5 Forslag om hjemmel for å kreve barneomsorgsattest før oppnevning av tilsynsrådets leder og medlemmer

5.1 Gjeldende rett

5.1.1 Menneskerettslige forpliktelser

Grunnloven § 92 slår fast at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 4: «States Parties shall undertake all appropriate legislative, administrative, and other measures for the implementation of the rights recognized in the present Convention». Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov og går ved motstrid foran annen lovgivning, jf. lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett 2. mai 1999 nr. 30 (menneskerettsloven) § 2 jf. § 3.

Statens forpliktelse til å beskytte barn mot alle former for vold og overgrep er konkretisert i barnekonvensjonen artikkel 19 nr. 1 og artikkel 34. I generell kommentar nr. 13 (2011) fra FNs barnekomite om retten til frihet fra alle former for vold (CRC/C/GC/13) presiseres at vernet ikke kun gjelder fysisk vold, men også blant annet psykisk vold som skremmende og truende atferd, jf. punkt 21 flg.

Barn er mer sårbare enn voksne, noe som er bakgrunnen for Grunnloven § 104 tredje ledd om retten til barns personlige integritet. Bestemmelsen er begrunnet slik i Dokument 16 (2011–2012) punkt 32.5.5:

«Barns sårbarhet og avhengighet av voksenpersoner gjør dem særlig utsatt for bl.a. utnyttelse, vold, mishandling og omsorgssvikt. Barns sårbarhet og særlige behov for beskyttelse gjenspeiles ikke i de generelle menneskerettighetene. … Barnets rett til vern om sin personlige integritet gjelder uavhengig av hvor barnet bor, eller hvor barnet har sitt opphold. Dette innebærer at barnets personlige integritet skal ivaretas enten barnet bor med sin familie eller oppholder seg i for eksempel fosterhjem, barnehjem eller fengsel. Uttrykket «rett til vern» peker på at statens myndigheter har plikt til å sørge for et regelverk og for håndhevelse av et regelverk som på best mulig måte kan verne barnet fra utnyttelse, vold og mishandling.»

I FNs barnekomites generelle kommentar (CRC/C/GC/13) punkt 72 bokstav f kommer dette til uttrykk slik:

«Alle barn opp til 18 års alder regnes som sårbare, til de er fullt utvokst og fullt utviklet nevrologisk, psykologisk, sosialt og fysisk.»

Sårbarheten hos barn henger blant annet sammen med at de er mer avhengig av voksne for å vite hvilke rettigheter de har, og for å ivareta sine interesser. Hvilke situasjoner som potensielt kan være ekstra sårbare, er presisert i CRC/C/GC/13 punkt 72 bokstav g:

«De grupper av barn som er mest utsatt for å bli ofre for vold, er bl.a.: barn som ikke bor sammen med sine biologiske foreldre, men er plassert i en eller annen form for alternativ omsorgsordning … barn som er eller antas å være i konflikt med loven …»

I tillegg til at frihetsberøvelse i seg selv er belastende, vil fravær av omsorgspersoner og øvrige støttepersoner kunne føre til ytterligere sårbarhet hos domfelte og innsatte mindreårige og pårørende som er mindreårige. Et aspekt som bidrar til å øke sårbarheten, er at det kan anvendes makt og tvang under straffegjennomføring.

Norge ratifiserte i 2018 Europarådets konvensjon 25. oktober 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen). Konvensjonen har blant annet som formål å forebygge og bekjempe seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk av barn. Det følger av artikkel 5 nr. 3 at partene skal treffe nødvendige tiltak, ved lovgivning eller på annen måte, «for å sikre at vilkårene for å utøve yrker som innebærer jevnlig kontakt med barn, gjør det mulig å sikre at søkere til slike stillinger ikke er domfelt for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk av barn».

Krav om fremleggelse av politiattest innebærer behandling av personopplysninger som er regnet som inngrep i retten til privatlivet til den registrerte. Forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er drøftet i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) punkt 12.5.1.2 og 12.5.4 og av politiregisterutvalget i NOU 2003: 21 punkt 5.2.

5.1.2 Politiregisterloven

For å kunne innhente eller kreve fremlagt politiattest, må det foreligge hjemmel i eller i medhold av lov, jf. lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 36 første ledd. Krav til politiattest kan blant annet innføres for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, jf. politiregisterloven § 37 første ledd nr. 4.

Politiregisterloven § 39 angir hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattester som kreves for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest). Bestemmelsen avviker fra det som gjelder for ordinære attester, blant annet ved at barneomsorgsattesten kun viser anmerkninger om nærmere angitte straffbare forhold. Barneomsorgsattesten er samtidig utvidet, hvilket vil si at også verserende saker der personen er siktet eller tiltalt for de opplistede lovbruddene, anmerkes. Barneomsorgsattesten er videre uttømmende for så vidt gjelder visse seksuallovbrudd og drap, noe som innebærer at for disse lovbruddene gjelder ingen tidsbegrensning for hvor lenge det straffbare forholdet vil fremgå av attesten, og flere typer strafferettslige reaksjoner anmerkes, jf. politiregisterloven § 39 første ledd annet punktum jf. § 41 nr. 1. Narkotikalovbrudd, menneskehandel, grov kroppsskade, mishandling i nære relasjoner, kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige under 18 år, ran og grovt ran, anmerkes etter reglene om ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 39 første ledd tredje punktum jf. § 40.

Dersom vilkårene for politiattest fortsatt er til stede, kan den som har bedt om politiattest (bruker) få utlevert nye opplysninger av betydning. Det kan imidlertid ikke utleveres andre opplysninger enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for den opprinnelige attesten.

Det følger av politiregisterloven § 43 annet ledd at «[d]en som har begjært utstedelse av politiattest, skal snarest mulig varsles om at nye opplysninger er utlevert til brukeren. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, avsluttes saken ved at brukeren gis beskjed om dette.»

Begjæring om politiattest må settes frem av personen politiattesten gjelder, og det kreves både tilstrekkelig identifikasjon og at personen dokumentere at vilkårene for slik begjæring er oppfylt, jf. politiregisterloven § 44. Nærmere saksbehandlingsregler for søknad om politiattest finnes i forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten 20. september 2013 nr. 197 (politiregisterforskriften).

5.1.3 Straffegjennomføringsloven

Det følger av straffegjennomføringsloven § 9 b annet ledd første punktum at leder av tilsynsrådet må fylle kravene til å være dommer. Kravene følger av domstolloven § 53 flg. For øvrige medlemmer oppstiller straffegjennomføringsloven § 9 b krav om at vilkårene i domstolloven § 70 annet ledd nr. 1 til 3 og 5 må være oppfylt. Verken lovbestemmelsen eller proposisjonen henviser til domstolloven § 72, som omhandler utelukkelse fra meddommervervet på grunn av vandel.

Krav til vandel følger av straffegjennomføringsloven § 8 første ledd andre punktum flg., og gjelder for tilsatte i kriminalomsorgen eller til «arbeidstakere som utfører arbeid der som ledd i forvaltningssamarbeidet» og andre som arbeider for kriminalomsorgen.

Det følger videre av straffegjennomføringsloven § 27 femte ledd at kriminalomsorgen kan kreve utlevering av opplysninger om den besøkende fra politiet før kriminalomsorgen gir tillatelse til besøk til innsatte. «Slike opplysninger kan utleveres for å avverge og forebygge kriminalitet, og for å ivareta sikkerheten i fengselet, jf. politiregisterloven §§ 27 og 30», jf. straffegjennomføringsloven § 27 femte ledd annet punktum.

Straffegjennomføringsloven inneholder ikke krav til vandel for medlemmer av tilsynsrådet og gjeldende regler om vandelskontroll for ansatte i kriminalomsorgen, eller de som arbeider for kriminalomsorgen, vil etter sin ordlyd ikke omfatte medlemmer av et eksternt, uavhengig tilsynsråd. Kriminalomsorgens adgang til forhåndskontroll av besøkende er heller ikke treffende, blant annet fordi tilsynsbesøk kan skje uanmeldt, jf. straffegjennomføringsloven § 9 a tredje ledd. Loven inneholder dermed ikke hjemmel for å kreve politiattest for leder eller medlemmer av tilsynsrådet.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo en lovendring som ga oppnevningsmyndigheten hjemmel til å kreve at leder og medlemmer av tilsynsrådet før oppnevning skulle fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Som for flere andre sektorer foreslo departementet i høringen at dom på seksuallovbrudd mot mindreårige skal utelukke personen fra å delta i tilsyn som gjelder behandlingen av mindreårige. Dom for de voldslovbruddene som fremkommer på politiattesten mot mindreårige, ble foreslått å gi samme konsekvens. For brudd på straffeloven §§ 305, 306, 310 og 311 som inngår blant de straffebudene som er nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd, kan påtalemyndigheten beslutte å avgjøre saken med forelegg i stedet for at det utferdiges tiltale, jf. straffeprosessloven § 255. Departementet foreslo at vedtatt forelegg skulle få samme konsekvens som en dom. Konsekvensen av anmerkninger om dom på seksuallovbrudd og dom eller forelegg for voldslovbrudd ble foreslått å føre til at medlemmet ikke kunne føre tilsyn med behandlingen av mindreårige. Øvrige anmerkninger skulle vurderes konkret.

5.3 Høringsinstansenes syn

Det er totalt åtte høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget. Øst politidistrikt støtter forslaget og viser til departementets begrunnelse. Barneombudet støtter forslaget, men peker på at det er kompetansen rundt barnas særlige sårbarhet som er avgjørende. Datatilsynet har ikke innvendinger mot forslaget, og Statens helsetilsyn viser til at de støtter endringsforslagene uten nærmere merknader.

Kriminalomsorgsdirektoratet med underliggende enheter, Statens sivilrettsforvaltning og Tilsynsrådet region vest er positive til vandelskontroll, men har merknader til forslaget. Norsk forening for kriminalreform gir ikke uttrykk for om de støtter forslaget, men peker på at bestemmelsen må legge til rette for nødvendig brukerrepresentasjon i tilsynsrådet.

Kriminalomsorgsdirektoratet er enig i at det er nødvendig å innføre krav om barneomsorgsattest, og viser til betydningen av å forebygge vold og utnyttelse av mindreårige. Både Kriminalomsorgsdirektoratet, Statens sivilrettsforvaltning og Tilsynsrådet region vest mener krav om vandel kan bidra til å opprettholde et nødvendig omdømme og høy tillit til tilsynsrådets medlemmer.

Kriminalomsorgsdirektoratet viser til at Kriminalomsorgen region nord, region øst, region sør og region sørvest mener det er behov for å utrede eller innføre et mer generelt vandelskrav for tilsynsrådets medlemmer. Direktoratet refererer Kriminalomsorgen region sørvests syn slik:

«Kriminalomsorgen region sørvest påpeker imidlertid behovet for ytterligere tiltak for å sikre integriteten til tilsynsrådet. De foreslår å innføre krav om uttømmende politiattest for medlemmene, på lik linje med kravet til ansatte i kriminalomsorgen. Dette begrunnes med tilsynsrådets omfattende adgang til kriminalomsorgens enheter, opplysninger, informasjonssystemer og behovet for å unngå medlemmer som har vært involvert i alvorlig kriminalitet.»

Ringerike fengsel deler oppfatningen om at vandelskravet bør utredes, og peker på at selv om det ikke er krav for vandelsattest for andre tilsynsmyndigheter (for eksempel arbeidstilsynet eller riksrevisjonen), stiller dette seg vesentlig annerledes enn for tilsynsrådets arbeid, da disse ikke vil komme i kontakt med innsatte. Fengselet peker videre på at vandelskravet i tillegg til tillit, skal ivareta hensynet til virksomhetens sikkerhet, og at tilsynsrådet både kan motta opplysninger om kriminalomsorgens sikkerhetsforanstaltninger, sensitive personopplysninger og eventuelt også graderte dokumenter.

Kriminalomsorgen region nord mener at det bør utredes om vandelskravet også bør gjelde for tilsynsrådets sekretariat.

Statens sivilrettsforvaltning sier det slik:

«SRF mener imidlertid at krav til vandel, av hensyn til tilliten til tilsynsrådet, ikke bør begrenses til kun et krav om barneomsorgsattest. SRF ser ingen gode grunner for at det skal stilles lempeligere krav med hensyn til vandel for tilsynsrådets medlemmer enn det gjøres for kriminalomsorgens ansatte.»

Tilsynsrådet region vest ber om at vandelskravet vurderes på nytt og uttaler:

«Et slikt krav vil etter rådets oppfatning ikke medføre et konvensjonsstridig inngrep etter EMK artikkel 8. Det vil tvert imot kunne være skadelig for tilsynsrådets omdømme om det skulle komme frem at medlemmer som er oppnevnt, for eksempel selv er straffedømt, se politiregisterloven § 37 første ledd nr. 2. … Tilsynsrådet kan ikke se at det er behov for å foreta en nærmere utredning om det er behov for en generell vandelsvurdering, slik det er antydet i høringsnotatet s. 3. Behov for vandelskrav er etter rådets syn temmelig opplagt. Det er tale om en stilling/oppdrag som blir tildelt, og ingen rettighet som tapes. Når man skal utpeke eller ansette personer til tilsynsrådet, bør det ikke være vanskelig å finne personer som oppfyller vandelskravet.»

Om hvilke konsekvenser anmerkninger på politiattesten skal få, viser Statens sivilrettsforvaltning til at forslaget gir anvisning på en for snever, uklar og lite praktiserbar avgrensning, og at forslaget vil gjøre organisering og planlegging av tilsynsoppgaven mer krevende enn nødvendig. Videre peker sivilrettsforvaltningen på at barneperspektivet også gjør seg gjeldende ved tilsyn med voksne domfelte og innsatte, blant annet for samvær med barn, eller med mindreårige som pårørende. Sivilrettsforvaltningen mener konsekvensene må inntre generelt for dom på volds- og seksuallovbrudd og ikke begrenses til lovbrudd begått mot mindreårige. I tillegg mener sivilrettsforvaltningen at anmerkninger om de nevnte volds- og seksuallovbruddene må utelukke personen som kandidat til tilsynsrådet.

5.4 Departementets vurderinger

5.4.1 Hjemmel for å kreve politiattest

Både på grunn av barns særlige sårbarhet og tilsynsrådets rolle, og ut fra tilbakemeldinger fra høringsinstansene, opprettholder departementet standpunktet om at det er behov for en hjemmel for innhenting av barneomsorgsattest for medlemmer som skal føre tilsyn med straffedømte eller frihetsberøvede mindreårige. Kravet vil blant annet kunne forebygge vold og overgrep, samtidig som det er egnet til å styrke tilliten til tilsynsrådet, både hos enkeltindividet og hos allmennheten.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser etterlyser et generelt vandelskrav på linje med kravet til kriminalomsorgens ansatte, og peker på at tilsynsrådet har vid adgang til fasiliteter, opplysninger og dokumenter. Et vandelskrav på linje med det som foreligger for kriminalomsorgens ansatte etter straffegjennomføringsloven § 8, er verken utredet eller hørt. Departementet deler imidlertid oppfatningen om at bestemmelsen i noe større grad må sikre både vern av mindreårige og tilliten til tilsynsrådet, og har lagt vekt på dette ved utformingen av forslaget om hvilke konsekvenser anmerkninger på attesten skal få. Departementet vil bemerke at i den grad tilsynsrådet skal ha tilgang til eller oppbevare dokumenter eller opplysninger som er graderte, kommer regler om lagring og tilgang i sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen til anvendelse.

På områder der det offentlige har et overordnet tilsynsansvar for statens maktbruk overfor mindreårige, slik som for tilsyn med behandlingen av frihetsberøvede og straffedømte, har det offentlige et særskilt ansvar for å forebygge overgrep. Som for innføring av krav om barneomsorgsattest for familievern, mekling, barnevern og sakkyndighetsarbeid i barnesaker, mener departementet at et krav om barneomsorgsattest i tillegg kan bidra til å øke tilliten til at mindreårige ivaretas av skikkede personer.

Krav om politiattest eller vandelsvurdering for tilsynsorganer er ikke konsekvent. Det er eksempelvis ikke fastsatt slike krav for tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet, eller for flere av statsforvalterens tilsynsoppgaver, selv om ansatte hos disse tilsynsmyndighetene kan komme i direkte kontakt med mindreårige. Som følge av Norges forpliktelser om å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge og avverge alle former for vold mot og utnytting av mindreårige, er det imidlertid innført flere hjemler i sektorlovgivningen for innhenting av barneomsorgsattest for grupper av personer som har oppgaver og direkte kontakt med mindreårige. Som et blant flere eksempler vises det til Prop. 79 L (2022–2023) Endringer i barnelova mv. (krav om barneomsorgsattest). Krav om barneomsorgsattest foreligger for ansatte hos statsforvalteren, som etter lov om barnevern 18. juni 2021 nr. 97 (barnevernsloven) § 17-3 skal føre tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn eller omsorgssentre, jf. barnevernsloven § 12-11 femte ledd.

Tilsynsrådet for kriminalomsorgen velger selv hvordan tilsyn skal gjennomføres, i tråd med mandatet, men fysiske tilsynsbesøk til ulike fengsler, enheter og institusjoner vil trolig utgjøre hovedtyngden av det regelmessige tilsynet med frihetsberøvede. Tilsyn skal blant annet gjennomføres i institusjoner hvor mindreårige er frihetsberøvet og med kriminalomsorgens behandling av mindreårige domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel. Tilsynsrådet er gitt vid adgang til kriminalomsorgens lokaler og opplysninger, og skal kunne ha fortrolige samtaler med domfelte og innsatte. Utover kravet i straffegjennomføringsloven om at minst to personer skal delta på fysiske tilsynsbesøk, hvorav én deltaker bør være blant de tre i rådets ledelse, avgjør tilsynsrådet selv hvordan besøk og fortrolige samtaler skal gjennomføres.

Formålene med krav til barneomsorgsattest er å forhindre overgrep mot og skadelig innflytelse på mindreårige, samt at attesten skal bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. I vurderingen har departementet lagt vekt på at frihetsberøvede eller domfelte mindreårige ofte er i en særlig sårbar situasjon, og at risikoen for vold og overgrep mot barn er større når personer kan gjennomføre samtaler alene med barnet, eller det kan oppstå et tillitsforhold mellom partene. Selv om tilsynsrådet verken kan fatte bindende beslutninger eller representerer barnets interesser, vil rollen som medlem av et tilsynsorgan kunne føre til både tillits- og avhengighetsforhold. Departementet vurderer at tilgang på barneomsorgsattesten vil gi viktige opplysninger for at oppnevningsmyndigheten skal kunne ivareta hensynet til å beskytte barn som er berørt av tilsynsmyndighetens virksomhet.

Hensynet til barnets beste trekker klart i retning av at barneomsorgsattest innføres, og dette veier tungt i avveining mot andre hensyn. Et slikt hensyn er hvorvidt den behandlingen av personopplysninger som lovforslaget fordrer, representerer et legitimt og forholdsmessig inngrep i tilsynsrådsmedlemmets privatliv etter Grunnloven § 102 første ledd og EMK artikkel 8. Dersom inngrepet skal være legitimt, må det for det første ha en tilstrekkelig klar lovhjemmel. Både den foreslåtte bestemmelsen og henvisningen til politiregisterloven §§ 39 første ledd, jf. 37 nr. 4, gir etter departementets mening en tilstrekkelig klar lovhjemmel. Videre må inngrepet oppfylle et berettiget formål. Relevante formål som nevnes i EMK artikkel 8 nr. 2 er offentlig trygghet og å forebygge uorden og kriminalitet. Departementet mener at disse formålene er oppfylt ved krav om politiattest i de nevnte tilfellene. For vurderingen av om inngrepet er forholdsmessig (nødvendig i et demokratisk samfunn) slutter departementet seg til vurderingen som er gjort i Prop. 79 L (2022–2023) punkt 4.1.4:

«I det siste vilkåret ligger det også et krav til forholdsmessighet. Etter departementets vurdering vil inngrepet være til barnets beste og være egnet til å forebygge overgrep mot mindreårige. Selv om innhenting av politiattest i seg selv ikke er tilstrekkelig for å forebygge overgrep, vil det både kunne medføre at personer som har merknader på barneomsorgsattesten ikke søker på stillingen, samt at eventuelle merknader på attesten oppdages før ansettelser mv. Tiltaket vil dermed redusere risikoen for at en stilling i familievernet benyttes for å komme i posisjon til å være alene med barn. Departementet mener det ikke er andre tiltak som er mindre inngripende enn innhenting av politiattest, som kan ha den samme forebyggende effekten. Tiltaket vil etter departementets vurdering ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet, som er å forebygge overgrep mot mindreårige, og inngrepet anses derfor som forholdsmessig. … Det vises ellers til de vurderinger som er gjort i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) s. 38 flg. og s. 143 og NOU 2003: 21 punkt 5.2. Departementet ser at avgrensningen av hvilke straffebud som anmerkes i barneomsorgsattesten ikke angir samtlige lovbrudd som kan ha negative konsekvenser for barn. Krav om fremleggelse av barneomsorgsattest er i seg selv ikke tilstrekkelig for å avverge alle former for vold og overgrep mot mindreårige. Departementet mener likevel at en innføring av kravet vil være et viktig bidrag for å styrke barns vern.»

5.4.2 Personkrets og tidspunkt for krav til politiattest

Mindreårige kan varetektsfengsles og gjennomføre straff i og utenfor fengsel over hele landet. Det at tilsynsrådet både kan gjennomføre varslede og uvarslede tilsyn, gjør at det ikke er praktisk mulig å forutsi om det vil bli ført tilsyn med behandling av mindreårige ved det konkrete tilsynsbesøket, eller om mindreårige vil ta direkte kontakt med medlemmer av tilsynsrådet. Dette gjør det verken praktisk eller hensiktsmessig å avgrense krav om barneomsorgsattest til bestemte medlemmer. Krav om barneomsorgsattest må derfor foreligge før oppnevning av leder og samtlige medlemmer av tilsynsrådet.

5.4.3 Konsekvenser av anmerkning på attesten

Bestemmelsene i politiregisterloven sier ikke noe om konsekvenser av anmerkninger på barneomsorgsattesten. Dette er overlatt til sektorlovgivningen. Departementet opprettholder deler av forslaget i høringsnotatet.

I sektorlovgivningen er det valgt ulike tilnærminger til hvilke konsekvenser anmerkninger på barneomsorgsattesten får. Både hvilke straffebud som gir direkte konsekvenser og hvilke konsekvenser som inntrer, varierer. Opplæringsloven og barnehagelovens bestemmelser inneholder eksempelvis et forbud mot ansettelser for personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, jf. opplæringslova § 17-11 femte til syvende ledd og barnehageloven § 30 tredje ledd. I barnevernsloven § 12-11 åttende ledd skal ikke en person få utføre oppgaver overfor mindreårige dersom den har en anmerkning knyttet til et av straffebudene som fremkommer på barneomsorgsattesten, uavhengig av fornærmedes alder.

Departementet mener at sondringen mellom volds- eller seksuallovbrudd begått mot en person under eller over 18 år vil kunne gi tilfeldige og uheldige utslag i strid med formålet med innføring av krav om politiattest. Departementet erkjenner at frihetsberøvede mindreårige uten egne omsorgspersoner til stede ved tilsyn, er ekstra utsatt. Departementet foreslår derfor å utvide forslaget slik at dommer og forelegg som gjelder volds- og seksuallovbrudd bør få konsekvenser, uavhengig av om de er begått mot mindreårige. Departementet har også kommet til at det er mer ryddig å liste opp bestemmelsene som anmerkningene gjelder, enn å kun si vold- og seksuallovbrudd. Sistnevnte løsning kan skape tvil og være vanskelig å praktisere.

Fra høringsinstansene er det trukket fram at mindreårige pårørende bør ha et like godt vern som mindreårige domfelte og innsatte. Det vises videre til at den foreslåtte ordlyden vil gjøre det vanskelig å planlegge tilsyn, og at det er risiko for at mindreårige blir berørt av tilsynsvirksomhet også når dette ikke er forventet. Departementet deler bekymringen som fremkommer i høringen for at et skille mellom medlemmer som skal, og ikke skal, føre tilsyn med behandling av mindreårige, vanskelig kan praktiseres effektivt og uten risiko for feil. I vurderingen av om konsekvensene bør være å utelukke medlemmet fra tilsynsrådsvervet, og ikke kun fra faktisk å føre tilsyn med mindreårige, har departementet lagt vekt på at oppnevning som leder eller medlemmer av tilsynsråd er et tillitsverv. På denne bakgrunn foreslår departementet at anmerkninger om dom eller vedtatt forelegg for de opplistede bestemmelsene, skal utelukke personen fra å bli oppnevnt til tilsynsrådet.

For øvrige anmerkninger opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om at konsekvensene må vurderes konkret. I den konkrete vurderingen kan det legges vekt på blant annet lovbruddets art og grovhet, hvem det var rettet mot og tiden som har gått siden lovbruddet ble begått. Oppnevningsmyndigheten står fritt til å vurdere om vedkommende bør oppnevnes eller ikke.

5.4.4 Etterfølgende forhold

Det følger av straffegjennomføringsloven § 9 b tredje ledd at «[e]t medlem som ikke har overholdt sin taushetsplikt, eller som ikke oppfyller kravene etter første og annet ledd eller som selv ber om det kan løses fra vervet.» I Prop. 46 L (2022–2023) punkt 8.4.5 er regelen omtalt slik:

«Det er ein naturleg følgje av krava etter forslaget § 9 b første og andre ledd at oppnemninga kan avsluttast om vilkåra ikkje lenger er oppfylte.»

Som nevnt i punkt 5.1.2 kan oppnevningsmyndigheten begjære fornyet vandelskontroll etter nærmere bestemte vilkår. Dersom det etter en fornyet vandelskontroll fremkommer anmerkninger om leder eller medlemmer, må konsekvensene vurderes som i punkt 5.4.3. Anmerkninger kan etter dette innebære at vedkommende blir løst fra vervet.

5.4.5 Overgangsregler

Nytt tilsynsråd er oppnevnt og har vært operativt fra 1. januar 2025. Dette innebærer at første gangs oppnevning har skjedd før denne lovendringen trer i kraft. For at formålet med lovendringen skal ivaretas, mener departementet at det må foreligge overgangsregler som sikrer at politiattest kan kreves fremlagt fra de som er oppnevnt så snart lovendringen har trådt i kraft, selv om oppnevningen allerede har skjedd. Departementet mener derfor det er grunn til å foreslå en overgangsregel som åpner for å kreve politiattest for leder og medlemmer etter oppnevning, jf. forslag til overgangsregel. Regelen vil kun få betydning for første gangs oppnevning av tilsynsrådet. Regelen innebærer at oppnevningsmyndigheten skal kreve at de oppnevnte legger frem politiattest etter oppnevning. Dersom det foreligger anmerkninger som gjør at en person ikke oppfyller kravene til å inneha vervet, kan departementet etter straffegjennomføringsloven § 9 b tredje ledd løse vedkommende fra sitt verv og foreta en ny oppnevning, se vurderinger i punktene 5.4.3 og 5.4.4.