3 Forslag om tilgang for Gjenopptakelseskommisjonen til taushetsbelagte opplysninger i folkeregisteret

3.1 Gjeldende rett

Straffeprosessloven kapittel 27 regulerer gjenåpning av straffesaker. Av § 398 første ledd fremgår det at kommisjonen har plikt til selv å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, og at den kan innhente opplysninger på den måten kommisjonen anser som hensiktsmessig.

I folkeregisterloven skilles det mellom utlevering av taushetsbelagte opplysninger og utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt. Etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd kan offentlige myndigheter og virksomheter få utlevert opplysninger som ikke er taushetsbelagte. Dersom den offentlige myndigheten eller virksomheten ønsker å få utlevert taushetsbelagte opplysninger er det nødvendig med hjemmel i lov, jf. § 10-2 første ledd. Gjenopptakelseskommisjonen har per i dag ikke en slik hjemmel for å innhente taushetsbelagte opplysninger i tilknytning til deres saksbehandling.

Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger gjennomfører GDPR i norsk rett. Forordningens artikkel 6 nr. 1 bokstav a til e oppstiller mulige grunnlag for behandling av personopplysninger (behandlingsgrunnlag) for offentlig myndighet. Behandling av personopplysninger er kun lovlig der det foreligger et slikt behandlingsgrunnlag.

Et mulig behandlingsgrunnlag er at «behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige», jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav c. Av artikkel 6 nr. 3 fremgår det videre at behandlingsgrunnlaget etter artikkel 6 nr. 1 bokstav c «skal fastsettes i (…) medlemsstatens nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt». Artikkel 6 nr. 1 bokstav c kan altså ikke alene utgjøre behandlingsgrunnlaget for personopplysninger, men må suppleres av hjemmel i nasjonal rett.

Det må følgelig foreligge en supplerende hjemmel i norsk rett for Gjenopptakelseskommisjonens behandling av personopplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å innta ett nytt fjerde ledd i straffeprosesslovens § 398 b, og gi Gjenopptakelseskommisjonen hjemmel til, uten hinder av taushetsplikt, å innhente fra folkeregistermyndighetene de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter straffeprosessloven eller andre oppgaver som er fastsatt i lov.

3.3 Høringsinstansenes syn

Det innkom totalt åtte høringssvar. Av disse hadde Fokus på Barnevernet, Skatteetaten og Datatilsynet merknader til forslaget. Datatilsynet, Nordland statsadvokatembeter og Skatteetaten kommenterte at de ikke har innvendinger til at Gjenopptakelseskommisjonen får tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret.

Skatteetaten fremhever at «[S]ett hen til personvernrettens nødvendighetskrav og notoritetshensyn» så kan det «likevel reises spørsmål» ved «om behovet for de aktuelle taushetsbelagte opplysninger for kommisjonens oppgaver kan konkretiseres noe nærmere i forarbeidene.»

Det bemerkes videre fra Skatteetaten at kommisjonens tilgang ikke bare skal være begrenset til oppgaver etter straffeprosessloven, men også til andre oppgaver som er fastsatt i eller i medhold av lov. Etaten ber om at det i forarbeidene kort kommenteres hvilke oppgaver Gjenopptakelseskommisjonen utfører som er hjemlet i andre lover enn straffeprosessloven.

Datatilsynet bemerker at tilsynet forutsetter at kommisjonen selv er behandlingsansvarlig for personopplysningene som behandles, og at Gjenopptakelseskommisjonen må ha rutiner for å sikre at også de nye kategoriene av registrerte får ivaretatt sine rettigheter etter personvernregelverket.

Fokus på Barnevernet peker på at dagens regelverk gir Gjenopptakelseskommisjonen nødvendig tilgang til informasjon, og fremhever at «de det gjelder fortsatt bør ha mulighet for å nekte innsyn i taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret».

3.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet deler Gjenopptakelseskommisjonens vurdering av behovet for tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret som ledd i deres saksbehandling. Behovet har sammenheng med kommisjonens lovpålagte plikt til å opplyse saker så godt som mulig. Etter departementets syn har kommisjonen et nødvendig behov for å innhente taushetsbelagte opplysninger i tråd med sine lovpålagte oppgaver.

Kommisjonens oppgave er å behandle begjæringer om gjenåpning av rettskraftige straffedommer. Ved opprettelsen av kommisjonen ble det understreket at kommisjonen skulle ha hovedansvaret for å klarlegge sakens faktiske og rettslige sider før den treffer avgjørelse i saken, jf. Ot.prp. nr. 70 (2000–2001) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) s. 53. I tillegg til å gjennomføre egen utredning der det er grunnlag for det, innebærer det også en plikt til å innhente nødvendige opplysninger.

Gjenopptakelseskommisjonen har opplyst til departementet at opplysninger som regelmessig vil være nødvendige i kommisjonens utredning er den registrertes navn og adresse, men også opplysninger om relaterte personer som den registrertes foreldre, ektefelle, barn og øvrig familie. Ofte vil også registreringsdatoer, meldinger om flytting og navneendringer være nødvendige. Det samme gjelder historiske opplysninger. Det er i denne sammenheng verdt å merke at flere av kommisjonens saker gjelder forhold som ligger en del år tilbake i tid. Domfelte, fornærmede, vitner og andre kan ha flyttet, skiftet navn eller ha avgått ved døden etter at saken ble behandlet i rettssystemet sist.

En viktig del av kommisjonens utredning er å foreta avhør av fornærmede og vitner, og kommisjonen trenger derfor nødvendig informasjon for å kunne komme i kontakt med disse. Videre kan det være nødvendig for saksutredningen å få klarhet i hvilke relasjoner det er mellom de ulike personene, hvor de har bodd på ulike tidspunkter, herunder om de har bodd sammen, hvilke navn de har hatt osv.

En rekke andre offentlige myndigheter, som det er naturlig å sammenlikne Gjenopptakelseskommisjonen med i denne sammenhengen, som domstolene og politiet, har hjemler for tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret, jf. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 63 b og lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 29 a.

I høringsnotatet ble det foreslått at kommisjonen skulle ha tilgang til opplysninger «som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven eller andre oppgaver som er fastsatt i eller i medhold av lov». I tråd med innspill fra Skatteetaten, har departementet ovenfor konkretisert kommisjonens oppgaver nærmere. Kommisjonen har imidlertid kun oppgaver etter straffeprosessloven og departementet foreslår derfor at bestemmelsen om tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret begrenses til «opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven».

Gjenopptakelseskommisjonen vil, slik Datatilsynet påpeker, være behandlingsansvarlig jf. GDPR artikkel 4 nr. 7. Departementet forutsetter at Kommisjonen har eller iverksetter tilstrekkelige rutiner for å ivareta sine forpliktelser etter personvernlovgivningen.