2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Behovet for lovhjemmel

2.1.1 Innledning

Det følger av folkeregisterloven at offentlige myndigheter må ha hjemmel i lov for å kunne innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 10-2 første ledd.

I forarbeidene til folkeregisterloven uttales det at de som trenger taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret, selv er nærmest til å begrunne behovet og sikre nødvendig lovhjemmel, jf. Prop. 164 L (2015–2016) Lov om folkeregistrering, punkt 18.4.4 der det uttales:

«Offentlige myndigheter og virksomheter og private virksomheter som har behov for å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, må kunne vise til hjemmel i «egen» lov for å få tilgang til slike opplysninger. Den etat eller virksomhet som trenger taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret, er selv nærmest til å begrunne behovet for det, og bør være ansvarlig for å sikre nødvendig lovhjemmel for det».

Distribusjon av folkeregisteropplysninger ligger hos Skatteetaten, og gjennom søknad til Skatteetaten kan det gis tilgang til forskjellige rettighetspakker i Folkeregisteret. Rettighetspakken som omfatter tilgang til taushetsbelagte opplysninger for offentlige og private virksomheter med hjemmel, er av særlig betydning for Gjenopptakelseskommisjonens og kriminalomsorgens behov.

2.1.2 Gjenopptakelseskommisjonens behov for hjemmel til taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret

Gjenopptakelseskommisjonen avgjør om en domfelt med en rettskraftig dom skal få saken sin behandlet på nytt av retten. Gjenopptakelseskommisjonen har selv uttrykt at den har behov for en hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Uten en slik hjemmel vil de blant annet ikke ha tilgang til registreringsdatoer og navn på den registrertes foreldre, ektefelle og barn. Slike opplysninger kan være sentrale for kommisjonen når den skal utrede og vurdere saker etter sitt mandat. Tilgang til taushetsbelagte opplysninger er således nødvendig for at sakene skal bli så godt opplyst som mulig, og for at kommisjonen skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Gjenopptakelseskommisjonen hadde tidligere slik tilgang til Folkeregisteret, men denne falt bort etter innføringen av ny folkeregisterlov og det moderniserte Folkeregisteret.

2.1.3 Kriminalomsorgens behov for hjemmel til taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret

Kriminalomsorgen har behov for tilgang på taushetsbelagt informasjon fra folkeregisteret ved utførelsen av sine lovpålagte oppgaver ved straffegjennomføring mv., og fikk i 2003 online manuell tilgang til folkeregisteropplysninger ved lisensavtale. I 2010 ble denne tilgangen utvidet, mens den falt bort etter innføringen av ny folkeregisterlov og det moderniserte Folkeregisteret.

Bakgrunnen for forslaget om justert hjemmel for kriminalsorgens tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret, er at kriminalomsorgen fortsatt har behov for tilgang til taushetsbelagte opplysninger, blant annet for å bidra til en effektiv straffegjennomføring og kontroll av besøkende, og å bedre rettssikkerheten for domfelte og fornærmede ved varsling ved ulike utganger fra fengsel mv.

2.1.4 Oppnevningsmyndighetens behov for hjemmel til å kreve politiattest før oppnevning til tilsynsrådet

For å kunne innhente eller kreve fremlagt politiattest må det foreligge en hjemmel i lov, eller i medhold av lov, jf. lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 36 første ledd.

Det finnes ulike politiattester, blant annet barneomsorgsattest som reguleres i politiregisterloven § 39. Barneomsorgsattest må foreligge før man kan inneha ulike stillinger og verv i skole, barnehage, helsevesenet og i nærmere definerte idretts- og fritidsaktiviteter. Attesten er en delvis ordinær, delvis uttømmende politiattest. Det vil si at reaksjoner for noen typer lovbrudd skal anmerkes etter reglene i politiregisterloven § 40 (ordinær politiattest), mens andre typer lovbrudd skal anmerkes etter politiregisterloven § 41 (uttømmende og utvidet politiattest).

Den myndigheten som skal oppnevne ledelse og medlemmer av tilsynsrådet, kan ikke kreve politiattest med mindre det foreligger særskilt hjemmel til dette.

Tilsynsrådet for kriminalomsorgen skal føre tilsyn med at personer som gjennomfører varetekt eller straff, behandles etter gjeldende rett. I tillegg skal tilsynsrådet føre tilsyn med at velferden til dem som er innsatt i institusjoner som kriminalomsorgen har helt eller delvis ansvar for, blir ivaretatt. Tilsyn vil skje blant annet ved varslede og uanmeldte fysiske inspeksjoner til kriminalomsorgens enheter spesielt tilrettelagt for mindreårige, som ungdomsenhetene, eller til andre enheter hvor mindreårige oppholder seg. Tilsyn skal også føres med kriminalomsorgens behandling av mindreårige som gjennomfører straff utenfor institusjon, eksempelvis i egen bolig med elektronisk kontroll, eller samfunnsstraff. Domfelte og innsatte mindreårige skal kunne snakke fortrolig med tilsynsrådet, og kan henvende seg til tilsynsrådet både under og mellom tilsynsbesøk. Pårørende kan også henvende seg til tilsynsrådet, og slik sett kan mindreårige bli berørt av tilsynsrådets tilsyn uten å være domfelt eller innsatt.

Tilsyn kan også skje etter alvorlige hendelser, eller som skriftlige tilsyn med ulike tema som kan berøre mindreårige. Tilsyn rettet mot barn er særskilt omtalt i Prop. 46 L (2022–2023) punkt 12 side 50. Spørsmål om politiattest er ikke omtalt.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon 20. november 1989 (barnekonvensjonen) artikkel 3 nr. 1. Når nye ordninger skal etableres, må det tas hensyn til berørte barns grunnleggende rettigheter. Departementet foreslår en endring i straffegjennomføringsloven § 9 b annet ledd som innebærer at det innføres krav om barneomsorgsattest for leder og medlemmer av tilsynsrådet. Formålet med innhenting av slike attester er å forhindre vold og overgrep mot barn, og å styrke tilliten til at mindreårige ivaretas av skikkede personer.

2.2 Høringene

2.2.1 Forslag til endringer i straffeprosessloven

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 4. september 2023 forslag om endringer i straffeprosessloven på høring. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Høringsfristen gikk ut 17. oktober 2023. Departementet sendte høringen til følgende instanser:

• Departementene

• Datatilsynet

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Digitaliseringsdirektoratet

• Domstoladministrasjonen

• Gjenopptakelseskommisjonen

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Personvernnemda

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Statsadvokatembetene

• Tingrettene

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Norges juristforbund

• Det innkom totalt syv høringssvar.

Følgende instanser har realitetsmerknader til lovforslaget:

• Datatilsynet

• Skatteetaten

• Fokus på Barnevernet

Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader:

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

Borgarting lagmannsrett svarte at de ikke avga uttalelse til høringen.

2.2.2 Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven § 7 a

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 21. desember 2023 forslag om endringer i straffegjennomføringsloven på høring. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Høringsfristen gikk ut 8. februar 2024. Departementet sendte høringsnotatet til følgende instanser:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)

• Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Domstoladministrasjonen

• Familievernkontorene

• Folkehelseinstituttet

• Finanstilsynet

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Generaladvokaten

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kriminalomsorgsregionene

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Personvernnemnda

• Politidirektoratet

• Politidistriktene

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP)

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Skatteetaten

• Statens barnehus

• Statens helsetilsyn

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

• Statistisk sentralbyrå

• Statsadvokatembetene

• Statsforvalterne

• Straffelovrådet

• Støttesenteret for fornærmede i straffesaker

• Tilsynsrådene for kriminalomsorgen

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Sametinget

• Sivilombudet

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sør-Øst Norge

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo

• Institutt for samfunnsforskning

• Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Nordlandsforskning

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Politihøgskolen

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Amnesty International (norsk avdeling)

• Bergen forsvarerforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Det norske menneskerettighetshuset

• Fafo

• Fellesorganisasjonen

• For Fangers Pårørende

• Forandringsfabrikken

• Forsvarergruppen av 1977

• Forum for barnekonvensjonen

• Frelsesarmeens barn og unge

• Frelsesarmeens barne- og familievern

• Frivillighet Norge

• Gatejuristnettverket

• Hovedverneombudet for kriminalomsorgen

• Ideelt Barnevernsforum

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Jussbuss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

• Kirkens Bymisjon

• Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern

• Kompetanseutvalget for dommere

• Kriminalomsorgens Lederforbund

• Kriminalomsorgens Yrkesforbund

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Juristforbund

• Norges Politilederlag

• Norges Røde Kors

• Norsk Barnevernlederorganisasjon

• Norsk barnevernsamband

• Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

• Norsk forbund for voldsofre

• Norsk forening for kriminalreform

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk senter for barneforskning

• Norsk Tjenestemannslag

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen for barnevernsforeldre

• Politiets Fellesforbund

• Politiets kriminalitetsforebyggende forum

• Politijuristene

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Samfunnsviterne

• Statsadvokatenes forening

• Stiftelsen Albatrossen Ettervernsenter

• Stiftelsen Alternativ til Vold

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Menneskerettighetshuset (Human Rights House Foundation)

• Stiftelsen Rettferd

• Stine Sofies Stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge (SON)

• Støttesenteret for kriminalitetsutsatte

• UNICEF Norge

• WayBack

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Det innkom 18 høringssvar.

Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader til forslaget:

• Datatilsynet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Skattedirektoratet

• Tilsynsrådet for kriminalomsorgen region vest

• Fangeforeningen

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

• Norsk Tjenestemannslag

Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Brønnøysundregistrene

• Statens barnehus, Oslo

• Statistisk Sentralbyrå

• Pilar – Kompetansetjenesten forpsykisk helse og barnevern

Følgende høringsinstanser svarte at de ikke avga uttalelse til høringen:

• Borgarting lagmannsrett

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett

2.2.3 Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven § 9 b

Departementets forslag om å innføre krav til fremleggelse av barneomsorgsattest før oppnevning som medlem eller leder av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen ble sendt på høring 22. mars 2024, med høringsfrist 10. mai 2024. Sammen med lovforslaget ble forslag til ny forskrift om tilsynsråd hørt. Enkelte høringsinstanser har kun uttalt seg om forskriftsforslaget. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)

• Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Digitaliseringsdirektoratet

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kriminalomsorgsregionene

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

• Personvernkommisjonen

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda

• Statens barnehus

• Statens helsetilsyn

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

• Statsadvokatembetene

• Statsforvalterne

• Støttesentrene for kriminalitetsutsatte

• Tilsynsrådene for kriminalomsorgen

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Sametinget

• Sivilombudet

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Molde

• Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo

• Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

• Politihøgskolen

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sør-Øst Norge

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS)

• Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP)

• Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

• Akademikerne

• Amnesty International (norsk avdeling)

• Anonyme Alkoholikere

• Anonyme Narkomane

• Bergen forsvarerforening

• Blå Kors Norge

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Den norske legeforening

• Elevorganisasjonen

• Fafo

• Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon

• Fellesorganisasjonen

• For Fangers Pårørende

• Forandringsfabrikken

• Forsvarergruppen

• Forum for barnekonvensjonen

• Frelsesarmeens barn og unge

• Frelsesarmeens barne- og familievern

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gatejuristen

• Hovedverneombudet for kriminalomsorgen

• Ivareta – pårørende berørt av rus

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Jussbuss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

• Kirkens Bymisjon

• Kriminalomsorgens Lederforbund

• Kriminalomsorgens Yrkesforbund

• KS – Kommunesektorens organisasjon)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Juristforbundet

• Norges Politilederlag

• Norges Røde Kors

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

• Norsk forening for kriminalreform

• Norsk Psykologforening

• Norsk Tjenestemannslag

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Rettssenteret

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

• Rådet for psykisk helse

• SAFO – samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

• Samfunnsviterne

• Statsadvokatenes forening

• Stiftelsen Albatrossen Ettervernsenter

• Stiftelsen Alternativ til Vold

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Human Rights House Foundation

• Stiftelsen Retretten

• Stiftelsen Rettferd

• Stine Sofies Stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• WayBack

Følgende instanser hadde realitetsmerknader til lovforslaget:

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Kriminalomsorgsdirektoratet med underliggende enheter

• Statens helsetilsyn

• Statens sivilrettsforvaltning

• Tilsynsrådet region vest

• Øst politidistrikt

• Norsk forening for kriminalreform (KROM)

Følgende instanser svarte at de ikke hadde realitetsmerknader:

• Forsvarsdepartementet

• Kommunal- og distriktsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Borgarting lagmannsrett

• Norges fengsels- og friomsorgsforbund

• Pilar – Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern

Følgende instanser har uttalt at de ikke avgir høringsuttalelse:

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett