4 Nærmere om lovforslaget – gjennomføring i norsk rett

4.1 Høringsnotatet

Finanstilsynet har omtalt endringene som innføres med ELTIF 2, opp mot gjeldende regulering, formålet med endringene, samt foreslått å gjennomføre forordningen ved inkorporasjon, jf. punkt 5 i høringsnotatet. I punkt 2 i høringsnotatet omtaler Finanstilsynet de viktigste endringene i ELTIF 2. Punkt 3 omhandler overgangsregler og evaluering av reglene, mens punkt 4 inneholder en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av endringsforordningen.

4.2 Høringsinstansenes syn

Verdipapirfondenes forening (VFF) støtter de foreslåtte endringene og mener endringene er viktige for å gjøre ELTIF-er mer attraktive og tilgjengelige for investorer. VFF tror endringene vil øke fleksibiliteten for langsiktige investeringer og gjøre ELTIF-er mer relevante for selskaper som søker langsiktig kapital. VFF fremhever særlig utvidelsen av investerbare aktiva (departementet legger til grunn at det siktes til utvidelsen i godtakbare investeringseiendeler), muligheten til å bruke fond-i-fond-strategier og mulighet for utlån. VFF viser til at fjerning av visse begrensninger for profesjonelle investorer og innføringen av nye likviditetsregler vil gjøre fondene mer attraktive, spesielt innenfor sektorer som infrastruktur og forskning, der det er et stort behov for stabil og langsiktig finansiering. De tror dette kan øke interessen blant norske institusjonelle investorer. VFF er også positive til at flere hindringer for ikke-profesjonelle investorer enten fjernes eller lempes. VFF fremhever videre at en utvidet definisjon av investerbare aktiva og færre barrierer for investeringer kan tiltrekke både norske og internasjonale investorer, og dermed styrke kapitalmarkedene og bidra til økonomisk vekst og utvikling i Norge. VFF håper på en rask implementering av forordningen, og viser til at regelverket allerede er gjennomført i EU.

Finans Norge viser til at tilbakemeldingen fra deres medlemmer med virksomhet i andre land, er at endringsforordningen allerede har medført et oppsving i finansieringen av ELTIF-er. Dette har kommet både selskaper som søker langsiktig kapital og investorer som ønsker å delta i langsiktige investeringsprosjekter, til gode. Finans Norge slutter seg til høringssvaret fra Verdipapirfondenes forening (VFF), og ber om at arbeidet med endringsforordningen prioriteres høyt. Finans Norge uttaler videre:

«I høringssvaret vises det blant annet til at den økte fleksibiliteten i reguleringen – herunder gjennom utvidelse av investeringsklasser, mulighet for bruk av fond-i-fond og utlån – bidrar til at ELTIF-fond blir langt mer attraktive for norske institusjonelle investorer. Den fremtidige innføringen av regelverket i norsk rett vil således kunne bidra til en styrking av kapitalmarkedene gjennom økt kapitaltilgang for norske selskaper, særlig innenfor infrastruktur og innovasjon, og økonomisk vekst.»

Finans Norge har ingen merknader til valget av implementeringsteknikk, men ønsker å understreke behovet for en rask folkerettslig innlemmelse av ELTIF 2 i EØS-avtalen og etterfølgende nasjonal gjennomføring. Finans Norge bemerker at det er tiltagende oppmerksomhet rundt norske forvaltningsselskapers rammevilkår og viser til at lik innføring av EØS-regler, herunder tidsaspektet, er et viktig premiss for konkurransen mellom norske og utenlandske forvaltningsselskaper.

4.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å inkorporere ELTIF 2 i samme bestemmelse som ELTIF-forordningen i AIF-loven § 1a-3.

ELTIF 2 åpner for større fleksibilitet i regelverket, og det lempes på krav som har vist seg å være byrdefulle for investorer og forvaltere. Ved å gjennomføre ELTIF 2 i norsk rett vil norske tilbydere og investorer i ELTIF-er få de samme vilkårene som aktørene i EU. Departementet viser til at det er en høy grad av europeisk integrasjon på finansmarkedsområdet, og at det derfor generelt er uheldig om det gjelder et annet regelverk i Norge enn det som følger av EU-regelverket. Høringsinstansene har vist til at endringsforordningen har medført et oppsving i finansieringen av ELTIF-er i andre land, som har kommet både selskaper som søker langsiktig kapital, og investorer som ønsker å delta i langsiktige investeringsprosjekter, til gode. Departementet legger til grunn at endringene vil gjøre det mer attraktivt for norske AIF-forvaltere å etablere ELTIF-er i Norge, og at inkorporering i norsk rett vil sikre like konkurransevilkår for norske aktører.

ELTIF 2 i EØS-tilpasset form forutsetter at det i nasjonalt regelverk skal fastsettes en liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner, se punkt 5.2. Ved fastsettelsen av listen skal nasjonale myndigheter ta hensyn til EUs liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skatteformål. I høringsbrevet viste departementet til at forordningens henvisning til EUs liste trolig ville måtte tilpasses slik at det for eksempel fastsettes egne nasjonale lister i EFTA-statene som tar hensyn til EUs liste. Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger til dette. Departementet foreslår at det etableres en hjemmel som gir departementet kompetanse til å fastsette en slik liste i forskrift. Departementet viser til forslag til nytt fjerde ledd i AIF-loven § 1a-3.