3 Endringer i ELTIF-forordningen gjennom ELTIF 2

3.1 Om ELTIF-forordningen

ELTIF-forordningen inneholder regler om langsiktige investeringsfond, som er en underkategori av alternative investeringsfond. Forvaltere som har konsesjon til å forvalte alternative investeringsfond etter regler som gjennomfører direktiv 2011/61/EU om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond (AIFM-direktivet), kan iht. ELTIF-forordningen i tillegg søke tilsynsmyndigheten (Finanstilsynet) om tillatelse til å forvalte ELTIF-er. Forordningen inneholder nærmere krav til ELTIF-ene (fondene). ELTIF-er vil bare kunne investere i virksomheter som har et langsiktig behov for midlene. Forordningen har detaljerte regler om hvilke eiendeler ELTIF-ene kan investere i, og hvilke investeringsteknikker som kan benyttes. ELTIF-ene skal ikke investere i tradisjonelle finansielle instrumenter som børsnoterte verdipapirer, derivater mv., men foreta investeringer i prosjekter som har behov for langsiktig kapital. Fondene skal kunne yte lån og investere i infrastruktur og fast eiendom. ELTIF-ene er ment å representere en alternativ finansieringsmåte for prosjekter som kan komme i tillegg til eller istedenfor bankfinansiering og andre finansieringsformer. EU mener det er positivt for det europeiske markedet å ha flere alternative finansieringsmåter, og at samfunnet vil være bedre rustet ved eventuelle finansielle kriser dersom prosjekter er finansiert på flere ulike måter.

Fondene skal kunne markedsføres overfor både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer. ELTIF-forordningen inneholder tilleggskrav for markedsføring til ikke-profesjonelle. Forordningen inneholder også regler om hvordan fondets midler skal plasseres for å redusere risiko, samt om hvor lenge investorenes innskudd vil være bundet opp i fondet og om hvilke opplysninger investorene må få om ELTIF-ene.

Med endringsforordningen ELTIF 2 er formålet å gjøre ELTIF-er mer attraktive for investorer, og dermed øke utbredelsen og omfanget av slike fond. De mest sentrale endringene omtales nærmere i de neste avsnittene.

3.2 Større fleksibilitet med hensyn til tillatte investeringer, forenklet definisjon av «realeiendeler» og mulighet for fond-i-fond

3.2.1 Gjeldende rett

EØS-regler som svarer til ELTIF-forordningen, er gjennomført i norsk rett ved henvisning i lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) § 1a-3 første ledd. ELTIF-forordningen må leses med de tilpasningene som gjelder for EØS/EFTA-statene, og som følger av vedlegg IX, protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig.

I henhold til ELTIF-forordningen kan ELTIF-er kun investere i eiendeler som er tillatt etter forordningen, jf. artikkel 9 nr. 1. Dette omfatter nærmere spesifiserte «godtakbare investeringseiendeler» i artikkel 10 bokstav a til e, samt eiendeler nevnt i artikkel 50 nr. 1 i direktiv 2009/65/EF om kollektive investeringsfond (UCITS-direktivet). UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom regler i verdipapirfondloven kapittel 6. Det vises til Prop. 155 LS (2020–2021) Endringer i verdipapirfondloven mv. punkt 4.2.1 for en nærmere redegjørelse for godtakbare investeringseiendeler.

Blant de godtakbare investeringseiendelene nevnt i ELTIF-forordningen artikkel 10, kan ELTIF-er etter bokstav d investere i andeler i ett eller flere andre ELTIF-er, europeiske venturekapitalfond (EuVECA-er) og europeiske fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-er), forutsatt at disse fondene selv har investert maksimalt 10 pst. av sin kapital i ELTIF-er. Videre kan et ELTIF etter bokstav e investere i individuelle realeiendeler med en verdi på minst 10 000 000 euro direkte eller indirekte gjennom kvalifiserte porteføljeforetak. En «realeiendel» defineres i ELTIF-forordningen artikkel 2 nr. 6 som en eiendel som «har en verdi på grunn av sin substans og sine egenskaper, og som kan gi avkastning, herunder infrastruktur og andre eiendeler som gir opphav til økonomiske eller sosiale fordeler (…)». Bestemmelsen angir typetilfeller av realeiendeler, bl.a. utdanning, rådgivning, forskning og utvikling, men avgrenser mot næringseiendom eller boliger med mindre de utgjør en «integrert eller underordnet del av et langsiktig investeringsprosjekt».

3.2.2 ELTIF 2

Som vist til i høringsnotatet, endres artikkel 10 ved at det i bokstav d åpnes for at ELTIF-er skal kunne benytte fond-i-fond strategier som går videre enn kun å investere i ELTIF-er, EuVECA-er og EuSEF-er. I revisjonen åpnes det for at ELTIF-er også kan investere i EU-AIF og UCITS-fond, forutsatt at forvalteren er etablert i EU. De underliggende fondene må investere i godtakbare investeringer, og ELTIF-et kan ikke investere mer enn 10 pst. av sin kapital i andre fond.

Videre forenkles definisjonen av realeiendeler i artikkel 2 nr. 6. I ELTIF 2 defineres en realeiendel kun som «en eiendel som har en egenverdi på grunn av sin substans og sine egenskaper». Samtidig endres ordlyden i artikkel 10 bokstav e til kun å angi at «realeiendeler» er godtakbare investeringer. Dermed fjernes bl.a. tilleggskravet om at realeiendeler minst må ha verdi på 10 000 000 euro. En slik utvidelse i hvilke realeiendeler et ELTIF kan investere i, anses som nødvendig for å øke fleksibiliteten for kapitalforvaltere, jf. fortalen i ELTIF 2, punkt 6. Realeiendeler avgrenses mot kunstverk, manuskripter, vinlagre, smykker eller andre eiendeler som «…ikke i seg selv representerer langsiktige investeringer i realøkonomien», jf. fortalens punkt 8.

ELTIF 2 angir i tillegg enkle, gjennomsiktige og standardiserte verdipapiriseringer med underliggende eiendeler bestående av langsiktige eksponeringer, samt europeiske grønne obligasjoner utstedt av et kvalifisert porteføljeforetak som godtakbare investeringseiendeler i henholdsvis bokstav f og g.

3.3 Mulighet til å opprette ELTIF tilføringsfond-mottakerfond-strukturer

3.3.1 Gjeldende rett

Det er etter gjeldende rett ikke adgang for ELTIF-fond å inngå i en tilføringsfond-mottakerfond-struktur.

3.3.2 ELTIF 2

ELTIF 2 utvider definisjonsbestemmelsen i forordningens artikkel 2 og åpner ved dette for at ELTIF-er kan inngå i tilføringsfond-mottakerfond (master-feeder) strukturer. Definisjonsbestemmelsen utvides ved at det legges til nye punkt 20 og 21 som inneholder definisjoner av henholdsvis ELTIF tilføringsfond (feeder) og ELTIF mottakerfond (master). Et «feeder-ELTIF» er et ELTIF eller en investeringsavdeling i dette som har tillatelse til å investere minst 85 pst. av sine eiendeler i andeler eller aksjer i et annet ELTIF eller en investeringsavdeling i et ELTIF. Et «master-ELTIF» er et ELTIF eller en investeringsavdeling i dette, som et annet ELTIF investerer minst 85 pst. av sine eiendeler i. Endringene er ment å gi bedre utnyttelse av forvalteres ekspertise, samt gi diversifiseringsfordeler, jf. fortalen punkt 25.

Det gis nærmere regler for ELTIF tilføringsfond som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. Etter ny artikkel 30 nr. 4 skal tilføringsfondet i sitt markedsføringsmateriell opplyse om at fondet til enhver tid investerer 85 pst. eller mer av sine eiendeler i et ELTIF mottakerfond. Videre er det gjort endringer i artikkel 29, som inneholder særskilte bestemmelser om depotmottaker (som tar imot og oppbevarer fondets eiendeler) for ELTIF-er som markedsføres til ikke-profesjonelle. Bestemmelsen er utvidet for å sikre nødvendig informasjonsutveksling mellom mottakerfondet og tilføringsfondet, samt mellom depotmottakere dersom disse er forskjellige for mottakerfondet og tilføringsfondet.

Det er gjennomgående gjort nødvendige endringer i flere bestemmelser for å hensynta tilføringsfond-mottakerfond-strukturer, bl.a. i kravene til søknad om tillatelse som ELTIF i artikkel 5 nr. 1 bokstav e, i reglene om innløsning av andeler eller aksjer i artikkel 18 og i kravene til prospektet etter artikkel 23.

3.4 Større fleksibilitet med hensyn til porteføljesammensetning og diversifisering

3.4.1 Gjeldende rett

Krav til porteføljesammensetning og diversifisering fremgår av ELTIF-forordningen artikkel 13. Det følger av artikkel 13 nr. 1 at et ELTIF skal plassere minimum 70 pst. av investeringene i godtakbare investeringseiendeler, jf. artikkel 10. Det vises til omtalen av godtakbare investeringseiendeler under punkt 3.2.1. Etter artikkel 13 nr. 2 bokstav a kan ikke et ELTIF investere mer enn 10 pst. av sin kapital i instrumenter som er utstedt av, eller lån som er gitt til, ett enkelt kvalifisert porteføljeforetak. Etter bokstav b gjelder grensen på 10 pst. også for kapital direkte eller indirekte i én enkelt realeiendel, se nærmere om realeiendeler under punkt 3.2. Et ELTIF kan heller ikke investere mer enn 10 pst. av sin kapital i andeler i ett enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF, eller mer enn 5 pst. i eiendeler som nevnt i artikkel 50 nr. 1 i UCITS-direktivet, jf. artikkel 9 nr. 1 bokstav b, dersom disse eiendelene har blitt utstedt av ett enkelt organ, jf. henholdsvis bokstav c og d.

3.4.2 ELTIF 2

ELTIF 2 endrer artikkel 13 ved å redusere minimumsandelen av kapital som må investeres i godtakbare investeringer fra 70 pst. til 55 pst.

I tillegg heves investeringsgrensene for porteføljen ved at det åpnes for at ELTIF-er kan investere inntil 20 pst. av sin kapital i ett enkelt kvalifisert porteføljeforetak etter bokstav a, 20 pst. i en enkelt realeiendel etter bokstav b, og 20 pst. i andeler eller aksjer i et enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF etter bokstav c. For eiendeler nevnt i artikkel 50 nr. 1 i UCITS-direktivet, heves grensen fra 5 til 10 pst.

I ELTIF 2 gjøres det større forskjell på reglene som gjelder for ELTIF-er som markedsføres til profesjonelle investorer, og reglene som gjelder for markedsføring til ikke-profesjonelle investorer. I ELTIF 2 gjøres det helt unntak for investeringsgrensene dersom ELTIF-et utelukkende markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, jf. artikkel 13 nr. 7. I forordningens fortale påpekes det bl.a. at disse investorgruppene har ulike tidshorisonter, risikotoleranser og investeringsbehov, samt forskjellige muligheter til å analysere investeringsmulighetene, se punkt 21. For å reduseres de høye administrative byrdene og tilknyttede kostnader for ELTIF-er beregnet på profesjonelle investorer, foreslås det spesifikke regler for disse, særlig med hensyn til diversifisering og sammensetning av porteføljen, konsentrasjonsgrenser og lån av kontanter, se punkt 3.5.2 og 3.6.2 nedenfor.

3.5 Endringer i bestemmelse om konsentrasjonsgrenser

3.5.1 Gjeldende rett

Artikkel 15 inneholder krav som skal forhindre uforsvarlig konsentrasjon av porteføljen til et ELTIF. Etter artikkel 15 nr. 1 kan ikke et ELTIF erverve mer enn 25 pst. av andeler i ett enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF.

Etter artikkel 15 nr. 2 kommer konsentrasjonsgrensene i UCITS-direktivet artikkel 56 nr. 2 til anvendelse på investeringer i eiendelene nevnt i UCITS-direktivets artikkel 50, jf. ELTIF-forordningens artikkel 9 nr. 1 bokstav b. Et UCITS kan ikke erverve mer enn 10 pst. av aksjene uten stemmerett eller obligasjonene fra en og samme utstedende enhet, jf. artikkel 56 nr. 2 henholdsvis bokstav a og b. Videre kan ikke et UCITS erverve mer enn 25 pst. av andelene i ett og samme UCITS, eller 10 pst. av pengemarkedsinstrumentene fra en og samme utstedende enhet, jf. henholdsvis bokstav c og d. Det kan ses bort fra grensene i bokstav b til d dersom de aktuelle bruttobeløpene ikke lar seg beregne ved ervervelsen, jf. annet ledd.

3.5.2 ELTIF 2

ELTIF 2 endrer artikkel 15 om konsentrasjonsgrenser, slik at ELTIF-er nå kan erverve inntil 30 pst. av andelene eller aksjene i ett enkelt ELTIF, EuVECA, EuSEF, verdipapirfond eller AIF. Konsentrasjonsgrensen får ikke anvendelse for et ELTIF-tilføringsfond som investerer i et ELTIF-mottakerfond, se punkt 3.3 om tilføringsfond-mottakerfond-strukturer.

For å reduseres de administrative byrdene og tilknyttede kostnadene for ELTIF-er beregnet på profesjonelle investorer, kommer hverken konsentrasjonsgrensene etter artikkel 15 første eller annet ledd til anvendelse for ELTIF-er som utelukkende markedsføres til profesjonelle investorer

3.6 Andre utvidelser av plasseringsmulighetene

3.6.1 Gjeldende rett

Som nevnt under punkt 3.2.1 kan et ELTIF bare investere i godtakbare investeringseiendeler etter artikkel 10 eller eiendeler som nevnt i artikkel 50 nr. 1 i UCITS-direktivet.

Av artikkel 10 bokstav c fremgår det at lån som ELTIF-et har gitt til et kvalifisert porteføljeforetak, med en løpetid som ikke er lengre enn ELTIF-ets levetid, er en godtakbar investeringseiendel. Artikkel 11 angir kravene som må være oppfylt for at noe skal kunne være et kvalifisert porteføljeforetak som omhandlet i artikkel 10. Det følger bl.a. av artikkel 11 nr. 1 bokstav a at foretaket ikke kan være et finansforetak.

Etter artikkel 11 nr. 1 bokstav b er det videre et krav at et foretak (i) ikke er opptatt til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet, eller (ii) porteføljeforetaket er opptatt til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet og har en markedsverdi på høyst 500 000 000 euro.

Ovenfor porteføljeforetak som er etablert i en tredjestat, følger det av artikkel 11 nr. 1 bokstav c at det bl.a. er et krav om at tredjestaten har undertegnet en avtale med ELTIF-forvalterens hjemstat og med alle andre medlemsstater der det er hensikten at andeler eller aksjer i ELTIF-et skal markedsføres.

3.6.2 ELTIF 2

Med ELTIF 2 gjøres det enkelte utvidelser av plasseringsmulighetene for ELTIF-er. I forordningens fortale er det særlig vist til behovet for å kunne investere i innovative, nylig godkjente finansforetak som finansteknologiforetak, se fortalen punkt 16. Det åpnes derfor for at ELTIF-er skal kunne investere i finansforetak gjennom en endring av artikkel 11 nr. 1 bokstav a. Forutsetningen er at finansforetaket ikke er morselskap i et finanskonsern, og at foretaket fikk konsesjon, eller ble registrert, mindre enn fem år før investeringstidspunktet.

For investeringer i foretak som er opptatt til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet, heves grensen for høyeste tillatte markedsverdi fra 500 000 000 euro til 1,5 milliarder euro ved endring av artikkel 11 nr. 1 bokstav b. Endringen har til hensikt å gi ELTIF-er en bedre likviditetsprofil, jf. fortalens punk 17.

Kravene til å investere i kvalifiserte porteføljeforetak etablert i tredjeland lempes også noe ved at kravet til avtaler faller bort. Forutsetningen for investering utenfor EØS vil være at tredjelandet på tidspunktet for investeringen ikke er å anse som et høyrisiko tredjeland etter hvitvaskingsregelverket, eller står på listen over ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner.

3.7 Endringer i bestemmelse om lån av kontanter på fondsnivå

3.7.1 Gjeldende rett

Etter artikkel 16 i ELTIF-forordningen kan et ELTIF låne kontanter forutsatt at lånet oppfyller de nærmere fastsatte vilkårene i artikkelens bokstav a til e, herunder at lånet tilsvarer høyst 30 pst. av verdien av ELTIF-ets kapital og at lånets formål er investering i godtakbare investeringseiendeler.

3.7.2 ELTIF 2

ELTIF 2 endrer artikkel 16 i ELTIF-forordningen og innfører mer fleksible regler for opplåning. For ELTIF-er som kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, økes grensen for låneopptak fra 30 pst. til 50 pst., slik at lånet ikke kan utgjøre mer enn 50 pst. av nettoverdien av ELTIF-et. For ELTIF som kun markedsføres til profesjonelle investorer, kan lånet utgjøre maksimalt 100 pst. av nettoverdien av ELTIF-et.

Endringene i artikkel 16 utvider også formålene et ELTIF kan låne kontanter til. Etter revisjonen kan et ELTIF låne kontanter for å foreta «investeringer», eller for å sørge for likviditet, herunder for å betale kostnader og utgifter. Dermed lempes kravet om at lånet må investeres i «godtakbare investeringseiendeler». Det kreves fortsatt at beholdningen av kontanter eller kontantekvivalenter ikke er tilstrekkelig til å foreta den aktuelle investeringen.

Artikkel 16 bokstav c endres også slik at ELTIF-er skal kunne oppta lån i den valutaen som ELTIF-forvalteren skal erverve eiendelen i, mot at ELTIF-et sikrer sin valutaeksponering på en hensiktsmessig måte.

3.8 Endringer i bestemmelser om innløsning av andeler i ELTIF-er – begrenset mulighet for «matching»

3.8.1 Gjeldende rett

ELTIF-forordningen artikkel 18 regulerer innløsningspolitikk og levetid for ELTIF-er. Det vises til omtalen i Prop. 155 LS (2020–2021) Endringer i verdipapirfondloven mv. punkt 4.2.1:

«Hovedregelen etter artikkel 18 nr. 1 er at investorene ikke kan anmode om innløsning før ELTIF-ets levetid opphører. Innløsning kan skje fra dagen etter levetiden er utløpt. Vedtektene eller stiftelsesdokumentene skal klart angi datoen for opphør av levetiden, bestemmelser om rett til midlertidig forlengelse samt prosedyrene for innløsning. Det er inntatt unntak fra dette i artikkel 18 nr. 2 som tillater innløsning innenfor fondets levetid, dersom det følger av stiftelsesdokumentene eller vedtektene og vilkårene i bokstav a-e er oppfylt.»

I henhold til artikkel 18 nr. 4 kan enhver investor anmode om at et ELTIF avvikles dersom deres innløsningskrav, inngitt i samsvar med ELTIF-ets innløsningspolitikk, ikke er etterkommet innen ett år fra datoen da de ble inngitt. Med unntak av ELTIF-forvalteren selv, kan investorer fritt overdra sine andeler til tredjeparter, jf. artikkel 19 nr. 2. ELTIF-et kan ikke ha regler eller stiftelsesdokumenter som hindrer at andeler blir opptatt til handel på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet, jf. artikkel 19 nr. 1.

3.8.2 ELTIF 2

I ELTIF 2 endres bestemmelsene i ELTIF-forordningen artikkel 18 og artikkel 19 om innløsning før utløpet av ELTIF-ets levetid.

Hovedregelen etter ELTIF 2 artikkel 18 nr. 1 vil fremdeles være at investorene ikke kan anmode om innløsning før ELTIF-ets levetid opphører, med de unntakene som følger av bestemmelsens nr. 2. I revisjonen presiseres det bl.a. i art. 18 nr. 2 bokstav c at ELTIF-ets innløsningspolitikk klart skal angi fremgangsmåtene og vilkårene for innløsning. Etter ELTIF 2 fjernes også muligheten for investorer til å kreve avvikling av et ELTIF dersom ELTIF-et ikke er i stand til å oppfylle innløsningsforespørselen innen ett år, jf. bestemmelsens nr. 4. Denne retten har blitt ansett som uforholdsmessig og skadelig for en vellykket gjennomføring av ELTIF-ets investeringsstrategi, jf. fortalens punkt 30.

Erfaringen etter ELTIF-forordningen er at forvaltere og investorer i liten grad har brukt mekanismen for annenhåndsomsetning til å handle med andeler eller aksjer i ELTIF-er. I art. 19 nr. 2 er det derfor presisert at et ELTIFs regler eller stiftelsesdokumenter ikke skal stenge for annenhåndsomsetning. ELTIF 2 åpner i tillegg for at forvaltere kan tilby en innløsningsmekanisme der de som ønsker å innløse andeler, matches med investorer som ønsker å tegne andeler («matching»), jf. nytt nummer 2a i artikkel 19. Forutsetningen er at de nærmere angitte vilkårene i bokstav a til c er oppfylt. ESMA er gitt utvidet myndighet til å utarbeide tekniske reguleringsstandarder (RTS) som bl.a. presiserer forvalters prosedyrer for matching.

Ved markedsføringen til ikke-profesjonelle investorer følger det av artikkel 30 nr. 2 bokstav b at investoren i skriftlig varsel skal informeres klart om at en eventuell mulighet for matching etter ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokument, ikke garanterer eller gir rett til å innløse før utløpet av ELTIF-ets levetid. Se nærmere om dette under punkt 3.10.2.

3.9 Bestemmelser om intern vurderingsprosess for ELTIF-er som kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer

3.9.1 Gjeldende rett

Ved markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer gjelder det skjerpede krav sammenlignet med kravene som stilles overfor profesjonelle investorer. Blant annet må forvaltere av ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, fastsette og anvende en særskilt intern prosess for vurderingen av det konkrete ELTIF-et forut for markedsføringen etter artikkel 27. Som en del av den interne prosessen skal forvalteren vurdere om ELTIF-et er egnet til å bli markedsført til ikke-profesjonelle investorer, og som minimum ta hensyn til fondets levetid og den planlagte investeringsstrategien i vurderingen, jf. artikkelens annet ledd.

Fordi andeler og aksjer i ELTIF-er er finansielle instrumenter, vil produktstyringsreglene i direktiv 2014/65/EU om markeder for finansielle instrumenter (MiFID II) gjelde når andeler og aksjer i ELTIF-er selges sammen med investeringsrådgivning. MiFID II er gjennomført i verdipapirhandelloven, og det vises til omtalen av disse reglene i Prop. 77 L (2017–2018) Endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. (MiFID II og MiFIR) punkt 5.2.5.2. ELTIF-forordningen inneholder i tillegg egne produktstyringsregler inspirert av disse reglene, som gjelder der andeler og aksjer selges uten forutgående investeringsrådgivning, og dermed ikke er omfattet av MiFID II.

3.9.2 ELTIF 2

I ELTIF 2 endres artikkel 27 slik at det fremgår tydelig at det er produktstyringsreglene i MiFID II som gjelder der andeler eller aksjer kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. I forordningens fortale vises det til at produktstyringsreglene etter ELTIF-forordningen hadde enkelte forskjeller fra reglene i MiFID som ikke er begrunnet. Harmonisering av reglene anses derfor å styrke investorvernet og fjerne usikkerheter knyttet til dobbeltregulering, se fortalens punkt 39. Henvisningene til MiFID II skal forstås som også å inkludere delegerte rettsakter som supplerer direktivet.

3.10 Endringer i krav til distribusjon og markedsføring av ELTIF-er til ikke-profesjonelle investorer

3.10.1 Gjeldende rett

Ved markedsføring til ikke-profesjonelle investorer følger det av artikkel 26 i ELTIF-forordningen at forvaltere skal ha fasiliteter i hver medlemsstat der den har til hensikt å markedsføre, for tegning, utbetaling til andels- eller aksjeeiere, gjenkjøp eller innløsning av andeler eller aksjer og formidling av den informasjonen som ELTIF-et og ELTIF-forvalteren er pålagt å gi.

Artikkel 28 stiller særlige krav med hensyn til distribusjon av ELTIF-er til ikke-profesjonelle investorer. Når andeler eller aksjer i et ELTIF tilbys eller selges direkte til disse, skal det foretas en egnethetstest. Bestemmelsen angir hvilke opplysninger som skal innhentes, og ELTIF-forvalteren skal, basert på opplysningene, bare anbefale ELTIF-et dersom det er egnet for den berørte ikke-profesjonelle investoren.

Artikkel 30 angir tilleggskrav med hensyn til markedsføring av ELTIF-er til ikke-profesjonelle investorer. Det følger av artikkel 30 nr. 1 at et ELTIFs andeler eller aksjer kan markedsføres til ikke-profesjonelle, forutsatt at de gis egnede investeringsråd fra forvalter eller distributør. Etter artikkel 30 nr. 2 er markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer avhengig av tillatelse til å yte individuell porteføljeforvaltning og investeringsrådgivning i samsvar med reglene i direktiv 2011/61/EU om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond (AIFM-direktivet) artikkel 6 nr. 4 bokstav a og b punkt i). Det må også være foretatt en egnethetstest etter ELTIF-forordningens artikkel 28.

Artikkel 30 nr. 3 inneholder en plikt for forvalteren eller distributøren til å sikre at en ikke-profesjonell investor som har en portefølje på maksimalt 500 000 euro, ikke investerer et samlet beløp som overstiger 10 pst. av porteføljen i ELTIF-er, og at det opprinnelige minstebeløpet som investeres i ett eller flere ELTIF-er, er 10 000 euro. I artikkel 30 nr. 4 til 7 gis det bestemmelser om likebehandling, angrerett og klagemuligheter for ikke-profesjonelle.

3.10.2 ELTIF 2

Etter ELTIF 2 fjernes artikkel 26 om krav om opprettelse av fasiliteter for tegning, utbetaling av utbytte med videre. Dette samsvarer med UCITS-direktivet, der tilsvarende krav er fjernet, og anses for å være i bedre overenstemmelse med dagens metoder for markedsføring av finansielle produkter.

Artikkel 28 om særlige krav ved distribusjon til ikke-profesjonelle tas også ut i sin helhet. Den erstattes av at artikkel 30 nr. 1 krever at det foretas en egnethetsvurdering ved markedsføring til ikke-profesjonelle aktører i henhold til MiFID II artikkel 25 nr. 2. Egnethetsvurderingen skal foretas uavhengig av om andelene eller aksjene erverves fra distributør eller forvalter, eller på annenhåndsmarkedet. Distributøren eller forvalteren skal gi investoren en erklæring om egnethet i samsvar med MiFID II artikkel 25 nr. 6 andre og tredje ledd. Dersom egnethetsvurderingen ikke er foretatt, eller ELTIF-et anses som uegnet for den ikke-profesjonelle investoren, må det innhentes samtykke fra investoren før transaksjonen gjennomføres.

Etter ELTIF 2 artikkel 30 nr. 2 skal distributøren eller ELTIF-forvalteren skriftlig varsle ikke-profesjonelle investorer om at ELTIF-er med levetid på over ti år kan være uegnede investeringsprodukter på grunn av sin langsiktighet og illikviditet. Dette fremgikk tidligere av artikkel 28 nr. 2. Som nevnt under punkt 3.8.2, må det også varsles om at matching, i ELTIF-er der dette er mulig, ikke er garantert, og ikke gir rett til å tre ut av eller innløse andeler. Samtidig fjernes kravet om at distributører og forvaltere må gi egnede investeringsråd ved markedsføring til ikke-profesjonelle investorer. Dette kravet anses å ha skapt unødvendige hindringer for markedsføringen av ELTIF-er mot ikke-profesjonelle, og er strengere enn hva som gjelder ved distribusjon av andre komplekse finansielle produkter, se fortalen avsnitt 43.

De overnevnte kravene etter artikkel 30 nr. 1 og 2 skal likevel ikke gjelde overfor ledende ansatte, forvaltere og andre nærmere angitte personer som anses for å ha tilstrekkelig kunnskap om ELTIF-et, jf. artikkel 30 nr. 3.

Som nevnt under punkt 3.3.2, skal et tilføringsfond opplyse om at det til enhver tid investerer 85 pst. eller mer av sine eiendeler i et ELTIF-mottakerfond, jf. ny artikkel 30 nr. 4.

I ELTIF 2 gjøres det også endringer i reglene om likebehandling av investorer i artikkel 30 nr. 5, tidligere nr. 4. For å hensynta at det kan være forskjellige vilkår for de ulike andels eller aksjeklassene i et ELTIF, er det tatt inn en presisering om at likebehandlingsreglene skal gjelde for investorene innad i samme andels eller aksjeklasse.

ELTIF 2 fjerner kravet om minsteinvestering på 10 000 euro og grensen på 10 pst. for samlede investeringer og maksimal andel investeringen kan utgjøre av investors finansielle portefølje for ikke-profesjonelle investorer, som tidligere fulgte av forordningen artikkel 30 nr. 3. Grensene anses som betydelige hindre for investeringer i ELTIF-er for ikke-profesjonelle investorer, i strid med målet om å etablere ELTIF-er som et alternativt investeringsfondprodukt for ikke-profesjonelle investorer, jf. fortalen punkt 47.

3.11 Overgangsregler og evaluering

3.11.1 ELTIF 2

Som gjort rede for i Finanstilsynets høringsnotat punkt 3, følger det av forordningen at de ELTIF-ene som er godkjent under ELTIF-forordningen før 10. januar 2024, skal anses for å være i overensstemmelse med endringsforordningen inntil 11. januar 2029. Dersom slike ELTIF-er ikke reiser ytterligere kapital, skal de anses for å være i overensstemmelse med endringsforordningen også etter dette. ELTIF-er godkjent før 10. januar 2024 kan velge å være omfattet av ELTIF 2, forutsatt at ELTIF-ens kompetente myndighet underrettes om dette.

Kommisjonen skal evaluere ELTIF 2, og senest 10. april 2030 fremlegge en rapport til Europaparlamentet og Rådet om regelverket har virket etter sitt formål om å gjøre det lettere å reise og kanalisere kapital til langsiktige investeringer.

ELTIF 2 inneholder i tillegg en ny artikkel 37a som krever at kommisjonen skal foreta en vurdering av bærekraftsaspekter ved ELTIF-er og fremlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet innen 11. januar 2026.

3.12 Øvrige endringer

Utover disse endringene nevnes at ELTIF 2 også åpner for at en forvalter av alternative investeringsfond som forvalter et ELTIF, kan saminvestere i ELTIF-et og saminvestere med ELTIF-et i samme eiendel. Denne adgangen gjelder også for ansatte hos ELTIF-forvalteren og foretak som tilhører samme gruppe som AIF-forvalteren, samt deres ansatte. Forutsetningen er at ELTIF-forvalteren har innført organisatoriske og administrative ordninger med henblikk på å identifisere, hindre, håndtere og overvåke interessekonflikter, og at interessekonflikter er tilstrekkelig belyst, jf. artikkel 12 nytt annet ledd.

Det vises også til at ELTIF 2 pålegger ESMA å føre et ajourført, sentralt, offentlig register med nærmere opplysninger om samtlige ELTIF-er som har fått tillatelse etter forordningen, jf. artikkel 3 nr. 3 nytt annet ledd.