6 Nærmere om enkelte viktige politikkområder

6.1 Innledning

Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Reindriften representerer god ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til næringsmessig mangfold, og er en sentral bærer av samisk kultur.

Reindriften har stor betydning for sysselsetting og næringsutvikling i det samiske reinbeiteområdet. Ikke minst gjelder dette for Finnmark, der 70 prosent av reindriften i Norge finner sted, men også i øvrige deler av det samiske reinbeiteområdet er betydningen stor. Reindriften bidrar til utvikling av annen virksomhet, som slakteri og næringsmiddelindustri, ulike typer vare- og utstyrshandel, transport mv.

I dette kapitlet gjennomgås enkelte viktige områder i reindriftspolitikken. Hoveddelen av områdene i dette kapitlet er ikke gjenstand for forhandlinger, og ikke en del av Reindriftsavtalen 2025/2026.

6.2 Ivaretakelse av reindriftens arealer

Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Reindriftsloven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.

Det samiske reinbeiteområdet utgjør om lag 40 prosent av Norges areal. Innenfor det samiske reinbeiteområdet er det imidlertid omfattende områder som ikke kan brukes som reinbeite. Det er byer og tettsteder, landbruksområder, veier, industrianlegg og turistanlegg. Arealene der reinen kan beite er derfor langt mindre enn 40 prosent Reindriften har innenfor dette området rett til beite i fjell og utmark.

6.3 Status for tiltakspakke reindrift og energi

Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi ble lagt frem 20. desember 2023. Målet med tiltakspakken er å legge bedre til rette for ivaretakelse av reindriftens rettigheter ved planlegging og utbygging av energi. Tiltakspakken omfatter tiltak for Energidepartementet (ED), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Departementene gir her en status for gjennomføring av tiltakene. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget vil bli invitert til et møte der de vil bli orientert om status for tiltakene.

6.3.1 Tiltak for avveininger mellom ulike typer arealbruk

Tiltak 1: Ved utarbeidelse av nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging vil regjeringen tydeliggjøre at samisk reindrift skal ivaretas på en god måte samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet. Planretningslinjene skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging og statlige myndigheters vedtak innenfor det samiske reinbeiteområdet. De vil bidra til bedre samordning, og vil gi retningslinjer for prioriteringer av arealbruk.

Kommunal- og distriktsdepartementet har fastsatt nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet ved kgl.res. 20. desember 2024. For å tilfredsstille krav i forskrift om universell utforming i IKT ble kartvedlegget fjernet og erstattet med tekstlig vedlegg. Planretningslinjene ble på bakgrunn av dette fastsatt på nytt ved kgl.res. 24. januar 2025. Det ble gjennomført konsultasjoner med Sametinget om planretningslinjene. I de vedtatte retningslinjene står det at muligheten for å bygge innenfor og i tilknytning til eksisterende bebyggelse bør utnyttes før det vurderes å ta i bruk reindriftens særverdiområder til utbyggingsformål. Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det tas hensyn til reindriftens bruk av arealene, og ved planlegging av utbygging innenfor det samiske reinbeiteområdet skal konsekvenser for reindriften kartlegges og vurderes. Naturgrunnlaget for samisk reindrift og utmarksbruk skal sikres samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet.

Tiltak 2: Regjeringen vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner for reindriften.

I 2024 ble Landbruksdirektoratet tildelt 2,0 mill. kroner til et prosjekt for å forbedre arealbrukskartene. Landbruksdirektoratet jobber nå med dette prosjektet, i samarbeid med NIBIO. Oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner er avgjørende for å få god oversikt over reindriftens arealbruk. Landbruksdirektoratet jobber sammen med statsforvalteren med å gi reinbeitedistriktene opplæring i ajourhold av arealbrukskart. I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble det etablert en ny tilskuddsordning for distriktsplaner, som skal legge til rette for oppdaterte planer. En arbeidsgruppe bestående av Landbruks- og matdepartementet, Statsforvalteren i Trøndelag, Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker har utarbeidet en mal for distriktsplaner. Malen skal gjøre det enklere for reinbeitedistriktene å oppdatere sine planer. I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble avtalepartene enige om at det skal settes som vilkår for tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag at distriktsplanen er oppdatert hvert fjerde år.

Tiltak 3: Regjeringen ønsker å styrke forskningen på hvilke virkninger bygging og drift av energianlegg har for reindrift, ut over de utredningene som skjer i forbindelse med konkrete konsesjonssaker.

ED har inngått en rammeavtale med Norsk institutt for bioøkonomi om kjøp av natur-, reindrift- og miljøfaglige tjenester. I april 2024 signerte departementet et avrop på rammeavtalen om fullførelse av NIBIOs pågående forskningsprosjekt «WINDMARK» – en analyse av reinens arealbruk i og rundt vindkraftanlegg. NIBIO er i sluttfasen med arbeidet og vil ferdigstille en rapport våren 2025.

Tiltak 4: Norges vassdrags- og energiverk (NVE) gis i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om reindrift og energi, på samme måte som det ble gjort i oppfølgingen av nasjonal ramme for vindkraft. NVEs oppdatering skal også peke på eventuelle behov for kunnskapsinnhenting.

ED har inngått en rammeavtale med NIBIO om kjøp av natur-, reindrift- og miljøfaglige tjenester. NIBIO har i den forbindelse fått i oppdrag å ferdigstille et prosjekt som undersøker hvordan vindkraftanlegg påvirker reinens arealbruk, jf. tiltak 3. Når dette prosjektet er ferdigstilt vil ED be NVE om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om reindrift og energi og vurdere ev. behov for ytterligere kunnskapsheving. ED vil vurdere vilkårspraksis når det gjelder avbøtende tiltak av hensyn til reindrift, etter at NVE har fastsatt KU-program for prosjektene i kraftløftet for Finnmark, jf. tiltak 21.

6.3.2 Tiltak som kan kompensere for ulemper

Tiltak 5: KLD og LMD vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen.

KLD og LMD utarbeider oppdragsbrev til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget inviteres til konsultasjon i forkant av at oppdragsbrevet sendes direktoratene. Det er satt av 10,0 mill. kroner til tiltaket over KLDs budsjett i 2025.

Tiltak 6: KLD vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt (region 6,7 og 8). Ved eventuell endring i bestandsmålene skal Miljødirektoratet og øvrige rovviltmyndigheter raskt innrette forvaltningen slik at bestandene forvaltes i tråd med nye bestandsmål.

Det er gjennomført konsultasjon med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund før oppdraget er sendt til Miljødirektoratet. Dersom det fremmes en sak til Stortinget om dette, åpnes det for konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund også etter at utredningen foreligger.

Tiltak 7: KLD og LMD vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å raskt, innen kalvingsperioden starter i 2024, vurdere og foreslå tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene. Herunder skal det vurderes:

• a. muligheter for raskere behandling av søknader om skadefellingstillatelser

• b. endring av tidsfrister i akutte skadesituasjoner

• c. tilgang til virkemidler for kommunale skadefellingslag/innføring av skadefellingsforskrift

• d. ytterligere delegering av myndighet for betinget skadefelling til statsforvalteren i kalvingsperioden for tamrein, og eventuelt at rovviltnemndene fastsetter egne kvoter for betinget skadefelling i denne perioden.

Listen er ikke uttømmende og direktoratene står fritt til eventuelt å foreslå tiltak utover dette.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet leverte vinteren 2024 en rapport med vurderinger og forslag til tiltak. Med utgangspunkt i rapporten har KLD gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Tiltakene det ble konsultert til enighet om er i hovedsak fulgt opp med oppdragsbrev til underliggende myndigheter m.m.

Tiltak 8: KLD og KDD vil innhente en juridisk vurdering av forpliktelsene etter Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene Norge har for reindriften, forholdet mellom disse og om forpliktelsene nødvendiggjør eller gir rom for endringer i det nasjonale regelverket om forvaltning av rovvilt.

Det er nedsatt et ekspertutvalg som skal gjennomføre de juridiske vurderingene. Frist for arbeidet er 15. desember 2025. Det er konsultert til enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om sammensetningen og mandat for ekspertutvalget. Utvalget består av professor emeritus Geir Ulfstein, leder for Finnmarkskommisjonen Jon Gauslaa og professor Christina Vogt.

Tiltak 9: KLD vil vurdere økt samisk representasjon i rovviltnemndene i rovviltregionene 5 (Hedmark), 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark).

Konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om tiltaket er under planlegging. Det er avklart med disse partene at det gjennomføres konsultasjon om dette tiltaket først etter at noen andre tiltak som ønskes prioritert er kommet lenger i prosess. Konsultasjon med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund vil gjennomføres før eventuelt forslag til forskriftsendring sendes på høring.

Tiltak 10: KLD har som ambisjon å øke andelen rovviltkontakter med samisk bakgrunn i rovviltregionene 5 (Hedmark), 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark).

Konsultasjon med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om tiltaket er under planlegging. Det er avklart med disse partene at det gjennomføres konsultasjon om dette tiltaket først etter at noen andre tiltak som ønskes prioritert er kommet lenger i prosess.

Tiltak 11: KLD vil øke tilstedeværelsen av Statens naturoppsyn (SNO) i reinbeiteområder som er særlig utsatte for rovdyr.

Tiltaket er gjennomført med styrking av SNO i nord fra 2024. Midlene er videreført i 2025. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund er orientert om dette. Tiltaket er avhengig av videreføring av midlene for kommende år.

Tiltak 12: KLD vil anmode kommuner om å inkludere medlemmer fra reindriften i kommunale og interkommunale fellingslag, forutsatt relevant kompetanse.

Konsultasjon med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om tiltaket er under planlegging. Det er avklart med disse partene at det gjennomføres konsultasjon om dette tiltaket først etter at noen andre tiltak som ønskes prioritert er kommet lenger i prosess.

6.3.3 Tiltak for å styrke medvirkning

Tiltak 13: OED og KDD igangsetter et arbeid med utarbeidelse av en veileder for behandling av vindkraftverk etter energiloven og plan og bygningsloven. Veilederen skal tydeliggjøre hvordan medvirkning skal gjennomføres i konsesjonsprosesser og hvordan samordning av konsultasjoner i saker etter plan- og bygningsloven og energiloven kan skje.

ED og KDD ferdigstilte i august 2024 en veileder for kommunenes planlegging av konsesjonspliktige vindkraftverkanlegg på land. Utarbeidelse av veilederen var ikke konsultasjonspliktig, men det ble avholdt møter med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund før ferdigstillelsen. Veilederen viser hvordan plan- og konsesjonsprosessene kan gjennomføres og samordnes, og hvordan kommuner, tiltakshavere, NVE og andre aktører kan bidra til effektive og gode prosesser for avklaring av vindkraftutbygging på land. Veilederen omtaler også kravene til utredning og medvirkning, og kravene til konsultasjoner med reindriften og øvrige samiske interesser.

Tiltak 14: Regjeringen vil vurdere ulike tiltak for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse i det samiske reinbeiteområdet.

KDD vil i 2025 få utredet tiltak som kan bidra til å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse. Mange av kommunene innenfor det samiske reinbeiteområdet har liten kapasitet og lav kompetanse på mange områder, ikke bare reindrift. Det er antakelig nødvendig å se kompetansebehovet i en større sammenheng. I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur har regjeringen sagt at den vil utrede regionale oppgaveavlastende team i fylkeskommunene, eller interkommunale løsninger som dekker samme behov, for å tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på natur, klima, miljø, jordvern og andre temaer i planleggingen. Det vil bli vurdert om også reindrift bør inngå i dette.

Tiltak 15: Regjeringen vil se på hvordan man kan styrke reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker

I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble tilskuddet til reinbeitedistrikter og reinlag styrket, for å gi reinbeitedistriktene bedre muligheter til å følge opp arealsaker. I tillegg ble NRLs rådgivningstjeneste i arealsaker, som ble startet som et pilotprosjekt i 2022, gjort permanent og styrket. I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble avtalepartene enige om både en ytterligere styrking av rådgivningstjenesten i arealsaker og av distriktstilskuddet.

Tiltak 16: Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å bygge opp et fagmiljø for reindrift og arealforvaltning. Dette skal legge til rette for å heve kunnskapen både hos statsforvalter og kommunen

Det er etablert en egen arealseksjon i avdeling reindrift i Landbruksdirektoratet. Seksjonen jobber med å heve kompetansen og styrke samarbeidet med relevante aktører. Landbruksdirektoratet har etablert et arealnettverk med statsforvalterne, og jobber med å heve kunnskapen hos statsforvalter og i kommunene.

Tiltak 17: Regjeringen vil etablere nasjonalt kontaktforum med reindriften hvor aktuelt departement og berørte direktorater deltar

Det første møtet i nasjonalt kontaktforum for reindrift skal gjennomføres i 2025.

Konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund om et mandat for kontaktforumet er gjennomført. Sametinget takket nei til konsultasjoner. Det er fastsatt et mandat for nasjonalt kontaktforum for reindrift:

Det etableres et kontaktforum for reindrift. Formålet med kontaktforumet er å legge til rette for en løpende dialog mellom reindriften og statlige myndigheter, som grunnlag for gjensidig kunnskap og forståelse mellom reindrift og myndigheter. Landbruks- og matdepartementet koordinerer kontaktforumet, og andre departementer deltar når deres saksområde er berørt. Landbruksdirektoratet og statsforvalteren inviteres til alle møter i kontaktforumet. Andre relevante offentlige myndigheter inviteres når deres ansvarsområde er berørt. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund inviteres til alle møter. Kontaktforumet skal være en møteplass der reineiere fra alle reinbeitedistrikter i det aktuelle området skal ha mulighet til å delta og diskutere tema og problemstillinger som er sentrale i deres hverdag. Enkeltsaker kan brukes som eksempler på generelle problemstillinger, men kontaktforumet skal ikke diskutere enkeltsaker. Møtene skal arrangeres som en del av statsforvalterens reindriftskonferanse. Møtene skal holdes årlig, i reindriftsfylkene, med rotasjon mellom fylkene. Kommuner i det aktuelle fylket inviteres til å delta. Norske Reindriftsamers Landsforbund vurderer innen 1. februar hvert år om det er tema/problemstillinger som bør tas opp i forumet i det aktuelle området. Aktuelle tema og problemstillinger kan også meldes inn fra departementer og direktorater. Deltagelse på møtet skal være kostnadsfritt for en/to personer fra hvert reinbeitedistrikt i fra det området hvor kontaktforumet avholdes. For øvrig dekkes kostnader av den enkelte virksomhet.

Tiltak 18: Regjeringen vil se på om det kan være areal i statlige områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet det er avsatt til, som kan tilbakeføres til reinbeite.

Landbruks- og matdepartementet har tildelt midler til NIBIO til å gjennomføre en utredning med følgende mandat:

Det følger av reindriftsloven § 19 at retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein. I noen tilfeller er det klart at et tidligere jordbruksareal ikke lenger er i bruk, og kan benyttes som reinbeite i henhold til reindriftsloven. I andre tilfeller vil det være tvil om dette. Et areal som tidligere har vært dyrket mark kan ligge brakk over tid, og kan også være gjerdet inn selv om det ikke lenger er i drift. Slike arealer vil kunne tilbakeføres til reinbeite der det er relevant. Det samme gjelder for arealer som er satt av til andre formål, men som ikke lenger er i bruk til dette formålet. Det skal gjennomføres en utredning av hvilke arealer dette kan være aktuelt for, og hvilke kostnader en slik tilbakeføring vil medføre. Utredningen skal avgrenses geografisk til det samiske reinbeiteområdet, og skal bare omfatte eiendommer der Statskog SF er grunneier (statsallmenninger og statsgrunn) og Finnmarkseiendommen. Utredningen skal:

• Gi en oversikt over jordbruksareal som ikke lenger er i drift, og som permanent vil være ute av drift.

• Gi en oversikt over areal som er satt av til andre formål som ikke lenger er i bruk til dette formålet

• Vurdere muligheter for å tilbakeføre disse arealene til reinbeite, og foreslå kriterier for å vurdere om tilbakeføring er aktuelt.

• Vurdere hvilke prosesser som må gjennomføres for å få tilbakeført et område i en slik stand at det vil være egnet som reinbeite.

• Vurdere hvilke kostnader tilbakeføring av et område vil medføre, inkludert konkret kostnadsanslag.

NIBIO skal involvere Statskog SF, Finnmarkseiendommen, Landbruksdirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Norges vassdrags- og energidirektorat og andre relevante offentlige myndigheter i utredningen. Utredningen skal oversendes Landbruks- og matdepartementet innen 1. desember 2025.

6.3.4 Tiltak for bedre konsekvensutredninger

Tiltak 19: Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har satt i gang en gjennomgang av regelverket for konsekvensutredninger. I dette arbeidet vil departementene se nærmere på hvordan regelverket kan legge bedre til rette for vurderinger av reindrift.

KDD og KLD planlegger å sende forslag til endringer i forskrift om konsekvensutredninger på høring i løpet av 2025. Det er gjennomført konsultasjoner med Sametinget, og Norske Reindriftsamers Landsforbund har fått tilbud om konsultasjoner.

Tiltak 20: Det skal fastsettes en ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger, og særlig vurdere hvordan tradisjonell kunnskap skal innhentes. NIBIO har satt i gang et prosjekt som skal resultere i et forslag til ny metodikk for reindrift i konsekvensutredninger.

NIBIO har fått i oppdrag å vurdere om dagens regelverk for konsekvensutredninger og oppfølgingen av dette knyttet til reindriften fungerer etter sin hensikt. Prosjektet gjennomføres i to steg; først gjøres det en kartlegging og deretter foreslås det hvordan en metodikk for vurdering av reindrift i konsekvensutredninger kan utformes. Delprosjekt 1 har som formål å samle erfaringer og kartlegge svakheter i gjennomførte konsekvensutredninger og i systemet for gjennomføring av konsekvensutredninger. I delprosjekt 1 skal NIBIO også vurdere om det er hindre i regelverket for konsekvensutredninger for å få gode vurderinger, og hvordan tradisjonell kunnskap kan tas i bruk i konsekvensutredningene. Delprosjekt 2 er å utarbeide et forslag til en metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger.

NIBIO skal levere forslag til metodikk til Landbruks- og matdepartementet i løpet av første halvår 2025. Et forslag til metodikk vil etter dette bli sendt på høring, og det må gjennomføres konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget.

6.3.5 Tiltak for bedre konsesjonsprosesser

Tiltak 21: Som en del av NVEs kunnskapsoppdatering skal vilkårspraksis når det gjelder avbøtende tiltak av hensyn til reindrift gjennomgås og vurderes. Et sentralt formål med arbeidet skal være å vurdere hvordan avbøtende tiltak som hovedregel kan fastsettes på et tidlig tidspunkt.

Dette vil tas opp med NVE etter at NVE har fastsatt KU-program for prosjektene i kraftløftet for Finnmark, slik at ev. ny praksis på dette området er klar før det er aktuelt å gi konsesjoner.

6.3.6 Tiltak for å vurdere behov for regelendringer knyttet til raskere rettslig avklaring

Tiltak 22: Regjeringen vil i tillegg vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene, for å se på muligheter for tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i konsesjons- og ekspropriasjonssaker. Formålet med et slikt arbeid vil være å vurdere hvordan slike saker kan avgjøres så tidlig som mulig med bindende virkning, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten. Eventuelle lovendringer vil gjelde for konsesjons- og ekspropriasjonssaker generelt, og behovet og konsekvensene må derfor vurderes for alle typer slike saker.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å etablere et utvalg som skal vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene, for å se på muligheter for tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i konsesjons- og ekspropriasjonssaker. Det tas sikte på at utvalget blir oppnevnt våren 2025.

6.3.7 Tiltak som skal sikre reindriften en del av verdiskapingen fra vindkraft

Tiltak 23: Regjeringen varslet i høst at den tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Den videre oppfølgingen av ordningen skal ta utgangspunkt i at reindriften som berøres direkte av konkrete vindkraftprosjekter, skal sikres en del av verdiskapingen som prosjektene genererer.

I forbindelse med meklingsavtalen mellom Nord-Fosen siida og Roan vind ble det avklart at det skal settes av 0,1 øre kWh til reindrift. Tilskuddsordningen ble etablert i Prop. 104 S (2023-2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, og videreført i statsbudsjettet 2025. Tilskuddet er utbetalt i 2024 på grunnlag av retningslinjer fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Det skal fastsettes forskrift for ordningen. Landbruks- og matdepartementet har gjennomført konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund. Sametinget ble invitert til konsultasjoner, men ønsket ikke konsultasjoner. Utkast til forskrift vil bli sendt på høring i første halvår 2025.

6.4 Tilleggsareal for vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt

Høyesterett avviste 11. oktober 2021 saken om utmåling av ekspropriasjonserstatning til reindriften på Fosen, med den begrunnelse at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene var ugyldige. Høyesterett la til grunn at vindkraftutbyggingen ville ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å utøve sin kultur på Fosen. Høyesterett fant videre at de avbøtende tiltakene i konsesjonene ikke var tilstrekkelige for å unngå vesentlige negative konsekvenser for reindriften i området, og at vedtaket derfor var i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Det er statens ansvar å sikre rettighetene etter SP artikkel 27. Staten har også en plikt til å sørge for at en krenkelse av konvensjonen repareres, og en rekke ulike tiltak vil kunne være relevante for å oppnå dette. Det vil ofte kunne være behov for at staten iverksetter eller pålegger tiltak, men krenkelsen kan også repareres ved at det kommer i stand alternative løsninger mellom de berørte private parter eller gjennom en kombinasjon av en avtalebasert løsning og statlige tiltak. Minoritetens deltakelse i beslutningsprosessen og samtykke til nye tiltak eller avtaler, vil være et tungtveiende moment i vurderingen.

En meklingsprosess ble iverksatt i mars 2023, og det ble inngått minnelige avtaler mellom sijtene i Fosen reinbeitedistrikt og vindkraftselskapene. Sør-Fosen sijte og Fosen vind kom til enighet om en avtale 18. desember 2023, mens Nord-Fosen sijte og Roan Vind kom til enighet om en avtale 6. mars 2024. Avtalene inneholder forpliktelser for partene, men også for staten. Staten skal blant annet skaffe til veie et tilleggsareal utenfor Fosen reinbeitedistrikt, som kan brukes som vinterbeite for begge sijtene. Det er en forutsetning at sijtene samtykker til bruk av tilleggsarealet, og at arealet oppfyller kravene i reindriftsloven § 8 om reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet.

Energidepartementet ga vinteren 2024 NIBIO i oppdrag å utrede mulige tilleggsarealer for vinterbeite for reindriften på Fosen. NIBIO leverte sin rapport i september 2024 (NIBIO rapport nr. 98, 2024). NIBIO har utredet tolv områder i Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet som mulige tilleggsareal. Av disse tolv var det ett område som utpekte seg som godt egnet. Dette er Håmmålsfjellet-Sålekinna i Innlandet fylke. Regjeringen legger til grunn den faglige anbefalingen fra NIBIO og jobber videre med dette alternativet. Tilleggsarealet ligger i Os, Tolga og Engerdal kommune.

NIBIOs utredning var en reindriftsfaglig utredning. NIBIO har sett på om området egner seg for reindrift, men ikke hvilke konsekvenser etablering av vinterbeite i området har for miljø og samfunn. Dette skal nå utredes nærmere. Landbruks- og matdepartementet sendte 5. mars 2025 på høring et mandat for en konsekvensutredning, med frist 25. april. Departementet har nå vurdert høringsinnspillene, og vil lyse ut et oppdrag for å få gjennomført en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen vil være grunnlag for vurderingen av om det skal settes i gang en reguleringsplanprosess.

En reguleringsplanprosess for det aktuelle tilleggsarealet vil legge til rette for at reindriften både får de nødvendige rettighetene og får tilrettelagt for nødvendig infrastruktur. Departementet har løpende dialog med de tre berørte kommunene. Det må gjennomføres forhandlinger med grunneiere og fjellstyrer i det aktuelle området, med sikte på å inngå avtaler om leie av området til vinterbeite for reindriften på Fosen.

Det tas sikte på at et eventuelt tilleggsareal kan tas i bruk av sijtene vinteren 2026/2027.

6.5 Klimatilpasning og beredskap

Klimaendringene vil kunne medføre høyere frekvens av vintre med låste beiter. Siden 2020 har det hvert år vært beitekrise i større eller mindre deler av reindriftsområdene, og vinteren 2025 har det igjen vært beitekrise i deler av Nordland, Troms og Finnmark.

Avtalepartene har bygget opp et velfungerende system for beredskap i reindriften. Beredskapsfondet er betydelig styrket de siste årene, og avtalepartene fortsetter å styrke dette fondet. Avtalepartene har siden 2017 jevnlig gjennomgått beredskapssystemet og gjort nødvendige justeringer. I 2024 besluttet avtalepartene å etablere en arbeidsgruppe for å gjennomgå beredskapssystemet på nytt, og vurdere langsiktige tiltak for klimatilpasning. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i desember 2024. I Reindriftsavtalen 2025/2026 har avtalepartene gjennomført hovedforslaget i rapporten. Hovedforslaget var å endre systemet slik at næringen får et større ansvar for beitekrisen. Næringen skal håndtere beitekrisen selv ved hjelp av distriktets beredskapsfond over en periode før det kan innvilges ekstraordinært tilskudd til beredskap. Avtalepartene er enige om endringer i forskriften som gjennomfører dette, og som legger til rette for å bygge opp distriktenes egne beredskapsfond gjennom å øke avsetningen fra distriktstilskuddet. Det er lagt til grunn at distriktene skal kunne håndtere en beitekrise i 30 dager, og at antall dager skal økes etter hvert som distriktene får bygget opp sine fond. Dette er beskrevet nærmere i Reindriftsavtalen 2025/2026 og i sluttprotokollen fra reindriftsavtaleforhandlingene.

Avtalepartene ble enige om å sette av midler til å utvikle en løsning for registrering av data i felt for beredskapsutvalgene. Dette vil kunne forenkle arbeidet i beredskapsutvalgene, og gjøre innsamlingen av data mer forutsigbar og lik mellom ulike områder.

Avtalepartene er enige om at det skal være et vilkår for tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag at distriktet har vedtatt en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal være til intern bruk i distriktene, men det er avgjørende at distriktene har en slik felles plan for håndtering av beitekriser. Det er laget en mal for beredskapsplaner. Denne skal oppdateres i henhold til de forslagene arbeidsgruppen har lagt frem, og vil bli et godt verktøy for distriktene når de skal vedta sine beredskapsplaner.

Avtalepartene er enige om at RUF-styret skal prioritere tilskudd til infrastruktur innenfor de frie midlene. Oppgraderinger og endringer i infrastruktur er sentralt som et tiltak for klimatilpasning.

6.6 Grensekryssende reindrift

Reindriftssamenes tradisjonelle flyttinger mellom sesongbeitene, også på tvers av landegrensene, har foregått i flere hundre år. Da grensen mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751 ble Lappekodisillen vedtatt som et tillegg til grensetraktaten mellom Norge og Sverige. Lappekodisillen var den første omfattende reguleringen av den grensekryssende reindriften. Lappekodisillen garanterte blant annet at samene også i fortsettelsen skulle ha rett til å flytte over grensen med sine reinflokker etter gammel sedvane. Etter at Finland kom under russisk herredømme på begynnelsen av 1800-tallet, ble grensen mot Norge stengt i 1852. Siden har grensen både mot Russland og Finland vært stengt for grensekryssende reindrift.

6.6.1 Grensekryssende reindrift mellom Norge og Sverige

Siden 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005, har det ikke foreligget noen konvensjon om grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige. Det fremforhandlede forslaget fra 2009 har vært gjenstand for høringer i begge land og drøftinger mellom landene, uten at man har fått avklart ulike spørsmål som er reist. På svensk side har det vært foretatt omfattende utredninger av juridiske og økonomiske spørsmål. Det ble i 2017 meddelt fra svensk side at konvensjonsforslaget ikke kunne ratifiseres i sin nåværende form, og at forhandlinger burde gjenopptas med siktemål å få nødvendige justeringer i konvensjonen. Dette ble avvist fra norsk side.

Dagens situasjon med manglende konvensjon gir norsk reindrift utfordringer i den daglige driften. Noen reinbeitedistrikt opplever i praksis å bli stengt ute fra tidligere beiteområder i Sverige, samtidig som de opplever ulovlig beiting fra svensk reindrift på norske områder. I de områdene som har etablert samarbeidsavtaler mellom norsk og svensk reindrift, gir fravær av en konvensjon utfordringer for et grenseoverskridende samarbeid. Ulike forvaltningssystemer mellom de to land er også lite tilfredsstillende for et slikt samarbeid, og dette går i praksis ut over norske reindriftsutøvere.

Fremover vil norske myndigheter fortsatt ha stor oppmerksomhet på tiltak som bedrer forholdene for norsk reindrift grunnet manglende reinbeitekonvensjon med Sverige. Dette gjelder tiltak som bidrar til at svensk reindrift i Norge utøves i tråd med norsk lov, og som på den måten i større grad sikrer den norske reindriften tilfredsstillende og forutsigbare driftsvilkår.

De ansvarlige statsrådene i Sverige og Norge hadde et møte om den grensekryssende reindriften i forbindelse med Nordisk ministermøte i Tromsø sommeren 2022. Under dette møtet ble ministrene enige om at en manglende konvensjon skaper utfordringer knyttet til den grensekryssende reindriften. De ble derfor enige om en videre prosess og dialog for å se på mulige løsninger som ivaretar reindriftsinteressene i begge land. Arbeidet skulle ta utgangspunkt i den fremforhandlede konvensjonen fra 2009.

Siden møtet i Tromsø har embetsverket i Norge og Sverige hatt flere møter hvor man har sett på ulike problemstillinger og mulige løsninger i tråd med oppdraget som ble gitt i overnevnte enighet.

6.6.2 Norsk-finsk reingjerdekonvensjon

Strekningen langs den norsk/finske grensen danner få naturlige hindringer for rein. Uten effektive sperringer vil rein fra de to landene krysse grensen med de ulemper dette vil medføre.

Den første konvensjonen som regulerer stengingen av grensen for grensekryssende rein var fra 1922. Den forrige konvensjonen ble undertegnet i Helsingfors 3. juni 1981. I henhold til denne konvensjonen er det oppført gjerder sammenhengende langs riksgrensen, unntatt strekningen Angeli til Riksrøys 343, en distanse på vel 200 kilometer.

Etter forhandlinger med Finland ble ny reingjerdekommisjon iverksatt fra 2017. Den nye konvensjonen innebærer oppføring av nye gjerder slik at det nå kun er på strekningen fra Levajok til Riksrøys 343 det ikke skal oppføres et gjerdet.

Gjeldende konvensjon er gjort til norsk lov og er inkorporert i reindriftsloven.

Utgangspunktet for konvensjonen er at grensen mellom Norge og Finland er stengt for grensekryssende reindrift. Konvensjonens formål er å regulere ansvarsfordelingen når det gjelder oppføring og vedlikehold av gjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to rikene, samt regulere oppfølgingen når rein likevel krysser grensen. Gjerdene skal støtte opp om reineiernes vokteplikt, slik at det så langt som mulig unngås at rein kommer inn på det andre rikets område.

I henhold til artikkel 5 i konvensjonen er det oppnevnt en reingjerdekommisjon på seks medlemmer. Myndighetene i de to rikene skal oppnevne tre medlemmer hver for en periode på fire år. Vervet som leder utføres i oddetallsår av en finne, og partallsår av en nordmann.

Reingjerdekommisjonen fastsetter blant annet arbeidsbeskrivelse for oppføring og vedlikehold av grensegjerdet, og påser at gjerdet oppføres og vedlikeholdes i samsvar med arbeidsbeskrivelsen.

Landbruksdirektoratet er sekretariat for den norske delegasjonen i kommisjonen, og har også det operative ansvaret på norsk side.

6.6.3 Overenskomsten med Russland

Både i 1949 og 1977 har Norge og Russland søkt å regulere forholdet mellom landene for tilfeller der rein krysser riksgrensen. Både traktaten fra 1949 og 1977 er fortsatt gjeldende mellom landene, jf. Protokoll mellom Norge og Russland om det avtalerettslige grunnlag for de bilaterale norsk-russiske forbindelse av 22. april 1993.

Begge land skal forhindre at rein kommer over grensen. Det er bygget et 150 km langt gjerde for å holde norsk rein på norsk side av grensen. Deler av dette gjerdet er fra 1954. Etterslep på vedlikehold av gjerdet har resultert i flere grensekryssinger av norsk rein. Grensekryssingene har medført erstatningskrav fra Russiske myndigheter.

6.7 Chronic Wasting Disease

Chronic Wasting Disease (CWD) er en av de mest alvorlige sykdommene hos dyr vi noen gang har hatt i Norge. Det er ingen kjent behandling for sykdommen, og den er dødelig for hjortedyr. Siden første funn av CWD på reinsdyr i Nordfjella i april 2016 er det gjort en omfattende jobb for å kartlegge og bekjempe forekomsten av sykdommen. Høsten 2020 ble det første tilfellet av klassisk CWD utenfor Nordfjella påvist hos en villreinbukk felt under jakt på Hardangervidda, og et nytt tilfelle ble avdekket under jakta i 2021. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) mener at smitten sannsynligvis er oppdaget tidlig i forløpet, og at det er lite miljøsmitte. Tiltak som gjennomføres raskt, vil ifølge VKM ha størst sannsynlighet for å gi ønsket effekt. For å sikre levedyktige bestander av villrein og hindre smitte til andre hjortedyr og reindriften, er målsettingen å begrense og om mulig utrydde klassisk skrantesyke.

Regjeringen har besluttet at villreinbestanden i Nordfjella sone 1 skal reetableres ved at det flyttes villrein fra Nordfjella sone 2. Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet skal opprette en prosjektgruppe som skal planlegge reetableringen, inkludert nødvendige risikoreduserende tiltak.

Tap av næringsgrunnlag som følge av CWD-smitte vil ha store økonomiske konsekvenser for reindriftsnæringen og for den samiske reindriftskulturen. Den nomadiske driftsformen i den samiske reindriften medfører høy risiko for at smitten spres til store områder. Videre vil håndteringen og iverksettelsen av tiltak kompliseres der det foregår grensekryssende reindrift.

Det er avgjørende å videreføre tiltak for å hindre spredning av smitte til nye områder, inkludert i forbindelse med reetablering av villrein i Nordfjella. Videre er det avgjørende å ha nødvendig kompetanse og beredskap for håndtering av et mulig smittetilfelle i reindriften. Det er viktig at reindriften gjør seg kjent med Mattilsynets beredskapsplan for skrantesjuke i reindriften, samt at Mattilsynet løpende oppdaterer planen ved behov.

6.8 Rovvilt

Reindriften har alltid måtte forholde seg til ulike forekomster av rovvilt. Frem til 1990-tallet var rovviltbestanden lavere enn i dag, blant annet grunnet høyt uttak gjennom jakt og skadefelling. Etter omlegging av rovviltpolitikken har reindriften gjennom 2000-tallet opplevd økende forekomster av de ulike rovviltartene i sine beiteområder. Økningen har vært noe forskjellig mellom de ulike områdene, både når det gjelder tilstedeværelse og ikke minst antall individer av de ulike artene.

Over flere år har miljøvernmyndighetene i enkelte reinbeitedistrikt erstattet opp mot halvparten av kalveproduksjonen som tap til rovvilt. Selv om tapene erstattes, vil tapene kunne ha negative konsekvenser for den enkelte siidaandel og reindriftsfamilie. Først og fremst fordi endret aldersstruktur i simleflokken vil kunne gi lavere kalvetilgang påfølgende år, som fører til tapte produksjonsinntekter. I tillegg medfører tapene også en betydelig psykisk belastning for de familiene som opplever store tap.

Statens rovviltpolitikk har innvirkning på samisk reindrift. Dette innebærer at tiltak som iverksettes på rovviltområdet også må vurderes opp mot statens forpliktelser overfor samene som urfolk, herunder Grunnloven § 108, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det er både snakk om materielle forpliktelser til å sikre blant annet naturgrunnlaget for den samiske reindriften, samt prosessuelle forpliktelser som gjelder konsultasjoner og deltakelse i beslutninger som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

Med et reintall tilpasset beitegrunnlaget og med økt uttak av kalv, har reindriften de siste årene gjort viktige endringer i egen drift for å redusere tap til rovvilt. I noen distrikter kan det likevel fortsatt være rom for et høyere slakteuttak om høsten, og noe lavere reintall for å sikre en best mulig kondisjon på dyrene. Det er viktig at reindriften fortsatt arbeider videre med tapsreduserende tiltak. Samtidig er det sentralt at rovviltforvaltningen har stor oppmerksomhet på den todelte målsettingen i rovviltpolitikken, hvor det også skal legges til rette for levedyktig næringsdrift basert på utnyttelse av utmarksbeiteressursene. I den forbindelse er det særlig viktig at rovviltnemdene og miljøvernmyndighetene følger opp rovviltforliket fra 2011, hvor det er presisert at det det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen lagt føringer for en mer restriktiv rovviltpolitikk. Regjeringen har blant annet sagt at den skal innrette praktiseringen av rovviltforliket slik at beiteprioriterte områder blir respektert ved at skadegjørere blir felt uten ugrunnet opphold. I desember 2023 la regjeringen frem en tiltakspakke for å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planleggingen og utbygging av energi. Tiltakspakken inneholdt flere tiltak for å redusere rovvilttapet i reindriftsnæringa. Det vises til kapittel 6.3.2 for nærmere omtale.

6.9 Digitalisering av reindriftsforvaltningen

Landbruksdirektoratet ferdigstilte i 2021 rapporten Konseptutredning digitalisering reindrift. Landbruksdirektoratets rapport nr. 21/3-31. Gjennom konseptutredningen ble utfordringene med daværende fagsystemer for reindrift kartlagt, og behovene ved framtidige fagsystemer identifisert. Konseptutredningen ble gjennomført ved hjelp av intervjuer og møter med reindriftsnæring og reindriftsforvaltning. Konseptutredningen har vært grunnlaget for de endringene som nå er gjort for digitalisere reindriftsforvaltningen. Nye fagsystemer er delfinansiert over reindriftsavtalen, fordi dette er tiltak som i stor grad kommer næringen til gode, men hoveddelen av finansieringen er over Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Nytt register for reinmerker (merkeregisteret) ble tatt i bruk høsten 2022. Dette var første milepæl i arbeidet med digitalisering av reindriftsforvaltningen. Merkeregisteret er delfinansiert over reindriftsavtalen. Merkeregisteret gir både næring og forvaltning god oversikt over merker og er et langt bedre grunnlag for saksbehandling av merkesaker enn tidligere system

Våren 2024 ferdigstilte Landbruksdirektoratet digitalisering av rapportering, tilskuddsbehandling og melding om reindrift. Nye fagsystemer ble tatt i bruk våren 2024 for søknadsbehandling knyttet til Reindriftsavtalen 2023/2024. Våren 2024 leverte 95 prosent av siidaandelslederne melding om reindrift digitalt, og 99 prosent leverte digital søknad om tilskudd. Dette er et godt resultat for første gangs bruk av systemet. Digitale fagsystemer innebærer ikke bare en forenkling for næringen, men også for forvaltningens saksbehandling. I 2024 ble de første tilskuddssøknadene behandlet allerede i slutten av mai, og 93 prosent av tilskuddssøknadene var behandlet innen 31. juli. 2024. Dette er en klar forbedring fra tidligere år, da om lag halvparten av søknadene har vært behandlet på det samme tidspunktet.

6.10 Gjennomgang av reindriftsloven

Regjeringen besluttet i februar 2023 at Landbruks- og matdepartementet skulle starte opp en ordinær lovarbeidsprosess med en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven.

Departementet har hatt en bred involvering av berørte parter i prosessen, og hadde i 2023 innspillsmøter med 33 organisasjoner og aktører. Departementet har konsultert både Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget om forslagene til lovendring.

I tråd med regjeringens beslutning, inngikk Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbunds lovutvalg sitt arbeid som et bidrag i lovarbeidsprosessen.

Lovforslaget var på alminnelig høring sommeren 2024. Departementet mottok 71 høringssvar. De fleste høringsinstansene som besvarte høringen var positive til lovforslaget.

Konsultasjonene med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget startet opp høsten 2023, og det ble avholdt ti konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og elleve konsultasjoner med Sametinget på administrativt nivå i løpet av prosessen. Det ble under konsultasjonene oppnådd enighet med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget om lovforslaget. Enigheten med Sametinget ble oppnådd med forbehold om at Sametingets plenum ville slutte seg til resultatet, særlig når det gjelder forslag til ny reduksjonsbestemmelse i reindriftsloven § 60 a. Lovforslaget ble behandlet i Sametingets plenum 13. mars 2025, og Sametingets plenum ga sin tilslutning til forslaget.

Lovforslaget har tre hovedtema: distriktsstyring (herunder reintallsreduksjon), erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften.

Når det gjelder distriktsstyring gjelder et av de større grepene som foreslås i loven reintallsreduksjon. Forslaget skal avhjelpe en utilsiktet effekt av dagens regelverk som åpner for posisjonering (reintallstilpasning). Endringen skal også gi reindriften flere muligheter og større fleksibilitet til å gjennomføre reduksjonen i egen regi. Siidaen kan blant annet skjerme de minste siidaandelene og ta mer hensyn til aktive utøvere. Det foreslås også at reindriftsstyret får kompetanse til å kunne pålegge en reduksjon som innebærer et likt reintall for siidaandelene.

Reglene om reindriftens erstatningsansvar foreslås endret, slik at det primært er den enkelte reineier som er erstatningsansvarlig, og at solidaransvaret kun gjelder når det ikke er mulig å identifisere eieren av den skadegjørende rein. Formålet med endringen er å sikre størst mulig grad av likebehandling av reineiere og husdyreiere. Endringen følger opp Høyesteretts kritikk av reindriftslovens solidaransvar i Femund-dommen (HR-2018-872-A).

Det foreslås å gi reindriften tilgang til relevante virkemidler i jordskiftelova. Videre foreslås det at jordskifteretten skal betegnes som «reindriftsrett» dersom det er oppnevnt to reindriftskyndige meddommere. Formålet med endringene er at reindriften skal få tilnærmet lik tilgang til jordskiftelovas virkemidler som øvrige rettighetshavere til fast eiendom i samfunnet.

Regjeringen la 28. mars 2025 fram lovforslaget i Prop. 63 L (2024–2025) Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften).