2 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2025/2026

2.1 Hovedavtalen for reindriften

Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter bestemmelsene i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i Hovedavtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om en reindriftsavtale hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette utarbeider Økonomisk utvalg et totalregnskap for reindriftsnæringen. Hovedavtalen har åpnet for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold utenom de økonomiske virkemidlene. Dette er faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de målene som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske Reindriftsamers Landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Imidlertid kan Norske Reindriftsamers Landsforbund løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske Reindriftsamers Landsforbund får tatt opp saken med rette fagdepartement.

I henhold til Hovedavtalen skal forhandlingene være sluttført innen 1. mars hvert år.

Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til Hovedavtalen, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

2.2 Grunnlaget for reindriftspolitikken

Reindriftspolitikken bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Stortinget behandler i tillegg reindriftspolitikken to ganger i året; ved reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av statsbudsjettet.

2.3 Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at reindriften er viktig for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Næringen utnytter viktige utmarksressurser og har potensial for økt verdiskaping. Det gjelder særlig økt videreforedling av reinkjøtt og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.

Det framgår videre at regjeringen vil:

• Fremdeles anerkjenne reindriften som en viktig kulturnæring som er familiebasert og bygger på et unikt levesett.

• Utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

• Gjennomføre en helhetlig revidering av reindriftsloven.

• Tilrettelegge for økt verdiskaping av kjøtt og biprodukter og økt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift.

2.4 Sametingets innspill

Under forhandlingene er Sametinget observatør på statens side. I tillegg leverer Sametinget hvert år et innspill til forhandlingene, som er vedtatt av Sametingets plenum. Sametingspresidenten presenterte Sametingets innspill i et møte med landbruks- og matministeren 9. januar 2025.

Sametinget ba om at avtalepartene prioriterte følgende områder i Reindriftsavtalen 2025/2026:

• Klimaendringer, miljø og beredskapsfond.

• Sikre reindriftens arealer.

• Veiledning, kunnskaps- og kapasitetsbygging.

• Økonomisk, kulturell og bærekraftig familiebasert reindrift.

• Tradisjonell kunnskap.