5 Status og utvikling i reindriften

5.1 Innledning

I dette kapittelet beskrives status og utviklingstrekk i reindriften. Kapittelet gir en oversikt over Totalregnskapet for reindriften for 2023. I dette kapittelet gjøres også rapporteringen på kriterier og indikatorer for bærekraftig reindrift, som ble gjennomført første gang i Prop. 1 S (2024–2025) Landbruks- og matdepartementet. Denne rapporteringen er uavhengig av reindriftsavtaleforhandlingene, men presenteres likevel i proposisjonen om reindriftsavtalen.

5.2 Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2023 og budsjett for 2024

Innledning

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund, og har som oppgave å legge frem et årlig totalregnskap for næringen. Totalregnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for forhandlingene om reindriftsavtalen. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. Økonomisk utvalg legger også frem et budsjett for inneværende år.

Resultatmål

Tabell 5.1 viser et sammendrag av Totalregnskapet for årene 2020 til 2023, og budsjett for 2024. Totalregnskapet for 2023 viser en reduksjon i resultatmålene fra 2022 til 2023. Årsresultatet reduseres fra 175,2 mill. kroner i 2022 til 163,5 mill. kroner i 2023 (-11,7 mill. kroner). Årsresultatet per årsverk reduseres fra 182 282 kroner i 2022 til 171 622 kroner i 2023. Målt per siidaandel reduseres årsresultatet fra 311 674 kroner i 2022 til 291 429 kroner i 2023.

Resultatet i 2023 er ikke fullt ut sammenlignbart med tidligere år fordi Økonomisk utvalg ikke har fått tilgang til de samme dataene som tidligere år. Det er omtalt under de ulike postene hvilke utslag dette har gitt for 2023.

Inntekter

Sum produksjonsbaserte inntekter øker fra 228,8 mill. kroner i 2022 til 234,4 mill. kroner i 2023 (+5,6 mill. kroner). Kjøttinntektene øker med 17,7 mill. kroner. Binæringsinntekter er ikke lenger regnet inn i Totalregnskapet, fordi Økonomisk utvalg ikke har grunnlagsdata for det lenger. Dette medfører lavere produksjonsbaserte inntekter i regnskapet for 2023 enn det man ellers ville hatt, og at produksjonsbaserte inntekter i 2022 og 2023 ikke er sammenlignbare. I 2022 utgjorde binæringsinntekter 13,2 mill. kroner.

Variasjoner i reintallet fra år til år, sammenholdt med priser og gjennomsnittsvekter, skaper endringer i samlet livdyrverdi. For 2023 gir dette en reduksjon i livdyrverdien på 1,8 mill. kroner sammenlignet med 2022.

Totale utbetalinger av tilskudd reduseres fra 167,3 mill. kroner i 2022 til 143,8 mill. kroner i 2023 (-23,5 mill. kroner). Reduksjonen skyldes i stor grad at utbetalingene i 2022 var høye på bakgrunn av beitekrisen vinteren 2022. Tilskuddsordningene over reindriftsavtalen endres over tid. Økonomisk utvalg har gjennomgått hvilke ordninger som bør regnes inn i Totalregnskapet, og tatt inn noen flere ordninger. Det omfatter noen ordninger under Reindriftens utviklingsfond, i tillegg til velferdsordningene. Til sammen utgjør dette en økning av tilskuddene på 3,7 mill. kroner.

Erstatningene for tap av rein reduseres fra 97,8 mill. kroner i 2022 til 91,9 mill. kroner i 2023 (-5,8 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep øker fra 10,4 mill. kroner i 2022 til 14,2 mill. kroner i 2023 (+3,8 mill. kroner).

Totalt sett gir dette en reduksjon i de samlede inntektene fra 504,3 mill. kroner i 2022 til 484,3 mill. kroner i 2023 (-19,9 mill. kroner).

Kostnader

Siidaandelenes kostnader øker fra 217,2 mill. kroner i 2022 til 231,5 mill. kroner i 2023 (+14,4 mill. kroner) og felleskostnadene, det vil si reinbeitedistriktenes kostnader, reduseres fra 85,5 mill. kroner i 2022 til 64,4 mill. kroner i 2023 (-21,2 mill. kroner). Reduksjonen må ses i sammenheng med at kostnadene i 2022 var høye på grunn av beitekrisen.

Reinlagenes kostnader øker fra 15,9 mill. kroner i 2022 til 16,3 mill. kroner i 2023 (+0,4 mill. kroner).

I sum gir dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 318,6 mill. kroner i 2022 til 312,2 mill. kroner i 2023 (-6,4 mill. kroner).

Kapital

Renter på lånt kapital reduseres fra 10,6 mill. kroner i 2022 til 8,7 mill. kroner i 2023 (-1,9 mill. kroner). Reduksjonen kan i stor grad tilskrives at renter i 2023 bare omfatter rentekostnader for siidaandelsleder, ikke siidaandelsleders ektefelle/samboer som tidligere. I tillegg har Økonomisk utvalg ikke hatt tilgang til rentekostnader for reinlagene.

Siidaandeler, reintall og årsverk

Antall siidaandeler i samisk reindrift er på 539 i 2023. Reintallet reduseres fra 215 800 i 2022 til 214 100 i 2023. Antall årsverk i reinlagene er på 22 i 2023.

5.3 Totalregnskapet for 2023 for reinbeiteområdene

Tabell 5.2 viser totalregnskapet for 2023 for reinbeiteområdene. Det går frem av tabellen at det er klare nivåforskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Årsresultat per årsverk varierer mellom 872 664 kroner i reinlagene og 84 194 kroner i Vest-Finnmark.

Totalregnskapet fordelt på sonene i Finnmark er vist i tabell 5.3. Tabellen viser at Karasjok vest ligger lavest med et årsresultat per årsverk på 45 899 kroner, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 226 664 kroner per årsverk.

Endringene fra 2022 til 2023 i totalregnskapets hovedposter er som følger:

Øst-Finnmark: Årsresultatet reduseres med om lag 6,5 mill. kroner sammenlignet med 2022. De produksjonsbaserte inntektene øker med 2,7 mill. kroner. Tilskuddene reduseres med 5,5 mill. kroner. De totale erstatningene reduseres med 2,6 mill. kroner. Totalt reduseres inntektene med 5,4 mill. kroner, og samtidig øker kostnadene med 1,4 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 166.

Vest-Finnmark: Årsresultatet reduseres med 8,6 mill. kroner sammenlignet med 2022. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 2,0 mill. kroner. Tilskudd reduseres med 26,4 mill. kroner, og erstatninger reduseres med 3,5 mill. kroner. Samlet gjør dette at de totale inntektene reduseres med 31,9 mill. kroner. Kostnadene reduseres med om lag 22,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 213.

Troms: Årsresultatet er på samme nivå som i 2022. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 3,3 mill. kroner. Tilskudd reduseres med 0,3 mill. kroner og erstatninger øker med 3,8 mill. kroner. Kostnadene øker med 0,2 mill. kroner. Antall siidaandeler er redusert fra 51 til 50.

Nordland: Årsresultatet reduseres med 14,4 mill. kroner sammenlignet med 2022. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 0,9 mill. kroner. Statstilskudd reduseres med 1,1 mill. kroner, og erstatninger reduseres med 2,5 mill. kroner. Kostnadene øker med 10,2 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 41.

Nord-Trøndelag: Årsresultatet øker med 7,3 mill. kroner sammenlignet med 2022. De produksjonsbaserte inntektene økes med 4,1 mill. kroner. Tilskuddene øker med 4,1 mill. kroner sammenlignet med 2022, og erstatningene øker med 0,9 mill. kroner. Kostnadene øker med 2,1 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Årsresultatet øker med 5,7 mill. kroner sammenlignet med 2022. De produksjonsbaserte inntektene øker med 3,4 mill. kroner og erstatningene øker med 2,1 mill. Tilskuddene reduseres med 2,3 mill. kroner. Kostnadene øker med 2,3 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Reinlag: Årsresultatet øker med 5,0 mill. kroner sammenlignet med 2022. De produksjonsbaserte inntektene øker med 1,5 mill. kroner. Tilskudd øker med 3,5 mill. kroner og erstatninger reduseres med 0,2 mill. kroner. Kostnadene øker med 0,4 mill. kroner. Antall årsverk er uendret.

5.4 Siidaandelenes økonomi

Nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 5.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 783 463 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark og 156 179 kroner i Troms. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 1 679 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark og 549 kroner per rein i Karasjok. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig tilskudd mellom reinbeiteområdene. For 2023 er tilskudd per rein høyest i Nordland med 1 056 kroner per rein og lavest i Karasjok med 427 kroner per rein. For 2023 er tilskudd per siidaandel høyest i Polmak/Varanger med 463 920 kroner og lavest i Karasjok med 167 947 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel og per rein varierer også betydelig mellom områdene. Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået per rein med henholdsvis 3 263 kroner og 2 214 kroner, mens Karasjok har de laveste kostnadene per rein med 1 056 kroner.

Tabell 5.4 og tabell 5.5 viser store forskjeller i årsresultat mellom områdene. I 2023 varierer årsresultatet mellom 949 094 kroner per siidaandel i Sør-Trøndelag/Hedmark og 136 804 kroner per siidaandel i Karasjok. Tabell 5.5 viser videre at årsresultatet per siidaandel i 2023 ble redusert totalt sammenlignet med året før. I Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Nordland ble årsresultatet per siidaandel redusert, mens det i Troms, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag/Hedmark og reinlagene økte.

5.5 Status bærekraftig reindrift

I Prop. 98 S (2023–2024) ble det gjort rede for at departementet har fastsatt kriterier og indikatorer for å vurdere måloppnåelsen i reindriftspolitikken. Den første rapporteringen på indikatorene ble gjennomført i Prop. 1 S (2024–2025) Landbruks- og matdepartementet. Rapporteringen på indikatorene vil heretter bli gjort i proposisjonen om reindriftsavtalen.

En bærekraftig reindrift gir dagens reindriftsutøvere mulighet til å utøve reindrift samtidig som den ikke ødelegger framtidige generasjoners muligheter til å utøve reindrift. Kriteriene konkretiserer hvordan en bærekraftig reindrift skal forstås. Kriteriene er formulert som mål som beskriver en gitt tilstand. Indikatorene belyser ulike forhold som til sammen kan beskrive tilstanden, og vil vise utvikling over tid.

Hovedmålet i reindriftspolitikken er bærekraftig reindrift, som er sammensatt av tre delmål: økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

For økologisk bærekraft trekkes beiteressurser og tilgjengelige arealer frem som viktig. Forholdet mellom tilgjengelig areal, kvalitet på beiteressursene og antallet rein er her sentralt.

Det er viktig for den økonomiske bærekraften at reindriften gir et tilstrekkelig økonomisk livsgrunnlag for reindriftsutøverne i et langsiktig perspektiv. Den økonomiske bærekraften vil avhenge av flere faktorer, som ressursgrunnlag, markedsmuligheter og sysselsetting i næringen, samtidig som den avhenger av at den enkelte reindriftsutøver utnytter det økonomiske handlingsrommet og organiserer sin drift.

Reindrift er en sentral samisk kulturbærer. Kulturell bærekraft defineres som at reindriften opprettholdes som en samisk kulturbærer, og at reindriftskulturen videreføres til kommende generasjoner.

5.5.1 Kriterium 1: Reindriftens driftsform opprettholdes med naturlig flytting og bruk av årstidsbeitene

Den tradisjonelle driftsformen, med flytting mellom årstidsbeiter, er en viktig del av den kulturelle bærekraften. Den økologiske bærekraften avhenger av at reindriften har tilstrekkelige beitearealer, og flytting mellom årstidsbeiter er en forutsetning for det. Den tradisjonelle driftsformen er også viktig for den økonomiske bærekraften, ved bruken av marginale beiteressurser som ikke har alternative utnyttelsesformer.

Landbruks- og matdepartementet har i 2024 godkjent omlegging av én flyttlei i Hamarøy kommune i Nordland. Det er ikke gjort vedtak om endringer i beitetider, men statsforvalteren har gitt dispensasjon fra beitetider i elleve tilfeller. Ti av dispensasjonene er gitt i Finnmark, og en i Troms.

Beitekrisene gjør at salget av reinfôr øker. I 2024 er det for hele landet kjøpt 7 638 tonn reinfôr, jf. figur 5.1. Figuren viser at salget av reinfôr varierer med omfanget av beitekrise.

Kilde: Felleskjøpet og Fiskå Mølle, innhentet av Landbruksdirektoratet.

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen regnskap 2023, budsjett 2024.

5.5.2 Kriterium 2: Reindriften opprettholdes som familiebasert næring

Reindriften som en familiebasert næring er et viktig element i den samiske kulturen. Rekruttering er en sentral del av dette. I 2024 ble det innvilget totalt 16 lærlingeplasser i reindrift, i 2023 var det 15 personer som startet som lærling. De fleste lærlingeplassene er i Finnmark, men det er også innvilget én plass i hvert av fylkene Troms, Nordland og Trøndelag.

Det var totalt 539 siidaandeler i 2024, samme antall som i 2023. Det varierer hvor mange siidaandeler det er i de ulike reinbeiteområdene, og hvor mange personer det gjennomsnittlig er i hver av siidaandelene, jf. figur 5.2. Det er flest mannlige siidaandelsledere, jf. figur 5.3, noe som er relativt likt mellom reinbeiteområdene. Finnmark har en noe lavere andel i den øvre aldersklassen enn de øvrige reinbeiteområdene, jf. figur 5.4.

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen regnskap 2023, budsjett 2024.

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen regnskap 2023, budsjett 2024.

5.5.3 Kriterium 3: Dyrevelferden er god

God dyrevelferd er avgjørende for en bærekraftig reindrift. Tilgang på beite og vann er avgjørende. I tillegg vil forstyrrelser fra rovvilt, annen bruk av arealene og værforhold kunne påvirke dyrevelferden negativt.

Kalveandel av totalt slakteuttak, jf. figur 5.5, indikerer hvordan beitesituasjonen har vært gjennom vinteren og våren, og hvordan tapssituasjonen har vært etter kalving. Denne indikatoren må sees i sammenheng med figur 5.6 som viser slaktevekt for kalv per reinbeiteområde, og figur 5.7 som viser kalvetilgang etter tap.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen 2023/2024.

5.5.4 Kriterium 4: Tap av rein er redusert

Tap av rein påvirker produksjon og lønnsomhet i reindriften negativt, og er i mange reinbeitedistrikt en stor utfordring. Det er derfor et mål at tap av rein skal reduseres. Antall rein tapt til rovvilt vil vise utviklingen i tap over tid. Figur 5.8 viser andelen erstattet tap av rein til rovvilt av det som er omsøkt fra næringen. Andelen er relativt stabil mellom år, men varierer mellom reinbeiteområdene. Figur 5.9 viser tap av rein til andre årsaker enn rovvilt. Tallet varierer noe mellom år.

Kilde: Miljødirektoratet

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen regnskap 2023, budsjett 2024.

I områder der det er overlapp mellom prioriterte rovviltområde og kalvingsområder for rein, vil det være større risiko for tap av rein til rovvilt. Totalt er 57,6 prosent av kalvingsområdene innenfor et prioritert rovviltområde. I Øst-Finnmark er andelen 23,8 prosent, i Vest-Finnmark 47,8 prosent, i Troms 11,1 prosent, i Nordland 99,8 prosent, i Nord-Trøndelag 93,5 prosent, og i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde er andelen 92,4 prosent.

5.5.5 Kriterium 5: Det interne selvstyret fungerer godt

Reindriftsloven legger til rette for selvstyre i reindriften, både internt i distriktene og mellom distriktene. Det er avgjørende for en bærekraftig reindrift at dette selvstyret fungerer godt.

Bruksreglene er et viktig verktøy for det interne selvstyret. I 2024 var det bare ett distrikt, i Nord-Trøndelag, som ikke hadde godkjente bruksregler, det samme som i 2023. Det ble ikke gitt pålegg for brudd på bruksregler i 2024, mens det i 2023 ble gitt pålegg i to tilfeller. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har i sin årsrapport meldt at det er registret 76 brudd på bruksreglene. Sakene er løst mellom partene, og statsforvalteren har derfor ikke fulgt opp bruddene med å gi pålegg.

Figur 5.10 viser andel distrikter som mottar distriktstilskudd. For å motta distriktstilskudd må distriktet oppfylle kravene i reindriftsloven. Andelen som mottar distriktstilskudd er derfor en indikator på at det interne selvstyret fungerer.

Kilde: Landbruksdirektoratet

5.5.6 Kriterium 6: Reindriften har tilgang på beiteressurser av god kvalitet

Beiteressurser av god kvalitet er avgjørende for reindriften. Tilveksten av beiteplanter påvirkes av naturgrunnlaget, beitedyr, klima og annen aktivitet i området.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2023 med budsjett 2024.

Overvåkingsprogrammet for Finnmarksvidda blir gjennomført hvert femte år, og ble sist gjennomført i 2023. Rapporten viser at andelen lavrik mark av totalt areal i Øst-Finnmark har økt med 1,9 prosent på vinterbeitene, og med 2,7 prosent på vår-høstbeitene. For Vest-Finnmark har andelen lavrik mark økt med 7,6 prosent på vinterbeitene, og med 0,2 prosent på vår-høstbeitene. Samtidig viser rapporten at andelen slitt lavhei av totalt areal har økt med 1,1 prosent på vinterbeitene i Øst-Finnmark og 4,9 prosent på vår-høstbeitene. For Vest-Finnmark har andelen slitt lavhei økt med 5,2 prosent på vinterbeitene, og 6,0 prosent på vår- og høstbeitene.

Forholdet mellom tilgjengelig areal, kvalitet på beiteressursene og antallet rein er sentralt for den økologiske bærekraften. Det er fastsatt et øvre reintall for hvert reinbeiteområde. Reinlagene har ikke et øvre reintall. Figur 5.11 viser reintallet for hele landet i perioden 2013-2024. Figur 5.12 viser reintallet per reinbeiteområde i 2023 og 2024.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at gjeldende reindriftslov ble iverksatt er det gjennomført reintallsreduksjonsprosesser i Finnmark. Siidaandelene har i all hovedsak fulgt opp gitte reduksjonsvedtak.

I forbindelse med reintallsreduksjonsprosesser var det fem distrikter som fikk fastsatt midlertidige reintall, fordi det var stor usikkerhet om reintallene som ble satt var bærekraftige over tid. Slaktevektene de siste årene viste at reintallet i fire av disse fem distriktene var for høye, og reintallet i disse fire distriktene måtte reduseres ytterligere. Reindriftsstyret fattet derfor vedtak om nye lavere reintall for disse distriktene høsten 2020. Dette medfører at samlet fastsatt øvre reintall i Vest-Finnmark er redusert fra 78 150 til 75 400.

Foreløpig korrigert reintall per 31. mars for kalenderåret 2024 er 215 400 rein (Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2023 med budsjett for 2024). Dette er en økning på 1 300 rein sammenlignet med 2022. Fremdeles ligger noen få reinbeitedistrikter i Finnmark over sitt øvre reintall, jf. figur 5.12. Disse blir fulgt opp etter reindriftslovens regler. Det er fortsatt en prioritering å ha et bærekraftig reintall i reindriften.

5.5.7 Kriterium 7: Reindriftens arealressurser blir ivaretatt

Tilgang på nødvendige arealer er avgjørende for reindriftsnæringens produksjon og lønnsomhet. Andel av reinbeitedistriktets areal som er tilgjengelig for reinbeite vil over tid vise utvikling og synliggjøre hvor stort areal som ikke lenger kan brukes til reinbeite på grunn av utbygging og annen bruk av arealet. Andelen av distriktenes areal som er tilgjengelig for reinbeite er på 99,3 prosent. For Øst-Finnmark reinbeiteområde 99,3 prosent, for Vest-Finnmark 99,4 prosent, for Troms 97,4 prosent, for Nordland 97,5 prosent, for Nord-Trøndelag 95,9 prosent, og for Sør-Trøndelag/Hedmark 98 prosent. Tallene er hentet fra Statistikk for arealbruk i reinbeitedistrikter (NIBIO 2024), og er de samme tallene som ble rapportert i Prop. 1 S (2023–2024) Landbruks- og matdepartementet. NIBIO arbeider med å utvikle et arealregnskap for reindrift, som vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere tilgjengelig areal.

Statsforvalteren er sentral i arbeidet med å ivareta reindriftens arealressurser gjennom dialogen med kommuner og fylkeskommuner. Ikke alle kommuner har kunnskap om reindrift, og statsforvalteren kan bidra til å opplyse om reindriftens arealbruk. Statsforvalteren i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark har ansvaret for reindrift. Statsforvalterne rapporterer at de har dialog med kommunene, gjennom saker etter plan- og bygningsloven og gjennom arbeidet med verktøyet kommunebilde.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget har mulighet til å fremme innsigelse av hensyn til reindrift. I 2024 ble det fremmet åtte innsigelser til kommune(del)planer og tre innsigelser til reguleringsplaner. Syv av disse innsigelsene ble fremmet av statsforvalteren, to av fylkeskommunen og to av Sametinget. Av de elleve innsigelsene var ni i Nordland, en i Troms og en i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde.

Distriktsplan og arealbrukskart er viktige verktøy for å synliggjøre reindriftens arealbruk overfor offentlige myndigheter. Dette forutsetter at distriktsplanene er oppdaterte. Figur 5.13 viser andelen distrikter som har oppdatert distriktsplanen de siste fire årene.

Arealbrukskartene bør oppdateres jevnlig, når det skjer endringer i beitebruken. Reinbeitedistriktene oppdaterer selv kartene. Figur 5.14 viser andel av distriktene som har oppdatert arealbrukskartene siste år, i 2023 og 2024.

Sammen vil disse indikatorene gi et bilde av hvordan myndigheter og næring jobber for å ivareta reindriftens arealressurser, i tillegg til en oversikt over den faktiske utviklingen i tilgjengelige arealer.

Kilde: Landbruksdirektoratet

5.5.8 Kriterium 8: Reindriftsnæringen utvikler produkter som markedet etterspør

Et velfungerende marked for reinkjøtt og andre produkter av rein er viktig for produktivitet og lønnsomhet i næringen. Det er flere faktorer som bidrar til et velfungerende marked, som kompetanse, kvalitet og utvikling av produkter.

Per 1. november 2024 var det 701 tonn reinkjøtt (beinfritt) på lager hos bedriftene. Salget av reinkjøtt i september og oktober 2024 var på henholdsvis 54 tonn og 100 tonn. Til sammenligning var salget i de samme månedene i 2023 på 157 tonn og 79 tonn. Totalt sett var salget i september og oktober 2024 dermed 82 tonn lavere enn i samme periode året før. Årsaken til at lageret per 1. november er høyere enn tidligere år er en kombinasjon av at det var mer på lager ved inngangen til slaktesesongen og at salget har vært lavere.

Lagerbeholdningen av reinskav har hatt en økning sammenlignet med tidligere år. Gjennom hele 2024 har lageret av dette produktet vært høyt. På nyåret var dette lageret i størrelsesorden 400 tonn.

Slakteuttak

Figur 5.15 viser antall slakt til slakteri i perioden 2016 til 2024, og vinterslakt i 2025. Slakteuttaket i kalenderåret 2024 var på 57 471 rein. Dette er en reduksjon på 16,3 prosent fra 2023, da slakteuttaket var på 68 723 rein.

Innrapporterte data fra slakteriene for 2024 gir en gjennomsnittlig slaktevekt på 22,7 kg (22,2 kg i 2023) for alle slaktedyr. I driftsåret 2023/2024 var 80 prosent av slaktedyrene kalver (77 prosent i 2022/2023). Vinterslakt i 2025 er på 9 649. Dette er høyere enn vinterslakt i 2024 (8 249). Figur 5.16 viser slakteuttaket per reinbeiteområde i 2023–2024.

Kilde: Landbruksdirektoratet, Animalia

Kilde: Landbruksdirektoratet

Prisutvikling

Gjennomsnittsprisen til reineier per kilo kjøtt var i 2024 på 99,15 kroner per kg. Dette er en reduksjon fra 2023, da prisen var 104,28 kroner per kg. Figur 5.17 viser pris i kroner per kilo i perioden 2014 til 2024. Prisutviklingen siden 2013 har blant annet vært begrunnet med at det har vært en sunn konkurranse i markedet for reinkjøtt. Det er likevel et sårbart marked. Færre aktører vil kunne gi redusert konkurranse om råstoffet. I 2024 sto fire slakterier for 87 prosent av slaktingen. Få aktører vil kunne få negativ betydning for kjøp og salg av reinkjøtt, og for prisen til reineier. Figur 5.18 viser pris i kroner per kilo for hvert reinbeiteområde i 2023 og 2024. Figur 5.19 viser antall kilo produsert reinkjøtt per reinbeiteområde.

Frem til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 var det definert en målpris for reinkjøtt. Import-vernet for reinkjøtt var koblet til målprissystemet til reindriftsavtalen. Målprisen var styrende for en eventuell administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Etter ønske fra næringen, ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor det vernet importvernet har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Landbruksdirektoratet

5.5.9 Kriterium 9: Det utvikles tilleggsnæringer til reindrift

Tilleggsnæringer til reindrift kan være et viktig grunnlag for å styrke økonomien i reindriften. Det kan gi muligheter for flere til å delta mer aktivt i reindriften, og legge til rette for familiebasert reindrift. I 2024 var det tolv reindriftsfamilier som var godkjent som tilbydere av lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Videre var det tolv bedrifter som fikk tilskudd fra Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert verdiskaping i 2024.

5.5.10 Kriterium 10: Reindriftsnæringen har balanse mellom inntekter og kostnader over tid

Balanse mellom inntekter og kostnader over tid er et grunnleggende kriterium for økonomisk bærekraft.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2023 med budsjett 2024

Resultatmålet i Totalregnskapet for reindriftsnæringen er årsresultatet, som viser balansen mellom inntekter og kostnader. Figur 5.20 viser gjennomsnittlig årsresultat per siidaandel. Det er også sentralt å belyse utviklingen i andel siidaandelsledere som har næringsinntekt over 50 000 kroner, jf. figur 5.21. Andel siidaandelsledere som oppnår fullt reindriftsfradrag vil synliggjøre utviklingen i siidaandelsledere som har inntekt over det nivået som til enhver tid er fastsatt, jf. figur 5.22. Andel siidaandelsledere som har lønns- og eller næringsinntekt utenfor reindriften vil belyse hvor mange som har mulighet til å hente ut hovedinntekten fra reindrift jf. tabell 5.6.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2023 med budsjett 2024.

5.5.11 Kriterium 11: Reindriften har god produktivitet

Produktivitet i reindriften uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. Når en snakker om produktivitet, er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Tabell 5.7 viser produktivitet per livrein for de siste fem årene, beregnet både på grunnlag av slakteproduksjon og totalproduksjon. Beregningen for driftsåret 2023/2024 bygger på reintall som bare delvis er korrigert og må derfor betraktes som et foreløpig anslag. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom driftsår. Det er også store variasjoner i produktivitet i de enkelte områdene.

Figur 5.23 viser arbeidsforbruk i reindriften i 2023 og 2024 vist som årsverk per reinbeiteområde.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2023 med budsjett 2024

5.5.12 Kriterium 12: Erfaringsbasert kunnskap inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen

Erfaringsbasert, eller tradisjonell, kunnskap er en sentral del av reindriftskulturen. Det følger av naturmangfoldloven § 8 at erfaringsbasert kunnskap skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslutninger som berører naturmangfold. Det er vanskelig å lage en kvantitativ indikator for dette kriteriet. Det må i stedet gjøres en kvalitativ vurdering av hvorvidt erfaringsbasert kunnskap innhentes gjennom dialog med reindriftsnæringen og konsultasjoner. En slik vurdering vil gjøres i senere års rapporteringer.

Kilde: Landbruksdirektoratet

5.5.13 Kriterium 13: Det tradisjonelle reinmerket opprettholdes og brukes

Det tradisjonelle reinmerket med øresnitt er en viktig del av samisk reindrift. Opprettholdelse av reinmerket er derfor et sentralt kriterium for kulturell bærekraft. Figur 5.24 viser at antallet aktive og registrerte merker har økt fra 2023 til 2024.

5.5.14 Kriterium 14: Samisk språk er en viktig del av reindriftskulturen

Samisk språk er sentralt i reindriften, og er viktig for formidling og overføring av erfaringsbasert kunnskap. Det finnes per i dag ikke oversikt over hvor mange reindriftsutøvere som bruker samisk språk. Det kan i stedet være relevant å synliggjøre hvorvidt forvaltningen legger til rette for at samisk språk skal brukes.

Den digitale løsningen for innlevering av melding om reindrift, søknad om tilskudd til siidaandelar og reinlag, og skjemaet for å melde om overføring av ansvaret som leder i siidaandel er tilgjengelig på nord- og sør-samisk.

Skjemaene for å søke om godkjenning av reinmerker, søke om godkjenning for oppføring av gjerder og anlegg og søknad om tilskudd til distriktsplaner er tilgjengelige på nord-samisk.

Totalt er 26 prosent av skjemaene som brukes i reindriftsforvaltningen tilgjengelige på nordsamisk for reindriftsutøvere i alle områder. Antallet skjema som er tilgjengelige på samisk har økt fra fire i 2023 til seks i 2024.

Tilnærmet alle nettmeldinger fra Landbruks- og matdepartementet som gjelder reindrift blir oversatt til samisk.