1 Sluttprotokoll fra forhandlingene om Reindriftsavtalen 2025/2026

Staten v/Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har gjennomført forhandlinger om en reindriftsavtale for 2025/2026.

Fra Norske Reindriftsamers Landsforbund møtte:

Fra staten møtte:

1.1 Reindriftsavtalen 2025/2026

Partene er enige om en reindriftsavtale for 2025/2026, gjeldende fra 1. juli 2025 til 30. juni 2026. Avtaleteksten er gjennomgått og undertegnet.

Avtalepartenes hovedprioriteringer i Reindriftsavtalen 2025/2026 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, rådgivning for reindriften og klimatilpasning og beredskap. Hovedprioriteringene styrker rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som hovedvirksomhet.

1.1.1 Hovedprioriteringer

1.1.1.1 Direkte tilskudd

Avtalepartene mener rammevilkårene for næringen bør være forutsigbare. En prioritering av dagens tilskuddsordninger støtter opp om de aktive reindriftsutøverne i den familiebaserte reindriften, og bidrar til en stimulering av økt produksjon og slakting av rein. Samtidig har distriktene behov for økte ressurser for å håndtere ulike saker, dette gjelder særlig plan- og utbyggingssaker.

Avtalepartene vil styrke distriktstilskuddet for å legge til rette for at distriktenes beredskapsfond kan fylles på og legge til rette for endringene i beredskapssystemet. Dette er i tråd med Sametingets innspill. Avtalepartene er videre enige om at det innføres en differensiering av satsen for kalveslaktetilskuddet, for å stimulere til kvalitetsheving og premiering av kalv med god kjøttfylde. Den ordinære satsen økes til 740 kroner, og i tillegg gis det et kvalitetstillegg på ytterligere 100 kroner per kalv. Avtalepartene er enige om å etablere en tilskuddsordning for kompensasjon for veibruksavgift på bensin.

1.1.1.2 Ivaretakelse av reindriftens arealer

Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Reindriftsloven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.

Ivaretakelse av reindriftens arealer er en utfordring som krever flere ulike tiltak. I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker gjort permanent og styrket. Det ble videre utarbeidet en mal for distriktsplaner og tilskudd til nye og oppdaterte distriktsplaner. I Reindriftsavtalen 2025/2026 styrker avtalepartene rådgivningstjenesten ytterligere. Distriktstilskuddet er økt i de senere årene, slik at distriktene har fått mer ressurser, blant annet til arbeid med arealsaker. Videre styrker avtalepartene ordningen for konfliktforebyggende tiltak i Reindriftsavtalen 2025/2026, som er et viktig virkemiddel for å legge til rette for sameksistens mellom reindrift og jordbruk.

Oppdaterte oversikter over reindriftens arealbruk er avgjørende for at offentlige myndigheter og utbyggere skal ha et godt kunnskapsgrunnlag. Distriktsplaner er det viktigste verktøyet for å synliggjøre reindriftens arealbruk, og det er avgjørende at distriktsplanene er oppdatert. Avtalepartene er derfor enige om at det skal være et vilkår for å motta distriktstilskudd at styret for reinbeitedistriktet har oppdatert distriktsplanen hvert fjerde år, jf. Reindriftsavtale 2025/2026 punkt 3.2.

1.1.1.3 Rådgivning for reindriften

Avtalepartene er enige om å legge til rette for rådgivning i reindriften. Rådgivning og veiledning skal bidra til kompetanse- og kapasitetsbygging for reinbeitedistriktene. Rådgivning forstås som å gi råd slik at den som rådgis kan utføre oppgaver på en bedre måte, ikke å utføre oppgavene. I tillegg til rådgivning er det også et behov for bedre informasjon, veiledning og sekretærtjenester.

Det er et stort behov for rådgivning som styrker det interne selvstyret og sikrer bedre ressursforvaltning. Eksempler på områder der det er behov for rådgivning er bruksregler, distriktsplaner, driftsoptimalisering, klimatilpasning og beredskap, økonomi, regnskap, styrearbeid og ledelse. Det er også behov for rådgivning knyttet til den enkelte siidaandel, blant annet om økonomi, skatt og pensjon.

Ved at Norske Reindriftsamers Landsforbund tilbyr rådgivning på flere områder vil man kunne få synergieffekter med Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker. Dette vil gi gode forutsetninger for en helhetlig tilnærming til rådgivning.

For at rådgivningen skal oppnå målet om å bidra til kompetanse- og kapasitetsbygging i reindriften må reindriften ha eierskap til det som tilbys og tillit til rådgiverne. Rådgivningen må som hovedregel gis uten vederlag. Rådgivningen må være tilgjengelig og brukervennlig og tilbys alle reindriftsutøvere uavhengig av om de er medlem av Norske Reindriftsamers Landsforbund eller ikke.

Det er de senere årene etablert flere rådgivningstjenester over reindriftsavtalen. Fremover er det viktig å sikre koordinering og samordning av tjenester for å sikre effektiv bruk av ressurser og kompetanse.

For å legge til rette for dette er avtalepartene enige om å:

• Øke avsetningen til rådgivningstjenesten i arealsaker.

  • Formålet med økningen er å utvide kapasiteten slik at rådgivningstjenesten også kan bistå i mindre saker, og i utarbeidelse av distriktsplaner.

• Øke organisasjonstilskuddet.

  • Formålet med økningen er å legge til rette for at NRL kan organisere kurs og webinarer innenfor drift, ressursforvaltning, styrearbeid og økonomi. Kurs og webinarer kan arrangeres av NRL og skal være gratis. Kurs kan arrangeres i tilknytning til statsforvalterens reindriftskonferanse, i samarbeid mellom NRL og statsforvalteren. Kurs kan også kombineres med én-til-én-samtaler med reineiere som ønsker mer spesialisert rådgivning. Norske Reindriftsamers Landsforbund må lage avtaler med kvalifiserte rådgivere.

Informasjon

Økningen av organisasjonstilskuddet skal også legge til rette for at Norske Reindriftsamers Landsforbund informerer næringen om ordninger over reindriftsavtalen på grunnlag av veiledningsmateriell utarbeidet av forvaltningen.

Veiledning

Det må være et tydelig skille mellom rådgivning og den veiledningen forvaltningen har plikt til å gi. Forvaltningen skal gi veiledning om regelverk og tilskuddsordninger.

For å styrke veiledningen legger avtalepartene til grunn at forvaltningen bør:

• Legge vekt på orientering om aktuelle saker og endringer i regelverk.

• Klargjøre forvaltningens plikt til veiledning om regelverk, herunder tydeliggjøre at det er grenser for forvaltningens plikt. For eksempel vil ikke utfylling av søknader være omfattet av forvaltningens veiledningsplikt.

Sekretærtjenester

Avtalepartene er enig om at avsetningen til distriktstilskuddet økes for å legge til rette for å fylle en sekretærfunksjon eller innleie/kjøp av sekretærtjenester.

• Formålet med økningen er å legge til rette for at alle distrikter har en sekretærfunksjon, eller har en avtale med en aktør som tilbyr sekretærtjenester (f.eks. Nannet, eller andre aktører som tilbyr bistand).

1.1.1.4 Klimatilpasning og beredskap

Reindriften har siden 2020 i større eller mindre grad opplevd beitekriser hver vinter. Klimaendringene vil sannsynligvis gi høyere frekvens av vintre med vanskelige beiteforhold. Avtalepartene har lagt vekt på og prioritert å bygge opp det sentrale beredskapsfondet for å kunne møte fremtidige beitekriser. Avtalepartene har et godt samarbeid om utviklingen av systemet for beredskap, og har de senere år hatt løpende dialog om erfaringer og behov for justeringer i systemet. Styrking av beredskapen i reindriften er i tråd med Sametingets innspill.

Avtalepartene etablerte våren 2024 en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå beredskapen i reindriften. I arbeidsgruppens rapport, Gjennomgang av beredskapen i reindriften, vurderer arbeidsgruppen at «det viktigste langsiktige tiltaket for håndtering av beitekriser/låste beiter er å gi hovedansvaret til næringen selv». Arbeidsgruppen foreslår at distriktene/reinlagene skal ha et større ansvar for å håndtere beitekriser i en innledende fase, og at distriktene/reinlagene selv skal finansiere en beitekrise i 30-45 dager. Avtalepartene følger opp hovedforslaget i arbeidsgruppens rapport.

Avtalepartene er enige om at systemet for beredskap, med beredskapsutvalg, beredskapsfond og tilskuddsordninger skal videreføres. Avtalepartene er videre enige om å prioritere flere tiltak for å styrke beredskapen i reindriften, og legge til rette for en dreining mot at distriktene i større grad skal kunne håndtere beitekrisene ved hjelp av distriktets beredskapsfond.

Distriktene/reinlagenes beredskapsfond

Avtalepartene er enige om at reindriften selv skal være ansvarlig for å håndtere en beitekrise i de første 30 dagene, og legger opp til at dette skal gjelde fra reindriftsåret 2025/2026. For å legge til rette for dette styrkes tilskuddet til distriktene/reinlagenes beredskapsfond, ved at ordningen for tilskudd til distriktet/reinlagenes beredskapsfond endres og avsetningen til formålet økes, jf. Reindriftsavtalen 2025/2026 punkt 3.2. Tilskuddet til distriktene/reinlagenes beredskapsfond skal gis med en sats på 45 kroner per rein. Dette utgjør 1,5 kroner per rein per dag i 30 dager. Tilskuddet skal beregnes ut fra distriktene/reinlagenes reintall per 31. mars, men det kan uansett ikke legges til grunn et høyere reintall enn distriktets øvre fastsatte reintall. Avtalepartene legger til grunn at for å håndtere en beitekrise må det totalt settes av 3,0 kroner per rein per døgn.

Tilskudd til distriktene/reinlagets beredskapsfond kan innvilges såfremt distriktene/reinlagets beredskapsfond ikke er tilstrekkelig til å håndtere en beitekrise i 90 dager eller mer. Ekstraordinært tilskudd til beredskap fra det sentrale beredskapsfondet kan først ytes etter at distriktene/reinlaget selv har håndtert beitekrise i 30 dager. Avtalepartene er enige om at distriktene/reinlagene selv må sette av tilstrekkelige midler på eget beredskapsfond, i tillegg til tilskuddet, slik at de vil være i stand til å håndtere en beitekrise i 30 dager.

På sikt er målet at distriktene/reinlagene skal håndtere en beitekrise i en lengre periode enn 30 dager.

Ekstraordinært tilskudd til distriktene/reinlagenes beredskapsfond

I tillegg til endringen i den ordinære ordningen for tilskudd til distriktene/reinlagenes beredskapsfond i 2025/2026, som er omtalt ovenfor, er avtalepartene enige om å overføre 10,0 mill. kroner av forventet mindreforbruk i 2025 til distriktene/reinlagenes beredskapsfond i 2025, jf. punkt 2.2.2. Denne overføringen til distriktene/reinlagenes beredskapsfond skal gis som et ekstraordinært tilskudd, fastsatt i en midlertidig forskrift om ekstraordinært tilskudd til distriktene/reinlagenes beredskapsfond for reindriftsåret 2024/2025.

Det ekstraordinære tilskuddet gis med en sats på 45 kroner per rein. Dette utgjør 3,0 kroner per rein per dag i 15 dager. Tilskuddet skal beregnes ut fra distriktene/reinlagenes reintall per 31. mars 2025, men det kan uansett ikke legges til grunn et høyere reintall enn distriktets øvre fastsatte reintall. Vilkåret for tilskuddet er at distriktet/reinlaget får innvilget tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag for avtaleåret 2024/2025.

Det sentrale beredskapsfondet

Avtalepartene styrker det sentrale beredskapsfondet. Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til beredskapsfondet i 2026, jf. Reindriftsavtalen 2025/2026 punkt 2.9. Videre overføres mindreforbruk fra 2024 og forventet mindreforbruk fra 2025 til det sentrale beredskapsfondet. Avtalepartene er enige om at bruk av forventet mindreforbruk i 2025 må sees i lys av utviklingen i beitekrisen i 2025.

Beredskapsutvalgene

For å legge til rette for beredskapsutvalgenes arbeid er avtalepartene enige om å øke avsetningen til kostnader ved beredskapsutvalgenes møter og befaringer i 2026, jf. Reindriftsavtalen 2025/2026 punkt 2.9. Avtalepartene foreslår også å sette av 0,5 mill. kroner til dette formålet i 2025, jf. sluttprotokoll punkt 2.1. Det settes også av midler til utarbeidelse av en løsning for beredskapsutvalgene for registrering av data i felt, jf. punkt 2.1.3. Målet er at løsningen skal effektivisere beredskapsutvalgenes arbeid, og gjøre innsamlingen av data mer forutsigbar og lik mellom ulike områder.

Beredskapsplan

Avtalepartene er enige om at det skal være et vilkår for tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag at distriktet/reinlaget har vedtatt en beredskapsplan, jf. Reindriftsavtalen 2025/2026 punkt 3.2. Planen skal legge til rette for at distriktet/reinlaget har en felles forståelse av hvordan en beitekrise kan forebygges og håndteres. Landbruksdirektoratet skal oppdatere mal for beredskapsplaner med de endringene som er foreslått i rapportene Gjennomgang av beredskapen i reindriften og Klimatilpasning i reindriften. Ny mal presenteres for avtalepartene i forskriftsmøtet.

1.2 Endringer i Reindriftsavtalen 2024/2025

1.2.1 Bruk av mindreforbruket fra 2024

I 2024 var det et mindreforbruk på kapittel 1151 post 75 og 79 på 8,2 mill. kroner. Avtalepartene er enige om hvordan mindreforbruket skal disponeres, under forutsetning av at mindreforbruket fra 2024 blir godkjent overført til 2025.

6,4 mill. kroner av mindreforbruket overføres til beredskapsfondet. Videre settes det av 0,5 mill. kroner til møtekostnader for beredskapsutvalgene, fordi møtekostnader for Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil komme til utbetaling i 2025. Det settes også av en buffer på 0,5 mill. kroner til pramming, til uforutsette kostnader.

Disponering av mindreforbruket fremgår av tabell 2.1.

1.2.1.1 Utredning av registrering av helsedata for rein

Det følger av mandatet for helsetjenesten for rein, jf. Reindriftsavtalen 2024/2025, at de skal «vurdere muligheten for et system for registrering av helsedata, herunder sykdomsregistrering ved slakt, og muligheten for å opprette en nettportal for slike data etter modell av Dyrehelseportalen».

Helsetjenesten for rein har levert en rapport til avtalepartene der denne vurderingen er gjort. Helsetjenesten konkluderer med at registrering av rein kan tas inn i Dyrehelseportalen, som driftes av Animalia. Reinhelsetjenesten peker på at helsedata for rein vil være like anvendelige som for andre produksjonsdyr. Videre peker de på at dyreeiers og helsetjenesters tilgang på helsedata er en forutsetning for sykdomsforebygging og arbeid med dyrehelse. Helsetjenesten understreker at det er noen problemstillinger som må avklares før data for rein kan tas inn i Dyrehelseportalen. Avtalepartene er derfor enige om at Reinhelsetjenesten får i oppdrag å utrede de gjenstående problemstillingene. Det etableres en referansegruppe der avtalepartene er representert, i tillegg til andre aktuelle berørte aktører. Avtalepartene blir enige om et mandat for utredningen i etterkant av forhandlingene.

Det settes av 0,2 mill. kroner til utredningen. Helsetjenesten for rein skal levere en utredning til avtalepartene innen 1. desember 2025.

1.2.1.2 Løsning for registrering av data i felt for beredskapsutvalgene

Arbeidsgruppen som leverte rapporten Gjennomgang av beredskapen i reindriften i desember 2024 foreslo at det skulle utvikles en løsning for registrering av data i felt for beredskapsutvalgene. En slik løsning ville effektivisere beredskapsutvalgenes arbeid, og gjøre innsamlingen av data mer forutsigbar og lik mellom ulike områder.

Avtalepartene er enige om å sette av 0,6 mill. kroner i 2025 til at Landbruksdirektoratet skal utarbeide en slik løsning. Det skal etableres en brukergruppe for arbeidet, bestående av representanter for beredskapsutvalgene.

Arbeidet skal ferdigstilles innen 1. desember 2025.

1.2.2 Forventet mindreforbruk i 2025

Slakteuttaket i 2024 ble over 14 000 rein lavere enn det avtalepartene la til grunn ved inngåelse av Reindriftsavtalen 2024/2025. De direkte tilskuddene er produksjonsavhengige, og utbetalingene i 2025 avhenger av slakteuttaket i 2024. Prognosen for mindreforbruk i 2025 er på om lag 22,0 mill. kroner. Det gjenstår noen søknader om distriktstilskudd for 2024 som ennå ikke er ferdigbehandlet, og som kan komme til utbetaling i 2025. Tabell 2.2 viser avtalepartene disponering av disse midlene. Avtalepartene er enige om at 12 mill. kroner av det forventede mindreforbruket overføres til det sentrale beredskapsfondet, jf. punkt 1.1.4. Videre skal 10,0 mill. kroner tilføres distriktenes beredskapsfond, jf. punkt 2.2.2.

1.2.2.1 Ekstraordinært tilskudd til distriktenes beredskapsfond

Avtalepartene foreslår at det forventede mindreforbruket overføres til beredskapsfondet og til distriktene/reinlagenes beredskapsfond gjennom distriktstilskuddet, jf. tabell 2.2. Denne omprioriteringen vil gjøre det mulig å bygge opp distriktenes beredskapsfond i 2025, jf. punkt 1.1.4. Det tas forbehold om Stortingets behandling av proposisjonen om Reindriftsavtalen 2025/2026 der 12,0 mill. kroner foreslås omdisponert fra kapittel 1151 post 75 til post 51 i 2025.

Avtalepartene er enige om at overføringen til distriktene/reinlagenes beredskapsfond skal gis som et ekstraordinært tilskudd, jf. punkt 1.1.4. Det ekstraordinære tilskuddet er på 45 kroner per rein. Vilkåret for tilskuddet er at distriktet/reinlaget får innvilget tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag for avtaleåret 2024/2025.

Avtalepartene er enige om at bruken av forventet mindreforbruk i 2025 må sees i lys av utviklingen av beitekrisen i 2025. Dersom utviklingen tilsier at det blir behov for å styrke det sentrale beredskapsfondet ytterligere i 2025, skal det ekstraordinære tilskuddet til distriktene/reinlagenes beredskapsfond i 2025 reduseres mot en tilsvarende økning av det sentrale beredskapsfondet. Avtalepartene følger situasjonen og vil ha løpende dialog om håndtering av den pågående beitekrisen.

1.2.3 Omdisponering av ubrukte midler på Reindriftens utviklingsfond

Dersom avtalepartene ikke har avtalt noe annet, eller midlene er bundet opp som ansvar, skal ubrukte midler på ordninger i Reindriftens utviklingsfond tilbakeføres til fondet. En gjennomgang har vist at det er ubrukte midler fra tidligere år som kan omdisponeres. Dette er ubrukte midler som er akkumulert over flere år.

Avtalepartene er enige om at ubrukte midler, jf. tabell 2.3 omdisponeres til frie midler. Avtalepartene mener det er riktig å overføre disse midlene til frie midler, for å gi styret for Reindriftens utviklingsfond mulighet til å gjøre prioriteringer innenfor de frie midlene.

1.3 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble det gitt klare signaler til Innovasjon Norge om at forretningsutvikling, produktutvikling og markedsutvikling skal være viktig fremover. Dette som et bidrag til å styrke situasjonen for de etablerte reinkjøttbedriftene. Innovasjon Norge ble også bedt om å støtte opp om den konkurransesituasjonen som er etablert.

I 2024 sto fire slakterier for i underkant av 90 prosent av reinslaktingen. Avtalepartene er bekymret for at få aktører vil kunne få negativ betydning for kjøp og salg av reinkjøtt, og prisen til reineier. I dag tilbyr reinkjøttbedriftene i det vesentlige de samme produktene. Det er derfor behov for en satsing på produktutvikling og en tilretteleggelse for økt konkurranse knyttet til slakting og videreforedling av reinkjøtt. Avtalepartene ber Innovasjon Norge om særlig å følge opp en slik satsing og prioritering i 2025.

1.4 Ny forskrift om grunnlagsdata til Totalregnskapet for reindriftsnæringen

Avtalepartene er enige om å fastsette en ny forskrift om innhenting av grunnlagsdata til Totalregnskapet for reindriftsnæringen, for å hjemle at Landbruksdirektoratet, som sekretariat for utvalget, kan innhente data fra Skatteetaten om inntekter og kostnader for siidaandelsledere og deres ektefelle/samboer, som grunnlag for arbeidet i Økonomisk utvalg.

I høringsforslaget til ny reindriftslov foreslås det en hjemmel for forskrifter fastsatt etter reindriftsavtalen, og Avtalepartene foreslår at en forskrift om grunnlagsdata til Totalregnskapet fastsettes med hjemmel i denne bestemmelsen. Forskriften vil bidra til at siidaandelsledere og deres ektefeller/samboere, og reinlagene får informasjon om hvilke data som blir innhentet og hvordan informasjonen blir behandlet. Forskriften vil også gi bestemmelser som beskriver sletting av opplysninger når det ikke lengre er behov for dem.

1.5 Saker utenfor reindriftsavtalen

Norske Reindriftsamers Landsforbund har i sitt krav tatt opp en rekke forhold som ligger utenfor reindriftsforhandlingene. Landbruks- og matdepartementet oppfordrer Norske Reindriftsamers Landsforbund til å ta initiativ til møter med ansvarlig departement.

Når det gjelder forhold som ligger innenfor Landbruks- og matdepartementets område legges det opp til egne møter om de sakene Norske Reindriftsamers Landsforbund tar opp.

1.5.1 Dekning av kostnader ved tiltak som følge av radioaktivitet i reinkjøtt

Kostnader ved tiltak som følge av radioaktivitet i reinkjøtt finansieres over statsbudsjettet kapittel 1149 post 71.

Regelverket for finansiering av kostnader som følge av radioaktivitet i reinkjøtt i slaktesesongen 2025/2026 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.

1.6 Importordninger

Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.

Landbruksdirektoratet kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting, som kan importeres med redusert toll, etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig. I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om redusert toll på reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Landbruksdirektoratet tar kontakt med departementet.