1 EØS-komiteens beslutning nr. […] av […] om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEEN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,

og ut fra følgende betraktninger:

1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF1 skal innlemmes i EØS-avtalen.
2) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2002 av 11. desember 2018 om endring av direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet2 skal innlemmes i EØS-avtalen.
3) EFTA-statene er ikke inkludert i EUs overordnede mål for energieffektivitet på 20 % innen 2020. Artikkel 3 i direktiv 2012/27/EU bør få anvendelse for EFTA-statene med unntak av bestemmelsene i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) og artikkel 3 nr. 5.
4) EFTA-statene er ikke inkludert i EUs overordnede mål for energieffektivitet på minst 32,5 % innen 2030. Artikkel 1 nr. 1 i direktiv 2012/27/EU, endret ved direktiv (EU) 2018/2002, bør derfor ikke få anvendelse for EFTA-statene. EFTA-statene skal i stedet fastsette nasjonale veiledende energieffektivitetsmål for 2030.
5) Unntakene for Island har til formål å sikre at energieffektivitetstiltak gjennomføres på en kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte med tanke på Islands situasjon med et isolert og tilnærmet fossilfritt energisystem med høye nivåer av forsyningssikkerhet og energiuavhengighet. Island har en omfattende utbygging av fornybar geotermisk energi med særlige egenskaper, som blant annet gjør det nødvendig for Island å fravike visse krav med hensyn til måling i artikkel 9a, 9b og 9c.
6) Artikkel 5 i direktiv 2012/27/EU, som endret ved direktiv (EU) 2018/2002, viser til minstekrav til energiytelse omhandlet i artikkel 4 i direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse. Island er gitt unntak fra anvendelse av direktiv 2010/31/EU i samsvar med EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022. Forpliktelser vedrørende minstekrav til energiytelse i bygninger skal derfor følge av nasjonal lovgivning på Island.
7) Island har en uforholdsmessig stor andel energiintensiv industri, noe som medfører en forpliktelse til sparing som er flere ganger høyere enn gjennomsnittet for EU. 88 % av primærenergien på Island er fornybar, og kostnaden ved elektrisitet og varme er lav, noe som innebærer færre kostnadsoptimale besparelser. I samsvar med artikkel 7 nr. 1 bør Island derfor oppnå en ny årlig energisparing fra 1. januar 2021 til 31. desember 2030 som tilsvarer 0,24 % av sluttforbruket av energi beregnet som et gjennomsnitt for den seneste treårsperioden før 1. januar 2019.
8) Island har ingen naturgassinfrastruktur og er unntatt fra direktiv 2009/73/EF om det indre marked for naturgass i samsvar med EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017. Artikkel 9 og 10 får derfor ikke anvendelse for Island med hensyn til måling for naturgass og fakturaopplysninger for naturgass.
9) Direktiv 2004/8/EF om fremming av kraftvarme basert på etterspørsel etter nyttbar varme på det indre marked for energi får ikke anvendelse for Island med hensyn til geotermisk kraftvarme i samsvar med EØS-komiteens beslutning nr. 151/2006. Artikkel 14 og 15 om kraftvarme i direktiv 2012/27/EU, som endret ved direktiv (EU) 2018/2002, er korrelert med artiklene om kraftvarme i direktiv 2004/8/EF. Island dekker allerede 90 % av den samlede etterspørselen etter varme med geotermisk energi og fortsetter å fremme utviklingen av geotermisk kraftvarme innenfor sin nasjonale rettslige ramme der dette er teknisk mulig. Artikkel 14 og 15 får derfor ikke anvendelse for Island med hensyn til geotermisk kraftvarme.
10) Det er enighet om å sikre ytterligere fleksibilitet i anvendelsen av artikkel 5 og 20 i direktiv 2012/27/EU, som endret ved direktiv (EU) 2018/2002. I artikkel 20 nr. 5 bør henvisningen til artikkel 5 nr. 1 erstattes med en henvisning til artikkel 5 for å tillate at forpliktelsene i artikkel 5 som helhet oppfylles gjennom bidrag til et fond.
11) Direktiv 2012/27/EU opphever direktiv 2004/8/EF3, som er innlemmet i EØS-avtalen, og som følgelig skal oppheves i EØS-avtalen.
12) EØS-avtalens vedlegg II og IV bør derfor endres –

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

I EØS-avtalens vedlegg II kapittel IV nr. 6 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF) tilføyes følgende:

«, endret ved:

– 32012 L 0027: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1).»

Artikkel 2

I EØS-avtalens vedlegg IV gjøres følgende endringer:

1. Teksten i nr. 24 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/8/EF) skal lyde:

«32012 L 0027: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1), endret ved:
- – 32018 L 2002: Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2002 av 11. desember 2018 (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 210).
  
  Direktivets bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasninger:
  - a) Artikkel 1 nr. 1, artikkel 3 nr. 1 bokstav a) og artikkel 7 nr. 1 tredje ledd får ikke anvendelse for EFTA-statene.
  - b) I artikkel 3 nr. 5 skal nytt ledd lyde:
    
    ‘Hver EFTA-stat skal fastsette et nasjonalt veiledende energieffektivitetsmål for 2030, basert enten på primærenergiforbruket eller sluttforbruket av energi, eller energiintensitet, som del av sin integrerte nasjonale energi- og klimaplan i samsvar med artikkel 3 og artikkel 7–12 i forordning (EU) 2018/1999.’
  - c) I artikkel 5 skal ordene ‘, eller forpliktelser i samsvar med nasjonal lovgivning på Island’ tilføyes etter ordene ‘artikkel 4 i direktiv 2010/31/EU’.
  - d) I artikkel 7 nr. 1 bokstav b) skal nytt punktum lyde:
    
    ‘Som unntak fra kravet i første punktum i denne bokstaven skal Island oppnå ny sparing hvert år fra 1. januar 2021 til 31. desember 2030 som tilsvarer 0,24 % av det årlige sluttforbruket av energi, som et gjennomsnitt for den seneste treårsperioden før 1. januar 2019.’
  - e) Artikkel 9 får ikke anvendelse for Island med hensyn til måling for gass.
  - f) I artikkel 9a nr. 1 skal ordene ‘, eller det tilsvarende energiforbruket med hensyn til Island’ tilføyes etter ordene ‘faktiske energiforbruk’.
  - g) Artikkel 9a og 9c får ikke anvendelse på fjernvarmeanlegg på Island med færre enn 1500 sluttbrukere.
  - h) Artikkel 9b får ikke anvendelse for Island.
  - i) Artikkel 10 får ikke anvendelse for Island med hensyn til fakturaopplysninger for gass.
  - j) I artikkel 20 nr. 5 skal henvisningen til artikkel 5 nr. 1 erstattes med en henvisning til artikkel 5.
  - k) Artikkel 14 og 15 får ikke anvendelse for Island med hensyn til geotermisk kraftvarme.»
2. I nr. 26 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF) tilføyes følgende:

«, endret ved:
- – 32012 L 0027: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1).»

Artikkel 3

Teksten til direktiv 2012/27/EU og (EU) 2018/2002 på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 4

Denne beslutning trer i kraft […], forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt4.

Artikkel 5

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel […]

For EØS-komiteen

Formann

[…]

EØS-komiteens

sekretærer

[…]

Erklæring fra EFTA-statene i forbindelse med beslutning nr. […] som innlemmer europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU i EØS-avtalen [skal vedtas sammen med beslutningen og kunngjøres i EUT]

Innlemmelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU i EØS-avtalen utvider den felles rammen av tiltak for å fremme energieffektivitet til å omfatte EFTA-statene. EFTA-statene er ikke inkludert i EUs overordnede mål for energieffektivitet. Imidlertid har de enkelte EFTA-statene fastsatt følgende veiledende nasjonale energieffektivitetsmål:

Den islandske regjeringen har fastsatt et nasjonalt mål om 25 % mer effektiv energibruk innen 2030 sammenlignet med 2015. Målet er uttrykt som et tverrsektorielt mål om å redusere energiintensiteten, dvs. forholdet mellom (slutt)forbruket av energi og reelt BNP målt i kjøpekraftsstandard (PPS). Indikatoren er en del av energiprognosen som hvert år offentliggjøres av det islandske miljø- og energibyrået.
Det liechtensteinske parlamentet (Landtag) vedtok 6. november 2020 sin energistrategi for 2030 og fastsatte et nasjonalt mål for energieffektivitet på 20 % sammenlignet med 2008. Sentrale elementer i effektivitetsøkningen i perioden fram til 2030 er renovering av bygninger, høyeffektive nye bygninger og effektivitetsforbedringer innen belysning, motordrift og husholdningsapparater. Både elektriske varmepumper til varmeforsyning og elektrifiseringen av transport vil i betydelig grad erstatte fossile brensler i framtiden. Rapportering om måloppnåelse finner sted årlig (som del av en overvåkingsrapport som legges fram for parlamentet).
Det norske Stortinget har fastsatt et nasjonalt mål om 30 % mer effektiv energibruk innen 2030 sammenlignet med 2015 (Stortingsmelding 25 (2015–2016)). Målet er uttrykt som et tverrsektorielt mål om å redusere energiintensiteten, dvs. forholdet mellom (primært) energiforbruk og reelt BNP. Energidepartementet framlegger årlige rapporter om oppnåelsen av målet i meldingen til Stortinget om nasjonalbudsjettet.

Fotnoter

EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1.

EUT L 328 av 21.12.2018, s. 210.

EUT L 52 av 21.2.2004, s. 50.

[Ingen forfatningsrettslige krav angitt.] [Forfatningsrettslige krav angitt.]

Neste kapittel

Forrige kapittel

Prop. 136 S (2024–2025)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/27/EU og direktiv (EU) 2018/2002 om energieffektivitet