6 Økonomiske og administrative konsekvenser
6.1 Generelt
Som omtalt i punkt 2.1, dekker arbeidsgiverne gjennom yrkesskadeforsikringspremien kostnadene til yrkesskader og yrkessykdommer, herunder folketrygdens vesentligste utgifter via en refusjonsordning.
Gabler Pensjonstjenester AS har i rapport 20. oktober 2023 estimert arbeidsgivers økte kostnader til yrkesskadeforsikring ved en ny yrkessykdomsliste og eventuell sikkerhetsventil i folketrygden for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten.
6.2 Forslag om nye regler for yrkessykdommer
Gabler skriver i rapporten at man antar at en sikkerhetsventil i folketrygden ikke vil medføre økte kostnader for arbeidsgiverne. Det er ikke grunn til å anta at en slik regel vil ha vesentlige administrative konsekvenser.
Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til etablering av et yrkessykdomsutvalg og oppgavene utvalget skal ha, estimeres i forbindelse med at departementet utarbeider forskrift som skal regulere utvalgets sammensetning og arbeidsoppgaver.
Regler (kriterier) for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten, vil i seg selv ikke medføre økte kostnader for arbeidsgiverne. Det er ikke grunn til å anta at slike kriterier vil ha vesentlige administrative konsekvenser.
6.3 Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten
Nav mottar i dag 73 prosent av skademeldingene digitalt. Av disse er 88 prosent fra meldepliktige virksomheter – av disse igjen er 60 prosent fra arbeidsgivere. De fleste ikke-digitale virksomheter er i utdanningssektoren. Alle meldepliktige virksomheter kan kostnadsfritt melde yrkesskader og yrkessykdommer digitalt via webportal (nav.no).
Det er også mulighet til å benytte API (maskin til maskin) for melding ved bruk av Maskinporten. I dag er det kun én større virksomhet som benytter seg av denne muligheten. Meldepliktige virksomheter eller leverandørene deres av IKT-løsninger, får ikke kostnader knyttet bruk av Maskinporten, men disse vil få utviklingskostnader. Dette kan ses på som kostnader av samme karakter som ved løpende oppdateringer av produkter/IKT-løsninger. Det er usikkert i hvilken grad leverandørene vil velte utviklingskostnader over på kundene.
Videre må alle sluttbrukersystemleverandører skrive sine systemer ut av Altinn to og over på både nye Altinn tre API og nye API som tjenesteleverandørene tilbyr. Dette må gjøres senest sommeren 2026 når Altinn to skrus av (blant annet for å kunne levere a-meldingen). Alle nye API vil kreve bruk av Maskinporten. Slik sett vil leverandørmarkedet etter hvert bli godt vant med å benytte Maskinporten.
Uavhengig av om meldepliktige melder kostnadsfritt via webportal eller via API, vil digital skademelding være vesentlig tidsbesparende for virksomhetene. Arbeids- og velferdsetaten har fått mange tilbakemelding om dette.
6.4 Ikrafttredelse og overgangsregler
6.4.1 Ikrafttredelse
Slik det er redegjort for i punkt 1 og 2.4, legges det i proposisjonen her fram forslag om endringer i folketrygdloven. I tillegg følger departementet for tiden opp høringen av forslag om en ny yrkessykdomsliste. Det tas sikte på å fastsette en ny liste i forskrift i etterkant av Stortingets behandling av forslagene i proposisjonen.
Det er viktig at ikrafttredelsen av lovbestemmelsene og forskriftene er koordinert. Det er derfor mest hensikt at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen bør også kunne bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.
For øvrig legges det opp til at Stortinget gjennom overgangsreglene fastsetter hvem de nye reglene skal gjelde for. Loven skal ikke gjelde for skader eller sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse. Se neste punkt.
6.4.2 Overgangsregler
Overgangsreglene avgjør om en sykdom skal behandles etter någjeldende regler eller etter de nye reglene i lovforslaget. Valg av overgangsregler er dermed avgjørende for innfasing av nye regler og utfasing av dagens regler.
Ved yrkessykdom kan det ta mange år fra skadelig påvirkning skjer til sykdommen gir symptomer (eksempelvis lungekreft etter asbeststøvpåvirkning). Yrkesskadeutvalget anslo i NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring at det kan gå inntil 15–20 år før alle konstaterte yrkessykdommer er meldt til forsikringsselskapene, behandlet og endelig oppgjort.
Det er derfor viktig å ha overgangsregler som sikrer skadelidte et raskt, enkelt og effektivt oppgjør. Samtidig må reglene ivareta Arbeids- og velferdsetatens og forsikringsnæringens behov for en ordning som kan administreres på en kostnadseffektiv måte. Overgangsreglene må ikke minst avspeile yrkesskadeordningens finansiering, se punkt 2.1.
På bakgrunn av hensynene det er pekt på foran, er det tre aktuelle modeller ved utformingen av overgangsregler;
-
skadeårsaksprinsippet (når påvirkningen skjer)
-
skadevirkningsprinsippet (når virkningen av påvirkningen inntreffer)
-
claims made-prinsippet (når sykdommen meldes)
Skadeårsaksprinsippet innebærer at dersom skadelig påvirkning skjer før iverksettelsen av ny lov, behandles saken etter dagens regler. Omvendt, inntreffer påvirkningen etter at ny lov er iverksatt, legges nye regler til grunn. Skadeårsaksprinsippet betyr relativ langvarig avvikling av dagens regler og gradvis innfasing av nye regler.
Skadevirkningsprinsippet innebærer at dersom virkningen av påvirkningen konstateres før ikrafttreden av nye regler, behandles saken etter gjeldende regler. Omvendt, inntrer virkningen etter at nye regler har trådt i kraft, legges disse reglene til grunn. I praksis vil skjæringstidspunktet bli når skadelidte oppsøkte lege for sykdommen, det vil si legesøkings- eller konstateringstidspunktet. Sammenlignet med skadeårsaksprinsippet, vil man få noe raskere overgang til nye regler med skadevirkningsprinsippet. Prinsippet innebærer likevel relativ langvarig avvikling av dagens regler og gradvis innfasing av nye regler.
Etter claims made-prinsippet er det avgjørende når sykdommen meldes, uavhengig av når påvirkningen skjer og sykdommen konstateres. Så lenge sykdommen meldes før nye regler iverksettes, behandles saken etter gjeldende regler. Omvendt, meldes sykdommen etter dette tidspunktet, behandles saken etter nye regler. Claims made-prinsippet gir raskest overgang til nye regler.
Departementet viser til at et enstemmig Yrkesskadeutvalg anbefalte overgangsregler knyttet til en ny arbeidsskadeforsikringslov basert på prinsippet om konstateringstidspunkt (skadevirkningsprinsippet), se NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, kapittel 17. Videre nevnes at yrkesskadeforsikringslovens overgangsregler bygger på dette prinsippet, se § 21. En omfattende høyesterettsrettspraksis har klargjort begrepets innhold.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at overgangsreglene for ny lov baseres på prinsippene om konstateringstidspunkt (skadevirkningsprinsippet). Konstateringstidspunkt skal forstås som tilsvarende begrep benyttet i yrkesskadeforsikringsloven § 21. Forslaget gir en relativ langvarig avvikling av någjeldende regler og en gradvis innfasing av nye regler, med god kontroll over utgiftene.
Det vises til punkt 7.