4 Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten
4.1 Gjeldende rett
Folketrygdloven § 13-14 har regler om melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten. Første ledd pålegger arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling snarest å sende skademelding til Arbeids- og velferdsetaten når en arbeidstaker, elev, student, tjenestepliktig i Forsvaret osv. blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.
Arbeidstakere har etter bestemmelsens andre ledd første punktum en subsidiær melderett, dersom den meldepliktige forsømmer sin meldeplikt. Frilansere og selvstendig næringsdrivende som er medlemmer, må selv melde skaden, se andre ledd andre punktum. Etter tredje ledd kan Kreftregisteret uten hinder av taushetsplikt sende melding til Arbeids- og velferdsdirektoratet om sykdomstilfeller som det er grunn til å tro vesentlig er yrkesbetinget.
Den gjeldende melderutinen er papirbasert, men Arbeids- og velferdsetaten har etablert ordninger som gjør det mulig med elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom.
I 2022 ble det innført en frivillig, elektronisk meldeløsning, som har vært i bruk siden. I dag bruker 70 prosent av de meldepliktige den elektroniske løsningen. Lovforslaget innebærer at bruk av den elektroniske meldeløsningen blir obligatorisk for de meldepliktige, men medfører ellers ingen materielle endringer.
4.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslås at arbeidsgivere og andre meldepliktige pålegges å melde yrkesskader og yrkessykdom elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten. Målet er at alle meldepliktige skal benytte denne løsningen. Det vil gi effekter som kommer arbeidsgivere, brukere og etaten til gode. Arbeids- og velferdsetaten er avhengig av at flest mulig benytter elektronisk meldeløsning, slik at resten av verdikjeden på yrkesskadeområdet kan digitaliseres videre. Dette vil gjøre behandlingen av yrkesskade- og yrkessykdomssaker sikrere og mer effektiv enn i dag.
I tillegg vil hyppigere bruk av elektronisk melding gi solide grunnlagsdata om yrkesskade og yrkessykdom samt årsaken til dem. Det er betydelig etterspørsel etter statistikk om yrkesskade og yrkessykdom fra forskningsmiljøer, tilsynsmyndigheter, offentlige myndigheter, journalister/presse, utenlandske myndigheter, interesseorganisasjoner og fagforeninger, som Arbeids- og velferdsetaten med dagens løsning ikke klarer å levere på.
Skadelidte, og medlemmer som er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, pålegges ikke elektronisk melding. For disse gruppene vil det fortsatt være løsninger som støtter opp under melding på papir.
4.3 Høringsinstansenes syn
Havindustritilsynet er i utgangspunktet positive til regelverksforslaget. Innrapporterte yrkesskader er et viktig bidrag til tilsynets kunnskapsgrunnlag og styrker deres forebyggende arbeid knyttet til hendelser og skader. De er imidlertid ikke helt fornøyd med den elektroniske meldeløsningen. Tilsynet skriver:
«En god løsning for Havtil vil være at vi mottar halvårlige oversikter fra NAV av de innrapporterte yrkesskadene fra vår næring, som ikke inneholder personopplysninger. Dette ville også bidratt til en forenkling av vår administrasjon av yrkesskadedata, og en heving av datakvalitet.»
Finans Norge støtter at arbeidsgivere og andre meldepliktige skal melde yrkesskader og yrkessykdommer elektronisk til Nav. Finans Norge peker samtidig på ytterligere tiltak som kan gjøre det mer effektivt å melde yrkesskade og yrkessykdommer elektronisk. Finans Norge mener det bør etterstrebes å ha en, og kun en, datakilde (a-ordningen) for tilgang til inntektsopplysninger og arbeidsforhold som benyttes i flere typer forsikringsprodukter. Dette muliggjør effektive og helhetlige IT-løsninger hos pensjonsleverandører og forsikringsselskaper, og vil sikre konsistent bruk av data. Gevinstene er først og fremst størst for arbeidsgiverne, ved at det bidrar til å minimere kostnader for foretak, kommuner, fylkeskommuner og helseforetak. Det er imidlertid også viktige data for forsikringsselskapene, da det sikrer riktigere beregninger av ytelser og ivaretar rettigheter for sluttbrukerne (arbeidstakere og pensjonister).
Norsk arbeidsmedisinsk forening/Norsk forening for arbeidsmedisin støtter forslaget. De mener dette vil bidra til mer effektiv og sikker saksbehandling, samtidig som det styrker datagrunnlaget for statistikk og forskning. For at systemet skal fungere godt, er det avgjørende at det er brukervennlig og universelt utformet, slik at både arbeidsgivere, arbeidstakere og Nav enkelt kan benytte det. Samtidig pekes blant annet på at i dag har arbeidsgivere meldeplikt til både Nav og Arbeidstilsynet. På sikt bør det vurderes om disse meldingene kan samkjøres i et felles system. En slik løsning vil forenkle prosessen for arbeidsgivere, redusere dobbeltarbeid og samtidig sikre bedre datagrunnlag for forebygging, tilsyn og forskning.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter forslaget. NSF støtter også forslaget om at arbeidstakere fortsatt skal kunne velge å levere skademelding i papirutgave. Det er viktig at arbeidstaker automatisk får kopi av meldingen når arbeidsgiver melder skaden til Nav. Hen får da insitament til selv å melde skaden dersom arbeidsgiver ikke overholder meldeplikten. Det er viktig at den elektroniske meldepliktløsningen tilrettelegger for arbeidstakers innsyn i egen sak. NFS er også opptatt av meldefristen, og ber om at man vurdere å endre den fra ett til tre år ved yrkesskader, slik at fristen tidsmessig blir sammenfallende med bestemmelsene i yrkesskadeforsikringsloven.
Unio støtter forslaget om elektronisk melding av yrkesskader og yrkessykdommer til Nav, samtidig som arbeidstakere fortsatt skal kunne levere skademelding i papirutgave. For Unio er det sentrale at skadene blir registrert, og at prosessen for dette er enkel og tilgjengelig. Unio erfarer at det i deres sektorer er mange hendelser som ikke blir registrert som en yrkesskade. Det kan blant annet skyldes manglende bevissthet rundt regelverket. Unio opplever at det ofte tar svært lang tid fra arbeidstakere ber om innsyn i egen sak, til de mottar dokumentasjonen fra Nav. Dersom økt bruk av elektronisk meldingssystem gjør det enklere for arbeidstaker å få innsyn i egen sak, er dette positivt. Unio ser jevnlig at arbeidstakere mister rettigheter fordi arbeidsgiver ikke har meldt skaden innen ettårsfristen. Unio tar i likhet med NSF til orde for at man bør vurdere å endre meldefristen i folketrygdloven fra ett til tre år ved yrkesskader, slik at fristen tidsmessig blir sammenfallende med bestemmelsene i yrkesskadeforsikringsloven.
4.4 Departementets vurdering
Departementet viser til at det vil kunne være betydelige fordeler med å gå over fra papirbasert til elektronisk rutine for melding av yrkesskader og yrkessykdommer. Dette kan være egnet til å styrke skadelidtes personvern. Videre tilrettelegger den elektroniske meldepliktløsningen for innsyn i egen sak, slik at skadelidte på en bedre og enklere måte enn i dag ser hva arbeidsgiver har rapportert. Virksomhetene kan også finne oversikt over sine innrapporterte yrkesskader og yrkessykdommer på deres arbeidsgiverside på nav.no.
For arbeidsgivere og andre meldepliktige virksomheter vil elektronisk innrapportering medføre forenkling i alle ledd. Det reduserer antall spørsmål meldepliktige må besvare, tillater kun gyldige svarkombinasjoner og dermed være mer målrettet, effektivt og følgelig tidsbesparende.
For Arbeids- og velferdsetaten vil elektronisk innrapportering være tids- og ressursbesparende. I dag bruker etaten store ressurser på å følge opp mangelfulle skademeldinger og manuelt overføre opplysninger fra skademeldingsskjemaene til saksbehandlingsløsningen.
Elektronisk innrapportering vil også gi et bedre datagrunnlag, som vil styrke etatens kunnskapsgrunnlag på området, herunder grunnlag for politikkutforming og statistikk.
I tillegg oppfyller den nye løsningen kravene til universell utforming. Universell utforming av IKT-løsninger betyr at de vanligste funksjonene kan benyttes av flest mulig uten særskilt tilrettelegging. IKT-løsninger skal som hovedregel være universelt utformet. Kravene gjelder for både offentlig og privat sektor, og er fastsatt i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Videre vil digital innrapportering gi bedre muligheter for effektiv håndtering av krisesituasjoner. Dialogen i skademeldingene kan tilpasses, og Arbeids- og velferdsetaten vil få en bedre oversikt over sakene. Dette tilrettelegger for forenklet og målrettet rapportering i ekstraordinære situasjoner, jf. for eksempel koronapandemien.
Arbeids- og velferdsetaten vil med digital innrapportering få mulighet til å levere mer informasjon og bedre data til Statistisk sentralbyrå (SSB) fordi data fra skademeldingene kan knyttes sammen med data fra Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlerløsning. SSB vil kunne bruke data fra skademeldingene til å produsere nasjonal og internasjonal statistikk. Med den nye løsningen som gir et bedre datagrunnlag, vil det også bli enklere for SSB å utarbeide offentlig statistikk og etterkomme EUs statistikkrav. Statistikkens kvalitet vil også bli bedre.
Skademeldinger som sendes til Arbeids- og velferdsetaten, er trolig den mest komplette kilden til informasjon om yrkesskade og yrkessykdom. Bedre kunnskapsgrunnlag for statistikk og data vil derfor gi bedre kunnskap om yrkesskade og yrkessykdom ved at man kan knytte sammen data om bransje, arbeidsplassen, geografi, skadetype, bakgrunn for ulykker, skadelig yrkespåvirkning og diagnose. Bedre kunnskap vil gi mulighet for mer effektivt å kunne arbeide for et tryggere arbeidsmiljø. Derfor vil et bedre datagrunnlag gi mulighet for mer målrettet forskning og oppfølgning på området. Arbeids- og inkluderingsdepartementet får med bedre kunnskap om yrkesskade og yrkessykdom mulighet til å utvikle en enda mer kunnskapsbasert politikk på området. Denne kunnskapen kan også brukes til å øke sikkerheten i arbeidslivet. Digitaliseringen vil med andre ord tilrettelegge for deling av vesentlig mer informasjon enn i dag. Vurderingen om hvilken informasjon som kan deles, vil imidlertid bli gjort som i dag.
For fullstendighetens skyld vises til at det er flere eksempler på lovpålagt/forskriftshjemlet elektronisk rapportering i dag. Departementet nevner innsending av a-meldingen samt muligheten til å pålegge arbeidsgivere å gi opplysninger elektronisk for å kunne behandle for eksempel sykepengesaker, jf. forskrift til folketrygdloven § 21-4 første ledd om at saksopplysninger til Arbeids- og velferdsetaten skal gis elektronisk.
I Danmark meldes arbejdsulykke og erhvervssygdom elektronisk til Arbejdsmarkedets erhvervssikring. I Sverige er det via e-tjänst Anmäl arbetsskada, mulighet for felles elektronisk melding av arbetsskada og arbetssjukdom til Försäkringskassan og Arbetsmiljöverket.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at arbeidsgivere og andre meldepliktige skal sende elektronisk skademelding til Arbeids- og velferdsetaten. Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentralen etaten fastsetter, etter mønster av lov 17. juni 2022 nr. 44 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 5. Det er unntak til å levere elektronisk skademelding i særskilte tilfeller. Særlige tilfeller kan være der melder ikke har tilgang på innloggingsløsninger for elektronisk melding eller mulighet for å ta i bruk et elektronisk skademeldingssystem.
Skadelidte, frilansere og selvstendig næringsdrivende kan også benytte elektronisk skademelding, men pålegges ikke det. Arbeids- og velferdsetaten vil for disse gruppene fortsatt ha løsninger som støtter opp under innmelding på papir. Forslaget berører ikke Kreftregisterets meldeplikt til Arbeids- og velferdsdirektoratet etter folketrygdloven § 13-14 tredje ledd.
Det vises til lovforslaget, § 13-14.
4.5 Personvernkonsekvenser
Arbeids- og velferdsetatens hjemmel til å behandle personopplysninger følger av NAV-loven § 4 a.
Det følger av bestemmelsens første ledd at etaten kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter de lovene som etaten administrerer.
I henhold til bestemmelsens andre ledd kan etaten treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Departementets forslag gjelder en frivillig, elektronisk meldeløsning som ble innført i 2022, og har vært i bruk siden. I forbindelse med etableringen av den elektroniske meldeløsingen, ble forslag til løsning vurdert opp mot bestemmelsene i personvernforordningen.
Elektronisk skademelding ivaretar personvernet til de registrerte på en mer formålstjenelig måte sammenlignet med papirskjemaene. Elektronisk skademelding minimerer opplysningene som etterspørres, gir bedre kontroll på skjermede personer (kan begrense tilganger), gir dynamisk brukerveiledning som muliggjør mindre innsamling av sensitive personopplysninger, gir innsynsløsning for brukere (mulighet for kontradiksjon) og gir gjenbruk av opplysninger som det offentlige allerede har (folkeregistret, enhetsregisteret, kontaktregistret, ID-porten og Altinn-tilgangsstyring).
Departementet foreslår i å gjøre den frivillige, elektroniske meldeløsningen obligatorisk. Om lag 70 prosent av alle som melder yrkesskader i dag bruker den elektroniske meldeløsningen. Det vil ikke bli gjort noen materielle endringer i meldeløsningen i forbindelse med lovforslaget, og meldeprosessen blir helt den samme som i dag også etter lovforslaget.
Forslaget medfører ikke noen større konsekvenser for personvernet enn det som følger av gjeldende rett. Departementet forutsetter at etaten sørger for at personopplysningene er korrekte og oppdaterte, at de underlegges tilstrekkelig informasjonssikkerhet og at de slettes når formålet er oppfylt. Departementet legger videre til grunn at etaten sørger for tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger. Vi vil dessuten peke på at etaten har taushetsplikt, noe som er viktig for personvernet.
Departementet anser at den registrertes personvernrettigheter etter forordningen er tilstrekkelig ivaretatt.