2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Den tosporede yrkesskadeordningen

Helt siden lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv. ble innført i 1894, er yrkesskadetrygden regulert i egne lover. I starten gjaldt denne loven bare arbeidstakere i større fabrikkmessige bedrifter. Gradvis ble dekningsområdet utvidet. De viktigste utvidelsene fant sted i 1908 (skogsarbeid), 1911 (transportarbeid og pakking/foredling av fiskevarer), 1915 (mekanisk drevet gårdsarbeid) og 1925 (luftfart og biltransport). I 1908 ble det innført en ulykkestrygd for fiskere, og i 1911 en ulykkestrygd for sjømenn. Disse to ordningene bygde på samme grunnprinsipper som loven om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere. Fra 1928 ble det gitt adgang til å likestille visse bedriftssykdommer med bedriftsulykker.

I 1958 ble de tre ulykkestrygdlovene slått sammen til én lov om yrkesskadetrygd. I 1971 ble yrkesskadetrygdloven innlemmet som kapittel 11 i folketrygdloven 1966, og videreført i den reviderte folketrygdloven 1997 som kapittel 13.

I 1990 fikk vi en tosporet yrkesskadeordning bestående av folketrygdens særytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer og en obligatorisk yrkesskadeforsikring som pålegger arbeidsgivere å forsikre sine ansatte. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for folketrygdloven, mens ansvaret for yrkesskadeforsikringsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet.

Arbeids- og velferdsetaten håndhever yrkesskadetrygden, med Trygderetten som faglig uavhengig ankeinstans. Lovligheten av Trygderettens kjennelser kan bringes direkte inn for lagmannsretten. Arbeidsgivers forsikringsselskap behandler krav om erstatning under yrkesskadeforsikringsloven, med Finansklagenemnda som klageinstans. Staten er selvassurandør, med Statens pensjonskasse som sitt «forsikringsselskap». Også her er Finansklagenemnda klageinstans. Saker kan også fremmes direkte for domstolene, selv om det er vanligere å gå via Finansklagenemnda.

Finansklagenemnda behandler tvister om forståelsen av forsikringsvilkår og lovgivning i forbindelse med konkrete saker relatert til personforsikring. Saksbehandlingen er skriftlig, og gratis for skadelidte. Nemndas avgjørelser er rådgivende, men følges som hovedregel av selskapene.

Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivers forsikringsselskap/Statens pensjonskasse, er ikke bundet av hverandres avgjørelser. I kommunal sektor er det på tariffmessige grunnlag likevel slik at Arbeids- og velferdsetatens yrkesskadevedtak på nærmere vilkår binder forsikringsselskapets avgjørelse i samme sak.

Folketrygdens ordinære ytelser, folketrygdens særytelser ut over normale ytelsesnivåer og erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap, er ment til sammen å sikre skadelidte full erstatning for det økonomiske tapet ved yrkesskader og yrkessykdommer. Med full erstatning menes 100 prosent dekning, som er et generelt erstatningsrettslig prinsipp.

Arbeidsgiver finansierer over yrkesskadeforsikringspremien utgiftene til yrkesskader og yrkessykdommer. Dette innbefatter administrasjon av ordningen, forsikringsselskapets erstatningsutbetalinger og folketrygdens ytelser. Folketrygdens vesentligste utgifter dekkes via en refusjonsordning, som er en sjablong som virker slik at Arbeids- og velferdsdirektoratet får refundert 120 prosent av erstatningsbeløpet under yrkesskadeforsikringen som forsikringsselskapet utbetaler til skadelidte. Både utbetalingen fra yrkesskadeforsikringen og samlet utbetaling fra folketrygden belastes dermed arbeidsgiver gjennom forsikringspremien.

2.2 Folketrygdens regler om yrkesskade og yrkessykdom

Det er i første rekke arbeidstakerne som omfattes av reglene. Som arbeidstaker regnes enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Også enkelte andre persongrupper er på visse vilkår yrkesskadedekket. Frilansere og selvstendig næringsdrivende må tegne frivillig yrkesskadetrygd for å være dekket.

Yrkesskadedekning gjelder når arbeidstakerne er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Noen persongrupper har utvidet yrkesskadedekning, som enkelte grupper militært personell, arbeidstakere på skip over 100 bruttoregistertonn, og arbeidstakere som oppholder seg på anlegg eller innretninger i oljevirksomheten til havs.

Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens vedkommende er yrkesskadedekket. Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, kan likestilles med yrkesskade. Daværende Sosial- og helsedepartementet fastsatte forskrifter i 1997 om hvilke sykdommer dette er, forskrift 11. mars 1997 nr. 220 om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer, og forskrift 11. mars 1997 nr. 219 om sykdommer og forgiftninger mv. som skal likestilles med yrkesskade. Forskriftene gjelder også for yrkesskadeforsikring. Videre må det være årsakssammenheng mellom en sykdom som er tatt opp på listen og yrkeseksponeringen.

Skaden eller sykdommen må være meldt i rett tid. Yrkesskader må meldes innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde, og yrkessykdommer innen ett år etter at medlemmet eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen. Arbeids- og velferdsetaten kan på nærmere vilkår se bort fra at meldefristen er oversittet.

Hovedprinsippet er at de samme trygdeytelsene gis ved yrkesskader og yrkessykdommer som ellers. Ved yrkesskader og yrkessykdommer er det imidlertid enkelte lempeligere vilkår for rett til ytelsene og beregningsregler som kan gi høyere ytelse enn etter de ordinære trygdereglene. I tillegg gis en særskilt menerstatning for skadens eller sykdommens medisinske følger.

Behandlingen av yrkesskadesaker følger i hovedsak de samme reglene som for andre trygdesaker. Forvaltningsloven gjelder, i tillegg til særlige bestemmelser i folketrygdloven. For saksforberedelsen gjelder for eksempel regler om forhåndsvarsel, undersøkelsesplikt, informasjonsplikt og partsinnsyn. For vedtaket gjelder det formkrav, plikt til å begrunne og underrette om vedtaket mv. I tillegg gjelder det en rekke mer generelle regler om habilitet, veiledningsplikt mv.

2.3 Stortingets anmodningsvedtak fra 2021

Stortinget traff 11. mai 2021 anmodningsvedtak 911 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten».

2.4 Regjeringens arbeid med å forbedre yrkesskaderegelverket

Regjeringen svarer i denne proposisjon ut Stortingets anmodningsvedtak. Videre het det i regjeringsplattformen for regjeringen som utgikk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet (Hurdalsplattformen), at den ville forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

Denne målsettingen videreføres. Regjeringen er opptatt av å få på plass et forbedret yrkesskaderegelverk tilpasset dagens arbeidsliv og samfunn, som sikrer den enkelte. Dette er noe blant annet sentrale arbeidstakerorganisasjoner lenge har bedt om. Det vises til redegjørelsen nedenfor.

Innspillsmøte

For på best mulig måte å følge opp anmodningsvedtaket og målsettingen i regjeringsplattformen, holdt Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. mai 2023 et innspillsmøte på yrkesskadeområdet der partene og interesseorganisasjoner deltok.

Bakgrunnen var at regjeringen ønsker å realisere forbedringer som mange er opptatt av. Å åpne for gode innspill og holde et innspillsmøte, ville bidra til sikre dette. Det var viktig å få partene i arbeidslivet og interesseorganisasjonene sitt syn på hvordan yrkesskadereglene fungerer for dem, og deres forslag til forbedringer. Partene og organisasjonene hadde erfaringer som var nyttig å ta med seg og som ga inspirasjon til den videre oppfølgingen.

Forslag om å endre arbeidsulykkesbegrepet

I forbindelse med regjeringens arbeid med å forbedre yrkesskaderegelverket, undersøkes det også om arbeidsulykkebegrepet bør endres.

At det har skjedd en arbeidsulykke er et nødvendig vilkår for å få godkjent en yrkesskade. Med dagens arbeidsulykkebegrep vil enkelte kunne oppleve at man ikke får skaden godkjent som yrkesskade fordi man har et risikofylt arbeid.

Et eventuelt endret arbeidsulykkebegrep vil derfor kunne være viktig for den enkelte, ikke minst i yrker der arbeidshverdagen er risikofylt. Et endret arbeidsulykkebegrep skal likevel ikke føre til vesentlig økning i samlet volum av erstatningsutbetalinger.

Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet våren 2025.

Hjemmekontor og yrkesskadedekningen

Hovedregelen er at arbeidstakere med fast arbeidssted (stasjonært arbeid) er yrkesskadedekket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette speiler et sentralt hensyn bak yrkesskadereglene, som er å gi kompensasjon for den særlige risikoen som antas å følge av det arbeidet man utfører – en risiko som arbeidsgiver kan forebygge.

Arbeidstakerne er likevel ikke uten yrkesskadedekning når de arbeider andre steder enn på sitt faste arbeidssted, for eksempel på hjemmekontor. Skader som oppstår ved arbeid på hjemmekontor, kan på vilkår fastlagt i forvaltnings- og rettspraksis, godkjennes som yrkesskade

Men bruken av hjemmekontor utfordrer grensene for hva som skjer i arbeidssammenheng og hva som er en naturlig del av privatlivet. Denne typen problemstillinger har særlig oppstått i kjølvannet av koronapandemien. Derfor var det et behov for å kartlegge hvordan regelverk og praksis fungerte og burde innrettes etter at pandemien var over – med et arbeidsliv i stadig utvikling og preget av nye måter å jobbe på samt økt digitalisering. Arbeids- og velferdsetaten har i dialog med departementet gjennomført en slik kartlegging.

Departementet vurderer egnet måte og tidspunkt for å komme tilbake til dette, og måter å involvere partene i arbeidslivet.

Ny yrkessykdomsliste

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 21. juni 2024 på høring et forslag om en ny yrkessykdomsliste (forskrift nr. 220) samt forslag til endringer i folketrygdlovens yrkessykdomsregelverk. Høringsfristen var 21. oktober 2024. Den lister opp de sykdommene som på nærmere vilkår kan likestilles med yrkesskade og gi grunnlag for erstatning.

En oppdatert liste er et viktig grep som skal gi arbeidstakerne nødvendig trygghet for å få erstatning for skader de blir påført på jobb. Et godt og rettferdig yrkesskaderegelverk er sentralt i arbeidet med å sikre et velfungerende og trygt arbeidsliv.

Dagens yrkessykdomsliste er i all hovedsak uendret siden 1958. Forslaget til ny yrkessykdomslisten som ble sendt på høring, var basert på at en arbeidsgruppe ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) foretok en faglig oppdatering av forslaget som Yrkessykdomsutvalget la fram i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer.

Arbeidsgruppen vurderte blant annet at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse, kunne tas opp på en ny liste. Videre var det grunnlag for å ta enkelte muskel- og skjelettsykdommer opp på listen, som senebetennelse i skulder, tennisalbue, seneskjedebetennelse i underarm eller håndledd, karpaltunnelsyndrom, slimposebetennelse i albuen og i kneet, slitasjegikt i hofteledd og i kneledd.

Departementet følger for tiden opp høringen. Det tas sikte på å fastsette en ny yrkessykdomsliste i forskrift i etterkant av Stortingets behandling av forslagene i denne proposisjonen. Departementet vil avvente yrkessykdomsutvalgets råd til forslaget om en ny liste, før den fastsettes.

Sikkerhetsventil i folketrygdloven for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten

Selv med en ny yrkessykdomsliste, vil det kunne være enkelte sykdommer og eksponeringer som av ulike grunner likevel ikke er tatt opp på listen. Departementet foreslår derfor at folketrygden får en sikkerhetsventil for slike tilfeller. Yrkesskadeforsikringsloven har allerede denne typen unntaksregler. En sikkerhetsventil i folketrygdloven vil kunne bidra til at også sykdommer utenfor listen på nærmere vilkår gir rett til folketrygdens særytelser ved yrkesskade og yrkessykdom.

Se punkt 3.1.1 og 3.4.1.

Regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten – rådgivende yrkessykdomsutvalg

Norsk arbeidsliv er i stadig endring, noe også yrkesskadereglene må reflektere. En oppdatert liste over yrkessykdommer, som alltid er basert på den nyeste forskningen, vil sørge for at arbeidstakere med yrkessykdommer får den erstatningen de har krav på. Det er derfor nødvendig med regelmessig revisjon av listen over hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom.

Departementet foreslår at det opprettes et partssammensatt yrkessykdomsutvalg som ivaretar denne funksjonen. Utvalget skal gi råd til departementet om nye sykdommer som bør tas opp på listen.

Se punkt 3.1.2 og 3.5.2.

Regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på yrkessykdomslisten

Det er viktig at sykdommer der kunnskapsgrunnlaget tilsier at de skyldes arbeidet man utfører, kan gi grunnlag for kompensasjon. Den faglige kunnskapen om arbeid og sykdommer er stadig under utvikling, og det er derfor viktig at kunnskapsutviklingen på egnet måte gjenspeiles i yrkessykdomslisten.

Departementet mener at denne hovedinnretning bør beholdes, noe som taler for at medisinskfaglig kunnskap må tillegges stor vekt. Departementet foreslår derfor at det utarbeides regler (kriterier) for å ta nye sykdommer opp på listen.

Se punkt 3.1.3 og 3.5.3.

Faglig veileder til en ny yrkessykdomsliste

De fleste yrkessykdommer utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene ved universitetsklinikkene. Kravene behandles av et sentralisert yrkessykdomskontor i Arbeids- og velferdsetaten. Dette sikrer i utgangspunktet høy faglig kvalitet, likebehandling og effektiv saksbehandling.

En ny yrkessykdomsliste bestående av en rekke ulike sykdommer (diagnoser) og tilhørende eksponeringer, innebærer at både spesialistene som utreder sakene og de som treffer avgjørelsene, likevel kan ha behov for faglig støtte i vurderingene av enkeltsaker. En faglig veileder vil kunne supplere og understøtte yrkessykdomslisten og bruken av den, og dermed bidra til å sikre korrekte avgjørelser.

Se punkt 3.1.4 og 3.5.4.

Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten

Departementet sendte 13. desember 2024 på høring forslag om endringer i folketrygdlovens regler om melding av yrkesskade og yrkessykdom. Høringsfristen var 13. mars 2025.

Arbeidsgivere og andre meldepliktige er pålagt å melde yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten. Skadelidte har en subsidiær melderett. Det foreslås at meldepliktige skal melde yrkesskade og yrkessykdom elektronisk, i motsetning til i dag hvor det er en papirbasert melderutine.

Dette vil gi effekter som kommer skadelidte, arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten til gode. I tillegg vil økt bruk av elektronisk melding gi solide grunnlagsdata om yrkesskade og yrkessykdom samt årsaken til dem. Det er betydelig etterspørsel etter statistikk om yrkesskade og yrkessykdom som Arbeids- og velferdsetaten med dagens løsning ikke klarer å levere på.

Se punkt 4.

2.5 Høringer

2.5.1 Forslag om en ny yrkessykdomsliste m.m.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 21. juni 2024 på høring forslag om nye sykdommer som skal likestilles med yrkesskader (yrkessykdomsliste) og endringer i folketrygdloven. Det ble foreslått en sikkerhetsventil for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten, opplegg for regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten, og regler (kriterier) for å ta nye sykdommer opp på listen. Høringsfristen var 21. oktober 2024.

Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Datatilsynet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Finanstilsynet

• Helsedirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Regjeringsadvokaten

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens helsetilsyn

• Statens pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Trygderetten

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arbeidsmiljøskaddes landsforening

• Befalets fellesorganisasjon

• Brannmenn mot kreft

• Den norske Advokatforening

• Den norske legeforening

• Finansforbundet

• Finans Norge

• Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Hovedorganisasjonen Virke

• Industri Energi

• Kommunesektorens organisasjon

• Kreftforeningen

• Kreftregisteret

• Kvantumklinikken AS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Handikapforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Folkehjelp

• Norsk studentorganisasjon

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Norsk Yrkeshygienisk Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Personskadeforbundet LTN

• Pensjonistforbundet

• Regnskap Norge

• Revisorforeningen

• Samfunnsøkonomene

• SAFE

• Unio

• Universitets- og høgskolerådet

• Veteranforbundet Siops

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Yrkesskadeforsikringsforeningen

Følgende instanser mv. hadde realitetsmerknader til forslaget:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Forsvaret/Forsvarsstaben

• Helsedirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Regelrådet

• Statens pensjonskasse

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

• Arbeidsmiljøskaddes landsforening

• Arbeidsmiljøskaddes landsforening Offshore

• Befalets fellesorganisasjon

• Bergen kommune/kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse

• Brannmenn mot kreft

• Den norske legeforening

• Det norske maskinistforbund

• Fagforbundet

• Finans Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Hedmarken Brannvesen IKS

• Hovedorganisasjonen Virke

• KS

• Kreftforeningen

• Kvantumklinikken AS

• Landsforeningen for vestibulære sykdommer

• LHL

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner

• Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

• Norsk Fysioterapiforbund

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tollerforbund

• Norsk Yrkeshygienisk Forening

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Personskadeforbundet LTN

• Politiets Fellesforbund

• Samfunnsbedriftene

• Unio

• Veteranforbundet Siops

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

I tillegg kom det merknader fra en del enkeltpersoner.

Det var også iverksatt en underskriftskampanje til støtte for å ta opp Mal de Débarquement-syndrom (MdDS), også kjent som Disembarkmentsyndrom, på en ny yrkessykdomsliste. Sykdommen påvirker balansesystemet i kroppen.

Det redegjøres for høringsinstansenes syn i forbindelse med gjennomgangen av forslaget.

2.5.2 Forslag om elektronisk melding av yrkesskader og yrkessykdommer til Nav

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 13. desember 2024 på høring forslag om endringer i meldebestemmelsen i folketrygdloven § 13-14. Det ble foreslått at arbeidsgivere og andre meldepliktige skal melde yrkesskader og yrkessykdommer elektronisk til Nav, i motsetning til dagens papirbaserte løsning. Høringsfristen var 13. mars 2025.

Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Datatilsynet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Finanstilsynet

• Helsedirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Regjeringsadvokaten

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens helsetilsyn

• Statens pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Trygderetten

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arbeidsmiljøskaddes landsforening

• Befalets fellesorganisasjon

• Brannmenn mot kreft

• Den Norske Advokatforening

• Den norske legeforening

• Fagforbundet

• Finansforbundet

• Finans Norge

• Forbundet styrke

• Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunesektorens organisasjon

• Kreftforeningen

• Kreftregisteret

• Kvantumklinikken AS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Handikapforbund

• Norges Juristforbund

• Norges offisers- og spesialistforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Brann- og Redningsforum

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Fysioterapiforbund

• Norsk Studentorganisasjon

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Norsk Yrkeshygienisk Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Personskadeforbundet LTN

• Pensjonistforbundet

• Regnskap Norge

• Revisorforeningen

• SAFE

• Universitets- og høgskolerådet

• Unio

• Veteranforbundet Siops

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Yrkesskadeforsikringsforeningen

Følgende instanser hadde realitetsmerknader til forslaget:

• Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet)

• Norsk arbeidsmedisinsk forening/ Norsk forening for arbeidsmedisin

• Norsk Sykepleierforbund

• Finans Norge

• Unio