2 Om utvalget

Musikkutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. juni 2023 for å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av norsk musikkliv. Mandatet slår fast at utredningen skal se institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Utredningen skal altså speile musikkfeltets mangefasetterte og sammensatte karakter.

2.1 Utvalgets tolkning av mandatet

Utredningens mandat er bredt, omfattende og ambisiøst. For å besvare mandatet har utvalget valgt å organisere mandatpunktene i tre overordnede temaer. Temaene er definert ut fra at musikk finnes og virker på mange områder og nivåer. Det første handler om musikkens betydning i enkeltmenneskers liv, for grupper og i storsamfunnet. Det andre handler om det organiserte musikklivet slik det utspiller seg i bredden mellom frivillig og profesjonell musikkvirksomhet. Det tredje handler om musikk som næring med utgangspunkt i at musikk skaper økonomiske verdier, og at ikke minst teknologiutvikling påvirker hvilke muligheter norsk musikk har, både i nasjonale og internasjonale markeder. Tredelingen har gitt en struktur for utvalgets arbeid og rapportens oppbygging.

Temaområde I: Musikkens betydning for mennesker og samfunn

Dette temaområdet tar utgangspunkt i at musikken finnes overalt i samfunnet og berører mennesker, sosiale grupper og samfunn utover det som vi gjerne forstår som det organiserte musikklivet. Under dette temaområdet identifiserer utredningen ulike måter musikk skaper verdi på for mennesker og samfunn. Musikk tas i bruk i menneskers liv på mange og ulike måter, og musikk bidrar til å skape ulike typer verdier på mange samfunnsområder. Her er et sentralt punkt at musikk er en del av ytringskulturen og er med på å styrke demokratiet vårt. Men utredningen peker også på hvordan musikken er innvevd i samfunnets strukturer, og at dette er med på å skape barrierer for deltakelse i musikklivet. Dette temaområdet dekker følgende punkter i mandatet:

• Utvalget skal identifisere ulike typer verdier som musikk bidrar til å skape for individer, grupper og samfunnet som helhet. Dette inkluderer blant annet direkte verdiskaping, økonomiske ringvirkninger, kunstnerisk verdi, verdi for kunnskap og ferdigheter, helse, kulturelle rettigheter, demokratisk ytringsrom, felleskapsverdier og inkludering av ulike grupper i samfunnet.

• Utvalget skal undersøke hva som fremmer og hva som hemmer likestilling, deltagelse, inkludering og rekruttering i musikklivet, særlig blant barn og unge. Det skal identifisere hva som forårsaker skjevheter og barrierer for deltakelse.

Temaområde II: Musikklivets organisering og politikk

Dette temaområdet omhandler det organiserte musikklivet i sin bredde mellom frivillighet og profesjonell virksomhet. Det handler også om det offentlige virkemiddelapparatet som er etablert for å støtte opp om det organiserte musikklivet. Videre er temaområdet tett forbundet med noen dimensjoner som har bidratt til å forme og skape dynamikk i musikklivet og musikkpolitikken både historisk og i dag. Det er særlig tre dimensjoner som er sentrale her: forholdet mellom frivillig og profesjonelt musikkliv, mellom musikkinstitusjoner og det frie musikkfeltet og mellom sentrum og periferi. Dette temaområdet dekker følgende punkter i mandatet:

• Utvalget skal gjennomgå statlig virkemiddelbruk innenfor musikk og hvordan den bidrar til å sikre aktivitet i det frie feltet, frivilligheten og institusjonene. Virkemidler under alle aktuelle departementer skal inngå.

• Utvalget skal se på forholdet mellom statlig, regional og lokal finansiering. Dette innebærer en kartlegging og vurdering av den direkte statlige finansieringen til virksomheter med regionalt nedslagsfelt. Utvalget skal også se på regionale og lokale virkemidler innenfor musikk – både til det profesjonelle og frivillige musikklivet. Det vil også kunne være relevant å vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommuner, fylkeskommuner og staten.

• Utvalget skal kartlegge samspillet og den gjensidige avhengigheten mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet.

Temaområde III: Musikk som næring

Det tredje temaområdet handler om status og potensial for musikk som næring. Her inngår spørsmål om pengestrømmer og verdikjeder, digitalisering, musikkeksport og musikkrettigheter. Under dette temaområdet dekkes følgende punkter i mandatet:

• Utvalget skal kartlegge musikknæringene i Norge, og utrede hvordan dagens ordninger for økt musikkeksport fungerer. Det skal se på hvordan de økonomiske rettighetene til norsk musikk forvaltes, identifisere eventuelle svakheter i næringskjeden, kompetansebehov, potensiale for utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og hva som trengs for å øke eksportinntektene til norske utøvere og opphavere. Utvalget skal synliggjøre muligheter for å styrke konkurransekraft, verdiskaping og sysselsetting innenfor musikkfeltet.

• Utvalget skal utarbeide en oversikt over pengestrømmer i musikkfeltet tilknyttet økonomien i konsert- og turnévirksomhet, oppdragsvirksomhet, opphavsrettslige vederlag og økonomi for innspilt musikk.

• Utvalget skal se på utviklingen i publikums konsum av musikk som følge av den digitale utviklingen på feltet. Utvalget skal vurdere hvordan det kan etableres virkemidler for økt norskandel i strømming, radio og tv.

• Utvalget skal vurdere myndighetenes samlede digitaliseringspolitikk med betydning for musikkfeltet. Vurderingen skal løfte utfordringer i forholdet mellom nasjonal politikkutvikling og globale utviklingstrender, og myndighetenes mulighet for å regulere, justere, kompensere og/eller utvikle norske virkemidler i møte med plattformisering og markedsutvikling.

Denne tematiske tredelingen dekker alle punktene i mandatet så nær som det følgende: «Utvalget skal skaffe kunnskap og oversikt over musikklivet i Norge, inkludert internasjonal aktivitet. Gjennomgangen skal vurdere volum, innretning, samordning og arbeidsdeling på ulike nivå og gjennom hele musikklivets verdikjede, samt identifisere sjangerforskjeller og ulike behov innenfor disse.» Utvalget har vurdert at dette mandatpunktet på mange måter er en overgripende problemformulering som dekkes av gjennomgangen av de tre overordnede temaene samlet. På lignende vis er det temaer i enkelte av mandatpunktene som utvalget har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å bare behandle isolert et sted i rapporten. Dette gjelder ikke minst spørsmålet om hva som fremmer og hemmer deltakelse i musikklivet, som inngår i det første temaområdet. De tre overordnede temaene er ikke gjensidig utelukkende. De bør snarere forstås i lys av hverandre.

2.2 En helhetlig gjennomgang

Mandatet understreker at utredningen skal gi et helhetlig og framtidsrettet bilde av musikklivet. Utvalget har valgt å tolke denne målsettingen med utgangspunkt i noen perspektiver, hvorav noen er angitt i mandatet og andre har vokst fram som del av arbeidet. For det første etterspør mandatet at utvalget ser virkemiddelbruk og lovverk i sammenheng på tvers av departementer og politikkområder. For det andre pekes det på at utredningen skal ha et langsiktig perspektiv som dekker hvordan musikkfeltet har utviklet seg over tid, hvordan situasjonen er i dag, og hvilke utviklingsbehov og muligheter det er i et langsiktig perspektiv. For det tredje peker mandatet på at utredningen skal ha hele landet som nedslagsfelt og se musikkfeltet i en lokal, regional, nasjonal og internasjonal kontekst. Slik kan mandatets mål om en helhetlig gjennomgang sees i lys av et tverrsektorielt perspektiv, et tidsperspektiv og et geografisk perspektiv. I tillegg har utvalget valgt å vektlegge et mangfoldsperspektiv og et bærekraftsperspektiv.

Det tverrsektorielle perspektivet er nødvendig for å fange opp hvordan musikkens virkeområde sprer seg ut i hele samfunnet, og hvordan virkemidler på tvers av politikkområder virker sammen i musikkpolitikken. Musikkpolitikk har tradisjonelt blitt forstått som relativt avgrenset til kulturpolitikkens forståelser og strukturer. Utvalget tar som utgangspunkt at kulturpolitikken fortsatt er musikkpolitikkens kjerne og avgjørende for hvilke vilkår musikkvirksomhet opererer under. Samtidig fordrer en helhetlig gjennomgang at virkemidler på andre politikkområder som direkte eller indirekte berører musikkvirksomhet, sees i sammenheng med kulturpolitikken. Spørsmål om musikknæring og -eksport kan ikke besvares uten næringspolitikken. På samme måte kan ikke musikkens betydning for mennesker og samfunn identifiseres uten at helsepolitikken og utdanningspolitikken trekkes inn. Spørsmål om hvordan musikklivet fungerer for alle som har sitt profesjonelle virke der, kan ikke besvares uten at arbeidslivspolitikken er inkludert. Et tverrsektorielt perspektiv handler imidlertid ikke bare om å summere opp de ulike politikkområdenes betydning for musikklivet. Det handler også om å se hvordan ulike forståelser og virkemidler virker sammen.

Når det gjelder tidsperspektivet, prioriterer utvalget å legge fram historiske utviklingstendenser som er av betydning for de utfordringene musikkfeltet står overfor i dag. Det betyr at utredningen ikke tar mål av seg om å gi uttømmende historiske overblikk over feltet. I tillegg til å prioritere kartlegging og oversikt over nå-situasjonen i norsk musikkliv vil utredningen beskrive langsiktige utviklingsbehov i lys av hvordan musikkfeltet stadig endres i takt med samfunnsutviklingen.

Når det gjelder det geografiske perspektivet, ligger tyngdepunktet på det som foregår innenfor de norske landegrensene og Sápmi. Den internasjonale konteksten trekkes inn der det er direkte tematisk relevant, for eksempel i forbindelse med spørsmål om internasjonal kulturutveksling, eksport og bistand, og der det er relevant for å hente ideer, ikke minst til utviklingen av musikkpolitikkens virkemidler.

Selv om det er lite vektlagt i mandatet, mener utvalget at et helhetlig og framtidsrettet bilde av musikkfeltet i tillegg fordrer at utredningen har et tydelig mangfoldsperspektiv. Dette er ikke helt enkelt. Mangfoldsbegrepet brukes på såpass mange forskjellige måter at det står i fare for å miste et tydelig innhold. Utvalget har derfor valgt å konkretisere det med noen dimensjoner. For det første er den klingende musikken selv mangfoldig, det vil si at den kjennetegnes av et uttrykksmangfold. For det andre er mange ulike mennesker og sosiale grupper involvert i musikk på ulike måter og i ulik grad. Dette har vi valgt å kalle musikkens menneskemangfold.

Mangfoldsperspektivet tas inn i arbeidet på ulike måter. Når det gjelder menneskemangfoldet, som i stor grad har vært tyngdepunktet i kulturpolitikkens bruk av mangfoldsbegrepet, har det vært viktig å ta inn perspektiver som bidrar til å ta på alvor at landets befolkning ikke er homogen, og at minoriteter skal komme til orde på samme måte som majoriteten. Det har derfor vært viktig å synliggjøre underrepresenterte grupper, slik som samisk musikkliv, nasjonale minoriteter, innvandrergrupper og mennesker med funksjonsvariasjoner. Kjønnsperspektiver og klassespørsmål er også tatt inn. Utvalget har valgt å dedikere egne kapitler til det samiske musikkfeltet og de nasjonale minoritetenes musikkliv. Her løftes det særlig fram hvordan musikk og dans fungerer som identitetsmarkører og kulturbærere for grupper som i stor grad har vært utsatt for marginalisering og fornorskning. Mange av disse tradisjonene lever videre som muntlig og uformell kulturarv, og revitalisering skjer i stor grad gjennom grasrotinitiativ, kunstnerisk nyskaping og generasjonsbygging. Dette er en av mange måter som skaper uttrykksmangfold i musikken.

Bærekraftsperspektivet griper inn i alle disse dimensjonene. Musikkfeltet er tett knyttet til sosial bærekraft ved å være en arena for fellesskap, læring og kulturell deltakelse, og til økonomisk bærekraft som en del av den kreative næringen. Musikkens miljøavtrykk og potensial for klimabevisste praksiser drøftes i et eget kapittel (4.9). I tillegg har utvalget valgt å løfte fram alternative forståelser av bærekraft, som det samiske begrepet birgejupmi,1 som betegner det å klare seg, berges og mestre. Dette begrepet rommer verdier som måtehold, overlevelseskapasitet og relasjon til både det fysiske og det sosiale landskapet og bidrar med et viktig perspektiv på bærekraft som en kulturelt forankret praksis.

Utredningen kombinerer beskrivelser av hvordan avgrensede deler av feltet fungerer internt, og hvordan de ulike delene av musikklivet både henger sammen og fungerer parallelt med hverandre. Å gå detaljert inn i hver del av musikklivet vil være umulig innenfor de rammene som utvalget er gitt. En for stor detaljrikdom vil også gå på bekostning av oppdragets mål om å se musikkfeltet i en helhetlig sammenheng på sektornivå og i møte med andre samfunnssektorer. Likevel vil enkelte deler av mandatet kreve beskrivelser som gjengir innsikt og kunnskapsgrunnlag i større dybde. Dette er nødvendig for at utredningen skal bli tilstrekkelig grundig. Utredningen har forsøkt å balansere disse hensynene.

2.3 Utvalgets sammensetning og arbeidsform

Utvalget har bestått av 16 personer:

• Sigrid Røyseng, utvalgsleder og professor ved Norges musikkhøgskole og Handelshøyskolen BI, Oslo

• Bjarne Dæhli, stedfortredende daglig leder i Norsk jazzforum (generalsekretær i Norsk musikkråd fram til 31. desember 2024), Ski

• Lávre Johan Eira, musiker, joiker og låtskriver, Kautokeino

• Lene Furuli, rådgiver i LO, Oslo

• Christina Hætta, avdelingsleder i Samerådets kulturavdeling, Alta

• Kim Wigaard Johansen, dirigent, artist, sanglærer, forfatter og programleder, Oslo

• Torger Kielland, professor ved Universitetet i Bergen, Bergen

• Tove Karoline Knutsen, musiker og pensjonist, Tromsø

• Geir Luedy, manager og musikkprodusent i MADE Management, Bergen

• Torgeir Uberg Nærland, professor ved Universitetet i Bergen, Bergen

• Trude Marit Risnes, styreressurs og daglig leder i Leadership Symphony, Stavanger

• Anders Rønningen, leder for interessepolitisk arbeid i Kulturskolerådet og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Tønsberg

• Samsaya Sampda Sharma, artist og låtskriver, Oslo

• Thomas Tvedt, artist, låtskriver og rådgiver i Statped, Oslo

• Tone Østerdal, direktør i Music Norway, Oslo

• Sigrun Tara Øverland, daglig leder i Sørnorsk jazzsenter, Kristiansand

Utvalgets sekretariat har bestått av disse personene:

• Anja Nylund Hagen, sekretariatsleder

• Mari Opsahl, sekretariatsmedarbeider

• Solveig Korum, sekretariatsmedarbeider

• Gunder Nordgården, konsulent

Møter hvor hele utvalget har vært samlet, har vært viktige for å få felles innsikt i ulike problemstillinger. Her har kompetansen til både eksterne gjester og utvalgets medlemmer stått sentralt for å danne et utgangspunkt for utvalgets vurderinger og anbefalinger. Utvalget har gjennomført 14 utvalgsmøter. Seks av disse ble gjennomført som hel- eller halvdagsmøter, sju som todagersmøter, mens et møte gikk over tre dager. Flere av utvalgsmøtene ble lagt til steder som bidro til at utvalget fikk møtt aktører i musikkfeltet rundt i landet. Utvalgsmøtene som ikke var i Oslo eller digitale, ble gjennomført i Vågå, Bergen, Alta og Kautokeino og Bodø. Utvalget har også besøkt andre steder, men da har musikkutvalget vært representert ved et mindre antall av utvalgets medlemmer samt av sekretariatet. En oversikt over utvalgets aktiviteter og hvor de har funnet sted, finnes i vedlegg 2. Utvalget har gjennom prosessen vært inndelt i grupper som har arbeidet med særskilte temaer i mandatet for utredningen.

2.4 Kunnskapsgrunnlag, involvering og innspill

Utvalget har basert seg på flere kunnskapskilder. For det første har forskningsbasert kunnskap vært viktig. Utredningen har basert seg på et bredt utvalg av foreliggende forskning som belyser generelle og spesielle trekk ved musikklivet nasjonalt og internasjonalt. Videre har utvalget bestilt enkelte forsknings- og utredningsoppdrag for å dekke deler av mandatet som foreliggende forskning og andre kunnskapskilder ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å beskrive. Dette gjelder en gjennomgang og vurdering av det offentlige virkemiddelapparatet for musikk som Telemarksforsking har gjennomført.2 Det gjelder også en oversikt over pengestrømmer på økonomiområdene konsert- og turnevirksomhet, oppdragsvirksomhet, opphavsrettslige vederlag og økonomi for innspilt musikk i et verdikjedeperspektiv. Dette oppdraget er gjennomført av Menon Economics i samarbeid med forskere ved Høyskolen Kristiania og Handelshøyskolen BI.3 I tillegg har et grunnlagsdokument for kapittelet om samisk musikkliv blitt utarbeidet av de samiske forskerne Britt Kramvig, Ánde Somby og Tuula Sharma Vassvik (se digitalt vedlegg).

For det andre har utredningen gjort aktiv bruk av erfaringsbasert kunnskap. Denne er samlet inn gjennom generelle innspill som er levert på utvalgets nettside. Utvalget har mottatt 152 skriftlige innspill (se vedlegg 1 for en oversikt). Utvalget har aktivt brukt flere av innspillene i utformingen av rapporten. Etter faglig kvalitetssikring har enkelte beskrivelser blitt gjengitt direkte, mens de fleste er bearbeidet for å sikre en god språklig og faglig sammenheng. På denne måten har innspillene både forankret utredningen i praksiserfaringer og bidratt til en balansert framstilling av musikklivets utfordringer og muligheter.

Andre viktige kilder er spissede, muntlige innspillsaktiviteter hvor hele eller deler av utvalget har møtt aktører i feltet og lyttet til situasjonsbeskrivelser, problemstillinger og forslag til løsninger. Innspillsaktivitetene har foregått både på og mellom utvalgets møter og er dokumentert i referater. Vedlegg 2 viser en oversikt over alle innspillsmøtene som har blitt avholdt, og over dem som har deltatt. Utvalget har lagt vekt på å fange opp innspill fra aktører som kanskje ikke alltid deltar i innspillsrunder, og har invitert en del aktører særskilt, enten til å sende skriftlige innspill eller til å delta i møter med utvalget.

Utvalget har gjennom prosessen lagt vekt på å bidra til en løpende dialog og diskusjon om relevante spørsmål rundt mandatets ulike punkter. Vi har derfor gjennomført innspillsmøter og deltatt i panelsamtaler på flere offentlige arenaer hvor ulike deler av musikklivet har vært samlet. Dette gjelder Trondheim Calling, Festspillene i Bergen, Vossa Jazz, Folkelarm, Vill Vill Vest, Kulturbæring – en konferanse om kulturen som driver for bærekraftige samfunn arrangert av Norsk kulturskoleråd og Norsk kulturforum i Bodø og by:Larm. Utvalget arrangerte også en debatt med utgangspunkt i det tverrsektorielle perspektivet på musikkpolitikken under Arendalsuka. Det meste av den utadrettede aktiviteten fant sted i 2024. I tillegg har utvalgslederen alene og sammen med andre i utvalg og sekretariat stått bak kronikker og debattinnlegg om aktuelle spørsmål. Dette gjelder musikkens betydning for å gi minoriteter en stemme i offentligheten,4 plattformiseringen av musikkbransjen5 og musikkens betydning i kriser og krig.6