Del 3
Regjeringens mål for en trygg, aktiv og deltakende oppvekst

6 Foreldre skal ha kompetanse om barns digitale hverdag

Foreldre har ansvar for å sørge for trygge rammer i hverdagen til barna sine. Det er en utfordring at barn, allerede i svært ung alder, ferdes alene på internett og må håndtere innhold og bruk som de ikke nødvendigvis er modne nok til å forstå. Kunstig intelligens og algoritmer fører til at barn og unge i økende grad beveger seg inn i digitale arenaer uten at foreldre er til stede for å veilede og sette grenser. Det er også en utfordring at tiden brukt på skjerm går utover andre daglige aktiviteter. Foreldres skjermbruk kan også ha konsekvenser på barn, både når det gjelder samspill mellom foreldre og barn, og ivaretakelse av barns personvern når voksne deler bilder og annen informasjon på internett.

Regjeringen har som mål at foreldre og omsorgspersoner deltar aktivt i barns digitale liv. Det er avgjørende for livskvalitet og utviklingen til barnet, og for å beskytte det mot negative sider ved skjermbruk. Foreldre er de viktigste personene til å ta vare på sine barns interesser og behov. God informasjon, råd og veiledning skal bidra til at foreldre har kunnskap om, og kan være engasjert i sine barns nettbruk, samtidig som de kjenner sitt ansvar som forelder og tar informerte valg til barnets beste. Foreldres ivaretakelse av egne barn er en forutsetning for å realisere andre mål, som å beskytte barn i det digitale samfunnet, tilrettelegge for at de kan delta, og å sikre at barn får medvirke. Foreldre omfatter her både foreldre og omsorgspersoner for barn.

Regjeringen vil:

• Styrke dialogen med foreldreutvalgene om bruk av digital teknologi i barnehager og skoler og i samarbeidet med hjemmene, inkludert å vurdere tiltak for å støtte skoler og FAUer i arbeidet med å skape en trygg digital hverdag

• Videreutvikle innholdet på foreldrehverdag.no for å styrke foreldres kompetanse til å ivareta barn i et digitalt samfunn, herunder ivareta barns rett til personvern

• Utvikle og gjøre kjent nasjonale faglige råd om skjermbruk til ulike aldersgrupper

• Legge til rette for økt internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling, for å utarbeide kunnskapsbaserte råd og anbefalinger om barns digitale oppvekst

• Gi fosterforeldre tilgang til digitale tjenester på vegne av barnet de har omsorgen for

6.1 Barns digitale hverdag gir utfordringer for foreldre

Foreldre møter ulike digitale utfordringer i familiehverdagen, både etter barnets alder og foreldrenes digitale kompetanse. En del foreldre strever selv med å finne en god balanse mellom skjermtid og andre aktiviteter, samtidig som de forsøker å beskytte barna mot skadelig innhold, nettmobbing og sosialt press på digitale plattformer.

6.1.1 Foreldreansvaret

Foreldres ansvar og plikt til å ivareta barnet er fastsatt i lov om barn og foreldre (barnelova). De som har foreldreansvaret skal utvise omsorg og omtanke overfor barnet, og utøve foreldreansvaret ut fra barnets interesser og behov. De skal gi barnet oppdragelse og forsørgelse, bidra til barnets utdanning og beskytte barnet mot fysisk og psykisk vold. Foreldre tar beslutninger på vegne av sine barn i personlige forhold. De skal gi barnet stadig større selvråderett i takt med alder og fram til barnet fyller 18 år. I tillegg skal de la barnet medvirke ved beslutninger som gjelder dem selv, ved å informere og lytte til barnets meninger.

I forslag til ny barnelov, jf. Prop. 117 L (2024–2025), foreslår Regjeringen i hovedsak en videreføring av omsorgsplikten. Regjeringen foreslår i tillegg å presisere at i vurderingen av hva som er best for barnet, skal foreldre ta hensyn til at dette kan endre seg gjennom barnets oppvekst. Videre foreslås det å tilføye en samarbeidsbestemmelse som tydeliggjør at foreldre, så langt det er mulig, skal samarbeide om å ivareta helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet. Reglene om avgjørelser som hører under foreldreansvaret foreslås videreført.

6.1.2 Foreldres kunnskap om barns digitale hverdag

Forskning basert på data fra EU Kids Online viser at mange foreldre ønsker å vite hvordan de best kan hjelpe og støtte egne barn på internett og sørge for at de er trygge. Foreldre kan oppleve at de mangler informasjon og veiledning om hvordan de skal gjøre det. De fleste ønsker å få informasjon og råd fra skolen, eller fra nasjonale eller lokale myndigheter. Få foreldre oppgir at de får informasjon fra myndighetene. Samtidig oppgir få barn at foreldrene har snakket med dem om hva de gjør på internett.1 Foreldrene forteller også at ulike livssituasjoner og hektiske hverdagsliv gjør det vanskelig å følge med på barns digitale hverdag.2

Å gi foreldre oppdatert kunnskap om hvordan de best kan støtte sine barn og bidra til å gjøre dem best mulig rustet til møtet med det digitale, kan være med på å redusere bekymringer og håndtere dilemmaer. Kunnskap setter foreldre i stand til bedre å balansere beskyttelse og kontroll på en måte som ivaretar barns autonomi, rett til medbestemmelse, lek og fritid, personvern og beskyttelse mot skadelig innhold.

Et verktøy som hjelper foreldre med å administrere og begrense bruk av digitale enheter og innhold, er foreldrekontroll. Løsningen gir muligheter for å sette grenser for tidsbruk, kjøp, apper, kommunikasjon og nettsidebesøk på barnets mobiltelefon og nettbrett. Det er likevel kun 38 prosent av fedre og 32 prosent av mødre som bruker foreldrekontroll for å styre barnets aktiviteter på nett,3 noe som tyder på at det kan være vanskelig for foreldre å sette seg inn i mulighetene for foreldrekontroll.

Det pågår mye arbeid fra myndighetenes side for å gi foreldre kunnskap til å håndtere barns digitale hverdag. Foreldrehverdag.no er en nettressurs utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for foreldre med barn i alderen 0–18 år. Foreldrehverdag.no gir kvalitetssikret informasjon, veiledning og svar på spørsmål, om blant annet barns digitale hverdag. Foreldrehverdag.no bidrar til større bevissthet og trygghet i møte med barns digitale hverdag. For å styrke foreldres kompetanse til å ivareta barn i et digitalt samfunn, vil regjeringen videreutvikle innholdet på foreldrehverdag.no.

Medietilsynet utvikler veiledningsmateriell og kampanjer rettet mot foreldre, for eksempel veiledning til foreldre om eksponering for skadelig innhold. Materialet er tilgjengelig på Medietilsynets nettside. Tilbudet spenner fra foreldreveiledere om småbarn og skjermtid som deles ut på helsestasjoner, til kunnskapsbaserte råd til foreldre om dataspill og barns bruk av sosiale medier. I Barn og medier-undersøkelsene, kartlegger tilsynet annethvert år barns mediebruk og foreldres kunnskap og holdninger til barns mediebruk. Undersøkelsene brukes blant annet som grunnlag til å utarbeide råd og veiledning til foreldre.

Ulike forutsetninger for å tilegne seg kompetanse

Foreldre har ulike forutsetninger for å følge med på sine barns digitale liv, sette grenser og følge regler og anbefalinger. Den raske utviklingen av teknologi gjør det også utfordrende for foreldre å henge med og ha oppdatert kunnskap til enhver tid. En rapport om digitalt foreldreskap i Norge viser til at det kan være sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder bekymringer for barns skjermbruk.4 For eksempel er foreldrene med lav utdanning og inntekt mer bekymret for hvilke risikoer barn kan utsettes for på internett. Rapporten påpeker også at foreldre med høy utdanning har bedre forutsetninger for å følge opp barna sine digitalt, enn foreldre med lavere utdanning og mindre erfaring med digitale medier.

Medieskadelighetsutvalget påpeker videre i sin utredning at det foreldre er bekymret for, ikke nødvendigvis er det samme barn og unge bekymrer seg for. Det kan være vanskelig å fange opp risiko og sette grenser når man ikke har innsikt i barns digitale liv, og foreldre kan være usikre på hvilke regler og anbefalinger som gjelder og hvordan de bør følge opp barnet. Foreldres digitale kunnskaper påvirker evnen til å bistå sine barn, og dermed også hvordan barna håndterer sitt møte med ulike digitale arenaer.

6.2 Råd om tidsbruk og skjermbruk

Foreldre flest bekymrer seg for barns tidsbruk på enten dataspill, mobil eller internett. De bekymrer seg også for hvilket innhold barn får tilgang til og hvilke risikoer de møter. Foreldre er samtidig opptatt av at mobilbruk har positive sider, som å opprettholde relasjoner med venner og familie og hente inspirasjon og ideer til ulike aktiviteter og læring.5

6.2.1 Foreldres forhold til barns skjermbruk

Foreldre kan være bekymret for at barn som bruker mye tid på skjerm går glipp av andre viktige aspekter ved livet. Barn kan oppleve at foreldre har en forståelse av at digitale aktiviteter har lavere verdi enn andre aktiviteter. Barn som finner stor glede i digitale aktiviteter, kan oppleve dette som frustrerende.

Det kan være vanskelig for foreldre å ha innsikt i barns nettaktiviteter, noe som kan føre til bekymringer og konflikter. Samtaler mellom barn og voksne om skjermbruk og spill handler ofte om fastsetting av regler for når og hvor lenge barna kan spille eller være på sosiale medier.6 Regler for skjermtid kan skape konflikter mellom foreldre og barn, istedenfor å føre til en dialog om hva barna faktisk gjør på nett, eller om hvordan de skal klare å balansere mellom skjermtid og andre aktiviteter. Skjermbrukutvalget viser også til at foreldre kan kjenne på dårlig samvittighet fordi de ikke klarer å engasjere seg og ha positive opplevelser med barna på skjerm. Mange foreldre oppgir også at de selv bruker for mye tid på nett, og mange uttrykker at scrolling og skjermtid går utover samvær og relasjon med barna.7

Medieskadelighetsutvalget viser i sin utredning til at foreldre må anerkjenne og respektere barns medieopplevelser for at barn skal kunne utvikle kompetanse og kunnskap. Hvordan barn og foreldre snakker sammen om nettbruk, og hvordan foreldre forholder seg til sine barns digitale hverdag, påvirker hvordan barnet opplever oppveksten sin. Foreldre som veileder og hjelper barna med å navigere trygt på nett, kan bygge tillit. Ved å engasjere seg i de ulike sidene ved barns digitale liv, kan foreldrene få bedre forståelse og kunnskap og slik bli en reell støtte for barna i den virkeligheten de vokser opp i. Gjennom samtaler mellom foreldre og barn om positive og negative sider ved bruk av sosiale medier og spill, kan både foreldre og barn rustes til en sunnere bruk.8

Når barna skal få tilgang på smarttelefon, er også et viktig spørsmål for mange foreldre. Barn og unge opplever ofte at det er viktig med like regler og muligheter når det kommer til teknologi og mobiltelefon. Barn kan føle seg utestengt når venner på samme alder får smarttelefon før dem. Telefonen kan bli en viktig del av hverdagen og ta mye tid. Barn bruker blant annet smarttelefon til å kommunisere og spille med venner. For barn som ikke har telefon, kan det skape en følelse av utenforskap. Som omtalt under kapitel 6.3, er spørsmålet om når barn skal få tilgang på mobiltelefon diskutert både blant foreldre, i FAU og i ulike foreldreinitiativ. Regjeringen ønsker å hjelpe foreldrene med å ta stilling til når barn skal få tilgang på smarttelefon gjennom å gi felles råd om tidsbruk og skjermbruk, se kapitel 6.2.2, styrke dialogen med foreldreutvalgene, se kapitel 6.3. og videreutvikle veiledningen til foreldre på foreldrehverdag.no, se kapitel 6.1.2.

6.2.2 Faglige råd om skjermbruk

Mange barn og unge rapporterer at de ønsker mindre skjermtid, men synes det er vanskelig å begrense dette, spesielt om kvelden. Skjermtid kan gå på bekostning av søvn, skolearbeid, fysisk aktivitet, lek og sosialt samvær med familie og venner. Regjeringen mener at dette er bekymringsfullt. For å støtte foreldre i å håndtere barns skjermtid og finne en sunn balanse, har regjeringen gitt sektormyndighetene i oppdrag å utvikle og gjøre kjent nasjonale faglige råd om skjermbruk til ulike aldersgrupper. Helsedirektoratet leder arbeidet, der blant annet Medietilsynet deltar. Rådene skal omhandle anbefalt tidsbruk for søvn, skjermbruk som inkluderer vanedannende algoritmestyrte apper, fysisk aktivitet, sosiale aktiviteter og andre daglige aktiviteter i hverdagen tilpasset ulike aldersgrupper. Dette er en oppdatering av de eksisterende nasjonale folkehelsefaglige anbefalinger om skjermbruk fra 2019.9 Barn, unge og foresatte er hovedmålgruppen, men rådene skal kommuniseres og utvikles som grunnlag for praktiske verktøy også for offentlige tjenester, for eksempel helsetjenesten. Rådene skal sees i sammenheng med det arbeidet som gjøres i utdanningssektoren rettet mot barnehage og skoler.

Sverige har revidert sine anbefalinger10 og oppfordrer nå barn og unge opp til og med 18 år til å begrense skjermtiden sin. Regjeringen vil legge til rette for økt internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling, for å utarbeide kunnskapsbaserte råd og anbefalinger om barns digitale oppvekst. I tillegg til anbefaling til foreldre, vil regjeringen rette oppmerksomheten mot nettverkselskapene og innholdsleverandørene som spiller en viktig rolle i å legge premissene for barns skjermbruk, se kapitel 9.

6.3 Foreldres samarbeid med barnehage og skole

Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeid og god dialog med foreldrene. I mange barnehager foregår dette samarbeidet gjennom digitale verktøy. Barnehagene må balansere foreldres ønske om informasjon om hva som skjer i løpet av barnehagedagen opp mot barns behov for at ansatte får være til stede for dem i barnehagedagen. Barnehagene må ha et gjennomtenkt forhold til hva og hvor mye de dokumenterer. Barnehageansatte skal ha tilstrekkelig kunnskap for å ivareta barns personvern. Det kommer fram av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole at Utdanningsdirektoratet vil ha dialog med Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og andre aktører om bruk av digitale medier i barnehagen, og i barnehage-hjem-samarbeid.

Når det gjelder skole, får de aller fleste elevene på 1.–4. trinn tildelt en digital enhet fra skolen.11 Foreldre gjør ulike vurderinger om når de vil gi digitale enheter til sine barn, og hvordan tilgangen til de digitale enhetene styres. Når skolens enhet er med hjem, kan foreldrene oppleve at de mister mulighet til å regulere barns skjermbruk. For noen kan det bidra til økt konflikt hjemme.12

Det følger av læreplanverket at skolen skal sørge for at foreldre og foresatte får nødvendig informasjon, slik at de gis mulighet til å ha innflytelse på sine barns skolehverdag.13 Gratisprinsippet for opplæringen skal også gjelde når skolen velger å bruke digitale løsninger i samarbeidet med hjemmet. Hvis foreldre ikke har tilgang til digitale enheter, internett eller har lav digital kompetanse, kan dette være et hinder for et godt barnehage- og skole–hjem samarbeid. Da må barnehagene, skolene og deres eiere legge til rette med god oppfølging på andre måter.

Mange foreldre ønsker å vite hva elevene gjør digitalt på skolen, og få tilgang til elevenes digitale læremidler. Foreldrene har ulike erfaringer og holdninger til teknologi i skolen. I følge Skjermbrukutvalget, er det slik at de som mener at det er for mye digitale løsninger i skolen, erfarer i mindre grad at elevene opplever mestring og motiveres av digital teknologi i skolen. I Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sin foreldreundersøkelse om digitalisering i skolen framgår det også utfordringer i samarbeidet med foreldrene når det gjelder digital læring. Blant foreldre som har dårlige digitale ferdigheter, oppgir hele 72 prosent at de i liten grad kan følge med og støtte barnet sitt når opplæring og skolearbeid skjer på den digitale enheten.14 I følge Skjermbrukutvalget kan mangel på digitale ferdigheter utgjøre en ekstra barriere for enkelte familier når det gjelder å følge med på og støtte barnet når de arbeider på skolens digitale enhet. Foreldres digitale kompetanse kan ofte ha en sammenheng med utdanningsnivået deres.15 Skolen må ha god dialog med foreldre om skolens mål og rammer for bruk av digital teknologi, og foreldre må få tilpasset innsyn i elevenes utvikling og læringsarbeid.

Mange foreldre er bekymret for at elevene kan bli utsatt for skadelig innhold gjennom skolens digitale enheter. Foreldrene kan få informasjon om hvordan skolen skjermer elevene fra skadelig innhold gjennom foreldremøter, i skolens FAU eller andre samarbeidsarenaer. Det samme gjelder hvordan skolen jobber med å utvikle elevenes digitale dømmekraft. Skolen bør også informere foreldre om hvor de kan finne utdypende informasjon om digital dømmekraft og trygg nettbruk. Utdanningsdirektoratet har utviklet relevante ressurser og filmer om samarbeid mellom hjem og skole som skolene kan bruke i dette arbeidet. Mange foreldre bruker også FAU eller foreldremøter på skolen som arena for å diskutere elevenes bruk av internett, mobiltelefoner eller sosiale medier på fritiden, og blir for eksempel enige om felles grenser for når elevene skal få mobiltelefon. Regjeringen vil styrke dialogen med foreldreutvalgene om bruk av digital teknologi i barnehager og skoler og i samarbeidet med hjemmene, inkludert å vurdere tiltak for å støtte skoler og FAUer i arbeidet med å skape en trygg digital hverdag.

6.4 Konsekvenser av foreldres skjermbruk

Digitale verktøy er ikke bare en integrert del av barns hverdag, de er også en integrert del av familielivet. I EU Kids Online undersøkelsen oppgir over 90 prosent av foreldrene at de benytter internett flere ganger daglig og at de bruker flere ulike digitale verktøy som mobiltelefon eller nettbrett.16 En del av skjermbruken er koblet til barn, for eksempel når foreldre skal hente og gi informasjon om barns fritidsaktiviteter som treningstider eller dugnader, for å få informasjon om barnehagehverdagen, eller for å følge med på skoleaktiviteter som lekser og turer.

6.4.1 Barn kan påvirkes av foreldres skjermbruk

I barns første leveår, er foreldrenes digitale hverdag også barnas digitale hverdag. Det er mye som er usikkert når det gjelder hvordan barn påvirkes av foreldrenes skjermbruk. Det er noen indikasjoner på at skjermbruken kan innvirke på samspillet mellom foreldre og barn. Se også omtale under kapitel 4.2. Skjermbrukutvalget viser til at hjernen er svært mottakelig for påvirkning de fem første leveårene, og manglende stimulering kan påvirke utviklingen negativt. Barn lærer av voksnes praksis, og studier finner at foreldre spiller en avgjørende rolle for barn og unges digitale atferd.17 Utvalget finner at barn lærer best i samspill med trygge voksne, og at skjermbruk ikke har noen positive effekter på de yngste barna. De viser til en kunnskapsgjennomgang fra Folkehelseinstituttet i 2022 som fant at barn viser tegn til stress når foreldre bruker mobile skjermer i leke- og samspillsituasjoner. Den svenske Folkhälsomyndigheten refererer i sin kunnskapsoppsummering fra 2024 til en amerikansk studie som viser at foreldres bruk av mobile enheter kan ha en negativ sammenheng med barns psykiske helse.18 Videre viser Skjermbrukutvalget til at mobilbruk kan bidra til at foreldre blir mindre oppmerksomme på barnas behov. Skjermbrukutvalget viser til at hyppig bruk av mobiltelefoner, spesielt når det fører til manglende oppmerksomhet og interaksjon med barna, kan ha negative konsekvenser for barns trivsel og følelse av tilhørighet. Derfor mener Skjermbrukutvalget at skjermbruk bør være svært begrenset for barn mellom null og to år, og at voksne også bør redusere sin skjermbruk når de er sammen med små barn. For alle barn er det viktig å balansere skjermbruk med aktiviteter som fremmer normal utvikling, som søvn, fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill. Det er derfor viktig at voksne er bevisste på at de er rollemodeller også når de bruker digitale verktøy, og på når og hvordan de bruker skjerm når de er sammen med barna.

6.4.2 Foreldres ansvar for barns personvern

Utviklingen innen kunstig intelligens og algoritmer gjør at det i økende grad samles data om barn. Noen barn får digitale profiler før og umiddelbart etter at de er født, knyttet til foreldres bruk av digitale tjenester. Dette skjer for eksempel gjennom datainnsamling fra graviditetsapper og digitale produkter som overvåker spedbarns søvn og helse. Slike profiler kan følge barn gjennom hele oppveksten og kan også få betydning senere i livet.

Ifølge forskning om sharenting – foresattes deling av innhold om barna sine i sosiale medier – deler flesteparten av foreldre bilder av barna sine.19 Foreldres motivasjon for å dele bilder kan være å holde kontakt med familie og venner. De fleste som deler, om det er foreldre, besteforeldre eller andre voksne, har ikke alltid kjennskap til at deling av opplysninger om barn, inkludert bilder, kan være problematisk både av personvernhensyn, og ut fra mer etiske hensyn. I noen tilfeller bryter deling av informasjon med barns personvern og hvilke regler som gjelder for barns medvirkning og selvbestemmelse. Det kan gjelde bilder som oppfattes som uskyldige av foreldre, men som barn ikke ønsker skal deles. Dette kan også være opplysninger om barn som befinner seg i sårbare situasjoner, som for eksempel på sykehus, eller som er del av familiekonflikter, i foreldretvistsaker eller barnevernssaker. Denne forskningen viser videre at barn ønsker medbestemmelse for hva foresatte deler om dem fra tidlig alder for å få kontroll over sine digitale identiteter. Som nevnt over kan deling for noen barn starte før de er født eller er i stand til å samtykke til at personopplysninger om dem deles på internett. Å offentliggjøre bilder og andre personopplysninger av barn uten barnets samtykke kan krenke barns rettigheter.

Det kan være en utfordring for foreldre å finne den rette balansen mellom beskyttelse og barns rett til privatliv. Krenking av barns personvern kan omfatte det å følge med på hva barn gjør på nett, overvåke barna gjennom stedstjenester og lignende. Foreldre har mulighet til å sjekke barns søkehistorikk, innhold på deres mobiltelefon, samt følge deres bevegelser gjennom mobiltelefoner og smartklokker som kan spores ved hjelp av GPS-teknologi og lokasjonstjenester. Når foreldrene sporer barna i det skjulte rokker det ved barns rett til privatliv og tilliten mellom barn og foreldre. Det kan også krenke barns personvern. FNs barnekomité advarer i generell kommentar 25 mot rutinemessig overvåkning av barn og unge.

Personvernkommisjonen viser i sin utredning til at personopplysningsregelverket i dag ikke direkte regulerer hvilken rett foreldre har til å publisere personopplysninger om egne barn, eller om Datatilsynet kan pålegge sletting av personopplysninger som foreldre har lagt ut om sine barn. Regjeringen la i april 2025 fram forslag til ny barnelov, Prop. 117 L (2024–2025). Lovforslaget slår fast at barn har en egen rett til personvern, og at foreldrene har et viktig ansvar for å ivareta dette. Bestemmelsen er overordnet, og har et pedagogisk og bevisstgjørende formål. Bestemmelsen gir ingen andre regler om når barn har kompetanse til å samtykke til deling og behandling av personopplysninger, enn det som følger av vergemålsloven, personopplysningsloven og ulike særlover. Den slår likevel fast at foreldre skal gi barn stadig større grad av medvirkning og selvbestemmelse i personvernspørsmål, i takt med alder og modning, barnets evne til å forstå hva beslutningen handler om, arten av personopplysningene, hvilken karakter bruken av opplysningene har, hva som er formålet med bruken, og hvilke konsekvenser bruken kan ha for barnets personvern. Bestemmelsen tydeliggjør barns rett til å nekte foreldrene å publisere bilder, film og lydopptak av dem.

6.4.3 Filming, deling og strømming av fritidsaktiviteter

Det har blitt vanlig å strømme og filme fritidsaktiviteter, for eksempel konserter, forestillinger eller kamper. En utfordring i slike situasjoner er hvorvidt barn og unge har gitt samtykke til å bli filmet, til at bildene deles, og om de har en reell mulighet og til å nekte i en situasjon hvor foreldre, venner og lagkamerater ønsker å dele. For barn på hemmelig adresse vil dette være særlig utfordrende. Det synes å være en viss bevissthet om kravet om å hente inn samtykke ved publisering av bilder og filmer da flere paraplyorganisasjoner for fritidsaktiviteter har både informasjon og maler for å hente inn samtykke. Det er likevel usikkert hvordan dette praktiseres, og hvor mange bilder av barn som ligger tilgjengelig på internett uten at de selv eller foresatte er klar over det.

Datatilsynet oppdaterte i 2023 en veileder for strømming av idrettsarrangement for barn, hvor hovedbudskapet er at strømming av idretter hvor flere barn eller unge filmes samtidig, ofte ikke vil kunne gjennomføres lovlig etter personvernregelverket. Dersom privatpersoner, slik som familie eller venner, deler eller strømmes på en større eller ubestemt krets på internett, vil også de samme reglene gjelde. Foreldres filming av fritidsaktiviteter for utelukkende personlig bruk er imidlertid som regel ikke omfattet av personvernregelverket.20 Idrettsstyret gikk i 2023 inn for å som hovedregel ikke åpne for strømming av breddearrangementer. Idrettsstyret la under behandlingen vekt på personvernregler, barns-beste-vurderinger og viktigheten av å følge Datatilsynets regler.

6.5 Fosterforeldres digitale utfordringer

Fordi fosterforeldre i dag ikke har tilgang til å representere fosterbarnet digitalt, har de dårligere forutsetninger for å ta hånd om barna på en god og sikker måte. I tillegg går det mye tid med til å dokumentere relasjonen mellom barnet og fosterforeldrene. Ifølge Norsk Fosterhjemsforening opplever en del fosterforeldre dette som en stor belastning. I tillegg til at barnevernstjenestene bruker ressurser på å sende manuelle stadfestinger til relevante instanser, kan manglende informasjon om hvem som skal representere et barn som bor i fosterhjem, være til hinder for en effektiv og trygg forvaltning hos offentlige aktører.

For å fremme stabilitet og forutsigbarhet mener regjeringen at fosterforeldre bør få tilgang til digitale tjenester for barn de utøver omsorgen for, tilsvarende det foreldre har for barna sine. Regjeringen utreder en løsning for å gi fosterforeldre digital tilgang til tjenester på vegne av fosterbarnet, som Helsenorge og andre digitale plattformer. Løsningen som utredes innebærer at aktuelle brukere av folkeregisteret kan hente ut informasjonen om hvem som representerer barnet, slik at blant annet offentlige myndigheter kan gi fosterforeldrene tilgang til digitale tjenester på vegne av barnet. Økonomiske og administrative konsekvenser av et konkret forslag må utredes.

7 Barn og unge skal kjenne sine rettigheter og vite hvordan de kan være trygge på internett

Der foreldre før var det trygge mellomleddet mellom verden og barnet, er det nå med den digitale utviklingen en hel verden som kan ta kontakt med barna direkte, når de fra tidlig alder er tilstede på digitale plattformer. Voksne kan ikke være til stede til enhver tid i barns digitale liv. Det er derfor nødvendig å ruste barn slik at de klarer å håndtere utfordringene de møter på nett og at de vet hvor de kan be om hjelp når de trenger det.

Regjeringen har som mål at barn og unge skal utvikle god digital kompetanse og dømmekraft, slik at de kan delta, ta informerte valg og være trygge i dagens og framtidens digitale samfunn. Barn og unge trenger kompetanse som gjør at de både kan utnytte mulighetene som digitale verktøy gir, og kan håndtere risikoene de møter når de bruker verktøyene. Digital kompetanse er en forutsetning både for å oppfylle barns rett til å få informasjon og delta i samfunnet, og retten til beskyttelse. Skolen har en sentral rolle for å bidra til at alle barn og unge utvikler slik kompetanse, og til å redusere digitale skiller i befolkningen.

Regjeringen vil:

• Legge fram en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon

• Utvikle en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale, som skal omhandle hvordan regjeringen legger til rette for et velfungerende ytringsrom, god ytringskultur og ytringsberedskap

• Utvikle støtteressurser, veiledning og råd for bruk av KI i skolen

• Innhente erfaringer med bruk av KI i skolen nasjonalt og internasjonalt, og legge et føre var-prinsipp til grunn, særlig overfor de yngste elevene

• Utrede hvordan skolen skal møte behovene for digitale ferdigheter, i lys av teknologiutviklingen, framtidige behov og kunnskap om barns digitale hverdag

• Styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen til lærere i barnehage og skole

• I samarbeid med KS iverksette tiltak for å støtte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å sikre nødvendig kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet for alle ansatte i skolen som skal ha tilgang til personopplysninger

• Følge opp regelverksetterlevelsen knyttet til universell utforming av digitale læremidler, blant annet gjennom standardiseringsarbeid i regi av Standard Norge

• Følge opp utredningen om hvordan man best kan etablere en eller flere felles støttetjenester for ivaretakelse av personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og læringsressurser

• Følge opp nasjonale anbefalinger for mobilbruk i skolen, og foreslå strammere regulering om nødvendig

• Følge med på bruken av Utdanningsdirektoratets anbefalinger om hvordan skolene kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett

• Utvikle støttemateriell for god digital praksis og elevenes digitale kompetanse, i samarbeid med kommunal sektor og relevante aktører

• Videreføre samarbeidet med Tenk! og Faktisk.no

• Følge opp resultatene fra International Computer and Information Literacy Study (ICILS) 2023

7.1 Kunnskap, ferdigheter og dømmekraft

Barn og unge må kunne bruke teknologi på en egnet og ansvarlig måte, i tråd med deres alder og modenhet. De må ha evne til å vurdere kritisk den informasjonen de får tilgang til når de bruker digitale verktøy, og kunne reflektere over egen og andres digitale praksis. De må også kjenne grensene for egne og andres rettigheter digitalt, og kunne søke informasjon for å danne egne meninger og demokratisk deltakelse.

Digital kompetanse

Digital kompetanse handler om å mestre det digitale livet og være kritisk og selvstendig i møte med mediene.21 De fleste barn og unge vet hvordan de skal bruke en mobiltelefon eller en datamaskin, eller installere en app på mobiltelefonen.22 Slik teknisk kompetanse er likevel bare en del av den digitale kompetansen barn og unge trenger, og er ikke tilstrekkelig til å kunne håndtere helheten i den digitale hverdagen. Den internasjonale undersøkelsen ICILS, se kapitel 2.2.4, viser at norske niendeklassinger ligger signifikant over det internasjonale gjennomsnittet i digital kompetanse. Elever fra hjem med høy sosioøkonomisk status har høyere digital kompetanse enn de fra hjem med lav sosioøkonomisk status. Innvandringsbakgrunn, hvilket språk som snakkes hjemme, og elevenes tilgang på digitale verktøy hjemme har sammenheng med elevenes resultater i digital kompetanse.23

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft inkluderer å lære, identifisere og å håndtere risiko på nett. Selv om voksne og myndighetene har et viktig ansvar for å trygge det digitale miljøet barn vokser opp i, er det verken mulig eller ønskelig å fjerne alt som er vanskelig på nett, eller å overvåke alt barn gjør der. Digital kompetanse og dømmekraft bidrar til å sette barn i stand til å identifisere innhold eller adferd på internett som kan være skadelig, og gjøre det enklere for dem å handle riktig i møte med slikt innhold. For å kunne beskytte seg selv og andre må barn og unge samtidig kjenne sine rettigheter, og vite hva som er ulovlig eller uakseptabelt på nett. Dette er viktig for å forebygge uønskede hendelser, og kan bidra til at barn og unge blir mer kompetente i møte med skadelig eller ulovlig innhold.

Barn må ha god digital dømmekraft for å beskytte sitt eget personvern, for eksempel ved å endre innstillinger for behandling av personopplysninger i sosiale medier, og å være oppmerksomme på å ikke gi fra seg personlig eller sensitiv informasjon i grupper med ukjente brukere. Sensitiv informasjon kan være informasjon om hvor man bor, hvilken skole man går på, familie, relasjoner og interesser – men særlig informasjon om sårbarheter, utfordringer, diagnoser, eller seksualitet. Slik informasjon kan utnyttes og brukes til å identifisere mulige mål for grooming og overgrep, svindel eller liknende. En bevisst kritisk holdning til digitale verktøy og sosiale medier er viktig for at barn og unge skal kunne vurdere og forstå informasjon og samhandling på nett.

Kritisk medieforståelse

Mengden informasjon og kildene til informasjon gjør det vanskelig å skille mellom hva som er pålitelig og ikke. For eksempel kan videoer på internett eller blogger være nyttige og gode kilder til kunnskap, men de kan også inneholde ulike former for upålitelig informasjon. Kritisk medieforståelse og ferdigheter i å skille falsk fra sann informasjon kan gjøre barn i stand til å bruke informasjon fra internett godt. Regjeringen vil lansere en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i 2025. Strategien vil blant annet se på hvordan myndighetene kan bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, herunder barn og unge, slik at folk blir i stand til å selv vurdere hvorvidt informasjon, bilder og video er troverdige.

Store deler av den digitale hverdagen foregår på kommersielle plattformer der salg av annonseplass er en del av forretningsmodellen. Det er en utfordring at innholdet iblant er vanskelig å skille fra reklame. Myndighetene har ansvar for å beskytte barn mot skadelig og ulovlig reklame, og skjult reklame er forbudt. Samtidig må barn og unge kjenne til markedsføring på internett og settes i stand til å identifisere hvilket innhold som er reklame. De må også vite hvilken type reklame som er ulovlig, og som er ulovlig å rette mot barn, for å ha mulighet til å melde fra dersom de eksponeres for den type reklame. Regjeringen vil utvikle og oppdatere veiledere og regelverket om reklame og kommersielt og skadelig innhold i skolen som svarer på utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen

Kulturen for ytringer på internett påvirker hvorvidt barn og unge kan uttrykke seg og delta i den offentlige samtalen, se kapitel 2.3.2. Regjeringen vil legge fram en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale høsten 2025. Strategien skal redegjøre for regjeringens arbeid med å sikre ytringsfrihet i praksis – inkludert hvordan det tilrettelegges for et velfungerende ytringsrom, en god ytringskultur, og ytringsberedskap hos borgerne. Arbeidet følger opp Ytringsfrihetskommisjonens utredning.

7.2 Digital kompetanse i barnehage og skole

Regjeringen vil at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring i tråd med rammeplan for barnehagen, og til at alle barn har inkluderende, trygge og gode miljøer i barnehagen. Videre vil regjeringen ha en fellesskole der alle elever lærer, mestrer og trives godt. Elevene skal utvikle digital kompetanse i tråd med læreplanverket, og ha inkluderende, trygge og gode digitale miljøer i skolen. Skolen skal motvirke digitalt utenforskap gjennom å sørge for at alle elever utvikler tilstrekkelig digital kompetanse til å fungere i samfunns- og arbeidsliv.24

7.2.1 Barnehagens digitale praksis

De fleste barn i barnehagealder er i kontakt med digitale enheter og medier utenfor barnehagen. Noen har digitale erfaringer og referanser før de kommer i barnehagen. Dette må de ansatte i barnehagen forholde seg til på lik linje med alle andre erfaringer som utgjør deler av barnets oppvekst og dannelse. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.25

Det er i hovedsak de eldste barna i barnehagen som bruker digitale løsninger i pedagogiske opplegg.26 Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Regjeringen og KS ønsker å legge til rette for at alle som jobber i barnehagene har mulighet til å ta gode valg i bruk av teknologi og medier i det pedagogiske og administrative arbeidet.

7.2.2 Elevenes digitale kompetanse

Digital kompetanse er både kompetanse i fagene og ferdigheter på tvers av fag som elevene trenger for å lære og leve i et digitalt samfunn. Digital kompetanse er viktig for å utvikle elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket, og består av å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Dette innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap, gode strategier for nettbruk og evne til refleksjon og kritisk tenkning.27

I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn peker regjeringen på at utviklingen innenfor blant annet teknologi som bruker kunstig intelligens gjør at det må vurderes hvilke ferdigheter elevene har behov for i framtiden, og hvordan de skal utvikles. Å ha en kritisk holdning og evne til å forstå hvordan teknologien virker, blir stadig viktigere. Evne til kritisk tenking og god dømmekraft er også helt sentralt for å kunne forholde seg aktivt til det som skjer i livet og samfunnet, og slike ferdigheter utvikles gradvis over tid.

De digitale ferdighetene slik de er beskrevet i læreplanverket, må treffe framtidens behov både i lys av den pågående samfunns- og teknologiutviklingen og det som nå er kjent om skadevirkninger av ukritisk bruk. Regjeringen foreslår derfor tiltak for å oppnå en mer balansert bruk av digital teknologi på de laveste trinnene med utgangspunkt i føre var-prinsippet. Tiltakene vil medføre enkelte endringer i læreplanverket, som vil sendes på høring i løpet av 2025. Regjeringen har samtidig bedt Utdanningsdirektoratet vurdere om digitale ferdigheter fortsatt skal defineres som en grunnleggende ferdighet i læreplanene, og utrede innføring av teknologifag i skolen, slik at skolen møter behovene for digitale ferdigheter, i lys av teknologiutviklingen, framtidige behov og kunnskap om barns digitale hverdag.

Omfanget og innretningen på det digitale arbeidet i skolen skal være tilpasset læreplanen, og elevenes alder, modenhet og behov. De fleste elever har det bra i norsk skole, men det er noen bekymringsfulle utviklingstrekk. Det er enkelte negative læringsresultater blant annet i leseferdigheter, det er økende utfordringer i skolemiljøet, økende skolefravær og økende opplevelse av skolerelatert stress og press. Lesing av lengre tekster er viktig for å utvikle gode leseferdigheter, men skjermer er særlig dårlig egnet til å lese lengre, sammenhengende informasjonstekster. Skjermbrukutvalget peker på at nedgangen i leseferdigheter, samt økningen i antall elever på laveste leseferdighetsnivå, taler for at elevene bør lese mer på papir, og de bør også lese lengre, sammenhengende tekster i større grad enn det gjøres i dag. Mange elever blir også distrahert av egen og andres bruk av digitale ressurser.28 Det er derfor nødvendig med en mobilisering rundt læring, lesing og konsentrasjon og en større bevissthet om når bruk av digitale verktøy fremmer læring.

Regjeringen er bekymret for at mye lesing på skjerm, har bidratt til svakere leseferdigheter. Flere tiltak for å bedre elevenes lese- og skriveferdigheter er omtalt i Meld. St. 34 (2023–2024).

Kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens (KI) vil være en viktig del av framtiden til elevene. Det må skolen forberede dem på. Elever, særlig fra ungdomsskolealder og oppover, møter allerede på KI på internett og sosiale medier, gjennom KI-generert innhold og som arbeidsverktøy. Skolen må ruste elevene for en framtid med KI, der de blir i stand til å handle med etisk bevissthet, og kritisk reflektere over hvilke konsekvenser teknologien har for individet og samfunnet.

Gjennombruddet av generativ KI kan gi store muligheter for tilpasninger og støtte til både lærere og elever. Samtidig utfordrer også KI deler av dagens praksis i skolen. I sine råd om KI i skolen løfter Utdanningsdirektoratet fram viktigheten av å jobbe med digital dømmekraft, kildekritikk, etikk, personvern og demokrati i opplæringen. Lokale skolemyndigheter, skoleledelse og lærere må ta hensyn til elevenes alder og modenhet ved bruk av generativ KI, og vise særlig forsiktighet overfor yngre barn. Regjeringen vil utvikle støtteressurser, veiledning og råd for bruk av KI i skolen. Regjeringen vil også innhente erfaringer med bruk av KI i skolen nasjonalt og internasjonalt, og legge et føre var-prinsipp til grunn, særlig overfor de yngste elevene.

7.2.3 Digital kompetanse for ansatte i barnehagen og skolen

Barnehagelærere og lærere har ansvaret for det pedagogiske og faglige arbeidet og har behov for å oppdatere kompetansen sin jevnlig. Regjeringen vil også gi andre yrkesgrupper i barnehage og skole gode muligheter for kompetanseutvikling. Å styrke kompetansen til lærere og andre ansatte er viktig for kvaliteten i barnehage og skole, og for at alle barn og elever skal få et tilbud som gir utvikling, læring, mestring og trivsel.

Barnehageansattes kompetanse har stor betydning for å ivareta forpliktelsene i rammeplanen om å sikre riktig, forsvarlig og hensiktsmessig bruk av digital teknologi. Det er barnehageeierne som har ansvar for nødvendig og relevant kompetanse i sine barnehager til å oppfylle krav i barnehageloven og rammeplanen. Regjeringen har gode ordninger for etter- og videreutdanning som støtter opp under barnehageeiers ansvar.

Ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO) er viktige personer i barn og unges hverdagsliv, både gjennom lek, læring og omsorg, og som trygge voksne ved negative opplevelser på internett. Gode relasjoner mellom barn, unge og de ansatte er sentrale for læring, utvikling og trivsel. Læreren er den viktigste faktoren for barn og unges læring, men andre ansatte som assistenter, fagarbeidere, rådgivere og miljøarbeidere er også viktige støttepersoner og rollemodeller. De kan bidra med gode samtaler om både positive og negative opplevelser på nett. Forskning tyder likevel på at barn og unge synes lærere er lite relevante å snakke med om negative erfaringer på internett.

For at elevene skal få den digitale kompetansen de har behov for, må skolen ha lærere med god profesjonsfaglig digital kompetanse.29 Lærerne skal blant annet kunne utvikle elevenes lærelyst, læringsstrategier og kompetanse til å lære i digitale omgivelser, vurdere når bruk av digitale ressurser er hensiktsmessig og forstå hvordan den digitale utviklingen påvirker innholdet i fagene. Profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer innsikt i gjeldende regelverk og etiske problemstillinger, og evne til å skape et læringsmiljø som er trygt og godt for alle.

Ny teknologi gir nye muligheter og utfordringer for lærerens arbeidsmetoder og for utviklingen av elevenes digitale dømmekraft, fagkunnskaper og grunnleggende ferdigheter. For at lærere i grunnskolen og den videregående skolen skal kunne benytte digital teknologi på en pedagogisk og forsvarlig måte, trenger de jevnlig oppdatering av sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Det er lokal skolemyndighetenes ansvar å sørge for at de ansatte har riktig og nødvendige kompetanse til å oppfylle krav i opplæringsloven og læreplanverket, men regjeringen har gode ordninger for etter- og videreutdanning som støtter opp under dette ansvaret.

I 2025 bruker regjeringen nærmere 2,9 mrd. kroner på kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i blant annet barnehage, SFO, skole og kulturskole. Regjeringen har utviklet et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehager og skoler som nylig er presentert i Strategi for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. Det helhetlige systemet fases inn i 2025 og 2026. Regjeringen vil styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen til lærere i barnehagen og skolen. Videreutdanningsordningene og tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling gir gode muligheter for å innrette kompetansetiltak ut fra lokale behov, herunder å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen til de ansatte i barnehage og skole. I tillegg er det utviklet flere kompetansepakker med moduler som skal styrke den digitale kompetansen. Kompetansepakkene dekker det digitale læringsmiljøet, uønskede hendelser, identitet på internett, digitale relasjoner, digital inkludering, personvern og digital dømmekraft.

Lærerutdanningene for lærere i barnehage og skole styres overordnet gjennom rammeplaner. I rammeplanene er det føringer om at alle studenter skal ha profesjonsfaglig digital kompetanse når de uteksamineres som lærere. I alle de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene er profesjonsfaglig digital kompetanse blant temaene som skal vektlegges, i tråd med egenarten til den enkelte lærerutdanning. Det er opp til institusjonene å tolke og innføre disse temaene i sine programplaner.

7.3 Trygge digitale læremidler

Elevene skal være trygge når de jobber med digitale læremidler i skolen og deres personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas på en god og sikker måte.

Lokal skolemyndighet har ansvar for at elevene får opplæring i tråd med gjeldende regelverk, inkludert at de utvikler digitale ferdigheter. De skal også forebygge at elever utsettes for skadelig innhold og ivareta informasjonssikkerhet og elevenes personvern. Det må etableres gode tekniske løsninger for filtrering og begrensning av tilgang til skadelig innhold på nett på skolens enheter. Løsningene bør i tillegg hindre at elevene utsettes for reklame som kan føre til kommersielt press. Skolene bør også være oppmerksomme på at elevene kan utsettes for hatefulle kommentarer, negativ påvirkning, og feil- og desinformasjon når de er på skolen.30

Videre må lokal skolemyndighet håndtere situasjoner dersom elever gir uttrykk for å ha opplevd skadelig innhold på nett og samarbeide med foreldre om elevenes digitale hverdag. I Strategi for digital kompetanse og infrastruktur har regjeringen lansert en rekke tiltak som vil bidra til bedre personvern og til å beskytte elevene mot uønsket og skadelig innhold på nett.31

Elever har rett til ytringsfrihet, noe som omfatter frihet til å søke, motta og spre informasjon. Begrensinger i tilgang til nett må avveies mot elevenes ytringsfrihet.32 En alderstilpasset begrensning av internett- og apptilgang i skolen kan bidra til å redusere risikoen for at elever blir eksponert for skadelig innhold via skolens enheter, og samtidig utnytte læringspotensialet i digitale verktøy og digitale ressurser på en trygg og god måte. Slike filtre har likevel en begrenset treffsikkerhet og kan gi en falsk trygghet, og kan derfor ikke erstatte opplæringen i digital dømmekraft eller omsorgspersoners rolle og ansvar.

Utdanningsdirektoratet har oppdatert veilederen Hvordan beskytte elever mot skadelig innhold på nett, slik at den vil fungere som et godt verktøy for kommuner og skoler.33 Utdanningsdirektoratet anbefaler alle lokale skolemyndigheter å sørge for alderstilpassede løsninger som begrenser tilgang til internett og apper i form av filter på elevenes digitale enheter og på skolens nettverk. Dersom elevene har egen digital enhet fra skolen, anbefaler Utdanningsdirektoratet at skolen tar i bruk et filter som innebærer at elevene kun har tilgang til forhåndsbestemt innhold på nett. Dette er særlig viktig dersom elevene bruker den digitale enheten på egenhånd, enten på skolen eller hvis de har den med hjem. Direktoratet anbefaler også at alle skoleeiere benytter Kripos’ liste over nettsider som man vet brukes til å komme i kontakt med barn eller som er laget for voksne hvor formålet er sjekking, dating eller seksuelle tjenester i deres filter på nettverk og enheter. 299 kommuner benytter denne listen og dette utgjør om lag 84 prosent av alle kommuner. Regjeringen vil følge med på bruken av Utdanningsdirektoratets anbefalinger om hvordan skolene kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett.

Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for å velge trygge digitale læremidler og som kan bestemme i hvilke situasjoner elevene skal ta i bruk digitale verktøy. KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, vedtok på Landstinget 2024 at et «trygt og sikkert samfunn» var en av prioriteringene i perioden 2024–2027. I prosjektet SkoleSec, i regi av KS, har kommuner og fylkeskommuner gått sammen om å styrke arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet når det gjelder digitalt læringsmiljø. Målet er bedre ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet.34

Regjeringen skal i samarbeid med KS iverksette tiltak for å støtte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å sikre nødvendig kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet for alle ansatte i skolen som skal ha tilgang til personopplysninger. For å styrke arbeidet med personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i skolen, har Utdanningsdirektoratet utredet hvordan man best kan etablere en eller flere felles støttetjenester for ivaretakelse av personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og læringsressurser. Utredningen legger fram modeller for organisering og innhold i støttetjenestene. Regjeringen skal følge opp utredningen.

7.4 Mobilfrie skoler

Regjeringen er opptatt av at elevene i norsk skole skal lære mer og bedre, og de skal ha ro og konsentrasjon i undervisningen. Det er viktig at skolen er et sted for læring og fellesskap, og en tydelig normsetter for gode digitale vaner for barn og unge. Derfor har regjeringen sørget for en tydelig nasjonal anbefaling om mobilfrie skoler, og nærmest alle norske grunnskoler har nå innført restriksjoner på mobilbruk i skoletiden.35 Utdanningsdirektoratet anbefaler å regulere elevers tilgang til og bruk av private mobiltelefoner og smartklokker strengt, gjennom ordensreglementet. Målet er færre forstyrrelser i undervisningen, å fremme læring, å styrke skolemiljøet og å forhindre mobbing og andre krenkelser.

Utdanningsdirektoratet legger blant annet vekt på at private mobiltelefoner og smartklokker på skolen ikke er en del av skolens læringsteknologi, og at skolen ikke kan pålegge elevene å bruke disse i undervisning og opplæring, blant annet ut fra gratisprinsippet. På alle trinn bør undervisningstiden derfor være mobilfri. For barneskolen anbefaler direktoratet en streng regulering av mobilbruk også i friminuttene og som hovedregel bør det også være mobilfritt i friminuttene på ungdomstrinnet. Av hensyn til elevenes alder og modenhet anbefaler direktoratet ikke mobilfrie pauser som hovedregel i videregående skoler, men anbefaler mobilfri undervisningstid også her. Regjeringen vil følge opp de nasjonale anbefalinger for mobilbruk i skolen, og foreslå strammere regulering om nødvendig.

8 Offentlige tjenester skal være tilgjengelige, oppdaterte og tilpasset barns behov

Ansatte som jobber med barn og unge må ha solid kunnskap og kompetanse om deres digitale liv. Uten denne kompetansen er det en risiko for at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger – når de trenger den. For å kunne gi god støtte, veiledning og beskyttelse, må de som møter barn i sin arbeidshverdag forstå hvilke digitale tjenester barn bruker eller hva de har behov for, hvordan de kommuniserer, og hvilke muligheter og utfordringer som følger med det å vokse opp i et digitalt samfunn. Dette er avgjørende for å kunne bygge tillit, fange opp signaler og bidra til en trygg hverdag i det digitale miljøet.

Regjeringen har som mål at ansatte i offentlige tjenester som jobber med barn, unge og foresatte, har tilstrekkelig kunnskap om barn og unges bruk av digitale verktøy og deres rettigheter, som personvern og rett til beskyttelse. På denne måten kan de forstå, følge opp og beskytte barn og unge i deres hverdag og veilede foreldre.

For at barn skal fortelle voksne om utfordringer de møter på internett, må de være trygge på at de blir forstått og tatt på alvor. Videre må tjenester som skal møte barn, være tilpasset barn og tilgjengelige der de er. Dette omfatter blant annet ansatte i politi, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevern og familievern.

Regjeringen vil:

• Revidere eksisterende innhold på ung.no om internettrelaterte overgrep, og vurdere om det er behov for nytt innhold

• Styrke bistanden til barn og ungdom som er utsatt for deling av bilder og filmer på internett uten samtykke

• Evaluere effekten av nettpatruljene og vurdere hvordan politiets tjenester kan tilpasses barns digitale liv

• Utrede hvordan bestemmelsen om «grooming» i straffeloven kan utformes til også å omfatte digitale seksuelle overgrep mot barn

• Vurdere mulig øking i strafferammen for brudd på straffeloven § 311 om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn

• Styrke håndhevingen av reglene som beskytter mot deling av nakenbilder og krenkende bilder uten samtykke

• Videreutvikle ung.no gjennom DigiUng samarbeidet

• Følge opp kunnskapsinnhentingen om informasjons- og hjelpetilbud til barn og unge under 13 år

• Bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber ved å prioritere dataspill og oppfordre kommunal sektor til å tilrettelegge for trygge og inkluderende møteplasser for dataspillkultur

• Samle, styrke og dele kunnskap og kompetanse om dataspill og dataspillkultur, samt om risikoer med spill

8.1 Kunnskap om digital oppvekst i tjenestene

Forskningsresultater fra EU Kids Online 2018 viser at norske barn i liten grad henvender seg til en voksen for å be om hjelp med nettrelaterte utfordringer, og svært få snakker med voksne i hjelpetjenester eller på skole.36 Forskerne stiller spørsmål om hvorfor ikke voksne generelt og lærere spesielt oppleves som relevante hjelpere for digitale problemer. Det er avgjørende at barn, når de først oppsøker tjenester, møter voksne som forstår hvilken hverdag barn har, og betydningen av digitale medier.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentrale tjenester for barn og unge. Det er viktig at de ansatte har kompetanse og kunnskap om digital trygghet i barn og unges liv. Tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt miljø. Et godt psykososialt miljø bør også omfatte en trygg digital hverdag. Skolehelsetjenesten kan bidra med å formidle kunnskap om skjermbruk til elever, lærere og foresatte.

Barns rett til personvern gjelder også når de kontakter hjelpeapparatet. Barn og unge mellom 12 og 16 år har i noen tilfeller rett til holde tilbake informasjon fra foreldre. Samtidig har foreldre en rett til å samtykke til helsehjelp og rett til innsyn i barn og unges helseopplysninger fram til de er 16 år. Å digitalisere helsetjenester for barn og unge er utfordrende fordi slike hensyn kan komme i konflikt med hverandre. Dette gjelder også digital kontakt med helsetjenesten, eller digital tilgang til pasientjournalen. En annen utfordring er hjelpetjenester som er tilgjengelige på sosiale medier, hvor kommersielle aktører kan samle inn svært sensitive opplysninger om barn.

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd om sosiale medier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.37 Rådene omhandler hvordan helsepersonell skal forholde seg til sosiale medier, blant annet med hensyn til opplysninger fra barn helsepersonell får tilgang til via sosiale medier. Rådene omtaler også taushetsplikt, personvern, melde- og varslingsplikt, og gir tips til bruk av sosiale medier i jobben som helsesykepleier. Oppdatering av disse rådene ble sist gjort i november 2022. Rådene vil oppdateres ved behov i tråd med ny kunnskap.

Barnevernet

Det er både positive og negative sider ved bruk av sosiale medier blant barn som bor på barnevernsinstitusjon. Digitale kommunikasjonsmidler gjør det mulig å holde kontakten med venner og familie og utvide sosiale nettverk. Det er likevel flere eksempler på at barn og unge som bor på institusjon, danner nettverk på tvers av barnevernsinstitusjoner som bidrar til negativ sosial læring. De kan bruke sosiale medier til å motivere til selvskading, salg av seksuelle tjenester eller omsetning av rusmidler. Ansatte i barnevernets institusjoner opplever å ha liten kontroll over hva barna gjør på sosiale medier og hva de eksponeres for, og har etterlyst et oppdatert regelverk som møter disse utfordringene.38 Etter dagens barnevernslov kan ikke ansatte på barnevernsinstitusjon føre kontroll med barns korrespondanse. Manglende innsyn i og kontroll med den digitale kommunikasjonen eller aktiviteten hos barn som bor på institusjon kan medføre at barn og unge ikke får den omsorgen og beskyttelsen de har rett til. Redd Barna har varslet om at barn på barnevernsinstitusjon er sårbare for seksuallovbrudd på internett.39 Redd Barna vurderer at det er behov for å se nærmere på om dagens regelverk er egnet til å oppfylle kravet om effektiv beskyttelse av barn mot seksuelle overgrep. De mener at dagens regelverk ikke er tilpasset bruk av digitale medier blant barn og unge.

Regjeringen har i Prop. 83 L (2024–2025) foreslått endringer i barnevernsloven. Proposisjonen inneholder blant annet forslag om å oppheve forbudet mot at institusjonen kan føre kontroll med barnets korrespondanse. Videre foreslås det å lovfeste at institusjonen, dersom det er begrunnet mistanke om at barnet gjennom bruk av elektronisk kommunikasjon utsettes for fare eller skade, kan treffe vedtak om innsyn i barnets kommunikasjon. I tillegg til kravet om begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade gjennom bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, stilles det krav om at innsyn er et nødvendig tiltak for å gi barnet forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling. En klar lovhjemmel vil gjøre det tydeligere for ansatte på institusjon, barn og foreldre når institusjonen kan kreve innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon. En tydelig lovhjemmel og rettsikkerhetsgarantier, kan bidra til mer forutberegnelighet og bedre rettssikkerhet for barnet. Regelen vil, hvis den vedtas av Stortinget, sette institusjonene i bedre stand til å gi barna nødvendig omsorg og beskyttelse under institusjonsoppholdet.

Kunnskap om foreldrestøtte

Digital kompetanse bør være en integrert del av kommunenes foreldrestøttende arbeid. Nettressursen Foreldrestøttende arbeid i kommunene er en digital fagstøtte som retter seg mot ansatte og ledere i kommuner, som møter foreldre i sine tjenester. Ressursen beskriver metoder, hjelpetiltak og programmer som kommunene, ulike tjenester og frivillig sektor kan ta i bruk for å styrke foreldrene. Ressursen omfatter artikler om foreldreveiledning om barns digitale oppvekst, og videreutvikles fortløpende med nye artikler og annet innhold.

For å øke den digitale kompetansen blant fagpersoner som arbeider med foreldre og barn, skal Foreldrestøttende arbeid i kommunene styrkes med nye artikler og kompetansepakker. Dette er i tråd med FNs barnekomités anbefaling i generell kommentar 25 om å gi opplæring og veiledning til lærere og andre voksne som jobber med barn og unge, knyttet til hensiktsmessig bruk av digitale enheter.

Politi

Politiet har informasjon og veiledning om trygg nettbruk på sin hjemmeside. Alle politidistrikt har etablert nettpatruljer som er synlige og tilgjengelige på sosiale medier. Der deler politiet informasjon, tar imot tips, svarer på spørsmål og utfører politiarbeid på internett. Publikum kan følge nettpatruljen på sosiale medier og ta kontakt med politiet der. For barn som har behov for å snakke med politiet på en trygg og sikker måte, er SikkerChat tilgjengelig. SikkerChat går ut på at nettpatruljen kan sende en lenke til SikkerChat for å flytte en samtale til et sikkert chatrom. Regjeringen vil evaluere effekten av nettpatruljene og vurdere hvordan politiets tjenester kan tilpasses barns digitale liv.

I tillegg har politiet utviklet undervisningsopplegg om bildedeling, for eksempel «Delbart» om deling av seksualiserte bilder og «DELE=DELTA» om deling av voldsvideoer. Dette er opplegg som kan benyttes av lærere, helsesykepleiere, miljøarbeidere og andre som jobber med barn.

Regjeringen satte av 30 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024 til å styrke politidistriktenes kapasitet til å avdekke, etterforske og iretteføre internettrelaterte overgrep mot barn. Det utvikles også et opplegg for å øke kompetansen i justissektoren på dette området. Regjeringen vil også utrede hvordan bestemmelsen om «grooming» i straffeloven kan utformes til også å omfatte digitale seksuelle overgrep mot barn, og vurdere mulig øking i strafferammen for brudd på straffeloven § 311 om framstilling av seksuelle overgrep mot barn.

Det er viktig med systematisk informasjonsdeling mellom relevante tjenester om utfordringsbildet når det gjelder internettrelaterte overgrep mot barn. En enhetlig og god forståelse av utfordringsbildet bidrar til at tiltak som settes inn er treffsikre. Politiet utarbeider rapporter som sammenstiller etterretningsinformasjon som gir verdifull innsikt.

Ulovlig deling av seksualiserte bilder og filmer på internett er en stor belastning for de som utsettes. Samtaletilbudet Kors på halsen, som drives av Røde Kors, og spørsmål–svar tjenesten på ung.no er eksempler på tjenester rettet mot barn og unge og som gir gratis råd og veiledning til utsatte. Regjeringen vil revidere eksisterende innhold på ung.no om internettrelaterte overgrep, og vurdere om det er behov for nytt innhold. Se også omtale av ung.no i kapitel 8.2.

Slettmeg.no gir råd om hvordan man bør gå fram for å få fjernet opplysninger, bilder og filmer fra internett. Leverandører av telekommunikasjonstjenester har også tilbud om bistand til sletting. Det krever imidlertid at den som henvender seg er kunde hos dem. Det er behov for å bedre tilbudet til utsatte, spesielt barn under 14 år. Regjeringen skal styrke håndhevingen av reglene som beskytter mot deling av nakenbilder og krenkende bilder uten samtykke, samt styrke bistanden til barn og ungdom som er utsatt for deling av bilder og filmer på internett uten samtykke. Se også omtale av digitale tjenester for barn i kapitel 8.2.

Legge til rette for digital fritid

En del fritidsklubber og biblioteker tilrettelegger for digital ungdomskultur og dataspill. De bidrar til å gjøre digitale fritidsaktiviteter mer tilgjengelige og sosiale. Samtidig utformer de ofte tilbudet sammen med ungdommer som bruker det. Det bidrar til å senke kostnaden ved å delta, og lar ungdom drive med digital kultur i fellesskap. Det er viktig at ungdomsarbeidere har kompetanse om barns digitale hverdag slik at de kan bygge gode relasjoner til ungdommen. Ungdom og Fritid, som er landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, jobber for eksempel for inkluderende dataspillkultur i fritidsklubber rundt i Norge, med særlig søkelys på jenter.

Regjeringen vil legge til rette for flere trygge rom for spill og e-sport. I desember 2023 lanserte regjeringen strategien Tid for spill 2024–2026 for å skape en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur. Gjennom strategien skal kunnskap og kompetanse styrkes, samt at det skal utvikles en trygg og inkluderende infrastruktur. Tiltakene inkluderer opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter for dataspillkultur under Norsk filminstitutt Spill (NFI Spill), utvidelse av NFIs mandat til å inkludere dataspillkultur, og styrking av Medietilsynets rolle. Målet er å bekjempe hets, sjikane og trakassering mellom spillere, og styrke dataspillkulturen gjennom økt kunnskap og bedre infrastruktur. Regjeringen vil samle, styrke og dele kunnskap og kompetanse om dataspill og dataspillkultur, samt om risikoer med spill. Regjeringen vil videre bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber ved å prioritere dataspill og oppfordre kommunal sektor til å tilrettelegge for trygge og inkluderende møteplasser for dataspillkultur.

Regjeringen har som mål at alle skal ha like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. I handlingsplan Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter, 2024–2026 omtales behovet for trygge arenaer med voksenkontakt, tilgang til åpne møteplasser og tilrettelegging for dataspill. Selv om de aller fleste barn og unge er innom organiserte fritidsaktiviteter gjennom oppveksten, faller noen utenfor. For å sikre like muligheter for deltakelse vil regjeringen bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber lokalt, blant annet ved å videreutvikle kulturell og digital infrastruktur i fritidsklubber.

Regjeringens innsats for å styrke fritidsklubbfeltet og for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter er også omtalt i kommende melding om sosial mobilitet og sosial utjevning, Tro på framtiden – uansett bakgrunn, som legges frem for Stortinget i juni 2025.

8.2 Tilgjengelige offentlige tjenester for barn

Barn og unge etterspør informasjon, råd, veiledning og hjelp via digitale flater. De trenger tilgjengelige og tilpassede hjelperessurser som de kjenner til, og vet de kan få hjelp hos når de har behov for det. Digitale tjenester er en viktig del av lavterskeltjenester til barn og unge.

Ung.no og DigiUng

Ung.no er statens viktigste digitale kanal for informasjon, dialog og digitale tjenester for ungdom. Ung.no hadde i 2024 over 21 millioner besøk og besvarte mer enn 100 000 spørsmål fra ungdom. Nettstedet gir ungdom mulighet til å stille spørsmål om alt de lurer på, søke blant rundt 400 000 tidligere svar, og lese cirka 800 artikler om et bredt spekter av temaer. Ung.no tilbyr også over 50 chattetjenester og en rekke selvhjelpsverktøy som støtter ungdom i ulike situasjoner og følelsesmessige utfordringer. Lokasjonstjenesten Hjelp nær deg gir veiledning til nærmeste helsestasjon basert på hvor ungdommen befinner seg.

Digital trygghet er et sentralt tema på ung.no. Her finner ungdom råd om nettbruk som styrker deres digitale kompetanse og sikkerhet. De får også informasjon om ytringsfrihet, kritisk medieforståelse og hvordan de kan klage. Ung.no samarbeider med Medietilsynet, Kripos og slettmeg.no om nettvett og forebygging av seksuell utpressing med økonomisk motiv. Nettstedet inneholder artikler og råd om deling, lovlighet og utpressing på nett.

Ung.no er til stede i fem ulike sosiale mediekanaler for å møte ungdom der de er. Målet er å nå ut med relevant kvalitetssikret informasjon og være en motvekt til for eksempel desinformasjon. Det er for eksempel nylig lagd en barnevennlig oversikt over de viktigste klageinstansene på ung.no slik at ungdom vet hvor de skal klage hvis de får et vedtak de er uenig i, eller opplever en uheldig situasjon i skolen, barnevernet og helsevesenet. Ung.no skal gi ungdom informasjon og veiledning som utvider deres handlingskompetanse og evne til å ta gode valg. Tjenesten utvikles i tett dialog med ungdom, blant annet gjennom DigiUngdomspanelet, et eget ungdomspanel for DigiUng, samt innsikten som kommer fra spørsmålene ungdom sender inn til spørsmål–svar tjenesten. Ung.no er bygget rundt ungdommens behov, og brukermedvirkning står sentralt i utviklingen. Visjonen er at ung.no skal gjøre det litt lettere å være ung i Norge. Tjenesten skal tilpasses unges ulike behov. For å nå samiske barn og unge bedre, vil det for eksemepl bli etablert en samisk informasjonsside med oversikt over relevante hjelpetilbud.

DigiUng er et tverrsektorielt samarbeid mellom flere statlige aktører som har som mål å gi ungdom i Norge enkel tilgang til kvalitetssikret digital informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter, gjennom veiledning og tjenester, der alt er samlet på ett sted.

Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet leder utviklingen av DigiUng og ung.no, i tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har systemeierskap, forvaltningsansvar og redaktøransvaret for ung.no. Virksomhetene i DigiUng bidrar med kvalitetssikret innhold, veiledning og tjenester til ungdom gjennom ung.no. Både ung.no og DigiUng bygger på barnekonvensjonens artikler 13 og 17, som slår fast at barn og unge har rett til informasjon, og at staten har ansvar for å sikre dette. Regjeringen vil videreutvikle Ung.no gjennom DigiUng-samarbeidet.

Informasjon og tjenester for barn under 13 år

Barn under 13 år mangler i dag et offentlig tilbud på nett der de kan henvende seg hvis de har utfordringer og spørsmål. Det finnes et mangfold av digitale tilbud, men med unntak av Alarmtelefonen for barn og unge er det få som har de yngre barna spesifikt i målgruppen. Samtidig erfarer tjenestene at yngre barn i økende grad tar kontakt, også om alvorlige problemstillinger, som for eksempel vold, selvmord og psykiske utfordringer. Det kreves særskilt kompetanse for å snakke med yngre barn, og informasjon og råd må tilpasses gruppen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet har gjennomført et innsiktsarbeid for å innhente kunnskap om barn under 13 års erfaringer med, behov og ønsker for informasjon og hjelpetilbud på nett. Innsiktsarbeidet bekreftet at barn har begrenset kjennskap til eksisterende hjelpetjenester, hvordan de kontakter dem og hva de kan få hjelp med. Videre kom det fram at barn mellom 9–12 år har ulike og individuelle preferanser for hjelpetjenester. Dagens innretning av tjenestetilbudet treffer ikke alle barns behov. Det er blant annet forskjeller i jenter og gutters bruk av tjenestene, og tjenestene er i liten grad aldersdifferensiert. Videre rapporteres det om få henvendelser fra barn med minoritetsbakgrunn, samt om vold og overgrep. Blant det som ble løftet frem som mulige tiltak på kort sikt, er å gjøre dagens tjenester til barn og unge mer synlig, og å forbedre brukeropplevelsen til de barna under 13 år som allerede bruker digitale hjelpetjenester, som for eksempel ung.no. Videre ble det foreslått å gjennomføre en juridisk utredning av personvern og samtykke når det gjelder informasjons- og hjelpetjenester for barn mellom 9–12 år, og å utrede en innretning av fleksible hjelpetjenester som møter barns ulike behov og preferanser. Regjeringen vil følge opp innsiktsarbeidet.

Helsenorge

På Helsenorge har barn og unge tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon og ulike selvhjelpsverktøy. Det finnes for eksempel kvalitetssikrede helseverktøy som kan motivere og bidra til egenmestring. Blant verktøyene er det nettkurs, apper og videoer innenfor psykisk og fysisk helse og levevaner. Dette skal sette barn i stand til å ta gode helsevalg og medvirke i egen helse. Aktiv medvirkning i egen helse kan også bidra til å forbedre deres livskvalitet. I tillegg kan det bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og redusere belastningen på disse tjenestene.

Mange offentlige digitale løsninger krever innlogging med elektronisk identifikasjon (eID), for eksempel Helsenorge. eID på høyt sikkerhetsnivå er ikke tilgjengelig for alle barn. For at barn under 18 år skal få eID på høyt sikkerhetsnivå, er det krav om godkjenning fra foreldre. Dette er en utfordring for unge som har behov for å kommunisere med helsepersonell uten at foreldre informeres. Norsk helsenett SF vurderer muligheten for at ungdom i alderen 13 til 16 år kan få tilgang til digitale tjenester på Helsenorge.

DigiHelsestasjon

DigiHelsestasjon tilbyr digitale tjenester for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Tjenesten gjør det mulig for innbyggerne å kommunisere med helsestasjons- og skolehelsetjenestene på en måte som ivaretar sikkerhet og personvern. Innbyggerne får oversikt over avtaler de har med tjenesten, mulighet til å avbestille disse og sende meldinger direkte til helsestasjonen. Personer over 16 år har tilgang til innlogging på høyeste sikkerhetsnivå og vil kunne sende meldinger om helserelaterte spørsmål direkte til helsesykepleier. I Helsenorge-appen tilbys funksjonalitet for ungdom fra og med 13 år der de kan ta kontakt med tjenesten. Ved å logge seg på med MinID, får ungdommer tilgang til timebestilling, råd og informasjon.

9 Digitale tjenester, plattformer og markedsføring skal være tilstrekkelig regulert og ivareta barns rettigheter

Barns personvern og forbrukervern blir utfordret av kommersielle aktører som baserer sine forretningsmodeller på innsamling av personopplysninger og eksponering for annonser.

Regjeringen har som mål å redusere kommersielt press, skadelig innhold og -bruk, samt beskytte barn mot seksuell utnyttelse. Videre har regjeringen mål om å sikre et godt personvern for alle, å beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning, og stille strengere krav til private selskapers deling av opplysninger.

Norske myndigheter skal være pådriver for at regelverksutviklingen tar hensyn til barns rettigheter. Digitale tjenester og plattformer har stor makt over hva barn og unge blir eksponert for. Nødvendig regelverk og god håndheving av eksisterende regelverk er nødvendig for å beskytte barn. Å ta en aktiv del i EUs regelverksutvikling vil også bidra til å beskytte barn i det digitale miljøet i Norge ved at tilbydere av digitale tjenester som barn bruker følger gjeldende regelverk og ivaretar barns rettigheter.

Regjeringen vil:

• Fremme barns rettigheter på nett gjennom dialog med plattformselskaper og teknologibransjen

• Sikre åpenhet om algoritmer på digitale plattformer og hvordan tilsyn med leverandører kan gjennomføres

• Oppdatere skadelighetsbegrepet i bildeprogramloven og vurdere lovendringer for å beskytte barn og unge i møte med nye digitale medier

• Prioritere arbeidet med å innlemme Digital Services Act (DSA) i EØS-avtalen og norsk rett

• Jobbe for at KI-forordningen skal gjelde i Norge fra samme tid som i EU

• Vurdere ulike løsninger for trygg og sikker aldersverifisering for å beskytte barn og unge på sosiale medier

• Utvikle og oppdatere veiledere og regelverket om reklame og kommersielt og skadelig innhold i skolen som svarer på utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen

• Sette i kraft nye regler om overtredelsesgebyr for brudd på god markedsføringsskikk overfor barn raskt

• Jobbe videre med å særlig verne barn mot markedsføring i sosiale medier og spill

• Gi innspill til internasjonal politikk- og regelverksutvikling for å styrke forbrukervernet til barn, herunder når det gjelder blant annet manipulerende og avhengighetsskapende design, lootbokser og EUs Digital Fairness Act

• Vurdere merkeplikten for retusjerte bilder i markedsføringsloven, sett i lys av bruken av KI-genererte bilder i reklame

• Jobbe for et mer koordinert og kraftfullt håndhevingsapparat for barns forbrukervern i digitale medier

• Øke aldersgrensen i personopplysningsloven for barns samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester fra 13 til 15 år

• Sende på høring forslag om å innføre aldersgrense for sosiale medier

• Vurdere om det er behov for strengere regulering av foreldres publisering av film og bilder av egne barn i markedsføring på nett

• Følge utviklingen i unges bruk av pengespill, og blokkere nettsider som tilbyr ulovlige pengespill med skins, virtuell spillvaluta og lignende

• Legge til rette for effektiv håndheving av europeisk regelverk som skal beskytte barn på internett

• Videreutvikle samarbeidet med norske tjenestetilbydere om hvordan de kan forebygge at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale

• Delta i europeisk og internasjonalt samarbeid om internettrelaterte overgrep mot barn

• Utvikle et system for oversendelse til politiet av innhold som viser seksuell utnyttelse og overgrep mot barn på internett

9.1 Tilbyderne må ta større ansvar

Regjeringen vil legge til rette for effektiv håndheving av europeisk regelverk som skal beskytte barn på internett. Dette vil også bidra til at tilbyderne av digitale tjenester tar et større ansvar for å beskytte barns personvern, forbrukervern og tar hensyn til deres utsatthet og risiko når de bruker digitale tjenester. Noe kan løses ved frivillige tiltak, og annet må løses gjennom regulering. I innspillsmøter har aktører i teknologibransjen uttrykt at de tar ansvaret på alvor. Det er flere eksempler på at tilbyderne av digitale tjenester tar ansvar for å beskytte barn. Det er blant annet utviklet verktøy for å bedre barns trygghet gjennom funksjoner for foreldrekontroll i mange applikasjoner og på digitale enheter. En del digitale tjenester har også innført innstillinger som lar barn eller foreldre kontrollere og styre både tid- og pengebruk. Dette tas imidlertid i varierende grad i bruk av barn og foreldre, se kapitel 6.1.2.

Videre er det flere eksempler på at tilbyderne av digitale tjenester tar ansvar for å beskytte barn. I de redaktørstyrte mediene kan innholdsmarkedsføring gjøre det vanskelig å skille mellom hva som er redaksjonelle ytringer, og hva som er reklame. En revidert bestemmelse om ekstern finansiering av journalistikk ble tatt inn i Vær varsom-plakaten gjeldende fra 1. januar 2024. Denne slår blant annet fast at «Ekstern finansiering av journalistikk rettet mot barn må ivareta barns særlige behov for vern.»40 Fagutvalget for influensermarkedsføring (Fim) ble etablert av Annonsørforeningen og Mediebedriftenes landsforening og omtaler seg selv som en selvjustisordning for bransjens aktører som skal bidra til å redusere utseende- og kroppspress fra influensermarkedsføring. Fim har mottatt offentlig tilskudd til driften, og har vært et positivt supplement til offentligrettslig håndheving. Barne- og familiedepartementet vil vurdere den fremtidige rollen til Fim opp mot andre tiltak for å styrke vernet av barn.

Aktører i teknologibransjen uttrykte likevel at de ikke alene kan ha ansvar for barns trygghet, og at de er avhengige av samarbeid med myndigheter, foreldre og barn. De er opptatt av at barn og unge trenger digital kompetanse for å kunne ta gode valg på nett.

Regjeringen viser til at iblant, kan kommersielle hensyn komme i konflikt med barns rettigheter. Der tilbydernes egne tiltak ikke gir barn tilstrekkelig beskyttelse, er det nødvendig at myndighetene utvikler regelverk som ivaretar barns rettigheter. Reguleringer er et viktig virkemiddel for å gi barn og unge en lovfestet beskyttelse. Samtidig vil regjeringen fremme barns rettigheter gjennom dialog med plattformselskaper og teknologibransjen.

9.2 Fremme barns rettigheter i internasjonalt regelverk

Barn og unge bruker digitale tjenester som eksponerer dem for innhold fra hvor som helst i verden. Norge har sterk interesse i at digital teknologi blir regulert, og regjeringen ønsker å gå i front der det er hensiktsmessig for å regulere teknologi og store teknologiselskaper. At digital teknologi er tilgjengelig på tvers av landegrenser reiser både praktiske og juridiske problemstillinger for håndheving av regelverk. Det er begrenset praktisk og juridisk mulighet til å gjøre norske regler gjeldende for utenlandske tjenester.

På forbrukerfeltet er det fastsatt felleseuropeiske regler, som blant annet skal sikre et høyt nivå på forbrukerbeskyttelsen på tvers av landene i EU/EØS. Dette setter rammer for å bruke nasjonalt regelverk til å sikre barns forbrukervern i digitale medier. Som utgangspunkt er det etablerings- eller senderlandet som har myndighet til å fatte beslutninger og håndheve lover (jurisdiksjon) overfor digitale tjenester.

Når det gjelder personvern, er det bestemt i personvernforordningen at det er tilsynsmyndigheten i det landet der virksomheten (den behandlingsansvarlige) er etablert som er såkalt ledende tilsynsmyndighet. Dette gir føringer for Datatilsynets mulighet til å ivareta norske borgeres personvern overfor utenlandske virksomheter. Mange av de store plattformene og tjenestene er etablert i Irland, og det irske tilsynet innehar tilsynsansvar for å håndheve regelverket. Det finnes imidlertid et felleseuropeisk samarbeidsorgan, Det europeiske personvernråd (EDPB), som skal bidra til en konsistent og ensartet håndheving og praksis.

Felles regelverk i Europa er et viktig virkemiddel for å sikre effektivt vern overfor tjenester som opererer på tvers av grensene. Regjeringen vil samarbeide tett om gode regelverksendringer som kan beskytte barn, og fremme norske interesser overfor EU i spørsmål om vern av barn på sosiale medier. Det gjelder blant annet aldersgrenser, aldersverifikasjon, vern mot kommersiell utnytting, forbrukervern, og ulovlig og skadelig innhold på sosiale medier. Arbeidet må sees i sammenheng med pågående regelverksprosesser i EU/EØS.

9.2.1 Plattformselskapenes ansvar

Fremveksten av internettplattformer, og særlig de største globale plattformene, har dramatisk endret måten informasjon mottas på internett. På plattformtjenestene styrer algoritmer hva slags informasjon som blir tilgjengeliggjort for brukerne, basert på for eksempel bruk av personopplysninger eller brukergrensesnitt som er designet for å holde brukeren på plattformen så lenge som mulig. Plattformtjenestene har dermed stor påvirkningsmulighet overfor brukerne og stor innflytelse på det offentlige ordskiftet. Det har utløst et behov for mer kontroll i form av regelverk for å verne brukernes rettigheter og ansvarliggjøre internettplattformene. Regjeringen vil sikre åpenhet om algoritmer på digitale plattformer og hvordan tilsyn med leverandører kan gjennomføres.

Digital Services Act

Forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act, DSA) ble vedtatt i EU i 2022. Etter forordningen er det de store plattformene («very large online plattforms», ofte oversatt til «veldig store plattformer») og søkemotorene som har de mest omfattende forpliktelsene.

Plattformer kan være forpliktet etter det gjeldende forbrukervernregelverket til å legge opp tjenestene sine på måter som begrenser problemer med ulovlig innhold. Slike plikter er i økende grad også konkretisert i nytt regelverk som DSA og endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester se kapitel 9.2.5.

DSA innfører forpliktelser for plattformer som skal redusere risikoene som plattformer og brukerskapt innhold representerer. Dette vil bidra til en bedre beskyttelse av barn. Regjeringen vedtok sin posisjon om DSA i 2022 og støttet et forbud mot adferdsbasert reklame mot barn (profilering). DSA er indre markedsregulering og er EØS-relevant. Skjermbrukutvalget anbefalte innlemming av DSA i norsk rett, og denne anbefalingen fikk bred støtte i høringen. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å innlemme DSA i EØS-avtalen og gjennomføre forordningen i norsk rett. En slik gjennomføring krever en ny lov, og det tas sikte på å sende et lovutkast på høring i 2025.

9.2.2 Beskyttelse av barn

Det følger av DSA artikkel 28 at internettplattformer som kan brukes av de som er under 18 år, må sørge for at tjenestene deres tilbyr et høyt nivå av personvern, sikkerhet og trygghet for unge brukere.

Store plattformer og søkemotorer skal identifisere og vurdere hvilken risiko barn og unge som bruker deres tjenester på internett utsettes for (artikkel 34 og 35). Tjenestene skal blant annet vurdere:

• om mindreårige enkelt vil forstå hvordan tjenesten fungerer (fortalepunkt 81),

• om de risikerer å finne innhold som kan skade deres «helse, fysiske, mentale og moralske utvikling» («aldersupassende innhold») (fortalepunkt 81),

• og om hvordan designfunksjoner kan forårsake avhengighet (fortalepunkt 81/83).

Plattformer må sette inn tiltak for å redusere slike risikoer. Det kan være innstillinger som hjelper foreldre og omsorgspersoner å følge med på, eller begrense barns tilgang til internett, systemer for å sjekke alderen til brukere før de får tilgang til tjenesten, og verktøy for å hjelpe unge med å rapportere overgrep eller få støtte.

DSA pålegger videre sosiale medier og andre internettjenester prosedyrer for å fjerne innhold som er ulovlig etter nasjonal lov. Denne prosedyren vil gjøre det enklere å få slettet ulovlig innhold. DSA skal gjøre det enkelt for brukere, også barn, å rapportere og klage når de oppdager ulovlig eller skadelig innhold. Plattformer bør også handle raskt ved varsel, og de er forpliktet til å ha prosedyrer for varsling av ulovlig innhold eller innhold som bryter med brukervilkårene.

Personvern er viktig for alle brukere, og plattformer brukt av barn skal ha en høy grad av beskyttelse for brukernes personvern. Det følger av DSA at vilkår og betingelser må skrives og oppdateres på en forståelig måte og nettjenester brukt av mindreårige må gjøre en ekstra innsats for å forklare ting tydelig slik at unge brukere kan forstå hva de samtykker til.

DSA forbyr såkalt manipulerende design, altså måten grensesnittet på internett er designet for å overtale og lure brukerne til å gjøre ting de kanskje ikke vil gjøre. Dette vil også gagne barn. Forordningen inneholder også et forbud mot adferdsbasert markedsføring overfor barn.

EU-kommisjonen jobber med å utarbeide retningslinjer for beskyttelse av barn etter DSA. Kommisjonen har nylig sendt et utkast på foreleggelse.41 Disse retningslinjene vil være sentrale for å sikre barn og unge i det digitale miljøet også i Norge. EU har startet arbeidet med en EU Code of Conduct for age-appropriate design, som følger av DSA artikkel 45. Dette er etiske retningslinjer som bedrifter frivillig kan følge for å beskytte barn på internett. Retningslinjene vil ikke erstatte plattformenes forpliktelser etter DSA.

9.2.3 Regulering av kunstig intelligens

EU vedtok i 2024 en ny forordning om kunstig intelligens (KI), KI-forordningen. KI-forordningens hovedformål er å sikre at kunstig intelligens utvikles og brukes på en måte som er trygg, etisk og i samsvar med grunnleggende rettigheter og verdier. Forordningen forbyr salg og bruk av KI-systemer som utnytter sårbarhetene til noen på en slik måte at det kan forårsake betydelig skade, for eksempel på grunn av alder eller funksjonsnedsettelse. Det stilles strenge krav til utvikling og bruk av KI-systemer med høy risiko, som de som brukes i kritisk infrastruktur, ved vurdering av sosiale tjenester. Forordningen krever også merking av innhold som er laget med KI. Selv om den er generell, og ikke spesifikt er rettet mot barn, anerkjenner den barns spesielle rettigheter, både generelt og i det digitale økosystemet. Den adresserer også barns sårbarheter som gruppe. Dette er viktig for bruk av KI-systemer med høy risiko og ikke minst forbudt KI-praksis. Regjeringen vil jobbe for at forordningen skal gjelde i Norge fra samme tid som i EU.

9.2.4 Aldersverifisering

Det finnes ingen god måte for sikker aldersverifisering i dag. Dette gjør at for eksempel personvernregelverkets bestemmelse om aldersgrense er utfordrende å håndheve. Mange digitale tjenester har ingen verifisering av brukerens alder, ut over en selvdeklarasjon. Det vil si at brukeren selv opplyser hvor gammel vedkommende er, uten noen form for kontroll. Det er dermed lett for barn å oppgi feil alder og få tilgang til tjenesten selv om de er for unge. Undersøkelsen Barn og medier 2024 viser at 72 prosent av barn mellom 9–12 år har en bruker på ett eller flere sosiale medier.42 Barn og unge blir ved bruk av disse mediene eksponert for innhold og design som er beregnet og tilpasset eldre brukere.

DSAs artikkel 28 innfører et forbud mot adferdsbasert reklame mot mindreårige hvis de med «rimelig sikkerhet er oppmerksom på at brukeren av tjenesten er mindreårig». Bestemmelsen pålegger tilbyderne å finne en god måte å sikre at brukeren ikke er mindreårig. Dette gir tilbyderne ansvar for selv å finne effektive løsninger for alderskontroll. En slik betingelse kan gi et insentiv for at plattformene sannsynliggjør alder ved å analysere brukernes adferdsmønstre, eksempelvis ved hjelp av kunstig intelligens. Personvernkommisjonen anbefaler derfor i sin utredning at tjenesteleverandører pålegges et føre var-prinsipp for å unngå løsninger som fører til økt sporing og profilering for å kartlegge forbrukeres identitet og alder.

Tidlig i 2024 vedtok EU en revidert forordning om digital identifisering (European Digital Identity Framework – eIDAS 2). Formålet er å sikre at enhver person har tilgang til sikker elektronisk identifikasjon i det indre markedet blant annet ved å etablere en «digital identitetslommebok». Medlemslandene vil ha ansvaret for å tilby borgerne en eID som skal være gratis for alle. eIDAS 2 pålegger de største plattformen å tilby eID som en av innloggingsmetodene.

I oktober 2024 utlyste EU-kommisjonen et anbud om en aldersverifiseringsløsning med utgangspunkt i forpliktelser i DSA og eIDAS 2, og som vil kobles til de nasjonale eID-løsningene for verifisering av alder. Verifisering vil gjøre håndheving av regelverk for beskyttelse av barn enklere, eksempelvis forbudet mot adferdsbasert markedsføring i DSA, og relevante bestemmelser i AMT-direktivet. Se også nærmere omtale av DSA i kapitel 9.2.2.

Norge vil følge nøye med på EUs arbeid med aldersverifisering og regjeringen vil vurdere ulike løsninger for aldersverifisering for å beskytte barn og unge på sosiale medier.

9.2.5 Alderskontroll

Det har lenge vært et politisk mål å gjøre regulering og andre politiske virkemidler på medieområdet mest mulig plattformnøytrale. Blant annet var et hovedmål med endringene i bildeprogramloven som trådte i kraft 1. juli 2015 å utvide beskyttelsen av mindreårige mot skadelige bildeprogram til alle de viktigste plattformene for formidling av levende bilder. Bildeprogramloven inneholder regler om beskyttelsestiltak som skal sikre at barn under den aldersgrensen som er fastsatt ikke får tilgang til bildeprogrammet. Loven gjelder formidling av levende bilder på fjernsyn, gjennom audiovisuelle bestillingstjenester (for eksempel strømmetjenester), fremvisning på kino eller annen allmenn sammenkomst, og gjennom omsetning av videogram (DVD, og Blu ray). For kino og omsetning av videogram krever loven at det gjennomføres alderskontroll av personer som får tilgang til bildeprogrammet. For fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester stiller loven krav om tiltak som kan sikre at mindreårige som ikke oppfyller aldersgrensen «normalt» ikke får tilgang til bildeprogrammet. Dette kan gjøres gjennom valg av sendetid (fjernsyn) eller tekniske tiltak (som PIN koder og passord). Regjeringen vil oppdatere skadelighetsbegrepet i bildeprogramloven og vurdere lovendringer for å beskytte barn og unge i møte med nye digitale medier.I februar 2025 vedtok Stortinget et lovforslag, Prop. 66 LS (2023-2024), som utvider kringkastingslovens virkeområde til å omfatte tilbydere av videodelingsplattformer. Videodelingsplattformtjenester er plattformer der brukerne selv kan laste opp videoinnhold, og hvor tilbyderen ikke har redaksjonell kontroll over innholdet som lastes opp. Tilbydere av slike tjenester må blant annet iverksette hensiktsmessige tiltak for å beskytte mindreårige mot videoinnhold som er skadelig eller alvorlig skadelig. Slike tiltak kan være løsninger for å rapportere og flagge innhold, systemer for alderskontroll eller brukerstyrt tilgangskontroll. Lovendringene gjennomfører endringsdirektivet til EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester. Det er få norske videodelingsplattformer i dag. Tilbydere av videodelingsplattformer etablert i andre EØS-land er imidlertid omfattet av pliktene i AMT-direktivet, og er underlagt tilsyn i landet der de etablert. For eksempel er store videodelingsplattformtjenester som YouTube, Facebook og Instagram etablert i Irland og det er derfor det Irske medietilsynet som fører tilsyn med overholdelse av direktivets bestemmelser.

9.3 Styrke barns forbrukervern i digitale medier

Det samlede forbrukervernregelverket består både av generelt regelverk, spesialregler som skal beskytte barn i møte med markedsføring, og sektorspesifikke regler som skal ivareta særskilte hensyn. Dette samlede regelverket bidrar til å beskytte barn mot markedsføring som er uegnet, som kan være skadelig, eller som kan ha innvirkning på fysisk eller psykisk helse. Dette inkluderer for eksempel reglene for markedsføring av alkohol og tobakk, kosmetiske inngrep og pengespill.

Markedsføring av usunn mat

Markedsføring av usunn mat og drikke påvirker barn og unges kosthold, og kan gi økt risiko for sykdommer knyttet til kosthold, dårligere tannhelse, overvekt og fedme. Regjeringen er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Det ble derfor i april 2025 vedtatt en forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke som er særlig rettet mot barn. Forskriften bygger på bransjens egen selvreguleringsordning, Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), men går lenger på visse punkter. Blant annet vil regjeringen beskytte alle barn opp til 18 år, at det skal være et aktivt tilsyn og at brudd på forskriften følges opp med reaksjoner fra Helsedirektoratet. Forskriften vil derfor beskytte barn mot markedsføring av usunn mat og drikke i større grad enn i dag. Det vil fremdeles være lov å selge disse varene til barn og unge, men markedsføring av usunne produkter mot denne gruppen vil være ulovlig.

Reklame i skole

I Meld. St. 34 (2023–2024) peker regjeringen på at det til tross for at det meste av reklame er forbudt i skolen, se opplæringsloven § 27-1, likevel er det vanskelig for mange kommuner å hindre at elevene blir eksponert for markedsføring fra kommersielle aktører, og potensielt avhengighetsskapende algoritmer. Det er dokumentert mange tilfeller av bruk av reklamefinansierte digitale ressurser i undervisningen, som ikke er utviklet for skolen. Regjeringen ønsker ikke at slike reklamefinansierte ressurser skal benyttes i opplæringen. Utdanningsdirektoratet har tidligere utarbeidet en veileder for reklame i skolen, som blant annet har pekt på at tilstedeværelsen av reklame ikke skal begrense bruken av informasjonsteknologi i opplæringen.43 Den gamle veilederen tok ikke i tilstrekkelig grad høyde for den digitale utviklingen og koblingene mot elevenes personvern. Regjeringen vil derfor sørge for at veilederen om reklame i skolen oppdateres, og vil følge med på om regelverket etterleves og om gjeldende regelverk er dekkende gitt den teknologiske utviklingen.

Gjennomgang av forbrukervernet til barn

Regjeringen har gjennomført en helhetlig gjennomgang av barns forbrukervern i digitale medier. Pågående arbeid, som oppfølging av DSA og forbudet mot adferdsbasert markedsføring overfor barn, er viktig for å styrke barns forbrukervern. I tillegg er det behov for innspill til internasjonal politikk- og regelverksutvikling, regelverksutvikling i Norge, samt styrket veiledning om, og håndheving av eksisterende regelverk.

Flere tiltak er iverksatt for å styrke barns forbrukervern.

• Regjeringen har lagt fram en proposisjon til Stortinget om strengere sanksjoner ved brudd på god markedsføringsskikk overfor barn. Regjeringen vil sette i kraft disse reglene raskt. Barne- og familiedepartementet jobber videre med et forslag som var på høring fram til januar 2025 om en ny bestemmelse i markedsføringsloven for å særlig verne barn mot markedsføring i sosiale medier og spill.

• Norge har gitt innspill til EU-kommisjonen om behov for regelverk for å beskytte barn bedre i møte med blant annet manipulerende design, lootbokser og manipulerende praksis i spill, menneskeliggjøring av generativ KI og reglene om skjult reklame. EU-kommisjonen har varslet at de vil legge fram forslag til nytt regelverk i en Digital Fairness Act, se boks 9.3. Regjeringen vil fortsette å gi innspill til internasjonal politikk- og regelverksutvikling for å styrke forbrukervernet til barn, herunder når det gjelder blant annet manipulerende og avhengighetsskapende design, lootbokser og EUs Digital Fairness Act.

• Regjeringen skal utrede hvordan man kan redusere reklame og eksponering for tobakksvarer m.m. i sosiale medier, jf. regjeringens tobakksstrategi i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.

• Regjeringen vil vurdere merkeplikten for retusjerte bilder i markedsføringsloven, sett i lys av bruken av KI-genererte bilder i reklame.

Barn og unge påvirkes av utvikling og trender i markedene. Da shopping-appen Temu ble tilgjengelig i Norge tok også barn den i bruk. I en undersøkelse fra forbruksforskningsinstituttet SIFO om plattformdesign og barns digitale praksiser og sårbarhet44 fortalte barn og unge i fokusgrupper om sine erfaringer og refleksjoner rundt Temu. Noen lastet ned og prøvde appen uten å kjøpe noe, noen uttrykte ambivalens opp mot sikkerhet, etiske spørsmål og manglende etterlevelse av EU-regler. Andre handlet fordi utvalget er stort og prisene for lave til å la være. Uttalelsene fra barna viser at de berøres av tilsvarende problemstillinger som voksne forbrukere. Regjeringen følger opp utfordringene med netthandel fra land utenfor EØS blant annet gjennom felles nordisk samarbeid.

Tilsyn og håndheving av forbrukerregelverket

Det er viktig at tilsynsmyndighetene aktivt følger opp eksisterende regelverk. Veiledning bidrar til å gjøre regelverket kjent, mens tilsynsvirksomhet kontrollerer etterlevelse. Muligheten for avskrekkende sanksjoner bidrar til at aktørene innretter seg. Regjeringen har derfor økt Forbrukertilsynets bevilgning for å styrke tilsynet med barns forbrukervern i digitale medier. Regjeringen vil videre jobbe for et mer koordinert og kraftfullt håndhevingsapparat for barns forbrukervern i digitale medier.

At regelverk og håndhevingsansvar er spredt, kan gjøre det vanskeligere for barn og foreldre å vite hvordan de kan klage på markedsføring. Det kan også gjøre det vanskeligere for næringsdrivende som skal følge reglene å ha oversikt. For eksempel har influensere varierende grad av profesjonalitet. Noen er del av større virksomheter og nettverk, eller har mange års erfaring. Andre har mindre kunnskap om gjeldende regelverk.

Det er behov for mer og bedre samarbeid mellom håndhevingsmyndighetene for å styrke forbrukervernet til barn, både om veiledning og i form av koordinert tilsyn. Forbrukertilsynet har fått i oppdrag å legge til rette for et mer koordinert og effektivt håndhevingsapparat for barns forbrukervern i digitale medier.

Nye markedsføringsmetoder og stort omfang av reklame i digitale medier utfordrer tilsynsmetodikken og tilsynenes kapasitet til å fange opp lovbrudd. Forbrukertilsynet har derfor fått i oppdrag å utrede og forberede implementering av digitale tilsynsverktøy i håndhevingsapparatet for barns forbrukervern. Helsedirektoratet har, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, fått i oppdrag å beskrive i hvilken grad mindreårige blir eksponert for, og kjøper, alkoholholdig drikk, tobakksvarer og e-sigaretter via sosiale medier. Flere aktører utreder eller tar i bruk nye digitale verktøy som kan utføre mer og bedre tilsyn. Både Medietilsynet og Kreftforeningen har brukt medieovervåking for å kartlegge problematisk markedsføring. For å kartlegge mat- og drikkeannonser rettet mot barn på sosiale medier, har forbruksforskningsinstituttet SIFO benyttet et rammeverk som Verdens helseorganisasjon har utviklet.45

Ettersom håndheving over landegrensene kan være praktisk eller juridisk vanskelig, er internasjonalt samarbeid viktig for å gi forskjellige lands myndigheter felles forståelse av utfordringene.

9.4 Forebygge og bekjempe seksuell utnyttelse og overgrep

EU har de siste årene intensivert innsatsen mot internettrelaterte overgrep mot barn. Europa-kommisjonen la i 2020 fram EU strategy for a more effective fight against child sexual abuse og i 2022 forslag til forordning som pålegger relevante leverandører av internettbaserte tjenester å oppspore, rapportere, forhindre og fjerne materiale som viser seksuelt misbruk av barn på deres tjenester.46 Kommisjonen mener at dagens system, som bygger på frivillig sporing og rapportering fra selskapenes side, ikke er tilstrekkelig. Forordningsforslaget pålegger leverandører å spore, rapportere og fjerne bilder og video som viser seksuelle overgrep begått mot barn. Kommisjonen foreslår også å etablere et nytt uavhengig EU-senter for å bekjempe seksuelt misbruk av barn. Senteret skal bistå medlemslandene og selskaper i implementeringen av regelverket og samarbeide med Europol. Forordningen vil pålegge leverandører av tjenester på internett å spore, rapportere og fjerne bilder og video som viser seksuelle overgrep mot barn. Leverandører av vertstjenester eller mellommenneskelige kommunikasjonstjenester (interpersonal communication services) må vurdere risikoen for at deres tjenester brukes til å spre materiale med overgrep mot barn, eller for å søke kontakt med barn, såkalt «grooming». Leverandørene vil også måtte foreslå risikoreduserende tiltak. Nasjonale myndigheter vil gjennomgå risikovurderingen og kan utstede sporingsordre ved betydelig risiko av kjent eller nytt materiale, eller grooming. Forslaget kan bli gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen.

Videre vil regjeringen utvikle et system for oversendelse til politiet av innhold som viser seksuell utnyttelse og overgrep mot barn på internett. Regjeringen vil også delta i europeisk og internasjonalt samarbeid om internettrelaterte overgrep mot barn.

9.5 Regelverksarbeid for å beskytte barn og unge

Sosiale medier er viktige møteplasser hvor barn og unge kan utfolde seg, men det er også behov for å beskytte barn og unge mot eventuell skadelighet ved bruk av sosiale medier. Flere lovendringer utredes for å sikre at barn er trygge når de er på nett.

9.5.1 Endring av personopplysningsloven

Regjeringen vil øke aldersgrensen i personopplysningsloven § 5 for når barn kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, fra 13 til 15 år. Det tas sikte på å sende et høringsforslag om å øke aldersgrensen i person­opplysningsloven på høring i 2025. Barnekonvensjonen åpner for å innføre krav om foreldresamtykke. Dette fremgår av FNs barnekomités generelle kommentar 25, jf. avsnitt 71:

«I tilfeller hvor barnets eget samtykke vurderes som utilstrekkelig og det skal innhentes samtykke fra foreldrene for behandling av barnets persondata, bør partene kreve at organisasjoner som behandler slike data sjekker at samtykket er informert, meningsfylt og er gitt av barnets forelder eller omsorgsperson.»

Fastsetting av en aldersgrense for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester innebærer en avveining mellom barnets selvbestemmelse og behovet for beskyttelse. Sverige, Finland og en del andre land har i likhet med Norge fastsatt aldersgrensen til 13 år. De fleste land innenfor EØS har fastsatt en høyere aldersgrense enn 13 år. I Danmark ble aldersgrensen i 2023 endret fra 13 til 15 år.

Tjenestene har en rekke positive sider som sosial interaksjon med venner og familie, lek og læring. Men også en rekke utfordringer gjennom at barn kan bli eksponert for skadelig eller upassende innhold som ikke er egnet etter alder, som for eksempel voldelig eller seksuelt materiale. Bruk av tjenestene kan føre til uønsket spredning av bilder og andre opplysninger om barn, og på forskjellige måter bidra til sosialt press, mobbing, trakassering, utestengelse og utenforskap. Tjenestene kan også føre til varierende grad av avhengighet. De kan også utgjøre en arena for rekruttering til kriminalitet eller for å utøve kriminalitet overfor barn. Se omtale av skadelig innhold og bruk i kapitel 4.

Bruk av informasjonssamfunnstjenester vil i praksis ofte medføre at tilbyderen behandler personopplysninger om brukerne. Behandling av personopplysninger innebærer en risiko for at opplysningene kommer på avveie, blir misbrukt eller på andre måter blir behandlet i strid med reglene for behandling av personopplysninger. Behandlingen utgjør derfor en risiko for barns personvern.

Formålet med å heve aldersgrensen fra 13 til 15 år er å styrke barns personvern. En økning av aldersgrensen signaliserer også behov for økt bevissthet særlig hos foreldre og barn, men også for tilbydere av tjenester og samfunnet ellers, om risikoen som er forbundet med behandlingen av personopplysninger ved bruk av forskjellige typer informasjonssamfunnstjenester.

9.5.2 Aldersgrense for sosiale medier

I dagens lovverk finnes det aldersgrenser for hva slags innhold barn kan se på TV og kino i bildeprogramloven. Personopplysningsloven regulerer når barn kan samtykke til at deres personopplysninger kan behandles ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, som for eksempel sosiale medier. Det er imidlertid ingen egen aldersgrense for å bruke sosiale medier. De fleste sosiale medier har likevel fastsatt en absolutt aldersgrense på 13 år i sine brukervilkår.

Regjeringen skal sende et lovforslag på høring om å innføre en aldersgrense for barns bruk av sosiale medier, med 15 år som utgangspunkt. Formålet med forslaget er å beskytte barn og unge mot mulige skadevirkninger knyttet til bruk av sosiale medier, herunder kriminalitet. Forslaget vil inneholde en definisjon av sosiale medier og krav til aldersverifisering. En ny lov skal ikke gå på bekostning av barn og unges mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og viktige sosiale fellesskap, og den må være i tråd med barns grunnleggende rettigheter som informasjons- og ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Derfor vil regjeringen også foreslå unntak i den nye loven for dataspill og tjenester som brukes til kommunikasjon om for eksempel skole og fritidsaktiviteter. Barn skal beskyttes mot skadelig innhold, overgrep, kommersiell utnytting, overvåking og misbruk av personopplysninger. En aldersgrense på sosiale medier vil kunne bidra til å beskytte barn mot for eksempel mobbing og negativ påvirkning på deres psykiske helse. Plattformeiere og kommersielle aktører må ta større ansvar for at barn og unge ikke bruker sosiale medier på en måte som skader dem.

Skjermbrukutvalget finner i sin utredning at sosiale medier kan føre til psykiske plager hos ungdom. De peker på at mange barn ikke er modne nok til å håndtere innhold de ser og er sårbare for manipulerende design. Utvalget mener videre at en felles aldersgrense med verifisering vil gi god beskyttelse og forhindre ulik vurdering fra foreldre. Samtidig mener Skjermbrukutvalget at det vil være utfordrende å definere hvilke tjenester som skal omfattes av en generell aldersgrense. Utvalget mener videre at det er nødvendig å utrede hvordan sikre reelle aldersgrenser på sosiale medier for å beskytte barn og unge, og at rett til personvern, deltakelse og beskyttelse må balanseres. En aldergrense kan gripe inn i barns informasjons- og ytringsfrihet, deltakelse i kunst- og kulturliv på nett.

Skjermbrukutvalgets utredning har vært på offentlig høring. De fleste høringsinstansene støtter en form for aldersgrense, og trekker fram nødvendigheten av å balansere ulike rettigheter. Det er ulike syn på hvorvidt myndighetene eller plattformene bør sette aldersgrenser, om det skal være én generell grense eller ulike grenser for hver tjeneste.

9.5.3 Foreldres kommersialisering av barns oppvekst

Noen foreldre bruker bilder av egne barn i markedsføring, for eksempel i form av sponsede blogginnlegg eller innlegg i sosiale medier. Kommersiell publisering der foreldrene selv samtykker på barnets vegne, før barnet er i stand til å overskue konsekvensene og gi et informert samtykke, kan være problematisk. Det kan være en interessemotsetning mellom barn og foreldre, hvor barns rett til informasjon og medvirkning, selvbestemmelse, privatliv og personvern blir utfordret. Dette må veies mot foreldres bestemmelsesrett og ytringsfrihet. Når deling skjer for kommersielle formål, bør foreldrenes bestemmelsesrett og deres ytringsfrihet tillegges mindre betydning enn i private sammenhenger. Det finnes ingen tydelige regler for foreldrenes kommersielle bruk av barns personopplysninger i dag.

Personvernkommisjonen uttaler i sin utredning at foreldre ikke bør publisere barns personopplysninger, inkludert bilder for kommersiell bruk. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2024 oppdrag om å utarbeide informasjon til foreldrehverdag.no som skal gi foreldre større bevissthet og trygghet i møte med barns digitale hverdag. Foreldre advares der mot å eksponere barn i sosiale medier i tilknytning til kommersiell virksomhet. Regjeringen la i april 2025 fram forslag til ny barnelov, Prop. 117 L (2024–2025). Lovforslaget slår fast at barn har en egen rett til personvern, og at foreldrene har et viktig ansvar for å ivareta dette. Lovforslaget tydeliggjør barns rett til å nekte foreldrene å publisere bilder, film og lydopptak av dem blant annet på digitale plattformer.

Regjeringen vil vurdere om det er behov for strengere regulering av foreldres publisering av film og bilder av egne barn i markedsføring på nett. Se også omtale av foreldres ivaretagelse av personvern i kapitel 6.4.2 og 6.4.3.

9.5.4 Regler for blokkering av pengespillnettsider

I 2024 startet Lotteritilsynet, Medietilsynet og Forbrukertilsynet et samarbeid om pengespill og spill om penger i dataspill. Bakgrunnen er at de tre tilsynene over tid har sett en utvikling der grensen mellom pengespill og dataspill viskes ut. Pengespill og pengespill-liknende elementer har i større grad blitt en del av dataspill, og det har i flere tilfeller utviklet seg pengespill basert på innholdet i dataspill. Eksempler på dette er lootbokser, kjøp-i-spill og «skinbetting.» Se også kapitel definisjoner i 3.2.2. Som en del av samarbeidet skal etatene se nærmere på hvordan forbrukere, og særlig barn og unge, kan beskyttes bedre med utgangspunkt i det regelverket som er i dag, og om det er behov for endringer. Ett av målene med samarbeidsprosjektet er å styrke håndhevingen av gjeldende regelverk om pengespill og dataspill.

Pengespilloven regulerer pengespill som er definert som deltakere som «mot en innsats» kan vinne en «premie av økonomisk verdi» og hvor «resultatet er helt eller delvis tilfeldig». Virtuell spillvaluta og skins er i disse tilfellene betalingsmiddel på lik linje med ordinær valuta, og vil kunne utgjøre «en innsats». Skinbetting regnes som pengespill dersom pengespillovens vilkår om innsats, premie av økonomisk verdi og helt eller delvis resultat er oppfylt, samt at nettstedet retter seg mot det norske markedet. Virkemidlene i pengespilloven vil i slike tilfeller kunne brukes. Lotteritilsynet vurderer det slik at de pengespillsidene som tillater pålogging via digitale distribusjonsplattformer for dataspill som retter seg mot det norske markedet, slik som Steam eller Roblox, er pengespillsider rettet mot det norske markedet. Regjeringen vil følge utviklingen i unges bruk av pengespill, og blokkere nettsider som tilbyr ulovlige pengespill med skins, virtuell spillvaluta og lignende.

Nye regler om DNS-blokkering trådte i kraft 1. januar 2025. DNS-blokkering hindrer tilgang til visse nettsider ved å blokkere domenenavnene deres. Målet er å begrense tilbudet av pengespill uten norsk tillatelse for å beskytte sårbare spillere. Lotteritilsynet kan pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettsted som tilbyr ulovlige pengespill i Norge. Fra 1. april 2025 ble flere slike nettsteder blokkert, inkludert nettsteder med skinbetting og nettsted med robuxbetting.

10 Politikk og tiltak skal være helhetlige og kunnskapsbaserte

En rekke offentlige myndigheter har ansvar for å sikre barn en trygg oppvekst, også når de ferdes på internett. Det er en utfordring at politikk og tiltak ikke alltid er samordnet, og at kunnskapsgrunnlaget for politikkutviklingen ikke er godt nok.

Regjeringen har som mål å utvikle en helhetlig og kunnskapsbasert politikk for barn og unges oppvekst i et digitalt samfunn som også tar hensyn til barns rett til å bli hørt i forhold som angår og påvirker dem. Når hverdagen til barn og unge er påvirket av digitale verktøy fra de står opp og til de sovner, må samfunnet lytte til deres perspektiv. Barns medvirkning er et sentralt hensyn i arbeidet for en trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Videre er det behov for koordinert samarbeid mellom sektorer, styrket forskning, samt deling og formidling av kunnskap i det videre arbeidet for digital trygghet i oppveksten. I en global verden er et internasjonalt samarbeid sentralt og regjeringen vil fortsette å se hen til den internasjonale utviklingen på feltet.

Regjeringen vil:

• Jobbe for et nordisk samarbeid om barns digitale oppvekst

• Styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor om barns digitale oppvekst

• Videreføre samarbeidet på direktoratsnivå om digital oppvekst

• Styrke forskning og formidling om digital praksis i skolen gjennom forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole

• Styrke koordineringen av departementenes forskningsinnsats om barns digitale oppvekst

• Delta i EU Kids Online-undersøkelsen om barns muligheter, risikoer og trygghet på internett

• Styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningen om seksuell utnyttelse av barn og unge på internett

• Ivareta barns rettigheter i politikkutvikling om digitalisering

Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling

Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) vedtok i mai 2021 en anbefaling om barn i det digitale miljøet.56 Anbefalingen skisserer prinsipper for å sikre et trygt og gunstig digitalt miljø for barn.

10.1 Styrke barn og unges medvirkning

Regjeringen vil fremheve viktigheten av medvirkning fra barn og unge i utvikling av politikk og tiltak, også i det digitale miljøet. Systemer for medvirkning kan bidra til at barn og unges stemmer blir hørt i beslutningsprosesser som angår dem. Dette er både en demokratisk rettighet, og en menneskerett som er forankret i barnekonvensjonen. Å ta inn perspektivet fra barn og unge er viktige for beslutninger, og kan bidra til å bedre tjenester og løsninger som tar hensyn til deres behov. Særlig kan dette gjelde for barn i sårbare situasjoner, der det er viktig med trygge og barnefaglig forsvarlige rammer for medvirkning, og at deres rettigheter og privatliv ivaretas.

Systematisk medvirkning kan bidra til bedre kvalitet i offentlige tjenester og politikkutforming. For å oppnå dette er det behov for systemer gjennom tilgjengelige og inkluderende kanaler for medvirkning. Dette kan bidra til at også barn og unge som ikke er organisert i interessegrupper inkluderes og at det tas hensyn til barn og unge i ulike livssituasjoner. Regjeringen vil ivareta barns rettigheter i politikkutvikling om digitalisering.

Oppmerksomheten rundt barns medvirkning har økt de siste årene. Flere arenaer for medvirkning er etablert for å bidra til at politikkutviklingen tar utgangspunkt i barns behov. For eksempel er det over tid etablert flere ungdomspaneler som gir råd til regjeringen om spesifikke temaer og prosesser.

Barne- og familiedepartementet vil fortsette å styrke barn og unges rett til å medvirke på systemnivå for at de som gruppe skal ha mulighet til å påvirke utformingen av tjenester og politikk som angår dem.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets medvirkningsarbeid

Regjeringen har besluttet at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rolle som nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning tydeliggjøres og videreutvikles. Direktoratet skal blant annet bidra til å styrke kompetansen om medvirkning der barn er involvert, tilby faglige råd, forbedre strukturer og fremme et mer helhetlig perspektiv om barn og deres synspunkter hos statlige myndigheter, i kommuner, fylkeskommuner og hos relevante aktører på barne- og ungdomsfeltet.

På oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet kartla Rambøll i 2024 medvirkning på systemnivå.47 Kartleggingen viser at medvirkning på statlig nivå synes å fungere best for tjenesteutvikling, men er mer utfordrende for politikkutvikling. Barn og unge kan medvirke på ulike måter. Medvirkningen kan for eksempel være initiert og styrt av barn og unge selv eller fra offentlige myndigheter, tjenesteytere, frivillige organisasjoner eller forskningsinstitusjoner. Et godt eksempel på initiativ som gir ungdom en sterkere stemme i kommunene er den femårige satsingen Ung medvirkning som er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og skal kartlegge hvordan medvirkning fra ungdom foregår i norske kommuner. I tillegg til å styrke medvirkningsprosesser, skal den fremme gode oppvekstvilkår. Ungdom får delta i beslutninger som påvirker deres liv og bidra til å forme politikk og prosjekter som forbedrer lokalmiljøet.48

DigiUngdomspanel

DigiUngdomspanel er DigiUng sitt brukermedvirkningsorgan og består av 27 ungdommer i alderen 13 til 21 år. Ungdommene kommer fra hele landet, og har variert bakgrunn som representerer det mangfoldige ungdomsmiljøet i Norge. Panelet bidrar til bedre kvalitet på tjenestene, og sørger for at unges mening blir tatt hensyn til når tjenestene og produktene utvikles. Panelet har også bidratt med innspill til denne meldingen. Se også omtale av DigiUng under kapitel 8.2.

Medietilsynets medvirkningsarbeid

Medietilsynet opprettet et Ungdomsnettverk som består av representanter fra relevante barne- og ungdomsorganisasjoner. Nettverket ga innspill til alle områder i Handlingsplanen for trygg digital oppvekst. Ungdomsnettverket har også gitt innspill til arbeidet med denne stortingsmeldingen. Se også omtale under kapitel 1.3.2.

Ungdomsmedvirkning er en avtalefestet aktivitet i Medietilsynets EU-prosjekt Better Internet for Kids og Medietilsynet har utarbeidet en egen guide for ungdomsmedvirkning. I perioden 2024–2026 skal Medietilsynet bruke medvirkningen til medforskning både i innretning av undersøkelser og tolkning av data i forbindelse med de store befolkningsundersøkelsene om barn og unges mediebruk. En ungdomsrepresentant har vært medlem av fagrådet til Safer Internet-senteret se kapitel 10.2. I fagrådet deltar ungdom fra hele Europa og diskuterer utfordringer i den digitale hverdagen. I tillegg bruker Medietilsynet barne- og ungdomspanel for å få innspill og tilbakemeldinger blant annet i arbeidet med retningslinjer for aldersklassifisering av bildeprogrammer. Formålet er å involvere barn og unge i ulike aldre og inkludere de i arbeidet med å sette aldersgrenser. Barn og unge tilfører gjennom panelene relevante erfaringer og perspektiver til vurderingen av aldersgrenser på filmer og programmer.

Råd til etablering av, og rekruttering til ungdomspanel

Ungdomspanel kan gi innspill til offentlige myndigheters politikk- og tjenesteutvikling. Myndighetene kan etablere ungdomspanel i saker hvor de trenger råd fra ungdom, og hvor et ungdomspanel vil være en god måte å få innspill på. Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet laget prinsipper og råd for hvordan departementene kan etablere og rekruttere til ungdomspanel.49 Opprettelsen av ungdomspanel er en oppfølging av unges rett til medvirkning. Bruk av ungdomspanel skal være et supplement til eksisterende innflytelsesorganer og medvirkningsstrukturer.

10.2 Koordinering og samhandling

Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn beskrev behovet for en bred tilnærming og godt samarbeid mellom myndigheter for å sikre alle barn en trygg digital oppvekst. Arbeidet for en trygg oppvekst i et digitalt samfunn omfatter flere politikkområder og flere departementers ansvarsområde. De siste årene er koordinering og samhandling om politikk for barns digitale oppvekst styrket, og flere samarbeidsarenaer er etablert.

Barne- og familiedepartementet leder en interdepartemental arbeidsgruppe som koordinerer innsatsen for en trygg oppvekst i et digitalt samfunn på departementsnivå. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet deltar i gruppen.

Medietilsynet koordinerer innsatsen for en trygg oppvekst i et digitalt samfunn på direktoratsnivå og har etablert en gruppe bestående av direktorater og tilsyn med ansvar for relevante fagområder. Gruppens overordnede oppgave er å sørge for bedre koordinering og mer effektivt og samordnet statlig tiltaksarbeid. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Datatilsynet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Forbrukertilsynet deltar. Gruppen har utviklet Handlingsplan for trygg digital oppvekst for å følge opp målene i den nasjonale strategien Rett på nett – Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst. I handlingsplanen peker direktoratsgruppen på at det er behov for mer systematikk i hvordan kunnskap deles mellom etatene som arbeider på dette feltet.50 Regjeringen vil videreføre samarbeidet på direktoratsnivå om digital trygghet i oppveksten.

Medietilsynet får støtte fra Europakommisjonen for å være Norges Safer Internet Center (NSIC). Slike sentre er etablert i hele Europa med støtte fra EU. Sentrene informerer, gir råd, og bistår barn, foreldre, lærere og omsorgspersoner når det gjelder digital oppvekst og bekjempelse av nettrelatert seksuelt misbruk av barn. Medietilsynet og hjelpelinjen Kors på halsen, drevet av Røde Kors, er nasjonale koordinatorer for å fremme en tryggere digital hverdag for barn og unge. Safer Internet Day blir markert hvert år i februar i hele Europa, også i Norge. Hovedmålet er å øke bevisstheten og mediekompetansen blant barn, foreldre, lærere og andre fagpersoner som jobber med barn om nettrelaterte spørsmål og risiko på nett. I Norge er det Medietilsynet som arrangerer Safer Internet Day.

Flere tilsyn og direktorater samarbeider om håndheving, veiledning og erfaringsutveksling. For eksempel leder Forbrukertilsynet et tilsynsforum for å styrke tilsynet på digitalområdet. Datatilsynet og Konkurransetilsynet er faste medlemmer av dette forumet. Forbrukertilsynet skal fremover bidra til ytterligere koordinering og samarbeid om effektiv håndheving av forbrukervernet til barn på tvers av sektorene. Videre er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) utpekt som koordinator for digitale tjenester etter Digital Services Act (DSA). Koordinatoren er ansvarlig for å koordinere alle regulatoriske aktiviteter knyttet til forordningen på nasjonalt nivå, og skal sikre god informasjonsflyt og en harmonisert anvendelse av regelverket.

Samarbeid med frivillig sektor

Organisasjoner og frivillig sektor gjør et stort og viktig arbeid for å bedre barn og unges digitale oppvekst. Både organisasjoner, tjenester og andre aktører møter barn, unge og foreldre i deres nærmiljø, gjennom skole, fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. De er også viktige samarbeidsaktører for statlige og kommunale tjenester. Det er for eksempel etablert et barnenettverk innenfor digitale spørsmål bestående av Forbrukerrådet, barneombudet, likestillings- og diskrimineringsombudet, Amnesty International Norge, Press Redd Barna Ungdom, UNICEF Norge, Redd Barna, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Videre kan frivillig sektor bidra til å styrke barns digitale kompetanse, forebygge risikoer som nettmobbing og utenforskap, og bidra til at barn får muligheter til å delta trygt og aktivt når de er digitale og bidrar både til forebygging og støtte. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor om barns digitale oppvekst.

10.3 Internasjonalt samarbeid

Det er stor interesse internasjonalt for å utvikle treffsikker politikk om digital trygghet i oppveksten. Flere internasjonale organisasjoner har tatt initiativ til å utvikle regelverk, retningslinjer og veiledning for å bistå nasjonale myndigheter i arbeidet med å trygge barns digitale oppvekst. Regjeringen vil jobbe for et nordisk samarbeid om barns digitale oppvekst.

EU

EU har en viktig rolle i regulering av plattformselskaper og digitale tjenester, se omtale av EUs forordning om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), i kapitel 9.2 og omtale av forslag fra Europakommisjonen om regler for å forebygge og bekjempe seksuelt misbruk av barn på internett, i kapitel 9.4. EU jobber også for et tryggere internett for barn og lanserte strategien European strategy for a better Internet for kids (BIK+) i 2022.51 Strategien har tre hovedpunkter: bedre beskyttelse av barn, bedre kompetanse til å ta fornuftige valg på internett og respekt for barns synspunkter om det digitale miljøet. Norge har deltatt i EUs Internet Forum som fremmer dialog mellom medlemslandene og internettselskaper om bekjempelse av slike overgrep.

FN

FN, og flere FN-organer, har initiativer for å beskytte barn på internett. FNs barnekomité kom i 2021 med sin generelle kommentar 25 om barns rettigheter relatert til det digitale miljøet, se kapitel 1.3.1. I 2022 vedtok FNs Economic and Social Council en resolusjon som styrker nasjonal og internasjonal innsats, inkludert privat sektor, for å beskytte barn fra seksuelt misbruk og overgrep på internett. Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) har utarbeidet et samlet sett anbefalinger for alle relevante samarbeidspartnere om hvordan bidra til utvikling av et trygt digitalt miljø for barn og unge. ITU har også etablert nettverket The Child Online Protection Initiative for å fremme bevissthet om barns trygghet i det digitale miljøet og for å utvikle praktiske verktøy til bruk for myndigheter, næringslivet og lærere.

Videre støtter FNs barnefond (UNICEF), arbeid som forebygger seksuelt misbruk av barn på internett i over 20 land. Verdens helseorganisasjon (WHO), utarbeidet i 2022 en rapport om forebygging av vold mot barn på internett. Rapporten understreker betydningen av å gjennomføre utdanningsprogrammer for barn og foreldre. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), utarbeidet i 2023 retningslinjer for styring av digitale plattformer.52 Retningslinjene setter opp et sett av ansvar og plikter for stater, digitale plattformer, sivilsamfunn, media, akademia og teknologibransjen, samt andre aktører på feltet, for å bidra til ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Hensyn til barn og unge er en del av retningslinjene.

Europarådet

Europarådets Guidelines to respect, protect and fulfil the rights of the child in the digital environnement ble publisert i 2018. Retningslinjene skal hjelpe myndigheter og andre til å beskytte barn og fremme deres deltakelse i det digitale miljøet. Videre la Europarådet fram Council of Europe Strategy for the Rights of the Child (2022–2027). Et mål i strategien er å gi tilgang til, og trygg bruk av teknologi. Europarådet understreker barns rett til deltakelse i, og beskyttelse av deres rettigheter i det digitale miljøet. Europarådet påpeker også at det er viktig at foreldre og voksne som arbeider med barn skal ha kunnskap om hvordan barn kan være trygge på internett.

Nordisk ministerråd

Barn og unges rettigheter er et område hvor de nordiske landene jobber overordnet og tverrsektorielt med gjennom samarbeidet i Nordisk ministerråd. Et av Nordisk ministerråds innsatsområder er levekårene for barn og unge i Norden. De nordiske landene har på folkehelseområdet ulike råd og anbefalinger om barns tidsbruk, herunder skjermbruk. Norge vil under embetsmannsgruppen på sosialområdet (EK-S) ta initiativ til nordisk kunnskaps- og erfaringsdeling, samt muligheten for samordning om anbefalinger og regulering knyttet til barn og unges tidsbruk.

En annen av Nordisk ministerråds overordnede politiske prioriteringer fram mot 2030 inkluderer at Norden finner en ansvarlig og etisk balansegang i den digitale samfunnsutviklingen. Trygg digital oppvekst er dermed en tematikk som er særlig relevant for aktiviteter i Nordisk ministerråd de kommende årene.

Samarbeidsprogrammene i Nordisk ministerråd er, sammen med de politiske prioriteringene, styrende for satsninger og aktiviteter. Her har Nordisk ministerråd blant annet vedtatt at utdanning skal bidra til å styrke digital dannelse og evnen til å navigere i en ny media- og informasjonsvirkelighet. Videre fremmer Nordisk ministerråd behovet for både rammer og ansvarlig bruk av teknologi i utdanningen.53

Nordisk ministerråd har i tillegg vedtatt et mål om å styrke nordisk samarbeid om kultur- og mediepolitiske utfordringer som følge av ny teknologi, kunstig intelligens (KI) og teknologigigantenes påvirkning på den demokratiske samtalen, herunder påvirkning på barn og unges velferd og trivsel.54

Nordisk Ministerråd har besluttet at anbefalingen om et trygt og demokratisk internett for barn og unge skal følges opp i perioden 2024–2026. Anbefalingene kommer fram i en rapport fra Den nordiske tenketanken for teknologi og demokrati om hvordan den demokratiske debatten i Norden kan sikres i en tidsalder dominert av plattformselskaper. Det skal utarbeides en nordisk analyse av forskning og kunnskap om sosiale mediers påvirkning på barn og unges trivsel og anbefalinger for fellesnordiske initiativer. Samtidig skal det lages en sivilsamfunnsrapport der barn og unge selv får komme til ordet.55

10.4 Kunnskapsutvikling

FNs barnekomité anbefaler i generell kommentar 25 å sørge for at det samles inn data til forskning om det digitale miljøet, konsekvenser for barns liv og rettigheter, og virkninger av statlige tiltak. Enkelte utredninger har de siste årene konkludert med at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om barns digitale oppvekst.

10.4.1 Forskningsbehov

Medieskadelighetsutvalget hadde som en sentral del av sitt oppdrag å kartlegge og sammenstille kunnskapen om skadevirkningene av ulike typer medieinnhold, og vurdere behovet for ytterligere undersøkelser eller forskning på området. Utvalget konkluderte med at det i liten grad finnes forskning på skadelige medieeffekter hos norske eller nordiske barn. Utvalget påpekte også behov for metodologisk innovasjon hos forskere for å finne bedre og mer presise måter å undersøke effektene på. Skjermbrukutvalget påpeker at det er nødvendig med studier som kan belyse og påvise årsakssammenhenger mellom skjermbruk og ulike utfall som helse, læring og livskvalitet. Videre er det behov for forskning på intervensjoner som kan hjelpe barn og unge med å bruke skjermene på en sunn og balansert måte. De mener videre at det er viktig å inkludere barns egne erfaringer og synspunkter i forskningen for å få en mer nyansert forståelse av hvordan de opplever og bruker teknologi. I tillegg mener de det er nødvendig med forskning på hvordan ulike aktiviteter og teknologier kan støtte barns utvikling og behov, inkludert hvordan teknologi kan brukes positivt i læring og fritid.

10.4.2 En styrket forskningsinnsats

Regjeringen har styrket forskningsinnsatsen på flere felt som er relevante for barns digitale oppvekst og det er satt i verk forskning i regi av flere departementer og direktorater. Regjeringen vil styrke koordineringen av departementenes forskningsinnsats om barns digitale oppvekst.

Nasjonal satsing på kunstig intelligens

Regjeringen har besluttet at forskningsinnsatsen på kunstig intelligens (KI) og digitale teknologier skal økes med minst én milliard kroner de neste fem årene. Satsingen har tre hovedspor:

1. forskning om konsekvenser av KI og annen digital teknologi for samfunnet,

2. digitale teknologier som forsknings­område i seg selv,

3. forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

Sentrale temaer i hovedspor 1 er demokrati, tillit, etikk, økonomi, rettssikkerhet, lovreguleringer, personvern, undervisning og læring, kunst og kultur. Dette er tema som er relevante for barn og unges oppvekst i et digitalt samfunn.

Forskningsrådet lyste i 2024 ut midler til å etablere fire til seks forskningssentre for kunstig intelligens (KI-sentre). Sentrene skal utføre KI-forskning av høy kvalitet på problemstillinger der tverrfaglig forskning og samarbeid på tvers av sektorer og institusjoner er nødvendig for å svare på utfordringer som samfunnet står overfor. Hvert KI-senter skal være i størrelsesorden 75–200 millioner kroner og ha fem års varighet med oppstart i 2025. Hvert KI-senter forventes å dekke minst to av hovedsporene i satsingen, og samlet skal sentrene dekke alle de tre hovedsporene.

Omfangsundersøkelse om utsatthet og bekymring for lovbrudd

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en omfangsundersøkelse om utsatthet og bekymring for lovbrudd, inkludert helsekonsekvenser for ungdom. Studien vil inkludere ungdom mellom 12–16 år fra rundt 80 ungdomsskoler. Bakgrunnen for studien er at internasjonal forskning viser at barn og unge er langt mer utsatt for lovbrudd enn voksne, spesielt lovbrudd som innebærer vold. Det er behov for kunnskap om situasjonen i Norge, om sammenhengen mellom utsatthet hjemme, på internett, skole, nærmiljø og offentlige rom og om betydningen dette har for utviklingen av helseplager. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningen om seksuell utnyttelse av barn og unge på internett.

Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole

Utdanningsdirektoratet har etablert et forskningsprogram som skal gi bedre og mer systematisk kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole. Forskingsprogrammet varer fram til 2030, og har som overordnet mål å utvikle ny kunnskap om digitalisering i barnehage og skole. Dette inkluderer forskning på både profesjonsfaglig digital kompetanse og bruk av digitale løsninger i undervisning og administrasjon. Programmet skal også bidra til bedre formidling av forskningsresultater til praksisfeltet og beslutningstakere. Regjeringen vil gjennom dette styrke forskning og formidling om digital praksis.

Norges deltakelse i EU Kids Online

Regjeringen har i 2024 og 2025 tildelt 3,5 millioner kroner til Universitetet i Oslo for at Norge skaldelta i EU Kids Online-undersøkelsen om barns muligheter, risikoer og trygghet på internett. Formålet med undersøkelsen er å øke kunnskapen om barn og foreldres bruk av internett og ny nettbasert teknologi. Undersøkelsen ser på hvilke muligheter og hvilke risikoer barn og unges internettbruk innebærer, og hvilken kunnskap og rolle foreldre har. Undersøkelsen ble sist gjennomført i 2018. Undersøkelsen bidrar med representative og sammenlignbare data over tid og på tvers av land i Europa.

Samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge

Regjeringen presenterte høsten 2022 planene for et målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. I 2025 igangsetter regjeringen dette samfunnsoppdraget som skal være et tiårig arbeid fram mot 2035. Et målrettet samfunnsoppdrag handler om å mobilisere hele samfunnet, både det offentlige, frivillige organisasjoner og næringslivet, for å løse en sammensatt samfunnsutfordring. Visjonen for arbeidet er «Ingen barn og unge utenfor!». Det overordnede målet er at utenforskap blant barn og unge reduseres betydelig innen 2035. Forskning viser at sårbare barn og unge er mer utsatt også i det digitale miljøet. Målgruppen er barn og unge (0–29 år) som av ulike årsaker står i fare for å marginaliseres eller falle utenfor, eller barn og unge som allerede står utenfor. Samtidig er ikke arbeidet avgrenset mot målrettede tiltak. På virkemiddelsiden er også de brede forebyggende og universelle tiltakene for alle barn og unge relevante.

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortingsmeldingen beskriver hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle arbeidet for at barn og unge skal ha en trygg, aktiv og deltakende oppvekst i et digitalt samfunn. Dette er den første meldingen om barn og unges oppvekst i et digitalt samfunn og den skal bidra til en mer helhetlig politikk på feltet. Meldingen gir en bred gjennomgang av kjennetegnene ved barn og unges oppvekst i dag. I meldingen foreslås pedagogiske, juridiske og økonomiske tiltak som til sammen vil kunne føre til bedre regulering av digitale tjenester og plattformer, offentlige tjenester som er tilpasset barns behov, kompetente og støttende foreldre, trygge barn, bedre samarbeid mellom ulike sektorer og et styrket kunnskapsgrunnlag for politikkutviklingen. Kunnskapsgrunnlaget som meldingen bygger på, viser at det både er positive og negative effekter av nett- og skjermbruk. Regjeringen mener at samfunnet i dag ikke beskytter barn godt nok.

Generelt er det slik at tiltak som bidrar til at barn og unge får en god oppvekst, kan ha positive effekter både for barna og samfunnet på sikt. Å redusere negative konsekvenser av nettbruk vil kunne bidra til bedre psykisk helse, bedre søvn og til å styrke barns læring og konsentrasjon. Dette kan også gi bedre skoleprestasjoner. Videre vil tiltakene som har som mål å fremme mulighetene som finnes for barn og unge på nett, slik som tiltak for bedre informasjon og økt kompetanse, kunne gi gevinster i form av kunnskap, inkludering og økt samfunnsdeltakelse. Tiltakene vil også kunne gi flere muligheter for barn og unge til deltakelse og mulighet til å ytre seg. De samfunnsøkonomiske effektene er i liten grad tallfestet.

Flere av tiltakene i stortingsmeldingen er allerede vedtatt politikk som er omtalt i andre dokumenter, se boks 1.2. Tiltakene dekkes innenfor departementenes eller direktoratenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Det er bevilget midler i statsbudsjettet for 2025 til tiltak i denne stortingsmeldingen. Det er samlet satt av en økning på 7 millioner kroner til arbeidet med en trygg oppvekst i et digitalt samfunn og aldergrenser for sosiale medier. Dette omfatter 2,5 millioner kroner over Barne- og familiedepartementets budsjett til utredning om innretting og håndheving av aldersgrense for sosiale medier, samt kunnskap og informasjon om sosiale medier. Videre er Datatilsynet tildelt 1,5 millioner kroner for å styrke arbeidet med barn og aldersgrenser, deriblant tilsynsarbeidet med personopplysningsloven. Forbrukertilsynet er også tildelt 2,5 millioner kroner for å styrke tilsynet med forbrukervernet til barn i digitale medier. I tillegg er stiftelsen Barnevakten tildelt 0,5 millioner kroner for å utvikle og øke tilgjengeligheten av informasjonsarbeid om barn og sosiale medier til barn, foreldre og voksne som jobber med barn. Når det gjelder forskning, har regjeringen tildelt 3,5 millioner kroner til Universitetet i Oslo i 2024 og 2025 for å medfinansiere Norges deltakelse i den internasjonale undersøkelsen EU Kids Online. I Revidert nasjonalbudsjett for 2025 har regjeringen foreslått å prioritere 2,5 millioner kroner for å styrke bistanden til barn og ungdom som er utsatt for deling av bilder og filmer på internett uten samtykke.

Flere av tiltakene i meldingen gjelder utredning av endringer i regelverk, blant annet utredning av lovfesting av aldersgrenser. Utredningsarbeidet i seg selv vil ikke ha økonomiske konsekvenser, ut over de administrative kostnader i departementene og direktoratene som bidrar i arbeidet. Tiltakene som blir anbefalt som følge av utredningene, vil kunne ha konsekvenser, blant annet for tilbydere av digitale tjenester og plattformer, i form av nærmere tilsyn, rapportering og nye krav som kan påvirke virksomhetenes drift. Konsekvensene av tiltakene vil bli vurdere og berørte aktør vil få mulighet til å bli hørt på vanlig måte.