Del 2
Barn og unges bruk av digitale verktøy – Muligheter, utfordringer og rettigheter

2 Kjennetegn ved barns oppvekst i et digitalt samfunn

Barns hverdag er preget av en konstant tilstedeværelse av digitale verktøy som påvirker hvordan de lærer, leker, kommuniserer og opplever verden. Barn bruker internett når de skal komme i kontakt med hjelpetjenester, treffe venner, se film, spille spill, se nyheter, ytre seg politisk, gjøre lekser, kjøpe bussbillett eller gå på kino. På nettet finner elevene både fagstoff og oppgaver. Nettet brukes til å samarbeide, levere lekser, kontakte lærere og andre som jobber på skolen. Om barn faller utenfor digitalt, kan det påvirke deres sosiale liv, fritid, skolearbeid og tilgang til tjenester. En deltakende oppvekst sikrer at barn føler seg inkludert og hørt i det digitale rommet, hvor de kan uttrykke seg og være sammen med andre. Et digitalt samfunn fordrer at barn og andre deltar aktivt. Det er avgjørende å anerkjenne og verdsette viktigheten av en slik oppvekst for å forberede barns deltakelse i dagens og i framtidens samfunn. FNs barnekomité påpeker i generell kommentar 25 at det digitale miljøet blir stadig viktigere i de fleste områder av barnets liv, inkludert i krisetider, siden samfunnsmessige funksjoner som utdanning, offentlige tjenester og handel bruker digital teknologi.

2.1 En endret oppvekst

Barn og unges oppvekst har endret seg betydelig med den digitale utviklingen de siste tiårene. I boken Ungdommen beskriver forskere utviklingen av det digitale ungdomslivet.1 Fra 1990-tallet og fram til i dag er stadig mer av hverdagen på nett. På midten av 1990-tallet, hadde et knapt flertall av ungdommer tilgang til hjemme-PC, og de færreste hadde tilgang til internett hjemme. Dette endret seg imidlertid raskt.

På 2000-tallet var det forholdsvis kostbart å benytte internett. I tillegg måtte ungdommene sitte hjemme for å være pålogget. Flere fikk etter hvert egen PC, og i perioden 2000–2010 ble en ny ungdomskultur skapt. Digitale spillplattformer ble mer tilgjengelige. Ungdom kunne sitte alene på rommet sitt, men likevel ha kontakt med hverandre og verden. En rekke blogger og delingstjenester ga nye muligheter til å knytte mennesker sammen, dele innhold som bilder, musikk, tanker, eller meninger, og gi tilbakemeldinger. Utover 2000-tallet kom smarttelefonene, med lanseringen av iPhone i 2007 som et tidsskille. Med billigere og raskere nettilgang enn før, mobilt internett og smarttelefon, ble det vanlig å koble seg opp andre steder enn hjemme. Tidsbruken på skjerm økte. I 2010 var 97 prosent av norske ungdommer daglig på sosiale medier og andelen som var minst tre timer daglig foran en skjerm økte fra 50 til 65 prosent. Samtidig som ungdommers skjermbruk øker, er det en markant nedgang i den tiden de er fysisk sammen hjemme hos hverandre.

I 2020 ble Norge og resten av verden rammet av pandemi, og digitaliseringen av samfunnet og barns hverdag skjøt fart. Smitteverntiltak førte i perioder til stengte skoler, avbrudd i organiserte fritidsaktiviteter og begrenset fysisk omgang med andre. Dataspill og lyd- og videosamtaler ble viktigere for barns sosiale samvær enn før. Under pandemien akselererte også digitaliseringen av skolen. Det ble vanligere at hver elev hadde sin digitale enhet.2

I dag har nesten alle barn over ni år tilgang til smarttelefon. I 2024 var andelen av de over 13 år som bruker sosiale medier nær 100 prosent. Bruken av sosiale medier var også høy blant de under 13 år. 53 prosent av ni-åringene har brukt ett eller flere sosiale medier. Blant 12-åringene var andelen 91 prosent.3

2.2 Barns digitale hverdag

I dag er digitale verktøy og medier en integrert del av barns oppvekst. Smarttelefoner, datamaskiner og internett er til stede i, og påvirker de aller fleste barns liv. I hverdagen skiller gjerne ikke barn og unge mellom analoge og digitale aktiviteter. Skole, fritidsaktiviteter, kommunikasjon og samvær med familie og venner, søken etter informasjon, ytring og underholdning skjer ofte digitalt.

Barn og unge bruker internett til å oppsøke og komme i kontakt med offentlige tjenester. Mange ungdommer får elektronisk identifikasjon når de skal søke videregående opplæring. Når de blir 16 år, logger ungdommene selv inn på Helsenorge dersom de skal bestille legetime eller ha tilgang til reseptene sine.

Internett og digitale verktøy er også en kilde til kunnskap og ferdigheter om kreative fritidsaktiviteter. Digitale og nettbaserte tilbud og undervisningsformer er for eksempel de senere årene gradvis blitt inkludert i arbeid med å utvikle kulturskolen. Digitale medier gir barn og unge mulighet for å skape, dele og engasjere seg i en rekke ulike kulturuttrykk, som musikk, spill, video, digital kunst, animasjon og mye annet. Ungdom har mulighet til å nå et stort publikum, finne interessefellesskap og samarbeidspartnere. Algoritmer spiller en sentral rolle i hvilket innhold brukeren blir tilbudt. De bidrar til at barn enkelt får tilgang til innhold de er interessert i. Dette resulterer likevel i at de får mindre variasjon i informasjon og synspunkter, også kalt ekkokamre. Eller at barn fra å søke etter noe som kan være ufarlig, blir ledet dypere i et bestemt emne, også kalt «kaninhull». Slike kaninhull kan være skadelige hvis barnet blir eksponert for stadig mer ekstremt, eller radikalisert innhold.4

Digitale medier har videre bidratt til å gjøre ulike fellesskap og aktiviteter mer tilgjengelige, for eksempel for barn og unge som har fysiske hindre for deltakelse og hvor geografisk avstand er et hinder for å delta.

Internett gir også en risiko for at barn og unge kan komme i kontakt med og bli utsatt for kriminalitet. Det har vært en kraftig økning i rapporterte overgrep mot barn på internett de siste årene, se kapitel 5.

2.2.1 Tidsbruk på skjerm

Norske barn bruker mer tid på skjerm enn andre europeiske barn, og tidsbruken har økt raskt og betydelig over tid. I 2016 brukte 9–15-åringene én time og 56 minutter på skjerm på en vanlig dag, mens tidsbruken i 2023 hadde økt til fire timer og 32 minutter per dag. 68 minutter av dette er i skolesammenheng.5

Medietilsynet kartla i 2024 hvor mye tid barn og unge bruker daglig på ulike mobilaktiviteter.6 Blant 9–18-åringene er 36 prosent såkalte storbrukere av sosiale medier, 28 prosent storbrukere av serier og videoer, og 20 prosent storbrukere av mobilspill. Storbrukere er definert som de som bruker minst tre timer om dagen på en enkelt mobilaktivitet. I tillegg til denne tidsbruken kommer annen skjermtid og mobilbruk. Kun 30 prosent av de spurte mener selv at de bruker for mye tid på mobilen. I Statistisk sentralbyrås Norsk mediebarometer kartlegges blant annet nordmenns bruk av internett.7 Som figur 2.1 viser, har tiden barn og unge bruker på internett økt de siste 13 årene. Hvor mye tid barn og unge bruker på skjerm, og hva de bruker tiden på, varierer ut fra blant annet alder og kjønn.

Kilde: Bekkengen, 2024, tabell 8.1.

I en NOVA-rapport har forskere delt ungdom inn i fem grupper basert på hva de gjør på fritiden, blant annet nettbruk, og sett på utviklingen siden 2014.8

1. «De som oftest er med venner» er sosiale både på nett og fysisk og deltar i organiserte aktiviteter og går på fritidsklubb. Denne gruppen har økt nest mest og utgjør i dag 33 prosent av alle ungdommer.

2. «De mest hjemmeorienterte» bruker digitale medier ofte. De spiller dataspill, er på sosiale medier og ser TV, men er sjelden ute eller deltar i organisert fritidsaktivitet. Denne gruppen har økt mest og utgjør i dag 26 prosent av alle ungdommer.

3. «De minst digitale» bruker lite tid på aktiviteter på skjerm, men mye på skole, lesing og organiserte fritidsaktiviteter. Denne gruppen har hatt den største nedgangen, og utgjør i dag 19 prosent av alle ungdommer.

4. «De mest risikoorienterte» er sosiale både fysisk og digitalt, spiller mer dataspill og ser mer TV enn snittet. De rapporterer om mer rusmiddelbruk og regelbrudd enn andre. Denne gruppen har økt i omfang og utgjør 13 prosent av ungdommene.

5. «De mest kulturelle» driver med kreative aktiviteter, går ofte på fritidsklubb, og bruker relativt lite tid på skjerm. Denne gruppen har blitt redusert og utgjør i dag 9 prosent av alle ungdommer.

Overordnet kan mye av forskyvningen mellom størrelsen på gruppene forklares av at digitale aktiviteter har blitt en større del av flere barn og unges fritid.

2.2.2 Kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) har på kort tid inntatt barn- og unges liv. Generativ KI muliggjør rask innhenting og sammenstilling av informasjon, samt produksjon av syntetisk innhold, og brukes aktivt både til utdanning og lek. I Kantars mediebruksundersøkelse fra 2024, oppga nesten halvparten av 15–24-åringene at de hadde brukt ChatGPT de siste syv dagene.9 Bruk av KI starter imidlertid tidligere og blir stadig vanligere i apper og læringsverktøy for barn. Mange barn møter teknologi som bruker avanserte algoritmer før de har lært å lese, vurdere innhold eller forstå hvordan teknologien virker.

Selv om det fortsatt er lite kunnskap om hvordan kunstig intelligens påvirker yngre barn, finnes det noen studier som gir innblikk i hvordan barn samhandler med teknologien. De viser at mange barn samhandler med KI på måter som ligner sosiale relasjoner.

KI er til stede i sosiale medier, blant annet i form av Chatboter som barn kan samtale med eller knytte vennskapsbånd til. Dette kan både være underholdende, men kan også utfordre meningsdannelse, og påvirke barns handlingsmønster på ulike måter. Barn kan utvikle nære bånd til KI-assistenter og digitale samtalepartnere.10 Dette gjelder særlig for yngre barn som ennå ikke har lært å skille mellom menneske og maskin. Barn mellom tre og ti år kan behandle KI-assistenter som om de var ekte personer. Noen snakker til dem som til en venn, og sier at teknologien «vet alt», «aldri blir sint» eller «alltid hører etter». Slike utsagn tyder på at barna tillegger teknologien følelser og intensjon. Denne typen bånd kalles «parasosiale relasjoner». Barnet opplever tilknytning, selv om teknologien ikke har egne følelser eller forståelse. Å knytte seg til en digital samtalepartner kan påvirke barns forståelse av vennskap og samspill. Videre er barn og unge ekstra utsatt for manipulasjon når de bruker KI. Det har også vært tilfeller der KI-baserte chatboter har utviklet emosjonelle eller seksuelle relasjoner med barn og unge. I noen saker har dette fått alvorlige konsekvenser. Det er reist søksmål der pårørende mener teknologien har bidratt til psykisk belastning og i enkelte tilfeller til selvmord.11 Dette understreker farene ved at barn knytter seg til teknologi som ikke har empati eller forståelse.

KI er også integrert i barns liv på «delvis skjulte måter»12 i anbefalingssystemer og tilpassede tjenester i sosiale medier og spill. KI bidrar til å tilby innhold som er tilpasset det brukeren er interessert og engasjerer seg i. Samtidig er det flere eksempler på uønsket bruk av KI, om det er i forbindelse med skolearbeid, ved framstilling av falske og skadelige bilder, lyd eller videoer, eller produksjon av seksualisert innhold.

Det er foreløpig lite statistikk og kunnskap om barns bruk av KI, og det er vanskelig å forutse hvordan KI vil påvirke barns oppvekst framover.

2.2.3 Digital fritid – sosiale medier og dataspill

Ulike digitale aktiviteter utgjør en sentral del av de fleste barn og unges fritid, og mange er særlig aktive brukere av sosiale medier og dataspill.

Digitale medier

75 prosent av barn mellom ni og 13 år oppgir at de bruker skjerm til sosiale medier, se figur 2.2. Blant 9–18 åringene er de mest brukte plattformene YouTube (83 prosent), Snapchat (70 prosent), TikTok (58 prosent), Instagram (46 prosent), og Discord (20 prosent).

Halvparten av 9–18-åringene svarer at humor, såkalte memer og tullevideoer er det de ser mest på. Musikk, sport, trening, mat og mote nevnes av en tredjedel som den mest populære typen innhold fra influensere.13 Skeiv Ungdom har gitt innspill om at mange skeive ungdommer møtes gjennom sosiale medier, og at sosiale medier har gjort det mulig å finne informasjon for eksempel om det å være skeiv og skaffe seg nettverk. 29 prosent av 9–17-åringene synes det er lettere å være seg selv på internett enn når de er sammen med andre ansikt til ansikt.14

Kilde: Medietilsynet, 2024, figur 10.

Dataspill

De fleste barn spiller dataspill, se figur 2.3. I en undersøkelse fra 2024 svarte 86 prosent av 9–18-åringene at de spilte spill på enten PC, spillkonsoll, mobil, nettbrett eller lignende.15 Dette gjaldt 93 prosent av guttene og 79 prosent av jentene. Frekvensen på spillingen synker med alderen hos både guttene og jentene. 72 prosent av guttene i alderen 9–10 år svarte at de spiller daglig, mens 57 prosent av 15–16 åringene og 47 prosent av 17–18 åringene svarte det samme. Når de er 17 år, er det en større andel av guttene som svarer at de spiller ukentlig eller sjeldnere. Blant jentene er trenden en annen, da det er en større andel jenter som spiller ukentlig eller sjeldnere. 36 prosent av 9–10 åringene spiller daglig. Andelen som svarer at de spiller daglig er kun 16 prosent når jentene fyller 17 år, 30 prosentpoeng lavere enn guttene.

Kilde: Medietilsynet, 2024k, figur 3.

2.2.4 Skjerm i skolen

Norske elever bruker mye læringsteknologi på skolen, både til faglig arbeid og ellers. I den internasjonale undersøkelsen, International Computer and Information Literacy Study (ICILS) fra 2023,16 svarte 72 prosent av de norske elevene på 9. trinn at de brukte digital teknologi daglig til skolearbeid på skolen. Dette er en lavere andel enn i Danmark og Sverige, men høyere enn det internasjonale gjennomsnittet og i Finland. Bruken av digital teknologi varierer mellom fagene, med norsk og samfunnsfag som de fagene der digital teknologi brukes i de fleste timer. Elevene bruker generelle digitale verktøy som presentasjoner, tekstbehandling og informasjonsnettsider i de fleste timene på skolen. Bruken av regneark eller verktøy utviklet spesifikt for bruk i klasserommet (som simulering og modellering, multimediaproduksjoner eller datalogging) brukes ikke like ofte. Når læringsteknologi brukes godt i undervisningen, kan den gi mulighet for bedre tilpasset opplæring og større variasjon i form av ulike undervisningsmetoder og kilder til informasjon.

Studier viser at elever i grunnopplæringen og studenter i høyere utdanning har dårligere leseforståelse etter å ha lest en tekst på skjerm sammenlignet med papir. Skjermbrukutvalget, jf. NOU 2024: 20, peker på at skjermer er særlig dårlig egnet til å lese lengre, sammenhengende informasjonstekster. Lesing av lengre tekster er særlig viktig for å utvikle gode leseferdigheter, men også for å utvikle kognitive ferdigheter som kritisk tenkning. Skjermer og digitale enheter kan også være forstyrrende for undervisningen.17

Skjermbrukutvalget påpeker at å benytte flere medier samtidig (mediemultitasking), som innebærer å stadig flytte oppmerksomheten mellom ulike medier, kan ha sammenheng med konsentrasjonsvansker. Mediemultitasking på skolen henger sammen med dårligere læringsutbytte og dårligere faglige prestasjoner, og er distraherende både for dem som gjør det og for dem som er rundt. ICILS-undersøkelsen viser at norske elever ligger over det internasjonale gjennomsnittet når det gjelder å utføre flere aktiviteter samtidig som de gjør skolearbeid hjemme.18For de nordiske elevene har multitasking signifikant negativ sammenheng med resultater på prøvene elevene gjennomførte i undersøkelsen.19

2.2.5 Bruk av digitale medier i ulike aldersgrupper

Barn og unges skjermbruk endrer seg gjennom oppveksten både når det gjelder hvor mye tid de bruker på skjerm og hvilket innhold de konsumerer. Over det siste tiåret har det skjedd store endringer i hva ungdom driver med på fritiden, og digitale aktiviteter har fått en mer sentral plass i ungdoms hverdagsliv. Samtidig bruker ungdom mindre tid på skolearbeid, færre leser bøker, og flere trener på treningsstudio.20

De yngste barna

De yngste barnas digitale aktivitet er i stor grad foreldrestyrt og relativt avgrenset. 38 prosent av foreldre med barn i alderen ett til fire år oppgir at barnet har tilgang til nettbrett.21 I den samme gruppen oppgir 10 prosent at barna fikk tilgang til skjerm på egenhånd før fylte ett år. De yngste barna bruker, ifølge foreldrene, i all hovedsak digitale enheter til underholdning. Skjermen kan for de yngste barna fungere som «barnevakt» og en avlastning for foreldre. Blant barn i alderen 1–4 år med tilgang på nettbrett ser 76 prosent på videounderholdning og om lag halvparten bruker spill-apper.22

Kilde: Medietilsynet, 2024g, figur 10.

De mellomstore barna

Jo eldre barna er, desto mer plass tar internett i deres liv. 95 prosent av 9–12-åringer er på internett hver dag. Barn i denne aldersgruppen bruker i snitt 204 minutter daglig på internett.23 Medietilsynets Barn og medier undersøkelsen fra 2024 viser at når barna er mellom fem og åtte år har 20 prosent mobiltelefon, og nær en tredjedel bruker smartklokke. Halvparten har tilgang til spillkonsoll, og 75 prosent har tilgang til nettbrett. De aller fleste får sin første mobiltelefon når de er mellom syv og ti år, og 94 prosent har egen mobil når de er 9–11 år.24

Spill er en viktig del av barns digitale liv, og bruken av spill-apper på mobil eller nettbrett er høyest for barn mellom 5 og 10 år. 81 prosent av foreldre oppgir at deres barn i denne alderen spiller på mobil eller nettbrett.25 Bruk av sosiale nettverkstjenester øker kraftig i 9-årsalderen. Dette gjelder særlig jentene. 73 prosent av foreldre til gutter i alderen 5–8 år oppgir at barnet spiller dataspill daglig eller ukentlig.26 De yngste brukerne bruker sosiale nettverkstjenester til å snakke med venner, kommentere andres innlegg og bilder, samt lage og dele bilder. I Barn og medier 2024 svarer to av ti av alle barn mellom ni og elleve år at de bruker TikTok, og litt over 80 prosent svarer at de bruker YouTube. Bruken av Snapchat og Instagram øker fra barna er 12–14 år.27

Ungdommene

Unge mellom 16 og 19 år bruker i gjennomsnitt 397 minutter på internett hver dag, det vil si 6 timer og 37 minutter.28 Tilnærmet alle elever har tilgang til en egen digital enhet på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Fra ungdomsskolen av blir det vanligere å ha en bærbar datamaskin, mens nettbrett blir mindre vanlig. På 10. trinn er det 55 prosent som har tilgang til PC eller Mac, 27 prosent som har Chromebook og 16 prosent som har nettbrett. Det er om lag de samme tallene gjennom hele ungdomsskolen.29

I ungdomstiden blir forskjellen i digital bruk mellom jenter og gutter tydeligere. En høyere andel gutter bruker Discord og YouTube mens jentene i større grad bruker TikTok og Instagram. Jenter i 15–18-årsalderen er de som i størst grad deler bilder og videoer på sosiale nettverkstjenester.30

Mange ungdommer utforsker sin seksualitet på internett. I Barn og medier 2022 svarte til sammen 55 prosent av 13–18-åringene som har sett pornografi på internett, at de så pornografi for første gang før fylte 13 år. Det er flere gutter enn jenter som har sett pornografi på nett.31 I Medietilsynets Barn og medier 2024 svarte 30 prosent av 13–18-åringene at de har fått tilsendt nakenbilder av andre. Dette gjelder flere jenter enn gutter. Over halvparten har fått slike bilder fra en ukjent og nær en fjerdedel fra kjæresten.32 Undersøkelsen spør ikke om hvorvidt hendelsene var ønsket eller ikke. I Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2021 rapporterer 34 prosent av ungdommene minst én erfaring med digitale seksuelle krenkelser i løpet av det siste året.33 Medietilsynet rapporterer at 22 prosent av 13–18-åringer har fått uønskede seksuelle kommentarer på nett det siste året.34

2.3 Forutsetninger for å delta i det digitale miljøet

Det å kunne delta i det digitale miljøet er viktig for sosiale relasjoner og tilhørighet. Når ungdom ikke har tilgang til utstyr eller av andre grunner faller utenfor digitalt, får det konsekvenser både sosialt, i fritiden, i skolearbeidet og i tilgangen til hjelpetjenester. Det kan også være tilfellet for barn og unge med et annet morsmål enn norsk, for eksempel samer, når det ikke er utviklet digitale ressurser på deres språk. Samisk elevforum, som har gitt innspill til denne stortingsmeldingen, forteller at det er få muligheter til å bruke samisk digitalt. FNs barnekomité understreker i generell kommentar 25 at alle barn må få en lik og reell tilgang til det digitale miljøet på måter som er meningsfylte for dem. Komitéen ber partene treffe alle nødvendige tiltak for å bekjempe digital ekskludering.

Ytringsfrihetskommisjonen slo fast i NOU 2022: 9 at det er barrierer mot tilknytning til og deltakelse i offentligheten for flere grupper. Særlig pekte kommisjonen på at tilgjengeligheten til offentligheten ikke er god nok for mennesker med funksjonsnedsettelser og at flere minoritetsgrupper opplever utfordringer med sjikane og hets når de deltar i offentligheten. En fellesnevner for innspillene til kommisjonen fra unge deltakere, var at sjikane og hets kan gjøre det vanskelig å ytre seg.

2.3.1 Tilgang til utstyr og infrastruktur

De aller fleste barn og unge har i dag tilgang til påkoblede digitale enheter til enhver tid, og bruker dem aktivt. Det finnes likevel barn som vokser opp i lavinntektsfamilier og som verken har tilgang, eller råd til å kjøpe det utstyret de trenger eller ønsker seg for å delta digitalt på lik linje med andre barn. I EU Kids Online undersøkelsen oppgir flertallet av foreldre at det er økonomiske sider ved nettbruken som kan være problematisk.35 Andelen av foreldrene som synes det er for dyrt med ulike medier og nettilgang øker jo lavere husstandsinntekt familien har. I Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn er et av tiltakene å etablere flere ordninger for gjenbruk av brukt utstyr, herunder å vurdere ordninger for utlån av IKT-utstyr som inkluderer barn og unge.

Kilde: Medietilsynet, 2024b. Figur 2.

Tilbud om internettilgang er generelt svært god i Norge. Det er få husstander som ikke har et tilbud om fast bredbånd eller mobilnett med akseptabel datahastighet.36 Regjeringen har i digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge. Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 satt som mål at alle i Norge skal ha tilbud om bredbånd med nedlastningshastighet på minst 1 gigabit per sekund innen utgangen av 2030. Regjeringen har satt av 400 millioner kroner i 2024 som skal bidra til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.

Ungdomsnettverket har stilt krav om en tilgjengelig digital fritid. De påpeker at mange barn har dataspill som en viktig fritidsinteresse. For at alle barn skal ha like muligheter til å delta i den digitale fritiden, må de ha tilgang på fysiske møteplasser som tilbyr digitale fritidsaktiviteter. Fysiske møteplasser, som fritidsklubber og arrangementer i regi av frivillige organisasjoner, må tilpasses slik at disse kan tilby digitale fritidsaktiviteter for alle barn. Ungdomsnettverket og ungdomsrådene har understreket viktigheten av at digitale tjenester og plattformer er tilgjengelige for alle barn uavhengig av økonomisk bakgrunn.

2.3.2 En god ytringskultur

Barn og unges deltakelse i offentligheten forutsetter at de har tilgang til kanaler for å ytre seg, ferdigheter til å delta på ulike plattformer og kunnskap om hvordan digitalisering i samfunnet påvirker vilkårene for demokratiet og ytringer.37 Ytringskulturen på internett har betydning for om barn og unge tør å ytre seg og delta i den offentlige samtalen. Netthets og hatefulle ytringer fører til at unge stemmer ender opp med å melde seg ut av det offentlige ordskiftet.

Ifølge en rapport om ytringsklimaet i Norge, er unge mellom 16 og 24 år mer utsatt for netthets enn voksne.38 Dette har en sammenheng med hvor aktive de er med å dele synspunkter og meninger i sosiale medier. 25 prosent av disse oppgir i rapporten av de deltar mer i debatten etter å ha opplevd netthets, mens 32 prosent oppgir at de har blitt mer forsiktig.

2.3.3 Voksne å støtte seg på

Foreldre og andre nære omsorgspersoner er de viktigste personene til å ta vare på barns interesser og behov. Det er foreldrenes ansvar å sørge for trygge rammer i hverdagen til barna sine. Det er avgjørende for emosjonell, kognitiv og sosial utvikling hos barnet. Det gjelder på internett som i oppveksten ellers, at foreldre skal følge opp barnets behov etter modenhet og alder.

Høy digital kompetanse, både for barn og voksne, er en forutsetning for at barn kan ferdes trygt på nett. Trygge voksenpersoner med tilstrekkelig kunnskap, digitale ferdigheter og kompetanse spiller en stor rolle i å veilede og følge opp barn i deres hverdag, også på digitale flater. Det er likevel en del foreldre som opplever at det er utfordrende å holde oversikt over innholdet i barns kommunikasjon på internett, og å balansere foreldrerollen mot barns rett til privatliv, se boks 2.4.

Barn kan også trenge støtte og råd i ukjente eller vanskelige situasjoner som oppstår på nett. Foreldre og foresatte har en særlig viktig rolle i å være trygge personer barn kan komme til med bekymringer og spørsmål. Tall fra den europeiske undersøkelsen EU Kids Online39 viser imidlertid at kun 35 prosent av norske barn oppgir at de snakker med en forelder når de opplever noe negativt på nett. 50 prosent snakket med en jevnaldrende venn, og 25 prosent snakket ikke med noen. Unge mener samtidig at foreldre og medieplattformene bør ta større ansvar for å sikre at aldersgrenser overholdes, slik at yngre barn ikke er på sosiale medier før de er modne nok til å håndtere innhold ment for eldre brukere eller hatprat.40

Familier er forskjellige og kan ha ulike forutsetninger for å ivareta oppgaven med å veilede og sette barn i stand til å håndtere digitale utfordringer. Dersom politikken baserer seg utelukkende på at foreldre skal ha digital kompetanse til å veilede og sette grenser for sine barns nettbruk, kan det potensielt bidra til å forsterke sosiale ulikheter. Skjermbrukutvalget peker på at mange foreldre opplever at de er frakoblet barns skolearbeid, og foreldres manglende digital kompetanse kan være et hinder for å bruke skolens digitale løsninger. Det er særlig de foreldrene som selv rapporterer at de har lave digitale ferdigheter, som opplever at det er lite samarbeid med skolene om bruk av digital teknologi. Enkelte foreldre kan oppleve en dobbelt utfordring, hvis de også har svake norskferdigheter.

I Handlingsplan for trygg digital oppvekst er det kommunisert et behov for å styrke den digitale kompetansen hos profesjoner som arbeider med barn og unge. Dette gjelder blant annet ansatte som jobber med barn i helsesektoren, barnevernet, familievernet og på krisesentre. Dette er ansatte som i kraft av sin rolle skal bidra til å sikre at barn og unges rettigheter ivaretas. For å gjøre dette, trenger de tilstrekkelig kunnskap også om den digitale konteksten barnet lever i.

2.3.4 Kompetanse til å delta

Barn og unge utvikler digital kompetanse ved å bruke internett og digitale verktøy selv, lære fra venner og foreldre, og gjennom barnehage og skole. Barn begynner å bruke internett og sosiale medier tidlig. Møre og Romsdal Ungdomspanel har gitt innspill om at alderstilpasset opplæring er viktig, blant annet om både nettvett, trygg nettbruk, kildekritikk og fordeler og ulemper ved å bruke digitale verktøy.

Digital kompetanse innebærer både kunnskap og ferdigheter og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Det omfatter også digital dømmekraft som hjelper barn til å delta på en trygg måte i det digitale samfunnet. For å ferdes trygt på nett, må barn kunne skille sann informasjon fra falsk, identifisere risikoer, avsløre forsøk på svindel, skille reklame fra annet innhold, og ivareta eget og andres personvern. De må også kjenne til sosiale kjøreregler for hvordan oppføre seg på nett. Ubehagelige opplevelser eller utestengning kan begrense barns muligheter for deltakelse, og det digitale kan påvirke relasjoner negativt. Ungdomsnettverket påpeker at det digitale på denne måten kan komme i veien for relasjoner til andre.

Undersøkelsen ICILS kartlegger 14-åringers digitale kompetanse og evne til algoritmisk tenkning i 34 land. Norske elever presterer over gjennomsnittet i digital kompetanse, og på gjennomsnittet for algoritmisk tenkning. Sammenlignet med undersøkelsen i 2013 har norske elevers digitale kompetanse blitt dårligere, synliggjort ved at flere elever nå scorer på det laveste nivået (økning fra 24 til 40 prosent). Undersøkelsen viser blant annet at elevenes hjemmebakgrunn, inkludert sosioøkonomiske forhold og tilgang til digitale ressurser, har en klar sammenheng med prestasjonene.41

2.3.5 Tilgjengelige tjenester og læremidler

Digitale tjenester må være tilgjengelige. Barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging, for eksempel fordi de har hørsel-, syn-, tale- og lesevansker, er avhengig av spesialtilpassede programmer, spill og læringsverktøy.

Digitale læremidler er omfattet av regelverket om universell utforming av IKT. Det er lokal skolemyndighets ansvar å gjennomføre de tekniske og juridiske vurderingene av de digitale løsningene. Det er en rekke krav til de digitale læremidlene og andre digitale løsninger, som må oppfylles før de kan bli anskaffet og brukt. Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) fører tilsyn med digitale løsninger i skolesektoren, og følger opp brudd på IKT-forskriften gjennom pålegg om retting. Tilsynet har myndighet til å gi dagbøter dersom retting ikke skjer innen fristen. I tillegg har tilsynet dialog med leverandører og interesseorganisasjoner for å bidra til læring og forbedring i sektoren.

I 2023 gjennomførte Uu-tilsynet et sektortilsyn med grunnskolen og digitale læremidler. Det ble avdekket brudd på IKT-forskriften i alle løsningene.42 For å styrke læring og forbedring i sektoren deles resultatene av tilsyn med relevante aktører i sektoren. Alle tilsynsrapporter og analyser publiseres på uutilsynet.no.

3 Digital utvikling utfordrer personvern og forbrukervern

På internett kan personopplysninger lett samles inn, lagres, deles og selges. Barn og unge er spesielt sårbare når det gjelder personvern, da de ofte mangler den nødvendige kunnskapen og erfaringen som trengs for å beskytte seg selv på nettet. Det kan stilles spørsmål ved hvilke forutsetninger barn har for å forstå hva de samtykker til når de godtar å gi fra seg personopplysninger. Dette gjelder særlig i sammenhenger hvor samtykke gis raskt og uten tilstrekkelig forståelse for hva det innebærer og hvilke langsiktige konsekvenser det har for barnets personvern og barns rettigheter. Videre vokser barn og unge opp i et digitalt, kommersielt marked som utfordrer deres forbrukervern. I tillegg eksponeres barn for reklame når de bruker digitale tjenester som spill og sosiale medier. FNs barnekomité har i generell kommentar 25 pekt på risikoer for krenkelse eller misbruk av barns rettigheter når barns personopplysninger behandles som en del av kommersiell virksomhet.

3.1 Barns personvern

Behandling av personopplysninger når barn og unge bruker digitale løsninger og sosiale medier, står sentralt i Personvernkommisjonens utredning, jf. NOU 2022: 11. Kommisjonen viser til at kommersialiseringen av personopplysninger har skapt sterke økonomiske insentiver til å samle inn flest mulig opplysninger, og barns personopplysninger samles ofte inn i samme skala som voksnes. Personvernkommisjonen mener at digitaliseringen av samfunnet har skjedd på bekostning av personvernet, og at en rekke personvernutfordringer gjør seg gjeldende i barns digitale oppvekst. Barn har dårligere forutsetninger for å ta vare på eget personvern og å sikre sine rettigheter enn voksne har. Yngre barn har særlig behov for beskyttelse og veiledning fra foreldre. Bruk av personopplysninger kan bidra til å skape eller forsterke utilsiktede skjevheter som særlig kan ramme utsatte individer og grupper. Barn og unge er særlig sårbare, fordi de i større grad enn voksne formes av sine omgivelser og utforsker sin identitet. Regjeringen mener at barns personopplysninger ikke skal være gjenstand for kommersiell utnyttelse.

Ofte er det andre enn barnet selv som tar beslutninger om hvordan opplysningene deres skal brukes. Det følger av personvernforordningen artikkel 5 nr. 2 og 24 at alle som behandler personopplysninger, er ansvarlige for å ivareta personvernet og etterleve personvernregelverket. Alle virksomheter i sektorene, for eksempel skole- og barnehagesektoren og helsesektoren, må selv gjøre gode personvernvurderinger. Et godt personvern er viktig for tilliten i samfunnet, og legger grunnlaget for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og meningsdannelse. Det ligger mye makt i å ha opplysninger om personers liv, tanker og hemmeligheter. Personopplysninger kan blant annet anvendes til å skreddersy budskap, treffe beslutninger basert på antagelser om individer og grupper, tilpasse og prise produkter, og til å utvikle nye tjenester. Retten til privatliv og personvern er sentral for å sikre at mennesker kan oppsøke informasjon, utvikle meninger og ytre seg, uten å bli kontrollert eller overvåket.

3.1.1 Regelverk om barns personvern

Retten til privatliv er avgjørende for en trygg digital oppvekst. Det følger av Grunnlovens § 102 at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon» og at: «Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet». Det følger av Grunnlovens § 104 tredje ledd at «Barn har rett til vern om sin personlige integritet». Retten til privatliv og personvern er nedfelt i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17. Etter EMK artikkel 8 har enhver rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Inngrep fra offentlige myndigheter i utøvelsen av denne rettigheten kan bare skje dersom tiltaket er hjemlet i lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn. Videre er barns rett til privatliv og personvern nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 16. Barns rett til personvern foreslås også synliggjort gjennom en ny bestemmelse i forslag til ny barnelov, Prop. 117 L (2024–2025). Se nærmere omtale i kapitel 6.1.1.

Personvern er nærmere regulert i personopplysningsloven, som fastsetter at EUs personvernforordning gjelder som norsk lov. Personvernregelverket har få egne bestemmelser særskilt rettet mot barn, men det følger av fortalepunkt 38 til personvernforordningen at barn har et særskilt vern, ettersom barn kan være mindre bevisste på aktuelle risikoer, konsekvenser og garantier, samt hvilke rettigheter de har. De bør særlig vernes ved bruk av personopplysninger til markedsføringsformål, ved opprettelse av personlighets- eller brukerprofiler samt ved innsamling av personopplysninger når de bruker tjenester som tilbys direkte til barn.

Personvernforordningen stiller krav om at et samtykke må være en «frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra den registrerte der vedkommende ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av personopplysninger som gjelder vedkommende», jf. artikkel 4 nr. 11. Barn har imidlertid andre forutsetninger enn voksne til å forstå og være bevisste på risikoer og konsekvenser ved handlingene deres og til å kjenne rettighetene deres. Det stilles derfor krav i personopplysningsloven til tilbyderne om at barn under 13 år må ha samtykke fra foresatte for å samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, slik som sosiale medier, jf. personopplysningsloven § 5. Dersom barnet er under 13 år må foresatte samtykke til behandlingen av barnets opplysninger. I praksis har ikke de store sosiale mediene effektive løsninger for å innhente foreldresamtykke.

Adgangen for barn til å samtykke selv til behandling av personopplysninger, utover ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, er ikke særskilt regulert i personopplysningsloven eller personvernforordningen. Det vil derfor være hovedreglene om barns samtykkekompetanse i vergemålsloven og barneloven, og eventuelle andre særreguleringer, som gjelder.

3.1.2 Barns personvern i skolen

Personvernkommisjonen peker på personvernutfordringer ved de store teknologiselskapenes dominans i skolen, og bruken av barnehagebarns og elevers personopplysninger til kommersielle formål. Mange skoler og kommuner har begrenset kompetanse til å ivareta elevenes personvern og risiko for brudd på barn og unges personvern er derfor høy. Personvernkommisjonen peker videre på at elevene blir eksponert for algoritmer fra kommersielle aktører gjennom bruk av digital teknologi i opplæringen. Dette påvirker mediebruken og tidsbruken til elevene, i og utenfor skolen.

Kunnskap og informasjon fra skole og lokal skolemyndighet er nødvendig for at elever og foreldre skal få mulighet til å engasjere seg i og medvirke i beslutninger om opplæringen. En viktig forutsetning for bruk av digitale løsninger i dialogen mellom foreldrene og skolen er at lokal skolemyndighet har gode rutiner for å sikre elevenes, ansattes og foreldrenes personvern. Etter personvernforordningen har barnehager og skoler plikt til å gi informasjon om behandlingen av personopplysninger til de registrerte barn og elever. Dette innebærer at informasjon skal gis til foreldre og eventuelt elever, avhengig av elevens alder. I tillegg har foreldre og elever rett til innsyn i hvilke personopplysninger som behandles. Foreldre og elever har også rett til å få slettet eller rettet opp feilaktige opplysninger. Dette er spesielt viktig for opplysninger om barn med nedsatt funksjonsevne, med behov for tilrettelegging, med allergier eller med behov for medisiner, og for kontaktinformasjon til foreldre. Informasjon og innsyn er grunnleggende forutsetninger for at foreldre skal kunne ivareta egne barns personvern og for at elever, avhengig av deres alder, skal kunne ivareta eget personvern. Både Utdanningsdirektoratet og KS har publisert veiledning til lokale skolemyndigheter og skoler om hvordan personvernet til ansatte og elever best kan ivaretas.43

Det stilles en rekke krav til digitale læremidler og andre digitale løsninger, som må oppfylles før de kan bli anskaffet og brukt. Kravene til personvern og informasjonssikerhet er lovfestet, og hvordan man vurderer kvaliteten i de digitale løsningene handler også om de juridiske og tekniske sidene av løsningene. Det er lokale skolemyndigheters ansvar å gjennomføre de tekniske og juridiske vurderingene av de digitale løsningene. Etterlevelse av de registrertes rettigheter inngår i alle vurderinger i anskaffelsesprosessen av digitale løsninger. Dette er krav som alle behandlingsansvarlige må forholde seg til, og som skal sikre legitimitet og forankring. For å styrke arbeidet med personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i skolen, har Utdanningsdirektoratet utredet hvordan man best kan etablere felles støttetjenester om disse temaene til lokal skolemyndighet og skoler. Utredningen legger fram modeller for organisering og innhold i støttetjenestene. Kunnskapsdepartementet vil følge opp utredningen.

3.2 Barns forbrukervern

Den kommersielle påvirkningen i barn og unges digitale hverdag er blitt mer personlig, kompleks, skjult og allestedsnærværende.44 Dette øker risikoen for at de blir eksponert for markedsføring som kan være uegnet, skadelig, eller ha innvirkning på deres fysiske eller psykiske helse. Barn og unge har et særlig forbrukervern, blant annet gjennom regler i markedsføringsloven og kringkastingsloven.

3.2.1 Et stort kommersielt press

Medietilsynets undersøkelse om reklametrykket mot barn viser at 6 av 10 barn og unge i alderen 9–18 år som bruker sosiale medier, synes de får for mye reklame.45 Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag fortalte at de kunne oppleve kommersielt press fra influensere de følger i sosiale medier uten at de merker det.46 Det kan for eksempel være influensere som reklamerer for ulike varer og tjenester. For ungdom kan det være vanskelig å vite om influenserne reklamerer for noe de liker, eller om de legger ut fordi de får penger for det. I en SIFO-rapport om barn og unges digitale kompetanse47 oppsummeres tidligere forskningsfunn som følgende:

«Influensere selger en hel livsstil; altså ikke enkeltprodukter, men en rekke (ofte luksuriøse) identitetsprodukter som signaliserer status. Ettersom influensere fremstår som forbilder for ungdom, som de har høy tillit til og opplever en vennskapsrelasjon med, er det svært krevende for unge forbrukere å skille marked og hverdag i denne type kommersielle relasjoner, og for ungdom å avdekke hvordan de påvirkes og manipuleres.»

Ungdommene som har deltatt på innspillsmøter i forbindelse med denne stortingsmeldingen, sier at samarbeid mellom myndighetene og teknologibransjen er nødvendig blant annet for å utvikle retningslinjer og verktøy som fremmer en trygg opplevelse for barn på nett.

Eksponering for åpenlys og skjult reklame

En undersøkelse om hva influensere kommuniserer til sine følgere viser at det er reklame i 45 prosent av innleggene fra influenserne som barn unge liker best å følge.48 For de utenlandske og norske influensere under ett, er 17 prosent av innlegg med reklame ikke merket som reklame. De utenlandske influenserne poster flest innlegg med skjult reklame, mens norske influensere i all hovedsak er gode til å merke innlegg som inneholder reklame. Når det gjelder de norske influenserne er det kun 15 av 340 innlegg med reklame som ikke er merket. Forbrukertilsynet deltok i en felleseuropeisk tilsynsaksjon i 2023 som fant at 60 prosent av de kontrollerte influenserne ikke var konsekvente i merking av reklame for egne produkter og tjenester.49

Markedsføring med innvirkning på helse

En SIFO-rapport fra 2018 avdekket at barn i Norge får store mengder reklame i sosiale medier for skadelige og upassende produkter.50 Undersøkelsen viste at 80 prosent av barna har fått reklame for pengespill, hvert fjerde barn har fått reklame for alkohol, og nesten halvparten har fått reklame for plastisk kirurgi eller kosmetiske behandlinger. Samtidig sier barna at de helst vil slippe denne type markedsføring. I en tilsynsaksjon våren 2023 avdekket Forbrukertilsynet, Helsetilsynet og Direktoratet for medisinske produkter et stort omfang av ulovlig markedsføring i sosiale medier, for klinikker som tilbyr kosmetiske inngrep i sosiale medier.51

Undersøkelser utført av Retriever for Actis og Kreftforeningen har vist at det foregår utstrakt omtale av alkohol og tobakks- og nikotinvarer på sosiale medier, som barn eksponeres for.52 Det er ikke alltid opplyst om slikt innhold er produsert for å markedsføre de produktene det gjelder. Positive omtaler av for eksempel alkohol, tobakks- og nikotinprodukter, energidrikk, bruk av solarium, produkter for å bygge muskler, eller kroppsforming, kan påvirke psykisk helse og livskvalitet.

Adferdsbasert markedsføring

Det samles inn en stor mengde personopplysninger om forbrukerne når de bruker ulike digitale tjenester. Disse opplysningene benyttes til å lage profiler for den enkelte forbruker, eller til å sortere forbrukere i kategorier og segmenter. Undersøkelsen fra SIFO nevnt over om markedsføring og personvern i sosiale medier viste at den digitale markedsføringen barn møter i sosiale medier, i betydelig grad er skreddersydd etter deres personlige data som kjønn, lokasjon, alder, etnisitet og digitale aktiviteter.53 Siden undersøkelsen ble gjennomført har datatilfanget om brukerne blitt større, og mulighetene for målretting mer avanserte.

I NOU 2019: 9 Jenterom, gutterom og mulighetsrom skriver UngIDag-utvalget at stereotypiske framstillinger av gutter og jenter er dominerende i reklame. En massiv og svært kjønnsstereotyp markedsføring bidrar til trangere rammer for hvordan barn og unge utvikler kjønnsidentitet og hvilke oppfatninger de har av hva det vil si å være jente og gutt. Forsking viser at jenter blir eksponert for reklame hvor idealet er tynne og vakre jenter med plettfri hud og glansfullt hår, mens gutter får reklame for aktive, sterke, atletiske kropper, definerte magemuskler og store biceps.54 Jenter får langt flere annonser med produkter og tjenester for skjønnhet og kosmetikk enn gutter.55 UngIDag-utvalget tror også at markedsføringen kan bidra til et økt kroppspress. Barneombudets ekspertgruppe pekte på mye av det samme, og mente at urealistiske kroppsidealer i reklamer kan skape press. Noen av jentene opplevde at reklamen spilte på følelser og usikkerhet.56 Adferdsbasert markedsføring kan forsterke trenden, ved å anbefale innhold som er mer ytterliggående eller skadelig enn det brukeren ville søkt opp selv.

Skolen skal være fri for reklame

Barn eksponeres også for reklame i skolesammenheng, blant annet gjennom digitale medier, apper og programmer på skolenes digitale enheter.57 Personvernkommisjonens rapport viser til at det er en særlig risiko for at læremidler som er gratis kan være reklamefinansierte. Dette er temaer som omtales i regjeringens Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole som ble lagt fram i 2023. Opplæringsloven er tydelig på at elevene ikke skal bli utsatt for reklame på skolen som er egnet til å skape kommersielt press eller som i stor grad kan påvirke holdninger, oppførsel eller verdier. Regjeringen mener at barn og unge skal ha skolen som et sted der de skal få slippe kommersielt press.

3.2.2 Ny teknologi utfordrer barns forbrukervern

Utbredelsen av sosiale medier som barn og unge bruker, har skjedd parallelt med framveksten av en ny forretningsmodell for internettbaserte tjenester. Youtube, TikTok, Snapchat og Instagram, som unge bruker mye, er som de fleste andre sosiale medier finansiert av annonser. Forretningsmodellen er basert på innsamling av store mengder personopplysninger, kategorisering i interesseprofiler og bruk av anbefalingssystemer. Tilbydernes inntektsstrømmer har direkte sammenheng med hvor mye brukerne eksponeres for annonser. Dette gjør at tilbyderne har interesse av at brukerne skal bruke mest mulig tid på plattformene, og at systemet er designet for dette formålet. Skjermbrukutvalget viser til at når tjenesten er gratis, er det brukeren som er varen.

Avhengighetsskapende mekanismer

Skjermbrukutvalget uttaler at det finnes egenskaper og designvalg i sosiale medier som kan gjøre at barn og unge bruker mer tid enn de ønsker på plattformene. De mener at det er behov for regulering av mekanismer for avhengighetsskapende design, som uendelig strøm av innhold, evig skrolling og autoavspilling, og at norske myndigheter bør bidra i det internasjonale arbeidet på dette området. Forbrukerrådet har pekt på at anbefalingsalgoritmer kontinuerlig kan optimere innhold etter hva som skaper mest engasjement med plattformen, og prioritere innhold som er avhengighetsskapende, dopaminutløsende og får brukeren til å fortsette å skrolle, klikke og se. For å sikre at brukerne kommer tilbake til plattformen benyttes ofte mekanismer som varslinger eller streaks.58

Manipulerende design og kjøp i spill

Manipulerende design kan få brukerne til å kjøpe noe de ikke hadde tenkt å kjøpe, eller bruke mer tid enn de hadde tenkt. Manipulerende design finnes i alle kanaler på internett, for eksempel strømmetjenester, sosiale medier og i spill. De senere årene har tilleggskjøp i spill, virtuelle valutaer, lootbokser og såkalte pay-to-win-mekanismer blitt vanlige måter å tjene penger på spillerne. Dette bidrar til større tidsbruk og økte inntekter fra spillere, samt til at algoritmer og anbefalingssystemer i stadig større grad er designet opp mot et forretningsmessig mål. Pay-to-win-mekanismer handler om å kjøpe seg fordeler i spillet. Lootbokser er som hovedregel ikke å regne som pengespill og er da ikke omfattet av den nye pengespilloven, se omtale under kapitel 9.5.4.

Spillopplevelsen kan skreddersys slik at spilleren ledes inn til spillbutikken, eller gambling-liknende mekanismer, som lootbokser, uten at vedkommende klarer å gjennomskue eller motstå det.59 Spill kan bruke design som får shopping og forbruk til å fremstå som lek og belønning. Barn kan være mer sårbare enn voksne for manipulerende design.60

I dataspill kan pengebruk og pengespill-lignende elementer i spillene bli et problem for unge brukere, noe Skjermbrukutvalget også pekte på i sin utredning. Skins og gevinster fra lootbokser er eksempler på elementer fra dataspill som også brukes som innskudd og gevinst i det uregulerte pengespillmarkedet, såkalt skinbetting. Flere nettsteder som tilbyr uregulerte pengespill i Norge, tilbyr bruk av ulike betalingsmidler som innsats eller som uttak ved premie, der spilleren selv kan velge hvilket betalingsmiddel den vil bruke for å delta i pengespillet. Dette kan være ordinær valuta, ulike former for kryptovaluta og virtuell spillvaluta, som blant annet Robux fra Roblox eller skins, særlig fra dataspillet Counter-Strike. Det er en bekymring at slike nettsteder kan fungere som rekrutteringskanal for andre uregulerte pengespill som tilbyr spill med høy risiko, og at dette kan føre til at flere unge spillere får spilleproblemer. Se også omtale av dataspillavhengighet under kapitel 4.2.3.

Menneskeliggjøring og generativ kunstig intelligens

Flere tilbydere av sosiale medier og internettplattformer har løsninger for generativ kunstig intelligens (KI) som en del av tjenesten, for eksempel Snapchats chatbot MyAI. Mennesker kan utvikle vennskap til bots, som innebærer en form for tillit.61 Se også omtale av KI i kapitel 2.2.2. Forbrukerrådet er bekymret for at en menneskeliggjøring av brukergrensesnitt, hvor tjenesten framstår som et menneske i interaksjonen med forbrukeren, kan utfordre barns person- og forbrukervern.62 Forbrukerrådet peker på risiko for usunn følelsesmessig tilknytning, manipulering, innhenting av data om barn, og at dette kan utnyttes kommersielt.

En dansk regjeringsutnevnt ekspertgruppe om store teknologiselskaper har i sin siste delrapport Grænser for tech-giganternes udvikling og anvendeles af kunstig intelligens behandlet hensynet til barn og unge.63 Rapporten kommer med fire anbefalinger:

• Chatbots skal være avslått som standardinnstilling, ikke koste penger og være fri for manipulerende design.

• Design av KI skal ta høyde for barn som sårbare forbrukere.

• Barn og unge må beskyttes mot bruk av KI i leketøy.

• Det er behov for et skjerpet fokus på risikoer ved KI for barn og unge.

4 Skadelig innhold og bruk

Både innhold i digitale tjenester og hvordan de brukes kan være skadelig for barns utvikling, for deres fysisk og psykisk helse, og for deres sikkerhet. Det kan også skape avhengigheter. Skadelig innhold og bruk forsterkes av at de fleste sosiale medieplattformer baserer seg på anbefalinger som bruker kunstig intelligens, maskinlæringsmodeller og algoritmer. Plattformene er slik sett «lukkede rom» på internett, der tilbyderne har stor påvirkningsmakt over hva slags innhold brukerne blir eksponert for, i tillegg til å samle og gjenbruke data om brukerens interesser og atferd. Plattformene har endret internett fra å være nøytralt til å på tilby innhold som er tilpasset den enkelte brukeren.64 Plattformene er designet for å nå forretningsmessige mål om eksponering for annonser og prioriterer engasjerende innhold for å maksimere tidsbruken på plattformen, se også omtale under kapitel 3.2. FNs barnekomité oppfordrer i generell kommentar 25 partene til å beskytte barn mot skadelig og upålitelig innhold, og sikre at relevante virksomheter og andre leverandører av digitalt innhold utvikler og iverksetter retningslinjer som kan sikre barn trygg tilgang til et mangfold av innhold.

4.1 Risikoer

Ungdom i skolealder er spesielt sårbare for sosial påvirkning, mens risikoen for slik påvirkning reduseres i overgangen til voksenalder.65 Gjennom sosiale medier kan barn og unge oppsøke og delta i miljøer som påvirker dem negativt, og hvor det er vanskelig for voksne å fange opp risiko og forhindre deltakelse.

Staten har en plikt til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold og bidra til at de kan navigere trygt i medielandskapet. Det er en utfordring at lovverket ikke regulerer sosiale medier tilstrekkelig. Bildeprogramloven definerer skadelighet med utgangspunkt i de tradisjonelle plattformene for formidling av levende bilder som kino og tv, og fastsetter blant annet regler for aldersgrenser på disse plattformene. Fastsettelsen skal skje ut fra en vurdering av om innholdet kan være skadelig for barn og unge under den aktuelle aldersgrensen. Vurderingen baserer seg på et føre-var-prinsipp, der man tar hensyn til hva barn i ulike aldersgrupper kan tåle.

I vurderingen av om noe er «skadelig» etter bildeprogramloven, handler det ikke om konkrete bevis på psykisk skade, men om hvordan innholdet kan påvirke barn følelsesmessig eller kognitivt. Skadelig innhold kan være det som skaper frykt, ubehag, eller går imot barns egne normer, for eksempel vold og pornografi. I vurderingen skal det også tas hensyn til barn og unges rett til informasjon og tilgang til medieinnhold. Definisjonen av skadelig og alvorlig skadelig innhold i bildeprogramloven er juridiske standarder. Tolkningen av disse begrepene kan utvikles i takt med ny forskning på skadeeffekter, og samfunnets normer. Se også omtale av bildeprogramloven under kapitel 9.2.5.

4.1.1 Eksponering for voldelig innhold

Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 viser at mer enn halvparten av unge mellom 13 og 18 år oppgir å ha sett voldelig innhold én eller flere ganger i løpet av det siste året. En tredjedel har sett slåssing eller planlegging av slåsskamper.66 Undersøkelsen viser en økning i andelen som har blitt eksponert for skadelig innhold, sammenlignet med 2022 og 2020.

I en kvalitativ undersøkelse fra Medietilsynet ble 11 ungdommer mellom 13 og 15 år spurt hva slags innhold de opplevde mest skadelig.67 Ungdommene trakk spesielt fram voldelig innhold. Dette gjaldt særlig brutale videoer av ungdomsvold, men videoer av drap, selvmord eller dyremishandling ble også nevnt. Flere sa at de ofte ble eksponert for vold på sosiale medier, og at det var vanskelig å unngå siden det ofte ble delt i chat eller grupper. Nesten alle ungdommene i undersøkelsen sa at de hadde sett ting de skulle ønske de slapp å se. Noen sa at de hadde sett slikt innhold allerede da de var yngre. Videre trekker flere av ungdommene fram i samme undersøkelse at de opplevde exposed-kontoer, eller uthengingskontoer, som skadelig. Dette er lukkede kontoer der det deles bilder og videoer som ofte er innsendt av kontoens følgere. Uthengingskontoer har i hovedsak blitt brukt til ryktespredning, hetsing og lignende, men brukes også til å dele pornografi og overgrepsmateriale.

4.1.2 Pornografi

Det er en allmenforståelse i samfunnet at pornografi ikke egner seg for barn. Det følger av straffeloven § 317 at den som den overlater pornografi til personer under 18 år kan straffes. Pornografi kan virke skremmende for yngre barn. For ungdommer kan pornografi oppleves som en kilde til utforsking og nytelse, men kan likevel være avhengighetsskapende og påvirke tanker og holdninger til sex.68

I Medietilsynets undersøkelse om skadelig innhold, se over, mente flere av ungdommene at pornografi var for lett tilgjengelig på internett. Ungidag-utvalget peker i sin utredning på at pornografi kan være problematisk i form av stereotype framstillinger av kjønn, urealistiske framstillinger av hvordan kropper skal se ut og av seksuelle handlinger som kan medføre stress og forventningspress. Samtidig understreker utvalget bekymring over at det er svært lite kunnskap om yngre barns seksuelle mediepraksiser, for eksempel hvor tidlig barn søker opp og eksponeres for pornografisk og annet seksuelt innhold på nett. Medieskadelighetsutvalget, jf. NOU 2021: 3, påpekte i sin utredning at barns eksponering for seksuelt og pornografisk innhold ofte vekker bekymring hos voksne. Pornografi med aggressiv, krenkende eller voldelige elementer kan påvirke holdninger og seksualitet negativt, særlig for gutter, og føre til problematisk og skadelig seksuell atferd.69 En studie som inkluderte fem europeiske land, deriblant Norge, fant en sammenheng mellom regelmessig bruk av pornografi blant gutter og kjønnsdiskriminerende holdninger eller en tendens til å se på kvinner som sexobjekter.70 Unge som er mer eksponert for pornografi, utsetter jevnaldrende for seksuell trakassering i større grad enn unge som er mindre eksponert for pornografi.71 Ungdom selv peker også på pornografi som en mulig medvirkende faktor til omfanget av seksuell trakassering blant unge.72 FNs kvinnediskrimineringskomité, i sine konkluderende observasjoner til Norges tiende rapport, uttalte en bekymring over en økning av omfanget av seksuelle overgrep begått av tenåringsgutter mot tenåringsjenter, og den mulige koblingen til seksualisering av kvinner på internett og tilgangen til pornografi.73

4.1.3 Mobbing, hets og trakassering

Internett gir barn og unge større mulighet til å uttrykke seg, men det åpner også for at de kan både utsette andre, og selv bli utsatt for mobbing, hets og trakassering.

Mobbing

Elevundersøkelsen fra 2023 viser at 3,8 prosent av elevene på 7. trinn har opplevd å ha blitt mobbet digitalt de siste månedene. Det var en dobling siden 2017.74 Regjeringen har tatt flere grep for å skape et godt og trygt læringsmiljø som fremmer læring, for eksempel gjennom å sende ut en tydelig faglig anbefaling om mobilforbud fra Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge våren 2024 viser at 96 prosent av skolene nå har en form for slik regulering.75 Se også omtale av mobilfri skole under kapitel 7.4.

Hets og sjikane

Internett gir barn og unge større mulighet til å uttrykke seg, men det åpner også for at de kan utsettes for hets og sjikane. I Medietilsynets undersøkelse Barn- og medier 2024 svarer 11 prosent av barn og unge at de ofte får stygge kommentarer når de spiller dataspill. Av disse svarer 22 prosent at de blir lei seg. Syv prosent svarer at de ofte blir utestengt av vennene sine fra spill.76 Mange nettsteder har muligheter for å rapportere, blokkere, dempe eller utvise andre. Dette kan være nyttige verktøy for å hindre mobbing og avslutte uønskede møter. Samtidig kan de brukes til usaklig utestengning og mobbing. Det kan være enklere å stenge noen ute digitalt enn det er ansikt til ansikt, samtidig som den utestengte ikke nødvendigvis opplever det som mindre vondt.

Medlemmer av Dysleksi Ungdom har gitt innspill på at dysleksien blir veldig synlig i form av skrivefeil i kommentarfelt, og flere opplever å bli kommentert på og mobbet for dette. Medlemmer av Samisk elevforum, som har gitt innspill i forbindelse med arbeidet med Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, har fortalt tilfeller der samiske barn har skrevet feil på norsk og blitt hetset og mobbet for dette.

En større andel blant 16–24 åringene har opplevd å ha fått hetsende eller nedsettende kommentarer på internett sammenlignet med de andre aldersgruppene i befolkningen. Av disse, svarer 32 prosent i aldersgruppen 16–24 år at de har blitt mer forsiktig med å delta i debatter og diskusjoner på internettet.77 Ytringsfrihetskommisjonen uttaler i sin utredning, jf. NOU 2022: 9 at de ser det som et bekymringsfullt trekk at sårbare minoriteter utsettes for betydelige mengder sjikane når de ytrer seg i offentligheten. ser det som et «tydelig og bekymringsfullt trekk at sårbare minoriteter i samfunnet utsettes for betydelige mengder sjikane når de ytrer seg i offentligheten».

Seksuell trakassering

Det er lite kunnskap om hvordan seksuell trakassering påvirker barn og unge, men noen studier peker på at det begrenser unges tilgang til sosiale arenaer. Digital seksuell trakassering blant unge er utbredt. I dataspill utsettes særlig jenter for seksuell trakassering, homohets og kjønnsstereotypier. Dette kan være en grunn til at ungdom trekker seg fra spillingen, og blir frarøvet muligheten til å utøve aktiviteten de liker.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering. Meldingen definerer syv mål for arbeidet mot seksuell trakassering framover, og flere av dem retter seg mot ungdom. Blant annet jobber regjeringen for at skole- og utdanningshverdag, kultur og fritidsaktiviteter, idrett og frivillighet, og den digitale hverdagen skal være fri for seksuell trakassering. Det er også påpekt i meldingen at det trengs mer kunnskap om i hvilke sosiale sammenhenger digital seksuell trakassering skjer, hvordan unge selv kan bidra til forebygging av krenkelser, og hva de mener er akseptabel seksuell kommunikasjon.

Ungdomsnettverket påpeker at deler av internettkulturen er preget av en hard og til tider diskriminerende kultur. Ungdomsnettverket mener det er viktig at det blir tatt et oppgjør mot trakassering og hat på internett, blant annet i spillkulturen og debattklima.

Skeiv ungdom har gitt innspill om at mange skeive finner et felleskap på internett, men blir også utsatt for netthets og trusler. Hets og hatytringer er en form for diskriminering og kan hindre at barn deltar digitalt.

FNs kvinnediskrimineringskomité78 er bekymret over at unge kvinner utsettes for kjønnede hatefulle ytringer på internett. Komiteen har slått fast at vold mot kvinner og herunder seksuell trakassering skjer i alle sfærer hvor mennesker omgås, også på internett og i andre digitale sammenhenger.

4.1.4 Feilinformasjon og desinformasjon

Internett er en stor kilde til informasjon, men også en arena for feilinformasjon og desinformasjon, noe Ytringsfrihetskommisjonen mener er en stor utfordring i dag, jf. NOU 2022: 9, side 18:

«Kommisjonen mener omfanget av desinformasjon som er avdekket i flere land, gir grunn til bekymring og økt aktsomhet også i Norge. Samtidig er det viktig å huske på at Norge relativt sett er godt rustet. Sammenlignet med mange andre land er ikke polariseringen veldig stor, mediesystemet er robust, mediene nyter tillit, og den kritiske medieforståelsen står sterkt. Dette er noen av faktorene som studier viser at har stor betydning for hvor utsatt land er for desinformasjon.»

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer mot forsøk på påvirkningsoperasjoner, særlig fra Russland og Kina. Disse kan ha som formål å endre oppfatninger, skape splittelser eller mistillit. Påvirkningsoperasjoner gjennomføres ofte ved hjelp av desinformasjon og halvsannheter som spres gjennom sosiale medier i høyt tempo. Desinformasjon og feilinformasjon påvirker barn og unge i særlig grad fordi de kan ha vanskeligheter med å skille mellom sant og usant på internett. Den vanligste måten for barn å få med seg nyheter på er fra sosiale medier.79 Av den grunn er denne gruppen i større grad eksponert for desinformasjon, og falske nyheter. 68 prosent av de mellom 16–24 år svarer i en undersøkelse gjennomført av Medietilsynet at de har kommet over usann informasjon det siste året.80

4.1.5 Radikalisering

I Nasjonal trusselvurdering 2025 viser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til at stadig flere barn og unge i Norge radikaliseres, spesielt gjennom digitale plattformer. PST viser til at digitale plattformer og digitale nettverk er hovedarenaer for radikalisering og rekruttering til ekstremisme, med økt spredning av ekstremistisk innhold på populære, kommersielle plattformer. PST observerer også en negativ utvikling med flere unge som konsumerer voldsoppfordrende materiale på nett. Dette øker faren for radikalisering og rekruttering til ekstremisme blant unge mennesker i Norge. PST ytrer en bekymring for at enkelte vil omsette ekstreme holdninger i terrorhandlinger.81

I NOU 2024: 20 pekte Ekstremismekommisjonen på at ekstremister benytter seg av den omfattende rekkevidden til spillplattformer og spillkultur til rekruttering, spredning av propaganda, mobilisering og vold. Mindreårige i Norge deltar både i åpne, lukkede, nasjonale og transnasjonale ekstreme digitale nettverk. Mye av den ekstremistiske propagandaen i disse nettverkene er utformet og distribuert på en måte som appellerer til et yngre publikum. Algoritmer i nettsøk og sosiale medier kan raskt lede brukerne til mer ekstremt innhold. Mindreårige som tiltrekkes slike nettverk og propaganda, kan ha utfordringer som gjør dem sårbare og dermed lett mottakelige for et ekstremistisk budskap. Barn har dessuten generelt lavere konsekvensforståelse enn voksne. I mars 2025 la regjeringen fram Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.

4.2 Helsekonsekvenser av skjermbruk

Barn og unge tilbringer betydelig tid foran skjermer, både i skolesammenheng og på fritiden. Det er en generell bekymring for hvordan dette kan påvirke deres helse. Det er likevel lite kunnskap om de helsemessige konsekvensene av denne skjermbruken.

4.2.1 Skjermbruk og barnets utvikling

Barn er omgitt av skjerm fra veldig tidlig alder, både på grunn av foreldres skjermbruk og som egne brukere. Det er lite kunnskap om konsekvensene av denne skjermbruken, men det er enkelte tegn på at skjerm påvirker småbarns nevroutvikling negativt, og at barn med lav sosioøkonomisk status rammes mer av alvorlig skadelig skjermbruk. Skjermbrukutvalget never i sin utredning at blant annet sosioøkonomisk kontekst kan spille en rolle for hvordan skjermbruk påvirker barn. Det er viktig å være varsom med å trekke entydige konklusjoner, men en del forskere anbefaler en før-var tilnærming.82

Konsekvenser av tidlig skjermbruk

I de første leveårene er hjernen særlig mottakelig for påvirkning. Når skjerm konkurrerer med andre nødvendige aktiviteter som lek, søvn, og samspill med voksne, kan dette forstyrre utviklingen av språk, sosial kompetanse og følelsesregulering. Forskning viser blant annet at det er en sammenheng mellom bruk av mobiltelefon for å roe ned barn og følelsesreguleringsvansker.83 I tillegg er det funnet sammenhenger mellom tidlig skjermbruk og forsinket språkutvikling, færre språkutvekslinger mellom barn og omsorgspersoner, samt vansker med sosial interaksjon.84 Det er også dokumentert en sammenheng mellom skjermbruk og økt forekomst av oppmerksomhetsvansker, lærevansker og symptomer på nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespekterforstyrrelser. Barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn ser ut til å være særlig sårbare for de negative konsekvensene av skjermbruk. Årsakssammenhengene er likevel usikre.85

Foreldres skjermbruk

I 2022 oppsummerte Folkehelseinstituttet internasjonale studier om foreldres skjermbruk i samspill med barn fra 0 til 6 år.86 Resultatene ga en viss støtte til å være forsiktig med skjermbruk i samvær med barn, men slo likevel fast at det er vanskelig å konkludere om konsekvensene av skjermbruk. I 15 av studiene viste ni økt stress og negative følelser hos barna, samt lavere sensitivitet og responsivitet hos foreldrene, og et dårligere samspill generelt i gruppen hvor foreldrene brukte skjermer, sammenlignet med gruppen hvor de ikke brukte skjermer. I fem naturalistiske observasjonsstudier av samspillsituasjoner på lekeplasser, kafeer og lignende rapporterte forfatterne noen sammenhenger mellom mobilbruk og dårligere responsivitet, men andre faktorer kan også spille inn. Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo undersøkte spedbarnets reaksjoner på omsorgspersonens manglende responsivitet på grunn av bruk av mobiltelefon. Etter bare ett minutt, viste barna redusert positivt engasjement og økt negativ atferd, noe som førte til stress og ubehag. Dette er det samme som også ble observert ved «still face-effekten», at omsorgspersonen ser stivt gjennom barnet uten å modulere blikk.87

Den svenske Folkhälsomyndigheten refererer i sin kunnskapsoppsummering fra 2024 til en amerikansk studie som viser at foreldres bruk av mobile enheter kan ha en negativ sammenheng med barns psykiske helse.88 Mobilbruk kan bidra til at foreldre blir mindre oppmerksomme på barns behov. I følge Skjermbrukutvalget kan hyppig bruk av mobiltelefoner, spesielt når det fører til manglende oppmerksomhet og interaksjon med barna, ha negative konsekvenser for barns trivsel og følelse av tilhørighet.

Skjermbrukutvalget fant i sin forskningsgjennomgang ingen sterke negative sammenhenger i forskningen mellom skjermbruk og små barns utvikling. Skjermbrukutvalget understrekte likevel at når foreldre ser på skjerm i stedet for på barnet under lek og samspill, kan dette umiddelbart påvirke samspillet negativt. Hva barna gjør og ser på skjerm, og om de gjør det sammen med en aktivt deltakende voksen, synes å ha vesentlig betydning for hvordan skjermbruk påvirker barna. Likevel er det usikkert hvordan dette påvirker barns utvikling og tilknytning på sikt. Utvalget uttalte at selv om forskningen ikke gir entydige resultater, er det grunn til å være forsiktig med skjermbruk rundt små barn. Det er behov for langt mer forskning, men i et føre-var-perspektiv er det all grunn til å utvise forsiktighet og at omsorgspersoner er seg bevisst mulige negative konsekvenser for samspillet med barn.

4.2.2 Skjermbruk og psykisk helse

Skjermbrukutvalget viser til at noen utviklingstrekk går i feil retning, blant annet har det over de siste årene vært en økning av selvrapporterte psykiske helseplager og en nedgang i skoleprestasjoner målt i ulike undersøkelser. Samtidig påpeker utvalget at skjermbruk ikke er det eneste som påvirker hvordan barn og unge har det. Det har vært en økning av psykiske plager blant barn og unge de siste ti årene, særlig blant jenter og det har blitt stilt spørsmål om det er en sammenheng mellom skjermbruk og uhelse.89 Resultater fra studier er imidlertid ikke entydige90 og det er begrenset kunnskap om årsaker til økningen i psykiske plager blant barn og unge.

Mange unge har rapportert om økt kroppspress og dårlig selvbilde i møte med en sminket virkelighet på sosiale medier.91 Det er sannsynlig at kroppspress kan bidra til dårlig selvbilde og psykiske plager, men relativt få norske studier har så langt kunnet si noe om årsakssammenhengene. Internasjonale studier konkluderer med at å begrense tiden på sosiale medier kan være å foretrekke, men at dette er vanskelig. Derfor anbefaler forskerne heller å øke unges kunnskap og bevissthet om negative konsekvenser av å bruke sosiale medier slik at de selv begrenser sin bruk.

En studie fra Folkehelseinstituttet viser at ungdommer som hadde opplevd negative hendelser, som for eksempel å få uønsket oppmerksomhet fra fremmede, få tilsendt nakenbilder mot sin vilje, bli ekskludert fra grupper eller få negative kommentarer på ting man legger ut, hadde økt risiko for symptomer på angst og depresjon.92 En annen studie fra Folkehelseinstituttet viser at ungdom som ofte føler at andre overvåker dem på sosiale medier for å se hva de gjør, hvor de er, eller hvem de er sammen med, også oftere har symptomer på angst og depresjon enn andre ungdommer.93

Medieskadelighetsutvalget gikk gjennom forskning på sosiale nettverkstjenester og psykisk helse og fant at det var krevende å gi entydige svar om konsekvenser av disse på barn og unges psykiske helse. Skjermbrukutvalget uttaler at tidsbruk på sosiale medier har en svak, negativ sammenheng med psykisk helse. De mener det er vanskelig å si hvorfor, og at sammenhengene er komplekse. Hvem man er, hvilke medier man bruker, hvilket innhold man ser og andre faktorer spiller antakeligvis inn. Blant annet ser de tenåringsjenter, samt barn fra hjem med lavere sosioøkonomisk status, kan være mer utsatte.

Algoritmer, når de øker eksponering av skadelig innhold, har negative konsekvenser for barn, og kan forsterke psykisk uhelse. Slike algoritmer kan bidra til selektiv eksponering av innhold for brukerne. Ifølge Amnesty International gjør for eksempel TikTok sine algoritmer at barn med psykiske utfordringer får økt eksponering av innhold om selvskading og selvmord.94 Forskning viser at viser at unge som sliter med selvskading eller selvmordstanker ofte bruker internett, både på konstruktive måter – som å søke støtte og mestringsstrategier – og på måter som kan være skadelige. Internett kan bidra til å normalisere selvskading, hindre åpenhet og profesjonell hjelp, og eksponere unge for voldelige metoder for selvskading og selvmord.95

4.2.3 Ambivalens til å koble av

Barn og unge selv utrykker at det kan bli for mye nettbruk. Både ungdomsrådene og Ungdomsnettverket forteller at noen barn blir slitne av å være påkoblet hele tiden, men samfunnets infrastruktur gjør det umulig for de fleste å være koblet av. Om lag tre av ti barn og unge skulle ønske at de kunne logge av oftere.96 Ungdomsnettverket mener det burde være klare regler for når skolen forventer at elevene er tilgjengelig.

Fordi ungdommer er i en fase av livet der de utvikler identiteten sin sammen med jevnaldrende, kan det være ekstra krevende for dem å balansere tiden de bruker på sosiale medier opp mot andre behov. Mye av kontakten med jevnaldrende foregår på sosiale medier, og de kan derfor oppleve at de går glipp av mye ved å være logget av. Forskning viser at unge har en ambivalens til det å koble av, hvor det på den ene siden forventes at de skal kunne regulere egen skjermtid, samtidig som de opplever klare forventninger om at de skal være påkoblet og til stede. Digitale medier forsterker denne ambivalensen ved å tilby en følelse av frihet kombinert med et press om kontinuerlig digital tilstedeværelse.97

Ungdom med moderat bruk av sosiale medier rapporterer gjennomsnittlig om mindre psykiske helseplager enn de som bruker sosiale medier mer enn tre timer daglig.98 Samtidig viser noe forskning at sammenhengen mellom tidsbruk på skjerm og tilfredshet med livet, eller med risikoatferd, hvor sosial man er eller hvor fysisk aktiv man er, ikke er rett fram.99

Helsedirektoratet anbefaler at små barn ikke bør bruke skjerm, og at barn i 2–5 års-alderen har begrensninger. For de mellom 6–17 år anbefaler direktoratet å begrense tid i ro og særlig passiv skjermtid på fritiden.100

Dataspillavhengighet

Dataspill er en viktig og givende del av mediehverdagen for mange barn og unge. For noen kan likevel spillingen bli altoppslukende og problematisk. Tidligere handlet bekymringen rundt spill i hovedsak om spillenes innhold – om spilleren ble mer voldelig eller aggressiv av å spille. Nå handler bekymringene i større grad om hvor mye tid spilling tar opp. I regjeringens Handlingsplan mot spilleproblemer (2022–2025) er barn og unge særskilt prioritert. Handlingsplanen viser blant annet til forebyggingskampanjen Snakk om spill, som skal forebygge dataspillproblemer blant barn og unge. Kampanjen er rettet mot foreldre, pårørende og voksne som jobber med barn. Kampanjen omfatter også informasjon om gråsonene mellom pengespill og dataspill. Handlingsplanen har tiltak for å styrke forskning, kunnskap og kompetanse i tjenestene, og for videreutvikling av behandlingstilbudet.

Dataspillavhengighet kjennetegnes av svekket kontroll over spilling, og at spillingen blir prioritert før andre aktiviteter i en slik grad at det går utover andre interesser. Videre at spillingen er til hinder for skole, familie, karriere og sosialt liv. Den kjennetegnes også ved at spillingen fortsetter eller øker, til tross for negative konsekvenser. Det er særlig ungdom i videregående opplæring eller studenter som kan få problemer med å håndtere hvor mye de spiller. Yngre barn blir mer styrt av de voksne rundt seg, men etter hvert som barn blir større får de mer valgfrihet. Skjermbrukutvalget viser til at, i noen tilfeller dropper ungdommene ut av skolen eller studiene, og vier tiden sin hovedsakelig til spill. Se også omtale av avhengighetsskapende mekanismer og design, som også gjelder spill, under kapitel 3.2.2.

Barn og unge som sliter i skolen, kan oppleve lav selvfølelse, manglende motivasjon og sosial isolasjon. For noen av disse kan dataspill bli en arena hvor de opplever mestring, tilhørighet og sosial kontakt. Dataspill gir mulighet til å utvikle ferdigheter og oppnå mål. Spill har flere sosiale elementer som å knytte vennskap og samarbeide med andre spillere, dette kan motvirke følelsen av isolasjon. Det er både fordeler og ulemper med spill for barn og unge.

I befolkningsstudiet som Universitetet i Bergen gjennomførte i 2022 klassifiseres 0,7 prosent i aldersgruppen 16–74 år som dataspillavhengige, mens fem prosent blir betegnet som problemspillere. Dette er en svak nedgang fra 2019. Forekomsten av dataspillavhengighet eller problemdataspilling er overrepresentert blant menn. Totalt åtte prosent av menn faller innenfor en av disse kategoriene mot 3,2 prosent kvinner. I den yngste aldersgruppen 16–26 år får 16,8 prosent betegnelsen dataspillavhengige eller problemdataspillere.101

5 Vold og kriminalitet på internett

Den raske teknologiutviklingen gir kriminelle nye verktøy, virkemidler og handlemåter. Når kriminelle bruker digitale verktøy og nye plattformer, kan kriminaliteten være vanskeligere å oppdage. Med en stadig mer digital verden, utvikler også særskilte former for kriminalitet seg. Dette kan være ulike former for deling av ulovlig innhold, digitale krenkelser som seksuell trakassering, seksuelle overgrep eller seksuelt misbruk og utnyttelse. Omfanget av digitale seksuelle overgrep mot barn og unge er betydelig og økende.

5.1 Digitale krenkelser

En rapport om digitale seksuelle overgrep mot barn og unge viser at nesten én av tre jenter og én av ti gutter har mottatt uønskede forespørsler om å snakke om sex på internett eller mobil eller å utføre seksuelle handlinger.102 Utsatte barn er ofte redde for å fortelle om dette til familie og venner. I saker som kommer til domstolene, har de fornærmede i mange tilfeller selv utført handlingene som er grunnlaget for domfellelsen, noe som oppleves som ekstra skambelagt. Rapporten opplyser videre at mange fornærmede har forklart om nedstemthet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, problemer med selvbilde og angst i etterkant av overgrepene. Noen har også utviklet post-traumatisk stresslidelse, depresjon eller har begynt med selvskading.

En undersøkelse fra Medietilsynet fra 2024 viser at 22 prosent av barn i alderen 13–18 år har mottatt uønskede seksuelle kommentarer på nettet i løpet av det siste året.103 Blant elever i videregående opplæring har 24 prosent opplevd minst én form for digital seksuell krenkelse og i Oslo har 34 prosent av ungdom opplevd dette. Krenkelsene inkluderer uønskede seksuelle kommentarer, bilder, ryktespredning, deling eller trusler om å dele nakenbilder, og press om å sende seksuelle bilder, eller delta i digitale seksuelle handlinger. Jenter rapporterer oftere å ha opplevd seksuell trakassering digitalt enn gutter, mens ungdom med foreldre født utenfor Europa rapporterer sjeldnere om slike opplevelser. Erfaringer med digitale seksuelle krenkelser øker med alderen, og begås som oftest av jevnaldrende.104 Nettvaner, som tidsbruk på mobil og sosiale medier, sexting, kommunikasjon med ukjente på nett påvirker risikoen for å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på digitale medier.105

5.2 Seksuelle overgrep

Digitale løsninger kan i betydelig grad forverre seksuelle overgrep mot barn over internett og deling og distribusjon av overgrepsmateriale.106 Spill- og sosiale medieplattformer har utvidet mulighetene for gjerningspersoner til å komme i kontakt med barn. Digitale løsninger gir også mulighet til å dele store mengder materialer. De siste årene har det vært en stor økning i omfanget av seksuallovbrudd mot barn og unge på internett. Tall fra Nasjonal trygghetsundersøkelse viser at rundt syv prosent av unge i alderen 16 til 19 år var utsatt for digital seksuell vold i 2022. Det er betydelige forskjeller i utsatthet og dette gjelder 12 prosent av kvinner og 2,6 prosent gutter i den aldersgruppen.107 Med digital seksuell vold menes her bilde- og videotaking og deling og strømming av bilder og videoer mot ens vilje, trusler om dette, og å være tvunget til å utføre seksuelle handlinger over telefon eller internett.

Kilde: Løvgren, mfl., 2023, s. 58

I 2021 gjaldt hver fjerde anmeldelse for voldtekt av barn under 14 år og 11 prosent av anmeldelsene for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, et digitalt overgrep. Det kommer fram i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om seksuallovbrudd i rettssystemet, at det ble brukt digitale verktøy i om lag 30 prosent av alle de politianmeldte seksuallovbruddene mot barn og unge i perioden 2010–2022. En stor andel av overgrepssakene anmeldes likevel ikke til politiet og det antas å være store mørketall når det gjelder digitale overgrep mot barn. UEVO-undersøkelsen om ungdoms erfaringer med vold og overgrep viste at av ungdommene som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte kun ti prosent at overgrepet ble politianmeldt.108 Når overgrepet ble begått av en jevnaldrende ble kun to prosent politianmeldt. I spørreundersøkelse blant 508 personer som hadde opplevd seksuelle overgrep som barn, kommer det fram at det i snitt hadde gått 17 år fra første gang de ble utsatt for overgrep til første gang de fortalte noen om overgrepene. Frykt og skyldfølelse er noen av grunnene til at utsatte ikke snakker om det de har opplevd.109

Antall tips fra tilbydere av tjenester på internett om seksuelt misbruk av barn har også økt. I USA rapporterer disse selskapene til National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC). I 2022 mottok NCMEC over 80 millioner tips om seksuelt misbruk av barn, i form av bilder og filmer. I 2023 var antallet mer enn fordoblet. I 2023 mottok Kripos mer enn 13 000 NCMEC-tips om norske personer og tallet har økt hvert år siden 2019. Tipsene omfatter unge som laster ned eller deler overgrepsmateriale. Innholdet som rapporteres varierer, fra relativt uskyldige videoer og bilder barn tar av seg selv, til dokumenterte voldtekter begått av norske gjerningspersoner. De fleste tipsene dreier seg likevel om ulike former for overgrepsmateriale, herunder opp- og nedlasting, deling, besittelse eller annet.

Digitale løsninger gir anonymitet til gjerningspersoner eller gjør identifisering av digitalt materiale tungvint.110 Løsningene tillater gjerningspersonene å maskere sin identitet og de digitale sporene til sine aktiviteter, for eksempel gjennom VPN-tilkoblinger, det mørke nettet, ende-til-ende-kryptering, og betalinger med kryptovaluta, for å hindre politimyndighetenes evne til å identifisere gjerningspersonene. Samtidig representerer digitale løsninger som identifiserer digitale fingeravtrykk av overgrepsmateriale (såkalte hasher), og maskinlæringsløsninger som gjør det mulig å identifisere nye overgrepsmaterialer, de viktigste mottiltakene mot seksuelt misbruk av barn på internett. Bruk av teknologi som muliggjør raskt søk av et stort volum med data, er, ifølge rapporten, den eneste veien framover for å motvirke det store volumet og teknologiske framskrift i distribusjonen av overgrepsmateriale.

Digitale flater muliggjør også direkteoverførte bestillingsovergrep der kjøpere i et land bestiller seksuelle overgrep mot barn som direkteoverføres fra et annet land med video via internett. Kripos rapporterte i 2024 om at mellom 400 og 2000 nordmenn sannsynligvis har kjøpt direkteoverførte bestillingsovergrep i løpet av det siste året. Personer som kjøper direkteoverførte bestillingsovergrep er tilnærmet utelukkende menn. Direkteoverførte bestillingsovergrep selges fra flere verdensdeler og land, men en uforholdsmessig stor del av kriminaliteten foregår på Filippinene.

Seksuell utpressing med økonomisk motiv

Politiet rapporterer stadig flere tilfeller av seksuell utpressing med økonomisk motiv.111 Dette utføres ofte av profesjonelle kriminelle aktører som befinner seg i andre land. Blant annet er det avdekket godt organiserte kontaktsentre som opererer på et globalt nivå. Utpressingen skjer gjennom bruk av falske kontoer, der en person blir forledet til å ta nakenbilder eller filme seg selv mens vedkommende utfører seksuelle handlinger. Deretter presses personen til å betale for at gjerningspersonen ikke skal dele materialet med eksempelvis venner, familie eller følgere i ulike sosiale medier. Flertallet av de som utsettes for seksuell utpressing med økonomisk motiv, er gutter og unge menn mellom 15 og 25 år, men også jenter har blitt utsatt. Utpressingen foregår på de fleste sosiale medier hvor unge befinner seg. Snapchat, Instagram og Discord er plattformer som oftest benyttes.

Menneskehandel

Barn og unge kan bli utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle ytelser i menneskehandel. Med seksuelle ytelser menes å utnytte barn og unge seksuelt til en selv eller andre. De kan bli tvunget, utnyttet eller forledet via digitale flater. Det følger av straffeloven at der barn blir utnyttet til seksuelle formål, er det menneskehandel selv om det ikke er utøvd vold eller trusler, misbruk av barnets sårbare situasjon, eller gjort bruk av annen utilbørlig atferd. Barn og unge kan være sårbare for rekruttering ved ulike internettplattformer, særlig sosiale medier. Selve utnyttelsen kan skje både på internett og fysisk.

Menneskehandel er alvorlig kriminalitet og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Utnyttelse i menneskehandel rammer ofrene svært hardt, og menneskehandel som retter seg mot barn er særlig alvorlig. Regjeringen la i mai 2025 fram en strategi mot menneskehandel Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025–2030.

5.3 Deling av ulovlig innhold

Politiet rapporterer om en utvikling der barn og unge i økende grad deler grovere innhold på sosiale medier. Innholdet gjelder både grovt seksualisert materiale og voldsvideoer. Delingen skjer raskt og i stort omfang, og konsekvensene for de fornærmede kan være svært alvorlige. Både gutter og jenter deler seksualisert materiale, men gutter gjør det oftere. De som deler kjenner ofte hverandre, for eksempel gjennom skole. I flere tilfeller har de som deler seksualisert materiale, selv filmet det og er også selv en del av materialet. Det siste året har politiet i tillegg rapportert om at flere jenter har opplevd at ordinære bilder har blitt omgjort til nakenbilder med bruk av KI-baserte mobilapplikasjoner, og at slikt materiale har blitt delt videre. Også i disse tilfellene er det som oftest ungdom som kjenner hverandre gjennom skole, og spredningen er hovedsakelig lokal.

Det er som utgangspunkt straffbart å ta, ha, eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år. Unntaksvis kan straffen falle bort dersom gutten eller jenta har et nakenbilde av noen som synes det er greit at vedkommende har bildet. Det kan for eksempel være kjæresten, gitt at de er omtrent like i alder og utvikling, og den som blir avbildet, er over 16 år. Det er uansett forbudt å dele bildet videre.

Politiet erfarer at mange ungdommer ikke kjenner lovverket og ikke vet hvor grensene går. Først etterpå oppdager de at de ikke har kontroll over det de har delt – og da er det som regel for sent. Nakenbilder og sexvideoer som deles på internett, er vanskelige å få fjernet. Det å vite at et nakenbilde av deg selv spres på nettet, er en tung belastning, spesielt for barn og unge.

Regjeringen la i desember 2023 fram Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle. Planen skal bidra til bedre forebygging og beskyttelse, avdekking av flere saker og bedre ivaretakelse av utsatte. Politiets forebyggende virksomhet, etterforskning og straffeforfølgning står sentralt i planen. Etterforskningen av internettrelaterte overgrep mot barn skal styrkes og mindreårige mistenkte under 16 år i saker om seksuelle overgrep skal avhøres på barnehusene.

5.4 Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Æresrelatert vold er en form for vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette skjer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg, og hvor patriarkalske normer om ære er sterke. Æresrelatert vold kan inkludere negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, trusler, utstøtelse og annen psykisk vold, fysisk vold og drap. Negativ sosial kontroll består av ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Negativ sosial kontroll kan utføres ved å hindre eller kontrollere tilgang til internett. I en rapport fra Proba samfunnsanalyse, utarbeidet for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) framkommer det at digital negativ sosial kontroll utøves i stor grad gjennom kontroll over de utsattes digitale enheter, eller ved å skaffe seg tilgang til profiler og meldinger.112 Rapporten viser at sosiale medier kan brukes som verktøy for overvåking og kontroll, og at konsekvensene av digital negativ sosial kontroll kan være alvorlige. Rapporten referer samtidig til studier som viser at sosiale medier også kan være et verktøy for frigjøring for de som lever under slike restriksjoner. Regjeringen la fram i mai 2025 handlingsplanen Sjef i eget liv. Styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold – 2025–2028.

5.5 Kjøp og salg av rusmidler

Det foregår kjøp og salg av rusmidler på sosiale medier. En undersøkelse viser at 33 prosent mellom 13 og 18 år har sett innhold om salg av narkotika på nett en eller flere ganger det siste året.113

Det har vært en økning i bruk av lystgass for rusformål i europeiske land siden 2010.114 Det finnes flere nettsteder som retter seg mot norske kunder, hvor sidene er på norsk, hvor det kan leveres til Norge og hvor det informeres om regelverk for kjøp og besittelse av lystgass i Norge.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om forbud mot å omsette lystgass til rusformål, forbud mot å omsette lystgass til personer under 18 år, begrensninger på hvor mye som kan selges til en forbruker per dag, krav til tilbyder om å føre kontroll med at omsetningsbegrensningene etterleves og samme alderskrav og mengdebegrensning ved innførsel.115

At rusmidler er lett tilgjengelig på internett, er også en utfordring i barnevernsinstitusjoner der ansatte opplever å ha liten kontroll over hva barna gjør på sosiale medier og hva de eksponeres for. Ansatte etterlyser et oppdatert regelverk som møter disse utfordringene.116 Manglende innsyn i og kontroll med den digitale kommunikasjonen eller aktiviteten hos barn som bor på institusjon kan medføre at barn og unge ikke får den omsorgen og beskyttelsen de har rett til. Regjeringen har i Prop. 83 L (2024–2025) foreslått endringer i barnevernsloven. Proposisjonen inneholder blant annet forslag om å lovfeste at institusjonen, dersom det er begrunnet mistanke om at barnet gjennom bruk av elektronisk kommunikasjon utsettes for fare eller skade, kan treffe vedtak om innsyn i barnets kommunikasjon. I tillegg til kravet om begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade gjennom bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, stilles det krav om at innsyn er et nødvendig tiltak for å gi barnet forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling. En klar lovhjemmel vil gjøre det tydeligere for ansatte på institusjon, barn og foreldre når institusjonen kan kreve innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon. Se også omtale av barnevernet under kapitel 8.1.

5.6 Rekruttering til kriminalitet

Barn og unge er ikke bare ofre for kriminalitet, de kan også være gjerningspersoner. Barn og unge rekrutteres til kriminalitet via digitale plattformer, blant annet for å utføre tjenester for andre. Dette kan inkludere narkotikakriminalitet, tyveri eller annen vinningskriminalitet. De kan ha blitt tvunget, utnyttet eller lurt inn i situasjonen, og i noen tilfeller kan dette anses som menneskehandel. Eksponering for og deling av eksempelvis voldsvideoer eller seksualiserte bilder kan bidra til en normalisering av slike handlinger. Politiets trusselvurdering for 2024 viser til at i kampen om markedsandeler og territoriell kontroll i Sverige, har kriminelle nettverk bevisst brukt uerfarne ungdommer under kriminell lavalder til å begå drap og alvorlige voldshandlinger. Rekrutteringen har foregått på sosiale medier og krypterte kommunikasjonsplattformer, blant annet ved at kriminelle bruker sosiale medier for å vise fram og skryte av sin vinning. Kriminelle nettverk legger ut voldshandlinger på anbud på digitale plattformer, og oppdragene utføres av unge gjerningspersoner. Utsatte barn og ungdom kan være sårbare for rekruttering og utnyttelse til kriminalitet. Politiet i Norge har lenge uttrykt bekymring for at unge svenske skal reise til Norge for å utføre voldshandlinger, men det er foreløpig ikke observert en slik målrettet rekruttering av norske barn til å utføre voldshandlinger.