Del 1
Innledning – Oppvekst i et digitalt samfunn

1 En trygg, aktiv og deltakende oppvekst

1.1 Barn og unge i et digitalt samfunn

Alle barn skal ha gode og trygge oppvekst- og levevilkår. De skal mestre sine liv og bli godt rustet til voksenlivet. Disse målsetningene er grunnplanken i oppvekstpolitikken, og består selv om verden barna vokser opp i endrer seg.

I dag vokser barn opp med skjerm, teknologi og de store teknologiselskapene som en del av hverdagen. Regjeringen vil derfor ta grep for å sikre at alle barn har en trygg oppvekst i en digital verden. Skjerm og algoritmer skal ikke få ta over barndommen. Skjermbruken er omfattende, og norske barn og unge ligger i verdenstoppen når det kommer til bruk av skjerm, sosiale medier og digital teknologi. Utfordringene vi står overfor må løses i fellesskap, voksne rundt barna, myndigheter og tilbydere av tjenester må sørge for at det digitale miljøet er trygt og tilpasset barn. For å gjøre det må vi erkjenne hvilke utfordringer og problemer vi står overfor og kjenne landskapet. Regjeringen ønsker å ta grep som ivaretar barns rettigheter, og veier barns ulike rettigheter mot hverandre der det er påkrevd. Den digitale utviklingen skjer raskt, og et barns hverdag i dag ser svært annerledes ut nå enn for bare noen år siden. Kunnskapen om hvordan digital teknologi påvirker barn er også i rask utvikling, men henger etter teknologien som preger barns hverdag. Regjeringen mener derfor det er fornuftig å ha en føre-var-tilnærming, som sikrer at barn som vokser opp ikke utsettes for teknologi som kan være skadelig for dem og deres utvikling.

I Norge vokser barn og unge opp med god tilgang til skjermer som smarttelefoner, nettbrett og PCer. Disse er en naturlig del av barn og unges hverdag. Økt tilgang til internett og digitale verktøy gir barn og unge muligheter, blant annet til utfoldelse, lek og læring. Samtidig gir økt tilgang til internett og digitale verktøy en rekke nye risikoer. Gjennom digitale plattformer har kommersielle aktører stor innflytelse på barns hverdag.

Det finnes for lite kunnskap om konsekvenser av skjermbruk, men det vi har tyder på at bruken har en rekke negative konsekvenser for barn. Barn og unge står ofte alene med inntrykk og utfordringer de møter i digitale kanaler. Foreldre har ansvar for å beskytte barn og gi dem en trygg oppvekst. Det digitale presset på barn er så omfattende at foreldre opplever at det er vanskelig å stå i det alene. Mange foreldre etterspør tydelige råd for hvordan de skal møte utfordringene dette gir. I dag klarer heller ikke samfunnet å beskytte barn og unge i det digitale miljøet på en god nok måte. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med. Mobiltelefonene er allerede fjernet fra klasserommet gjennom en tydelig anbefaling. Det er foreslått å skjerpe sanksjoner for ulovlig markedsføring overfor barn. Plattformeiere og kommersielle aktører blir i større grad fulgt opp av myndighetene. Det er også nylig utarbeidet faglige råd for skjermbruk for å veilede barn, foreldre, foresatte, helsepersonell og andre fagpersoner.

Regjeringen er bekymret for at skjermbruk går ut over andre aktiviteter som er viktige å få tid til i en sunn og balansert oppvekst. For eksempel er fysisk aktivitet, god søvn og lesing av bøker viktig for hjernens utvikling og barn og unges læring. Innhold i digitale tjenester og bruken av disse kan også være skadelig for barn og utfordrer deres rettigheter, særlig når det gjelder person- og forbrukervern, og rett til et liv uten vold. De negative sidene av barns internettbruk rammer i størst grad barn som allerede er i sårbare situasjoner.

Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen for å lage trygge rammer for barn og unge når de bruker teknologi og ferdes på internett. Regjeringen vil utvikle politikk som beskytter barn, samtidig som den balanserer de positive og negative sidene av barns internettbruk. Barns rettigheter må ivaretas i det digitale miljøet på samme måte som i det fysiske.

Regjeringen mener at det er behov for felles rammer og kjøreregler for barns bruk av sosiale medier, digitale plattformer og digitale verktøy generelt, og at det er en politisk oppgave å legge til rette for at det blir praktisk mulig å begrense skjermbruk for barn og unge.

Familien er avgjørende for å gi barn en god og trygg oppvekst. Barn er avhengige av at foreldre og andre omsorgspersoner ivaretar deres interesser og behov – også når det gjelder barnets digitale liv. Foreldre har en viktig oppgave i å veilede og ivareta barnets rett til medvirkning, og ta beslutninger til barnets beste. Foreldre og andre familiemedlemmers egen skjermbruk påvirker også barns utvikling og oppvekst. Regjeringen mener det er viktig med høyere bevissthet rundt de voksnes skjermbruk, og hvordan det påvirker familien og barna. Økt kunnskap og bedre råd og veiledning vil kunne gi barn en tryggere og bedre oppvekst.

I tillegg til familien, skal barnehagen og skolen bidra til at barn og unge utvikler kompetanse til å håndtere hverdagen sin. Barn og unges digitale kompetanse har betydning for hvordan barn og unge håndterer sine liv, og for deres utvikling og fremtidige muligheter.

Foreldre og barn skal likevel ikke være alene i å håndtere utfordringene de møter i det digitale samfunnet. Offentlige tjenester som jobber med barn, unge og foresatte, skal ha tilstrekkelig kunnskap om barn og foreldres utfordringer for å kunne forstå, følge opp og beskytte barn og unge. De skal også veilede foreldre.

Regjeringen vil redusere kommersielt press, skadelig bruk, og beskytte barn mot seksuell utnyttelse. Det er derfor behov for i større grad å regulere barns tilgang til skjermer og digitale enheter på en måte som begrenser risikoene. Regjeringen vil stille krav til at teknologiselskaper som tilbyr digitale tjenester bidrar til å beskytte barn og legger til rette for tryggere bruk av tjenestene.

Regjeringen vil derfor med dette legge fram den første helhetlige stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn. Meldingen inneholder kunnskapsgrunnlag, målsetninger og tiltak som er egnet for å ta viktige steg for å sikre oppvekstpolitikkens grunnleggende mål om at alle barn skal ha gode og trygge oppvekst- og levevilkår, og at de skal mestre sine liv og bli godt rustet til voksenlivet.

1.2 Regjeringens mål

Regjeringen vil utvikle en helhetlig og kunnskapsbasert politikk for barns digitale oppvekst. I et digitalt samfunn er det avgjørende at barn er trygge, at de aktivt deltar i det digitale miljøet ved å engasjere seg og gripe mulighetene som nettet gir, og at de føler seg inkludert. Myndighetene skal være aktive pådrivere for å styrke barns rettigheter i det digitale miljøet. Det krever god koordinering og samordning på tvers av sektorer. Barns rettigheter skal være i sentrum for politikken og barn skal medvirke aktivt i utvikling av politikk og tiltak.

Regjeringen vil jobbe for at:

Digitale tjenester, plattformer og markedsføring på internett er tilstrekkelig regulert og ivaretar barns rettigheter

Digitale verktøy og medier styrker mange av barns rettigheter, samtidig er ikke teknologien nøytral, og ofte ikke tilpasset barn. Myndighetene forventer at også tilbydere av tjenester og plattformeiere ivaretar barns rettigheter. Barn skal beskyttes mot kommersiell utnytting, skadelig innhold, overgrep og misbruk av personopplysninger. Regelverket skal stille krav slik at teknologiselskaper som tilbyr digitale tjenester som barn benytter, både sørger for å beskytte barn og legger til rette for god og trygg bruk av tjenestene.

Offentlige tjenester er tilgjengelige, oppdaterte og tilpasset barn og unge

Voksne som jobber med barn, må ha kunnskap om barns digitale hverdag. De må forstå hvilke muligheter barn har på internett, hvilke tjenester de bruker, og hvilke utfordringer de kan møte. Dette er nødvendig for å kunne stille de rette spørsmålene, jobbe forebyggende, hjelpe og beskytte barn når det trengs.

Foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag

Foreldre og omsorgspersoner har ansvar for å gi barn en god og trygg oppvekst, og de må ha kompetanse til å håndtere barns digitale liv. Barn er avhengige av at foreldre og andre ivaretar deres interesser, behov og rettigheter i det digitale samfunnet. Foreldre må ha kompetanse til å sikre barns framtid og er til barnets beste. Foreldre er rollemodeller og deres nettbruk har betydning for barnets utvikling og rettigheter.

Barn og unge skal kjenne sine rettigheter og vite hvordan de kan være trygge på internett

Barn må rustes til å kunne håndtere utfordringene de møter på nett. Dette innebærer at barn må lære hvordan de kan være trygge på nett, hvordan og hvorfor de bør sette grenser for egen skjermbruk, hvilke rettigheter de har, og hvor de kan få hjelp når de trenger det. Det handler også om å sikre at voksne i skole og barnehage har kunnskap til å veilede dem.

Myndighetene utvikler en helhetlig og kunnskapsbasert politikk for barn og unges digitale oppvekst

For å gi barn og unge en trygg oppvekst, må politikken være helhetlig, koordinert og kunnskapsbasert. Barn og unge må involveres i politikkutviklingen for å sikre at den er relevant og tilpasset deres behov. Styrket forskning, deling og formidling av kunnskap, og samarbeid på tvers av sektorer med barn sitt beste som mål, danner veien videre.

1.3 Barns grunnleggende rettigheter

Barn har særlige rettigheter etter Grunnloven og etter FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) som skal ivaretas, også i det digitale miljøet.

Grunnloven § 104 omfatter menneskerettigheter som gjelder spesielt for barn, og gjennom bestemmelsen er flere av de mest grunnleggende, internasjonale barnerettslige prinsippene grunnlovfestet. Første ledd slår fast at barn har krav på respekt for menneskeverdet sitt, og at barn har rett til å bli hørt. Prinsippet om at hva som er best for barnet skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn, følger av andre ledd, og integritetsvernet til barn og retten til utvikling følger av tredje ledd. Det følger av Grunnloven § 100 at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Det allmenne vernet av ytringsfriheten gjelder også for barn.

Barnekonvensjonen ble ratifisert i 1991 og legger grunnlag for barns rettigheter. Konvensjonens artikler som har spesiell relevans for barns digitale oppvekst er artikkel 13 om barns rett til ytringsfrihet og artikkel 17 om rett til informasjon, inkludert retten til beskyttelse mot informasjon som er skadelig for barns velferd. Barns særskilte rett til personvern er nedfelt i barnekonvensjonen artikkel 16 og det følger av artikkel 24 at barn har rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Videre fastsetter barnekonvensjonen artikkel 18 nr. 1 at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og at barnets beste skal komme i første rekke. Det følger av artikkel 18 nr. 2 at staten skal yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter. Etter barnekonvensjonen artikkel 5 skal myndighetene respektere det ansvar, de rettigheter og forpliktelser som foreldre har for å gi veiledning og støtte i barnets oppvekst. Etter artikkel 19 skal staten fastsette tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk.

Regjeringen foreslår å styrke barns grunnleggende rettigheter i forslag til ny barnelov i Prop. 117 L (2024–2025). Det foreslås et innledende rettighetskapittel som setter barnets rettigheter i sentrum, og tydeliggjør hensynet til barnets beste, barnets rett til medvirkning, barnets rett til omsorg, utvikling og vern mot vold, barnets rett til ikke å bli diskriminert og barnets rett til familieliv. I tillegg foreslår regjeringen en ny bestemmelse om barns rett til personvern og foreldrenes ansvar for å ivareta dette.

1.3.1 Barns rettigheter i det digitale miljøet

FNs barnekomité for barnets rettigheter utga i 2021 generell kommentar 25 om barns rettigheter i det digitale miljøet. Formålet er å gi veiledning til stater og andre aktører om hvordan barns rettigheter kan beskyttes i den digitale verden. Generell kommentar 25 gir konkrete anbefalinger om hvordan dette kan oppnås. Hovedpunktene i kommentaren kan kort oppsummeres som følger:

• Barn har rett til å delta i det digitale miljøet og benytte seg av fordelene den gir. Samtidig må stater og andre aktører beskytte barn mot mulige risikoer og farer.

• Stater og andre aktører må sikre barns rett til privatliv og personvern i det digitale miljøet. Dette innebærer blant annet å begrense innsamling og bruk av barns personopplysninger og å beskytte dem mot overvåking og sporing.

• Barn har rett til ytringsfrihet i det digitale miljøet, men denne retten må balanseres mot behovet for å beskytte barn mot skadelig innhold og skadelig atferd fra andre brukere.

• Stater og andre aktører må beskytte barn mot nettmobbing og andre former for digital vold. Dette innebærer å sørge for effektive rettsmidler og støttetiltak for utsatte barn.

• Barn har rett til tilgang til informasjon og kunnskap på internett. Stater og andre aktører må sørge for at alle barn har like muligheter til å delta i det digitale miljøet, uavhengig av økonomisk, geografisk eller sosial bakgrunn. Det bør legges til rette for opplæring av barn, foreldre, omsorgspersoner, lærere og relevante fagfolk.

• Stater og andre aktører må beskytte barn mot seksuell utnyttelse, overgrep, og handel med barn på internett.

• Barn har rett til å delta i utviklingen av teknologi og digitale tjenester som påvirker deres liv. Stater og andre aktører må involvere barn i utviklingen av politikk og tiltak som angår deres rettigheter i den digitale verden.

1.3.2 Barn og unges medvirkning i arbeidet med stortingsmeldingen

Regjeringen involverer barn og unge i utvikling av politikk for barn og unges oppvekst, i tråd med Grunnloven og barnekonvensjonen. Barn og unge har medvirket i meldingsarbeidet gjennom ungdomsrepresentanter fra de fylkeskommunale ungdomsrådene, ungdomsorganisasjoner, ungdomspanel, spørreundersøkelse og samisk elevforum.

Medietilsynet nedsatte Ungdomsnettverket i forbindelse med utarbeidelse av Handlingsplan om trygg digital oppvekst. Ungdomsnettverket har gitt innspill og krav til regjeringens arbeid med barns digitale oppvekst, se boks 1.1.

Se også vedlegg for beskrivelse av aktører som har bidratt inn i arbeidet med stortingsmeldingen.

1.4 Bakgrunn for stortingsmeldingen

Dette er den første melding til Stortinget som gir et helhetlig bilde av barns digitale oppvekst. Med barn i denne stortingsmeldingen menes, i tråd med barnekonvensjonen, barn og unge opp til 18 år.

Det har vært initiert en rekke tiltak for å trygge barns digitale oppvekst. Gjennom denne meldingen sees tiltakene i sammenheng, og balanseres opp mot barns ulike rettigheter. Meldingen bygger videre på Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge som gir en grundig beskrivelse av den digitale kulturen og som legger premisser for den statlige samordningen av feltet. Den bygger også på Rett på nett. Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, som ble lagt fram i 2021. Strategien beskriver muligheter og utfordringer i barns digitale oppvekst. Strategien beskriver hvordan de aller fleste barn har det bra på internett og forbinder mye positivt med det digitale, men peker også på risikoer ved barns internettbruk. Nasjonal strategi for forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep ble lagt fram i 2021 og inneholder en rekke tiltak for til å beskytte barn mot internettrelaterte overgrep og seksuelt misbruk på internett. Det samme gjelder Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) som ble lagt fram i desember 2023. I 2023 ble også Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole lagt fram. Videre lanserte regjeringen Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 i september 2024. Strategien og har som ett av fem innsatsområder å bevare tilliten, styrke inkluderingen og sikre hensynet til barn og unge. Barn og unges rettigheter skal hensyntas i utformingen av digitale offentlige tjenester. Handlingsplan for trygg digital oppvekst er utarbeidet av en gruppe bestående av direktorater og tilsyn, ledet av Medietilsynet. Handlingsplanen ble lansert i oktober 2024 og kartlegger statens innsatser på trygg digital oppvekst-feltet, beskriver utfordringsbildet, eksisterende tiltak og foreslår mulige tiltak som skal møte utfordringer. Kartleggingene viser at statens innsatser i stor grad er rettet mot individer, mens utfordringsbildet viser at barn og unge trenger større grad av beskyttelse på systemnivå for å ha en trygg digital oppvekst.