Del II Tiltak

7 Mål og målkonflikter

Dette kapittelet innleder rapportens andre del, som skisserer og diskuterer mulige tiltak for å legge til rette for at unge voksne kan få barn. I tråd med mandatet for delleveransen vurderes tiltakenes effekt på fødselstall, og om de er i konflikt eller synergi med andre mål for politikken rettet mot barnefamilier. Basert på relevante offentlige dokumenter (se kapittel 1.2.3) har vi definert fem mål som vi vurderer mulige tiltak for å øke fødselstallene opp mot:

• gode oppvekstvilkår
• fordeling
• foreldres arbeidstilbud
• helse
• likestilling

Utvalget bemerker at den endelige NOU-en gir rom for en mer inngående drøfting av mål og målkonflikter knyttet til politikk rettet mot barnefamilier.

7.1 Gode oppvekstvilkår

Gode oppvekstvilkår er et gode for det enkelte barn. Det er også et gode for samfunnet som helhet at barn har gode oppvekstvilkår, da det legger til rette for at de kan bidra inn i samfunnet med arbeid og omsorg som voksne.

Gode oppvekstvilkår var også blant Ellingsæter-utvalgets tre prioriterte, normative mål. 232 Målet innebærer at politikk rettet mot familier skal bidra til en god oppvekst for alle barn. Gode oppvekstvilkår bør ses adskilt fra utjevning, det berører politikkens ansvar for å bidra til at alle barn – uavhengig av om deres foreldre har mye eller lite ressurser – har en god oppvekst. Kvalitet i tjenester, som barnehage og skolefritidsordninger, og universelle overføringer, som barnetrygd, er eksempler på ordninger som bidrar til gode oppvekstvilkår. God helse ved livets start er også en forutsetning for gode oppvekstvilkår.

7.2 Fordeling

Å ha barn gir glede og mening. Samtidig koster det penger, og det tar tid som ellers kunne vært brukt til lønnsarbeid eller (annen) fritid. Staten kompenserer for noen av disse kostnadene gjennom ulike familiepolitiske stønader. I det lange løp er dette i hovedsak en omfordeling mellom livsfaser i en velferdsstat: Barn (med sine foreldre) og eldre mottar tjenester og stønader, og i arbeidsdyktig alder produserer man mer enn man tar imot. I et gitt år virker dette omfordelende mellom befolkningen generelt og de som har forsørgeransvar .

Utjevning av økonomisk ulikhet mellom barnefamilier har også vært en ønsket målsetning. Utjevning i denne sammenhengen betyr å omfordele til barnefamiliene med begrensede sosioøkonomiske ressurser eller særlige utfordringer. En slik omfordeling har et særskilt mål om å sørge for like muligheter for barna. Eksempler på tiltak som har utjevnende effekt, er inntektsgrenser som gir foreldre med lav inntekt redusert foreldrebetaling i barnehage, skolefritidsordning og aktiviteter.

Hensyn knyttet til utjevning og like muligheter for barn i familier med lav inntekt har nylig blitt behandlet i flere ekspertutvalg. Utjevning er også blant Ellingsæter-utvalgets tre normative mål med familiepolitikken. Like muligheter kan beskrives som mulighets- og resultatlikhet (se boks 7.1 for en beskrivelse av hvordan disse begrepene brukes med tanke på likestilling mellom menn og kvinner). Mulighetslikhet innebærer at alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn, skal ha de samme mulighetene – for eksempel skal ikke muligheten til å ta høyere utdanning være avhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Resultatlikhet, på den andre siden, refererer til at barn (på gruppenivå) skal oppnå samme utfall, uavhengig av sosial bakgrunn. For eksempel vil det være resultatlikhet dersom barn er like tilbøyelige til å ta høyere utdanning enten foreldrene har høyere utdanning eller grunnutdanning. Utjevning kommer særlig barn i familier med lavere inntekt til gode. Samtidig er en grad av utjevning gjerne sett som en fordel for samfunnet i stort. Utjevning kan bidra til at barn med en krevende start lever gode og produktive liv som voksne.

7.3 Foreldres arbeidstilbud

Et viktig mål med norsk familiepolitikk har vært å sikre muligheten til å kombinere betalt arbeid med foreldreskap, for både menn og kvinner. Hensynet til foreldrenes arbeidstilbud inngår i Ellingsæter-utvalgets tredje og siste normative mål, i kombinasjon med likestilling. (Målet er definert som «likestilt foreldreskap gjennom yrkesdeltakelse og omsorg».)

Mødres høye yrkesdeltakelse i Norge understøttes av gode institusjoner og ordninger og fedres omsorgsarbeid. Dette er viktig for den norske økonomien i stort. Det at kvinner sjelden går helt ut av arbeidslivet når de får barn, og sjelden har lange avbrudd med stort tap av humankapital, er viktig både for kvinners økonomiske frihet og selvstendighet og for verdiskapingen. Når mødre står helt utenfor arbeidsmarkedet, er familien mer sårbar for lavinntekt. Selv om kvinner har høy arbeidsdeltakelse i Norge sammenlignet med andre land, har kvinner lavere arbeidsdeltakelse og lavere gjennomsnittlig arbeidstid enn menn.

7.4 Helse

Det viktigste grunnlaget for god folkehelse starter ved livets begynnelse. Stadig mer forskning viser at mors helse, både før og under svangerskapet, er av stor betydning for langsiktig helse for både mor og barn. Å unnfange og føde barn er en naturlig del av mange kvinners livsløp. Likevel kan infertilitet og plager etter fødsel medføre betydelige helseplager og sykefravær. Fysiske og psykiske komplikasjoner relatert til svangerskap og fødsel er ofte mulig å forebygge i stor grad.

Arbeidsinnsatsen fra den enkelte kvinne med å bære fram nye samfunnsborgere er et viktig samfunnsbidrag. Ugunstige forhold under svangerskap og fødsel kan gjøre at barn overlever med livsvarig sykdom og funksjonstap. Det kan være svært belastende for den enkelte familie og gi store kostnader både for familien og for samfunnet som helhet. Det samme gjelder når en mor faller delvis eller helt utenfor arbeidslivet på grunn av langvarig psykisk eller fysisk belastning, eller fordi hun har fått vedvarende helseplager som har oppstått i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Helsetjenestetilbudet før, under og etter svangerskap og fødsel angår barnefamilier og valget om å få barn og er dermed omfattet av utvalgets mandat. Kvinnehelseutvalget har gjort en omfattende gjennomgang av helseutfordringer og helsetjenester i etableringsfasen for kvinner og anbefaler blant annet å styrke svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgen og å endre finansieringsmodellen for fødselsomsorgen. 233 For å sikre en god start for både barn og foreldre er det også viktig å sette søkelyset på menns helse og helsetjenestebruk i overgangen til å få (flere) barn.

I fiskale modeller anses det som et økonomisk tap for samfunnet når en forelder er ute av arbeidslivet for å være hjemme med sitt spedbarn, fordi hun/han ikke bidrar med betalt arbeid. Å løfte mødre- og nyfødthelse fram som et viktig mål med familiepolitikken vil kunne bidra til at norske kvinner får flere og friskere barn, men også til bedre helse og dermed økt arbeidstilbud hos kvinner som har født barn.

Hensynet til helse var tidlig en del av begrunnelsene for familiepolitiske ordninger. Ellingsæter-utvalget redegjør for hvordan kvinner i 1909 fikk rett til betalt permisjon i forbindelse med fødsel. Da ble det i forbindelse med innføring av obligatorisk syketrygd for arbeidere også gitt rett til barselpenger i seks uker etter fødselen. Vern av kvinner i arbeidslivet var et sentralt formål med ordningen, og av hensyn til helsen hadde kvinnen forbud mot å arbeide de første seks ukene etter fødselen. I 1977 ble permisjonen utvidet fra 12 til 18 uker, og navnet ble endret til fødselspermisjon. Denne utvidelsen ble også begrunnet i hensynet til morens helse, og i tillegg i hensynet til barnets behov. 234

Ifølge Lov om folkehelsearbeid, kapittel 5, paragraf 22 skal statlige myndigheter vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. Et kjennetegn ved folkehelsearbeidet er at det er sektorovergripende og skal bidra til at alle deler av samfunnet legger til rette for at befolkningen kan leve gode og helsefremmende liv. Tiden under svangerskapet og rundt fødselen og småbarnsårene er viktige for barns utvikling, og det er derfor særlig viktig at politikk rettet mot familier legger til rette for god helse for barn og deres foreldre.

7.5 Likestilling

Likestillingsutvalget framhever at samfunnet skal sikre den enkelte «frihet til å velge tradisjonelt så vel som utradisjonelt». 235 Likestilling mellom kvinner og menn defineres gjerne som mulighetslikhet og/eller resultatlikhet, se definisjoner i boks 7.1. At permisjonsordningen er utformet slik at menn har andre opptjeningsrettigheter enn kvinner, er for eksempel i konflikt med målet om mulighetslikhet. Hvis kvinner og menn derimot velger å bruke permisjonsrettighetene ulikt, uten at det skyldes føringer i politikken, vil det ikke være i konflikt med målet om likestilling som mulighetslikhet. Selv om en ordning er kjønnsnøytral, kan både privatøkonomiske insentiver og normer/rolleforventninger legge føringer for valg. Slike faktorer kan bidra til at mulighetslikhet best sikres ved å for eksempel reservere noe av foreldrepermisjonen for hver forelder. Mulighetslikhet må altså forstås bredere enn formell eller juridisk valgfrihet.

Resultatlikhet brukes ofte som en indikator på likestilling siden det er enklere å måle enn mulighetslikhet. 236 Resultatlikhet kan måles for ulike utfall – for eksempel om foreldre deler foreldrepermisjonen likt eller har samme lønn eller samme lønnsutvikling i småbarnsfasen. Når det gjelder familiers tilpasninger i småbarnsfasen, kan strukturer i både institusjoner og arbeidsliv bidra til tradisjonelle tilpasninger. Samtidig kan ulike roller i reproduksjon, og ulike ønsker, bidra til at menn og kvinner på gruppenivå velger ulikt. Det kan gjøre at likestilling – definert som frihet til å velge tradisjonelt så vel som utradisjonelt – ikke gir resultatlikhet.

I behandlingen av likestilling har det vært en endring over tid i relevante tidligere utredninger. Ellingsæter-utvalget formulerte en enhetlig modell for «likestilte foreldreskap gjennom yrkesdeltakelse og omsorg», 237 som kan tolkes som at den vektlegger resultatlikhet . Longva-utvalget la større vekt på foreldres frihet til å velge ulike balanser mellom privat og offentlig omsorg i småbarnsfasen, 238 og vektlegger dermed i større grad mulighetslikhet.

7.6 Målkonflikter

Det er allerede i dag noen gjennomgående målkonflikter i familiepolitikken. I dette delkapittelet trekker vi fram noen målkonflikter og hvordan en har forsøkt å løse dem gjennom blant annet innretningen på foreldrepengeordningen. Utvalget vil også være oppmerksom på at tiltak som blir foreslått for å legge til rette for å få barn, ikke må skje på en måte som er i konflikt med helsen til mor, barn og familien.

Når foreldre får overføringer – som for eksempel barnetrygd og kontantstøtte – kan de i prinsippet velge å gjøre færre timer betalt arbeid. En slik respons vil være i konflikt med målet om å ha flest mulig i heltidsarbeid. Mye av politikkutformingen i Norge kan ses på som et ønske om å kombinere arbeidslinja med gode velferdsordninger til barnefamilier. I foreldrepengeordningen har en forsøkt å løse denne konflikten ved å binde rettigheter til arbeid i en tidsavgrenset periode. På den måten gir man en overføring til barnefamilier, men gir samtidig insentiver til mødre til å være i jobb før fødselen. At overføringen slutter etter en viss periode, gir også insentiver til å gå tilbake i arbeid.

Overføringer kan ha relativt større betydning for dem med lav husholdningsinntekt og svak arbeidsmarkedstilknytning, ettersom en kontantoverføring vil utgjøre en større del av deres totale husholdningsbudsjett. Det er derfor grunn til å være særlig oppmerksom på hvordan overføringer påvirker arbeidsinsentivene til denne gruppen. Av hensyn til integrering av foreldre i samfunnet gjennom arbeidslivet og til stabilitet i familiens økonomi over tid har det vært rettet særlig politisk oppmerksomhet mot hvorvidt tiltak påvirker yrkesdeltakelse blant utenlandsfødte, som er overrepresentert i lavinntektsfamilier. Studier tyder også på at barn som er utenlandsfødte eller har utenlandsfødte foreldre, kan ha særlig stort utbytte av å gå i barnehage. 239 Hensynet til at utenlandskfødte kvinner skal kunne gå ut i arbeid, har vært viktig i utformingen av blant annet regelverket for barnehage og kontantstøtte. Noen innretninger på overføringer til barnefamilier kan gi mer varige målkonflikter, for eksempel har høy kontantstøtte varig negativ effekt på mors arbeidstilbud. 240 Utvalget bemerker at målkonflikter kan være ulike på kort og lang sikt: En overføring som bedrer økonomien på kort sikt kan gi dårligere økonomi på lang sikt hvis det samtidig svekker tilknytningen til arbeidsmarkedet.

Foreldre som kan og ønsker det, kan bruke økonomisk handlingsrom til å redusere arbeidstiden, og få mer tid med barna sine. Innenfor rammene av å være i jobb og ha en trygg økonomi kan dette også være til barns beste. Hvis mødre gjør dette i større grad enn fedre, er dette en målkonflikt med likestilling målt som resultatlikhet. Selv om det mekanisk vil gi målkonflikt med arbeidstid, trenger ikke det å ha noe redusert arbeidstilbud i noen livsfaser å gå på bekostning av foreldres evne til å forsørge barna sine på kort og lang sikt.

8 Tiltak knyttet til helse og helsetjenester

Hensynet til mor og barns helse er blant de viktigste grunnene til å gjøre det enklere å få barn tidligere (se kapittel 5). En noe lavere fødealder, sammenlignet med dagens, kan gjøre det enklere å unnfange barn, gi mindre behov for bruk av assistert befruktning og bidra til at flere får det antallet barn de opprinnelig ønsket seg. I tillegg kan man forvente en både kort- og langsiktig helsegevinst for mor på grunn av at risikoen for svangerskapskomplikasjoner og langsiktig helsetap i forbindelse med svangerskap er mindre ved lavere alder. For barna som blir født, kan en noe lavere alder hos både mor og far gi bedre helseutfall. Bedre helseutfall for mor og barn er viktig for både individet og samfunnet på lang sikt, og letter presset på helsetjenesten på kort sikt.

Tiltakene i denne rapporten skal legge bedre til rette for å få barn tidligere for de som ønsker det. På helsefeltet vil tiltakene være knyttet til fekunditet (evnen til å få barn) og pregravid helse (se boks 8.1), og til kunnskap om dette hos kvinner, menn og helsepersonell. Utvalget vil komme tilbake til helse og helsetjenester, inkludert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, i NOU-en.

8.1 Utvalgets vurderinger

Tiltak 1: Som vi så i kapittel 5.2, viser empiriske studier at unge voksne har mangelfull kunnskap om hvordan evnen til å få barn henger sammen med alder og livsstil/helseatferd og helse. Utvalget anbefaler derfor en gjennomgang av hvordan denne kunnskapen er dekket i utdanningsløpet. For at denne informasjonen skal nå alle, og i en alder som er nært opp mot alderen for mulig reproduksjonsstart, bør den komme senest mulig i VGO-løpet. Det bør gjøres en gjennomgang av 1) hvordan både kvinner og menns reproduktive helse er beskrevet i pensum for de eldste elevene, 2) hva som er kunnskapsstatus på dette feltet, og 3) hvordan denne kunnskapen kan formidles mest mulig effektivt og aldersadekvat. Hensikten med informasjonen er å gjøre det enklere for framtidens unge voksne å ta kunnskapsbaserte beslutninger om egen reproduksjon. Det er viktig at informasjonen som blir gitt, er nøytral og kunnskapsbasert.

Tiltak 2: Omfanget av og årsaker til infertilitet og nedsatt evne til å få barn er beskrevet nærmere i kapittel 4.2 og kapittel 5.1. Som for mange helseproblemer er det i mange tilfeller mer effektivt å forebygge enn å behandle infertilitet. Omfanget er høyere for infertilitet og nedsatt evne til å få barn enn for mange andre kroniske sykdommer (for eksempel astma, diabetes, psykiske sykdommer, kreft og hjerte-kar-sykdommer) i samme aldersgruppe. 241 Utvalget foreslår at forebygging av infertilitet skal inngå som en del av folkehelsefeltet. Det betyr blant annet at det skal behandles i meldinger om folkehelse og inngå i Folkehelserapporten 242 . Hvis forebygging av infertilitet blir en del av folkehelsefeltet, vil vi få mer kunnskap om hvordan sosiale strukturer og determinanter gjør det enklere eller vanskeligere for folk å lykkes med å få barn. I dette inngår kunnskap om hvordan foreldrenes alder påvirker sannsynligheten for å få ønskede barn. Forebygging av primær og sekundær ufrivillig barnløshet kan handle om strukturelle tiltak som bedrer pregravid helse, og som gjør det enklere å få barn ved en alder der fekunditeten er høy. Det trengs mer kunnskap om infertilitet i det moderne samfunnet og hvordan muligheten til å få ønsket antall barn, med gode helseutfall for mor og barn, påvirkes av utsettelse og livsstilsendringer.

Tiltak 3: Bedre pregravid helse kan ha flere positive virkninger for den norske fødepopulasjonen, som bedre mødrehelse, økt fekunditet, friskere og flere barn og redusert press på helsetjenesten. Utvalget foreslår at helsepersonell som er i kontakt med unge voksne, bør få mer kompetanse om pregravid helse. Det dreier seg på den ene siden om hvordan alder, helse og livsstil påvirker evnen til å få barn, og råd om når det passer å få barn fra et helseperspektiv, og på den andre siden om hvordan pregravid helse påvirker mors helse under svangerskap og fødsel samt helsen til framtidige barn. Både gutter og jenters pregravide helse er relevant. Vi mangler imidlertid kunnskap om pregravid helse i Norge. Utvalget foreslår derfor at det prioriteres penger til forskning som kartlegger pregravid helse hos unge norske kvinner og menn. Konkrete folkehelsetiltak for å bedre pregravid helse vil være en del av den endelige NOU-en.

Utvalget har ikke gått nærmere inn på hvordan tiltakene i dette kapittelet skal utformes konkret, og har dermed ikke gjort beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene. Utvalget vurderer likevel disse konsekvensene som begrenset.

Utvalget kjenner ikke til studier om hvilken effekt kompetanse om pregravid helse har på fødselstall. Utvalget imøteser at tiltak på dette området dokumenteres med gode forskningsbaserte effektstudier som en del av forskningen på pregravid helse, og som en del av folkehelsefeltet.

9 Tiltak for økt disponibel inntekt for unge foreldre

9.1 Bakgrunn

Fallet i samlet fruktbarhetstall i Norge de siste 15 årene, er særlig drevet av at kvinner og menn i 20-årene, får færre barn. I Fødselstallutvalgets mandat, er det sentralt å vurdere tiltak for unge voksne. Ønsket alder for førstefødsel er i dag i gjennomsnitt om lag fire år lavere enn faktisk alder for førstefødsel i Norge (se kapittel 4.1).

Forskning og teori på sammenhengen mellom inntekt, utdanning og fødselstall (se boks 4.3) gir indikasjoner på hvordan man kan forvente at politiske endringer påvirker unge voksne sine valg. Hvis det blir billigere å ha barn, i forhold til andre ting man kan bruke penger på, predikerer teorien at fruktbarheten går opp. Teorier predikerer også at mer ressurser (alt annet likt) gjør at folk får flere barn, eller bruker mer tid på de barna de har.

Unge voksne i 20-årene tjener i gjennomsnitt betydelig mindre enn voksne i 30-årene. De fleste i 20-årene kan derfor gå ut ifra at lønnsinntekten øker i årene framover, og at det dermed blir enklere å skaffe bolig og dekke de økonomiske kostnadene ved å ha barn. Det gir et insentiv til å utsette å få barn. 243 For de som tar høyere utdanning, forsterker permisjonssystemet insentivet til å utsette å få barn: Kompensasjonen for å være i permisjon mens forelderen er under utdanning, er langt lavere enn kompensasjonen forelderen vil få når han eller hun er ferdig utdannet og i lønnsarbeid. Samlet peker dette mot at politikk som skal gjøre det enklere å få barn tidligere, bør være knyttet til å gi unge mer penger. 244

Studier av effekter av politikk på fruktbarhet tyder på at overføringer til barnefamilier, som engangsstønad og barnetrygd, påvirker valg om barn. Det er grunnlag for å si at overføringer påvirker når folk får barn, og det er noe evidens for at det påvirker det endelige antallet barn (se kapittel 6.3 for nærmere omtale). I spørreundersøkelser legger særlig menn vekt på at en bedre økonomisk situasjon ville gjort det mer aktuelt å få barn 245 . Også andre virkemidler enn overføringer kan ha betydning for barnefamilienes økonomiske situasjon, men er ikke vurdert i denne rapporten.

9.2 Valg av tiltak

9.2.1 Aldersavgrensning

Vi ser i det videre på tiltak for å øke disponibel inntekt for foreldre under 30 år, i den hensikt at flere i 20-årene kan få barn. Det er ikke opplagt at målgruppen skal defineres som dem under 30 år istedenfor å sette grensen noen år tidligere eller senere. Grensen er satt ved 30 delvis fordi dette er definisjonen av unge voksne i mandatet, men også fordi 30 er nær den gjennomsnittlige alderen for førstegangsfødsel. Det framstår derfor naturlig for flertallet i utvalget å sette grensen ved 30 år når formålet er å skyve alderen for førstegangsfødende noe ned. Særmerknad fra mindretallet er i kapittel 11.4.

Utvalget har vurdert om tiltak som gir økonomisk støtte til foreldre under 30 år, er omfattet av diskrimineringsforbudet etter likestillings- og diskrimineringsloven. Diskriminering er også forbudt etter Grunnloven § 98 og etter flere menneskerettighetskonvensjoner, for eksempel EMK artikkel 14.

Utvalget oppfatter at tiltakene som vurderes, faller utenom diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven, ettersom bestemmelser om aldersgrenser som følger av lov eller forskrift på grunn av alder, faller utenom lovens diskrimineringsforbud 246 og er tillatt. Utvalget forstår dette slik at lovgiver har adgang til å innføre tiltak som gir aldersspesifikke grupper fordeler, og at slike tiltak ikke vil regnes som diskriminering eller ulovlig forskjellsbehandling etter likestillings- og diskrimineringsloven 247 .

9.2.2 Vurdering av ulike typer tiltak

Tiltak for å øke den disponible inntekten til foreldre under 30 år kan være både direkte overføringer til barnefamilier gjennom for eksempel barnetrygd og indirekte, gjennom skattesystemet ved for eksempel skattelette på arbeidsinntekt.

Vi har i denne rapporten valgt å ikke se nærmere på skattesystemet. Kompleksiteten i skattesystemet gjør at eventuelle tiltak her ikke ligger innenfor rammene av denne leveransen. Dette forsterkes av at utvalget i denne omgang ser på tiltak rettet mot foreldre under 30 år. Dersom skatt skulle være betinget av antall barn eller alder, måtte konsekvensene blitt tilstrekkelig utredet og utvalget måtte tatt stilling til hvordan dette hadde påvirket skattesystemet i sin helhet. Utvalget vil eventuelt komme tilbake til dette i den endelige NOU-en.

Utvalget har vurdert en økning av foreldrefradraget i skattesystemet. Dette er et allerede eksisterende fradrag og kunne derfor vært en mindre komplisert endring. På grunn av reduserte priser på barnehage og SFO er det ikke en automatikk i at småbarnsforeldre kan gjøre krav på hele foreldrefradraget selv med dagens fradragsgrense på 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det første. Vi vurderer derfor at en økning av fradraget (i sin nåværende form) vil ha begrenset effekt på barnefamiliers økonomi.

Utvalget har vurdert tre forskjellige overføringsordninger: babybonus, engangsstønad og økt barnetrygd. Babybonus vil være en ny ordning som vil gi en engangsutbetaling ved fødsel. Engangsstønad er en kontantytelse man har krav på ved fødsel (eller adopsjon) hvis man ikke har rett til foreldrepenger. Man får da utbetalt en engangssum som per januar 2025 utgjør 92 648 kroner per barn. Barnetrygd er en skattefri, månedlig utbetaling som i dag er på 1 766 kroner per barn i måneden.

Engangsutbetalinger basert på alder kan gi store forskjeller mellom de som faller inn under ordningen, og de som (akkurat) er over aldersgrensen. Med babybonus vil en kvinne som er 29,5 år gammel når hun får barn, få hele babybonusen, mens en som får barn når hun er 30 ikke vil få noen ekstra overføring. Med økt barnetrygd inntil mor fyller 30, vil forskjellen mellom de to kvinnene være mindre (ett år med økt barnetrygd). Det kan gjøre at innretningen på ordningen med økt barnetrygd kan oppleves mer rettferdig. Samtidig vil økt barnetrygd gi større samlede overføringer til de som får barn tidlig, sammenlignet med de som får barn sent i 20-årene.

En forhøyet engangsstønad eller babybonus gir en midlertidig inntektsøkning for mottakeren. Engangsstønad betales ofte ut i forkant av fødselen. Engangsstønaden er videre en ytelse som kommer i tillegg til annen inntekt. Høringsinnspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet 248 tyder på at engangsstønaden ofte brukes kort tid etter at den er mottatt, slik at for eksempel brukere som tidligere mottok sosialhjelp, raskt er tilbake på denne ytelsen. For at en overføring skal ha positiv effekt på barns levekår, bør inntekten føre til varig økt levestandard, og en varig overføring vil i større grad bidra til det. Det kan derfor argumenteres for at barnetrygden er et bedre virkemiddel for å løfte barns levekår.

Samlet vurderer utvalget det slik at å øke barnetrygden gir færre målkonflikter og større målsynergier enn andre former for overføringer som er vurdert. Norge har tradisjon for graderte utbetalinger av barnetrygden, som flerbarnstillegg og småbarnstillegg. Flertallet i utvalget mener at å innføre et tillegg for unge foreldre kan dermed regnes som en videreføring av denne tradisjonen

Konkret foreslår flertallet i utvalget at foreldre under 30 år får en ekstra barnetrygd. En del av formålet med en slik ekstra barnetrygd er at foreldre skal få et første barn tidligere, for å ha tilstrekkelig med tid til å få oppfylt sine barneønsker. Utvalgets flertall vurderer det derfor å være formålstjenlig at foreldre der enten mor eller far/medmor er under 30 år, får en ekstra barnetrygd for sitt første barn. De fleste par som får ett barn, får også et til. Utvalget vurderer derfor at det vil bli svært kostbart og uten større gevinster å gi økt barnetrygd for de neste barna. En slik begrensning vil også forhindre svært høye utbetalinger av barnetrygd til foreldre med mange barn, som vil være i en størrelsesorden som kan gi insentiver til å falle helt ut av arbeidsmarkedet. Utvalget vil komme tilbake til en vurdering av ev. tillegg for tre eller flere barn i NOU-en.

9.3 Målkonflikter og målsynergier av ekstra barnetrygd for unge foreldre

9.3.1 Generelle virkninger av direkte overføringer

Direkte overføringer fører til økt disponibel inntekt for mottakeren. Familiens inntekt kan ha en påvirkning på barn og unges læring og helse, særlig for familier i lavinntekt 249 . For de fleste familier vil lønnen normalt øke med alder. Personer, også de som ikke tilhører lavinntektsgruppen, får en særlig økning i utgifter ved familieetablering både i form av behov for mer plass og utgifter til barn. Det finnes derfor gode argumenter for å øke overføringer til foreldre under 30 i et livssyklusperspektiv.

Enhver kontantoverføring antas å ha noen negative arbeidstilbudseffekter fordi det gir mulighet til å bruke den økte inntekten på å redusere arbeidstilbudet. Kvinner med små barn jobber i større grad enn andre grupper deltid 250 . Generelt sett har kvinner i målgruppen et noe mer fleksibelt arbeidstilbud og de vil trolig i gjennomsnitt respondere på økte utbetalinger med redusert arbeidstid. Slike effekter vil automatisk være i konflikt med målet om høyest mulig arbeidstilbud. Hvis mødre i større grad enn fedre reduserer sitt arbeidstilbud som følge av en økt kontantoverføring, vil tiltaket bidra til redusert likestilling, målt som resultatlikhet. Det vil ikke nødvendigvis være i konflikt med likestilling målt som mulighetslikhet (se boks 7.1 i kapittel 7).

Småbarnsmødre har mindre fritid enn andre grupper, og særlig mødre svarer i spørreundersøkelser at mer tid sammen med barna er det viktigste tiltaket for å få dem til å ønske seg flere barn. Småbarnsforeldre kan velge å bruke økte overføringer på mer tid med familien, på bekostning av arbeid. Det kan gi bedre trivsel for familiene, som må vurderes opp mot effekten av redusert arbeidstilbud.

Insentiver for at alle som er friske kan være i lønnsarbeid, er viktig i politikkutformingen i Norge. Kvinner som står utenfor arbeidslivet, vil trolig respondere annerledes på overføringer enn kvinner som er i arbeid. I forskning som ser på arbeidstilbudseffekter av overføringer til barnefamilier, finner man derimot liten effekt på gruppen som ikke er i arbeid, av økte overføringer som ikke er knyttet til arbeid. 251 Utvalgets flertall forventer derfor at en ekstra barnetrygd i liten grad vil påvirke gruppen som står utenfor arbeidslivet.

9.3.2 Anslått virkning på arbeidstilbudet

En ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år vil innebære en inntektsøkning for familiene. En inntektsøkning kan brukes til økt konsum, sparing eller økt fritid i form av redusert arbeidstilbud. Familier i etableringsfasen har ofte store utgifter, for eksempel til kjøp av bolig, men småbarnsfasen er også en tid hvor mange opplever et tidspress som gjør det vanskelig å kombinere fulltidsarbeid og omsorgsoppgaver.

Det er derfor grunn til å tro at en inntektsøkning vil tas ut i både fritid og økt konsum. Internasjonalt finnes det en rekke studier som ser på effekten av kontantoverføringer på arbeidstilbudet. Mange av studiene er vanskelig å bruke til å predikere arbeidstilbudseffekten av en ekstra barnetrygd for dem under 30. Resultatene fra studiene må ses i sammenheng med at valg om arbeid også avhenger av en rekke lokale faktorer som forandrer seg over tid. Et utbygd og rimelig barnehagetilbud kan tenkes å dempe effekten av å redusere arbeidstilbudet ved inntektsoverføringer. Høy aksept og mulighet for deltidsarbeid i arbeidsmarkedet vil derimot trekke i motsatt retning og trolig redusere arbeidstilbud mer av inntektsoverføringene.

Det er noen generelle ting vi kan ta med oss fra studier som er gjort på arbeidstilbudseffekten av kontantoverføringer:

• Foreldre velger i liten grad å starte eller slutte i jobb som følge av en økt eller redusert kontantoverføring (Riphahn & Wiynck, 2017).
• En økt kontantoverføring vil normalt ha en negativ arbeidstilbudseffekt ved at de som er i jobb jobber noe mindre (Riphahn & Wiynck, 2017).

En relevant studie ser på innføringen av barnetrygd i Polen i 2016 (Gromadzki, 2024). Der finner man at for hver 100 dollars økning i barnetrygden så reduserte husholdningene arbeidstilbudet tilsvarende 20 dollar i måneden etter skatt. Basert på denne studien med forbehold om ekstern validitet kan det derfor anslås at en femtedel av den økte barnetrygden vil brukes til å redusere arbeidstilbudet.

En ekstra barnetrygd for foreldre under 30 år vil med en antagelse om netto timelønn for aldersgruppen på 231 kroner og en økning i barnetrygden på 1 968 kroner i måneden gi følgende arbeidstilbudseffekt:

20 prosent av barnetrygden er 393,6 kroner og antas brukt på økt fritid. 393,6 kroner tilsvarer 1,7 timers lønnsarbeid per måned eller 20,4 timer per år. Redusert arbeidstilbud for en person beregnes derfor til 20,4 timer per år per person som mottar ytelsen. Dette er et gjennomsnitt og noen vil redusere arbeidstilbudet mer enn andre.

Ytelsen vil gå til anslagsvis 51 468 foreldre. Det gir et samlet redusert arbeidstilbud av forslaget på 1 049 947 timer i året, eller om lag 540 årsverk.

9.3.3 Fordelingsvirkninger og andre hensyn

Fordelingseffekten av en ekstra barnetrygd vurderes som positiv. Tiltaket treffer befolkningen under 30 år, som i gjennomsnitt har dårligere økonomi enn resten av befolkningen. Ekspertgruppen for fattige familier mente at en økning i det økonomiske handlingsrommet for fattige barnefamilier ville bedre barns levekår og livskvalitet gjennom å redusere stress og uforutsigbarhet i hjemmet, og øke foreldrenes muligheter til å dekke materielle og sosiale behov hos barna. Ekspertgruppen mente at det beste virkemiddelet for å nå dette målet var å skattlegge og øke barnetrygden. 252

Kapittel 7 beskriver ytterligere hensyn som skal vurderes i tilknytning til utvalgets tiltak; nemlig gode levekår for barn og helse. Hensynet til mors og barnets helse er blant de mest tungtveiende grunnene til å gjøre det enklere å få barn tidligere. Utvalget forventer ingen målkonflikter for disse områdene knyttet til ekstra barnetrygd for unge foreldre.

9.4 Effekter på fødsler av ekstra barnetrygd

9.4.1 Anslått effekt på fødselstall

En studie av innføringen av en baby-bonus i Spania (González & Trommlerová, 2023) er blant de mest relevante studiene for å forstå effekten av ekstra barnetrygd på fødselstall. I 2007 innførte Spania en baby-bonus på 2 500 euro til alle kvinner som valgte å få barn etter juli 2007. Bonusen ble utbetalt én gang per kvinne uavhengig av hvor mange barn hun hadde fra før, og tilsvarte om lag en dobbel gjennomsnittlig månedslønn. Dette førte ifølge studien til en økning i fødselsraten på 3,5 prosent. Effekten avtok etter ca. ett år.

Om vi legger til grunn en økt fertilitetseffekt på 3–4 prosent, er det mulig å beregne et anslag på hvor mange barn tiltakene som skisseres i dette kapittelet, kan gi. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er flere viktige forskjeller mellom tiltak og kontekst i tidligere studier og tiltakene som her diskuteres, noe som reduserer overførbarheten i resultatene fra forskningslitteraturen. Ifølge tall fra SSB ble det i 2023 født 18 319 barn av personer som var under 30 år. Dersom dette tallet skulle økt med 3–4 prosent vil det være snakk om 550–732 barn i året som effekt av tiltaket. Denne effekten bygger på forskningsresultater som ser på den umiddelbare effekten av økte overføringer på fødsler. Det kan gi en varig effekt på periodefruktbarheten, men det er usikkert hva som vil være effekten på hvor mange barn folk får i løpet av livet.

9.4.2 Effekt på timing av fødsler

Som nevnt i kapittel 6.3 viser mange studier at innføring eller reform av velferdsordninger i ulike land umiddelbart har medført at folk har fått barn tidligere og dermed påvirket tidspunktet kvinner og menn får barn. Om slike umiddelbare reformeffekter også medfører varige endringer i endelig barnetall, er vanskeligere å slå fast. Mange av studiene har ofte ikke inkludert førstefødsler.

Likevel finnes det enkelte solide studier, både fra Norge og fra andre land, som peker på at spesielt kontantoverføringer kan ha en betydelig innvirkning på unge menneskers fødselstiming. En økning i barnetrygden i Nord-Troms førte til økt fødselsrate, spesielt blant kvinner tidlig i 20-årene. 253 På samme måte viste en tysk simuleringsstudie at de langsiktige effektene av en kontantoverføring for å stimulere fødselstall var konsentrert blant yngre kvinner. 254

9.5 Kostnadsberegning av ekstra barnetrygd

For å få et anslag over utgiftene har utvalget bestilt kostnadsberegninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet av en dobling av barnetrygden der enten mor eller far/medmor er under 30 år. Kostnadene er basert på en antakelse om innføring 1. januar 2026 hvor direktoratet har brukt SSBs befolkningsframskrivinger for antall barn og barnetrygdsats gjeldende fra 1. mai 2025. Det er anslått å være 51 468 førstefødte barn med minst én forelder under 30 år. En dobling av barnetrygden til disse barna vil gi en årlig utgift over statsbudsjettet på 1 215 mill. kroner .

Detaljene i innretningen av ordningen kan utformes på ulike måter, som kan ha betydning for de administrative kostnadene. Det vil være noen kostnader ved innføringen av ordningen, men de er små sammenlignet med de totale kostnadene.

9.5.1 Eksport av barnetrygd innenfor EØS-området

Barnetrygd er et eksempel på en ytelse som defineres som en familieytelse etter trygdeforordningen som koordinerer EØS-medlemslandenes trygdelovgivning gjennom regler som angir hvilket lands trygdelovgivning som skal gjelde. Hensikten med koordineringsreglene er at en person som har rett til trygdeytelser i et EØS-land, ikke skal tape sin rett ved å flytte til et annet EØS-land. Et av prinsippene i forordningen er eksportabilitetsprinsippet. Eksportabilitetsprinsippet innebærer at en kontantytelse ikke skal være gjenstand for reduksjon, tillegg, suspensjon, tilbaketrekking eller konfiskering fordi den begunstigede eller dennes familiemedlemmer bor i en annen EØS-stat. Eksportabilitetsprinsippet gjelder alle kontantytelser som er omfattet av forordningen.

I 2023 ble det utbetalt 226 mill. kroner i barnetrygd til utlandet, hvorav 19 mill. kroner ble utbetalt til land utenfor EU/EØS-området. Utbetalingene til utlandet utgjør om lag 1,1 prosent av de samlede utbetalingene til barnetrygd i 2023, mens utbetalingene til land utenfor EU/EØS-området utgjør om lag 0,1 prosent.

I henhold til trygdeforordningen defineres familieytelser som alle naturalytelser eller kontantytelser til dekning av familieutgifter, unntatt bidragsforskudd og særlige stønader ved fødsel og adopsjon nevnt i forordningens vedlegg 1. En ytelse som klassifiseres som en «familieytelse» kan kreves av familiemedlemmene til den begunstigede, i motsetning til andre ytelser med individuell innretning som kun kan kreves av personen som er begunstiget.

En vesentlig økning i barnetrygden kan medføre at man oppnår høyere barnetrygd ved å ha Norge som lovvalgsland framfor andre EØS-land. Den norske barnetrygden kan på denne måten bli mer attraktiv i europeisk sammenheng enn den er i dag, for den aktuelle målgruppen (foreldre under 30 år). Dette kan igjen medføre at flere familier velger å innrette seg slik at de kan motta barnetrygd fra Norge. Ettersom barnetrygden er en familieytelse og dermed også omfatter familiemedlemmer av den som har Norge som lovvalgsland, er det vanskelig å overskue hvor mange dette kan tenkes å gjelde. Forslaget om en ekstra barnetrygd for foreldre under 30 år kan derfor påvirke tallene i avsnittet ovenfor som angir omfanget av utbetalt barnetrygd til andre EØS-land.

9.6 Konklusjon og utvalgets anbefalinger

Fallet i den samlede fruktbarheten er særlig drevet av at kvinner og menn i 20-årene får færre barn. Unge får i dag barn fire år senere enn oppgitt ønsket alder. Unge voksne i 20-årene tjener i gjennomsnitt betydelig mindre enn voksne i 30-årene. De fleste i 20-årene kan derfor gå ut ifra at lønnsinntekten øker i årene framover, og at det dermed blir enklere å skaffe bolig og dekke de økonomiske kostnadene ved å ha barn. Det gir et insentiv til å utsette å få barn. Utvalgets litteraturgjennomgang tyder på at finansielle insentiver og andre velferdsordninger, øker fødselstallene, jf. kap. 6. Tiltak som gir økt disponibel inntekt til unge foreldre, kan derfor være egnet for å øke fødselstallene. Økt barnetrygd til foreldre under 30 år vurderes som det beste tiltaket for å øke den disponible inntekten til gruppen. Økt barnetrygd gir i liten grad dårligere arbeidsinsentiver, og sammenlignet med engangsutbetalinger vil barnetrygden i større grad gi en varig inntektsøkning. En ekstra barnetrygd vil også i mindre grad gi det som kan oppfattes som et urimelig avskjæringspunkt ved at de rett under 30 får full utbetaling, mens de rett over ikke får ytelsen i det hele tatt. Utvalgets flertall anbefaler på bakgrunn av dette en ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år. Særmerknad fra utvalgets mindretall er i kapittel 11.4.

10 Tiltak for unge under utdanning

10.1 Innledning

I dette kapittelet ser vi nærmere på elevenes og studentenes situasjon og vurderer tiltak som gjør det lettere for personer under utdanning å få barn.

Kapittelet begynner med en gjennomgang av sentrale økonomiske ordninger og rettigheter for tilrettelegging under utdanningen. I andre del diskuterer vi justeringer av noen av disse støtteordningene, for å gjøre det lettere for elever og studenter å starte familielivet under utdanningen. I tredje del av kapittelet presenterer vi utvalgets vurderinger.

10.2 Situasjonsbeskrivelse

Elever og studenter som får barn under utdanningen har i dag krav på både pengestøtte og tilrettelegging. De viktigste økonomiske ordningene som er særskilt rettet mot denne gruppen er barnestipendet, foreldrestipendet, tilleggslån og overgangsstønad. Elever i videregående skole som får barn har også krav på borteboerstipend. 255 Studenter i høyere utdanning får i tillegg studiestøtte i form av et basislån og stipend, og subsidierte priser på kollektivtrafikk, trening og bolig. De fleste av landets største studiesteder har også tilbud om studentbarnehage og familieleilighet. 256

10.2.1 Pengestøtte til foreldre under utdanning

Barnestipendet er en ren overføring til personer under utdanning med barn, og er ment å dekke ekstra kostnader knyttet til det å ha barn. Ytelsen gis i dag til elever i videregående utdanning, elever som tar forberedende opplæring for voksne, studenter på fagskole og studenter ved universitet og høyskoler. I studieåret 2024/2025 ligger stipendet på 2028 kroner per måned per barn for de to første barna, og 1319 kroner for hvert ekstra barn. Hvis begge foreldrene til barnet er under utdanning, kan begge motta barnestipend. Støtten er imidlertid betinget av at flere krav oppfylles. For det første må søkeren bo med barnet minst 40 prosent av tiden, og barnet må være under 16 år. I tillegg reduseres støtten dersom søkeren og/eller partneren har høy inntekt og/eller formue. 257

I 2025 er studenters inntektsgrense 224 000, partners inntektsgrense 507 000, og parets samlede formuesgrense 981 000. Barnestipendet reduseres med 55 øre for hver krone som søker eller partner/ektefelle tjener over inntektsgrensen per år, og med 22 øre for hver krone formue som overstiger formuesgrensen per år. 258 Hvis en person under utdanning får utdanningsstipend og barnestipend samtidig, er reglene slik at barnestipendet forkortes først dersom inntekten for året overskrider inntektsgrensene eller formuesgrensen. Dersom søkeren studerer på deltid, vil størrelsen på barnestipendet speile studieprosenten.

For unge elever i videregående skole blir barnestipendet redusert hvis eleven har trygd, for eksempel stønad som enslig forsørger, eller lærlinglønn. For hver krone eleven får i trygd eller lærlinglønn, reduseres stipendet med 66 øre. Hvis ektefellen eller samboeren tjener mer enn 40 920 kroner brutto per måned i skoleåret 2024–2025, blir stipendet redusert med 60 øre per krone som overstiger grensen.

Foreldrestipendet er en ordning som skal motvirke at personer som får barn under utdanning pådrar seg ekstra gjeld i tiden de er hjemme med barn etter fødselen. Ordningen fungerer slik at den delen av studiestøtten som normalt blir gitt som lån, i stedet blir omgjort til stipend i perioden det gjelder. I motsetning til for eksempel barnestipendet representerer derfor ikke denne ordningen en økning i likviditeten for mottakeren. I dag virker ordningen fra tre uker før til 46 uker etter fødselen. Stipendet kan fordeles mellom et par, og partneren kan få inntil 40 uker. Et vilkår for å motta stipendet er at søkeren har vært under utdanning i minst fire måneder før fødselen. For å fange opp personer i overgangen mellom utdanning og yrkesliv er det videre mulig å få foreldrestipend dersom man får barn innen syv måneder etter at en grad er fullført. Dersom ektefelle/samboer mottar foreldrepenger, faller retten til foreldrestipend bort i samme tidsrom. Studenter som studerer videre etter at foreldrestipendet er tatt ut, vil så gå over til ordinær studiestøtte. I 2024–2025 utgjør lån og stipend for ett studieår på fulltid ca. 151 000 kroner, der inntil 40 prosent omgjøres til stipend dersom studenten fullfører graden innen normert tid.

Den siste ordningen særskilt rettet mot personer under utdanning er muligheten for å få et tilleggslån fra Lånekassen. Dette lånet gis bare til personer som er 18 år eller eldre. Totalt kan man låne 115 000 kroner ekstra i løpet av perioden under utdanning, og maks 58 000 kroner i løpet av ett år. Som for barnestipendet er det et vilkår for denne ordningen at barnet er under 16 år. 259

Elever som får barn mens de går på videregående og er under 18 år, skiller seg fra studenter ved at de ikke får ordinær studiestøtte. Dette betyr at denne gruppen ikke får lån fra Lånekassen, og dermed er ikke foreldrestipendet relevant for disse elevene. Ofte vil imidlertid denne gruppen ha rett på overgangsstønad. Denne stønaden gis for eksempel til personer som forsørger sitt barn mer enn 60 prosent av tiden og bor sammen med foreldrene. Full overgangsstønad utgjør i dag 279 000 i året. Elever i videregående skole som er 18–20 år, er i tilnærmet lik situasjon, men kvalifiserer også til et tilleggslån under utdanning, omtalt i avsnittet ovenfor, og til et lån på 38 000 kroner i 2024–2025. 260 For personer over 20 år er det mulig å ta videregående med studielån. Denne støtten er strukturert på samme måte som studiestøtten for studenter, omtalt tidligere i dette kapittelet.

I tillegg til de ovennevnte ordningene har personer som får barn under utdanning mulighet til å kvalifisere for øvrige familiepolitiske ordninger på lik linje med andre grupper. Mens barnetrygden er universell og gis til foreldre med barn under 18 år, vil rett på foreldrepenger avhenge av hvor mye en person har jobbet i månedene før fødsel. Det er mulig å motta både foreldrepenger og foreldrestipend. Dersom samboeren/ektefellen mottar foreldrepenger, får søkeren bare fullt foreldrestipend om partneren mottar mindre enn 50 prosent av satsen som er valgt for foreldrepenger. Hvis partneren velger en høyere sats, blir foreldrestipendet halvert. For personer som ikke har rett på foreldrepenger, er engangsstønad et alternativ. Denne ligger i 2025 på 96 000 kroner.

10.2.2 Tilrettelegging for foreldre under utdanning

I tillegg til økonomisk støtte finnes det flere reguleringer som behandler tilrettelegging for å kombinere studier med barn. Sentrale problemstillinger som oppstår i denne situasjonen, er knyttet til fravær fra obligatorisk undervisning eller praksis og fravær eller utsettelse av eksamen eller fagprøve. Tilrettelegging for studenter på enten fagskole, universitetet eller høyskole er regulert i henholdsvis fagskoleloven (§§15 og 28) og universitets- og høyskoleloven (§§10-5 og 10-6). Disse lovene er relativt likelydende, og de omhandler både retten til permisjon under graviditet og fødsel og retten til tilrettelegging under utdanningen. I begge lovene gis det rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødselen. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom datoen er i perioden mellom fødselen og to uker etter fødselen. Begge lovene gir videre en student rett til å ta permisjon fra utdanningen i tilknytning til svangerskapet og til å beholde studieplassen og fortsette fra samme nivå etter permisjonen.

Institusjonene står fritt til å definere hvilke deler av studiet som skal være obligatorisk og dette er derfor ikke lovregulert i nærmere detalj. 261 Det følger av fagskoleloven (§§15 og 28) og universitets- og høyskoleloven (§§10-5 og 10-6) at studenter har rett til individuell tilrettelegging «så lenge det ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonene». For å avgjøre om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det legges vekt på tilretteleggingens effekt, kostnadene og institusjonens ressurser. Videre skal ikke tilretteleggingen føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i det enkelte studiet og det understrekes at studentene må oppnå læringsutbyttet som kreves for studiet.

Ammefri under obligatorisk undervisning og/eller praksis er en rettighet som har ført til debatt i media. Konflikten har sitt utspring i at fri til amming ikke gir studenten fritak fra å ta igjen obligatorisk undervisning/ praksis som hun går glipp av på grunn av ammingen. 262 På den ene siden er institusjonene forpliktet til å sørge for at studentene får med seg den undervisningen/praksisen som kreves for å oppnå viktig kompetanse. På den andre siden kan det være krevende for en fersk mor å kombinere amming med små kvoter for tillatt fravær.

10.2.3 Studentbarnehager og familieleiligheter

I tillegg til ordningene som er diskutert tidligere i kapittel 10.2, eksisterer det i dag et tilbud for barnepass og rimeligere familieleiligheter i mange av landets fylker. Dette tilbudet er rettet mot studenter på fagskole og høyere utdanning.

Studentbarnehagene driftes av studentsamskipnadene og inkluderer tilbud som tilrettelegger for studielivet til forsørgere. Dette innebærer som regel utvidede åpningstider for å kunne avvikle praksis og eksamen, garanti om barnepass på eksamensdagen også om barnet er sykt og lørdagsbarnehage i travle høst- og vårperioder av semesteret. Videre er disse barnehagene som regel lokalisert nær studiestedet, og mange opererer med løpende opptak fra tidlig alder slik at forsørgere skal kunne få med seg studiestart.

Utvalget har i sitt arbeid analysert og diskutert om dagens tilbud av disse tjenestene er dekkende for gruppen som får eller har små barn og tar utdanning samtidig. Dersom tilbudet ikke svarer til etterspørselen, kan dette være et hinder for å få barn under utdanningen. I løpet av det siste lange tiåret er det imidlertid klare indikasjoner på at etterspørselen etter studentbarnehager har avtatt blant studenter. Siden 2011 har antallet plasser i studentbarnehager gått ned fra 5056 til 3429 i 2023. Videre har andelen barn av studenter i disse barnehagene avtatt kraftig gjennom perioden, fra om lag 70 prosent til 40 prosent i dag (se figur 10.1).

Studentsamskipnadene sørger i tillegg for et subsidiert boligtilbud for personer under utdanning med barn. Familieleiligheter er tilrettelagt for familier, og har en betydelig lavere leiepris enn i boligmarkedet for øvrig. 263 I løpet av de siste årene har imidlertid samskipnadene redusert tilbudet av disse leilighetene betraktelig, noe som illustreres i figur 10.1.

Sekretariatet og utvalgslederen har i tillegg til å analysere regnskapene til samskipnadene hatt samtaler med interesseorganisasjoner for studentene. Det samlede inntrykket er at det er lite som tyder på at det er press på studentbarnehagene eller familieleilighetene i dag, og utvalget har derfor kommet fram til at disse ordningene ikke fremstår som barrierer for å få barn under utdanning. Denne utviklingen kan ha sammenheng med at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått opp, og at det er mindre vanlig å få barn under utdanning i dag sammenlignet med situasjonen for 10–15 år siden. Selv om utvalget ikke finner grunnlag for at det er å press på studentbarnehager eller familieleiligheter i dag, mener utvalget at det er viktig at disse tilbudene opprettholdes, og at de skaleres opp igjen dersom flere velger å få barn under utdanning i framtiden.

Figur 10.1 Indikatorer for etterspørsel etter barnehage og familieleiligheter

Kilde: Database for høyere utdanning: Årsregnskap for studentsamskipnader

10.3 Tiltak for å øke disponibel inntekt for unge som får barn under utdanning

10.3.1 Bakgrunn

I løpet av de siste ti årene har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende gått tydelig opp, og i dag ligger snittet på 30,2 år. Dette kan skyldes flere mekanismer som alle gir insentiver til å vente med å komme i gang med familielivet, omtalt i kapittel 5. Til tross for at personer under utdanning som får barn fanges opp av flere økonomiske ordninger, vil økonomien i denne gruppen som hovedregel være svakere i utdanningsperioden. Dette gir et sterkt insentiv til å vente med å komme i gang med familielivet til etter utdanningen og kan på denne måten bidra til utsettelse.

Dette poenget kan illustreres med en skjematisk oppstilling av støtten til en fulltidsstudent uten rett på foreldrepenger. Når studenten får sitt første barn vil vedkommende få engangsstønad, barnetrygd, foreldrestipend og potensielt barnestipend. 264 Totalt vil disse ordningene summere seg til om lag 286 000 kroner i løpet av det første året med barn. 265 Dersom studenten i tillegg søker om ekstra lån kommer beløpet opp i 344 000 kroner i løpet av det første året. Dette beløpet er en god del lavere enn ett av målene for «lavlønn» 266 for personer i jobb i 2022, og i tillegg er en del av denne summen lån som skal tilbakebetales. Dersom vi legger til grunn en dobbel barnetrygd for foreldre under 30, vil totalen øke til 307 000 uten ekstra lån og 365 000 kroner med ekstra lån.

Etter det første året som student med barn, vil summen av overføringene reduseres betydelig. Årsaken er at engangsstønaden forsvinner.

10.3.2 Økt foreldrestipend og reduksjon av studiegjeld

I dag eksisterer det to ordninger som gir økonomisk støtte til unge som er under utdanning og har barn; foreldrestipend og barnestipend. Utvalget har vurdert mulige endringer i disse ordningene med mål om å øke støtten til unge personer som får barn under utdanning. En viktig forskjell mellom de to ordningene er hvilke grupper som har krav på støtten. Mens barnestipendet gis til personer som er under utdanning og har barn under 16 år, gis foreldrestipendet bare til de som er under utdanning idet de får barn. Utvalget ønsker å treffe gruppen som får barn under utdanning, og mener derfor at en endring i foreldrestipendet vil være det beste tiltaket.

En økning i foreldrestipendet vil kunne kompensere unge som får barn under utdanning for bortfall av arbeidsinntekt i tiden de er hjemme med barn det første året. Gjennomgangen i avsnittet ovenfor av overføringene til de som får barn under utdanning, viser at summen det første året med barn kunne komme opp i 365 000 kroner dersom ekstra barnetrygd ble innført. Året etter faller imidlertid beløpet en god del, på grunn av at engangsstøtten eller foreldrepenger faller bort.

I sum foreslår derfor flertallet i utvalget et tiltak der foreldrestipendet økes med 25 000 kroner og studiegjelden reduseres med 25 000 kroner for de som har rett på foreldrestipend. Tiltaket skal gjelde de som har krav på foreldrestipend etter gjeldende regler, og som er under 30 år. Reduksjonen av studiegjelden utløses idet et par under utdanning får barn. Effekten av reduksjonen vil merkes når lånet skal betales tilbake, og gir lavere løpende utgifter på lang sikt. Som beskrevet i kapittel 4.7 har familier med barn, alt annet likt, mindre lånekapasitet enn familier uten barn. Med lavere studielån vil disse barnefamiliene ha bedre lånekapasitet og få en enklere overgang til boligmarkedet.

En øvre alder for gruppen som tiltaket skal omfatte, er basert på de samme prinsippene som flertallet i utvalgets forslag om ekstra barnetrygd, presentert i kapittel 9. Den øvre grensen er valgt på grunn av at den definerer den øvre grensen for unge voksne i utvalgets mandat, og på grunn av at fallet i fødselstall blant unge under utdanning har vært konsentrert for de under 30 år. I tillegg ligger grensen nær dagens gjennomsnittsalder for førstefødsel, og den kan derfor gi insentiver til å stifte familie litt tidligere.

10.3.3 Målkonflikter

I dette avsnittet vurderer utvalget målkonflikter mellom tiltakene og andre deler av familiepolitikken og annen politikk som påvirker barnefamiliene (kapittel 7).

En sentral målkonflikt for økte overføringer er hvorvidt dette kan ventes å påvirke arbeidstilbudet. Selv om elever og studenter ikke jobber fulltid, er det i dag vanlig å jobbe deltid ved siden av utdanning. Et fall i arbeidstilbudet kan skje gjennom flere mekanismer. Økte overføringer øker budsjettet til mottakeren og reduserer behovet for å jobbe for å dekke et gitt husholdningsbudsjett (inntektseffekten). I tillegg kan overføringer rettet mot studenter gi insentiver for individer som ikke studerer, til å melde seg opp som student for å motta overføringene som gjelder denne gruppen.

Forskningslitteraturen som ser på effekten på arbeidstilbudet av overføringer, omtalt nærmere i kapittel 9, indikerer at arbeidstakere reduserer sitt arbeidstilbud ved økt barnetrygd eller ved innføring av babybonus. En analyse av økt barnetrygd i Polen fant at om lag 20 prosent av økningen ble brukt til å redusere arbeidstilbudet. En økning i foreldrestipendet vil i prinsippet kunne gi en lignende effekt, men på grunn av at foreldrestipendet ytes i en kortere periode kan denne effekten være mer kortvarig. Selv om unge under utdanning som mottar foreldrestipend ikke jobber i perioden de mottar denne støtten, kan en økning i budsjettet føre til at flere bruker mer tid på barnet etter foreldrepengeperioden. En slik effekt ble påvist etter innføring av baby-bonus i Spania i 2007. 267

Insentivene til å melde seg opp som student for å kunne få overføringer rettet mot studenter avhenger av størrelsen på disse overføringene sammenlignet med alternativet, og ikke minst hvilke krav som stilles for å motta overføringene som student. For foreldrestipendet er det ikke krav om studieprogresjon i perioden man mottar stipendet, men det er krav om å ha rett til studiestøtte de siste fire månedene før fødselen. Dersom personen ikke avlegger studiepoeng i denne perioden, vil vedkommende derfor ikke få omgjort lån til stipend for disse månedene.

Et alternativ til å jobbe ved siden av studiene er å slutte i jobben og begynne å studere på fulltid. Hvorvidt personen vil tjene penger på å gjøre dette, avhenger av lønnen i jobben. Men dersom den økonomiske støtten knyttet til studielivet med barn øker, vil det isolert sett gjøre en slik overgang mer attraktiv. En student som mottar ekstra barnetrygd, økt foreldrestipend på 25 000 kroner, barnestipend og engangsstønad, vil i løpet av barnets første år motta om lag 334 000 kroner skattefritt. I de påfølgende årene faller imidlertid foreldrestipendet og engangsstønaden bort, og den årlige overføringen reduseres betydelig. Til sammenligning ligger gjennomsnittslønnen for 25–29 åringer innenfor bygg og anlegg og helse- og sosialtjenester på henholdsvis 621 000 kroner og 584 000 kroner før skatt. 268

Fordelingsvirkningene av tiltakene som er skissert i avsnittet ovenfor er generelt i retning av å øke overføringene til en gruppe som har relativt lite, og er således positive. Elever og studenter som får barn under utdanning, har i gjennomsnitt lavere inntekt enn unge voksne i arbeid. Videre vil gruppen som er under 30 generelt ha lavere inntekt enn de over 30.

Kapittel 7 beskriver ytterligere tre hensyn som skal vurderes i tilknytning til utvalgets tiltak, nemlig gode levekår for barn, helse og likestilling. Hensynet til mors og barnets helse er blant de mest tungtveiende grunnene til å gjøre det enklere å få barn tidligere. Utvalget forventer ingen målkonflikter for disse områdene knyttet til tiltaket som beskrives i dette kapittelet. Utvalget har ikke vurdert hvorvidt økte overføringer vil påvirke gjennomføringsgraden til personer under utdanning.

10.3.4 Effekter på fødselstallene

Effekten av en økning i husholdningsbudsjettet på fertiliteten avhenger antakelig av en rekke faktorer, som størrelsen på økningen, varigheten av støtten og synligheten av endringen.

Basert på en gjennomgang av relevant forskningslitteratur i kapittel 6 og 9 legger vi til grunn at tiltaket som skisseres i dette kapittelet kan gi en økning i fødselstallene på 3–4 prosent. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er flere viktige forskjeller mellom tiltakene i tidligere studier og tiltakene som diskuteres her, noe som reduserer overførbarheten i resultatene fra forskningslitteraturen. Ifølge tall utvalget har fått fra SSB, ble det i 2023 født 1643 barn av personer som var under 30 år og under utdanning. Dersom dette tallet skulle økt med 3–4 prosent, vil det være snakk om 49–65 barn som effekt av tiltaket. Som nevnt i kapittel 9.4.1, er denne effekten bygget på forskningsresultater som ser på den umiddelbare effekten av økte overføringer på fødsler. Det kan gi en varig effekt på periodefruktbarheten, men det er usikkert hva som vil være effekten på hvor mange barn folk får i løpet av livet.

10.3.5 Kostnadsberegninger av tiltak

Utvalget har bedt Lånekassen beregne kostnadene knyttet til en økning i foreldrestipendet. Beregningene er gjort ved å legge til grunn tilgjengelig statistikk for studieåret 2023/2024.

Totalt var det 2280 personer som mottok foreldrestipend i dette studieåret, av disse var 1440 studenter ved fagskole og høyere utdanning. Støttebeløpet varierer, basert på hvilke stipendordninger mottakerne hadde krav på (se nærmere beskrivelse av foreldrestipendet i delkapittel 10.2.1).

Lånekassens beregninger viser at den varige effekten av å øke foreldrestipendet tilsvarer det økte beløpet multiplisert med antallet mottakere. Lånekassen har ikke fått i oppgave å beregne kostnadene knyttet til en reduksjon av studiegjeld, men utvalget legger til grunn at kostnadene for dette vil følge samme prinsipp. 269 Utvalget anslår at kostnaden knyttet til utvalgets forslag om å øke foreldrestipendet med 25 000 kroner og redusere studiegjelden med 25 000 kroner vil tilsvare om lag en økning i foreldrestipendet på 50 000 kroner, som har en varig effekt på 114 millioner kroner. Av dette vil 57 millioner kroner påløpe umiddelbart, som økt foreldrestipend. 57 millioner kroner vil påløpe som redusert tilbakebetaling til Lånekassen, fordelt over nedbetalingstiden. Det er viktig å merke seg at dette kostnadsanslaget tar utgangspunkt i tilpasningene for individer til dagens ordning med lik sats for barnestipendet/foreldrestipendet for alle grupper. Dersom en endring fører til at flere unge under utdanning får barn, vil kostnaden for tiltaket bli høyere.

10.4 Utvalgets vurderinger

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått tydelig opp i Norge i løpet av de siste ti årene. Fallet i fødselstallene er særlig drevet av at kvinner og menn i 20-årene får færre barn. Fødselstallene for personer under utdanning har vært vedvarende lave, og falt ytterligere de siste 15 årene. Utvalgets flertall mener derfor at det er viktig å legge bedre til rette for at unge som ønsker det skal kunne få barn mens de er under utdanning. Utvalgets flertall foreslår derfor å innføre en økning i foreldrestipendet på 25 000 kroner kombinert med en reduksjon av studiegjeld på 25 000 kroner. Økningen i foreldrestipendet vil gi romsligere økonomi til de som velger å få barn under studiene, som sammenlignet med andre grupper har lav inntekt. Reduksjonen i studiegjeld vil gi bedre kjøpekraft på lang sikt, og særlig gjøre det enklere å komme seg inn på boligmarkedet. Utvalget vurderer en økning av foreldrestipendet som et bedre tiltak enn en økning i barnestipendet på grunn av at denne ordningen i mindre grad er ventet å gå ut over arbeidslivet, enten ved at målgruppen jobber færre timer enn tidligere eller slutter helt å jobbe for en periode. Særmerknad fra utvalgets mindretall er i kapittel 11.4.

Dagens regelverk for tilrettelegging for studenter med barn ble oppdatert i 2022. Hensikten med oppdateringen var å presisere og tydeliggjøre studentenes rett på individuell tilrettelegging og rett til permisjon og utsatt eksamen.

Utvalget har gjennom samtaler med interessegrupper fått tilbakemeldinger om at den første perioden med barn er vanskelig for en del studenter. Utfordringene knytter seg gjerne til avvikling av obligatorisk undervisning eller praksis i perioden med amming og små barn. Institusjonenes krav om at mesteparten av den obligatoriske delen av faget må gjennomføres, fører til at studenter i mange tilfeller må være fleksible og fullføre obligatorisk aktivitet senere, eller blir bedt om å ta permisjon i en lengere periode enn de selv ønsker. Regelverket er på dette punktet lite detaljert, det er lagt opp til at institusjonene selv skal kunne tilpasse løsningene til sine program.

Utvalget mener derfor at det er behov for en analyse av dagens situasjon og hvordan den kan løses. Ifølge Norsk studentorganisasjon og en del studenter som har fortalt sin historie i media, framstår den første fasen med barn som en barriere for å få barn under studier. Undersøkelsen bør søke å få klarhet i om dagens lovtekst gir for lite rom for å tilrettelegge for studenter med barn, eller om etterlevelsen av regelverket er mangelfull. I tillegg bør en i analysen undersøke om undervisere, administrasjon og studenter har tilstrekkelig informasjon om hvilke rettigheter og plikter partene har når en student får barn.

11 Konklusjon og anbefalinger

Ifølge mandatet skal Fødselstallsutvalgets delleveranse som et minimum inneholde enkelte tiltak som kan øke fødselstallene, og en vurdering av kostnadene ved tiltakene, eventuelle målkonflikter og i hvilken grad tiltakene kan ha varig effekt. Ifølge Fødselstallsutvalgets mandat skal utvalget særlig vurdere tiltak som er relevante for fødselstallene blant unge voksne. Utvalgets flertall har valgt å avgrense delleveransen slik at den særlig omfatter tiltak som er relevante for unge voksne. Særmerknad fra mindretallet er i kapittel 11.4.

Fallet i den samlet fruktbarhetstall er særlig drevet av at kvinner og menn i 20-årene får færre barn. Gjennomsnittlig alder ved første fødsel har økt med over to år for kvinner etter 2009. Unge i dag får i gjennomsnitt barn 3–4 år senere enn oppgitt ønsket alder. En noe lavere fødealder kan bidra til jevnere kohortstørrelse, og kan gi helsemessig gunstige utfall for mor og barn.

I NOU-en skal Fødselstallsutvalget vurdere hvordan det offentlige bør prioritere innsatsen rettet mot barnefamilier. En slik prioritering forutsetter en mer omfattende utredning enn det som er gjort i forbindelse med denne delleveransen, og utvalget vil utrede og vurdere et bredere spekter av virkemidler i NOU-en.

Utvalget understreker at en rekke faktorer påvirker fødselstall og årsakene til fallet i fødselstall er mange og sammensatte. Verdier og normer formes i stor grad gjennom langsiktige kulturelle prosesser og samfunnsdebatt – som på sin side påvirker og påvirkes indirekte gjennom politikken. Etter utvalgets mening bør myndighetene være varsomme med å forsøke å påvirke personlige livsvalg direkte. Det de derimot kan og bør gjøre, er å legge til rette for informerte valg og gode rammevilkår som gjør det enklere å få barn. Slik kan de støtte opp under ønsket om barn. Derfor velger utvalget å fokusere på tiltak knyttet til kunnskap, økonomi og institusjonell støtte.

11.1 Kunnskap om evnen til å få barn og pregravid helse

Utvalget foreslår å og øke kunnskapen om evnen til å få barn (fekunditet) og pregravid helse. Kunnskap om fekunditet og pregravid helse gir unge voksne bedre forutsetninger for å ta informerte valg om når det passer å få barn. Bedre pregravid helse kan ha flere positive virkninger: bedre mødrehelse, økt fekunditet, friskere og flere barn og redusert press på helsetjenesten.

Konkret foreslår utvalget at:

• unges kunnskap om hvordan evnen til å få barn henger sammen med alder og livsstil/helseatferd og helse, økes
• forebygging av infertilitet skal inngå som en del av folkehelsefeltet
• helsepersonell som er i kontakt med unge voksne, bør få mer kompetanse om pregravid helse, og at kunnskapen om pregravid helse styrkes gjennom forskning.

11.2 Økonomiske insentiver

Utvalgets litteraturgjennomgang tyder på at økonomiske insentiver og andre velferdsordninger øker fødselstallene. Særlig påvirker slike insentiver når i livet man får barn. Utvalget vurderer derfor at økonomiske insentiver har potensiale til å ha effekt både på tidligere fødealder, og på kohortstørrelse.

Økonomiske tiltak rettet mot unge voksne er beskrevet i tabellen nedenfor. Tiltakene er forventet å bidra til at flere får barn tidligere. De kan muligens også påvirke hvor mange barn den enkelte får i løpet av livet. Det kan være fordeler med å få barn senere, for eksempel i form av bedre lønnsvekst. Insentiver til å få barn tidligere bør ikke være så sterke at de kommer i konflikt med insentiver til å være i arbeid og prinsippet om at foreldre skal forsørge sine egne barn primært gjennom egen inntekt. Utvalgets flertall vurderer at dette er ivaretatt gjennom størrelsen på overføringene.

11.3 Tilrettelegging for foreldre under utdanning

Mulighet for tilrettelagt utdanning er også viktig for at personer under utdanning skal kunne få barn. Utvalget mener det er behov for en gjennomgang av dagens situasjon for personer under utdanning med barn. Utvalget foreslår at gjennomgangen inkluderer en vurdering av om universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven gir for lite rom for å legge til rette for foreldre under utdanning og/eller om etterlevelsen av regelverket er mangelfull. I tillegg bør gjennomgangen undersøke om undervisere, administrasjon og personer under utdanning i dag har tilstrekkelig informasjon om hvilke rettigheter og plikter partene har når en person under utdanning får barn.

11.4 Særmerknad

Utvalgsmedlem Victoria Sparrman, heretter dette utvalgsmedlem, har følgende særmerknad:

Den norske modellen legger godt til rette for å kombinere omsorg for barn med yrkesaktivitet og utdanning. Modellens velferdsordninger innebærer at de som velger å få barn får økonomiske overføringer, tid til omsorgsarbeid, et utbredt tilbud om barnepass både før og under skolealder, samt generelt offentlig utdannings- og helsetilbud i Norge. Tross disse velferdsordningene har Norge i likhet med andre land opplevd en nedgang i fødselstall de siste 15 årene.

Om, når og hvor mange barn den enkelte får påvirkes av en rekke personlige, sosiale og økonomiske forhold, som for eksempel verdisyn og sosiale normer, samlivsstabilitet, helse, framtidsutsikter, utdannings- og arbeidsmarkedssituasjonen, kostnadene og gleden ved å oppdra barn og det familiepolitiske rammeverket. Dette medlemmet mener at utvalget først burde foretatt en bred og grundig gjennomgang av hva som driver nedgangen i fødselstallene før det kan tas stilling til hvilke tiltak som bør anbefales for enkeltindivider og for utforming av politikk på området. Dette utvalgsmedlemmet løftet på denne bakgrunn for utvalget å sende en henvendelse til departementet og be om å ta ut delleveransen fra mandatet slik at utvalget kunne levere en fullstendig og helhetlig analyse av utvikling, årsaker og tiltak. Utvalgets valg om å avgrense til unge under 30 år i delleveransen, er etter dette medlemmets syn ikke særlig avgrensende, fordi gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende ligger i samme intervall.

Utvalget har så langt kun gjennomført en delvis analyse av utvikling og årsaker til at individer føder færre barn enn tidligere. Samtidig fremmer utvalget to omfattende forslag, en ekstra barnetrygd for personer under 30 år og økt foreldrestipend til personer under utdanning under 30 år. Foruten at tiltakene anslås å gi en beskjeden vekst i antall fødsler tross til dels betydelige budsjettmessige konsekvenser, kan de økonomiske overføringene også gi negative økonomiske effekter for den enkelte på lengre sikt (manglende fullføring av utdanning og redusert lønnsutvikling over livsløpet). Særlig mener dette utvalgsmedlemmet at forslagene om å en ekstra barnetrygd også for foreldre i tenårene og økning av foreldrestipend for personer under utdanning, ikke er tilstrekkelig utredet av utvalget. Tiltakene som foreslås kan gi betydelige målkonflikter opp mot gode oppvekstsvilkår på lang sikt, og negative effekter for likestilling og individers mulighet til jobb og utdanning.

Litteraturliste

• Abramowitz, J. (2018). Planning parenthood: the Affordable Care Act young adult provision and pathways to fertility. Journal of population economics, 31(4), 1097–1123.
• Adda, J., mfl. (2017). The Career Costs of Children. Journal of Political Economy, 125(2), 293–337. https://doi.org/10.1086/690952
• Ahammer, A., mfl. (2020). The effect of prenatal maternity leave on short and long-term child outcomes. Journal of Health Economics, 70, 102250. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2019.102250
• Anderson, C. M. (2007). Preeclampsia: Exposing Future Cardiovascular Risk in Mothers and Their Children. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs, 36(1), 3–8. https://doi.org/10.1111/j.1552-6909.2006.00115.x
• Andresen, A. N., mfl. (2016). Forebyggelse af nedsat frugtbarhed.
• Andresen, M. E., og Nix, E. (2022). What Causes the Child Penalty? Evidence from Adopting and Same-Sex Couples. Journal of labor economics, 40(4), 971–1004. https://doi.org/10.1086/718565
• Apostolova-Mihaylova, M., og Yelowitz, A. (2018). Health insurance, fertility, and the wantedness of pregnancies: Evidence from Massachusetts. Contemporary Economic Policy, 36(1), 59–72. https://doi.org/10.1111/coep.12235
• Ariansen, A. M. S., mfl. (2014). Does postponement of first pregnancy increase gender differences in sickness absence? A register based analysis of Norwegian employees in 1993–2007. PLoS One, 9(3), e93006-e93006. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0093006
• Baranowska-Rataj, A., mfl. (2025). Economic resources and fertility cycles: The changing role of partners’ income in Norway, 1995–2020. Working Paper. https://sites.google.com/view/saracools/research
• Bauernschuster, S., mfl. (2016). Children of a (policy) revolution: The introduction of universal child care and its effect on fertility. Journal of the European Economic Association, 14(4), 975–1005. https://doi.org/10.1111/jeea.12158
• Bazzani, G., mfl. Frontiers of self-realisation. How (un)certainty and imaginaries shape fertility intentions in Italy and Norway. Acta Sociologica, 0(0), 00016993241300434. https://doi.org/10.1177/00016993241300434
• Beck, K. C., mfl. (2024). School Starting Age, Fertility, and Family Formation: Evidence From the School Entry Cutoff Using Exact Date of Birth. Demography, 61(6), 1999–2026. https://doi.org/10.1215/00703370-11686231
• Beck, K. C., mfl. (2024). More education and fewer children? The contribution of educational enrollment and attainment to the fertility decline in Norway (MPIDR Working Paper series, Nummer 9).
• Beck, U., og Beck-Gernsheim, E. (2002 Individualization. Sage.
• Becker, G. S. (1991). A Treatise on the Family (Enlarged Edition ed.). Harvard University Press.
• Bein, C., mfl. (2021). Do costs and benefits of children matter for religious people? Perceived consequences of parenthood and fertility intentions in Poland. J Biosoc Sci, 53(3), 419–435. https://doi.org/10.1017/s0021932020000280
• Bergsvik, J., mfl. (2021). Can Policies Stall the Fertility Fall? A Systematic Review of the (Quasi-) Experimental Literature. Population and Development Review, 47(4), 913-964. https://doi.org/10.1111/padr.12431
• Berner, E., mfl. (2025). Spontanabbort (2023). Norsk gynekologisk forening. https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=takyy4Nj
• Bjertnæs, G. H., mfl. (2019). Langsiktige virkninger på offentlige finanser og verdiskapning av endringer i fruktbarhet (SSB Rapporter, Nummer 2019/16).
• Black, S. E., mfl. (2008). Staying in the Classroom and out of the maternity ward? The effect of compulsory schooling laws on teenage births. The Economic Journal, 118(530), 1025–1054. https://doi.org/10.1111/j.1468-0297.2008.02159.x
• Bratsberg, B., Cools, S. and Røgeberg, O. (2025). Flerkullsfedre og det økende kjønnsgapet i barnløshet. In. https://sites.google.com/view/saracools/wps .
• Bratsberg, B., mfl. (2021). Male Fertility: Facts, Distribution and Drivers of Inequality.
• Brehmer, L., mfl. (2017). Days of sick leave and inpatient care at the time of pregnancy and childbirth in relation to maternal age. Scand J Public Health, 45(3), 222–229. https://doi.org/10.1177/1403494817693456
• Buber-Ennser, I., og Skirbekk, V. (2016). Researchers, religion and childlessness. Journal of Biosocial Science, 48(3), 391–405. https://doi.org/10.1017/S0021932015000188
• Bufdir. (2024). Hvor mange er lhbt+? Hentet 11.10.2024 fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/LHBT/hvor-mange
• Bütikofer, A., mfl. (2018). The role of parenthood on the gender gap among top earners. European economic review, 109, 103–123. https://doi.org/10.1016/j.euroecorev.2018.05.008
• Bögl, S., mfl. (2024). The Economics of Infertility: Evidence from Reproductive Medicine. Working paper. https://web.stanford.edu/~perssonp/Infertility_June2024.pdf
• Cannonier, C. (2014). Does the Family and Medical Leave Act (FMLA) Increase Fertility Behavior? Journal of Labor Research, 35(2), 105–132. https://doi.org/10.1007/s12122-014-9181-9
• Chen, J., og Guo, J. (2022). The effect of female education on fertility: Evidence from China’s compulsory schooling reform. Economics of Education Review, 88, 102257. https://doi.org/10.1016/j.econedurev.2022.102257
• Cherlin, A. J. (2020). Degrees of Change: An Assessment of the Deinstitutionalization of Marriage Thesis. Journal of Marriage and Family, 82(1), 62-80. https://doi.org/10.1111/jomf.12605
• Chuard, C., og Chuard-Keller, P. (2021). Baby bonus in Switzerland: Effects on fertility, newborn health, and birth-scheduling. Health economics, 30(9), 2092–2123. https://doi.org/10.1002/hec.4366
• Comolli, C. L., mfl. (2021). Beyond the Economic Gaze: Childbearing During and After Recessions in the Nordic Countries. European journal of population, 37(2), 473–520. https://doi.org/10.1007/s10680-020-09570-0
• Cools, S., mfl. (2015). Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents. Scandinavian Journal of Economics, 117(3), 801–828. https://doi.org/10.1111/sjoe.12113
• Cools, S., mfl. (2015). Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn? Søkelys på arbeidslivet, 32(4), 325–343. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2015-04-03
• Cools, S., og Strøm, M. (2016). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of economics of the household, 14(2), 391–416. https://doi.org/10.1007/s11150-014-9244-y
• Cools, S., og Strøm, M. (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn? (ISF rapport, Nummer 13).
• Cools, S., og Strøm, M. (2020). Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk (Rapport – Institutt for samfunnsforskning, Nummer 0333–3671).
• Correa-de-Araujo, R., og Yoon, S. S. S. (2021). Clinical Outcomes in High-Risk Pregnancies Due to Advanced Maternal Age. J Womens Health (Larchmt), 30(2), 160–167. https://doi.org/10.1089/jwh.2020.8860
• Cully, S. M., og Shenk, M. K. (2024). Ecological Evolutionary Demography: Understanding Variation in Demographic Behaviour. In O. Burger, R. Lee, & R. Sear (Eds.), Human Evolutionary Demography (pp. 131–168). Open Book Publishers.
• Cygan-Rehm, K. (2016). Parental leave benefit and differential fertility responses: evidence from a German reform. Journal of population economics, 29(1), 73–103. https://doi.org/10.1007/s00148-015-0562-z
• Cygan-Rehm, K., og Maeder, M. (2013). The effect of education on fertility: Evidence from a compulsory schooling reform. Labour economics, 25, 35–48. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2013.04.015
• Dahl, G., og Løken, K. V. (2024). Families, Public Policies, and the Labor Market. CESifo Working Paper No. 11549. https://www.cesifo.org/node/83797
• Dahl, G. B., mfl. (2016). What Is the Case for Paid Maternity Leave? Review of Economics and Statistics, 98(4), 655–670. https://doi.org/10.1162/REST_a_00602
• Dahl, G. B., mfl. (2014). Peer Effects in Program Participation. American Economic Review, 104(7), 2049–2074. https://doi.org/10.1257/aer.104.7.2049
• Danske Regioner. (2024). Ny aftale sikrer ufrivilligt barnløse bedre hjælp til at få barn nummer to. https://www.regioner.dk/services/nyheder/2024/juni/ny-aftale-sikrer-ufrivilligt-barnloese-bedre-hjaelp-til-at-faa-barn-nummer-to/
• Daysal, M., mfl. (2021). Home Prices, Fertility and Early-Life Health Outcomes. Working paper. https://meltemdaysal.com/docs/Housing_Fertility.pdf
• DeCicca, P., og Krashinsky, H. (2023). The effect of education on overall fertility. Journal of population economics, 36(1), 471–503. https://doi.org/10.1007/s00148-022-00897-y
• Delbaere, I., mfl. (2021). Fertility awareness and parenthood intentions among medical students in three European countries. Eur J Contracept Reprod Health Care, 26(4), 312–322. https://doi.org/10.1080/13625187.2021.1901877
• Doepke, M., mfl. (2023). Chapter 4 – The economics of fertility: a new era. In S. Lundberg & A. Voena (Eds.), Handbook of the Economics of the Family (Vol. 1, pp. 151–254). North-Holland. https://doi.org/10.1016/bs.hefam.2023.01.003
• Doepke, M., og Zilibotti, F. (2019). Love, money & parenting : how economics explains the way we raise our kids. Princeton University Press.
• Dohle, G. R. (2010). Male infertility in cancer patients: Review of the literature. International Journal of Urology, 17(4), 327–331. https://doi.org/10.1111/j.1442-2042.2010.02484.x
• Dokken, T. (2018). Småbarnsmødre over på andre trygdeytelser etter innstramminger i overgangsstønaden. Arbeid og velferd, 3–2018. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/smabarnsmodre-over-pa-andre-trygdeytelser-etter-innstramminger-i-overgangsstonaden
• Dommermuth, L., og Lappegård, T. (2017). Nedgangen i fruktbarhet fra 2010 (SSB Rapporter, Nummer 12).
• Dommermuth, L., mfl. (2025). Fruktbarhetsintensjoner i Norge fra 1977 til 2020.
• Drange, N., og Rege, M. (2013). Trapped at home: The effect of mothers’ temporary labor market exits on their subsequent work career. Labour economics, 24, 125–136. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2013.08.003
• Drange, N., og Telle, K. (2017). Preschool and school performance of children from immigrant families. Empirical economics, 52(2), 825–867. https://doi.org/10.1007/s00181-016-1091-7
• Duvander, A.-Z., mfl. (2016). Family policy reform impact on continued fertility in the Nordic countries. In S. University (Ed.), SPaDE Working Paper (Vol. 2). Stockholm University.
• Ekelin, M., mfl. (2012). Swedish high school students’ knowledge and attitudes regarding fertility and family building. Reproductive Health, 9(1), 6. https://doi.org/10.1186/1742-4755-9-6
• Ekspertgruppen om barn i fattige familier (2023). En barndom for livet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/df568c8ea68f48d6b03f2cca6149cf77/no/pdfs/barn-i-fattige-familier.pdf
• Ellingsæter, A. L. (2016). Kampen om familiepolitikken: Farvel til hybridregimet? Tidsskrift for samfunnsforskning, 57(3), 227–256. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2016-03-01
• Esping-Andersen, G., og Billari, F. C. (2015). Re-theorizing Family Demographics. Population and Development Review, 41(1), 1–31. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2015.00024.x
• Eurostat. (2025). Fertility statistics. Hentet 28.03.2025 fra https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Fertility_statistics
• Faircloth, C. (2023). Intensive Parenting and the Expansion of Parenting. In Parenting Culture Studies (pp. 33–67). Cham: Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-031-44156-1_2
• Fallesen, P., mfl. (2022). Research note: comparing ideal family size with observed and forecasted completed cohort fertility in Denmark and Norway. https://doi.org/10.31235/osf.io/dfmsb
• Farré, L., og González, L. (2019). Does paternity leave reduce fertility? Journal of public economics, 172, 52–66. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2018.12.002
• Ferenc Macsali, m. f. (2023). Helse i svangerskap og fødsel. I: Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Hentet 12.12.2024, fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/
• FHI. (2025). Fødsler per år, mors bosted og mors alder https://statistikk.fhi.no/mfr/uoahCVMnMgoJuQ-OtFjDrjVDbYK3GgC7
• Finansdepartementet. (2024). Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290/
• Finnäs, F. (1991). Fertility in Larsmo: The Effect of Laestadianism. Population studies, 45(2), 339–351. https://doi.org/10.1080/0032472031000145476
• Folkehelseinstituttet. (2024). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/?term =
• Fort, M., mfl. (2016). Is ecucation always reducing fertility? Evidence from compulsory schooling reforms. The Economic Journal, 126(595), 1823–1855. http://www.jstor.org/stable/44076876
• Frick, A. P. (2021). Advanced maternal age and adverse pregnancy outcomes. Best Practice & Research Clinical Obstetrics & Gynaecology, 70, 92–100. https://doi.org/10.1016/j.bpobgyn.2020.07.005
• Gallen, Y. (2023). Motherhood and the Gender Productivity Gap. Working paper. https://yanagallen.com/Revision_Gallen_GPG_figuresintext.pdf
• Gallen, Y., mfl. (2023). The Labor Market Returns to Delaying Pregnancy. Available at SSRN. https://dx.doi.org/10.2139/ssrn.4554407
• Gauthier, A. H. (2007). The impact of family policies on fertility in industrialized countries: a review of the literature. Population Research and Policy Review, 26(3), 323–346. https://doi.org/10.1007/s11113-007-9033-x
• Giddens, A. (1990). The Consequences of Modernity. Stanford University Press.
• Giddens, A. (1992). The Transformation of Intimacy. Stanford University Press.
• Girsberger, E. M., mfl. (2023). Mothers at work: How mandating a short maternity leave affects work and fertility. Labour economics, 84, 102364. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2023.102364
• Gjefsen, H., og Hart, R. K. Demografiske endringer og helsetjenesten. In Organisering og finansiering av helsetjenester: En innføring. Institutt for helse og Samfunn, UiO.
• Goldscheider, F., mfl. (2015). The Gender Revolution: A Framework for Understanding Changing Family and Demographic Behavior. Population and Development Review, 41(2), 207–239. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2015.00045.x
• Golightly, E., og Meyerhofer, P. (2022). Does Paid Family Leave Cause Mothers to Have More Children? Evidence from California. Journal of Labor Research, 43(2), 203–238. https://doi.org/10.1007/s12122-022-09329-y
• González, L. (2013). The Effect of a Universal Child Benefit on Conceptions, Abortions, and Early Maternal Labor Supply. American economic journal. Economic policy, 5(3), 160–188. https://doi.org/10.1257/pol.5.3.160
• González, L., og Trommlerová, S. K. (2023). Cash Transfers and Fertility: How the Introduction and Cancellation of a Child Benefit Affected Births and Abortions. The Journal of human resources, 58(3), 784–818.
• Gromadzki, J. (2024). Labor supply effects of a universal cash transfer. Journal of public economics, 239, 105248. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2024.105248
• Grundy, E., og Tomassini, C. (2005). Fertility history and health in later life: a record linkage study in England and Wales. Soc Sci Med, 61(1), 217–228. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2004.11.046
• Habbema, J. D. F., mfl. (2015). Realizing a desired family size: when should couples start?. Human Reproduction, 30(9), 2215-2221
• Happel, S. K., mfl. (1984). An Economic Analysis of the Timing of Childbirth. Population studies, 38(2), 299. https://doi.org/10.2307/2174078
• Hart, R., og Holst, C. (2024). What About Fertility? The Unintentional Pro-natalism of a Nordic Country. Social Politics: International Studies in Gender, State & Society, 31, 429–454. https://doi.org/10.1093/sp/jxad033
• Hart, R. K. (2015). Earnings and first birth probability among Norwegian men and women 1995–2010. Demographic research, 33, 38. https://doi.org/10.4054/DemRes.2015.33.38
• Hart, R. K., mfl. (2022). Effects of extended paternity leave on family dynamics. Journal of Marriage and Family, 84(3), 814–839. https://doi.org/10.1111/jomf.12818
• Hart, R. K., mfl. (2024). Causal analysis of policy effects on fertility. In K. F. Zimmermann (Ed.), Handbook of Labor, Human Resources and Population Economics. Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-319-57365-6
• Hart, R. K., og Galloway, T. A. (2023). Universal Transfers, Tax Breaks and Fertility: Evidence from a Regional Reform in Norway. Population Research and Policy Review, 42(3), 49. https://doi.org/10.1007/s11113-023-09793-z
• Hart, R. K., mfl. (2017). Children and Union Dissolution across Four Decades: Evidence from Norway. European Sociological Review, 33(2), 317–331. https://doi.org/10.1093/esr/jcx039
• Heim, B., mfl. (2018). The Impact of the Affordable Care Act Young Adult Provision on Childbearing: Evidence From Tax Data. Demography, 55(4), 1233–1243. https://dx.doi.org/10.1007/s13524-018-0692-5
• Hellstrand, J., mfl. (2021). Not Just Later, but Fewer: Novel Trends in Cohort Fertility in the Nordic Countries. Demography, 2021 Aug 1;58(4), 1373–1399. https://doi.org/10.1215/00703370-9373618 .
• Hellstrand, J., mfl. (2022). Less Partnering, Less Children, or Both? Analysis of the Drivers of First Birth Decline in Finland Since 2010. Eur J Popul, 38(2), 191–221. https://doi.org/10.1007/s10680-022-09605-8
• Hellstrand, J., mfl. (2024). Educational field, economic uncertainty, and fertility decline in Finland in 2010–2019. European Sociological Review, 40(5), 754–771. https://doi.org/10.1093/esr/jcae001
• Helse- og omsorgsdepartementet. (2024). Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/
• Helsedirektoratet. (2019). Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/
• Helsedirektoratet. (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/endring-i-fodepopulasjon-og-konsekvenser-for-bemanning-og-finansieringssystem/Rapport%20om%20f%C3%B8depopulasjonen.pdf/
• Helsedirektoratet. (2024). Assistert befruktning. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/assistert-befruktning
• Hochschild, A. R., og Machung, A. (2012). The second shift: Working families and the revolution at home (Rev. ed.). Penguin Books.
• Holst, C. (2013). Likestilling. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(2), 191–198. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1781-2013-02-08
• Huber, K. (2019). The role of the career costs of children for the effect of public child care on fertility and maternal employment. In W. Fakultät (Ed.), Passauer Diskussionspapiere – Volkswirtschaftliche Reihe (Vol. 77–19). Universität Passau.
• Hufstetler, K., mfl. (2024). Clinical Updates in Sexually Transmitted Infections, 2024. J Womens Health (Larchmt), 33(6), 827–837. https://doi.org/10.1089/jwh.2024.0367
• Haavaldsen, C. M. D., mfl. (2010). The impact of maternal age on fetal death: does length of gestation matter? Am J Obstet Gynecol, 203(6), 554.e551-554.e558. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2010.07.014
• Inglehart, R. (1990). Culture Shift in Advanced Industrial Society. Princeton University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv346rbz
• Inversetti, A., mfl. (2024). Update on long-term cardiovascular risk after pre-eclampsia: a systematic review and meta-analysis. Eur Heart J Qual Care Clin Outcomes, 10(1), 4–13. https://doi.org/10.1093/ehjqcco/qcad065
• Jakoben, S. E. (2023). Litt flere blir ufrivillig barnløse. https://www.forskning.no/barnlos-graviditet-kvinnehelse/litt-flere-blir-ufrivillig-barnlose/2224443
• Joseph, K. S., mfl. (2005). The perinatal effects of delayed childbearing. Obstet Gynecol, 105(6), 1410–1418. https://doi.org/10.1097/01.aog.0000163256.83313.36
• Jylhä, K. M., mfl. (2024). Attitudes towards childbearing, population, and the environment: Examining prevalence and demographic and psychological correlates. Stockholm Research Reports in Demography. https://doi.org/10.17045/sthlmuni.26926999.v1
• Kailaheimo-Lönnqvist, S., mfl. (2024). Own depression, partner’s depression, and childlessness: A nationwide register-based study. Social science & medicine, 361, 117356. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2024.117356
• Kalstø, Å. M., mfl. (2025). Enslige forsørgere fra 2011 til 2023 – en todelt historie. Arbeid og velferd, 2–2024. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2024/2/m-2788/Enslige_fors%C3%B8rgere_fra_2011_til_2023_-_en_todelt_historie
• Kaufmann, E. (2013). Sacralization by Stealth? The Religious Consequences of Low Fertility in Europe. In E. P. Kaufmann & W. B. Wilcox (Eds.), Whither the Child? Causes and Consequences of Low Fertility. Routledge.
• Keilman, N. (1995). Vi får færre barn enn vi forventer. Samfunnsspeilet, 5, 33–36.
• Kim, W. (2024). Baby Bonus, Fertility, and Missing Women. The Journal of human resources, 322. https://doi.org/10.3368/jhr.0322-12208R3
• Kitterød, R. H., og Rønsen, M. (2017). Does Involved Fathering Produce a Larger Total Workload for Fathers Than for Mothers? Evidence from Norway. Family relations, 66(3), 468–483. https://doi.org/10.1111/fare.12264
• Kommunal- og distriktsdepartementet. (2023). Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/1b62b93f23da4bfea02d860f380fab87/nn-no/pdfs/stm202320240013000dddpdfs.pdf
• Kompetansebehovsutvalget. (2024). Kompetansbehovsutvalgets vurdering av HK-dirs rapport om fremtidige kompetansebehov. Hentet fra https://www.kompetansebehovsutvalget.no/uploads/Dkpt3Go0/Kommentar-til-Direktoratet-for-hoyere-utdanning-og-kompetanses-HK-dir-rapport-om-fremtidige-kompetansebehov.pdf
• Kontantstøtte. (2024). https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/kontantstotte
• Kravdal, Ø. (2021). Sex Differences in Childlessness in Norway: Identification of Underlying Demographic Drivers. Eur J Population, 37(4–5), 1023-1041. https://doi.org/10.1007/s10680-021-09590-4
• Kravdal, Ø., og Rindfuss, R. R. (2008). Changing Relationships between Education and Fertility: A Study of Women and Men Born 1940 to 1964. Am Sociol Rev, 73(5), 854–873. https://doi.org/10.1177/000312240807300508
• Krokedal, L. (2024). Marginal nedgang i fruktbarheten. Hentet 25.09.2024, fra https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/Marginal-nedgang-i-fruktbarheten
• Kunnskapsdepartementet. (2025). Høyring – Forslag til ny forskrift om høgare utdanning (opptaksforskrift). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring-forslag-til-ny-forskrift-om-hogare-utdanning-opptaksforskrift/id3090858/
• Lalive, R., og Zweimuller, J. (2009). How does parental leave affect fertility and return to work? Evidence from two natural experiments. Quarterly Journal of Economics, 124(3), 1363–1402. https://doi.org/10.1162/qjec.2009.124.3.1363
• Lampic, C., mfl. (2006). Fertility awareness, intentions concerning childbearing, and attitudes towards parenthood among female and male academics. Human Reproduction, 21(2), 558–564.
• Lamøy, E. (2022). Betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre etter innføring av maksgrense. Arbeid og velferd, 3–2022. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.3-2022/betydelig-reduksjon-i-barnetillegget-for-ufore-etter-innforing-av-maksgrense
• Lappegård, T. (2007). Sosiologiske forklaringer på fruktbarhetsendring i Norge i nyere tid. Sosiologisk tidsskrift, 15(1), 55–71. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2007-01-03
• Lappegård, T., og Dommermuth, L. (2015). Hvorfor faller fruktbarheten i Norge? (Økonomiske analyser, Nummer 4).
• Lappegård, T., og Rønsen, M. (2012). Socioeconomic Differences in Multipartner Fertility Among Norwegian Men. Demography, 50(3), 1135–1153. https://doi.org/10.1007/s13524-012-0165-1
• Lappegård, T., mfl. (2011). Fatherhood and Fertility. Fathering: A Journal of Theory, Research, and Practice about Men as Fathers, 9, 103–120. https://doi.org/10.3149/fth.0901.103
• Leibowitz, A. (1990). The response of births to changes in health care costs. Journal of Human Resources, 697–711.
• Lesthaeghe, R. (2010). The Unfolding Story of the Second Demographic Transition. Popul Dev Rev, 36(2), 211–251. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2010.00328.x
• Leuven, E., (2024). Reconciling Estimates of the Long-Term Earnings Effect of Fertility. https://leuven.economists.nl/pdf/IVF_202406.pdf
• Levine, J. M., mfl. (2015). Infertility in reproductive-age female cancer survivors. Cancer, 121(10), 1532–1539. https://doi.org/10.1002/cncr.29181
• Li, Y., mfl. (2020). Maternal age and the risk of gestational diabetes mellitus: A systematic review and meta-analysis of over 120 million participants. Diabetes Research and Clinical Practice, 162. https://doi.org/10.1016/j.diabres.2020.108044
• Lian, B., og Nygård, O. E. (2024). Inflasjonsulikhet og måling av reallønn. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/inflasjonsulikhet-og-maling-av-reallonn/_/attachment/inline/10a06b8e-4bb8-4660-86bb-224227960c4e:26efff60566832e8128883db00930fcd67d7f7e4/RAPP2024-18.pdf
• Liu, Q., og Skans, O. N. (2010). The Duration of Paid Parental Leave and Children’s Scholastic Performance. The B E Journal of Economic Analysis & Policy, 10(1), Article 3.
• Lundborg, P., mfl. (2024). Is There Really a Child Penalty in the Long Run? New Evidence from IVF Treatments. IZA Discussion Paper No. 16959.
• Lyngstad, T. H., og Noack, T. (2000). Norske fruktbarhetsidealer 1977-1999: idealene består. Samfunnsspeilet, 2000(3), 30–34. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/70574?_ts=137ea92ac70
• Lyngstad, T. H., og Noack, T. (2005). Vil de velge bort familien? : en studie av unge nordmenns fruktbarhets- og ekteskapsintensjoner. Tidsskrift for velferdsforskning, 8(3), 120–134. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121008056
• Macsali, F., mfl. (2023). Helse i svangerskap og fødsel. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Hentet 12.12.2024, fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/
• Magnus, M. C., mfl. (2019). Role of maternal age and pregnancy history in risk of miscarriage: prospective register based study. BMJ, 364, I869. https//doi.org/10.1136/bmj.I869
• Malling. H., (2022) Taking fertility for granted - a qualitative exploration of fertility awareness among young, childless men in Denmark and Sweden. Hum Fertil (Camb), 25(2), 337-348. https://doi.org/10.1080/14647273.2020.1798516
• Marozio, L., mfl. (2019). Maternal age over 40 years and pregnancy outcome: a hospital-based survey. J Matern Fetal Neonatal Med, 32(10), 1602–1608. https://doi.org/10.1080/14767058.2017.1410793
• Martin Steen Tesli, m. f. (2023). Psykiske plager og lidelser hos voksne. Folkehelserapporten. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/?term =
• McDonald, P. (2000). Gender Equity in Theories of Fertility Transition. Population and Development Review, 26(3), 427–439. http://www.jstor.org/stable/172314
• McQuillan, K. (2004). When Does Religion Influence Fertility? Population and Development Review, 30(1), 25–56. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2004.00002.x
• Melentyeva, V., og Riedel, L. (2023). Child penalty estimation and mothers’ age at first birth. ECONtribute Discussion Paper No. 266.
• Monstad, K., mfl. (2008). Education and Fertility: Evidence from a Natural Experiment. The Scandinavian Journal of Economics, 110(4), 827–852. https://doi.org/10.1111/j.1467-9442.2008.00563.x
• Mörk, E., mfl. (2013). Childcare costs and the demand for children—evidence from a nationwide reform [journal article]. Journal of population economics, 26(1), 33-65. https://doi.org/10.1007/s00148-011-0399-z
• Nicolaides, K. H. The 11-13+6 weeks scan. https://fetalmedicine.org/fmf/FMF-English.pdf
• Nils-Halvdan Morken, mfl. (2025). Overtidig svangerskap (2022). Norsk gynekologisk forening. https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=xapkGrFq
• Noack, T., mfl. (2011). Hvor mange barnebarn og når? Samfunnsspeilet, 2011/1.
• Normann, T. M. (2023). Flere uføre med lav utdanning. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede/artikler/flere-ufore-med-lav-utdanning
• NOU 1984: 26 Befolkningsutviklingen .
• NOU 1996: 13 Offentlige overføringer til barnefamilier . Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1996-13/id116070/
• NOU 2012: 15 Politikk for likestilling . Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/dcf92db57c0542c1996b9f821b13ebbe/no/pdfs/nou201220120015000dddpdfs.pdf
• NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene . Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-6/id2540981/
• NOU 2020: 15 Det handler om Norge – Bærekraft i hele landet – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene .
• NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/92c603f025264ef4a83390b51dd2ec2f/no/pdfs/nou202020200013000dddpdfs.pdf
• NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting – Utredning fra Sysselsettingsutvalget (Vol. 2021:2) . https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-2/id2832582/
• NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler .
• NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste . Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/
• NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse . Helse- og omsorgsdepartementet Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-5/id2964854/
• NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid . Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/
• NOU 2024: 11 Lavlønnsutvalget . Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
• OECD. (2023). Exploring Norway’s Fertility, Work, and Family Policy Trends. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/f0c7bddf-en
• OECD. (2024). Society at a Glance 2024: OECD Social Indicators.
• Oppøyen, M. S. (2023). Kraftig økning i bokostnader for boligeiere. Hentet 03.04.2025, fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boforhold-levekarsundersokelsen/artikler/kraftig-okning-i-bokostnader-for-boligeiere
• Oppøyen, M. S. (2025). Over en million nordmenn leier bolig. Hentet 03.04.2025, fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boforhold-registerbasert/artikler/over-en-million-nordmenn-leier-bolig
• Oslo Universitetssykehus (2024). Ufrivillig barnløshet. https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet/#informasjon-fra-helsenorge-ufrivillig-barnloshet---infertilitet
• Pedersen, S. M., og Eftevåg, M. (2018). Reproduktiv livsplan og kunnskap om fertilitet: – En spørreundersøkelse blant unge voksne Høgskolen på Vestlandet. https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/2502599
• Pfeifer, G., og Stockburger, M. (2023). The morning after: Prescription-free access to emergency contraceptive pills. Journal of Health Economics, 91, 102775. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2023.102775
• Philipov, D. (2009). Fertility Intentions and Outcomes: The Role of Policies to Close the Gap / Intentions de fécondité et fécondité observée: Rôle des politiques publiques dans la réduction du décalage. European journal of population, 25(4), 355–361.
• Phillips, N., mfl. (2019). Maternal, infant and childhood risks associated with advanced paternal age: The need for comprehensive counseling for men. Maturitas, 125, 81–84. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2019.03.020
• Prop. 1 S (2024–2025). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/b6ee8349defd48709a5287d985b32882/nn-no/pdfs/prp202420250001bfddddpdfs.pdf
• Raute, A. (2019). Can financial incentives reduce the baby gap? Evidence from a reform in maternity leave benefits. Journal of public economics, 169, 203–222. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2018.07.010
• Reddy, U. M., mfl. (2006). Maternal age and the risk of stillbirth throughout pregnancy in the United States. Am J Obstet Gynecol, 195(3), 764–770. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2006.06.019
• Reform, mfl. (2020). Infertilitet blant menn – Panelundersøkelse 2020. Norfakta. https://reform.no/wp-content/uploads/2021/04/NO-NON1.pdf
• Rieck, K. M. E., og Telle, K. (2013). Sick leave before, during and after pregnancy. Acta Sociologica, 56(2), 117–137. https://doi.org/10.1177/0001699312468805
• Rindfuss, R., mfl. (2010). Child-Care Availability and Fertility in Norway. Population and Development Review, 36(4), 725–748. https://dx.doi.org/10.1111/j.1728-4457.2010.00355.x
• Riphahn, R. T., og Wiynck, F. (2017). Fertility effects of child benefits. Journal of population economics, 30(4), 1135–1184. https://doi.org/10.1007/s00148-017-0647-y
• Romundstad, L. B., og Sund, A. (2012). Assistert befruktning – hva skal staten betale? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 132: 926. https://doi.org/10.4045/tidsskr.12.0394
• Rønning, E. (2024). Vi bruker stadig mindre tid på husarbeid. Hentet 11. oktober 2024, fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen/artikler/vi-bruker-stadig-mindre-tid-pa-husarbeid
• Rønsen, M., mfl. (2006). Politicising parenthood in Scandinavia: Gender relations in welfare states. In Three: Nordic fertility patterns: compatible with gender equality? (pp. 53–76). Policy Press. https://doi.org/10.51952/9781847421593
• Sandner, M. (2019). Effects of early childhood intervention on fertility and maternal employment: Evidence from a randomized controlled trial. J Health Econ, 63, 159–181. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2018.11.003
• Schmidt, L. (2005). Infertility insurance mandates and fertility. American Economic Review, 95(2), 204–208.
• Schmidt, L., mfl. (2012). Demographic and medical consequences of the postponement of parenthood. Human Reproduction Update, 18(1), 29–43.
• Schoen, C., og Rosen, T. (2009). Maternal and perinatal risks for women over 44--a review. Maturitas, 64(2), 109–113. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2009.08.012
• Schuss, E., og Azaouagh, M. (2023). The expansion of early childcare and transitions to first and second birth in Germany. Bulletin of Economic Research, 75(2), 476–507. https://doi.org/10.1111/boer.12367
• Sheen, J.-J., mfl. (2018). Maternal age and risk for adverse outcomes. Am J Obstet Gynecol, 219(4), 390.e391–390.e315. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2018.08.034
• SIFO. (2020). Så mye koster barna deg i ulike livsfaser. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/barna-koster-deg-ulike-livsfaser
• SIFO. (2023). Referansebudsjettet – kalkulator. https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet
• Skirbekk, V. (2022). Decline and prosper! : changing global birth rates and the advantages of fewer children. Springer.
• Skirbekk, V., mfl. (2010). Secularism, Fundamentalism, or Catholicism? The Religious Composition of the United States to 2043. Journal for the Scientific Study of Religion, 49(2), 293–310. https://doi.org/10.1111/j.1468-5906.2010.01510.x
• Skirbekk, V., mfl. (2004). Birth month, school graduation, and the timing of births and marriages. Demography, 41(3), 547–568. https://doi.org/10.1353/dem.2004.0028
• Skjemstad, V., og Eirik, B. (2024). De ønsket fire barn, men så sjekket de boliglån. Aftenposten. https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2024-09-21/a/de-oensket-fire-barn-men-sa-sjekket-de-boliglan/611/1566047/56941537
• Skrede, K., og Rønsen, M. (2006). Hvor bærekraftig er den nordiske familiepolitiske modellen? : likestilling og fruktbarhet.
• SSB. (2023a). Bolig står for nesten halvparten av forbruket til lavinntektshusholdninger. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/forbruk/statistikk/forbruksundersokelsen/artikler/bolig-star-for-nesten-halvparten-av-forbruket-til-lavinntektshusholdninger
• SSB. (2023b). Tabell 06854: Andel samboere, gifte og ikke i samliv, etter aldersgruppe (prosent) 1993-1995 – 2020–2022 https://www.ssb.no/statbank/table/06854/
• SSB. (2024a). Love is love? Lover og tall om samlivsformer. https://www.ssb.no/ssb-skole/undervisningsopplegg/hvordan-har-ikke-heterofile-det-i-norge/love-is-love-lover-og-tall-om-samlivsformer
• SSB. (2024b). Tabell 06091: Personer i par med og uten barn i privathusholdninger, etter samlivsform og alder 2005 – 2024. Hentet 30.03.2025 fra https://www.ssb.no/statbank/table/06091
• SSB. (2025a). Tabell 05525: Levendefødte, etter mors samlivsstatus (F) 2002 – 2024. https://www.ssb.no/statbank/table/05525
• SSB. (2025b). Tabell 08420: Sysselsatte, etter kjønn, heltid/deltid og utdanningsnivå (1 000 personer) 2006K1 – 2024K4. https://www.ssb.no/statbank/table/08420
• SSB. (2025c). Tabell 08451: Levendefødte, etter statistikkvariabel, region, mors samlivsstatus og år. https://www.ssb.no/statbank/table/08451
• Statistisk sentralbyrå. (2025). Statistikk om barnehager. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager
• Stephenson, J., mfl. (2018). Before the beginning: nutrition and lifestyle in the preconception period and its importance for future health. The Lancet, 391(10132), 1830-1841. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30311-8
• Stonawski, M., mfl. (2015). Global Population Projections by Religion: 2010–2050. In Yearbook of International Religious Demography 2015 (pp. 99–116). Brill. https://doi.org/10.1163/9789004297395_004
• Svarstad, E., og Dapi, B. (2022). Lønn i allmenngjorte bransjer 2021. https://www.fafo.no/images/pub/2023/10375.pdf
• Sykehuset Telemark. (2025). Assistert befruktning. https://www.sthf.no/behandlinger/proverorsbehandling/
• Syse, A., mfl. (2022). Does women’s health matter for fertility? Evidence from Norwegian administrative data. Population studies, 76(2), 191–212. https://doi.org/10.1080/00324728.2022.2041075
• Sørensen, N. O., mfl. (2016). Fertility awareness and attitudes towards parenthood among Danish university college students. Reproductive Health, 13(1), 146. https://doi.org/10.1186/s12978-016-0258-1
• Sørlien, K. (2024). Færre gifta seg i 2023. Hentet 07.10.2024, fra https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser/artikler/f%C3%A6rre-gifta-seg-i-2023
• Sørlien, K. (2025). Fruktbarheten går opp. Hentet 12.03.2025, fra https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/fruktbarheten-gar-opp
• Saarela, J., mfl. (2022). Childlessness Among Heterosexual Partnered Individuals: Register-Based Evidence from the Finnish Cohorts Born 1952–1966. Journal of Comparative Family Studies, 53(2), 189-215. https://doi.org/10.3138/jcfs.53.2.030
• Saarela, J., og Skirbekk, V. (2020). Childlessness and union histories: evidence from Finnish population register data. Journal of Biosocial Science, 52(1), 78–96. https://doi.org/10.1017/S0021932019000257
• Teknisk Beregningsutvalg. (2025). Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025. https://www.regjeringen.no/contentassets/c9be5e1850304bdbb0e071c2a3d09925/grunnlaget-for-inntektsoppgjorene-februar-2025.pdf
• The Practice Committee of the American Society for Reproductive Medicine. (2012). Endometriosis and infertility: a committee opinion. Fertil Steril, 98(3), 591–598. https://doi.org/10.1016/j.fertnstert.2012.05.031
• Thomson, E., og Hoem, J. M. (1998). Couple Childbearing Plans and Births in Sweden. Demography, 35(3), 315–322. https://doi.org/10.2307/3004039
• Thomson, E., mfl. (2014). Childbearing Across Partnerships in Australia, the United States, Norway, and Sweden. Demography, 51. https://doi.org/10.1007/s13524-013-0273-6
• Troyer, H. (2022). The Varying Fertilities of the Amish Groups of Holmes County, Ohio. The Journal of Plain Anabaptist Communities, 3(1). https://doi.org/10.18061/jpac.v3i1.9207
• Tudor, S. (2020). Financial Incentives, Fertility and Early Life Child Outcomes. Labour economics, 64, 101839. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2020.101839
• Tømmerås, A. M., og Thomas, M. J. (2024). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2024. Sammendrag av forutsetninger og resultater (SSB Rapporter, Nummer 2024/21).
• Van De Kaa, D. J. (1987). Europe’s second demographic transition. Popul Bull, 42(1), 1–59.
• Vanhuysse, P., mfl. (2023). Taxing reproduction: the full transfer cost of rearing children in Europe. Royal Society Open Science, 10(10), 230759. https://doi.org/doi:10.1098/rsos.230759
• Vassard, D., mfl. (2016). A population-based survey on family intentions and fertility awareness in women and men in the United Kingdom and Denmark. Upsala journal of medical sciences, 121(4), 244–251.
• Wiik, K. A. (2022). Delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Nye utviklingstrekk og kjennetegn. (Rapport, Nummer.
• Wiik, K. A., og Bergsvik, J. (2025). Rekordmange bor alene – mange unge menn ufrivillig (Utsyn over året 2024, Nummer 1). https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/okonomiske-analyser
• Wiik, K. A., og Dommermuth, L. (2014). Who Remains Unpartnered by Mid-Life in Norway? Differentials by Gender and Education. Journal of Comparative Family Studies, 45(3), 405–424. http://www.jstor.org/stable/24339545
• Wiik, K. A., mfl. (2012). Relationship Quality in Marital and Cohabiting Unions Across Europe. Journal of Marriage and Family, 74(3), 389–398. http://www.jstor.org/stable/41507280
• Wood, J., og Neels, K. (2019). Local Childcare Availability and Dual-Earner Fertility: Variation in Childcare Coverage and Birth Hazards Over Place and Time. European journal of population, 35(5), 913–937. https://doi.org/10.1007/s10680-018-9510-4
• World Health Organization. (2024). Adolescent pregnancy. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/adolescent-pregnancy