3 Utvalgte problemstillinger

3.1 Etikkrådets arbeidsmetode

Utvalg av selskaper for undersøkelse

Etikkrådet overvåker kontinuerlig om selskaper i fondet har virksomhet som kan føre til utelukkelse i henhold til de etiske retningslinjene. To porteføljeovervåkningstjenester fanger opp relevant informasjon om henholdsvis produktsaker/våpensalg og atferdssaker. For produktkriteriene vurderer Etikkrådet alle selskaper som fanges opp. For atferdskriteriene, som omfatter mange saker av svært forskjellig karakter, undersøker rådet de sakene der risikoen for at selskapene forårsaker eller medvirker til grove normbrudd, synes størst.

Rådet følger også med på en rekke databaser og nettsteder med informasjon om for eksempel korrupsjon, våpensalg eller virksomhet i konfliktområder. Dette sikrer at vi fanger opp de alvorligste sakene der offentlig informasjon er lett tilgjengelig. Rådet mottar også henvendelser fra organisasjoner eller enkeltpersoner som oppfordrer oss til å vurdere saker. Disse henvendelsene kan komme direkte til rådet eller være videresendt fra Norges Bank.

For å fange opp saker som ikke nødvendigvis blir dekket av nyhetsovervåkningen, gjør Etikkrådet også særskilte undersøkelser av områder hvor det er høy risiko for grove normbrudd som rammes av retningslinjene. I fjor innhentet rådet rapporter om selskaper i enkelte land med høy risiko for brudd på migrantarbeideres rettigheter, og rådet kartla selskaper med virksomhet som påvirker intakte naturområder i biodiversity hotspots .

Videre følger rådet med på problemstillinger som tidligere har ført til utelukkelse av selskaper, der det kan komme nye liknende saker. Eksempler på slike problemstillinger er skipsopphugging på strendene i enkelte land og naturressursutvinning i Vest-Sahara.

Etikkrådets sekretariat gjennomgår først sakene. I denne vurderingen legges det vekt på normbruddets alvor og omfang, selskapets tilknytning til normbruddet og sannsynligheten for at normbruddet vil fortsette. Sekretariatet presenterer deretter sakene for rådet, som beslutter om de skal undersøkes nærmere. I løpet av et år har rådet normalt et par hundre selskaper under utredning.

Særlig alvorlige nye saker prioriteres. Dette kan være saker knyttet til eskalerende konflikter eller alvorlige enkelthendelser som selskaper i fondet er involvert i.

Figur 3.1 En typisk evalueringsprosess for atferdssakene

Utredning og dialog med selskaper

Når rådet beslutter å gå videre med en sak, starter en grundig utredning av anklagen mot selskapet. Sekretariatet innhenter mye informasjon selv, både gjennom samtaler med eksperter og fra åpne kilder. I noen tilfeller benytter vi også konsulenter, for eksempel for å undersøke arbeidsforhold eller miljøkonsekvenser av selskapers aktiviteter.

Tidlig i utredningen sender vi et brev til involverte selskaper med spørsmål om den aktuelle problemstillingen. Kontakten koordineres med Norges Bank som varsler de selskapene som de fra før har god kontakt med, for å gjøre kommunikasjonen med selskapene best mulig. Noen selskaper gir mye informasjon, men det er stor variasjon mellom svarene. Det finnes også selskaper som ikke svarer.

Etter den første kontakten med selskapet presenterer sekretariatet all relevant informasjon for rådet, som avgjør om saken skal utredes videre eller legges bort. Saker kan legges bort på alle stadier i utredningen. Dette skjer for eksempel hvis et selskap har avsluttet virksomheten som kunne føre til utelukkelse, eller hvis virksomheten viser seg å være av en annen karakter enn antatt. Noen saker legges bort fordi selskapene går ut av fondets portefølje uavhengig av Etikkrådet.

Selskaper som vurderes etter atferdskriteriene, skal i henhold til retningslinjene ha mulighet til å kommentere et utkast til tilrådning om utelukkelse eller observasjon. Mange selskaper bidrar da med ytterligere informasjon, og noen ber også om et møte med Etikkrådet.

De fleste møtene gjennomføres som videomøter, men det hender også at selskapene kommer til Oslo, eller at Etikkrådet besøker selskapene. Videomøter sparer ressurser, mens møter ansikt til ansikt ofte gir dypere innsikt og større mulighet for Etikkrådet til å framføre sine synspunkter. Sekretariatet organiserer møtene, og som regel deltar også noen rådsmedlemmer. Dialogen med selskapene er en viktig del av utredningen, men kan også føre til at utredningsprosessen trekker ut i tid.

Noen selskaper varsler tiltak for å legge om sin virksomhet, ofte etter å ha mottatt et utkast til tilrådning om utelukkelse. I slike tilfeller kan Etikkrådet følge med på utviklingen i selskapet i det stille eller anbefale observasjon. Etikkrådet utreder alle saker med et åpent sinn og har ikke som målsetting å utelukke et selskap når en utredning starter. Utfallet er aldri gitt på forhånd.

Tilrådning avgis til Norges Bank

Til slutt avgis en tilrådning om utelukkelse eller observasjon til Norges Bank. Deretter fatter Norges Banks hovedstyre beslutning i saken. Hvis beslutningen innebærer utelukkelse, avhendes alle verdipapirer. Nedsalget kan ta flere måneder, og banken offentliggjør sin beslutning først når salget er gjennomført. Da offentliggjør Etikkrådet også sin tilrådning. Både beslutninger og tilrådninger offentligjøres uavhengig av om Norges Bank følger Etikkrådets anbefaling.

3.2 Konflikten på Vestbredden og i Gaza

I juni 2024 ba Finansdepartementet om en redegjørelse for Etikkrådets arbeid med selskaper som har virksomhet knyttet til de okkuperte palestinske områdene. Etikkrådet gjorde rede for dette i et brev til departementet den 30. august. Brevet er tilgjengelig på Etikkrådets nettside (etikkradet.no).

I 2024 har en viktig del av Etikkrådets arbeid vært å ettergå selskapers virksomhet i tilknytning til Vestbredden og Gaza. Etikkrådet har både vurdert selskapers salg av våpen til Israel som brukes i Gaza, samt rollen til selskaper som bidrar til å opprettholde bosettingene og okkupasjonen av Vestbredden. Dette er separate forhold som kan rammes av ulike punkter i fondets etiske retningslinjer.

Selskapers salg av våpen som brukes i Gaza

De etiske retningslinjenes § 4 c omfatter selskapers salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene .

Da kriteriet ble innført, ble det fastlagt noen forutsetninger for anvendelsen:

Salget må være pågående eller nylig. Kriteriet er ikke ment å ramme SPUs investeringer i selskaper på grunnlag av våpensalg som skjedde for flere år siden.

Kriteriet gjelder salg av våpen fra et selskap til en krigførende stat, og vil i utgangspunktet ikke gjelde for våpen som overføres mellom stater.

Kriteriet gjelder våpentyper som særlig kan ramme sivile. Dette betyr at selskapers salg av f.eks. luftvernsystemer eller våpen som primært er ment brukt mot sjømål, ikke vil være omfattet. Salg av transportfly eller ulike typer kjøretøyer vil heller ikke rammes.

Retningslinjene tilsier med andre ord ikke at SPU skal utelukke selskaper som selger enhver form for våpen eller militært materiell til en stat, selv om denne staten bruker enkelte våpentyper i strid med folkerettens regler for stridigheter. Hvert tilfelle av våpensalg må vurderes for seg, opp mot retningslinjene og deres forarbeider.

Med utgangspunkt i data fra bl.a. det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI har Etikkrådet konkret vurdert 14 nylige våpenleveranser til Israel. Gjennomgangen viste at selskapene som solgte våpentyper som særlig kan ramme sivile, allerede er utelukket fra SPU.

Rådet har vært i kontakt med to våpenprodusenter, én tysk og én amerikansk. Disse hadde da ingen pågående leveranser av aktuelle våpentyper til Israel. Dersom det offentliggjøres nye avtaler om våpenleveranser, undersøker Etikkrådet om leveransen kan rammes av kriteriet.

Selskaper med virksomhet knyttet til Vestbredden

Etikkrådets utgangspunkt er at de israelske bosettingene på Vestbredden er ulovlige. Etter anbefaling fra Etikkrådet er til sammen ti selskaper så langt utelukket fra SPU på grunnlag av virksomhet der. De første selskapene som ble utelukket fra fondet på denne bakgrunn, i 2009, var entreprenørselskaper som bygget israelske bosettinger, samt ett selskap som leverte overvåkningsutstyr til separasjonsbarrieren. Dette var den typen virksomhet som Etikkrådet da mente i størst grad understøttet den folkerettsstridige overføringen av israelske borgere til okkupert område og dermed kvalifiserte for utelukkelse fra fondet. Senere utelukkelser av selskaper fra SPU etter anbefaling fra Etikkrådet på bakgrunn av virksomhet på Vestbredden var i 2011, 2013, 2021 og i 2024.

En rekke selskaper i fondets portefølje vil på ulikt vis og i ulik grad kunne knyttes til Israels okkupasjon av Vestbredden, eksempelvis gjennom tjenester de leverer til myndighetene eller tilbyr i de israelske bosettingene, eller via produkter som anvendes til formål som er i strid med folkeretten. Over en halv million israelere bor i dag i bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Alle former for varer og tjenester som tilbys i Israel, er i prinsippet tilgjengelig også for befolkningen i slike bosettinger. Et stort antall selskaper vil derfor kunne sies å ha en viss form for tilknytning til okkupasjonen av Vestbredden. Et anslag av hvor mange selskaper dette dreier seg om, er vanskelig å gi og vil avhenge av hvilken tilknytningsform som legges til grunn.

Det er et generelt prinsipp for anvendelsen av de etiske retningslinjene at terskelen for utelukkelse skal være høy. Dette var grundig drøftet da retningslinjene ble etablert, og er senere gjentatt i flere stortingsmeldinger om forvaltningen av SPU. Etikkrådet legger derfor til grunn at retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse fra SPU av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, hverken på Vestbredden eller i andre konfliktområder. Et viktig moment i Etikkrådets vurdering er om selskapenes aktivitet har betydning for at folkerettsbruddet kan finne sted. Det må videre være sannsynlig at selskapenes aktivitet eller tilknytning som kan danne grunnlag for utelukkelse, vil vedvare. Rådet legger også vekt på om selskapenes bidrag er sporadiske eller om de har en permanent tilstedeværelse i det okkuperte området. I tillegg vurderer rådet om selskapene produserer og selger rent generiske produkter, eller om det er produkter eller tjenester som er spesielt tilpasset bruk i området. Det har også vært viktig for Etikkrådet å etablere en praksis som er konsistent med hvordan selskapers medvirkning til andre liknende normbrudd blir vurdert andre steder.

Det finnes ulike lister og oversikter over selskaper som kan knyttes til okkupasjonen av Vestbredden og de israelske bosettingene der. FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har siden 2019 publisert en oversikt over selskaper med tilknytning til de israelske bosettingene. Initiativet Don’t Buy Into Occupation har siden 2021 utgitt årlige rapporter om finansinstitusjoners investeringer i selskaper som knyttes til okkupasjonen, og den israelske organisasjonen WhoProfits publiserer en database med oversikt over flere hundre selskaper som på ulikt vis kan knyttes til okkupasjonen. Slike oversikter er nyttige som et utgangspunkt for Etikkrådets utredninger.

Etikkrådets arbeid går først og fremst ut på å klargjøre selskapenes forbindelse til normbruddene og vurdere om deres rolle kvalifiserer for utelukkelse. Rådet vurderte i 2024 om lag 65 selskaper i SPUs portefølje. Vi kontaktet 16 av selskapene, og møtte fire av dem. Selskapene har virksomhet innen:

• Energiforsyning
• Bygging av infrastruktur (vei, bane, telekommunikasjon)
• Produksjon av anleggsmaskiner og kjøretøy
• Bank og finans
• Turisme og reiseliv
• Overvåkning – og kontrollsystemer
• Utvinning av naturressurser
• Ulike former for næringsvirksomhet i bosettinger

De to selskapene som er anbefalt utelukket så langt som følge av denne gjennomgangen, leverer kritisk infrastruktur til bosettingene. Dette er selskaper som er til stede med egen virksomhet i bosettingene og leverer produkter og tjenester som er nødvendige for at bosetningene opprettholdes.

Det er to hovedgrunner til at Etikkrådet har kommet til at de fleste selskapene som er vurdert ikke skal utelukkes fra fondet:

I noen tilfeller har Etikkrådets undersøkelser og dialog med selskapene vist at deres virksomhet på Vestbredden har opphørt eller ikke har funnet sted, selv om de er oppført på oversikter over selskaper med virksomhet der. I et par tilfeller har selskaper opplyst at de vil avslutte sin virksomhet i det okkuperte området. I slike saker har Etikkrådet valgt å se utviklingen an.

De fleste tilfellene hvor Etikkrådet ikke har anbefalt utelukkelse kan forklares med at rådet ikke anser at selskapenes virksomhet rammes av fondets etiske retningslinjer.

Etikkrådet vurderer selskapenes medvirkning til grove folkerettsbrudd på Vestbredden. Noen av selskapenes virksomhet har etter Etikkrådets vurdering liten betydning for at bruddet skal finne sted. Andre selskaper produserer generiske, masseproduserte produkter som selges i Israel, og som også blir brukt til forskjellige formål på Vestbredden. Her er det flere faktorer som har spilt inn i Etikkrådets vurdering. På den ene siden har det skjedd en normutvikling som har gitt økte forventninger til at selskaper tar ansvar for sine verdikjeder. På den annen side kan bruken av produkter være utenfor produsentens kontroll og forbindelsen mellom produkt og selskap vil dessuten kunne svekkes over tid. For eksempel hvis det er flere salgs- og distribusjonsledd fra produsent til sluttbruker, eller for produkter som kan brukes i mange år etter at de ble fremstilt, eller som også omsettes i annenhåndsmarkedet. Etikkrådets vurdering har til nå vært at det skal svært mye til for at en produsent av generiske produkter, som for eksempel anleggsmaskiner eller IT-utstyr, skal kunne utelukkes fra SPU fordi selskapets produkter blir brukt på Vestbredden. Dersom produkter er tett forbundet med normbrudd, eller skreddersys for å fungere til normbrudd på Vestbredden, vil Etikkrådet foreta en konkret vurdering av hver enkelt sak.

Noen eksempler på Etikkrådets vurderinger av selskapers virksomhet i tilknytning til Vestbredden som så langt ikke har ført til anbefaling om utelukkelse

Etikkrådet har tidligere anbefalt utelukkelse av entreprenørselskaper som bygger veianlegg og bosettinger på Vestbredden, men anser likevel ikke at produsenter av generiske materialer som brukes i byggingen, skal utelukkes. Forskjellen ligger bl.a. i at entreprenørselskapet yter en tilpasset tjeneste og selv er til stede i det okkuperte området. En produsent av byggematerialer har en mindre grad av delaktighet i byggingen og kan i mindre grad kontrollere hvor deres produkter blir brukt. Det samme gjelder for produsenter av landbruksmaskiner, kunstgjødsel og vanningsanlegg som brukes i bosettingene.

Tilsvarende vurdering er også gjort for en rekke selskaper som bare kan knyttes til okkupasjonen av Vestbredden gjennom salg av generiske produkter som benyttes der: Selv om f.eks. israelsk politi og andre israelske myndigheter på Vestbredden benytter biler av et gitt fabrikat, anser ikke Etikkrådet at dette gir grunnlag for å utelukke den aktuelle bilprodusenten fra SPU. Også biler må i denne sammenheng anses som generiske produkter som selges og brukes over hele verden. Den samme vurderingen gjelder for eksempel produsenter av generisk elektronikk- og IT-utstyr. Etikkrådet vil imidlertid vurdere selskaper som leverer spesialtilpassede produkter og tjenester annerledes, slik som da rådet i 2009 anbefalte å utelukke et selskap som leverte spesielt utviklet overvåkningsutstyr til separasjonsbarrieren.

Etikkrådet har videre vurdert selskaper som selger anleggsmaskiner som entreprenørselskaper kan benytte til bygging av bosettinger på Vestbredden eller til riving av palestinske hjem. Også anleggsmaskiner er i utgangspunktet generiske produkter som kan brukes til en lang rekke formål i mange år etter at de er produsert, og det er et stort annenhåndsmarked for slike maskiner. I mange tilfeller vil det derfor være vanskelig å påvise et klart ansvarsforhold mellom produsenten og brukeren av anleggsmaskinene.

Etikkrådet har diskutert problemstillingen med flere produsenter av anleggsmaskiner. De har alle gitt uttrykk for at de i utgangspunktet ikke ønsker å medvirke til ulovlige handlinger, men at de har begrenset innflytelse over fremtidig bruk av sine produkter. Det er likevel en viss forskjell på hvilken tilnærming selskapene har til problemstillingen, og hvor langt deres policy og anstrengelser på området strekker seg. Når Etikkrådet har valgt å ikke anbefale å utelukke slike selskaper, skyldes dette først og fremst at det vanskelig å påvise et klart ansvarsforhold mellom produsenten og brukeren av anleggsmaskinene. Rådet er også bevisst på å unngå å etablere en annen og strengere praksis for selskaper med virksomhet i Israel enn i andre land hvor det foregår beslektede folkerettsbrudd.

Videre har Etikkrådet vurdert selskaper som selger matvarer i bosettingene. Etter folkerettens regelverk skal grunnleggende behov som forsyning av mat og medisiner til alle sivile i et okkupert område ivaretas, uavhengig av okkupasjonens lovlighet. Det omfatter også okkupasjonsmaktens sivilbefolkning. Etikkrådet anser derfor at det å forsyne israelske bosettinger med matvarer ikke gir grunnlag for å utelukke selskaper fra SPU.

Etikkrådet har i tillegg vurdert selskaper i SPU med virksomhet innen turisme på Vestbredden. Dette gjelder både selskaper som arrangerer gruppereiser til det okkuperte området, og selskaper som formidler overnatting i bosettinger. Med hensyn til turoperatører, anser Etikkrådet at de aktuelle selskapene kun har en begrenset tilstedeværelse i området, og at virksomheten ikke i vesentlig grad kan sies å bidra til å opprettholde bosettingene eller okkupasjonen. Rådet har heller ikke funnet at nettbaserte tjenester som formidler overnatting i bosettingene, utgjør et så vesentlig bidrag til okkupasjonen at det faller inn under hva de etiske retningslinjene er ment å ramme.

Videreføring av arbeidet i 2025

En viktig del av Etikkrådets arbeid er utredning av selskaper med virksomhet tilknyttet konfliktområder. Etikkrådet vil derfor videreføre arbeidet med å undersøke selskapers tilknytning til Vestbredden. I tråd med etablert praksis legger Etikkrådet til grunn at selskaper som opererer i konfliktområder, må utvise særlig aktsomhet. Aktsomhetskravet skjerpes når normbruddene er mer alvorlige. Situasjonen er dynamisk ved at både SPUs portefølje av selskaper, disse selskapenes virksomhet og situasjonen i området stadig endrer seg. Over tid har det også vært en utvikling i normgrunnlaget som Etikkrådet tar hensyn til. Her, som ellers, vil Etikkrådet gjøre konkrete vurderinger av hvert enkelt selskaps tilknytning til de pågående normbruddene og risiko for å bidra til framtidige normbrudd, og vurdere dette opp mot SPUs etiske retningslinjer.

3.3 Biologisk mangfold

Biologisk mangfold omfatter variasjonen i livet på jorda; altså mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene samt de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene. 1

Det mellomstatlige naturpanelet (IPBES) konkluderte i 2019 med at det biologiske mangfoldet på jorda nå går tapt raskere enn noensinne tidligere i menneskenes historie, og at dette naturtapet skyldes menneskelige aktiviteter. 2 Hovedtruslene mot biologisk mangfold er tap og forringelse av leveområder, overhøsting, forurensing, klimaendringer og invaderende fremmede arter. De siste 50 årene har presset mot naturen fra disse påvirkningsfaktorene økt. I tillegg til at klimaendringene i seg selv er en økende trussel, for eksempel gjennom stigende temperaturer, ekstremvær og havforsuring, bidrar klimaendringer til å akselerere andre trusler. 3

Tap av biologisk mangfold har store negative konsekvenser for økosystemenes funksjon og de essensielle tjenestene og godene disse systemene leverer til oss mennesker. Naturavtalen fra 2022 slår fast at «naturmangfold er fundamentet for menneskers livskvalitet, en sunn planet og økonomisk velstand for alle». 4

Etikkrådet har i mange år arbeidet med saker der tap av biologisk mangfold har dannet grunnlaget for å utelukke selskaper fra fondet. Skog- og plantasjeselskaper har blitt utelukket når store områder med tropisk skog i god tilstand har blitt ødelagt. Dette skyldes at avskoging er en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold, og at tropisk skog er særlig verdifull. Selskaper som driver virksomhet som kan skade verdens naturarvområder, har også blitt utelukket fra fondet. Naturarvområder er oppført under verdensarvkonvensjonen (UNESCO) på grunn av sine enestående universelle naturverdier, som kan være knyttet til landskap, geologi, økosystemer og/eller biologisk mangfold. Universelle verdier betyr at disse verdiene er viktige i et globalt perspektiv, ikke bare nasjonalt eller regionalt.

I de senere årene har det vært en utvikling i kunnskapsstatus og internasjonale avtaler om naturmangfold. Dette påvirker normgrunnlaget for hva som er akseptabel praksis for selskaper som påvirker det biologiske mangfoldet. Både kunnskapsoppsummeringer fra naturpanelet og naturavtalen fra 2022 konkluderer med at tapet av biologisk mangfold må stoppes og reverseres. Selv om naturavtalen er primært rettet mot stater, mener Etikkrådet at også selskaper må forholde seg til avtalens mål. Dette innebærer at tapet av områder med stor betydning for biologisk mangfold, samt økosystemer med høy integritet skal være tilnærmet null innen 2030. Viktige områder for biologisk mangfold kan for eksempel være områder med høy artsdiversitet, truede arter, unike arter (endemisme) eller truede økoregioner. Rådet forventer at selskaper utviser høy aktsomhet når de planlegger aktiviteter i områder som regnes som viktige for biologisk mangfold.

Etikkrådet legger også vekt på naturavtalens forventninger om at næringslivet og finansinstitusjoner skal bidra til å redusere tapet av natur. Store internasjonale selskaper og finansinstitusjoner forventes blant annet å overvåke, vurdere og dele informasjon om sine risikoer, avhengighet og påvirkning knyttet til naturmangfold, og å gjøre denne informasjonen åpent tilgjengelig.

Globalt sett er verken biologisk mangfold eller menneskelig påvirkning likt fordelt. Derfor er noen områder viktigere enn andre for bevaring av biologisk mangfold. I vurderinger av selskapers aktiviteter vil Etikkrådet for eksempel legge vekt på om de foregår i villmarksområder. Villmarksområder ( wilderness areas ) er enorme områder med kontinuerlig, intakt skog med lite menneskelig aktivitet. Noen få av disse områdene, som for eksempel regnskogen i Amazonas og New Guinea, er definert som « high biodiversity wilderness areas ». 5 Disse områdene fungerer som et sikkerhetsnett for biologisk mangfold, både på grunn av deres størrelse og fordi de har et svært rikt biologisk mangfold med mange endemiske arter, det vil si arter som kun finnes der. Etikkrådet mener at selskaper i noen tilfeller og områder bør avstå fra å gjøre inngrep, da dette kan medføre stor skade på det globale naturmangfoldet.

For å prioritere områder hvor bevaringstiltak ville ha størst effekt, introduserte den britiske biologen Norman Myers konseptet biodiversity hotspots i 1988. 6 Biodiversity hotspots er geografiske regioner med et eksepsjonelt høyt antall endemiske arter, hvor mindre enn 30 prosent av det opprinnelige habitatet er intakt. På verdensbasis finnes det 36 slike regioner, som samlet dekker rundt 2,5 prosent av jordas landoverflate. Disse områdene inneholder mer enn halvparten av verdens artsmangfold. Bevaring av de gjenværende intakte områdene i disse regionene vil derfor ha stor betydning for å redusere risikoen for tap av globalt viktig biologisk mangfold.

I 2024 gjennomførte Etikkrådet en kartlegging av selskaper i fondet som har eller planlegger aktiviteter i intakte naturområder i biodiversity hotspots . Kartleggingen var begrenset til sektorer med stor risiko for tap av arter, habitater eller økosystemer, slik som ressursutvinning og plantasjedrift. Denne kartleggingen vil være et viktig grunnlag for rådets videre arbeid med selskaper som har høy risiko for å påvirke biologisk mangfold negativt.

Terskelen for utelukkelse skal være høy, og vurderinger av hva som kvalifiserer som alvorlig miljøskade i henhold til retningslinjene, må fortsatt gjøres individuelt. Samtidig har forventningene til hvordan selskapene håndterer risikoen for tap av biologisk mangfold, økt. Etikkrådet vil fortsatt legge vekt på risikoen for tap av viktige naturverdier, både når det gjelder arter og økosystemer, og på at selskaper ikke skader naturarv eller andre verneområder. I tillegg vil rådet legge vekt på at selskaper unngår å skade naturmangfoldet i andre viktige, intakte områder, og at de fokuserer på å forhindre tap av biologisk mangfold fremfor bare å avbøte skadene som oppstår.