1 Innledning

1.1 Lederens forord

Etikkrådets oppgave er å gi råd om observasjon og utelukkelse av selskaper fra Oljefondet. Men rådet står ikke fritt i sitt arbeid. Vi må forholde oss til fondets etiske retningslinjer som er politisk bestemt. Basert på disse retningslinjene har Etikkrådet i 2024 arbeidet med over 250 selskaper. Av disse har rådet anbefalt å utelukke 15 fra fondet.

Med de nesten 9000 selskapene som fondet er investert i, er det en betydelig oppgave å identifisere selskapene som har produksjon eller atferd som faller inn under retningslinjene. Vi har etablert systemer som fanger opp slike saker, men dette er bare utgangspunktet for Etikkrådets arbeid. I de påfølgende undersøkelsene bruker vi noen ganger konsulenter til å innhente informasjon. Andre ganger baserer vi oss på offentlig tilgjengelig informasjon som rådets sekretariat finner fram til. Selskapene som blir vurdert, får også mulighet til å komme med informasjon og synspunkter når vi kontakter dem. I enkelte tilfeller avholder vi også møter med toppledelsen i selskapene. Som regel krever det mer enn ett spark på ballen i Etikkrådet før en avgjørelse kan tas. Våre anbefalinger er offentlig tilgjengelige for alle. De skal stå seg over tid og basere seg på fakta. Alle utredningsstegene vi har lagt opp til, gjør at hver enkelt sak tar tid, men vi er trygge på at det er slik vi best kan oppfylle det mandatet vi har fått.

Tap av biologisk mangfold har lenge vært et viktig tema for Etikkrådet. Med naturavtalen som ble inngått i 2022, og som har som mål å stanse og reversere tapet av natur og økosystemer innen 2030, har dette fått økt betydning. Etikkrådet identifiserer og gransker selskaper med aktivitet som utgjør en trussel mot truede arter, økosystemer, biodiversity hotspots og store sammenhengende villmarksområder. Utgangspunktet er at fondets investeringer ikke bør bidra til å ødelegge globalt viktig naturmangfold. I 2024 anbefalte Etikkrådet å utelukke tre selskaper på grunn av deres innvirkning på biologisk mangfold.

I året som gikk, brukte Etikkrådet også en betydelig del av sine ressurser på å vurdere selskapers tilknytning til den israelske okkupasjonen av Vestbredden og krigen i Gaza. De fleste av sakene er nå avsluttet, men noen er fortsatt under utredning. Vi redegjør nærmere for rådets arbeid med slike saker i en egen artikkel i denne årsmeldingen. Denne gjennomgangen har så langt resultert i anbefalinger om utelukkelse av to selskaper.

Etikkrådets virksomhet er langsiktig og favner et vidt spektrum av problemstillinger på alle kontinenter. I løpet av de 20 årene Etikkrådet har eksistert, har det anbefalt utelukkelse eller observasjon av nærmere 200 selskaper fra Oljefondet, men har vært i kontakt med mange flere. En del av disse har iverksatt tiltak for å unngå utelukkelse. Etikkrådets mål er ikke å utelukke flest mulig selskaper, men å bidra til at fondet ikke er investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige brudd på grunnleggende etiske normer som er omfattet av de etiske retningslinjene. Hvis dette kan oppnås gjennom forbedringer i selskapers praksis, er dette en fordel for de som påvirkes av selskapene, for selskapene og for fondet.

Svein Richard Brandtzæg – Leder for Etikkrådet

1.2 Medlemmer av Etikkrådet

Etikkrådets medlemmer

Svein Richard Brandtzæg (Etikkrådets leder)

Brandtzæg er sivilingeniør og doktoringeniør fra NTNU og bedriftsøkonom fra BI. Han har gjennom 34 år hatt ulike stillinger i Norsk Hydro ASA i inn- og utland, de siste ti årene fram til 2019 som konsernsjef. Brandtzæg har hatt en rekke styreverv i selskaper og bransjeorganisasjoner. Brandtzæg er styreleder i Dormakaba AG (Sveits), styremedlem i Mondi plc. (UK) og i Rotork plc. (UK).

Siv Helen Rygh Torstensen (Etikkrådets nestleder)

Rygh Torstensen er jurist og arbeider nå som juridisk direktør i Equinor ASA. Hun har jobbet i Equinor i ulike roller siden 1998, mesteparten av tiden i juridisk avdeling, hvor hun har hatt ulike lederroller, blant annet som selskapets Chief Compliance Officer. Torstensen har også vært leder for konsernsjefens kontor i tre år fram til august 2019. Før hun startet i Equinor, jobbet hun som advokat i Cappelen & Krefting DA og hos Kommuneadvokaten i Stavanger.

Cecilie Hellestveit

Hellestveit er jurist med doktorgrad i humanitærrett og samfunnsviter med hovedfagsstudier i midtøstenkunnskap. Hun har bakgrunn fra forskningsinstitusjoner som PRIO, SMR, NUPI, IKOS og ILPI. Hellestveit har også vært tilknyttet Atlantic Council i Washington DC og Max Planck i Tyskland. Hun er for tiden forsker ved Folkerettsinstituttet, spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter og tilknyttet NTNU. Hellestveit arbeider akademisk med folkerett og væpnede konflikter og har skrevet en lærebok i krigens folkerett. Hun er også forfatter av flere bøker om kriger i samtiden.

Vigdis Vandvik

Vandvik er biolog med doktorgrad i planteøkologi og professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Vandvik leder CeSAM senter for bærekraftig arealbruk og har vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning siden 2017. Vandvik har bred faglig erfaring i skjæringspunktet mellom forskning, forvaltning og naturpolitikk og har deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, kunnskapsprosesser, komiteer, råd og utvalg. Vandvik var medlem av regjeringens naturrisikoutvalg og er hovedforfatter på flere rapporter fra Det internasjonale naturpanelet (IPBES).

Egil Matsen

Matsen er økonom med doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Norges Handelshøyskole og er administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB. Matsen er tidligere visesentralbanksjef med særlig ansvar for SPU og medlem av hovedstyret i Norges Bank. Han har vært administrerende direktør i Forte Fondsforvaltning, professor og leder ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU og styremedlem i KLPs konsernstyre.

Sekretariatet

Etikkrådet har et tverrfaglig sekretariat som utreder og forbereder saker for rådet. Sekretariatet hadde ved inngangen til 2024 ni ansatte og ledes av Eli Lund.

1.3 Etikkrådets virksomhet

Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland er et uavhengig råd som gir anbefalinger til Norges Bank om å utelukke selskaper fra Statens pensjonsfond utland eller sette selskaper til observasjon på grunnlag av retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. De etiske retningslinjene for fondets investeringer har både produktbaserte utelukkelseskriterier som omfatter produksjon av tobakk, cannabis, kull og noen våpentyper, og atferdsbaserte utelukkelseskriterier som inkluderer økonomisk kriminalitet, salg av våpen til visse stater, menneskerettighetsbrudd, miljøskade og klimagassutslipp. Terskelen for utelukkelse skal være høy. Retningslinjene er framoverskuende og gjelder risikoen for pågående eller framtidige uakseptable forhold og er ikke ment å være en mekanisme for å straffe selskaper for handlinger tilbake i tid. Etikkrådets anbefalinger offentliggjøres på rådets nettside så snart Norges Bank har offentliggjort sin beslutning.

Tabell 1.1 Nøkkeltall for Etikkrådets virksomhet i årene 2022–2024

Tabellen oppsummerer omfanget av Etikkrådets undersøkelser av selskaper i 2024 sammenliknet med 2023 og 2022. Utelukkelser Norges Bank har besluttet uten tilrådning fra Etikkrådet under kullkriteriet, er ikke inkludert i tabellen.

Oversikt over Etikkrådets virksomhet i 2024

Tabell 1.1 gir en oversikt over Etikkrådets virksomhet de siste tre årene. Utgangspunktet for Etikkrådets arbeid er selskapene i fondet. Ved utgangen av 2024 var fondet investert i noe under 9000 aksjeselskaper, og disse selskapene hadde sitt hovedkontor i mer enn 60 land. Halvparten av selskapene i fondet er hjemmehørende i Asia, selv om dette kun utgjør 19 prosent av aksjeinvesteringene i verdi. 21 prosent av selskapene er hjemmehørende i USA og disse utgjør til sammenligning 54 prosent av aksjeporteføljens verdi.

Figur 1.1 Regional fordeling av fondets 8659 aksjeinvesteringer ved utgangen av desember 2024

Etikkrådet gir anbefalinger om utelukkelse eller observasjon til Norges Bank som fatter beslutning i sakene. Ved utgangen av 2024 var 105 selskaper utelukket fra fondet på anbefaling fra Etikkrådet, mens åtte sto til observasjon. I tillegg har Norges Bank på eget initiativ utelukket 66 selskaper under kullkriteriet og satt ti til observasjon. Fra 2022 kan Norges Bank også vurdere selskaper etter klimakriteriet uten anbefaling fra Etikkrådet.

I 2024 ga Etikkrådet anbefaling om å utelukke femten selskaper og å sette to til observasjon. Rådet anbefalte også å oppheve utelukkelsen av ett selskap og å avslutte observasjonen av tre selskaper.

Ettersom Norges Bank gjør en grundig vurdering av alle saker og også trenger tid for å selge seg ut av selskaper, er noen av beslutningene som er offentliggjort i 2024, basert på Etikkrådets anbefalinger fra 2023. Av samme grunn er ikke alle anbefalingene fra 2024 offentliggjort ennå.

Etikkrådet har hele tiden mange saker under arbeid, og det er normalt saker til vurdering under de fleste utelukkelseskriteriene. Det er ikke uvanlig at et selskap kan ha flere saker knyttet til seg. Det er også sakskomplekser som involverer flere enn ett selskap. I 2024 hadde Etikkrådet totalt 284 saker, som gjaldt 268 forskjellige selskaper, under arbeid. Av disse ble 163 saker fanget opp i løpet av året, mens 53 ble fanget opp i 2023. Utredningen av 146 saker ble avsluttet. Dette inkluderer både selskaper der det er gitt en anbefaling til banken, selskaper det ikke har vært grunn til å utelukke eller sette til observasjon, og selskaper fondet ikke lenger er investert i. Ni selskaper som Etikkrådet utredet, gikk ut av fondet før rådet hadde konkludert i saken.

Figur 1.2 Status for årets 163 nye saker

Figur 1.2 viser hvordan de 163 sakene som ble tatt opp til vurdering i 2024, har blitt behandlet. De fleste sakene ender ikke med en anbefaling om utelukkelse eller observasjon, men legges bort på et tidligere stadium av utredningsprosessen. For åtte av de 163 nye sakene i 2024 er det gitt anbefaling om utelukkelse, observasjon eller opphevelse av tidligere beslutninger, mens 91 er lagt bort. Utredningen av fire av de nye sakene ble avsluttet fordi selskapene ikke lenger var i porteføljen. 47 av sakene utredes fortsatt, mens utredningen av 13 av sakene ennå ikke er i gang.

Risiko for medvirkning til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner var vurderingstemaet for over 60 av sakene som ble fanget opp i 2024. Dette gjaldt stort sett selskaper med virksomhet på Vestbredden. Flere sektorgjennomganger knyttet til økonomisk kriminalitet står for nesten 40 av sakene som ble vurdert og avsluttet på et tidlig tidspunkt i 2024. Ellers er det en del nye saker knyttet til industriforurensning og arbeidstakerrettigheter.

Figur 1.3 Regional fordeling av selskapene Etikkrådet hadde til vurdering i 2024

Figur 1.4 Land med flest selskaper under utredning

Figur 1.3 viser andelen selskaper fra forskjellige regioner for selskapene Etikkrådet har hatt til vurdering i løpet av året. Den geografiske fordelingen av selskapene som Etikkrådet utreder, varierer fra år til år og er preget av dagsaktuelle problemstillinger, og det rådet til enhver tid fokuserer på. Figur 1.4 viser antall selskaper under utredning i 2022, 2023 og 2024 fra de ti landene hvorfra flest selskaper var under utredning i 2024. Gjennomgangen av selskaper knyttet til Vestbredden og Gazakrigen er hovedårsaken til økningen i antall selskaper under utredning både fra Frankrike, Tyskland, Israel og USA.

Av de 20 afrikanske selskapene som Etikkrådet vurderte i 2024, er 18 valgt ut på bakgrunn av risiko for hvitvasking. Sør-Afrika er en nykommer på listen over land med flest selskaper under utredning. Dette skyldes en sektorgjennomgang med utgangspunkt i banksektoren og risiko knyttet til hvitvasking. Sør-Afrika ble i 2023 satt på Financial Action Task Force (FATF) og EUs liste for land med forhøyet hvitvaskingsrisiko.

Av de drøyt 70 asiatiske selskapene gjelder over halvparten av sakene krenkelser av menneskerettigheter, og en del av disse sakene har også en miljøside. Det gjelder selskaper som avhender skip til opphugging i enkelte asiatiske land. Det er også en del rene miljøsaker, mens sakene for øvrig er spredt over flere ulike kriterier. De siste par årene har Etikkrådet undersøkt en mindre andel asiatiske selskaper enn tidligere. For 2024 skyldes dette blant annet at asiatiske selskaper i mindre grad enn selskaper fra andre regioner har virksomhet knyttet til Vestbredden. I 2024 var det en nedgang i antall kinesiske selskaper under vurdering. Likevel gjelder tre av anbefalingene fra 2024 kinesiske selskaper. Seks av selskapene rådet har gitt anbefaling om i løpet av 2024, er asiatiske.

Etikkrådet har i 2024 arbeidet med nærmere 80 selskaper fra 14 land i Europa. Nær halvparten av sakene gjelder risikoen for økonomisk kriminalitet og medvirkning til krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt gjennom virksomhet knyttet til Vestbredden. Det er også en rekke saker som tar utgangpunkt i ulike krenkelser av menneskerettigheter og alvorlig miljøskade. Menneskerettighetssakene gjelder blant annet brudd på arbeidstakerrettigheter, krenkelser av urfolks rettigheter og tvangsarbeid. Syv av selskapene rådet har gitt anbefaling om i 2024, er europeiske.

For de rundt 80 selskapene som hører hjemme på det amerikanske kontinentet, er medvirkning til krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt gjennom virksomhet knyttet til Vestbredden det dominerende temaet. Rådet har også vurdert flere amerikanske selskaper etter kriteriene for produksjon eller salg av våpen. For øvrig er det et betydelig antall saker som gjelder korrupsjon. Fire av selskapene som rådet har gitt anbefaling om i løpet av 2024, er fra Nord-Amerika.

Av de 23 selskapene fra Midtøsten i 2024, er 19 israelske selskaper som har blitt vurdert på bakgrunn av risikoen for krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt med utgangspunkt i virksomhet knyttet til Vestbredden. To av selskapene rådet har gitt anbefaling om i 2024, er hjemmehørende i Midtøsten.

Figur 1.5 Etikkrådets arbeid fordelt på kriteriene

Arbeid under de ulike kriteriene

Figur 1.5 viser hvordan sakene Etikkrådet har arbeidet med, fordeler seg på utelukkelseskriteriene i 2022, 2023 og 2024. Økningen i antall selskaper som utredes for økonomisk kriminalitet, har fortsatt. Dette skyldes delvis endringene i retningslinjene som følge av Etikkutvalgets utredning der korrupsjonskriteriet ble utvidet til også å omfatte andre former for økonomisk kriminalitet. I tillegg til korrupsjon i flere bransjer, har rådets hovedfokus i 2024 vært banker som er anklaget for manglende etterlevelse av lovgivning som skal forhindre og håndtere mistanker om hvitvasking. Først kartlegger rådet alle selskaper som er involvert i slike saker. Deretter velger rådet ut selskapene som har vært involvert i de alvorligste sakene, der det er gjentagende normbrudd og der risikoen for nye normbrudd synes størst. I slike undersøkelser gjøres ofte en innledende vurdering av et stort antall selskaper, mens utredningen relativt raskt begrenses til noen få selskaper. De tre anbefalingene som er gitt under dette kriteriet i 2024, gjelder korrupsjon.

Antallet saker under krig og konfliktkriteriet er mer enn tredoblet siden 2023. Dette skyldes gjennomgangen av selskaper med virksomhet knyttet til Vestbredden som har resultert i anbefaling om utelukkelse av to selskaper.

Til tross for en nedgang i antall saker de siste årene, utgjør menneskerettighetssakene fortsatt en svært stor del av Etikkrådets arbeid. Arbeidstakerrettigheter, inkludert tvangsarbeid, er det dominerende temaet. Av de seks anbefalingene som er gitt etter menneskerettighetskriteriet i 2024, gjelder fire arbeidsforhold. Tvangsflytting og brudd på urfolks rettigheter er også temaer Etikkrådet fremdeles retter særlig oppmerksomhet mot. Urfolk er ofte svært utsatt i forbindelse med utvinning av naturressurser og infrastrukturutbygginger, og det er også saker der selskaper har etablert plantasjer på land urfolk gjør krav på.

Under miljøkriteriet er tap av biologisk mangfold og industriforurensning de dominerende vurderingstemaene. De tre selskapene rådet har gitt anbefaling om å utelukke etter miljøkriteriet i 2024, er relatert til tap av biologisk mangfold.

Under kriteriet for andre grove brudd på grunnleggende etiske normer har rådet sett på flere saker med risiko for grove dyrevelferdsbrudd. Rådet har videre vurdert selskaper i forbindelse med ressursutvinning i omstridte områder og medvirkning til ulovlig aggresjonskrig. Anbefalingen som ble gitt i 2024, er relatert til Russlands aggresjonskrig i Ukraina.

Under produktkriteriene har rådet vurdert flere selskaper som produserer leveringsplattformer for kjernevåpen. To av årets anbefalinger gjelder slik produksjon. Rådet har også vurdert flere selskaper som produserer cannabis og tobakk, og har gitt anbefaling til Norges Bank om utelukkelse av to og opphevelse av utelukkelsen av ett selskap etter tobakkskriteriet.

Kontakt med selskaper

Figur 1.6 og 1.7 gir en oversikt over hvordan selskapene Etikkrådet har kontaktet, fordeler seg på utelukkelseskriterium og region i 2024. Etikkrådet har vært i kontakt med 76 selskaper og hatt møter med 22 av dem. Rådet kontakter selskaper på et tidlig stadium av undersøkelsene. Selskapene gis dermed mulighet til å framlegge informasjon og synspunkter tidlig i prosessen, og Etikkrådet klargjør samtidig for selskapet hvilke forhold som kan danne grunnlag for observasjon eller utelukkelse. Når rådet vurderer å anbefale observasjon eller utelukkelse under atferdskriteriene, får selskapet også anledning til å kommentere et utkast til tilrådning om utelukkelse eller observasjon.

Figur 1.6 Kontakt med selskaper fordelt på kriteriene

Figur 1.7 Kontakt med selskaper fordelt på regionene der selskapene hører hjemme

Etikkrådet legger stor vekt på informasjon fra selskaper, og mener at manglende svar fra selskaper kan bidra til å forsterke den etiske risikoen. De fleste selskaper svarer, men det er også noen unntak. Av de rundt 60 selskapene Etikkrådet kontaktet i 2024, var det 23 selskaper som ikke svarte. Noen av disse ble kontaktet sent på året, slik at svar fortsatt kan ventes. Det ble i 2024 gitt tilrådning om utelukkelse av seks selskaper som ikke hadde besvart rådets henvendelse, og utelukkelsen av ett selskap ble opphevet uten at selskapet hadde besvart rådets henvendelser.

I 2024 har Etikkrådet kontaktet flere selskaper hjemmehørende i Midtøsten og Nord-Amerika enn i 2023. Dette skyldes i stor grad utredningen av selskaper med virksomhet knyttet til Vestbredden. Antallet asiatiske selskaper rådet har hatt kontakt med, har fortsatt å synke. Dette speiler den regionale fordelingen av selskaper under utredning.

Når Etikkrådet møter selskaper, skjer dette ofte sent i utredningsprosessen, gjerne på grunnlag av et utkast til tilrådning om utelukkelse eller observasjon. Figur 1.8 gir en oversikt over de 22 selskapene Etikkrådet møtte i 2024 fordelt på kriteriene. I seks møter ga selskapene informasjon som bidro til at Etikkrådet ikke anbefalte utelukkelse. To av selskapene Etikkrådet møtte i 2024, står til observasjon. Rådet har også møtt fire utelukkede selskaper som ønsket å redegjøre for endringer de har gjennomført i etterkant av Etikkrådets tidligere vurderinger med sikte på å komme av utelukkelseslista.

Figur 1.8 Antall selskaper rådet har møtt i 2024 fordelt på kriteriene

Vurdering av selskaper som er utelukket eller står til observasjon

Et selskap blir ikke utelukket for en bestemt tidsperiode, og utelukkelsen kan oppheves dersom grunnlaget for utelukkelse faller bort. Norges Bank fatter beslutning om å oppheve utelukkelsen etter tilrådning fra Etikkrådet. I 2024 ble utelukkelsen av ett selskap opphevet.

For selskaper som står til observasjon, avgir Etikkrådet normalt én eller flere observasjonsrapporter for hvert selskap til Norges Bank i løpet av observasjonsperioden. To slike rapporter ble avgitt i 2024.

Til slutt avgir Etikkrådet en anbefaling om å avslutte observasjonen eller å utelukke selskapet. I 2024 ble observasjonen av fire selskaper avsluttet. To av disse er nå utelukket. For ett selskap som sto til observasjon har den opprinnelige observasjonsperioden på to år blitt forlenget på bakgrunn av en tilrådning fra Etikkrådet.