2 Arbeidet under de ulike kriteriene

2.1 Produktkriteriene

§ 3. Kriterier for produktbasert observasjon og utelukkelse av selskaper

(1) Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:

1. utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke- detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon.
2. produserer tobakk eller tobakksvarer
3. produserer cannabis til rusformål.

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

1. får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,
2. baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,
3. utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller
4. har en kraftkapasitet på mer enn 10 000 MW fra termisk kull.

Etikkrådet ga i 2024 anbefalinger om å utelukke to selskaper som har hovedansvaret for bygging av strategiske undervannsbåter, det vil si undervannsbåter som primært er bygget for å være plattformer for utskytning av kjernevåpenmissiler. Gjennom behandlingen av Etikkutvalgets utredning ble det slått fast at plattformer for utskytning av kjernevåpen er å anse som sentrale komponenter til slike våpen og dermed faller inn under våpenkriteriet.

Det løpende arbeidet under produktkriteriene består i å ta stilling til saker som kommer opp gjennom porteføljeovervåkningen. I 2024 ga Etikkrådet anbefalinger om å utelukke to selskaper på grunn av deres produksjon av tobakksvarer. Det er også gitt anbefaling om å oppheve utelukkelsen av et selskap som ikke lenger er involvert i produksjon av tobakksvarer.

Når det gjelder kullkriteriet, har Norges Bank fullmakt til å fatte beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper uten en anbefaling fra Etikkrådet. Det er avtalt en arbeidsdeling mellom Norges Bank og Etikkrådet som innebærer at banken identifiserer og vurderer selskaper som faller inn under kriteriet. Etikkrådets konsulent for porteføljeovervåkning etter produktkriteriene rapporterer likevel til rådet om selskaper som kan falle inn under kriteriet, og rådet deler relevant informasjonen med banken.

2.2 Menneskerettigheter, rettigheter i krig og konflikt

I retningslinjenes § 4 heter det at: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• a. grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.
• b. alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene

I 2024 har arbeidet under dette kriteriet i stor grad handlet om arbeidstakerrettigheter, men også om voldsbruk i forbindelse med vakttjenester, urfolksrettigheter, tvangsflytting og menneskerettighetsbrudd som teknologiselskaper kan medvirke til. Etikkrådet anbefalte i 2024 å utelukke tre selskaper og å sette ett selskap til observasjon etter dette kriteriet. For to selskaper anbefalte Etikkrådet å avslutte observasjonen.

Med utgangspunkt i saker identifisert gjennom porteføljeovervåkingen, tidligere sektorstudier og innspill fra sivilsamfunnsorganisasjoner har vi undersøkt arbeidsforholdene i selskaper i elleve land i Afrika, Midtøsten, Asia og Europa. Normbruddene har blant annet omfattet grov seksuell trakassering av kvinner, overdreven og ubetalt overtid, dårlige boforhold, manglende arbeidskontrakter og arbeidsforhold som utnytter mennesker i sårbare situasjoner. Erfaringene viser at slike brudd på arbeidstakerrettigheter ikke nødvendigvis er knyttet til geografisk plassering, selv om risikoen trolig er større i noen regioner enn i andre.

Etikkrådet vil i 2025 fortsette å legge vekt på arbeidstakerrettigheter. Blant annet er det inngått en rammeavtale med en konsulent som skal undersøke arbeidsforholdene hos skoprodusentene i fondet. Undersøkelsene vil omfatte fabrikkinspeksjoner, hvis selskapene samarbeider, og intervjuer med arbeiderne. Skoprodusentenes fabrikker ligger hovedsakelig i Asia.

Migrantarbeidere er spesielt sårbare for utnyttelse i arbeidslivet fordi arbeids- og oppholdstillatelsen deres ofte er knyttet til en bestemt arbeidsgiver. Ettersom det er lite offentlig tilgjengelig informasjon om migrantarbeidernes situasjon, gjennomfører Etikkrådet egne undersøkelser der dette er mulig. I 2024 kartla konsulenter på vegne av Etikkrådet bransjer og selskaper i Taiwan med mange migrantarbeidere. I 2025 vil vi undersøke noen av disse selskapene nærmere. I tillegg til arbeidsforhold vil rekrutteringsavgifter være et viktig tema for den videre undersøkelsen av selskapene.

I noen land kan undersøkelser av arbeidsforholdene utgjøre en betydelig risiko både for konsulenter og for dem som gir informasjon. I slike tilfeller må Etikkrådet bygge på offentlig tilgjengelig informasjon og basere seg på risikovurderinger for land og bransje, slik det ble beskrevet i fondsmeldingen fra 2021 (Meld. St. 24 (20–21)). Rådet har i 2024 fulgt opp rapporter om tvangsarbeid hos selskaper med virksomhet i Gulf-statene og i Kina. Av sikkerhetshensyn gjennomfører ikke Etikkrådet fysiske undersøkelser i disse landene.

Etikkrådet mottar mange rapporter om brudd på urfolks rettigheter. Flere av sakene har også et miljøaspekt. Urfolk er nært knyttet til naturen, og store inngrep i naturen i deres leveområder gjør at de taper landrettigheter og livsgrunnlag. Ofte er det en kombinasjon av mangelfulle konsultasjoner, lav kompetanse og dårlig håndtering av disse prosessene fra selskapenes side som bidrar til alvorlige normbrudd. Mange av sakene er knyttet til overgangen til fornybare energikilder og utvinning av kritiske mineraler. Etikkrådet prioriterer saker som berører særlig sårbare urfolksgrupper, og saker der urfolks liv og livsgrunnlag trues.

Fondet er investert i en rekke ulike teknologiselskaper. Dette omfatter for eksempel selskaper som tilbyr sosiale plattformer og netthandelsselskaper, og selskaper som har plattformer som tilbyr ulike leveringstjenester. Menneskerettsbrudd knyttet til slike selskaper rapporteres jevnlig i porteføljeovervåkingen. Rådet hadde i 2024 flere teknologiselskaper under utredning.

Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner

Det pågår mange alvorlige kriger og konflikter i verden. Noen av konfliktene skiller seg ut ved at et betydelig antall selskaper er knyttet til dem på ulike vis. Dette gjelder særlig områdene som Israel okkuperer på Vestbredden, som er fullstendig integrert i israelsk økonomi. Nesten samtlige av vurderingene av de 66 selskapene som Etikkrådet har undersøkt etter dette kriteriet i 2024, har dreid seg om selskapers virksomhet i tilknytning til Vestbredden og Gaza. Dette arbeidet er nærmere omtalt i en egen artikkel. Etikkrådet har i 2024 anbefalt å utelukke to selskaper på grunnlag av deres virksomhet på Vestbredden.

Etikkrådet følger også fortsatt nøye med på selskaper i fondet som har virksomhet i Myanmar. FNs høykommissær for menneskerettigheter har i rapportene fra 2024 fortsatt å dokumentere overgrepene militæret begår mot sivilbefolkningen i landet, og har gjentatte ganger appellert til næringslivet med virksomhet i Myanmar om ikke å samarbeide med selskaper som er kontrollert av militæret, og å unngå at forretningsvirksomheten bidrar til å styrke militæret finansielt.

I 2023 ble to selskaper satt til observasjon på grunn av sitt samarbeid med et statlig myanmarsk telekomselskap. Etikkrådet skal vurdere risikoen for at selskapene medvirker til grove menneskerettighetsbrudd som blir muliggjort av overvåkning gjennom telenettet. Rådet har kommunisert med selskapene i 2024 og vil fortsette dialogen i 2025. I november 2023 anbefalte rådet å utelukke et annet selskap som har stått på observasjonslisten siden 2022 på grunn av sin virksomhet i Myanmar. Tilrådningen ble offentliggjort i 2024.

Etikkrådet følger også fortsatt med på om selskaper i fondet bidrar til den russiske aggresjonskrigen mot Ukraina. Disse sakene vurderes etter våpensalgkriteriet og kriteriet om andre grove brudd på grunnleggende etiske normer. Ettersom det er besluttet at alle russiske selskaper skal ut av fondet når dette er praktisk mulig, følger ikke Etikkrådet med på russiske selskaper. De selskapene rådet har vurdert i 2024, er altså fra andre land.

2.3 Selskapers våpensalg til enkelte stater

«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: […]

• c. salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene
• d. salg av våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 2-1 andre ledd bokstav c»

De etiske retningslinjenes § 4 c og d gjelder begge selskapers salg av våpen til enkelte stater. Til sammen har ni selskaper vært under utredning etter disse kriteriene i 2024.

Etter retningslinjenes § 4 c kan selskaper utelukkes dersom det er en uakseptabel risiko for at de selger våpen til en stat som bruker våpnene i strid med humanitærretten. Dette kriteriet ble innført i 2021. Etter retningslinjenes ordlyd må det dreie seg om brudd på humanitærretten som både er alvorlige og systematiske. Av forarbeidene fremgår det at kriteriet skal gjelde våpen som særlig kan ramme sivile. Med andre ord åpner ikke kriteriet for en generell utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater som bryter humanitærretten i en væpnet konflikt. Det er også stilt krav om at Etikkrådet skal basere seg på et bredt tilfang av informasjon og rapporter fra autoritative institusjoner som viser at våpnene gjennomgående blir benyttet på måter som ikke samsvarer med folkerettens regler for stridighetene. Kriteriet har vært anvendt på selskaper som selger våpen til myndighetene i Myanmar. I 2024 har Etikkrådet særlig undersøkt om selskapers salg av våpen til Israel kan gi grunnlag for utelukkelse. Dette er nærmere omtalt i separat artikkel.

I mandatet for forvaltningen av SPU er det såkalte «statsobligasjonsunntaket» inntatt. Hensikten er å avskjære fondets investeringer i statspapirer utstedt av stater som er gjenstand for omfattende internasjonale sanksjoner som Norge har sluttet seg til. Det er politisk fastlagt hvilke stater bestemmelsen skal gjelde for, og for tiden er dette Nord-Korea, Syria, Russland og Belarus. Retningslinjenes § 4 d åpner for utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater som er omfattet av statsobligasjonsunntaket. Retningslinjenes § 4 d gjelder salg av alle våpen og alt militært materiell, og favner dermed vesentlig videre enn § 4 c. Videre er det etter § 4 d ikke forutsatt at det skal vurderes hvordan våpen brukes – det er ikke engang forutsatt at våpnene i det hele tatt blir brukt, ettersom statene som er kjøpere, ikke nødvendigvis er krigførende. Etter anbefaling fra Etikkrådet ble ett selskap utelukket fra SPU i 2024 etter retningslinjenes § 4 d. Dette dreier seg om et kinesisk selskap som leverer motorer til russiske og hviterussiske militærkjøretøy.

2.4 Miljø og klima

I retningslinjenes § 4 heter det at: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: […]

• e. alvorlig miljøskade
• f. handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser»

Alvorlig miljøskade

Etikkrådet har i 2024 behandlet rundt 60 saker under miljøkriteriet. Omtrent en fjerdedel av disse sakene har dreid seg om tap av biologisk mangfold. Ulike typer industriforurensning har også vært et viktig tema, samt «beaching», det vil si strandsetting av skip for opphugging på strendene i Bangladesh og India. Dette er en videreføring av problemstillinger og temaer Etikkrådet har arbeidet med tidligere.

I de senere årene har det vært en utvikling av normer for hva som er akseptabel praksis for selskaper som har aktiviteter som påvirker naturen. Som en følge av denne normutviklingen har Etikkrådet økt forventningene om aktsomhet fra selskaper som har virksomhet i områder som regnes som viktige for biologisk mangfold. Etikkrådets arbeid med saker som omhandler biologisk mangfold, er nærmere beskrevet i en egen artikkel i årsmeldingen.

Etikkrådet har også styrket sitt arbeid med selskaper der det er risiko for skade på sårbare økosystemer og tap av viktig biologisk mangfold, for eksempel som en følge av avskoging eller ressursutvinning. I 2024 har rådet anbefalt å utelukke tre selskaper under miljøkriteriet i to forskjellige saker, begge på grunn av risikoen for tap av viktige naturverdier. Rådet har også avgitt en rapport til Norges Bank om et selskap som står til observasjon på grunn av risikoen for avskoging som følge av selskapets virksomhet.

I flere av sakene som er utredet etter miljøkriteriet i 2024, er kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet, både hva som finnes av arter, bestander og økosystemer, mangelfullt. Selv om selskapene ofte har slik informasjon, ønsker de ikke alltid å dele den med Etikkrådet. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere konsekvensene av selskapenes aktiviteter. I saker som rådet har vurdert i 2024, har rådet lagt til grunn at avskoging av store områder med intakt tropisk skog og aktiviteter som bidrar til å forringe og redusere leveområder for kritisk truede arter, utgjør en betydelig risiko for tap av viktig biologisk mangfold.

For å få en bedre oversikt over hvilke selskaper i fondet som har sine aktiviteter i naturområder som regnes som spesielt viktige, fikk Etikkrådet gjennomført en konsulentstudie i 2024. Hensikten var å identifisere selskaper i fondet som har virksomhet i biodiversity hotspots . Dette er biogeografiske regioner som karakteriseres av svært rikt biologisk mangfold, der mindre enn 30 prosent av det opprinnelige området har intakt natur og leveområder. Gjennom studien ble syv selskaper i fondet identifisert som aktuelle for videre utredning.

Saker relatert til alvorlig forurensning kommer stadig opp i porteføljeovervåkningen. Etikkrådet setter jevnlig ut konsulentoppdrag for å få oversikt over alvorlig forurensning knyttet til selskaper i fondet. I 2021 ble det satt ut et konsulentoppdrag for kartlegging av selskaper med særlig forurensende gullgruver. I 2024 har rådet utredet de siste to av de elleve selskapene der undersøkelsen konkluderte med høye forurensingsnivåer og risiko for alvorlig miljøskade. For begge selskapene endte utredningen med at saken ble lagt bort, da det ikke fantes tilstrekkelig dokumentasjon som underbygget anklagene om alvorlig forurensning.

Rådet har i 2024 undersøkt flere andre saker som gjelder forurensning fra industri, gruvedrift og oljeutvinning og -raffinering. Det kan være vanskelig å skille mellom selskaper, spesielt når selskapene befinner seg i industriklynger der mange bidrar til de forhøyede forurensingsnivåene. I slike saker er også helseeffektene for lokalbefolkningen ofte bedre dokumentert eller mer omtalt enn skaden på miljøet. Rådet vil fortsette utredning av selskaper med utslipp som kan utgjøre en særlig høy risiko for mennesker og miljø, men mangel på data er ofte en utfordring i disse sakene.

PFAS (Per- og polyfluoroalkyl stoffer), også kalt « forever chemicals », er en stor gruppe fluorerte stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende og har utallige bruksområder, men har også store miljø- og helsepåvirkninger, blant annet fordi de er tungt nedbrytbare i natur og mennesker. Som en følge av at kunnskapen om de miljø- og helsemessige negative effektene øker, har det kommet strengere regelverk for en rekke av disse stoffene. Noen selskaper er derfor i ferd med å fase ut bruken av PFAS i sin produksjon. I 2024 satte Etikkrådet ut et konsulentoppdrag for å kartlegge selskaper i fondet som produserer PFAS som er underlagt regulering. Så langt omfatter utredningen rundt 15 selskaper.

Uakseptable klimagassutslipp

Etikkrådets retningslinjer har inneholdt et kriterium om uakseptable klimagassutslipp siden 2016. Rådet har gitt fem anbefalinger om utelukkelse av selskaper, og til sammen fire selskaper er utelukket etter dette kriteriet. Gjennom en endring i retningslinjene i 2022 fikk Norges Bank adgang til å fatte beslutning om utelukkelse etter dette kriteriet på eget initiativ uten en forutgående tilrådning fra Etikkrådet. Banken har etter dette i praksis overtatt ansvaret for klimakriteriet. Etikkrådet vil for en periode følge opp de selskapene som allerede er utelukket, men utreder normalt ikke nye selskap under klimakriteriet.

2.5 Grov korrupsjon og annen grov økonomisk kriminalitet

I retningslinjenes § 4 heter det: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: […]

• g. grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet.»

Grov korrupsjon

I 2024 ga Etikkrådet anbefaling om å utelukke to selskaper, å avslutte observasjonen av ett selskap og å forlenge observasjonen av ett selskap. I tillegg ble observasjonen av ett selskap stilt i bero inntil videre, ettersom fondet for tiden ikke er investert i selskapet.

Etikkrådet følger løpende med på korrupsjonsanklager som er knyttet til selskaper som fondet er investert i. Selskaper som er knyttet til flere, alvorlige korrupsjonsanklager, blir systematisk registrert, sortert etter sektor og rangert med henblikk på risiko. Denne oversikten blir kontinuerlig oppdatert og bygget ut. Innenfor enkelte sektorer har det etter hvert blitt fanget opp anklager mot såpass mange selskaper at det også er mulig å gjennomføre en mer samlet gjennomgang av disse.

Slik Etikkrådet tidligere har gjort for selskaper innen olje- og gassutvinning og byggebransjen, startet rådet i 2024 en gjennomgang av selskaper innenfor vann-/strøm-/gass-sektoren («Utilities» i FTSE). Gjennomgangen omfatter 19 selskaper som har vært involvert i korrupsjonssaker. Bygging av vann- eller gasskraftanlegg eller legging av gass-, strøm- og vannrørledninger innebærer ofte store kontrakter hvor offentlige myndigheter kan være tungt inne både som oppdragsgiver, regulator, og utsteder av lisenser/tillatelser. Korrupsjonsrisikoen er stor når mye står på spill for selskapene samtidig som myndigheten til å fatte avgjørelser er spredt på få hender. Nedstrøms kan det også være korrupsjonsrisiko knyttet til å få tilganger til vann-/strøm-/gassnett, måling av forbruk, m.m., men dette dreier seg som regel om korrupsjon i mindre skala (« petty corruption »).

Innenfor utilities-sektoren har vind- og solkraft blitt stadig viktigere de senere årene. I tillegg til store kapitalinvesteringer, kan de store satsningene på disse formene for energiproduksjon i form av offentlige subsidier og utstedelse av fornybar-sertifikater også åpne opp for tilkarringsvirksomhet (« rent- seeking »). I tillegg er industrien i en relativt tidlig utviklingsfase sammenliknet med mer tradisjonelle former for energiproduksjon, hvilket innebærer at fornybar energi ennå ikke er like gjennomregulert som f.eks. olje & gassproduksjon.

Sektorgjennomgangen av «Utilities»-selskaper var ennå ikke avsluttet ved årsskiftet. Så langt har ett selskap innenfor denne sektoren blitt valgt ut for nærmere utredning.

Etikkrådet anbefaler oftere observasjon i korrupsjonssaker enn i andre saker. Dette skyldes at normbruddene som regel ligger noe tilbake i tid når de blir offentlig kjent, samtidig som selskaper som blir involvert i korrupsjon, ofte vil iverksette endringer som gjør at det blir tvil om utviklingen framover i tid.

For selskaper som står til observasjon, undersøker Etikkrådet hvordan selskapene arbeider med og utvikler sitt system for korrupsjonsbekjempelse og følger også med på om det dukker opp anklager om nye tilfeller av korrupsjon. Hvis det ikke kommer nye korrupsjonssaker, og selskapet ser ut til å ha fått på plass et antikorrupsjonssystem i tråd med internasjonalt anerkjente anbefalinger for slike systemer, tilrår Etikkrådet normalt å avslutte observasjonen. Dette er likevel ingen garanti mot at selskapet på nytt kan bli involvert i korrupsjon. I så fall kan Etikkrådet ta selskapet opp til ny vurdering.

Annen grov økonomisk kriminalitet

Etikkrådet arbeidet i 2024 hovedsakelig med selskaper som opererer innen finanssektoren, men har også sett på selskaper i eiendomssektoren. Fokus for undersøkelsene har vært selskapers etterlevelse av regulatoriske krav knyttet til hvitvasking hvor spørsmålet har vært om selskapene har hatt tilstrekkelige systemer og rutiner for å oppfylle sine forpliktelser til å forebygge og avdekke hvitvasking. For finansinstitusjoner kan mangelfulle systemer være straffbart ettersom institusjonene er forpliktet til å gjennomføre tiltak som å kjenne sin kunde, løpende monitorere kundeaktivitet, undersøke mistenkelige forhold, og melde fra om mistenkelige transaksjoner. Mangler på dette området kan gjøre at banker i retningslinjenes forstand medvirker til det underliggende normbruddet som begås av deres kunder eller ansatte. Rådet har også undersøkt selskaper som er anklaget for aktivt å ha medvirket til hvitvasking ved å ta imot eller videreformidle penger som har vært utbytte av straffbare handlinger.

Etikkrådets utgangspunkt er som oftest etterforskninger, domfellelser eller forlik selskapene har inngått. I slike situasjoner vil selskapene det gjelder, som regel iverksette omfattende tiltak for å hindre å bli involvert i nye tilfeller, ikke minst fordi finansinstitusjoner trenger tillatelse til å drive sin virksomhet og også kan pålegges innskrenkninger i virksomheten av relevante finanstilsyn.

Etikkrådet har derfor fokusert på selskaper som er hjemmehørende i eller har betydelig aktivitet i land eller sektorer hvor det er en forhøyet risiko for hvitvasking, hvor Sør-Afrika og Nigeria har blitt undersøkt i 2023 og 2024. Rådet har også undersøkt enkeltselskaper hjemmehørende i velregulerte markeder som har vært gjenstand for omfattende og gjentatte straffereaksjoner.

Etikkrådet innleder på et tidlig tidspunkt dialog med selskapene som er under utredning, og hadde i den forbindelse kontakt med fem selskaper i året som gikk. Enkelte av disse dialogene har vært nokså omfattende, med flere møter og gjennomgang av et stort antall dokumenter. Ved årsslutt var undersøkelsene av tre selskaper avsluttet, mens syv utredninger fremdeles er aktive ved inngangen til 2025.

Etikkrådet har så langt ikke avgitt tilrådninger om observasjon eller utelukkelse under det utvidede kriteriet «annen grov økonomisk kriminalitet». På grunn av den omfattende myndighetskontrollen med finansnæringen er det forventet at kun et fåtall saker vil føre til utelukkelse eller observasjon. Etikkrådet følger løpende med på konkrete anklager om forhold som naturlig hører under kriteriet. I tråd med føringene gitt av Etikkutvalget i NOU 2020: 7, er det særlig selskaper som gjentatte ganger er involvert i misligheter, som er av interesse. Slike hendelser registreres fortløpende og benyttes som grunnlag for vurderingen av om selskaper skal kontaktes og utredes nærmere.

2.6 Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

I retningslinjenes § 4 heter det: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: […]

• h. andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.»

De siste årene har det vært en økning i antall selskaper som vurderes under kriteriet for andre grove normbrudd. Kriteriet kan anvendes på saker som ikke passer inn i de andre kriteriene. Etikkrådet arbeidet i 2024 særlig med grove dyrevelferdsbrudd og selskapers mulige medvirkning til Russlands krigføring mot Ukraina. Rådet fulgte også opp et selskap som står til observasjon på grunn av risikoen for at selskapets aktivitet kan skade forhistoriske og uerstattelige kulturminner. Rådet avga i februar i fjor en observasjonsrapport til Norges Bank om saken.

I 2024 anbefalte Etikkrådet å utelukke et selskap som har hatt langvarige forbindelser med den russiske forsvarsindustrien, blant annet som leverandør av stål. Opplysninger om at denne forbindelsen fortsatt eksisterte, gjorde at Etikkrådet mente at risikoen for at selskapet i betydelig grad bidro til Russlands ulovlige, folkerettsstridige krigsinnsats, var uakseptabel. Selskapet er børsnotert i London, men har hoveddelen av sin virksomhet i Russland. Ettersom det er politisk bestemt at fondet skal selge seg ut av russiske selskaper, er det få slike selskaper det er aktuelt for Etikkrådet å vurdere.

Når det gjelder dyrevelferdssaker, vurderer Etikkrådet selskaper basert på grovheten og nærheten til normbruddene og sannsynligheten for at selskapets praksis vil vedvare. Dette innebærer for eksempel at dyremishandling normalt må ramme et betydelig antall individer før Etikkrådet skal gå inn i saken. Etikkrådet ser i første rekke på saker hvor selskaper i fondet gjennom sin egen virksomhet systematisk utsetter et stort antall individer for grove dyrevelferdsbrudd, og hvor det ikke ser ut til at selskapet har konkrete og troverdige planer for å forbedre forholdene.