Utebelysning

Denne fagtemaartikkelen har til formål å inspirere offentlige og private aktører til å satse på bærekraftig utebelysning i planlegging og gjennomføring av tiltak. Artikkelen sammenstiller viktig kunnskap om positive og negative effekter av utebelysning for mennesker, natur og miljø, og inneholder blant annet lenker til utdypende fagstoff, gode eksempler og beskrivelser av viktige lovverk med relevans for utebelysning. Artikkelen vektlegger særlig betydningen av god planlegging for å sikre en bærekraftig utebelysning og inneholder også en generell og overordnet omtale av plan- og bygningsloven og koblinger til utebelysning. Artikkelen gir imidlertid ikke en detaljert veiledning i bruk av bestemmelser og retningslinjer på ulike plannivåer. Dette vil Kommunal- og distriktsdepartementet komme tilbake til på et senere tidspunkt, etter å ha fått styrket erfarings- og kunnskapsgrunnlaget om blant annet kommunal praksis og handlingsrom på feltet og foretatt nærmere juridiske vurderinger.

Utebelysning angår mange fagområder, sektorer og lovverk. Departementet har derfor samarbeidet med samferdsels-, miljø-, helse- og energimyndighetene om artikkelen. Samarbeidet vises blant annet ved at artikkelen også omfatter sektorvise temabokser om natur, kulturmiljø, helse og energieffektivisering. Respektive sektormyndigheter står selv ansvarlig for det faglige innholdet i disse. Statens vegvesen har jobbet aktivt med utebelysning og lysforurensning over flere år og har egne nettsider om lysforurensning og vei- og gatebelysning (svv.no).

Artikkelen vektlegger særlig utebelysning og lysforurensning i by- og tettstedsområder. Omfattende bruk av utebelysning kan imidlertid også ha negativ påvirkning på landskapsopplevelsen og miljøet utenfor tettbygde strøk, f.eks. i tilknytning til hytteområder, idrettsanlegg, veier, næringsparker, havnevirksomhet, akvakulturanlegg og annen næringsvirksomhet. I landlige miljøer og naturområder kan kunstig nattbelysning også påvirke plante- og dyreliv negativt og forstyrre sentrale funksjoner i disse økosystemene.

I Norge har den samfunnsmessige oppmerksomheten om og interessen for utebelysning vært liten, til tross for at vi lever i et land med mye mørke. Dette gjelder også de negative effektene av uønsket kunstig belysning, ofte omtalt som lysforurensning. Norsk lovverk har ingen direkte pålegg som tar hensyn til lysforurensning, men det berøres likevel av flere lover, se oversikt over de viktigste lovene under Ansvar og roller i denne artikkelen.

Som følge av at bærekraftig utebelysning ikke har vært et prioritert innsatsområde fra myndighetenes side, er kunnskapsgrunnlaget om norske forhold mangelfullt og fragmentert. Under Mål 7 i Norsk handlingsplan for naturmangfold St.meld 35 (2023-2024) Berekraftig bruk og bevaring av natur, vil derfor regjeringen "øke den tverrfaglige kunnskapen om lysforurensningens virkninger på natur og helse, og iverksette tiltak for å redusere uønskede effekter". Nasjonale myndigheter arbeider nå med å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor flere fagområder. Innholdet i denne fagtemaartikkelen vil bli oppdatert og videreutviklet etter hvert som ny kunnskap foreligger.

En stor del av våre sanseinntrykk formidles gjennom synet-. Lys er derfor helt grunnleggende for menneskets tilværelse. Den lange, mørke årstiden gjør kunstig lys ekstra viktig i Norge. Utebelysning har avgjørende betydning for hvordan vi oppfatter, leser og bruker de fysiske omgivelsene våre – etter mørkets frembrudd. Kvalitet i våre bygde omgivelser må derfor ikke bare vurderes ut ifra et dagslysperspektiv, men også hvordan de fungerer og oppleves i den mørke tiden av døgnet. God lysplanlegging bygger opp under og bedrer kvaliteten i det bygde miljøet og bidrar til å utvikle attraktive byer, tettsteder og lokalsamfunn.

God lysplanlegging i sammenheng med utformingen av veier og gater, uterom, bygninger, kulturmiljø, idretts- og friluftsanlegg kan gi mange positive samfunnseffekter. Belysningen kan gi rom for opplevelser og skape en atmosfære som innbyr til helsefremmende sosialt liv og fysisk aktivitet. Den kan også bedre tilgjengeligheten i lokalsamfunnet og forsterke steders historie, kultur og identitet. Samtidig kan riktig belysning øke folks trygghetsfølelse og sikkerhet, og forebygge kriminalitet. Les mer om positive samfunnseffekter av utebelysning annet sted i denne artikkelen.

Samtidig kan uvettig og overdreven bruk av lys være til sjenanse og skade for både mennesker og natur, og føre til unødvendig energibruk. En slik uønsket kunstig belysning betegnes gjerne som lysforurensning. Gjennom god lysplanlegging kan lysforurensningen reduseres eller fjernes helt. Det er også viktig at lyskilder, armaturer og styringssystemer ses i et sirkulært perspektiv der det legges vekt på gjenvinnbar lysteknologi med lang levetid og materialer som er frie for, eller inneholder minimalt med miljøfarlige stoffer. I arbeidet med å planlegge og utvikle attraktive lokalsamfunn må kommuner og private aktører være seg bevisst både de positive og negative effektene av utebelysning. Målet er en bærekraftig utebelysning som unngår eller minimerer lysforurensning, samtidig som de positive virkningene for oss mennesker ivaretas. Les mer om lysforurensning annet sted i denne artikkelen.

Kommuner som ønsker å satse bredt og aktivt på utebelysning i sin by- og stedsutvikling, eller i utvikling av områder for fritidsbebyggelse, kan utarbeide en lysveileder og/eller en helhetlig belysningsplan eller strategi som speiler stedets visjoner og mål. Dokumentene bør være forankret i kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Byggteknisk forskrift (TEK17) inneholder flere bestemmelser som tar sikte på å sikre tilstrekkelig og gode lysforhold og samtidig redusere negativ påvirkning på omgivelsene. Les mer om plan- og bygningsloven og belysningsplaner annet sted i denne artikkelen. Les mer om plan- og bygningsloven og belysningsplaner annet sted i denne artikkelen.

Utebelysning har stor samfunnsmessig betydning og er svært viktig for menneskers livskvalitet og utfoldelse, samt trafikksikkerhet.

Gode, fysiske omgivelser

God estetisk utforming av omgivelsene skal ligge til grunn for all kommunal planlegging, også lysplanlegging. Utebelysning har ikke bare funksjonelle formål, men bør også forbedre den visuelle, estetiske og opplevelsesmessige kvaliteten på våre omgivelser. Belysnings-løsningene som velges bør derfor supplere, understreke, fremheve og synliggjøre de gode estetiske kvalitetene som allerede finnes på stedet. De fysiske omgivelsene oppfattes svært forskjellig på dag- og nattestid. Til tross for at vi tilbringer mye av våre liv ute i mørket, har betydningen av det man kan kalle «natt-arkitektur» eller «natt-urbanitet» hatt lite oppmerksomhet i planleggingen. Når nye områder skal utvikles eller eksisterende områder transformeres, bør belysning i offentlige rom tillegges vekt og prioritering. 

Belysningsanleggets utseende er viktig både om dagen og natten. Armaturene må installeres slik at de inngår i helheten på en god måte. Belysning kan redusere opplevelsen av landskapet på dagtid gjennom uheldig utforming av lysmaster, og om kvelden og natten ved at lyset hindrer utsynet mot både himmelen og landskapet. 

Trygghet og sikkerhet

Riktig belysning med god ledeeffekt gjør det lettere for folk å lese omgivelsene, noe som blant annet kan bidra til en økt følelse av sikkerhet og trygghet når man ferdes ute etter mørkets frembrudd. Trafikksikkerhet er hovedformålet med vei- og gatebelysning. God belysning reduserer antall ulykker som skyldes vanskelige synsforhold på den mørke tiden av døgnet. Det er særlig viktig å beskytte fotgjengere og syklister, som ofte påføres store personskader ved ulykker. Gode kontraster gir økt oppmerksomhet og reduserer risikoen for ulykker. Å se folks ansikter forsterker trygghetsfølelsen. Dette oppnås gjennom å stille krav til lyskvalitet og plassering av lyspunkter. Er lysnivået høyt og lyskvaliteten dårlig, kan møtende mennesker virke truende. Mye lys er altså ikke nødvendigvis det samme som god sikkerhet og trygghet. Trygghet kan også føles ved et forholdsvis lavt lysnivå og riktig plassert lys. Estetikk og trygghet henger ofte nært sammen. Et område som på kveldstid oppleves vakkert og gir en god opplevelse, kan også gi en følelse av trygghet. Godt lys kan hjelpe mange til å se bedre og er for mange det beste hjelpemidlet for synet. God belysning øker lesbarheten for svaksynte samt eldre og deres mulighet til å få utnytte sin synsrest.

Tilgjengelighet og lesbarhet
Ønsket om bedre tilgjengelighet i det offentlige rom er en viktig motivasjonsfaktor for å satse på utebelysning. Godt belyste torg, gater, plasser, parker, snarveier, underganger, m.m. skaper trygge og gode omgivelser, og gjør det enklere å orientere seg. Dårlig planlagt og tilfeldig belysning kan skape kaos og i verste fall føre til farlige situasjoner. For å unngå dette, kan kommunen lage et visuelt hierarki av belysningsløsninger som blant annet markerer byakser, landemerker, viktige steder og bygg. De viktigste områdene å fremheve er der myke og harde trafikanter møtes. Visuelle ledelinjer langs gangveier og byrom kan bidra til å lette navigeringen ytterligere og til å senke behovet for kunstig belysning. Visuell føring integrert i dekke, eller håndgelender som markerer nivåforskjeller, trapper og avslutninger, kan også gjøre hverdagen til mange brukere lettere.

Helsefremmende hverdag

God utebelysning er viktig i et folkehelseperspektiv. Norge er et land hvor det er mørkt store deler av året og døgnet, særlig i nord. Å kunne ferdes trygt og sikkert utendørs i denne tiden betyr derfor mye for mange menneskers utfoldelse og sosiale liv, som kan ha en positiv innvirkning på vår psykiske helse. God belysning kan også bidra til å redusere risikoen for skader ved fall eller kollisjoner, noe som potensielt kan spare ressurser hos den enkelte og helsevesenet. Noen av befolkningens største helseutfordringer er sykdommer knyttet til levevaner og fysisk inaktivitet. Mange av disse sykdommene kan reduseres betydelig gjennom å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. Lyssetting av gater, gang- og sykkelveier, grøntområder, turveier, løkker, skiløyper med mer forlenger tidsrommet for bruk. Det gjør det lettere å være fysisk aktiv når det er mørkt, enten man ønsker å gå, ta seg en joggetur eller sykle i nærmiljøet.

Identitet og tilhørighet

En effektfull og variert utebelysning kan bidra til å profilere og bygge opp under steders identitet og egenart. Alle steder har en historie, en tradisjon eller en skjult hemmelighet som kan fremheves med lys, permanent eller ved spesielle anledninger. Kulturarven er ofte en særlig viktig kilde til opplevelse, kunnskap, identitet og tilhørighet. En fremheving av uterommet med lys kan styrke innbyggernes identitetsfølelse og stolthet, og også øke stedets verdi som turistmål. Når det lages planer for utebelysningen, bør det derfor tas hensyn til områdets særegenheter, lokalhistorie, kulturhistoriske verdier og spesielle kjennetegn. Utebelysning kan også bidra til å knytte fortid og nåtid sammen, f.eks. der nedlagte industriområder eller havne- og kanalområder rustes opp og omdannes til områder for kultur, handel, uteliv og boliger. Les mer om utebelysning og kulturminner, kulturmiljøer og landskap annet sted i denne artikkelen.

Inspirasjonskilde

Bruk av utebelysning i det offentlige rom kan være en stor inspirasjonskilde, både isolert sett, og som en katalysator for å sette i gang andre positive stedsutviklingstiltak som hever et områdes karakter og attraktivitet. Tiltak kan både være temporære og permanente. Med relativt enkle tiltak og små midler kan utebelysning fremheve elementer og bygninger. Temporære installasjoner kan skape lokalt engasjement og også vise innbyggere at de aktivt kan ta del i utformingen av sine nattlige, lokale omgivelser. Dagens lysteknologi gir mange muligheter til å skape noe unikt og særpreget som kan vekke interesse og sterke opplevelser. Dette har ført til økt bruk av lys i formidlingen av kunstprosjekter som for eksempel skulpturer, monumenter og historiske byggverk. Slik bruk må veies opp mot hensyn til andre verdier i området.

Kunstig lys spres i den nederste delen av atmosfæren og fører til lysforurensning. Den kan skade stedets omkringliggende økosystemer. En rekke negative virkninger av lysforurensning på miljøet er dokumentert, og den typen forurensning kalles økologisk lysforurensning.

Lysforurensning gjør det vanskelig for mennesker å observere nattlys som stjerner og nordlys. Dette omtales gjerne som astronomisk lysforurensning. En innbyggerbasert kartlegging utført av kampanjen Globe At Night  basert på over 50 000 observasjoner viser at nattehimmelen ble omtrent 10% lysere i gjennomsnitt, hvert år fra 2011-2022 (Science News, 2023). De enkelte observasjoner er ikke alltid presise, men det store antallet observasjoner gjør tallene mer pålitelige og nyttige. Funnene samstemmer også med andre kartlegginger som viser at lysforurensningen er økende internasjonalt, også i Europa.

Satelittmålinger viser at helt mørke områder i Europa har blitt redusert med 5% i perioden fra 2014/2015 til 2021 (European Topic Centre on Human Health and Environment on behalf of EEA, 2022).

EU definerer lysforurensning som “..the presence of artificial light in the night sky (ALAN) that harms the environment and human health”. I Norge beskriver vi ofte lysforurensning som «alle skadelige virkninger av kunstig belysning» (oversettelse av definisjon brukt av International Commission on Illumination). Disse definisjonene er litt misvisende, og vi kommer i denne artikkelen til å bruke det mer korrekte «uønsket eller overflødig lys» på norsk for å skille mellom lyset i seg selv og virkningen av det. På den måten får vi også sjenerende lys med i begrepet.

En viktig årsak til økt lysforurensning er innføring av ny belysningsteknologi, i første rekke LED (Light Emitting Diode).  Energibesparelsen i denne teknologiutviklingen har gjort det billigere å etablere nye lyskilder. I tillegg har LED, som typisk har et blått lys med kortere bølgelengder, vist seg å være særlig skadelig for både dyr og menneskers fysiologiske prosesser, for eksempel ved å dempe eller forhindre produksjon av hormonet melatonin SCHEER (Scientific Committee on Health, Environmental and Emerging Risks, 2018). En annen årsak er utviklingen av moderne infrastruktur og økende sentralisering med utvidelse av byområder.

Internasjonalt er forskning om lysforurensningens negative effekter spredt, og vi har ikke nok kunnskap. De senere årene er det likevel publisert flere studier som viser at økosystemer og organismer påvirkes av kunstig belysning. I følge en EU-rapport fra DG Environment fra 2023 kan lysforurensning forstyrre økosystemer, påvirke arters atferd, forutsetning for næringssøk, orienteringsevne og migrasjonsmønstre, og forringe synet av stjernehimmelen. Enkelte studier har funnet en sammenheng mellom utebelysning og søvnproblemer, utmattelse, hodepine, stress og angst, men sammenhengen er usikker.

Lysforurensning i Norge

Selv i et land som Norge, med mye natur og få innbyggere, kan det være en utfordring å se stjernehimmelen på grunn av kunstig lys som sendes opp mot himmelen. Problemet er særlig stort i og rundt byer og tettsteder, men også utenfor tettbygde strøk er det et økende problem med omfattende bruk av utebelysning som påvirker landskapsopplevelsen og naturen negativt. Hytteområder, transport og annen infrastruktur, samt næringsvirksomhet som oljeplattformer, havnevirksomhet, akvakulturanlegg, drivhus og næringsparker, bidrar også til lysforurensningen.

I Norge har lysforurensning ikke vært et prioritert innsatsområde. Som følge av dette har forskningen og kunnskapsutviklingen på feltet vært lavt prioritert. De særegne geografiske og lysmessige forholdene i Norge kan gjøre mye av den internasjonale forskningen mindre relevant. Likevel foreligger det tilstrekkelig, nasjonal kunnskap som dokumenterer at lysforurensning også har negativ innvirkning på norsk natur og økosystemer. Mye tyder på at lysforurensning også kan ha negativ innvirkning på vår fysiske og psykiske helse, men kunnskapsgrunnlaget er foreløpig mangelfullt. Rapporten Lysforurensning i Norge – Omfang, effekter og kunnskapshull (Universitetet i Sørøst-Norge, mars 2025) sammenstiller eksisterende kunnskap på feltet.

Enkle grep for å redusere lysforurensning

Lysforurensning må reduseres mest mulig for ikke å være til sjenanse eller skade for mennesker og natur- og kulturmiljø. Da må kommuner, private aktører og innbyggere ha et bevisst forhold til utfordringene og velge bærekraftige belysningsløsninger. Det betyr blant annet å avklare hvilke områder og elementer som ikke skal belyses eller begrense det samlede antall lyspunkter. Det er også viktig å ta stilling til når og hvor lenge lyset skal stå på, styrken og fargen på belysningen, lysets retning og spredning, samt valg av armatur. Videre bør man velge de mest miljøvennlige lysproduktene som finnes på markedet og vite hvordan disse skal håndteres, også etter bruk.

En bærekraftig belysning vil i mange sammenhenger innebære å finne en balanse mellom den sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraften. Et eksempel på dette er avveiningen mellom hensynet til trafikksikkerhet på vei og veibelysningens negative virkninger for tilgrensende økosystemer, deriblant dyrene og insektene som lever der. Miljødirektoratet har tidligere oppsummert noen generelle anbefalinger knyttet til pollinerende insekter og lysforurensning. Statens vegvesen jobber aktivt for å begrense belastningen veibelysningen påfører naturen og naboene, og har egne nettsider om lysforurensning. Ofte er det fullt mulig å forene de tre hensynene på en god måte innenfor målet om en bærekraftig belysning, dvs. å redusere lysforurensningen og energibruken, ivareta folks trygghet og samtidig redusere kostnadene ved både lysanlegget og negative effekter på natur og kulturmiljø.

I Norge er vi forpliktet gjennom internasjonale og nasjonale mål til å ta vare på mangfoldet av naturtyper (økosystemer) og arter, og til å hindre at arter og naturtype forsvinner fra norsk natur. En betydelig del av naturmangfoldet er i dag truet på grunn av menneskelig aktivitet, og alle sektorer er forpliktet til å redusere negativ påvirkning på naturmangfoldet så mye som mulig.

De seinere åra er det gjort flere studier internasjonalt som har tatt for seg hvilke virkninger kunstig utebelysning har på naturen, og det er økende forståelse for at kunstig belysning påvirker økologiske prosesser, inkludert effekten på kvelds- og nattaktive pollinerende insekter, pattedyr og andre arter som orienterer seg eller påvirkes av lyskilder under ulike aktiviteter og livsfaser.

Norsk handlingsplan for naturmangfold, St.meld 35 (2023-2024) Berekraftig bruk og bevaring av natur, setter fokus på økende lysforurensning internasjonalt og nasjonalt til skade både for naturmangfold og menneskelig helse og mangel på god kunnskap om dette i Norge. I handlingsplanens omtale under Mål 7 om å redusere forurensning er et av tiltakene å "øke den tverrfaglige kunnskapen om lysforurensningens virkninger på natur og helse, og iverksette tiltak for å redusere uønskede effekter".

Effekter på naturmiljøet

Vi vet at lys er viktig for mange organismer som informasjonskilde, og det åpner for betydelige effekter av lysforurensing på naturmiljøet. Nattaktive dyr bruker lys fra månen og stjernene til bl.a. å finne føde og orientere seg. Kunstig lys kan påvirke opplevd daglengde, som for mange organismer er en sterk regulator for biologiske klokker og døgnrytmer. Kunstig belysning kan trigge og påvirke livsprosesser som løvsprett, posisjonering av blader i trekronene, blomstring og vinterhvile hos planter, og endre utgangspunkt for predasjon og dødelighet, trekk, forflytning og navigasjon over større avstander hos eksempelvis fisk, pattedyr og insekter. En del studier har også sett nærmere på hvordan kunstig lys sammen med andre drivere kan føre til tap av insektmangfold, og også dermed av pollineringstjenester fra dagaktive og nattaktive ville pollinerende insekter. Andre studier viser at noen arter kan dra nytte av kunstig belysning til næringssøk og orientering.  Fortsatt mangler vi mye kunnskap om mulige langtidseffekter som kan skyldes endringer i hele økosystemer som følge av blant annet endrede konkurranseforhold mellom og innen arter ut fra hvilket lysregime de lever under.

Behov for mer kunnskap

Kunstig lys og påvirkning på natur er ikke studert nok i Norge til å si noe sikkert om hvilken betydning dette har for naturmangfoldet her sammenlignet med funn fra studier gjort i andre deler av verden. Nordområdene har mindre mørke i en lang periode av vår, sommer og tidlig høst. Lysforurensing kan antas å være en mindre påvirkningsfaktor jo lenger nord en kommer i Norge for artsgrupper som insekter og andre arter med mest aktive livsfaser i denne perioden, men dette vet vi lite om. Andre artsgrupper som er aktive i større del av året må forventes å bli påvirket tilsvarende som dokumentert i studier fra andre deler av verden. Norsk institutt for naturforskning gjorde i 2014 en litteraturstudie om effekter av kunstig nattbelysning på økosystemer og ulike artsgrupper (Follestad 2014). Det er siden gjort sammenstillinger av kunnskapsstatus knyttet lyspåvirkning på insekter og deres leveområder fra vegbelysning i Norge (Bayr m.fl 2022), samt pågår feltforsøk knyttet til insekter og vegbelysning gjennom forskningsprosjektet Lysmiljø i regi av Statens vegvesen. Kunnskapsoversikt med anbefalinger fra danske vegmyndigheter (Hansen m.fl 2024) og Europa-kommisjonen (European Commission: Directorate-General for Environment 2023) er ellers også særlig relevant kunnskapsbakgrunn når vi skal minimere negative virkninger av kunstig belysning på naturmangfold i Norge.

Generelle anbefalinger til bruk av utebelysning

Basert på dagens kunnskapsstatus og en føre-var-holdning om påvirkning fra kunstig belysning på natur, er følgende generelle anbefalinger aktuelle for norske forhold:

• Redusere omfanget av kunstig belysning i eller nær økologisk viktige areal og forekomster av trua arter og artsgrupper som er sårbare for lyspåvirkning.
• Begrense spredning av lys fra kunstig belysning til nærliggende områder som ikke er ment å bli belyst, ved bruk av effektive design av lyskilder som fokuserer lyset til formålet. (Innebærer generelt å unngå spredning oppover, horisontalt og mot planter og leveområder for plante- og dyreliv i vann eller artsrik kantsonevegetasjon).
• Begrense varigheten av kunstig lys, både i sesong og innenfor døgnet. Lys kan slås av eller dimmes i kritiske perioder hvor den biologiske aktiviteten (løvsprett, blomstring, insektliv, næringssøk osv) er særlig stor eller viktig.
• Dempe/regulere belysningen fra kunstige lyskilder avhengig av bruken i noen områder.
• Endre lysintensiteten, for å begrense hvor langt lyset når utenfor det området det er ment å skulle belyse.
• Endre fargesammensetningen av lyset. Ulike lyskilder kan ha større potensiale til å påvirke insekter og andre artsgrupper som utnytter ulike deler av fargeskalaen. Generelle råd kan f.eks. være å redusere mengden blått lys, benytte mer dempet lys og/eller rød ende av fargespekteret.

Naturmangfold, landskapsverdier og kulturmiljøer bør ses i sammenheng

Det er også viktig å være bevisst på at mange utemiljøer innehar flere ulike miljøverdier – som naturmangfold, landskap og kulturmiljøverdier – som påvirkes samtidig og bør ses i sammenheng ved spørsmål om belysning.  Mange kulturmiljøer er viktige livsmiljø for utsatte artsgrupper, eksempelvis kirkebygg for flaggermus, og mange kulturmiljøer finnes sammen med naturtyper som i dag er sjelden eller truet. I jordbrukets kulturlandskap finnes mange slike eksempler. Her har tradisjonell arealbruk med tilhørende bygningsmiljø og landskapselementer (tømmerbygninger, åkerkanter, steinmurer og rydningsrøyser) skapt og opprettholdt spesielle leveområder for mange arter og artsgrupper (bl.a. insekter, flaggermus, sopp og karplanter) som i dag er truet fordi leveområdene forandres og gradvis forsvinner. I slike miljø er det viktig at eventuell lyssetting både ivaretar kulturmiljøverdier og samtidig tar hensyn til tilhørende naturverdier.

Kulturmiljø er en viktig del av våre omgivelser. Kulturmiljø er kilde til kunnskap om tidligere tider, og til opplevelser som beriker menneskers liv. Samtidig er det en ikke-fornybar ressurs som må tas godt vare på, og forvaltes til beste for kommende generasjoner.  Med kulturmiljø menes kulturminner, kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet eller sammenheng) og landskap.

I Norge er det funnet kulturminner fra en 12 000 år lang periode. Disse representerer et mangfold av spor fra menneskers liv og virke, fra steinalderen og opp til vår egen tid.

Når vi tar vare på kulturminner, kulturmiljøer og landskap bidrar vi til gode steder å bo og besøke. Det er derfor viktig å gjøre bevisste valg og planlegge godt der det ønskes belysning, om det er av veier, sykkelstier, områder, bygg osv. Man bør alltid spørre seg hva formålet med lyssettingen er, om den er nødvendig og hvordan den best kan tilpasses kulturmiljø dersom man velger å lyssette. Belysning kan ha utilsiktet negativ innvirkning på f.eks. opplevelsen av kulturminner som bygninger, gravhauger, kirker, hele kulturmiljøer og landskap og lyset kan bidra til kjemisk nedbrytning av overflaten på verdifulle objekter.

Lysarmaturer som monteres på utsiden av bygg bør ha en nøytral og lite iøynefallende utforming, og må ikke forstyrre eller skade verdifulle elementer i fasaden. Graving i bakken i forbindelse med lyssetting kan være problematisk, som der det er fredet middelaldergrunn og arkeologiske spor, og gamle verdifulle trær kan skades dersom det settes ned armatur for nær stammen (5 m unna stammen er et anbefalt minimum av hensyn til rotsystemet). For større anlegg eller miljø bør man også ha en plan for hvordan man kan erstatte lys som skades eller ødelegges, og man bør ha tenkt igjennom behovet for plass til lagring av deler til utskifting.

Der det lyssettes er det viktig å finne frem til rett belysning for tilpasning til kulturmiljø og landskap. Beliggenheten vil ha betydning for synligheten. Ligger det som skal lyssettes flatt i terrenget eller på en høyde, ligger det midt i en by eller for seg selv i landskapet?  I en by kan riktig belysning fungere godt som del av bymiljøet, mens det i utgangspunktet vil være forstyrrende å fremheve enkeltobjekter med lyssetting i verdifulle landskap utenfor byområder. Belysning av kulturmiljø bør ofte dempes utover kvelden og eventuelt slukkes helt på natten. Opplevelsen av nattemørke har i seg selv en verdi. Belysning av veier og gang- og sykkelstier, i bygg og kirkers omgivelser, bør primært være utformet av hensyn til trygg ferdsel.

Det er også viktig å være bevisst på at natur- og kulturmiljø må sees i sammenheng. Kulturmiljø er i mange tilfeller viktige livsmiljø for mange utsatte artsgrupper. Eksempel på dette er der tradisjonell arealbruk og tilhørende bygningsmiljø og landskapselement i jordbruket kan være sentrale livsmiljø for enkelte trua arter og artsgrupper (insekt, flaggermus, planter mm). I slike miljø må det sørges for at eventuell lyssetting av kulturmiljø samtidig tar hensyn til tilhørende naturmiljø.

Kulturmiljøforvaltningen har verdifull kompetanse å bidra med ved planlegging av lyssetting. Det er viktig å involvere forvaltningen så tidlig som mulig i prosessen. Kulturmiljøforvaltningen har kunnskap om kulturmiljø slik at de estetiske og kulturhistoriske kvalitetene kan vurderes i arbeidet med lyssettingen. Det bør alltid foretas en grundig faglig vurdering av hvorvidt et kulturminne kan lyssettes eller ikke.

Lyssetting av kulturmiljø kan være søknadspliktig, og vil normalt være det der kulturmiljø er vurdert til å være bevaringsverdig. Kommunen er rette myndighet for tiltak på bevaringsverdig kulturmiljø, mens kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget er rådgiver. For fredete kulturminner og kulturmiljøer er kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget rette myndighet, med unntak av enkelte kulturminner og kulturmiljøer som forvaltes av Riksantikvaren.

Utebelysning har både positive og negative effekter på vår helse og trivsel. Riktig utformet belysning kan fremme fysisk aktivitet og sosial deltakelse, mens feilaktig eller overdreven belysning kan ha negative effekter på søvnkvalitet, døgnrytme og generell helse. I Norge har vi lange perioder med mørke i vintermånedene der betydningen av utebelysning er spesielt tydelig. De naturlige lysforholdene i vinterhalvåret kan gjøre oss spesielt sårbare for mangelen på naturlig lys og mottakelige for effekter av kunstig belysning. Dette tydeliggjør behovet for en balansert tilnærming som tar hensyn til de positive aspektene ved utebelysning, samtidig som mulige helseutfordringer minimeres.

Denne teksten oppsummerer forskning på sammenhengen mellom nattlig eksponering for kunstig belysning og mulige helsekonsekvenser. Mye av denne forskningen har imidlertid betydelige metodologiske utfordringer. Studiene er ofte basert på tverrsnittsdata, som ikke kan fastslå årsakssammenhenger, og de måler sjelden den faktiske eksponeringen for utebelysning på individnivå. I tillegg blir det sjelden kontrollert for andre viktige faktorer, som luftforurensning og støy, som ofte samvarierer med utebelysning. En studie viste for eksempel en sterk korrelasjon mellom eksponering for utebelysning og trafikkrelatert luftforurensning [1]. Etter å ha justert for luftforurensning i analysene, ble det som først fremstod som en sammenheng mellom utebelysning og helseplager ikke lenger statistisk signifikant.  Andre mulige forklaringer på de rapporterte sammenhengene er derfor viktig å ha i mente når man vurderer eksisterende forskning på området.

Positive effekter av utebelysning og lys generelt

Utebelysning er en integrert del av samfunnet vårt og kan gi en følelse av trygghet, forebygge kriminalitet og trafikkulykker, og tilrettelegge for økt mobilitet og aktiviteter som jogging og trening [2, 3]. Undersøkelser viser at tilstrekkelig gatebelysning kan øke motiva-sjonen til å ferdes utendørs om kvelden. En studie fra Malmø i Sverige viste for eksempel at kombinasjon av riktig belysning og grøntområder fremmet turgåing i nabolaget [4].

Lys har også viktige ikke-visuelle effekter, spesielt knyttet til regulering av døgnrytme. Til og med blinde personer kan oppleve effekter av eksponering for lys. Det finnes lys-sensitive reseptorer i øyet, som ikke er direkte knyttet til syn, som sender signaler blant annet til deler i hjernen som styrer døgnrytme. Hvis lys brukes på riktig måte kan det påvirke den mentale helsen hos enkelte ved å redusere depressive symptomer – særlig i de mørke vintermånedene [5, 6]. Kunstig lyseksponering på riktig tidspunkt om morgenen brukes også i behandling for bestemte typer søvnlidelser [7]. Selv kortvarig eksponering for sterkt naturlig lys på dagtid kan øke positive følelser, redusere trøtthet og forbedre søvnen [8, 9]. I tillegg har lys vist seg effektivt i å forbedre produktivitet og humør i innemiljøer som kontorer og skoler, samt utendørs under kveldsaktiviteter [6]. Mye av disse generelle funnene er knyttet til sterkere lys enn vanlig utebelysning.

Søvn og døgnrytme

God og tilstrekkelig søvn er viktig for helsen og for av vi skal fungere godt i hverdagen. Eksponering for kunstig lys om natten (ikke avgrenset til utebelysning) kan undertrykke produksjonen av melatonin, et hormon som regulerer søvn-våken-syklusen vår [10, 11]. Undertrykt melatoninproduksjon kan føre til forstyrret søvn, insomni og redusert søvnkvalitet. Studier viser at personer som bor i områder hvor det er mer utebelysning ofte har senere leggetider, kortere søvnlengde og er mer søvnige på dagtid [12, 13]. En eksperimentell undersøkelse viste imidlertid ingen signifikant melatoninundertrykkelse hos personer eksponert for utendørs veibelysning, inkludert både LED- og HPS-lamper, selv når lysnivåene inneholdt høyere andeler blått lys [14]. Dette indikerer at utendørs belysningsnivåer ikke alene forårsaker akutt melatoninundertrykkelse og forstyrret søvn. Det kan også antyde at utebelysning har begrensede negative helseeffekter, siden forstyrret søvn og døgnrytme er en sentral mekanisme bak slike effekter.

I den grad utebelysning forstyrrer søvn og døgnrytme, kan imidlertid de helsemessige konsekvensene være betydelige. Forstyrret søvn er knyttet til svekket immunforsvar, redusert kognitiv funksjon, økt ulykkesrisiko og en rekke andre negative effekter [f.eks., ref, 17]. Det finnes også studier som indikerer en økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske helseplager [15, 16], men sammenhengen mellom årsak og virkning er ofte vanskeligere å påvise i disse studiene.

Psykisk helse

Noen har foreslått at det kan være en sammenheng mellom utebelysning og økt forekomst av depressive symptomer, suicidal atferd, samt bipolare og angstlidelser blant ungdom [18, 19]. En studie fant imidlertid ingen slik sammenheng når det ble kontrollert for luftforurensning, som nevnt tidligere [1]. En undersøkelse fra Shanghai indikerte at høyere eksponering for utebelysning, både før og etter fødsel, kunne være knyttet til økt risiko for utviklingsrelaterte vansker hos barn [20].

Kreft

Enkelte studier har antydet at skiftarbeid, spesielt nattarbeid, kan øke risikoen for brystkreft, og både eksponering for kunstig lys om natten og forstyrrelser i døgnrytmen er foreslått som mulige mekanismer bak denne sammenhengen. Forskning på sammenhengen mellom utebelysning om natten og risikoen for brystkreft viser blandede resultater. Mange av undersøkelsene baserer seg på satellittdata for å estimere nivået av utebelysning om natten, og har indikert en positiv sammenheng, særlig ved eksponering for blått lys, mens andre ikke finner en slik korrelasjon [21-23]. Noen studier basert på spørreskjema har også vist at risikoen for brystkreft er høyere blant kvinner som bor nær sterke lyskilder om natten, og lavere for de som sover med lukkede persienner [24, 25]. En case-kontroll-studie fant at eksponering for utebelysning i det blå spekteret var assosiert med prostatakreft [22]. Flere andre studier har også vist en slik sammenheng [26]. Det finnes også studier som viser en sammenheng mellom utebelysning og kolorektal kreft [27], lungekreft [28], bukspyttkjertelkreft, skjoldbruskkjertelkreft og non-Hodgkins lymfom [29-32]. Resultatene for disse andre kreftformene er også blandede. For eksempel viste en tverrsnittstudie ingen sammenheng mellom utebelysning og prostatakreft [33], og det finnes studier som ikke har funnet noen signifikant assosiasjon mellom nivået av kunstig lys og forekomsten av kolorektal kreft hos menn eller kvinner [34, 35].

I tillegg til at luftforurensning kan være en sentral konfunderende variabel i den ovennevnte forskningen, kan forskjeller i demografi, levekår, livsstil, trangboddhet, tilgang til helsetjenester, samt urban versus rural kontekst, og andre forhold, også bidra til å forklare de observerte effektene. Mange studier tar ikke tilstrekkelig hensyn til disse faktorene, noe som kan påvirke resultatene og bidra til de blandede funnene. Dette viser også et stort behov for mer og bedre kvalitet på forskning for å avklare sammenhengen med utebelysning.

Andre helseutfall

Kunstig lys kan forstyrre kroppens døgnrytme ved å påvirke metabolske prosesser, noe som kan resultere i endret glukosemetabolisme og økt insulinresistens, med økt risiko for metabolske sykdommer som overvekt og type 2-diabetes [36]. Forskning som benytter satellittdata for å kartlegge nivået av utebelysning om natten, har identifisert en sammenheng mellom slik eksponering og økt kroppsvekt, samt indikatorer på hjerte- og karsykdom [31, 37, 38]. En studie fant også en økt risiko for sykehusinnleggelse og dødsfall grunnet iskemisk hjertesykdom ved høy eksponering for utebelysning [39]. Det er også vist en sammenheng mellom utendørs lyseksponering om natten og økt forekomst av infeksjonssykdommen COVID-19 [40, 41]. Utebelysning er i to undersøkelser blitt assosiert med økt risiko for komplikasjoner under graviditet og fødsel, samt negative kortsiktige utfall for nyfødte [42, 43]. Sammenhengene som diskuteres her er generelt svake, og forskningen på dette feltet preges av store metodiske utfordringer, blant annet knyttet til måling av lysnivåer, mulige konfunderende faktorer og begrensninger ved observasjonsstudier, noe som gjør funnene usikre.

Oppsummering

Utebelysning har både positive og negative effekter på vår helse og trivsel. Riktig utformet belysning kan fremme fysisk aktivitet og sosial deltakelse, mens feilaktig eller overdreven belysning kan ha negative effekter på søvnkvalitet, døgnrytme og generell helse. Lys påvirker døgnrytme, søvn og andre prosesser i hjernen og kroppen, og kontrollerte laboratoriestudier viser at lys på nattestid kan forstyrre døgnrytmen, undertrykke melatonin og forstyrre søvnen. Likevel er det uklart i hvilken grad utebelysning i seg selv har en betydelig effekt på søvn, døgnrytme, psykisk helse, kreft eller andre helseutfall [44]. Den faktiske lyseksponeringen opplevd av individer varierer avhengig av faktorer som uteaktiviteter på kvelds- og nattestid, bruk av gardiner, innendørs belysning og individuelle søvnmønstre, og den er sjelden godt nok kartlagt.

Blant helseeffektene assosiert med utebelysning, som søvnforstyrrelser, enkelte kreftformer, svangerskapskomplikasjoner, hjerte-karsykdom og diabetes, er mange av de samme som i studier av luftforurensning og trafikkstøy. Siden disse eksponeringene ofte samvarierer, er det viktig at fremtidige studier tar høyde for dette, og inkluderer andre miljøfaktorer som livsstil og sosioøkonomiske forhold. Reseptorene i øyet som regulerer døgnrytme, søvn og andre ikke-visuelle prosesser, er særlig sensitive for blått lys og lys med høy intensitet. Justering av farge (varmere farger) og intensitet (lavere styrke) kan derfor bidra til å redusere eventuelle negative effekter av utebelysning på kvelds- og nattestid. Videre kan tilstrekkelig eksponering for naturlig eller kunstig lys på dagtid være beskyttende mot disse effektene, ettersom det reduserer sensitiviteten for lyseksponering om natten [45]. Det trengs mer kunnskap om mulige helseeffekter av utebelysning, særlig med bedre metoder for å karakterisere eksponeringen.

Referanser

1. Helbich, M., M.H. Browning, and A. Huss, Outdoor light at night, air pollution and depressive symptoms: a cross-sectional study in the Netherlands. Science of the total environment, 2020. 744: p. 140914.
2. Tavares, P., et al., Reviewing the role of outdoor lighting in achieving sustainable development goals. Sustainability, 2021. 13(22): p. 12657.
3. Painter, K., The influence of street lighting improvements on crime, fear and pedestrian street use, after dark. Landscape and urban planning, 1996. 35(2-3): p. 193-201.
4. Rahm, J., C. Sternudd, and M. Johansson, “In the evening, I don’t walk in the park”: The interplay between street lighting and greenery in perceived safety. Urban design international, 2021. 26: p. 42-52.
5. Dumont, M. and C. Beaulieu, Light exposure in the natural environment: relevance to mood and sleep disorders. Sleep Medicine, 2007. 8(6): p. 557-565.
6. Adamsson, M., T. Laike, and T. Morita, Seasonal variation in bright daylight exposure, mood and behavior among a group of office workers in Sweden. Journal of circadian rhythms, 2018. 16.
7. Bjorvatn, B., et al., Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av døgnrytmelidelser. Søvn, 2023. 1.
8. Kaida, K., M. Takahashi, and Y. Otsuka, A short nap and natural bright light exposure improve positive mood status. Industrial health, 2007. 45(2): p. 301-308.
9. Burns, A.C., et al., Time spent in outdoor light is associated with mood, sleep, and circadian rhythm-related outcomes: a cross-sectional and longitudinal study in over 400,000 UK Biobank participants. Journal of affective disorders, 2021. 295: p. 347-352.
10. Cho, Y., et al., Effects of artificial light at night on human health: A literature review of observational and experimental studies applied to exposure assessment. Chronobiology International, 2015. 32(9): p. 1294-1310.
11. Stevens, R.G. and Y. Zhu, Electric light, particularly at night, disrupts human circadian rhythmicity: is that a problem? Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, 2015. 370(1667): p. 20140120.
12. Xiao, Q., et al., Cross-sectional association between outdoor artificial light at night and sleep duration in middle-to-older aged adults: the NIH-AARP Diet and Health Study. Environmental research, 2020. 180: p. 108823.
13. Ohayon, M.M. and C. Milesi, Artificial outdoor nighttime lights associate with altered sleep behavior in the American general population. Sleep, 2016. 39(6): p. 1311-1320.
14. Gibbons, R.B., et al., Impact of solid state roadway lighting on melatonin in humans. Clocks & Sleep, 2022. 4(4): p. 633-657.
15. Wahl, S., et al., The inner clock—Blue light sets the human rhythm. Journal of biophotonics, 2019. 12(12): p. e201900102.
16. Galina, S.D., et al., Daily light exposure, sleep–wake cycle and attention in adolescents from different urban contexts. Sleep Medicine, 2021. 81: p. 410-417.
17. Kaida, K. and K. Niki, Total sleep deprivation decreases flow experience and mood status. Neuropsychiatric disease and treatment, 2013. 10: p. 19-25.
18. Min, J.-y. and K.-b. Min, Outdoor artificial nighttime light and use of hypnotic medications in older adults: a population-based cohort study. Journal of Clinical Sleep Medicine, 2018. 14(11): p. 1903-1910.
19. Paksarian, D., et al., Association of outdoor artificial light at night with mental disorders and sleep patterns among US adolescents. Jama Psychiatry, 2020. 77(12): p. 1266-1275.
20. Xie, Y., et al., Outdoor light at night and autism spectrum disorder in Shanghai, China: A matched case-control study. Science of The Total Environment, 2022. 811: p. 152340.
21. Bauer, S.E., et al., A case-referent study: light at night and breast cancer risk in Georgia. International journal of health geographics, 2013. 12: p. 1-10.
22. Garcia-Saenz, A., et al., Evaluating the association between artificial light-at-night exposure and breast and prostate cancer risk in Spain (MCC-Spain study). Environmental health perspectives, 2018. 126(4): p. 047011.
23. Ritonja, J., et al., Outdoor light at night at residences and breast cancer risk in Canada. European Journal of Epidemiology, 2020. 35: p. 579-589.
24. Keshet-Sitton, A., et al., Light and the city: breast cancer risk factors differ between urban and rural women in Israel. Integrative cancer therapies, 2017. 16(2): p. 176-187.
25. Keshet-Sitton, A., et al., Can avoiding light at night reduce the risk of breast cancer? Integrative cancer therapies, 2016. 15(2): p. 145-152.
26. Bożejko, M., I. Tarski, and M. Małodobra-Mazur, Outdoor artificial light at night and human health: a review of epidemiological studies. Environmental Research, 2023. 218: p. 115049.
27. Garcia-Saenz, A., et al., Association between outdoor light-at-night exposure and colorectal cancer in Spain. Epidemiology, 2020. 31(5): p. 718-727.
28. Al-Naggar, R.A. and S. Anil, Artificial light at night and cancer: global study. Asian Pacific journal of cancer prevention: APJCP, 2016. 17(10): p. 4661.
29. Xiao, Q., et al., Light at night and risk of pancreatic cancer in the NIH-AARP diet and health study. Cancer research, 2021. 81(6): p. 1616-1622.
30. Zhang, D., et al., Associations between artificial light at night and risk for thyroid cancer: a large US cohort study. Cancer, 2021. 127(9): p. 1448-1458.
31. Zhang, D., et al., A large prospective investigation of outdoor light at night and obesity in the NIH-AARP Diet and Health Study. Environmental Health, 2020. 19: p. 1-8.
32. Zhong, C., et al., Outdoor artificial light at night and risk of non-Hodgkin lymphoma among women in the California Teachers Study cohort. Cancer epidemiology, 2020. 69: p. 101811.
33. Lamphar, H., et al., Light pollution as a factor in breast and prostate cancer. Science of The Total Environment, 2022. 806: p. 150918.
34. Kloog, I., et al., Global co‐distribution of light at night (LAN) and cancers of prostate, colon, and lung in men. Chronobiology international, 2009. 26(1): p. 108-125.
35. Kloog, I., et al., Nighttime light level co-distributes with breast cancer incidence worldwide. Cancer Causes & Control, 2010. 21: p. 2059-2068.
36. Fonken, L.K. and R.J. Nelson, The effects of light at night on circadian clocks and metabolism. Endocrine Reviews, 2014. 35(4): p. 648-670.
37. Lane, K.J., et al., Associations between greenness, impervious surface area, and nighttime lights on biomarkers of vascular aging in Chennai, India. Environmental health perspectives, 2017. 125(8): p. 087003.
38. Lin, L.-Z., et al., Outdoor light at night, overweight, and obesity in school-aged children and adolescents. Environmental Pollution, 2022. 305: p. 119306.
39. Sun, S., et al., Outdoor light at night and risk of coronary heart disease among older adults: a prospective cohort study. European heart journal, 2021. 42(8): p. 822-830.
40. Argentiero, A., R. Cerqueti, and M. Maggi, Outdoor light pollution and COVID-19: The Italian case. Environmental Impact Assessment Review, 2021. 90: p. 106602.
41. Meng, Y., V. Zhu, and Y. Zhu, Co-distribution of Light At Night (LAN) and COVID-19 incidence in the United States. BMC Public Health, 2021. 21: p. 1-8.
42. Argys, L.M., S.L. Averett, and M. Yang, Light pollution, sleep deprivation, and infant health at birth. Southern Economic Journal, 2021. 87(3): p. 849-888.
43. Windsperger, K., et al., Exposure to night‐time light pollution and risk of prolonged duration of labor: A nationwide cohort study. Birth, 2022. 49(1): p. 87-96.
44. Zielinska-Dabkowska, K., et al., Reducing nighttime light exposure in the urban environment to benefit human health and society. Science, 2023. 380(6650): p. 1130-1135.
45. Prayag, A.S., et al., Light modulation of human clocks, wake, and sleep. Clocks & Sleep, 2019. 1(1): p. 193-208.

Det er et stort, samlet energisparepotensial i Norge knyttet til design, bruk og valg av teknologi for belysning – både innendørs og utendørs. Det anslås at belysning utgjør rundt 5% av strømforbruket i boliger og rundt 12 % i yrkesbygg. Utebelysningen utgjør kun en liten del. Gatelys alene står for omtrent 400.000 MWh som er nesten dobbelt så mye som brukes i alle pleie- og omsorgsinstitusjoner. Innføring av LED-teknologi og nye styringssystemer har gitt store gevinster for energieffektivisering og det er fortsatt betydelige energimengder å spare. LED-teknologien har også ført til at vi bruker mer lys enn før, noe som motvirker den positive energisparingseffekten.

Energieffektivisering og reduksjon i strømbruk kan bidra til bedre kraftbalanse og til å bremse behovet for nettutbygging og ny kraftproduksjon og kan indirekte bidra til å redusere norske klimagassutslipp og naturtap, ved at spart strøm benyttes til å elektrifisere utslippsbasert virksomhet. Omtrent halve det norske energiforbruket dekkes i dag av fossile energikilder. Elektrifisering av industri og transport vil kreve økt tilgang på strøm som må komme fra energieffektivisering i andre sektorer eller nye utbygginger.  

Energien i belysning blir til varme og for innendørs belysning vil belysning  bidra til oppvarming, men kan også gi økt kjølebehov. For utebelysning er denne effekten fraværende. En mer energieffektiv utebelysning gir derfor ekstra stor effekt. Moderne lysteknologi og styresystemer kan redusere energibehovet gjennom en utstrakt behovsstyring av lyset, det vil si riktig mengde lys til rett tid, på rett sted.

Noen enkle råd for å redusere energiforbruket knyttet til utebelysning i privat og offentlig sektor er å:

• Skru av lyset når det ikke trengs
• Benytte bevegelsessensorer eller lyssensorer som automatisk slår på og av lyset, eller demper det
• Begrense antallet utelys og bruke lamper med god skjerming slik at all energien brukes på å sende lyset ditt dit du trenger. I dag bygges nye hus ofte med vesentlig mer utelys enn tidligere.
• Bruk LED-pærer som har en varighet på rundt 10–15 år og bare bruker en fjerdedel av strømmen til en tilsvarende halogenpære

På nettstedet Energibruk i kommuner - NVE kan du finne tall på hvor mye strøm hver kommune bruker på gatelys. Det kan være nyttig å se utviklinger fra år til år og sammenlikne med andre kommuner.