Utviklingsavtaler for universiteter og høyskoler
Retningslinjer | Dato: 11.04.2023 | Kunnskapsdepartementet
Utviklingsavtalene har som formål å bidra til høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydelige institusjonsprofiler og god arbeidsdeling. Differensiert styring gjennom utviklingsavtalene skal tilrettelegge for at institusjonene kan ivareta sitt samfunnsoppdrag og svare på nasjonale, regionale og lokale behov.
Departementet har utviklingsavtaler med hver av de statlige universitetene og høyskolene, og utviklingsavtalene er del av tildelingsbrevene. Departementet har ikke utviklingsavtaler med de private høyskolene, men følger opp mål og resultater som del av tilskuddsforvaltningen.
Utviklingsavtalene er fastsatt i samhandling med den enkelte institusjon i tråd med rammeverk for utviklingsavtaler for statlige universiteter og høyskoler.
- Utviklingsavtale for Arkitektur- og Designhøgskolen 2023-2026
- Utviklingsavtale for Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk 2023-2026
- Utviklingsavtale for Høgskolen i Innlandet 2023-2026
- Utviklingsavtale for Høgskolen i Østfold 2023-2026
- Utviklingsavtale for Høgskulen på Vestlandet 2023 2026
- Utviklingsavtale for Høgskulen i Volda 2023-2026
- Utviklingsavtale for Kunsthøgskolen i Oslo 2023-2026
- Utviklingsavtale for Norges Handelshøyskole 2023-2026
- Utviklingsavtale for Norges idrettshøgskole 2023-2026
- Utviklingsavtale for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2023-2026
- Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole 2023-2026
- Utviklingsavtale for Nord universitet 2023-2026
- Utviklingsavtale for Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 2023-2026
- Utviklingsavtale for OsloMet - storbyuniversitetet 2023-2026
- Utviklingsavtale for Samisk høgskole/Sámi allaskuvla 2023-2026
- Utviklingsavtale for Universitetet i Agder 2023-2026
- Utviklingsavtale for Universitetet i Bergen 2023-2026
- Utviklingsavtale for Universitetet i Oslo 2023-2026
- Utviklingsavtale for Universitetet i Stavanger 2023-2026
- Utviklingsavtale for UiT - Norges arktiske universitet 2023-2026
- Utviklingsavtale for Universitetet i Sørøst-Norge 2023-2026
- Samledokument med alle utviklingsavtalene med innledning
Historisk blikk på utviklingsavtalene
Utviklingsavtaler er relativt nytt i Norge. Innføringen av avtalene har sitt utgangspunkt i anbefalinger som en ekspertgruppe kom med i rapporten "Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler". Ekspertgruppen anbefalte å opprette avtaler mellom Kunnskapsdepartementet og hver institusjon hvis mål var å "premiere differensiering og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger".
De første utviklingsavtalene forhandlet Kunnskapsdepartementet med fem pilotinstitusjoner i 2016 og var gjeldene fra 2017. I 2018 fulgte avtaler med fem nye pilotinstitusjoner og i 2019 inngikk Kunnskapsdepartementet avtaler med de gjenværende elleve institusjonene.
NIFU har evaluert pilotordningen med utviklingsavtalene. I evalueringen "Utviklingsavtaler i norsk høyere utdanning. En evaluering av pilotordningen" anbefalte NIFU å
- videreføre den dialogbaserte tilnærmingsmåten som lå til grunn for utviklingen av førstegenerasjons avtaler
- tydeliggjøre avtalenes formål og plassering i styringslandskapet
- avklare hva slags mål avtalene skal inneholde
- spisse avtalenes hovedinnretning
- styrke avtalenes funksjon med hensyn til arbeidsdeling
- dyrke avtalene som verktøy for differensiert styring
I forbindelse med stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler ble det også gjennomført en høringsrunde som inkluderte spørsmål om utviklingsavtalene. De fleste institusjonene var positive til å videreutvikle utviklingsavtalene som verktøy for styring. Det var bred støtte for at avtalene bør brukes til å bidra til mangfold og arbeidsdeling i sektoren.
Som oppfølging av tiltak i Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler vil Kunnskapsdepartementet forenkle målstrukturen for universitetene og høyskolene. Kunnskapsdepartementet vil styre på overordnede nasjonale sektormål, og videreutvikle den dialogbaserte styringen med institusjonsvise mål og styringsparametre. De nasjonale styringsparameterne vil avvikles. Endringene vil gjøre at utviklingsavtalene får en mer sentral plass i styringsdialogen. Endringene vil gjelde fra og med statsbudsjettet for 2023.