3 Kunnskapsdepartementets ansvar for sikkerhet og beredskap

3.1 Hva menes med departementenes sektoransvar for sikkerhet og beredskap?

Når vi snakker om departementenes sektoransvar for sikkerhet og beredskap, er det gjerne samfunnssikkerhet det henspilles til. Dette fordi samfunnssikkerhetsinstruksen tydelig uttrykker at det enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerhet, inkludert informasjonssikkerhet, i egen sektor. Departementenes «sektoransvar for samfunnssikkerhet» er et veletablert begrep. KD definerer imidlertid sektoransvaret for sikkerhet bredere, ved også å følge opp sektorens rolle og arbeid i lys av nasjonal sikkerhet og informasjonssikkerhet.

Ny sikkerhetslov trådte i kraft i 2019, og mange virksomheter i KDs sektor er omfattet av denne. Dette gjelder alle de offentlige virksomhetene. Lovens § 2-1 fastslår at departementene er ansvarlig for forebyggende sikkerhetsarbeid innenfor sitt ansvarsområde. Oppgavene for departementene er videre ikke så konkret beskrevet som i samfunnssikkerhetsinstruksen, men regelverket er tuftet på grunnleggende prinsipper for risikostyring i tråd med de som ligger til grunn for samfunnssikkerhetsinstruksen.

Sektoransvaret innebærer et ansvar for arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Ansvaret er av overordnet art, samtidig skal departementene vurdere, beslutte og gjennomføre tiltak for å redusere sårbarhet innenfor hele politikkområdet, også der departementet ikke har direkte styringslinjer. Dette gjøres på bakgrunn av risikoanalyser. Samtidig har den enkelte virksomhet det operative ansvaret for å ivareta samfunnssikkerheten ved egen virksomhet. Det følger av ansvars- og nærhetsprinsippet. 19 I tilfellet skoler og barnehager følger det av forskrift om miljø og helse i skoler, barnehager og skolefritidsordninger at eier har ansvar for at kravene blir oppfylt jf. kap. 3 i veilederen til forskriften. Likevel følger det av ansvarsprinsippet at også den enkelte skole- og barnehageleder har et løpende ansvar.

Samfunnssikkerhetsinstruksen stiller krav til at arbeidet med samfunnssikkerhet skal være basert på et system for risikostyring, være preget av sammenheng og kontinuitet, og være kunnskaps- og erfaringsbasert. Hvert departement skal blant annet kunne dokumentere at det utarbeider og vedlikeholder systematiske ROS-analyser med grunnlag i vurderinger av hendelser som kan true departementets og sektorens funksjonsevne og sette lov, helse og materielle verdier i fare. På bakgrunn av ROS-analyser skal departementet vurdere, beslutte og gjennomføre tiltak slik at sårbarheter og svakheter blir redusert. Departementet skal være forberedt på å ivareta krisehåndtering ved hendelser i, eller med konsekvenser for, egen sektor.

Nærhetsprinsippet legges til grunn for krisehåndteringen i KDs sektor. Departementets kriseledelse foretar strategiske beslutninger og sørger for at berørte underliggende virksomheter får den støtten og de fullmaktene som trengs. Det forutsetter god situasjonsforståelse og tett dialog med berørte underliggende virksomheter. Det er derfor viktig at varslings- og rapporteringsmekanismer er etablert og øves. Se kap. 4.2 for mer om etablering av varslingsrutiner mellom virksomhetene og departementet.

For å kunne følge opp kravene i instruksen, må departementet avklare og beskrive departementets politikkområde når det gjelder samfunnssikkerhet. Det innebærer at roller, ansvarsområder og oppgaver som har betydning for å ivareta samfunnssikkerheten må beskrives. Styringsdokumentet bidrar til å oppfylle og dokumentere etterlevelsen av disse kravene.

KD har et omfattende ansvar innen samfunnssikkerheten. Sektoren omfatter store deler av befolkningen og består av et stort mangfold av virksomheter med ulike behov og krav til sikkerhet. KD har definert alle de statlige underliggende virksomhetene, hele barnehage- og opplæringssektoren uavhengig av eierskap, de private høyskolene, de private fagskolene, folkehøgskolene, studentsamskipnadene og statsaksjeselskapene innenfor sektoransvaret.

Obligatorisk tiårig grunnskole og høy dekningsgrad i barnehage og videregående opplæring gjør at en svært stor andel av årskullene mellom 1 og 19 år oppholder seg i barnehage eller skole mange timer daglig. Eiere og ledere av barnehager, grunnskoler, videregående skoler og lærebedrifter har et ansvar for at barn og unge er trygge der de er. Institusjonene som gir voksne grunnskoleopplæring har et tilsvarende ansvar for tryggheten til de voksne elevene. Universitetene og høyskolene har også ansvar for store grupper av studenter og ansatte. Dette handler både om personlig trygghet for liv og helse, og om ivaretagelse av barn og unges personvern i all behandling av personopplysninger. Universitetene, høyskolene og universitetsmuseene forvalter dessuten betydelige verdier, som blant annet forskningsdata, forskningsinfrastrukturer, samlinger og historiske bygninger.

Oppsummert har KD ansvaret for følgende områder:

• Barnehager
• Det 13-årige utdanningsløpet fra grunnskolen til og med videregående opplæring
• Folkehøgskoler
• Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning)
• Utdanningsstøtte og bevilgninger til studentvelferd
• Kompetansepolitikken, livslang læring og grunn- og videregående opplæring for voksne
• Forskningspolitikken og samordning mellom departementene i utøvelsen av forskningspolitikken

Heterogeniteten i eierskap, styringslinjer, styringsvirkemidler og statlige tilknytningsformer fører til at hva som ligger i utøvelsen av sektoransvaret overfor ulike deler av sektoren varierer stort. Departementet kan instruere de underliggende virksomhetene i hvordan de skal jobbe med sikkerhet og beredskap. Overfor de øvrige delene av sektoren, har departementet i hovedsak pedagogiske virkemidler til rådighet. Departementet oppfordrer like fullt alle virksomheter i sektoren til å arbeide systematisk med sikkerhet og beredskap i tråd med anbefalingene i styringsdokumentet.

3.2 Sektoransvaret for departementets underliggende virksomheter

KDs underliggende virksomheter

KD har en rekke underliggende virksomheter av ulik størrelse, mandat og oppgaver og har et særskilt ansvar for sikkerheten og beredskapen ved disse virksomhetene. I styringen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved de underliggende virksomhetene benytter KD instruksjonsmyndigheten og ulike andre virkemidler. Departementets styringsvirkemidler kan deles inn i følgende hovedgrupper (som i praksis ikke trenger å være klart atskilt fra hverandre): juridiske, økonomiske, organisatoriske og pedagogiske. Mer om hva departementet konkret krever av disse virksomhetene følger i kapitlene 4, 5, og 6.

De underliggende virksomhetene er:

• De statlige høyere utdanningsinstitusjonene
• 22. juli-senteret
• FEK – De nasjonale forskningsetiske komiteene
• HK-dir – Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
• FUB – Foreldreutvalget for barnehager
• FUG – Foreldreutvalget for grunnopplæringen
• Statens Lånekasse for utdanning
• NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
• Norges forskningsråd
• NUPI – Norsk utenrikspolitisk institutt
• SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• Statped
• Udir – Utdanningsdirektoratet
• VEA – Norges grønne fagskole

Fastsettelse av mål for arbeidet med sikkerhet og beredskap

I KDs budsjettproposisjon gis en omtale av sikkerhetsarbeidet innenfor alle sikkerhetsområdene, der det både rapporteres på spesielt viktige gjennomførte aktiviteter og tiltak og orienteres om mål og prioriteringer.

Styringsdokumentet er det viktigste virkemiddelet for å formidle krav som er konstante over en lengre tidsperiode. Ved revisjonen av styringsdokumentet i 2021 ble målsettinger og resultatoppfølging utvidet til det forebyggende sikkerhetsarbeidet innen nasjonal sikkerhet, og til informasjonssikkerhet.

Ordinær styringsdialog

KD følger opp sikkerhets- og beredskapsarbeidet blant annet gjennom tildelingsbrev, etatsstyringsmøter og brev med tilbakemelding i tilknytning til den årlige etatsstyringen og kontroller. Ved behov kan KD også ta initiativ til egne møter eller sende brev med tilbakemelding om behov for å iverksette tiltak. Virksomhetenes virksomhets- og økonomiinstrukser benyttes også for å understreke virksomhetenes ansvar på dette feltet. I tillegg er dette styringsdokumentet et sentralt virkemiddel i styringsdialogen rundt sikkerhet og beredskap. I noen tilfeller sendes egne brev med egne oppdrag, rapporteringskrav eller andre forventninger til virksomhetene.

Kontroll av arbeidet med sikkerhet og beredskap

For å etterleve sektoransvaret for arbeidet med sikkerhet og beredskap, er det viktig med en god situasjonsforståelse av sikkerhetstilstanden i sektoren. KD kartlegger og kontrollerer arbeidet med sikkerhet og beredskap på litt ulike måter innenfor henholdsvis høyere utdannings- og forskningssektoren på den ene siden, og barnehage- og skolesektoren på den andre siden.

For underliggende virksomheter i høyere utdannings- og forskningssektoren har HK-dir fått ansvaret for både å kartlegge og kontrollere sikkerhetsarbeidet på vegne av KD. Dette gjelder for arbeidet med samfunnssikkerhet, informasjonssikkerhet og personvern, og nasjonal sikkerhet. Resultatene fra kartleggingen og kontrollen er viktig for departementets situasjonsforståelse, og ligger til grunn for oppfølgingen av den enkelte virksomhets sikkerhets- og beredskapsarbeid. På bakgrunn av informasjonen som kommer frem av arbeidet, utarbeider HK-dir også forslag til sektortiltak innenfor alle sikkerhetsdomenene.

KD har selv ansvar for tilsvarende kontroll av underliggende virksomheter utenfor høyere utdannings- og forskningssektoren. Departementet gjennomgår rapporteringen om sikkerhet og beredskap i årsrapportene og tar ved behov opp avvik, mangelfull rapportering mv. med den enkelte virksomhet i den ordinære styringsdialogen.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har ansvaret for at det i alle sektorer blir gjennomført kontroller av det forebyggende sikkerhetsarbeidet etter sikkerhetsloven. NSM skal videre se til at det føres tilsyn med at virksomheter oppfyller krav som følger av sikkerhetsloven med forskrifter. Departementet kan tildele en eksisterende sektormyndighet ansvar for å føre tilsyn med forebyggende sikkerhetsarbeid i sin sektor. KD har ikke foretatt en slik tildeling. Tilsynsmyndigheten innen forebyggende sikkerhetsarbeid i KDs sektor er derfor NSM. Formålet med tilsyn på dette området er å skape tillit til det forebyggende sikkerhetsarbeidet og bidra til å redusere sårbarheter i virksomhetene, i sektoren og nasjonalt.

3.3 Sektoransvaret for virksomheter som ikke er underlagt departementet

Nedenfor følger en gjennomgang av hvordan departementet kan benytte ulike virkemidler overfor de delene av sektoren som ikke er direkte underlagt departementet og som KD dermed ikke har instruksjonsmyndighet overfor. I tillegg kommer eierstyring av heleide aksjeselskaper og selskaper der departementet har dominerende eierinnflytelse.

Overfor alle disse virksomhetene er de pedagogiske virkemidlene, i form av veiledninger, møteplasser mv. viktige. Se Beredskapsrådet , udir.no og sikresiden.no for gode råd og veiledning, i tillegg til øvrige generiske ressurser i listen til slutt i dokumentet.

Barnehagesektoren

Barnehageeier har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunene eier i underkant av halvparten av barnehagene, og har dermed en rolle både som barnehageeier og barnehagemyndighet. Myndighetsoppgavene omfatter alle barnehagene i kommunen, både kommunale og ikke-kommunale, og innebærer blant annet å føre tilsyn med at barnehager drives i tråd med lov og regelverk.

Barnehagens arbeid med beredskap er regulert i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger som er en del av Helse- og omsorgsdepartementets (HODs) regelverk. 20 Forskriftens § 14 sier at virksomhetens sikkerhets- og beredskapsarbeid skal forebygge at ulykker skjer og begrense konsekvensene av uønskede hendelser så mye som mulig. Videre skal arbeidet med sikkerhet og beredskap integreres i barnehagens daglige drift. I rundskriv I-6/2015 er det presisert at barnehageeier (og skoleeier) ved leder av virksomheten også plikter å vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, og planlegge beredskap ved virksomheten i henhold til dette risikobildet.

Kommunen fører tilsyn med barnehagenes oppfølging av forskriften. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt.

Grunnopplæringssektoren

Skoleeier har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunene eier de offentlige grunnskolene. Fylkeskommunene eier de offentlige videregående skolene, foruten de to samiske som er statlige, der KD har delegert etatsstyringsansvaret til Udir. Udir har status som skoleeier for de to samiske videregående skolene. I tillegg kommer private skoleeiere på begge skolenivåer.

Statsforvalteren veileder, fører tilsyn og behandler klagesaker etter opplæringsloven og friskoleloven. Se ellers avsnitt 3.4 om statsforvalteren.

Skolenes arbeid med beredskap er regulert i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, jf. avsnittet om barnehagesektoren.

Tilsyn med skolenes oppfølging av forskriften føres av kommunen for grunnskoler og tilsvarende av fylkeskommunen for videregående skoler. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen og fylkeskommunen utfører de oppgaver den er pålagt.

Høyere yrkesfaglig utdanning

De fleste fagskolene er enten private eller fylkeskommunale. Det er i dag fem statlige fagskoler, der to av disse ligger under KD, dykkerutdanningen som del av Høgskulen på Vestlandet, og Norges grønne fagskole (VEA). Vea er direkte underlagt KD, og følger dermed den samme styringslinjen som andre statlige utdanningsinstitusjoner. De fylkeskommunale fagskolene følger samme styringslinje som fylkeskommunale videregående skoler. Private fagskoler styres ikke utover de krav som følger av tilskuddsbrevene fra fylkeskommunene.

Fylkeskommunen fører tilsyn med de fylkeskommunale fagskolene og NOKUT med de private fagskolene.

Nasjonalt fagskoleråd har igangsatt et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fagskolesektoren. Rådet har som ambisjon å bidra til at statlige og private institusjoner opparbeider seg kunnskap om feltet slik at de kan arbeide systematisk og godt med dette.

Se ellers også avsnitt 7.1 om Beredskapsrådet, der fagskolene er representert.

Private høyskoler

For de private høyskolene foreligger ikke en direkte styringslinje fra KD, men det er en dialog med disse virksomhetene blant annet gjennom Beredskapsrådet. Departementet oppfordrer disse virksomhetene til å arbeide systematisk med sikkerhet og beredskap i tråd med anbefalingene i styringsdokumentet.

Se for øvrig også avsnitt 7.1 om Beredskapsrådet, der de private høyskolene er representert.

Studentsamskipnader

Studentsamskipnadene forvalter studentvelferden på vegne av staten. Ettersom samskipnadene er private særlovsselskaper, har ikke departementet direkte styring og stiller ikke krav i tilskuddsbrev til arbeidet med sikkerhet og beredskap. Departementet oppfordrer like fullt studentsamskipnadene til å arbeide systematisk med sikkerhet og beredskap i tråd med anbefalingene i styringsdokumentet.

Se ellers også avsnitt 7.1 om Beredskapsrådet, der studentsamskipnadene er representert.

Folkehøgskoler

Hovedandelen av folkehøgskolene har privat eierskap, mens noen få er fylkeskommunalt/kommunalt eide. Reguleringen i dagens folkehøgskolelov er ikke detaljert og gir få rettigheter og plikter. Dette har sammenheng med folkehøgskolenes særegenhet, at alle skolene skal ha elever i internat og at det gis opplæring uten krav om eksamen og sluttkompetanse.

Se ellers avsnitt 7.1 om Beredskapsrådet for UH-sektoren, der folkehøgskolene er representert.

Aksjeselskaper

Statsaksjeselskaper er aksjeselskaper der staten eier 100 prosent av aksjene. KD forvalter per 1. april 2025 det statlige eierskapet i to norske statsaksjeselskaper: Simula Research Laboratory AS og Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS). Både Simula og UNIS er konserner bestående av flere datterselskaper. I tillegg eier staten v/KD alle de norske aksjene i EISCAT AB, som er et svensk aksjeselskap eid av myndighetene i Sverige, Norge og Finland med 1/3 hver. I tillegg har de statlige universitetene og høyskolene eierskap, med varierende eierandeler, i en rekke aksjeselskaper.

Ansvaret for forvaltningen av aksjeselskaper ligger til styret til det enkelte selskap. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig. Gjennom eierstyring i generalforsamlingen utøver departementet som aksjeeier den øverste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen bør normalt ikke gripe inn i styrets forvaltning av selskapet. Rammene for eierstyring er ikke til hinder for at staten som eier tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike sammenhenger er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapet til beste for eierne og må foreta de konkrete avveininger og beslutninger.

Statsaksjeselskapene inngår i KDs sektoransvar for sikkerhet og beredskap, slik dette er definert tidligere i dokumentet. KDs heleide aksjeselskaper er blant annet underlagt de samme kravene som KDs underliggende virksomheter gjennom Policy for informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning . 21 Når det gjelder de selskapene som universiteter og høyskoler har eierandeler i, vil også de kunne regnes som en del av sektoransvaret. Nivået på oppfølgingen fra departementets side må vurderes i det enkelte tilfellet, basert på flere ulike kriterier, blant annet risiko, vesentlighet, statens andel av eierskapet, hvor mye offentlig tilskudd de får, i hvilken grad de utøver oppgaver på vegne av staten og om aksjeselskapenes virksomhet omfatter ansvar for studenter og ansatte ved statlige institusjoner.

Forskningsinstituttene

KD har et overordnet politisk ansvar for forskningssikkerhet og et koordinerende ansvar for politikken overfor forskningsinstituttene. Forskningsinstituttene anses dermed som en målgruppe for anbefalingene i dette styringsdokumentet, selv om de enkelte instituttene eventuelt også er omfattet av sikkerhets- og beredskapsarbeid i sine respektive sektorer. Forskningsinstituttene utgjør en heterogen gruppe, både når det gjelder tilknytningsform og sektortilhørighet. I regjeringens Strategi for helhetlig instituttpolitikk fra 2020 blir regjeringens politikk overfor forskningsinstituttene avgrenset til tre grupper av institutter:

1. Forskningsinstitutter som får grunnbevilgning via Forskningsrådet (finansiert av NFD, KLD, LMD og KD)
2. Forskningsinstitutter som får driftsbevilgning direkte fra departementene (Havforskningsinstituttet (NFD), Statens arbeidsmiljøinstitutt (AID), Simula (KD), Forsvarets forskningsinstitutt (FD))
3. Offentlige institutter med FoU, men med annet hovedformål (Norsk polarinstitutt (KLD); Meteorologisk institutt (KLD); Nasjonalt folkehelseinstitutt (HOD); Norges geologiske undersøkelse (NFD); Norges vassdrags- og energidirektorat (ED); Arkivverket (KUD); Nasjonalbiblioteket (KUD); SSBs forskningsvirksomhet (FIN).)

KDs inkludering av forskningsinstituttene i arbeidet med forskningssikkerhet / sikkerhet i forskning, betyr i praksis at relevante institutter blir invitert til ulike møtearenaer og annen dialog som omhandler sikkerhet i forskningssektoren. Det betyr ikke at departementet tar ansvar for sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved den enkelte institusjon. Som nevnt består instituttsektoren av institutter med ulik tilknytningsform. Noen er forvaltningsorganer, noen er stiftelser, noen aksjeselskaper. Det legges til grunn at institutter som er forvaltningsorganer, blir omfattet av sikkerhets- og beredskapsarbeidet til overordnet departement. For mer informasjon om forskningssikkerhet, se 5.6 om forskningssikkerhet og internasjonalt akademisk samarbeid.

Virksomhet i utlandet

Det er et betydelig antall norske borgere i utlandet som er i en opplæringssituasjon, arbeider med forskning eller er engasjert i annen aktivitet som er knyttet til KDs sektor. Utenriksdepartementet (UD) har hovedansvaret for å håndtere kriser i utlandet når nordmenn er rammet. UD gir råd og tips på sine landsider og utsteder offisielle reiseråd.

Ansvars- og nærhetsprinsippet tilsier at den enkelte virksomhet har ansvar for å etablere egne forebyggende tiltak og for beredskapsplanlegging som skal ivareta elevers og studenters sikkerhet i utlandet. Studenter i utlandet er en sammensatt gruppe som blant annet omfatter studenter på utvekslingsavtaler mellom norske og utenlandske universiteter og høyskoler. En annen gruppe er studenter som er på studiereise, og studenter/forskere på felt- eller praksisarbeid i utlandet i regi av en norsk høyere utdanningsinstitusjon. Disse inngår i KDs sektoransvar. Studenter som i egen regi studerer ved en utenlandsk institusjon faller ikke innunder dette ansvaret. For mer omtale av ansvaret for norske studenter i utlandet, se kap. 4. 10 i Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning . Se ellers 5.1 om krise- og beredskapsplanverk der vi anbefaler at virksomheten vurderer å utarbeide planer for håndtering av hendelser som kan ramme studenter/forskere i utlandet, gjerne innlemmet i overordnet krise- og beredskapsplanverk.

3.4 Nasjonale myndigheters forhold til andre forvaltningsnivåer

Ansvaret for sikkerhet og beredskap på nasjonalt nivå ligger til departementene, men også statsforvalteren og kommunene har et stort ansvar, først og fremst for samfunnssikkerhet og beredskap, herunder for aktører i kunnskapssektoren.

Det er flere ulike styringslinjer som krysser hverandre i arbeidet med sikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. En styringslinje, ofte omtalt som «beredskapslinjen», går fra JD via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til statsforvalteren og videre til kommunen. KDs styringslinje for barnehage, grunnskole og videregående opplæring går via Udir til statsforvalteren og videre til kommunen og fylkeskommunen.

Statsforvalteren skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten og krisehåndteringsevnen på regionalt og lokalt nivå. 22 Statsforvalteren skal utarbeide en ROS-analyse for fylket som skal legges til grunn for beredskapsplanleggingen, slik at forebyggende og beredskapsmessige tiltak gjenspeiler de risikoscenarioer som beskrives i ROS-analysen. Embetene skal ha en organisasjon som kan ivareta statsforvalterens oppgaver innenfor krisehåndtering.

Statsforvalteren har et særlig ansvar for tilsyn, oppfølging og veiledning av kommunene. Statsforvalteren må påse at kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i tilstrekkelig grad omfatter barnehager, skoler og eventuelle andre utdanningsinstitusjoner som er lokalisert i den aktuelle kommunen.

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) trådte i kraft i 2010. Kravene til kommunene er spesifisert i lovens forskrift om kommunal beredskapsplikt fra 2011. Det kom ny veileder til forskrift om kommunal beredskap i april 2018. Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen.

Forskriften stiller blant annet krav om at kommunene utarbeider helhetlige ROS-analyser for kommunen, beredskapsplaner og øvelser. Den helhetlige ROS-analysen danner grunnlag for kommunens langsiktige mål, strategier og tiltak i arbeidet med samfunnssikkerhet. Med utgangspunkt i ROS-analysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan med tiltak for å håndtere uønskede hendelser. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år, og den skal øves jevnlig.

KD viser til lovbestemmelsene og forutsetter at kommunenes helhetlige ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser omfatter barnehager, skoler og eventuelle andre utdanningsinstitusjoner som er lokalisert i den aktuelle kommunen.

3.5 Særskilt om kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur

Kritiske samfunnsfunksjoner er de funksjonene som er nødvendige for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Med grunnleggende behov menes trygghet for den enkelte, og elementære fysiske behov som vann, mat, varme og lignende. De anleggene og systemene som er nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner omtales som kritisk infrastruktur .

I oversikten i Samfunnets kritiske funksjoner er det definert 14 kritiske samfunnsfunksjoner og åtte hovedansvarlige departementer. 23 KD er ikke blant disse departementene, men er som alle andre departementer involvert i funksjonene «styring og kriseledelse» og «digital sikkerhet i sivil sektor». Virksomheter i sektoren er dessuten eiere av infrastruktur som bidrar til å opprettholde den samfunnskritiske funksjonen «digital sikkerhet i sivil sektor» (se avsnittet om kritisk infrastruktur nedenfor).

Årsaken til at virksomheter/tjenester i KDs sektor ikke er utpekt som kritisk samfunnsfunksjon er at dette som hovedregel forutsetter at et bortfall i opptil syv dager vil være kritisk for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og trygghetsfølelse. Det er imidlertid verdt å nevne at KD, gjennom å være ansvarlig departement for barnehage og skole, er oppført som en viktig samfunnsfunksjon i Regjeringens midlertidige oversikt som ble opprettet i forbindelse med håndteringen av covid-19-pandemien. 24

Kritisk infrastruktur i KDs sektor

KD definerer følgende systemer som kritisk infrastruktur i egen sektor:

1. NIX (Norwegian Internet eXchange ). Dette er viktige samtrafikkpunkter for norsk internettrafikk som de fleste internettleverandører i Norge er tilkoblet, også private aktører som Telenor og andre internettilbydere. Hensikten med disse NIX-ene er å koble sammen deler av internettet i Norge. Disse samtrafikkpunktene driftes av USIT ved Universitetet i Oslo i samarbeid med fire andre universiteter (NIX-ene er plassert i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger).
2. Forskningsnettet. Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør utvikler og driver det norske forskningsnettet. Forskningsnettet forbinder mer enn 153 kunder og over 500 000 daglige sluttbrukere, og knytter dem opp mot internasjonale forskningsnett. Mange viktige tjenesteleverandører også utenfor universitets- og høyskolesektoren er avhengige av Forskningsnettet.
3. Feide. Dette er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Innloggingstjenesten skal både autentisere (bekrefte brukerens identitet) og autorisere brukeren (bekrefte status som elev/student/lærer, hvilke tjenester du har tilgang til og hvilke du ikke har tilgang til). Feide leveres av Sikt, og brukes både av høyere utdanning, grunnskolen, videregående skole og mange forskningsinstitusjoner. Løsningen har ca. 180 millioner årlige innlogginger.

Virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur, må planlegge for å kunne opprettholde denne infrastrukturen. Som en viktig del av slik kontinuitetsplanlegging er det å kartlegge egen sårbarhet og iverksette tiltak for å redusere denne.