3 Endringer i lakse- og innlandsfiskloven

3.1 Forslag til endring av lakse- og innlandsfiskloven § 29

3.1.1 Gjeldende rett

Det følger av lakse- og innlandsfiskloven § 29 første ledd at fiskefondet er opprettet for å finansiere «fiskekulturtiltak». Etter gjeldende ordlyd er altså formålet med fondet å finansiere fiskekulturtiltak. Fiskekulturtiltak er blant annet utsetting av fisk.

3.1.2 Høringsforslaget

For at ordlyden skal samsvare bedre med den faktiske og ønskede bruken av midlene i fondet, foreslås det at fondsmidlene skal kunne brukes på tiltak som skal sikre og utvikle bestander av vill anadrom laksefisk og legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk.

Ved å ta bort uttrykket «fiskekulturtiltak» vil formålet med fondet favne videre enn tidligere. Det vil blant annet åpnes for å finansiere flere typer tiltak, ikke bare utsetting av fisk. Midlene skal også kunne brukes til tilskudd til rekrutteringstiltak, til informasjon om og forvaltning av laks, sjøørret og sjørøye, samt kultiveringstiltak, driftsplanlegging og overvåking. Den foreslåtte endringen vil samtidig klargjøre at noen midler også kan avsettes til Miljødirektoratets drift av fondet. Dersom det er aktuelt å gi tilskudd til for eksempel forskning, vil det også dekkes av begrepet tiltak.

Å ta bort uttrykket «fiskekulturtiltak» er også i samsvar med måten fiskeressursene forvaltes i dag. For eksempel skjer ikke utsetting av fisk, som tidligere var et vanlig fiskekulturtiltak, i samme utstrekning i dag som tidligere.

For å synliggjøre i loven at det er et statlig fiskefond det er tale om i denne sammenhengen, underlagt reglement og bestemmelser for økonomistyring i staten, foreslås det at overskriften i bestemmelsen endres til «Statens fiskefond». Det foreslås dernest at overskriften i kapittelet inneholder samme presisering.

Det foreslås også at det presiseres at den statlige fiskeravgiften skal gå inn i et statlig fiskefond. For å synliggjøre hva som er formålet med betaling av avgiften, nemlig å legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk, foreslår departementet å presisere formålet i bestemmelsens første ledd.

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Sør-Varanger sjølaksefiskarlag har foreslått at ordlyden i § 29 også presiserer at «tiltak i sjø og elv skal sidestilles». Begrunnelsen er at midlene fra fondet skal finansiere tiltak for å utvikle ville bestander også i sjø.

Mattilsynet peker i sin uttalelse på ordlyden i forslaget til § 29, om «å legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk», og antar dette legger til rette for at fisket skal skje på en dyrevelferdsforsvarlig måte. Ettersom det nå foreslås at fondets midler skal brukes til andre formål enn tidligere, forutsetter det at tilretteleggingen av fisket i fremtiden skjer i tråd med dyrevelferdslovens bestemmelser.

Veterinærinstituttet stiller seg positiv til endringsforslagene, som de mener vil gjøre bestemmelsene mer presis og samsvare bedre med dagens praksis.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark støtter de foreslåtte endringene og ser det som svært positivt at ordlyden endres slik at den reflekterer den faktiske bruken av midlene fra fiskefondet. Dette tolkes som et tegn på at bruken av fiskefondet til lokale tiltak vurderes som god forvaltning og at dagens administrering av midlene fungerer tilfredsstillende. Det pekes avslutningsvis på et ønske om en tilskuddsordning for å styrke tiltak for sårbare bestander av storørret.

3.1.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til høringsinnspillet om at det skal komme frem av ordlyden i § 29 at tiltak i sjø og elv skal likestilles. Departementet holder fast ved ordlyden i høringsforslaget. Det følger av formålet til Statens fiskefond, at fondets midler skal brukes til å finansiere tiltak for anadrome laksefisk, uten at det er spesifisert nærmere hvordan eller hvor midler skal brukes. Etter ordlyden i høringsforslaget og instruksen kan altså fondsmidlene brukes både til tiltak i sjø og elv, men bare til tiltak for anadrome laksefisk, ikke for annen type fisk. Hvordan og hvor fondets midler skal brukes for å utvikle bestandene og legge til rette for fisket, skjer etter søknad. Departementet vurderer at en eventuell fordeling av fondets midler ikke bør fastsettes i lov.

Departementet merker seg høringsinnspillet om at tilrettelegging for fiske skal skje på en dyrevelferdsforsvarlig måte. Departementet viser til at ordlyden i § 29 åpner for at fondets midler kan finansiere blant annet rekrutteringstiltak og informasjonstiltak. Dette kan også omfatte tiltak som informerer om, og dermed bidra til, at fisket blir gjennomført på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dette vil kunne supplere Mattilsynets arbeid med å nå ut til fiskere med informasjon om forsvarlig fangst av fisk i elv og sjø.

Departementet merker seg høringsinnspillet om en ny tilskuddsordning for å styrke og redde sårbare bestander av storørret. Dette er et innspill som må vurderes på selvstendig grunnlag utenfor denne høringen.

3.2 Forslag til endring av lakse- og innlandsfiskloven § 30

3.2.1 Gjeldende rett

Paragraf 30 fastsetter plikt til å betale avgift til fiskefondet. Det følger av første ledd at betalingsplikten gjelder for de over 18 år som vil fiske etter anadrome laksefisk. Fiskeravgiften er en personavgift. Det er altså en avgift som er knyttet til den personen som skal fiske, ikke til redskapen som benyttes under fisket. Det er hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven § 30 for å innføre en avgift knyttet til bruk av faststående redskap som benyttes til fangst av anadrome laksefisk. En slik redskapsavgift er så langt ikke innført.

Bestemmelsens annet ledd gir norske og svenske flyttsamer fritak fra å betale avgift for det fiske som de etter reindriftsloven § 26 har rett til å drive.

Tredje ledd synliggjør at betaling av avgift til fiskefondet er et vilkår for utøving av fiske, men at det ikke gir noen privatrettslig tillatelse til å fiske etter anadrome laksefisk. Betalingsplikten gjelder altså også for grunneiere. Det vil også si at den som ønsker å fiske etter anadrome laksefisk, i tillegg må kjøpe fiskekort eller innhente tillatelse fra rettighetshaver.

Departementet har med hjemmel i bestemmelsens fjerde ledd gitt nærmere regler om betaling og kontroll av slik betaling i forskrift 15. juni 1993 nr. 532 om fiskeravgift. Fiskeravgift skal betales når det fiskes på lakseførende strekning i vassdrag, og når det fiskes etter laks, sjøørret og sjørøye i sjøen med faststående redskap. Det skal ikke betales avgift for fiske med stang eller håndsnøre i sjøen.

De siste årene har omkring 70 000 fiskere betalt fiskeravgift årlig.

3.2.2 Høringsforslaget

Departementet foreslår å legge til ordet «statlig» i overskriften til bestemmelsen for å synliggjøre at det er en statlig avgift som skal betales, og for å skille avgiften fra den avgift som betales når det løses fiskekort til de som stiller fiskerett til rådighet.

Det foreslås videre en presisering i bestemmelsens annet ledd, der det kommer frem at stangfiske i sjøen er unntatt fra avgiften. Så lenge det fiskes utenfor grense elv-sjø er man i sjøen, og kan fritt fiske fra land langs kysten uten å betale avgift. Dette følger i dag allerede av forskriften om fiskeravgift § 1, som kun knytter avgiftsplikten i sjøen til når det benyttes faststående redskap (lakseverp, kilenot). Det er etter departementets syn klargjørende at dette presiseres i loven, og i sammenheng med andre unntak fra å skulle betale avgift.

I bestemmelsens siste ledd foreslås det en tydeliggjøring av at departementet kan gi regler om dispensasjon fra kravet til betaling av fiskeravgift. En presisering av en dispensasjonshjemmel i loven vil bidra til å klargjøre og bedre sammenhengen mellom loven og forskrift om fiskeravgift § 2, som gir anvisning på en dispensasjonsadgang for kommunen og Miljødirektoratet. Forslaget innebærer ingen utvidelse av dispensasjonsadgangen i forskriften.

3.2.3 Høringsinstansenes syn

Sør-Varanger sjølaksefiskarlag er positive til de foreslåtte presiseringene, og foreslår at også fiskere i sjøsamiske områder skal være fritatt fra å betale fiskeravgift ved at «fiskere i sjøsamiske områder er fritatt for å betale fiskeravgift» legges til i § 30 annet ledd. Det begrunnes med at sjølaksefiske i sjøsamiske områder har vært bedrevet i århundrer og er en grunneierrett hjemlet i folkeretten. De mener dette vil bidra til likebehandling når det gjelder fiskeravgift blant befolkningen i de samiske områdene i indre og ytre strøk. De foreslår videre at forskriftshjemmelen i lovens § 30 første ledd annet punktum skal gjelde både i sjø og elv.

Finnmark sjølaksefiskerforening foreslår en tilføyelse til § 30 annet ledd, slik at tradisjonelt kulturbasert fiske med faststående redskaper i sjøsamiske områder unntas fra avgiftsplikten. Det anføres at forslaget til tilføyelse vil likestille sjøsamer og flyttsamer i forhold til fritak for avgift, og rette opp pågående diskriminering og folkerettsbrudd.

3.2.4 Departementets vurderinger

Departementet merker seg at høringsinstansene i all hovedsak er positive til presiseringene, og fastholder høringsforslaget.

Departementet viser til innspillene om at det i lovteksten i § 30 annet ledd bør gis fritak for å betale avgift for fiskere i sjøsamiske områder. Departementet peker på at fritaksregelen for norske og svenske flyttsamer i lakse- og innlandsfiskloven § 30 annet ledd er direkte knyttet til fiske man etter reindriftsloven har rett til å drive. Det er presisert i reindriftsloven at retten til fiske kun gjelder innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår. Dette unntaket for flyttsamer lå allerede inne i lakse- og innlandsfiskloven av 1965. Departementet har ut fra dette ikke funnet grunnlag for at andre samiske grupper eller andre fastboende skal vurderes unntatt fra avgiftsplikten etter loven.

3.3 Forslag til endring i paragrafoverskrifter

Paragrafoverskriftene i lakse- og innlandsfiskloven er i dag ulike ved at enkelte overskrifter har punktum og andre ikke. Det foreslås en ren teknisk endring ved at punktum i paragrafoverskriftene til § 1, § 2, § 6, § 7, § 10, § 11, § 13, § 14, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 27, § 28, § 32, § 35, § 36, § 38, § 39, § 40, § 43, § 44, § 45, § 46, § 48 og § 50 utgår.

Det foreslås videre en teknisk endring i overskriftene til §§ 35 og 36 hvor kommategnet erstattes med «og».