2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Behovet for endringer

Statens fiskefond forvaltes av Klima- og miljødepartementet ved Miljødirektoratet. Fondets inntekter kommer fra fiskeravgift etter lakse- og innlandsfiskloven § 30 og verdien av inndratt fisk etter lovens § 47. Størrelsen på den årlige avgiften fastsettes gjennom statsbudsjettet. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til de inntektene en venter at fondet vil ha samme år.

Hvordan midlene i Statens fiskefond skal forvaltes følger av instruks for fondet, fastsatt av Klima- og miljødepartementet 14. juni 2021. Instruksen trådte i kraft den 1. juli 2021, og ble fastsatt i medhold av § 3 i reglement for økonomistyring i staten. De nærmere reglene om fiskeravgift følger av forskrift 15. juni 1993 nr. 532 om fiskeravgift. Forskriften er hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven § 30.

Statens fiskefond bidrar til å finansiere fiskeforvaltningstiltak som kommer samfunnet og allmennheten til gode. En liten andel brukes til drift av fondet. Innbetalt fiskeravgift går i hovedsak til en tilskuddsordning som skal bidra til å sikre og utvikle bestander av vill anadrom laksefisk og legge til rette for fiske. Det er en målsetting at midlene fra fondet skal gå til lokalt initierte tiltak via utbetaling fra statsforvalteren. Andre tiltak som er ment å gi effekt for et avgrenset område, ett bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktører deltar i stor grad blir regnet som lokale tiltak selv om tiltakene er initierte og administrerte av offentlig forvaltning, organisasjoner eller institusjoner på sentralt nivå.

Det er behov for å justere og presisere ordlyden i lakse- og innlandsfiskloven §§ 29 og 30, for at det skal være bedre samsvar mellom disse bestemmelsene, instruksen for fondet og forskriften om fiskeravgift. Endringene vil bidra til å presisere og klargjøre ordlyden, slik at den samsvarer med den faktiske bruken av midlene som kommer inn til fondet. Endringene vil også bidra til å klargjøre når det skal betales avgift. Dette vil gi bedre forutberegnelighet både for de som skal betale avgift, og de som skal kreve inn avgiften. Dette vil igjen styrke mulighetene for kontroll med at avgiften blir krevd inn og betalt før fisket tar til.

2.2 Høringen

Miljødirektoratet sendte endringsforslaget på høring på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Endringsforslaget ble sendt på høring ved høringsnotat 20. desember 2022, med høringsfrist 1. april 2023. Høringen ble sendt til følgende instanser:

• Finansdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Fiskeridirektoratet

• Havforskningsinstituttet

• Mattilsynet

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Politidirektoratet

• Veterinærinstituttet

• Økokrim

• Samediggi / Sametinget

• Statsforvalteren i Agder

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Møre og Romsdal

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

• Statsforvalteren i Vestland

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Finnmarkseiendommen

• Finnmark Sjølaksefiskerforening

• Natur og Ungdom

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Fritids- og Småfiskerforbund

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norgga Samiid Riikkasearvi – Norske Samers Riksforbund (NSR)

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Fiskarlag

• Norske Lakseelver

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Sjølaksefiskere

• Norskog

• Sabima

• Sjømat Norge

• Sjømatbedriftene

• Stiftelsen Norsk Institutt for naturforskning (NINA)

• Stiftelsen WWF Verdens Naturforfond

• Sør-Varanger sjølaksefiskarlag

• Tanavassdragets Fiskeforvaltning

Følgende syv instanser har svart på høringen:

• Fiskeridirektoratet

• Mattilsynet

• Norges Vassdrags- og Energidirektorat

• Veterinærinstituttet

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

• Finnmark Sjølaksefiskerforening

• Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag

2.3 Hovedinntrykket fra høringen

De innkomne høringsuttalelsene er i all hovedsak positive til endringsforslagene. Ut over bred tilslutning til endringene foreslår enkelte høringsinstanser justeringer og presiseringer i ordlyden i bestemmelsene.