5 Oppheving av nåværende forskriftshjemmel

5.1 Departementets høringsforslag

I høringen foreslo departementet å oppheve forskrift 21. mars 1986 nr. 744 om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven. Det ble blant annet fremhevet at forskriftens ordlyd kan oppfattes som upresis og at forskriften kan ha et uklart virkeområde sett i sammenheng med forskrift 11. januar 2013 nr. 33 om innleie fra bemanningsforetak. Departementet vurderte videre at dersom forskriften oppheves ville det ikke lenger være behov for forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-4 andre ledd. Det ble derfor foreslått å oppheve også denne bestemmelsen.

5.2 Høringsinstansenes syn

LO deler departementets syn om at det er uheldig med forskrifter som skaper uklarheter om arbeidsmiljølovens virkeområde innen jordbrukssektoren, og mener det foreslåtte tiltaket vil bidra til større klarhet.

NHO Mat og Drikke foreslår at forskriften fra 1986 oppheves når det er på plass en særregulering for avløserordningen hvor avløserlagene ikke defineres som bemanningsforetak. NHOMat og Drikkeforeslår videre å omregulere § 1-4 andre ledd til å hjemle en egen, ny forskrift om avløsning i jordbruket, i stedet for å oppheve bestemmelsen og utvide forskriftshjemmelen i § 14-12 sjette ledd.

Arbeidstilsynet støtter forslaget om å oppheve forskriften fra 1986 og forskriftshjemmelen i § 1-4 andre ledd.

Regelrådet vurderer at problem og mål for delen av høringsnotatet som omhandler å rydde opp i uklarheter er tilstrekkelig utredet.

5.3 Departementets vurdering og forslag

Etter departementets syn kan det eksisterende forskriftsverket som regulerer når arbeidsmiljøloven gjelder i jordbruket, fremstå uklart. Dette ble også påpekt i forbindelse med innstrammingen i innleiereglene, jf. blant annet Prop. 131 L (2021–2022) og kongelig resolusjon 20. desember 2022.

Uklarheten har hovedsakelig vært knyttet til forståelsen og rekkevidden av forskrift 21. mars 1986 nr. 744 om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven, samt hvordan denne forholder seg til forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 1. Førstnevnte forskrift unntar visse jordbruksforetak fra arbeidsmiljøloven som sådan, mens sistnevnte forskrift regulerer at enkelte av innleiereglene også gjelder for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Basert på særlig Ot.prp. nr. 49 (1983–84) og kongelig resolusjon av 21. mars 1986, forstår departementet at hensikten bak forskriften fra 1986 var å sørge for lik regulering for alle jordbruksforetak som ikke benytter annen ekstern arbeidskraft enn avløserhjelp, uavhengig av lovens hovedregel om virkeområde, nemlig at loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker. En viktig del av bakgrunnen for reguleringen var at det den gangen fantes en rekke ulike varianter av avløserordninger, som kunne skape grensetilfeller og vanskelige vurderinger av hvorvidt avløseren var å anse som sysselsatt arbeidstaker eller ikke. For at det enkelte foretak skulle slippe slike vurderinger i hvert tilfelle, ble det i forskrift gitt unntak fra arbeidsmiljøloven for visse jordbruksforetak. Samtidig ble det i en annen forskrift fastsatt hvilke regler som skulle gjelde i stedet, nemlig forskrift 21. mars 1986 nr. 745 om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Den sistnevnte forskriften ble opphevet i 2013.

I høringen foreslo departementet å oppheve den fortsatt gjeldende forskriften fra 1986. I høringen uttalte departementet at forskriften kan skape et uklart rettskildebilde med hensyn til hvilke regler i arbeidsmiljøloven som gjelder for ulike jordbruksforetak. Særlig kan forskriften ha et uklart virkeområde sett i sammenheng med forskrift av 11. januar 2013. nr. 33 om innleie fra bemanningsforetak § 1. Etter en alminnelig ordlydsfortolkning kan mange jordbruksforetak falle inn under både forskriften fra 1986, som unntar enkelte jordbruksforetak fra arbeidsmiljøloven som sådan, og forskriften fra 2013, som gjør enkelte av innleiereglene gjeldende. Dette kan skape regelverkskollisjon, og innebærer i alle tilfeller at det kan være komplisert for den enkelte virksomhet å navigere regelverket for å avklare sin rettsstilling ved å lese reglenes ordlyd. I høringen viste departementet dessuten til at systematikken i lovverket ble svekket da kun en av de to forskriftene fastsatt 21. mars 1986 ble opphevet.

Departementet har ikke mottatt innsigelser mot å oppheve forskriften, og flere instanser er positive til forslaget. LO uttalerat de «deler også synet om at det er uheldig med forskrifter som skaper uklarheter om arbeidsmiljølovens virkeområde innen jordbrukssektoren» og at «[d]et foreslåtte tiltaket vil bidra til større klarhet». NHO Mat og Drikke støtter at forskriften oppheves, men mener dette først må skje etter at en ny, egen forskrift for reguleringen av avløsning i jordbruket har kommet på plass. Arbeidstilsynet støtter departementets forslag om å oppheve forskriften.

Departementet vil på denne bakgrunn oppheve forskrift 21. mars 1986 nr. 744 om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven.

I høringen foreslo departementet også at forskriftshjemmelen i § 1-4 andre ledd oppheves.

NHO Mat og Drikke mener at forskriftshjemmelen i § 1-4 bør «omreguleres» i stedet for å oppheves:

Vi er ikke enig i at aml. § 14-12 (6) skal utvides, men foreslår derimot at arbeidsmiljøloven § 1-4 (2) omreguleres, og at det med hjemmel i denne omregulerte bestemmelsen lages en ny og egen forskrift som regulerer avløsning for bonden.

Flere instanser viser til NHO Mat og Drikkes høringssvar på generelt grunnlag, og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fremhever også dette punktet som ett av flere hovedpunkter i NHO Mat og Drikkes høringssvar de støtter.

Som det fremgår ovenfor vil departementet oppheve forskriften som er hjemlet i denne forskriftshjemmelen. Etter departementets syn kan selve ordlyden i § 1-4 andre ledd dessuten oppfattes uklar, og gi usikkerhet med hensyn til rekkevidden av forskriftshjemmelen. Som det fremgår i punkt 4, foreslår departementet en ny forskriftshjemmel som ivaretar behovet for å fastsette særregler for unntak fra innleiereglene når det gjelder innleie av avløser fra avløserlag. Departementet mener derfor det ikke lenger er behov for denne forskriftshjemmelen, og foreslår at den oppheves.