2 Kunnskapsgrunnlaget og bakgrunnen for arbeidet med kvalitetsløftet

2.1 Offentlige utredninger

2.1.1 Barnevernsutvalgets NOU 2023: 7 – Trygg barndom, sikker fremtid

Barnevernsutvalget ble oppnevnt med bakgrunn i domfellelser der EMD har konstatert krenkelser i retten til familieliv. Utvalget ble bedt om å vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten i alle ledd av barnevernets arbeid, fra undersøkelse til ettervern. Dette omfattet å vurdere tiltak for å sikre riktig myndighetsutøvelse og begrunnede etterprøvbare avgjørelser når det gjøres alvorlige inngrep. Utvalget ble i tillegg bedt om å vurdere flere konkrete problemstillinger knyttet til de ulike aktørene på barnevernsfeltet. I anmodningsvedtak 10. juni 2021 nr. 1201 ba Stortinget regjeringen følge opp utvalgets anbefalinger uten ugrunnet opphold.

Utvalgets utredning, NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid – Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet, ble overlevert 20. mars 2023. Utvalget viste i utredningen til at det norske barnevernet skårer godt på sentrale prosessuelle rettssikkerhetsmål, sammenlignet med andre land, og at det pågår endringsprosesser som vil kunne gi positive gevinster de neste årene. Utvalget pekte samtidig på utfordringer, og la særlig vekt på problemer med manglende involvering av barn og foreldre, svakheter ved faglige vurderinger og beslutningsgrunnlag, stor og uønsket variasjon i barnevernets praksis, og at hjelpen som barna får i for liten grad bidrar til forutsigbarhet og nødvendig endring. Utvalget foreslo i rapporten 118 tiltak for å styrke barn og foreldres rettssikkerhet og kvaliteten i barnevernets arbeid, både lovendringer og andre tiltak.

Barnevernsutvalgets utredning var på høring, og i overkant av 100 høringsinstanser uttalte seg. Flertallet av høringsinstansene ga uttrykk for at de kjenner seg igjen i utvalgets problembeskrivelser, og de mener at utvalget har svart på mandatet og har fremmet flere relevante forslag som kan bidra til å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Mange av tiltakene som foreslås, får også støtte fra et flertall av de som uttalte seg. Det var også flere innvendinger og kritiske kommentarer, blant annet at forslagene er basert på for liten tillit til det kommunale barnevernet og at de går for langt i å foreslå systemendringer som svekker kommunenes myndighet på barnevernsområdet. Det påpekes også at utredningen i for liten grad tar hensyn til endringene som allerede gjennomføres i barnevernet. Flere peker på at noen av forslagene innebærer for omfattende kontroll og detaljregulering av skjønnsutøvelsen. Et lite mindretall av de som har uttalt seg mente på sin side at utredningen svarer for dårlig på de utfordringene som barnevernet står overfor, og at utvalgets forslag er for lite omfattende og ikke innebærer store nok systemendringer.

2.1.2 Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023: 24 – Med barnet hele vegen

Barnevernsinstitusjonsutvalget hadde som mandat å utrede institusjonsbarnevernet og foreslå endringer som gjør at barn som i dag blir flyttet til institusjon, får bedre hjelp. Utvalget skulle vurdere hvilke oppgaver, rammer og omfang framtidens institusjonsbarnevern skal ha, og alternative måter å organisere det samlede tilbudet ut fra barnas behov. Departementet nedsatte også et ungdomsutvalg med eget mandat. Institusjonsutvalget har samarbeidet tett med ungdomsutvalget.

Utvalget leverte sin utredning, NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen. Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit, 26. oktober 2023. Utvalget la særlig vekt på at barna skal få være i ro, oppleve normalitet og få tilgang til nødvendig helsehjelp. I rapporten foreslo et samlet utvalg 50 tiltak for å styrke tilbudet til barn og ungdom som i dag bor på institusjon.

Utredningen var på høring, og om lag 160 høringsinstanser uttalte seg om forslagene. Hovedinntrykket fra høringen var at utredningen er grundig og relevant, med et utfordringsbilde som de ulike aktørene kjenner seg igjen i. Særlig fremheves utvalgets beskrivelse av uklare ansvarsforhold og mangel på forpliktende samarbeid på tvers av sektorer som et hinder for at barn får det tilbudet de trenger. Flere peker på at ungdomsutvalget har bidratt positivt til å løfte fram unges stemmer i utredningen og at dette gir forslagene tyngde og legitimitet.

Høringsinstansene gir i stor grad støtte til den helhetlige retningen bak forslagene for institusjonene. Det er også klar støtte til å tydeliggjøre ansvar og forpliktelser mellom sektorene. Flere av høringsinstansene peker på at forslagene må følges opp på en helhetlig og forutsigbar måte, i tett samarbeid mellom berørte aktører. Noen av helseaktørene etterlyser en større involvering av helsesiden i utredningen, og mener det er for lite fokus på kommunale helsetiltak og forebygging, og samfunnsøkonomiske konsekvenser for spesialisthelsetjenesten.

2.2 Andre rapporter og utredninger

Departementet har, som del av kunnskapsinnhentingen, mottatt flere rapporter og utredninger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dette omfatter blant annet utredning av tiltaksporteføljen for barn som trenger barnevernstiltak utenfor hjemmet,1 omfangsundersøkelse av turnover i sektoren og analyse av årsaker,2 tiltak for bedre statistikk om barnevernet,3 og kunnskapsgrunnlag om rettigheter og tvang i barnevernsinstitusjon.4 De ulike utredningene kommenteres i forbindelse med konkrete tiltak og forslag.

Helsetilsynet har hatt en gjennomgang av saker der barn med tilknytning til barnevernsinstitusjon har mistet livet.5 Gjennomgangen omhandler barn med store og sammensatte utfordringer som mistet livet samtidig som de fikk både helsetjenester og barnevernstjenester. Denne rapporten, sammen med Helsetilsynets oppsummering av landsomfattende tilsyn,6 ligger til grunn for arbeidet med både meldingstiltak og lovforslag, og omtales nærmere i forbindelse med konkrete forslag.

Oslo Economics har på oppdrag fra departementet gjennomgått Bufetats ivaretakelse av bistandsplikten.7 Målet med gjennomgangen var å få kunnskap om kommunenes behov for tiltak fra Bufetat, hva som er de vesentligste årsakene til at Bufetat ikke oppfyller bistandsplikten, og hva som fungerer og ikke fungerer i saker der kommunene anmoder Bufetat om bistand til å flytte et barn til et barnevernstiltak utenfor hjemmet. Rapporten pekte på flere årsaker til kapasitetsutfordringene i institusjonsbarnevernet, og ga anbefalinger og vurderinger for bedre ivaretakelse av bistandsplikten.

Deloitte og Oslo Economics gjennomførte i 2024 en områdegjennomgang av institusjonsbarnevernet.8 Målet med gjennomgangen var å gi grunnlag for bedre innretning, finansiering og organisering av det statlige tilbudet av institusjonstiltak. Områdegjennomgangen pekte på flere strukturelle utfordringer med dagens institusjonsbarnevern, som mangelfull faglig normering, lite fleksible driftsmodeller og fragmentert ansvars- og oppgavefordeling både internt i det statlige barnevernet og mellom stat og kommunene. Den peker også på svakheter i styringen og manglende informasjon om barna. Områdegjennomgangen peker også på en rekke forsterkende faktorer, som utfasing av kommersielle aktører, opplevelsen av økte behov i barnegruppen og barnevernets begrensede virkemidler der barn har behov for innsats fra flere sektorer. Områdegjennomgangen inneholder en rekke vurderinger og anbefalinger. Den foreslår tiltak for bedre utnyttelse av private aktører og en bedre dimensjonering av kapasiteten, tiltak for å øke fleksibiliteten i det eksisterende tilbudet og tiltak for at barn som bør få tilbud i kommunal omsorg heller enn statlig, i større grad får det. Det er også foreslått tiltak for bedre kostnadskontroll og styring, inkludert bedre kvalitet på styringsinformasjonen.

2.3 Innspillsmøter m.m.

Barne- og familiedepartementet har gjennomført en rekke innspillsmøter i arbeidet med kvalitetsløftet. Tema for møtene har blant annet vært turnover i barnevernet, oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse, tilbud for barn med rusmiddelproblemer, skolemestring for barn med tiltak fra barnevernet, minoritetskompetanse, og rettigheter og tvang i barnevernsinstitusjon. I tillegg er det avholdt innspillsmøter om kvalitetsløftet i hver av Bufetats fem regioner. Representanter fra kommuner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, barn og foreldre, lokale tillitsvalgte, interesseorganisasjoner, tilsynsmyndighetene og kommunalt og statlig barnevern er blant aktørene som har deltatt på møtene. Departementet har også avholdt innspillsmøter for unge med barnevernserfaring, og for interesseorganisasjoner og enkeltpersoner som aktivt har løftet debatt om barnevernet i offentligheten. Det ble også gjennomført innspillsmøter i forbindelse med Fosterhjemsmeldingen,9 som ligger til grunn for flere av lovforslagene på fosterhjemsområdet.

Sametinget har også gitt innspill til departementets arbeid. Sametinget påpeker at samiske barn har en ufravikelig rett til oppvekstvilkår der deres etniske, språklige og kulturelle tilhørighet vektlegges. Dette er forankret i nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner. Sametingets innspill er vurdert i arbeidet.

2.4 Fosterhjemsmeldingen

Flere av lovforslagene som legges fram i denne proposisjonen ble omtalt i Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu i, som er behandlet i Stortinget, jf. Innst. 110 S (2024–2025). I meldingen legges det særlig vekt på målet om at barn som har behov for det, skal få et fosterhjem når de trenger det, og at de får en trygg og stabil omsorgssituasjon. Tiltakene i meldingen skal bidra til økt rekruttering, bedre stabilitet og mer forutsigbare rammer for fosterhjem. Det går fram av innstillingen at komiteen støtter regjeringens mål for fosterhjemsomsorgen slik de framkommer i meldingen.

Lovforslagene som er omtalt i meldingen er i hovedsak forslag som er tatt inn i kapittel 12 til 14 i denne proposisjonen og inkluderer forslag om hjemmel til å midlertidig stanse skadelig samvær, økt beslutningsmyndighet for fosterforeldre, mer forutsigbare økonomiske rammevilkår for fosterforeldre og et nytt tiltak om varig opphold i fosterhjem. Omtalen i Fosterhjemsmeldingen bygget på forslagene som ble sendt på høring våren 2024, og det er gjort enkelte endringer etter høringen. Enkelte av forslagene krever nærmere utredning, som omtalt i kapittel 7.

2.5 Offentlig høring av lovforslag

Departementet sendte forslag til endringer i barnevernsloven på høring 8. april 2024. Forslagene ble sendt på høring til følgende instanser:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Digitaliserings- og forvalningsdepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og distriktsdepartementet

• Kultur- og likestillingsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Utenriksdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneverns- og helsenemnda

• Bufetat region Midt-Norge

• Bufetat region nord

• Bufetat region sør

• Bufetat region vest

• Bufetat region øst

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskulen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kompetanse Norge – direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Krisesentersekretariatet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

• NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

• Nord universitet

• Norges forskningsråd (NFR)

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

• Norsk senter for menneskerettigheter

• OsloMet – storbyuniversitet

• Pasient- og brukerombudene

• Politidirektoratet

• Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU)

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Samisk høgskole

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sivilombudet

• Språkrådet

• Statens barnehus

• Statens helsetilsyn

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Trygderetten

• Universitet i Agder

• Universitet i Bergen

• Universitet i Oslo

• Universitet i Stavanger

• Universitet i Sørøst-Norge

• Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet

• VID vitenskapelige høgskole

• Landets kommuner

• Landets fylkeskommuner

• Longyearbyen lokalstyre

• Landets helseregioner

• Abelia

• Akademikerne

• Advokatforeningen

• Antirasistisk senter

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Barn av rusmisbrukere – BaR

• Batteriet Oslo

• Den Norske Dommerforening

• Den norske jordmorforening

• Den norske legeforening

• Den norske tannlegeforening

• Det Mosaiske Trossamfund

• Elevorganisasjonen

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen

• Forandringsfabrikken

• Foreldreutvalget for barnehager

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Foreningen Romanifolkets Kystkultur

• Frelsesarmeen

• Forum for barnekonvensjonen

• Hovedorganisasjon Virke

• Ideelt barnevernsforum

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juss-Buss – Juss-studentenes rettsinformasjon

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens Bymisjon

• Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern

• KS

• Kristne friskolers forbund

• Kvenungdommen

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsgruppen av helsesøstre

• Landsorganisasjonen i Norge

• Landsorganisasjonen for Romanifolket

• Lærernes Yrkesforbund

• Mental Helse Ungdom

• MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

• Norges Juristforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Røde Kors Ungdom

• Norsk barnevernlederorganisasjon

• Norsk barnevernsamband

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk Lektorlag

• Norsk Montessoriforbund

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Sykepleierforening

• Norsk Tannpleierforening

• Norsk Tjenestemannslag

• Norske Fag- og friskolers Landsforbund

• Norske kveners forbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Organisasjon for barnevernsforeldre

• Organisasjon For Private Barneverntiltak

• OMOD – Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering

• Press – Redd Barna Ungdom

• Private Barnehagers Landsforbund

• Redd Barna

• Rådet for psykisk helse

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• SOS-barnebyer

• Steinerskoleforbundet

• Stendi AS

• Stiftelsen Fontene

• Stiftelsen Kirkens Familievern

• Stiftelsen Menneskerettighetshuset

• Stiftelsen Rettferd

• Taternes Landsforening

• Uni Research

• UNICEF Norge

• Unio – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

• Universitet- og høyskolerådet

• Utdanningsforbundet

• Velferdsalliansen

• Voksne for Barn

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS

Høringsfristen var 2. juli 2024. Følgende instanser har uttalt seg:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)/Bufetat

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Barneverns- og helsenemnda

• Bufetat, region øst

• Datatilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Helse Nord RHF

• Helsedirektoratet

• Høgskulen i Volda

• Høgskulen på Vestlandet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Nasjonal faggruppe for barnerett i domstolene

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)

• Nord Universitet, Faggruppe for sosialt arbeid

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Oslo tingrett

• OsloMet – storbyuniversitet, Fakultet for samfunnsvitenskap

• Pasient- og brukerombudet

• Politidirektoratet10

• RETHOS – Programgruppen for barnevernspedagogutdanningen

• RETHOS – Programgruppen for master i barnevern

• RKBU Nord, RKBU Vest, R-Bup Øst og Sør og RKBU Midt (felles uttalelse)

• Sosial- og eldreombudet i Oslo

• Språkrådet

• Statens helsetilsyn

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsforvaltaren i Vestland

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Agder

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet

• UiT Norges arktiske universitet, Forskergruppa for barnerett ved Det juridiske fakultet

• Universitet i Agder, Fakultet for samfunnsvitenskap

• Universitet i Bergen, Institutt for helse, miljø og likeverd

• Universitet i Stavanger, Det samfunnsvitskaplege fakultet

• Universitets- og høgskolerådet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• VID vitenskapelige høgskole

• Alta kommune

• Asker kommune

• Aurskog-Høland kommune

• Barnevernlederforum i Agder

• Barnevernsledernettverket i Trøndelag

• Barnevernstjenesten i Senja-Sørreisa

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Frogn kommune

• Færder kommune

• Hamar kommune, barnevernstjeneste

• Horten kommune

• Kristiansand kommune

• Kvinnherad kommune

• Lillestrøm kommune

• Lørenskog barnevernstjeneste

• Malvik kommune

• Oslo kommune

• Porsgrunn kommune

• Skien kommune, barnevernstjeneste

• Sandefjord kommune, barnevernstjeneste

• Sandes kommune, barne- og familieenheten

• Sarpsborg kommune

• Søre Sunnmøre Barnevernssamarbeid

• Våler kommune i Østfold

• Abelia

• Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

• Advokatforeningen

• Akademikerforbundet

• Barn av rusmisbrukere (BaR)

• Barnevernsnettverket

• Blå Kors

• Den internasjonale juristkommisjon – Norsk Avdeling

• Den norske Dommerforening

• Den norske Dommerforenings fagutvalg for offentlig rett

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Fokus på Barnevernet

• Forandringsfabrikken kunnskapssenter

• Foreldreutvalget for barnehager

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Foreningen Mot Psykisk Vold

• Haraldsplass Serio Ung

• Hjelp meg stoppe volden

• Ideelt barnevernsforum

• Kirkens Bymisjon

• KS

• Landsforening for barnevernsbarn (LFB)

• Menneskerett – Norge (MR-N)

• Mental Helse Ungdom

• MiRA-Senteret

• Nasjonalt Fagorgan barnevern

• Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)

• Norsk barnevernsamband

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk helsenett SF

• Norsk psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Tannpleierforening

• NTL skoler og institusjoner

• Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning (OTH)

• Organisasjonen for barnevernsforeldre

• Pilar – kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern

• PolyNorge

• Redd Barna

• Rådet for psykisk helse

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Sentralt ungdomsråd i Oslo

• SOS-barnebyer

• Stendi AS

• Stiftelsen CRUX

• Stiftelsen Fossumkollektivet

• Stine Sofies Stiftelse

• Voksne for Barn

I tillegg har det kommet enkelte innspill fra privatpersoner.

Innholdet i høringsinstansenes syn gjengis i forbindelse med hvert enkelt lovforslag.

2.6 Hvordan barn er hørt i arbeidet med kvalitetsløftet

Barn har rett til å bli hørt i alle saker som angår og påvirker dem. Dette følger av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 12. Retten til å bli hørt gjelder både for enkeltbarn og for barn som gruppe. Den gjelder på individnivå i all saksbehandling som berører et konkret barn. På systemnivå omfatter retten til å bli hørt barn som gruppe, blant annet i utviklingen av oppveksttjenester og utforming av politikk og regelverk som påvirker dem. Når departementet utvikler lovforslag og tiltak om barnevern, er det barn og ungdom som er i kontakt med barnevernet som blir berørt og som derfor skal høres.

I arbeidet med forslagene og tiltakene i denne proposisjonen har det vært viktig for departementet å få tilgang til og vurdere barns og ungdommers meninger om problemstillingene og forslagene. Departementet har fått tilgang til barnas meninger på flere måter. En av de viktigste kildene har vært innspillene fra ungdomsutvalget til Barnevernsinstitusjonsutvalget. Ungdomsutvalget ble opprettet for å sikre reell medvirkning fra barn og unge, og var aktivt involvert i utvalgsarbeidet. Ungdomsutvalget hadde egne møter om de samme temaene som utvalget, og deres leder deltok på alle utvalgsmøter. En representant fra utvalget deltok også på ungdomsutvalgets møter for å sikre sammenheng. Ungdomsutvalgets arbeid hadde stor innflytelse på utredningen, både i innhold, språk og form. De skrev også et eget kapittel til barn og unge, og ungdomsutvalgets synspunkter er gjennomgående direkte referert til i NOU-en.

Videre har departementet gjennomgått høringssvar fra brukerorganisasjoner som representerer barn og unge med erfaring fra barnevernet til høringene av utredningene til Barnevernsutvalget og Barnevernsinstitusjonsutvalget, og til departementets høringsnotat. Barn av rusmisbrukere, Forandringsfabrikken kunnskapssenter, Landsforeningen for barnevernsbarn, Mental Helse Unge og Sentralt ungdomsråd i Oslo er blant de som har gitt viktige tilbakemeldinger i form av høringssvar.

Departementet har også holdt ulike innspillsmøter der brukerorganisasjoner som representerer barn og ungdom med barnevernserfaring har deltatt. Innspillsmøtene er nærmere omtalt i kapittel 2.3. Det har også vært holdt egne møter med ulike brukerorganisasjoner. På den måten har departementet også flere ganger møtt de samme brukerorganisasjonene som har sendt inn høringssvar. I tillegg har departementet mottatt andre skriftlige innspill fra brukerorganisasjoner og fra andre barn og unge med erfaring fra barnevernet.

Departementet har også gjennomgått andre rapporter og kunnskapsgrunnlag der barns synspunkter er gjengitt, blant annet Barneombudets rapporter «De tror vi er shitkids» (2020) og «Blod er ikke alltid tykkere enn vann» (2023), og ulike publikasjoner fra Forandringsfabrikken kunnskapssenter.

På bakgrunn av dette har departementet fått innsikt i barns meninger om dagens situasjon i barnevernet, hva som bør forbedres, og deres syn på konkrete forslag. Barns meninger er vektlagt i vurderingen av de enkelte forslagene.