3 Økning av aldersgrensen fra 70 til 72 år for statsansatte

3.1 Bakgrunnen for forslaget

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, ble det inngått en avtale mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne (pensjonsforliket 2024). Det ble blant annet avtalt at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år, og dermed harmoniseres med arbeidsmiljølovens alminnelige aldersgrense på 72 år for ansatte i privat sektor.

Forslag om å øke aldersgrensen i staten til 72 år har tidligere blitt fremmet av Regjeringen Solberg i Prop. 227 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (økning av den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år). Dette forslaget ble trukket tilbake av Regjeringen Støre etter regjeringsskiftet høsten 2021. Som begrunnelse for tilbaketrekningen ble det særlig lagt vekt på at mange høringsinstanser, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, mente at en må beholde en 70-års aldersgrense for å unngå uverdige og konfliktfylte avganger fra arbeidslivet. Samtidig var det stor enighet om å tilrettelegge arbeidslivet slik at flere makter å stå lenger i arbeid. Regjeringen varslet derfor samtidig at den ville se på andre grep for å nå dette, slik både Sysselsettingsutvalget (NOU 2019: 7) og flere av høringsinstansene hadde oppfordret til.

Det forslaget som fremmes nå, tilsvarer det som ble fremmet i Prop. 227 L (2020–2021). Ettersom forslaget var på offentlig høring i forkant av denne proposisjonen, er det ikke gjennomført en ny høring nå.

3.2 Gjeldende rett

3.2.1 Aldersgrenseloven – aldersgrense på 70 år

For statsansatte gjelder en alminnelig aldersgrense på 70 år etter aldersgrenseloven § 2. Aldersgrenselovens virkeområde er knyttet til stillinger med medlemskap i Statens pensjonskasse (heretter SPK). Loven gjelder dermed for statsansatte og undervisningspersonell i offentlig skole. I tillegg gjelder den enkelte andre virksomheter som har tjenestepensjon i SPK. Det er typisk virksomheter som er skilt ut fra staten, og som formelt er blitt omdannet til en privat virksomhet. Aldersgrenseloven gjelder ikke for militært tilsatte i Forsvaret. Disse er omfattet av aldersgrenser fastsatt i lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven).

Arbeidstakerne som omfattes av aldersgrenseloven, plikter i utgangspunktet å fratre sin stilling ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen er nådd, jf. § 2 fjerde ledd. Ansettelsesmyndigheten kan bestemme at en ansatt som fremdeles fyller kravene som stillingen forutsetter, kan fortsette i tjenesten utover den alminnelige aldersgrensen, jf. § 3. Tjenesten kan første gang forlenges opp til to år, senere ett år om gangen, men ikke utover fem år i alt. Det innebærer at en statsansatt med aldersgrense på 70 år kan fortsette i tjenesten inntil vedkommende fyller 75 år.

I medhold av aldersgrenseloven § 2 første ledd gjelder det også lavere aldersgrenser enn 70 år for stillinger der «[T]jenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år» eller «[T]jenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.» De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år.

Plikten til å fratre ved den lavere aldersgrensen i disse stillingene ble opphevet i 2021. Tilsvarende endring ble gjort gjeldende i Spekter-området fra 1. juli 2021 og i kommunal sektor fra 1. januar 2022. Dette medførte at de som er ansatt i stillinger med særaldersgrense 65, 63 eller 60 år, kan fortsette i stillingen inntil den alminnelige aldersgrensen er nådd. Videre er det i januar 2025 inngått en avtale mellom partene og regjeringen som blant annet innebærer en enighet om at pliktig fratreden ved særaldersgrensen i Forsvaret skal avvikles.

3.2.2 Lov om Statens pensjonskasse – pensjonsopptjening for statsansatte

Det er nær sammenheng mellom aldersgrensen og muligheten til å tjene opp en god tjenestepensjon.

For de som er født i 1962 eller tidligere, er tjenestepensjonsordningen en såkalt bruttoordning. Det følger av lov om Statens pensjonskasse § 22 at den årlige alderspensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når medlemmet fratrer stillingen. Hvis medlemmet har 30 års tjenestetid eller mer, får vedkommende full alderspensjon, som skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering, se § 22 andre ledd bokstav a. For medlemmer som har en tjenestetid på mindre enn 30 år, avkortes alderspensjon proporsjonalt mot antall tjenesteår færre enn 30, se § 22 andre ledd bokstav b. Reglene er tilpasset endringene i folketrygden fra 2011, der muligheten for å kunne ta ut pensjonen i perioden 62–75 år ble innført. Regler om levealdersjustering av pensjonen ble også innført fra 2011, både i alderspensjonen fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjon.

Nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning for personer født fra og med 1963 gjelder fra 1. januar 2020. De innebærer at opptjening av pensjon i SPK etter denne datoen gir et påslag til folketrygdpensjonen. Etter hvert vil stadig mer av pensjonen til statsansatte bli omfattet av opptjening og uttak etter reglene i ny tjenestepensjon. Det innebærer bedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Ny tjenestepensjon i offentlig sektor vil bidra til at den enkelte statsansatte enklere kan motvirke effekten av levealdersjusteringen på sin årlige pensjon ved å arbeide lenger.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse kan enten gis fra et aktivt stillingsforhold eller fra en oppsatt rettighet. En kan motta både alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon fra en oppsatt rettighet. Fram til 2020 gjaldt oppsatte rettigheter kun for personer som har opptjent offentlig tjenestepensjon, men som slutter i offentlig sektor før det utbetales en pensjonsytelse. Årskull født fra og med 1963 har fra og med 2020 tjent opp alderspensjon i en ny alleårsmodell, påslagspensjon. I forbindelse med innføringen av den nye pensjonsmodellen, ble pensjon opptjent før 2020 gjort om til oppsatte rettigheter også for personer som har løpende opptjening og ikke har sluttet i offentlig sektor. En oppsatt pensjon utgjør en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetid vedkommende ville hatt fra den dag vedkommende ble medlem og fram til aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

3.2.3 Forholdet mellom statsansatteloven og arbeidsmiljøloven

Arbeidstakere som omfattes av lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven), er unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse, fortrinnsrett, oppsigelse og avskjed. Arbeidsmiljølovens § 15-13 a kommer ikke til anvendelse for disse og statsansattes stillingsvern reguleres alene av statsansatteloven og aldersgrenseloven.

Statsansatteloven omfatter embetsmenn bare der hvor dette uttrykkelig er sagt. Embetsmenn har særlige rettigheter og vern, blant annet ved at de ikke kan sies opp, men må eventuelt avskjediges, jf. Grunnloven § 22.

Et skille mellom stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven er at arbeidsmiljøloven § 15-7 har en generell åpning for saklig oppsigelse som skyldes arbeidstakeres forhold, mens statsansatteloven kun gir adgang til å gå til oppsigelse eller avskjed når nærmere spesifiserte vilkår er oppfylt. Til forskjell fra arbeidsmiljøloven er det også et lovfestet krav om at statsansatte har rett på annen passende stilling ved manglende kvalifikasjoner eller sykdom.

Skal en form for alderssvekkelse kunne gi adgang til oppsigelse eller avskjed etter statsansatteloven, vil det mest aktuelle grunnlaget være at det må påvises at svekkelsen fører til at ansatte ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig eller foreskrevet for stillingen, eller at vedkommende har hatt en vedvarende mangelfull arbeidsutførelse som gjør vedkommende uskikket for stillingen.

At stillingsvernet er ulikt i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven kan gjøre effekten av at aldersgrensen heves i det private og staten noe ulik.

3.3 Høringen

Departementet sendte 3. desember 2020 et forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år på høring, med frist for merknader innen 28. februar 2021. Høringen ble gjennomført i forkant av Prop. 227 L (2020-2021), som deretter ble trukket, se ovenfor punkt 3.1. Det som ble foreslått da, er det samme som foreslås nå. Høringen ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

• Statens pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Norges Bank

• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk

• Høgskulen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Kunsthøgskolen i Oslo

• Nord universitet

• Norges Handelshøyskole

• Norges idrettshøgskole

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norges musikkhøgskole

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• OsloMet – storbyuniversitetet

• Sámi allaskuvla/Samisk høgskole

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Hovedorganisasjonen Virke

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• LO Kommune

• LO Stat

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Senter for seniorpolitikk

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• YS-Stat

Departementet mottok 55 høringsuttalelser. Følgende hadde merknader til forslagene:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Borgarting lagmannsrett

• Domstoladministrasjonen

• Eldreombudet

• Høyesterett

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kystverket

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Miljødirektoratet

• Oslo tingrett

• Sjøfartsdirektoratet

• Språkrådet

• Statistisk sentralbyrå

• Statens pensjonskasse

• Tolletaten

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskulen på Vestlandet

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Norges musikkhøgskole

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• OsloMet – Storbyuniversitetet

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitet i Bergen, det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

• Universitet i Bergen, det medisinske fakultet

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den norske dommerforening

• Econa

• Forskerforbundet

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• LO Stat/ LO Kommune

• NHO

• NITO

• Pensjonistforbundet

• Forsvarets seniorforbund

• Samfunnsbedriftene

• Senior Norge

• Unio

• YS Stat

• Ni privatpersoner

Følgende instanser svarte at de ikke hadde merknader til forslaget:

• Barne- og familiedepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Statens vegvesen

3.4 Forslaget om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten

3.4.1 Om høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet i 2020 å øke den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.

Forslaget ble blant annet begrunnet med at det er nødvendig for å sikre bærekraften i velferdsstaten at flere står lenger i arbeid og utsetter avgangen fra arbeidslivet, samt at levealdersjustering innebærer at det blir behov for å stå stadig lenger i arbeid for å oppnå et visst nivå på alderspensjonen.

Departementet pekte samtidig på at en høyere aldersgrense kombinert med det sterke stillingsvernet kunne gi enkelte utfordringer. Høringsinstansene ble på den bakgrunn blant annet bedt om å vurdere behovet for tilpasninger i annet regelverk.

3.4.2 Høringsinstansenes synspunkter

Blant høringsinstansene var det ulike syn på departementets forslag. 15 av innspillene, herav 7 fra privatpersoner, ga støtte til forslaget om å øke aldersgrensen. 38 var imot, mens 2 ikke hadde noen klar konklusjon. De fleste høringsinstansene støttet et mål om at flere skal kunne være i arbeid lenger. Det var imidlertid ulike syn på virkemidlene.

Av 28 høringsinstanser som uttalte seg i egenskap av arbeidsgivere i staten, var det kun Arbeids- og velferdsdirektoratet som støttet forslaget. Argumentene mot forslaget var knyttet til arbeidsgiveres styringsrett og mulighetene for en verdig avslutning på yrkeslivet. En rekke utdanningsinstitusjoner uttalte seg, og de la særlig vekt på muligheten for å gi rom for nyrekruttering til forsknings- og undervisningsstillinger. Noen høringsinstanser pekte på at det kan være spesielt problematisk å øke aldersgrensen for bestemte yrkesgrupper, blant annet pekte flere domstoler på dommere som en slik gruppe. Det ble også pekt på at økning av den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år vil kunne forsterke behovet for å fastsette en særaldersgrense for enkelte stillinger.

Arbeidsgiverne mente at det er andre virkemidler som bør benyttes for å bidra til at flere kan stå lenger i arbeid. Det ble spesielt pekt på muligheten for å justere, og i større grad benytte, eksisterende ordninger. Det gjaldt spesielt bruk av pensjonistlønn, samt muligheten for å fortsette etter fylte 70 år når det er enighet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren.

Fire arbeidsgiverorganisasjoner uttalte seg. Spekter, NHO og KS gikk imot forslaget, og viste til vurderingene til Sysselsettingsutvalgets flertall, som de var en del av. Utvalgets flertall foreslo å legge bedre til rette for at arbeidstakere kan jobbe etter at de har passert aldersgrensen for stillingsvern, og at aldersgrensen i arbeidsmiljøloven da senkes til 70 år samtidig som muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser fjernes. Samfunnsbedriftene støttet forslaget.

Syv arbeidstakerorganisasjoner uttalte seg. Blant disse var oppfatningene delte. Akademikerne, Econa og NITO støttet forslaget. Den norske dommerforening, Forskerforbundet, LO, YS og Unio gikk mot forslaget.

Et argument fra de arbeidstakerorganisasjonene som gikk imot forslaget, var at selv om det nye pensjonssystemet tilsier at det bør legges bedre til rette for å jobbe lenger, haster det ikke med å vurdere endringer i aldersgrensen. Problemstillingene knyttet til pensjon er relevant først når 1963-kullet blir 70 år, altså i 2033.

De arbeidstakerorganisasjonene som støttet forslaget, la vekt på at det ikke er prinsipielle grunner til at aldersgrensene skal være forskjellige i arbeidsmiljøloven og aldersgrenseloven. Videre ble det lagt vekt på at seniorer ikke skal diskrimineres, og at stillingsvernet bør gjelde for alle, uavhengig av alder. Blant annet mente NITO at det er lite verdig at en fullt ut funksjonsfrisk og motivert 70-åring må forlate arbeidslivet fordi vedkommende har oppnådd en viss alder.

Likestillings- og diskrimineringsombudet støttet ikke forslaget. Ombudet var blant annet bekymret for at økt aldersgrense kan gi flere vanskelige personalsaker og eventuelt oppsigelser på grunn av individuelle forhold hos arbeidstakeren, og at «yngre eldre» vil få det enda vanskeligere med å komme inn i arbeidslivet.

Pensjonistforbundet støttet heller ikke forslaget. De mente at en økning av den alminnelige aldersgrensen kunne svekke legitimiteten til andre aldersgrenser, rettigheter og seniorpolitiske tiltak, og at regjeringen heller burde konsentrere seg om å finne virkemidler for å få yngre eldre (62-66 år) til å stå lenger i arbeid.

9 privatpersoner uttalte seg. 7 av disse, herav flere professorer ved ulike universiteter, støttet forslaget.

Mange av høringsinstansene viste til Sysselsettingsutvalgets flertall, som mente at en heving av den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år kan få viktige negative konsekvenser både for statlige virksomheter og ansatte, og at en bedre løsning vil være å legge til rette for at arbeidstakere i staten kan fortsette å jobbe etter at de har nådd aldersgrensen. Utvalgets flertall argumenterte videre for å redusere aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 70 år og samtidig fjerne bedriftsinterne aldersgrenser. Det ble pekt på at arbeidsgivere og arbeidstakere kan avtale nye lønns- og arbeidsvilkår når arbeidstakerne har nådd aldersgrensen.

Statens pensjonskasse (SPK) pekte i sitt høringssvar på at en økning av aldersgrensen vil føre til at noen medlemmer får endret nevner ved beregning av oppsatt alders-, uføre- og etterlattepensjon, noe som kan føre til lavere pensjon fra SPK. Videre viste de til at arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere med fortsatt arbeid etter å ha oppnådd forholdstall 1, vil få redusert ytelse fra tjenestepensjonsordningen som følge av samordningen med folketrygdens alderspensjon, og at denne effekten vil forsterke seg for disse årskullene med en økning av aldersgrensen. De mente at en mulig løsning kan være at økningen i den alminnelige aldersgrensen bare gjøres gjeldende for dem som er født i 1963 eller senere, men innser at det kan være utfordrende betjenings- og rapporteringsmessig.

Problemstillingen knyttet til samordning av tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden ble påpekt i flere av høringssvarene.

3.5 Departementets vurderinger og forslag

3.5.1 Øke den alminnelige aldersgrensen for statsansatte fra 70 til 72 år

I høringen av forslaget om å øke aldersgrensen i staten i 2021 mente flere høringsinstanser at det med pensjonsreformen og ny offentlig tjenestepensjon etter hvert må åpnes for at arbeidstakere skal kunne stå lenger i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen, men at det ikke var et godt argument for å heve aldersgrensen i staten til 72 år på det tidspunktet. Eksempelvis ble det vist til at 1973-kullet, som er 70 år i 2043, med ny offentlig tjenestepensjon vil kunne oppnå en kompensasjon på 66 prosent ved uttak fra fylte 68 år. De som er født i 1962 eller tidligere, får dessuten lite pensjonsmessig uttelling av å stå lenge i arbeid.

Departementet mener at behovet for å øke aldersgrensen som følge av pensjonsreformen og ny offentlig tjenestepensjon, fortsatt ligger noe fram i tid, men viser til at forslaget om å øke aldersgrensen i staten inngikk som del av pensjonsforliket 2024.

Siden høringen i 2021, har det blitt økt fokus på utfordringene med knapphet på arbeidskraft i mange sektorer og at den demografiske utviklingen framover reduserer befolkningen i arbeidsfør alder, samtidig som behovet for arbeidskraft vil øke i mange sektorer, jf. Meld. St. 31 (2023-2024) Perspektivmeldingen 2024. Det aktualiserer også behovet for å legge til rette for at flere eldre kan fortsette i arbeid lenger. I høringen om avvikling av de bedriftsinterne aldersgrensene er det flere høringsinstanser som nettopp peker på dette.

Ved grunnlovsvedtak 21. mai 2024 ble en rekke bestemmelser i Grunnloven endret for å gi et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. Dommere fikk da etter Grunnloven § 90 andre ledd en grunnlovsfestet nedre aldersgrense mot avsettelse på 70 år. Da forslaget om å øke aldersgrensen i staten var på høring i 2021 ble det av flere høringsinstanser pekt på at det var spesielt problematisk å heve aldersgrensen for dommere. Det ble pekt på at disse står i en særstilling som uavsettelige embetsmenn som er helt uavhengige og har betydelig makt i sin embetsutøvelse. Videre er det begrensede muligheter for å tilrettelegge etter individuelle behov på grunn av alder hos dommere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at den alminnelige aldersgrensen for dommere fortsatt skal være 70 år. Utover dette vurderer departementet at andre grupper ikke bør unntas. Departementet vil imidlertid følge med på virkningene av å heve aldersgrensen i staten, se punkt 4.

Arbeidsgivere har etter aldersgrenseloven § 3 i dag mulighet for å la ansatte fortsette i stillingen inntil fylte 75 år. Tjenesten kan forlenges først opp til to år, og deretter med ett år om gangen, men ikke med mer enn fem år totalt. Som en følge av forslaget om å øke den alminnelige aldersgrensen fra 70 til 72 år, vil det etter dagens bestemmelser være mulig å fortsette i stillingen inntil fylte 77 år.

Muligheten til å fortsette i tjenesten utover den alminnelige aldersgrensen brukes i dag i liten grad. Departementet mener at dagens praksis om at statsansatte som hovedregel må avslutte arbeidsforholdet ved den alminnelige aldersgrensen, bør vurderes før det eventuelt er aktuelt å vurdere en høyere absolutt aldersgrense for ordinære stillinger enn 75 år.

Departementet foreslår derfor å endre aldersgrenseloven § 3 slik at muligheten for å fortsette i tjenesten utover den alminnelige aldersgrensen fortsatt vil være inntil fylte 75 år. Det foreslås at tjenesten første gang kan forlenges opp til to år, og senere ett år til, i alt ikke utover tre år.

Det vises til lovforslaget, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 og § 3 første ledd tredje punktum.

3.5.2 Sammenheng mellom aldersgrensen og tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse

En økning av aldersgrensen fra 70 til 72 år uten andre endringer vil føre til at noen medlemmer får endret nevner ved beregning av oppsatt alders-, uføre- og etterlattepensjon, og at endringen kan medføre lavere pensjon. En oppsatt pensjon utgjør en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dag vedkommende ble medlem og fram til aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. For personer som starter i offentlig sektor for første gang etter 30 år, vil altså (med dagens aldersgrense) kravet til full opptjening være lavere enn 40 år. For de som har startet i offentlig sektor når de er mellom 30 og 40 år, vil en økning i aldersgrensen øke kravet til full opptjening, og derfor kunne redusere ytelsen fra oppsatte rettigheter. Uten en lovendring vil altså forslaget om å heve aldersgrensen gi redusert pensjon for en stor gruppe mottakere av offentlig tjenestepensjon. Forslaget om å heve aldersgrensen har ikke som intensjon å redusere pensjonsrettighetene. Det foreslås derfor presisert i lov om Statens pensjonskasse at det ikke skal medregnes tid lenger enn til 70 år i fastsettelsen av kravet til full opptjening for oppsatte pensjoner.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 23 andre ledd, § 26 h tredje ledd bokstav a og § 28 sjette ledd andre punktum. Bestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse om oppsatt enke- og enkemannspensjon og oppsatt barnepensjon, jf. § 33 andre ledd og § 38 tredje ledd, viser til § 23 andre ledd og er derfor ikke nødvendig å endre.

Statens pensjonskasse foreslo i sitt innspill fra høringsrunden i 2021 at økningen i aldersgrensen gjøres gjeldende kun for dem som er født i 1963 eller senere. Departementet viser i denne sammenheng til at det etter at høringsinnspillet ble avgitt, er gjort endringer i beregningsreglene for personer med offentlig tjenestepensjon født i perioden 1954–1962, jf. forslag i Prop. 37 L (2023–2024) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger). Endringen innebærer at denne gruppen får økt uttelling ved å stå i arbeid, for den delen av tjenestepensjonen som samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, slik at problemstillingen som tas opp i innspillet i hovedsak bortfaller. Departementet mener uansett forslaget i innspillet ville innebære en urimelig forskjellsbehandling av årskull. Forslaget om å heve den alminnelige aldersgrensen fra 70 til 72 år bør gjelde likt for alle årskull.