2 Bedriftsinterne aldersgrenser

2.1 Bakgrunnen for forslaget

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, ble det inngått en avtale mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne (pensjonsforliket 2024). Det ble blant annet avtalt at aldersgrensen for statsansatte skal heves fra 70 til 72 år og at det skal gjøres en vurdering av reglene om bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven fastsetter en aldersgrense for opphør av oppsigelsesvernet etter loven, slik at arbeidsgivere ensidig kan avslutte arbeidsforholdet når en arbeidstaker når den angitte alderen. Aldersgrensen er ikke til hinder for at arbeidstakeren kan fortsette hvis begge partene ønsker det. Fra 1. juli 2015 ble den alminnelige aldersgrensen hevet fra 70 til 72 år. Samtidig ble den nedre grensen for bedriftsinterne aldersgrenser økt fra 67 til 70 år.

En lavere aldersgrense enn 72 år i virksomheten forutsetter at grensen gjøres kjent for arbeidstakerne, at den praktiseres konsekvent, at arbeidstakerne har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning og at arbeidsgiverne drøfter lavere aldersgrense med de tillitsvalgte.

Statsansatte og andre i stillinger med medlemskap i Statens pensjonskasse er ikke omfattet av arbeidsmiljølovens aldersgrense, men av aldersgrenseloven der aldersgrensen i dag er 70 år. Kommunal sektor er formelt underlagt regelverket i arbeidsmiljøloven, men har tradisjonelt hatt samme øvre aldersgrense som i staten. Fram til 1. juli 2015 ble dette ivaretatt gjennom 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven. I forbindelse med hevingen av den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 72 år, ble det i kommunal sektor tariffestet en alminnelig aldersgrense på 70 år i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser om bedriftsinterne aldersgrenser.

Forslaget om å avvikle muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser begrunnes både i at aldersgrensen i staten nå vil bli økt til 72 år, slik at det blir den gjennomgående aldersgrensen i arbeidslivet, og at det er en del utfordringer knyttet til bedriftsinterne aldersgrenser. Blant annet medfører kravet om konsekvent praktisering at arbeidsgivere i en del tilfeller må si opp medarbeidere de ønsker å beholde.

2.2 Gjeldende rett

2.2.1 72 års aldersgrense i arbeidsmiljøloven

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-13 a første ledd at et arbeidsforhold kan bringes til opphør når en arbeidstaker fyller 72 år. Det vil si at den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er 72 år. Bestemmelsen innebærer en rett for arbeidsgivere til å avslutte et arbeidsforhold når arbeidstakeren fyller 72 år uten noen ytterligere grunn. Det foreligger imidlertid ingen plikt for arbeidstakeren til å fratre dersom arbeidsforholdet ikke er brakt til opphør av arbeidsgiveren.

Hvis en arbeidstaker er i et arbeidsforhold etter fylte 72 år, har ikke arbeidstakeren lenger et stillingsvern etter arbeidsmiljøloven, jf. Ot.prp. nr. 54 (2008–2009), s. 86. Det betyr blant annet at de ordinære reglene om oppsigelse ikke gjelder, slik som oppsigelsesfrister. Når arbeidsforholdet opphører på grunn av alder, følger det av arbeidsmiljøloven § 15-13 a femte ledd at det er tilstrekkelig å gi et varsel om tidspunktet for opphør av arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren må gi varselet minst seks måneder før fratreden, mens arbeidstakeren har en frist på én måned.

2.2.2 Bedriftsinterne aldersgrenser

Arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd regulerer muligheten for å fastsette en bedriftsintern aldersgrense. En slik aldersgrense betyr at arbeidsgiveren fastsetter en aldersgrense som er lavere enn 72 år, men ikke lavere enn 70 år. En bedriftsintern aldersgrense på 70 år innebærer at arbeidsgiveren kan bringe arbeidsforholdet til opphør når arbeidstakeren fyller 70 år, gitt at visse vilkår er oppfylt.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd at det er tre vilkår som må være oppfylt for at en lavere aldersgrense skal være lovlig; den må gjøres allment kjent for arbeidstakerne, praktiseres konsekvent og være kombinert med en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. Bedriftsinterne aldersgrenser skal drøftes med de tillitsvalgte, og den må være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende overfor arbeidstakerne.

Kravet om at aldersgrensen er allment kjent må vurderes konkret i hver virksomhet. Det er ikke krav om at hver enkelt i bedriften er kjent med aldersgrensen, men de ansatte må være informert på en måte som er egnet til å gjøre aldersgrensen kjent, jf. Prop. 48 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.) s. 86.

Tvungen avgang ved oppnådd bedriftsintern aldersgrense skal i utgangspunktet praktiseres likt for alle. Vilkåret om konsekvent praktisering innebærer at arbeidsgivere kun helt unntaksvis kan la enkelte arbeidstakere fortsette å arbeide etter at den bedriftsinterne aldersgrensen er passert, jf. Prop. 48 L (2014–2015) s. 56. Det er i praksis godtatt at et fåtall ansatte fortsetter etter at den bedriftsinterne aldersgrensen er nådd, og forutsetningen er at det i hovedsak er knyttet til særlige og tidsavgrensede behov.

Kravet til tilfredsstillende tjenestepensjonsordning skal sikre at arbeidstakere har et økonomisk sikkerhetsnett å falle tilbake på ved avgang. Bedriftsinterne aldersgrenser er i de aller fleste tilfellene knyttet opp mot en egen pensjonsordning, og dette er i rettspraksis gjennomgående blitt godkjent som tilfredsstillende økonomisk kompensasjon, jf. Prop. 48 L (2014–2015) s. 56.

2.2.3 Aldersgrense av helse- og sikkerhetshensyn

Etter arbeidsmiljøloven § 15-13 a andre ledd kan det av hensyn til helse og sikkerhet fastsettes en lavere aldersgrense enn 72 år. I motsetning til bedriftsintern aldersgrense er det ikke satt noen bestemt nedre grense i loven, men aldersgrensen kan ikke settes lavere enn nødvendig. En aldersgrense av helse- og sikkerhetshensyn må være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 a fjerde ledd.

Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil og en snever unntaksregel. Det må foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering av om den aktuelle aldersgrensen er nødvendig begrunnet i hensynet til arbeidstakernes helse eller sikkerhet relatert til utøvelsen av yrket, jf. Prop. 48 L (2014–2015) s. 56-57.

Vilkåret «nødvendig av hensyn til helse» vil kunne omfatte stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for arbeidstakerne, slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 72 år, jf. Prop. 48 L (2014–2015) s. 57. Vilkåret om at grensen må være «nødvendig av hensyn til sikkerhet» vil i utgangspunktet kunne komme til anvendelse for stillinger eller yrker som krever særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på en forsvarlig måte og uten fare for sikkerheten til omgivelsene, jf. Prop. 48 L (2014–2015) s. 57.

2.3 Høringen

Departementet sendte 29. oktober 2024 på høring et forslag om å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. Høringsfristen var 13. januar 2025. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arbeidsretten

• Datatilsynet

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Forsvarsbygg

• Havindustritilsynet

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

• Luftfartstilsynet

• Nasjonalt fagskoleråd

• NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

• Norges forskningsråd

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksmekleren

• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

• Sjøfartsdirektoratet

• Skatteetaten

• Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

• Statistisk sentralbyrå

• Statens helsetilsyn

• Statens pensjonskasse

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Trygderetten

• Tvisteløsningsnemnda

• Utdanningsdirektoratet

• Økokrim

• Norges Bank

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Oslo kommune

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Innovasjon Norge

• Arbeidsforskningsinstituttet

• Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo

• De nasjonale forskningsetiske komiteene

• Handelshøyskolen BI

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Molde

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Høyskolen Kristiania

• Institutt for offentlig rett (UIO)

• Institutt for privatrett (UIO)

• Institutt for samfunnsforskning

• Kunsthøgskolen i Oslo

• Nord universitetet

• Norges Handelshøyskole

• Norges idrettshøgskole

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norges musikkhøgskole

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Norsk institutt for by- og regionforskning

• OsloMet – Storbyuniversitetet

• Sámi allaskuvla/Samisk høgskole

• Studentskipnadene

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Universitets- og høgskolerådet

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• By- og regionforskningsinstituttet NIBR

• CMI (Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet)

• Forskningsstiftelsen Fafo

• Frischsenteret

• Norce (Norwegian Research Centre AS)

• Nordlandsforskning

• Oslo Economics

• Samfunns- og næringslivsforskning

• SINTEF

• Stiftelsen Rogalandsforskning

• Transportøkonomisk institutt

• Abelia

• AFF AS

• Akademikerne

• Akademiet for yngre forskere

• AOF Norge

• Apotekforeningen

• Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)

• Arbeidsmiljøsenteret

• Association of Norwegian Student Abroad ANSA

• Befalets fellesorganisasjon

• Coop Norge SA Hovedkontor

• De samarbeidende organisasjoner

• Den Norske Advokatforening

• Den norske jordmorforening

• Den norske revisorforening

• Elevorganisasjonen (EO)

• Fagskolene

• Forbundet Styrke

• Finans Norge

• Frivilligheten Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Handel og kontor Norge

• Hovedorganisasjonen KA

• Hovedorganisasjonen Virke

• HR Norge

• IKT Norge

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Kristne Friskolers Forbund

• Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lederne

• LNU – Landsrådet for Norges barn- og ungdomsorganisasjoner

• Longyearbyen lokalstyre

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Mental helse

• Montessori Norge

• NITO

• Norges Bondelag

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norges Fleridrettsforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite

• Norges juristforbund

• Norges Kommunerevisorforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges kvinnelobby

• Norges Lastebileierforbund

• Norges museumsforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Skogeierforbund

• Norges Taxiforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Brannvernforening

• Norsk Filmforbund

• Norsk Flygelederforening

• Norsk Flygerforbund

• Norsk Flytekniker Organisasjon

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kabinforening

• Norsk kritikerlag

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk Lektorlag

• Norsk Musikkråd

• Norsk Regnesentral

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norsk Skuespillerforbund

• Norsk sosiologforening

• Norsk teater- og orkesterforening

• Norsk yrkeshygienisk forening

• Norske Boligbyggelag Landsforbund

• Norske fag- og friskolers landsforbund

• Norske Meierifolk Landsforening

• Norskog

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

• Organisasjonen For Uføres rettigheter

• Pensjonistforbundet

• Private Barnehagers Landsforbund

• Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon

• Rådgivende ingeniørers forening

• Samfunnsbedriftene

• Simployer

• SMB Norge

• Sparebankforeningen i Norge

• Steinerskoleforbundet

• Stipendiatorganisasjonene i Norge

• Tverga – ressurssenter for egenorganisert fysisk aktivitet

• Ungt entreprenørskap

• Unio

• Velferdsalliansen

• Voksenopplæringsforbundet (VOFO)

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet mottok svar fra 37 høringsinstanser, og 28 av disse hadde merknader til forslagene. Høringsinstansene med merknader var følgende:

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Det sentrale eldreråd i Oslo

• Oslo kommune

• Trøndelag fylkeskommune

• AS Vinmonopolet

• ADHD Norge

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Finansforbundet

• Forsvarets seniorforbund

• Hovedorganisasjonen KA

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv

• Landsorganisasjonen i Norge

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• NITO – Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Rederiforbund

• Oslo Sporveiers Arbeiderforening

• Pensjonistforbundet inkl. SAKO-samarbeidet

• Samfunnsbedriftene

• Senior Norge

• Stipendiatorganisasjonene i Norge

• Unio

• Virke

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• En privatperson

Departementet har mottatt høringsuttalelser uten merknader til forslaget fra følgende instanser:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

• Domstoladministrasjonen

• Sjøfartsdirektoratet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

• Statistisk sentralbyrå

2.4 Forslaget om å avvikle bedriftsinterne aldersgrenser

2.4.1 Om høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotat 29. oktober 2024 å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. Departementet ba også om høringsinstansenes vurdering av om sikkerhetsventilen i § 15-13 a andre ledd, som tillater lavere aldersgrenser enn lovens alminnelige grense, burde opprettholdes. Samtidig ble det presisert at sistnevnte bestemmelse uansett måtte være en snever unntaksregel som kun gjelder tilfeller der en slik lavere grense anses nødvendig av hensyn til krav til helse eller sikkerhet på arbeidsplassen.

2.4.2 Høringsinstansenes synspunkter

Av 28 høringssvar med merknad var det 18 høringsinstanser som støttet forslaget om å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. Seks av høringsinstansene var imot forslaget, mens de resterende fire ikke hadde noen klar konklusjon.

Alle hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS) støtter forslaget om å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i § 15-13 a tredje ledd. Også arbeidstakerorganisasjonene NITO (Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon) og Finansforbundet har gitt sin støtte til forslaget. Disse argumenterer blant annet for at det er viktig å øke sysselsettingen blant eldre og uheldig at arbeidstakere som vil jobbe, må slutte. Det vises til Meld. St. 31 (2023-2024) Perspektivmeldingen 2024 og at lengre levetid og friskere aldring tilsier at flere bør jobbe lenger for å opprettholde vår velferdsmodell. Det trekkes også fram at det kan forventes et økende arbeidskraftunderskudd og at aldersgrenser har en uønsket holdningsskapende effekt.

Det vises også til endringer i pensjonssystemet som gjør at flere må stå lenger i jobb for å få en god nok pensjon, og at endringer som følger av pensjonsforliket 2024 kan gjøre det mer krevende å opprettholde bedriftsinterne aldersgrenser. Det pekes videre på at de bedriftsinterne aldersgrensene er krevende å praktisere konsekvent. Finansforbundet peker også på at deres medlemmer i stadig mindre grad har bedriftsinterne aldersgrenser, slik også en generell kartlegging fra Fafo i 2023, viste. Flere av disse organisasjonene viser også til motargumenter og krevende avveiinger, men har etter en helhetsvurdering valgt å støtte forslaget.

På arbeidsgiversiden er det noe mer blandet tilbakemelding. Hovedorganisasjonene Virke og KS, samt Samfunnsbedriftene og Norges Lastebileierforbund støtter forslaget. Virke og KS legger avgjørende vekt på pensjonsforliket 2024 med enighet om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, og anfører at det bør være lik alminnelig aldersgrense for privat, kommunal og statlig sektor. Norges Lastebileierforbund fremholder at den konsekvente praktiseringen av bedriftsinterne aldersgrenser er utfordrende og uheldig, mens Samfunnsbedriftene særlig er opptatt av at det er krevende å få tak i arbeidskraft. Innspill mottatt fra kommunesektoren (Oslo kommune, det sentrale eldrerådet i Oslo og Trøndelag fylkeskommune) støtter også forslaget.

NHO og Spekter støtter kun avvikling dersom også aldersgrensen for stillingsvernet i arbeidsmiljøloven senkes fra 72 til 70 år, og de viser blant annet til at dette ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets flertall (NOU 2019: 7). Vinmonopolet argumenterer også for at aldersgrensen for stillingsvernet bør senkes til 70 år. Hovedorganisasjonen KA peker på at mange av deres medlemmer har bedriftsinterne aldersgrenser i dag, og mener at det bør være et visst handlingsrom lokalt i virksomheten til å bestemme hva som er optimalt for den berørte virksomheten. Norges Rederiforbund går også imot forslaget og peker på at flere av deres medlemmer, særlig innen offshorevirksomhet, vil ha behov for en alminnelig adgang til bedriftsinterne aldersgrenser.

Øvrige organisasjoner støtter i hovedsak forslaget. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet, Forsvarets seniorforbund, Senior Norge og Stipendiatorganisasjonene gir sin støtte til forslaget. Disse anfører noen av de samme argumentene for avvikling som arbeidstakerorganisasjonene. De tre førstnevnte mener samtidig at aldersgrenser generelt er diskriminerende i arbeidslivet, og at arbeidstakere bør vurderes på individuell basis i kraft av sine kvalifikasjoner, og ser dermed forslaget som et steg i riktig retning. Pensjonistforbundet har gitt høringssvar sammen med SAKO. SAKO-samarbeidet inkluderer, i tillegg til Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg. Pensjonistforbundet og SAKO er imot forslaget. Det begrunner de blant annet med at vanlig avgangsalder er klart under 72 år, og at fokuset heller bør ligge på å få arbeidstakere i 60-årene til å stå lenger i arbeid. Videre påpeker Pensjonistforbundet og SAKO at økning i aldersgrensen for staten ikke nødvendigvis er et godt argument for å øke aldersgrensen for andre grupper. Dette fordi staten er en langt mindre arbeidsgiver og har en høyere andel stillinger som krever høyere utdanning og arbeid på kontor, enn kommunal og privat sektor.

Departementet har mottatt kun én høringsuttalelse fra en privatperson, som støtter forslaget.

Advokatforeningen tar ikke stilling til selve forslaget, men tar til orde for at det kan være behov for å vurdere overgangsordninger blant annet på grunn av behov for endringer i eksisterende ansettelsesavtaler.

LO og Unio uttrykker at de ønsker at det følges med på konsekvensene av en eventuell avvikling. LO peker også på at skipsarbeidslovens aldersgrense bør harmoniseres med aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, og viser til varslet revisjon av dette lovverket.

Av høringsinstansene som har uttalt seg om aldersgrenser av helse- og sikkerhetsmessige grunner i arbeidsmiljøloven § 15-13 a andre ledd, er det et klart flertall som ønsker å opprettholde denne adgangen. 12 høringsinstanser vil beholde adgangen, mens tre høringsinstanser vil (vurdere å) avvikle også denne bestemmelsen. Samtidig er det mange høringsinstanser som ikke har tatt konkret stilling til dette spørsmålet. Det framgår heller ikke av svarene hvorvidt noen av høringsinstansene i dag benytter seg av denne adgangen.

Unio, YS, NHO, Virke, Spekter, NITO, Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Samfunnsbedriftene, Norges Lastebileier-Forbund, Trøndelag fylkeskommune, Vinmonopolet og Advokatforeningen ønsker å beholde bestemmelsen, mens KS, Akademikerne og Likestillings- og diskrimineringsombudet ønsker at avvikling vurderes.

Av de som uttaler at de vil beholde bestemmelsen, er det noen som presiserer at de ønsker at bestemmelsen forblir snever slik den er i dag, mens andre ønsker en oppmykning. Noen høringsinstanser tar også til orde for nærmere konkretisering av bestemmelsen i en forskrift. YS og NITO er blant høringsinstansene som ønsker en snever bestemmelse, herunder foreslår YS at det vurderes en innsnevring med en nedre aldersgrense. Norges Lastebileier-Forbund ber derimot om et utvidet anvendelsesområde. Oslo Sporveiers Arbeiderforening ber spesifikt om at sikkerhetsventilen må gjelde stillinger som omfattes av helsekravforskriften. Unio mener bestemmelsen bør vurderes som relevant for en rekke yrkesgrupper.

De som er imot sikkerhetsbestemmelsen i sin helhet, argumenterer med at hensyn til helse og sikkerhet bør ivaretas på andre måter, slik som krav om helseattest eller lignende. Det vises også til at pliktig fratreden i yrker med særaldersgrenser i offentlig sektor nå er opphevet for de fleste yrker.

Norges Rederiforbund peker på at det at sikkerhetsventilen er uklar, kan skape avgrensingsproblemer og at den ikke er vid nok. Innspillet må ses i sammenheng med at de primært vil beholde en generell mulighet for bedriftsinterne aldersgrenser.

Senior Norge tar til orde for at spørsmålet må utredes nærmere.

2.5 Departementets vurderinger og forslag

2.5.1 Avvikle bedriftsinterne aldersgrenser

Som det framgår over, er det sterk støtte blant høringsinstansene til departementets forslag om å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. Det gjelder også flere av høringsinstansene som representerer arbeidsgiversiden, selv om det er noen av dem som også har innvendinger.

NHO og Spekter støtter avvikling bare dersom den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven samtidig senkes fra 72 til 70 år. Departementet vurderer at det ikke er aktuelt å foreslå en slik reduksjon i aldersgrensen i arbeidsmiljøloven når det nå er avtalt at aldersgrensen i staten skal økes til 72 år.

Departementet ba i høringsnotatet om høringsinstansenes vurdering av om sikkerhetsventilen i § 15-13 a andre ledd, som tillater lavere aldersgrenser enn lovens alminnelige grense, bør opprettholdes. Det ble presisert at dette uansett må være en snever unntaksregel som kun gjelder tilfeller der en slik lavere grense anses nødvendig av hensyn til krav til helse eller sikkerhet på arbeidsplassen.

Bakgrunnen er at det i noen yrker stilles særlig store krav til fysiske eller psykiske egenskaper, og at det derfor kan være argumenter for at det skal være en åpning for lavere aldersgrenser som er godt begrunnet i helse- eller sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen.

Departementet merker seg at noen høringsinstanser mener at hensyn til helse og sikkerhet bør ivaretas på andre måter, slik som ved krav om helseattest eller lignende, og at det i den sammenheng kan være en relevant parallell til hvordan slike hensyn ivaretas i yrker i offentlig sektor som tidligere har hatt pliktig fratreden ved særaldersgrenser. Departementet legger likevel vekt på at et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg om dette, mener det er behov for å beholde sikkerhetsventilen i § 15-13 a andre ledd. Departementet foreslår dermed at denne bestemmelsen videreføres som en snever unntaksregel.

Det var i høringen ulike syn på om unntaksregelen slik den er formulert i dag, er for snever, eller om det tvert imot er behov for en tydeligere avgrensing. Departementet foreslår at unntaksregelen videreføres uten endringer, men vil følge med på hvordan den praktiseres. Dersom det etter en avvikling av muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven skulle vise seg at sikkerhetsventilen i § 15-13 a andre ledd blir benyttet på en annen måte enn det som har vært intensjonen, vil departementet vurdere om det er behov for presiseringer. Sikkerhetsventilen skal fortsatt være en snever unntaksregel der det anses nødvendig av hensyn til krav til helse eller sikkerhet på arbeidsplassen. Det er viktig å unngå at avviklingen av muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser fører til at unntaksregelen blir forsøkt benyttet overfor flere grupper av arbeidstakere enn den er ment for.

Departementet foreslår etter dette å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. I tillegg foreslås det noen tekniske endringer i arbeidsmiljøloven § 15-13 a som følge av opphevelsen av tredje ledd. Det vises til lovforslaget, arbeidsmiljøloven § 15-13 a.

2.5.2 Overgangsperioder

Noen bedrifter har inngått tariffavtaler som omhandler bedriftsintern aldersgrense. Slike reforhandles på ulike tidspunkt, og det kan derfor være aktuelt å ha en overgangsperiode. Advokatforeningen har også tatt til orde for at det kan være behov for overgangsordninger, blant annet på grunnlag av gjeldende ansettelsesavtaler.

Etter at forslaget til lovendring trer i kraft vil den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven på 72 år gjelde for alle bedrifter, med mindre det er fastsatt en lavere aldersgrense basert på helse- og sikkerhetshensyn etter arbeidsmiljøloven § 15-13 a andre ledd. Det vil dermed være ulovlig å avtale i tariffavtaler og avtaleklausuler en lavere aldersgrense enn 72 år for de fleste bedrifter.

Det er i utgangspunktet ikke ønskelig å gripe inn i løpende tariffavtaler med bestemmelser om lavere aldersgrense. Det følger av lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 5 første ledd at «med mindre annet er fastsatt, gjelder tariffavtalen i tre år regnet fra den dag den ble underskrevet». Dette betyr at partene står fritt til å avtale en annen gyldighetstid. Det er mest vanlig at det avtales tariffperioder på to år, men dersom avtalen ikke inneholder noen bestemmelser om når den utløper, gjelder den for tre år. Enkelte særavtaler løper inntil de bringes til opphør ved oppsigelse.

Departementet foreslår at eksisterende tariffavtalebestemmelser om bedriftsinterne aldersgrenser etter arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd, fortsatt kan bestå inntil det tidspunktet gjeldende tariffavtale utløper, likevel begrenset til tre år etter lovens ikrafttredelse. Forslaget omfatter aldersgrensebestemmelser i alle typer tariffavtaler, herunder også lokale avtaler, jf. definisjonene av tariffavtaler i arbeidstvistloven § 1 e).