3 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordning 2019/127 erstatter den opprinnelige forordningen om Eurofound som ble vedtatt i 1975. Den opprinnelige forordningen har blitt endret en rekke ganger før det i 2019 i stedet ble vedtatt en ny.

Forordningen av 2019 innebærer for det første en oppdatering av terminologien hva gjelder Eurofounds formål og oppgaver. Siden etableringen i 1975 har Eurofound tilpasset sine aktiviteter til den generelle sosiale og økonomiske utviklingen og trender i europeisk politikk når det gjelder leve- og arbeidsvilkår. Endringene i Eurofounds formål (artikkel 1) og oppgaver (artikkel 2) skal på en bedre måte gjenspeile utviklingen i sosial- og arbeidspolitikken og hva som skal være Eurofounds bidrag i så henseende, særlig når det gjelder behovet for relevant forskning av høy kvalitet.

For det andre innebærer forordningen en oppdatering av bestemmelsene om organiseringen av Eurofound med sikte på bedre harmonisering med reguleringen av de øvrige to EU-byråene som også bygger på trepartssamarbeid, altså EU-OSHA og Cedefop (artikkel 3 og 4).

For øvrig er den nye forordningen i all hovedsak en videreføring av den opprinnelige.

Artikkel 4 slår fast at Eurofound fortsatt skal ha et trepartssammensatt styre med representanter fra medlemsstatenes myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, i tillegg til tre representanter fra EU-kommisjonen. I styret skal det også sitte én uavhengig ekspert utnevnt av Europaparlamentet. Denne har ikke stemmerett. Det er også et mål at de tre trepartsbyråene har et tett samarbeid. Dette kommer til uttrykk i artikkel 2 nr. 4.

Artiklene 5 og 6 omhandler hvilke plandokumenter (arbeidsprogram mv.) Eurofounds styre skal sørge for å utarbeide.

Artiklene 7, 8 og 9 omhandler oppgaver og ansvaret for styrets formann, og gir dessuten nærmere regler om styremøter og stemmeregler. Artikkel 10 bestemmer at Eurofound skal ha et «forretningsutvalg». Artikkel 11 omhandler ansvarsområdene for byråets administrerende direktør, og artikkel 12 regulerer opprettelse av et rådgivende organ.

Bestemmelser om finansiering og budsjett mv. er samlet kapittel III (artikkel 13 – 17). Det følger av artikkel 13 at Eurofounds inntekter skal komme fra bidrag fra Kommisjonen i henhold til EUs alminnelige budsjett, evt. frivillige finansielle bidrag fra medlemsstatene, gebyrer for publikasjoner og andre tjenester Eurofound leverer, og fra bidrag fra tredjeland som deltar i Eurofounds arbeid i henhold til artikkel 30 (se nedenfor).

Kapittel IV (artikkel 19 – 20) omhandler personalmessige forhold i byrået, mens kapittel V (artikkel 21 – 31) inneholder generelle bestemmelser om bl.a. byråets rettslige status, språk og datasikkerhet. Artikkel 30 er av særlig interesser for Norge, fordi bestemmelsen gjør det klart at Eurofound kan inngå samarbeidsavtaler om deltakelse i byråets arbeid med land som ikke er medlemmer av EU.

Kapittel V (artikkel 32–37) inneholder bestemmelser som overgangsordninger og ikrafttredelse.