2 Generelt om avtalen

Norge har vært tilsluttet alle de syv internasjonale kaffeavtalene siden den første avtalen trådte i kraft i 1962 og opprettet Den internasjonale kaffeorganisasjonen i 1963. Organisasjonen har fortsatt sin virksomhet på grunnlag av etterfølgende internasjonale kaffeavtaler fra henholdsvis 1968, 1976, 1983, 1994, 2001, og nåværende avtale fra 2007 som trådte i kraft 2. februar 2011. Forhandlingene om den internasjonale kaffeavtalen 2022 ble innledet i 2019.

Den internasjonale kaffeorganisasjonen omfatter hovedtyngden av verdens sentrale kaffeproduserende og – importerende stater, som samlet representerer 98 % av verdens kaffeproduksjon og 67 % av verdens kaffekonsum. 43 kaffeproduserende og 6 kaffeimporterende stater, samt EU på vegne av de 27 medlemsstatene, er medlemmer i organisasjonen. Gruppen av importland omfatter foruten EU, også Norge, Japan, Sveits, Storbritannia, Russland og Tunisia.

Kaffeorganisasjonen spiller en svært viktig rolle for å fremme og styrke økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i kaffesektoren globalt. Utviklingsland står for mer enn 90 % av verdens kaffeeksport. 19 av kaffeorganisasjonens medlemsstater er av verdens minst utviklede land, kjennetegnet blant annet ved lave inntekter og høy økonomisk sårbarhet. Mer enn 28 millioner små kaffedyrkere og deres familier produserer 70 % av verdens kaffe og er særlig berørt av svingninger i markedspriser og ubalanser mellom tilbud og etterspørsel.

I lys av dette har kaffeorganisasjonen på grunnlag av nåværende kaffeavtale av 2007 lagt vekt på innsats for å stimulere utvikling av strategier for å øke små lokalsamfunn og små-skala produsenter sin kapasitet, og for å fremme bærekraft og rettferdig deling av verdiskaping i alle ledd i kaffeproduksjonskjedene. Et viktig anliggende i forhandlingene om den nye internasjonale kaffeavtalen 2022 har vært å vektlegge denne dimensjonen ytterligere, blant annet ved å styrke rammene for kaffeorganisasjonens samarbeid med private aktører og privat sektor, både organisatorisk og økonomisk, og ved å vektlegge sterkere utviklings- og innovasjonsarbeid i alle ledd i produksjonskjedene. Et annet hovedanliggende i forhandlingene har vært å enes om et nytt system for kalkulering av medlemsstatenes stemmerettigheter i organisasjonen, og for deres finansielle bidrag til kaffeorganisasjonens årlige administrative budsjett. Det har også vært et anliggende i forhandlingene å bedre det institusjonelle rammeverket og den finansielle strukturen for kaffeorganisasjonens virksomhet.

I tråd med dette er nøkkelpunkter i den nye internasjonale kaffeavtalen 2022 blant annet sterkere vektlegging av den globale kaffesektorens bærekraft, en justering av nåværende system for kalkulering av organisasjonens medlemsstaters stemmer i kafferådet, og en justering av medlemsstatenes årlige finansielle bidrag til organisasjonen. Videre inkluderer den nye avtalen bestemmelser som inkluderer eksisterende arbeidsgruppe for offentlig-private kaffeinteressenter som et underliggende arbeidsorgan under kafferådet, og bestemmelser som trekker aktører fra privat sektor og sivilsamfunn sterkere inn i kaffeorganisasjonens arbeid. Den nye avtalen innebærer også at det institusjonelle rammeverket og den finansielle strukturen for kaffeorganisasjonens virksomhet forbedres og forenkles, blant annet ved at nåværende komiteer under kafferådet for henholdsvis statistikk, prosjekter og promotering og for markedsutvikling slås sammen og ivaretas i en økonomisk komite.