5 Endringar i tvangsfullbyrdingslova

5.1 Gjeldande rett

Tvangsfullbyrdingslova § 5-1 andre ledd har reglar om kven som kan vere prosessfullmektig i saker om tvangsfullbyrding for namsmannen. Føresegna lyder slik:

«Om prosessfullmektig gjelder tvisteloven kapittel 3 tilsvarende. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassatoren har for parten. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. For prosessfullmektig etter tredje punktum gjelder tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte som for advokater.»

Reglane i domstollova § 218 andre ledd, som det er vist til, blei oppheva ved lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand, som tok til å gjelde 1. januar 2025.

Personar med rett til å drive rettshjelpsverksemd etter domstollova § 218 andre ledd nr. 1 til 3 gjaldt personar med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitskap, jf. nr. 1, statsautoriserte og registrerte revisorar, jf. nr. 2, og personar med individuell løyve, jf. nr. 3. Rettshjelparen kunne berre opptre som prosessfullmektig i rettshjelpsoppdrag han eller ho hadde for parten. For persongruppene nemnde i nr. 2 og 3 tyder dette at dei berre kunne opptre som prosessfullmektigar i saker som fall innafor det saklege området for løyvet dei hadde til å yte rettshjelp etter føresegna.

Sakshandsaminga i saker for tingretten er regulert i tvangsfullbyrdingslova kapittel 6. Tvangsfullbyrdingslova § 6-2 om prosessfullmektig svarer i det vesentlege til § 5-1 andre ledd.

Tvistelova § 3-3 gjeld tilsvarande for høvet til å vere prosessfullmektig etter tvangsfullbyrdingslova §§ 5-1 og 6-2, jf. tvangsfullbyrdingslova § 5-1 andre ledd første punktum og § 6-1 første ledd. Utgangspunktet i tvistelova § 3-3 første ledd er at ein advokat kan vere prosessfullmektig under rettargong. I tillegg er det eit visst høve for andre til å opptre som prosessfullmektig. Etter fjerde ledd første punktum kan retten tillate at ein annan skikka myndig person opptrer som prosessfullmektig. Det går vidare fram av fjerde ledd andre punktum at ein jurist som gir rettsleg bistand som ledd i næringsverksemd, berre kan vere prosessfullmektig dersom vilkåra i advokatlova § 68 er oppfylte.

5.2 Forslaget i høyringsnotatet

I Justis- og beredskapsdepartementet sitt høyringsnotat 4. juni 2024 blei det foreslått å endre reglane i tvangsfullbyringslova §§ 5-1 og 6-2, slik at juristar kan vere prosessfullmektigar i tvangsfullbyrdingssaker for namsmannen og tingretten:

«Når advokatloven trer i kraft, oppheves rettsrådsmonopolet slik at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang. Opphevelsen av rettsrådsmonopolet innebærer at rettshjelperordningen opphører. Det er derfor behov for å endre tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-1 og 6-2.

Departementet foreslår at dagens bestemmelser om rettshjelpere i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-1 og 6-2 endres til å omfatte jurister. I vurderingen er det sett hen til de vedtatte endringene i tvisteloven § 3-3 fjerde ledd andre punktum og § 6-7 første ledd bokstav b. Når advokatloven trer i kraft, vil det følge av tvisteloven § 3-3 fjerde ledd andre punktum at en jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, bare kan være prosessfullmektig hvis vilkårene i advokatloven § 68 er oppfylt. Det er også vedtatt endringer i tvisteloven § 6-7 første ledd bokstav b om hvem som kan være prosessfullmektig for forliksrådet. I dag følger det av denne bestemmelsen at partene kan bruke rettshjelper etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3 som prosessfullmektig for forliksrådet. Når advokatloven settes i kraft, endres bestemmelsen til å omfatte «jurist».

Departementets foreløpige vurdering er at det vil være tilstrekkelig å stille krav om at en prosessfullmektig i tvangsfullbyrdelsessaker for namsmannen og tingretten er jurist. Med «jurist» menes person med juridisk embetseksamen, master i rettsvitenskap eller godkjent juridisk utdanning fra utlandet, jf. advokatloven § 2 bokstav c og § 67 første, andre og fjerde ledd.

Adgangen for en jurist til å være prosessfullmektig i tvangsfullbyrdelsessaker kan være begrenset av et forbud mot å yte rettslig bistand, jf. advokatloven § 70 første ledd. Etter advokatloven § 70 vil Advokattilsynet kunne forby en person å yte rettslig bistand etter § 66 hvis vedkommende yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet på en uforsvarlig måte, og det er utilrådelig at vedkommende fortsetter å yte slik bistand. Et forbud mot å yte rettslig bistand kan ilegges for en bestemt tid på inntil fem år. Forbudet kan begrenses til å gjelde en bestemt type rettslig bistand.

Forslaget innebærer en utvidelse av juristers adgang til å være prosessfullmektig i saker om tvangsfullbyrdelse for namsmannen og tingretten. For personer som er omfattet av domstolloven § 218 andre ledd nr. 2 og 3 foreslår departementet at adgangen til å være prosessfullmektig skal vurderes etter tvisteloven § 3-3 fjerde ledd første punktum, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-1 andre ledd første punktum og § 6-1 første ledd. Det samme gjelder for andre som yter rettslig bistand etter advokatloven § 66.

Departementets foreløpige vurdering er at det ikke er behov for overgangsregler for personer som er omfattet av domstolloven § 218 andre ledd nr. 2 og 3, ettersom disse personene vil kunne søke om å være prosessfullmektig i den enkelte sak.»

5.3 Høyringsinstansane sitt syn

Ingen høyringsinstansar har hatt merknadar til framlegget i høyringsnotatet.

5.4 Departementet sine vurderingar

Departementet foreslår å endre reglane i tvangsfullbyringslova §§ 5-1 og 6-2 slik at juristar kan vere prosessfullmektigar i tvangsfullbyrdingssaker for namsmannen og tingretten. Departementet viser til grunngjevinga i høyringsnotatet, og at ingen høyringsinstansar har hatt merknadar til framlegget.