2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Anmodningsvedtak nr. 1 (2023–2024)

Stortinget fattet 5. oktober 2023 følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endring av partiloven som sikrer at reelle bidragsytere av bidrag over de beløpsgrenser som loven fastsetter, innberettes og offentliggjøres. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utredningen er gjennomført.

2.2 Brev fra Partilovnemnda med forslag til lovendringer

I brev til statsråden 18. desember 2023 tok Partilovnemnda opp spørsmål av betydning for «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet», jf. partiloven § 1 første ledd tredje strekpunkt. Nemnda kommer blant annet med forslag for å tilstrebe større åpenhet om finansieringen av de politiske partiene.

Partilovnemnda viser til at det finnes eksempler på til dels store bidrag fra foreninger, aksjonsgrupper mv. som har støtte til et eller flere bestemte politiske partier som eneste eller viktigste formål. I både 2021 og 2023 gjaldt dette for eksempel «Aksjon for borgerlig valgseier». Utviklingen av «spleis» og lignende verktøy gir stadig nye muligheter for å kanalisere bidrag gjennom foreninger, aksjonsgrupper, enkeltpersoner mv.

Et kjennetegn ved slike aktører er at de i stor grad kanaliserer bidrag fra bakenforliggende bidragsytere, mens de egentlige giverne ikke selv må tre frem. Nemnda peker på at muligheten til å holde de egentlige bidragsyterne skjult stemmer dårlig med lovens formål om å «sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Dette førte til at flere partier i 2021 ikke tok imot bidrag fra «Aksjon for borgerlig valgseier».

Hvordan «smutthullet» best kan tettes, må etter nemndas vurdering utredes nærmere. Et alternativ kan muligens være å vedta forbud mot å motta bidrag fra foreninger, aksjonsgrupper mv. som utelukkende eller i det vesentlige har som formål å støtte politiske partier eller saker med penger fra bidragsytere hvis identitet ikke er kjent for partiet. En plikt til å innberette bidrag over en viss størrelse ikke bare fra mellomleddet (foreningen e.l.), men også fra de underliggende giverne, kunne gi bedre samsvar mellom lovens formål om åpenhet og praksis med indirekte bidrag fra anonyme givere.

Partilovnemnda viser i brevet til at det i dag bare er partiene som har plikt til å sikre åpenhet ved å innrapportere verdien av mottatte bidrag og bidragsyters identitet, og foreslo at partiloven § 18 fjerde ledd og § 20 suppleres slik at både partiet og bidragsyteren får plikt til å innrapportere bidrag over en viss verdi. Respekten for slike regler kan tenkes sikret ved et forbud mot å motta bidrag som ikke er innrapportert av giveren selv. En slik innberetningsplikt bør etter nemndas syn gjelde både når bidragene går direkte til partiene eller deres kandidater, og når de går veien om foreninger, aksjonsgrupper mv. som har partifinansiering som eneste eller viktigste formål.

Nemnda foreslår også å gi Partilovnemnda selv, eller nemndas hjelpeorgan (Partirevisjonsutvalget), myndighet til å kreve dokumentasjon fra både foreninger, aksjonsgrupper mv. som i det vesentlige har partistøtte som formål, og fra underliggende givere.

2.3 Høringen

Lovforslaget ble sendt på offentlig høring 18. februar 2025 med høringsfrist 1. april 2025. Departementet mottok 27 høringssvar med merknader. Høringssvarene er tilgjengelige på regjeringen.no.

Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Datatilsynet

• Partilovnemnda

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsforvalteren i Vestland

• Statsforvalterens fellestjenester

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Norsk rikskringkasting AS (NRK)

• Aftenposten

• Dagbladet

• Dagens Næringsliv

• Norsk Journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• NTB

• TV2 AS

• VG

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Hovedorganisasjonen Virke

• KS – Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

• Aksjon for borgerlig valgseier

• Den norske revisorforening

• Fellesaksjonen for verdiskaping og norsk privat eierskap

• Norsk regnskapsstiftelse

• Regnskap Norge

• Alliansen – Alternativ for Norge

• Arbeiderpartiet

• Ensomhetspartiet

• Folkets parti

• Fred og rettferdighet (FOR)

• Fremskrittspartiet

• Generasjonspartiet

• Høyre

• Industri- og næringspartiet

• Konservativt

• Kristelig folkeparti

• Kystpartiet

• Liberalistene

• Miljøpartiet De Grønne

• Norges kommunistiske parti

• Norgesdemokratene

• Partiet DNI

• Partiet Sentrum

• Pensjonistpartiet

• Piratpartiet

• Rødt

• Samfunnspartiet

• Senterpartiet

• SV – Sosialistisk Venstreparti

• Velferd og Innovasjonspartiet

• Venstre

Disse hadde merknader til høringsforslaget:

• Datatilsynet

• Partilovnemnda

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Norsk Journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• KS – Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

• Aksjon for borgerlig valgseier

• Fellesaksjonen for verdiskaping og norsk privat eierskap

• Tax Justice Norge

• Transparency International Norge

• Alliansen – Alternativ for Norge

• Fremskrittspartiet

• Høyre

• Konservativt Hå kommune

• Miljøpartiet De Grønne

• Rødt

• SV – Sosialistisk Venstreparti

• Venstre

I tillegg har seks privatpersoner avgitt høringssvar, hvorav to er anonyme.

Disse høringsinstansene uttalte at de ikke har merknader til høringsnotatet:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet