Prop. 140 L (2024–2025)

Endringer i politiloven (bevæpning i daglig tjeneste)

Til innholdsfortegnelse

4 Departementets vurderinger og forslag

Det er gode argumenter både for og imot å åpne for generell bevæpning av politiet. Økning i antall anmeldelser om vold mot politiet og trusselvurderinger som tilsier at politiet er en del av trusselaktørers fiendebilde, taler for innføring av permanent bevæpning. Det er også en økning i antallet kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial. Politiet selv, både Politidirektoratet, PST og de fleste politidistriktene, mener at det er behov for generell bevæpning, særlig for at politiet i størst mulig grad skal kunne respondere raskt, adekvat og effektivt på alvorlige og uventede hendelser for å redde liv, og for at politiet skal kunne ivareta egen sikkerhet. Ifølge undersøkelser utført av Politihøgskolen ønsker et flertall av tjenestepersonene i politiet å innføre generell bevæpning, jf. Maktmiddelutvalgets rapport punkt 7.14.2. Ifølge politiet har erfaringene fra lengre perioder med midlertidig bevæpning vært gode.

Norge er et av svært få land hvor politiet ikke er permanent bevæpnet. Politiet i de fleste andre land, både i Europa og ellers i verden, er generelt bevæpnet.

Mot generell bevæpning kan det argumenteres med at det vil kunne utfordre politiets sivile preg, som per i dag er et av politiets grunnprinsipper. Generell bevæpning vil videre kunne påvirke kommunikasjonen og interaksjonen mellom politiet og innbyggerne. Det er delte meninger om hva den reelle forskjellen i operativ kapasitet og kvalitet er mellom fremskutt lagring i kjøretøy og generell bevæpning.

Departementet mener at det bør åpnes for at Politidirektoratet kan beslutte bevæpning i et ubegrenset tidsrom, uavhengig av om det foreligger en alvorlig trusselsituasjon som skiller seg fra den ordinære. Det er særlig den negative utviklingen i trusselbildet de senere årene, med raske endringer, stor usikkerhet og at trusselnivået over tid har vært vurdert som relativt høyt, samt økningen i antallet kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial, som har vært avgjørende for forslaget som nå fremmes. Det som tidligere ville bli ansett som en alvorlig trusselsituasjon, fremstår i dag i større grad som normalsituasjonen. Forutsetningen som ligger til grunn for uttalelsene i Prop. 107 L (2015–2016) punkt 5.3 om at midlertidig bevæpning må være nødvendig for å håndtere en «alvorlig» trusselsituasjon, som må skille seg fra det som betegnes som en «ordinær» trusselsituasjon, er dermed endret.

Departementet legger videre stor vekt på at politiet selv mener det er behov for generell bevæpning. Generell bevæpning vil styrke politiets beredskap mot alvorlige og uforutsette hendelser. Det vil også gjøre politiet i stand til å håndtere slike situasjoner raskere og mer ensartet enn det dagens ordning med fremskutt lagring av våpen tillater, samt ivareta politiets egen sikkerhet. Disse forholdene må etter departementets syn tillegges betydelig vekt.

Norsk politis sivile preg beror ikke alene på hvorvidt politiet er bevæpnet i daglig tjeneste eller ikke, men på flere forhold. Et viktig moment er hvordan politiet opptrer i møte med innbyggerne. Selv om det besluttes generell bevæpning, vil politiet likevel kunne være ubevæpnet i situasjoner og oppdrag hvor det ikke er behov for bevæpning.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis en hjemmel i politiloven som åpner for tidsubegrenset bevæpning av norsk politi i den daglige tjenesten. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å lovfeste at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste. Departementet vurderer at beslutningen om bevæpning i daglig tjeneste formelt bør overlates til og treffes av Politidirektoratet, og forslaget er utarbeidet i tråd med det. En slik beslutning er og bør være en utpreget politifaglig vurdering.

Det bør også være direktoratet som fastsetter de nærmere rammene for omfanget av bevæpningen. Formålet med å gi hjemmel for generell bevæpning er å sikre at politiet er best mulig rustet til å møte truslene, som omtalt over, i den operative tjenesten. I dette ligger at det presumptivt vil være mange sider ved politiets tjenesteutøvelse som ikke krever at politiet bærer våpen, og at det også vil være situasjoner der bevæpning er lite tilrådelig. I visse tilfeller kan bevæpning være uhensiktsmessig, upraktisk, til ulempe eller virke støtende overfor innbyggerne. I slike tilfeller bør det være mulig å beslutte at oppdraget i det enkelte tilfelle eller generelt kan eller skal utføres ubevæpnet, slik det er lagt opp til i Politidirektoratets rundskriv RPOD-2021-5. Etter gjeldende rundskriv skal politidistrikt og særorgan gjennomføre risikovurderinger for å beslutte hvilke tjenestetyper og oppdrag som skal utføres ubevæpnet. Den foreslåtte bestemmelsen åpner for at Politidirektoratet kan bestemme at de konkrete vurderingene også fremover kan foretas lokalt. Det sivile preget og behovet for lokale tilpasninger kan på denne måten ivaretas i situasjoner der det er særlig viktig. Dette kan for eksempel være ved polititjeneste rettet mot barn og unge, skolebesøk, forebyggende oppdrag, vakthold på sykehus, kontakt med pårørende eller der tjenestepersoner vitner i retten. Avgrensningen fastsettes av Politidirektoratet.

Departementet understreker at vilkårene for bruk av skytevåpen etter politiloven § 6 b ikke endres selv om det åpnes for tidsubestemt generell bevæpning i daglig tjeneste. Bruk av skytevåpen må fremdeles være absolutt nødvendig, og kan kun skje i konkret angitte situasjoner.

Etter gjeldende rett kommer prinsippet om et ubevæpnet politi indirekte til uttrykk i politiloven § 29 om instruksjonsmyndighet m.m. Når det nå foreslås å gi hjemmel direkte i loven til å beslutte bevæpning i daglig tjeneste, mener departementet at denne bestemmelsen hører hjemme i politiloven § 6, som gir alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres. Bestemmelsen gir uttrykk for generelle prinsipper som gjelder for utøvelsen av politimyndighet. At politiet kan være bevæpnet i daglig tjeneste, kan sies å være et slikt generelt prinsipp.

En beslutning om bevæpning i daglig tjeneste etter forslaget til § 6 femte ledd gjør videre at dagens ordning med mulighet til å beslutte midlertidig bevæpning, punktbevæpning og områdebevæpning, jf. våpeninstruksen § 3-2, blir overflødig. Departementet foreslår derfor å oppheve politiloven § 29 annet ledd om at det kan gis nærmere regler om disse formene for bevæpning i våpeninstruksen. Departementet vil gjøre nødvendige justeringer i våpeninstruksen som følge av de foreslåtte lovendringene.

Forslagene i denne proposisjonen har ikke vært på høring, og kravet i utredningsinstruksen punkt 3-2 om foreleggelse for berørte departementer er ikke fulgt. Beslutning om å fravike utredningsinstruksen, jf. instruksen punkt 1-4, ble truffet 15. april 2025.

Spørsmålet om generell bevæpning har vært utredet både i NOU 2017: 9 Politi og bevæpning og Maktmiddelutvalgets rapport fra 2022, som begge har vært på høring. Disse høringene har frembrakt ulike synspunkter på generell bevæpning, selv om de konkrete lovforslagene i denne proposisjonen ikke har vært gjenstand for alminnelig høring.

Forslagene i denne proposisjonen vil raskt gi en hjemmel for midlertidig å innføre bevæpning, og departementet tar sikte på at lovendringene skal tre i kraft raskt etter vedtakelse. Departementet ser det som ønskelig at spørsmålet om innføring av permanent generell bevæpning av norsk politi, og hvilke rammer som skal gjelde for bevæpningen, følger en ordinær lovgivningsprosess med høring. Det foreslås likevel ikke å sette en konkret utløpsdato for de foreslåtte lovendringene. Departementet tar imidlertid sikte på å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon om permanente regler slik at disse kan være på plass i løpet av 2026.

Det vil være hensiktsmessig å vurdere effekten av innføringen av generell bevæpning når det har gått noe tid. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med lovproposisjonen om en permanent hjemmel for generell bevæpning.