2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Politiet i Norge er i utgangspunktet ikke bevæpnet i daglig tjeneste. Skytevåpen medbringes og oppbevares i politiets kjøretøy (fremskutt lagring av en- og tohåndsvåpen). Med virkning fra 1. oktober 2013 ble det obligatorisk at bilpatruljer som styres av eller rapporterer til distriktets operasjonssentral skulle ha fremskutt lagring av skytevåpen i kjøretøy. I tillegg har politiet ulike hjemler til å bevæpne seg i nærmere gitte situasjoner, jf. punkt 3.

Innføring av generell bevæpning av politiet har vært utredet flere ganger. Spørsmålet er vurdert både av Bevæpningsutvalget i NOU 2017: 9 Politi og bevæpning – Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet, og av Maktmiddelutvalget i deres rapport Politiets bruk av maktmidler fra 2022.

2.2 NOU 2017: 9 Politi og bevæpning

Ved kongelig resolusjon 27. mai 2016 ble det oppnevnt et utvalg for å evaluere praksisen med et ubevæpnet politi, og vurdere fremtidige modeller for bevæpning av politiet. Bevæpningsutvalget la frem sin utredning 29. mars 2017, NOU 2017: 9 Politi og bevæpning – Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet.

Utvalget oppsummerer sin vurdering av daværende bevæpningsmodell for politiet slik (punkt 9.5):

Dagens bevæpningsordning med fremskutt lagring fungerer i all hovedsak godt. Politiet er ubevæpnet i ordinær tjeneste, men har rask tilgang på skytevåpen ved behov. Den norske polititradisjonen fremstår langt på vei som et idealtypisk eksempel på den tilbakeholdne tradisjonen, og dette ønsker utvalget å sikre i fremtiden. Modellen er likevel ikke helt uten svakheter, blant annet kan det være situasjoner hvor det er problematisk å forlate tjenestekjøretøyet fordi det kan medføre en risiko dersom kjøretøyet blir stjålet. En annen ulempe kan være at dersom det blir behov for midlertidig å heve beredskapen med bevæpning i et gitt området, blir tiltaket synlig for publikum og det kan således bidra til å skape frykt. Videre er det i dagens ordning ikke noe maktmiddel tilgjengelig som fungerer på avstand, foruten skytevåpen. Elektrosjokkvåpen kan i visse situasjoner være et alternativ. Det er imidlertid utvalgets oppfatning at ingen modell vil være uten svakheter. Utvalget mener at dersom man vurderer å endre en bevæpningsordning som i det store fungerer godt, må det baseres på et dokumentert behov.

Utvalgets flertall (fem medlemmer) anbefalte å videreføre modellen med fremskutt lagring av en- og tohåndsvåpen i politiets kjøretøy. Utvalgets mindretall (ett medlem) la større vekt på at politiet må være bedre forberedt på det uforutsigbare, og anbefalte en ny bevæpningsmodell med uladd våpen på tjenesteperson (fremskutt lagring på kropp). En slik ordning ville ifølge mindretallet bedre beredskapen og tjenestepersonenes innsatsevne, og dermed øke kapasiteten og kvaliteten ved løsningen av krevende oppdrag.

Utredningen ble sendt på høring 24. mai 2017 med høringsfrist 1. november 2017.

Høringsinstansenes syn på om det burde innføres generell bevæpning eller åpnes opp for alternative bevæpningsmodeller er oppsummert på denne måten i Prop. 70 L (2017–2018) punkt 6.2:

PST, Det Nasjonale Statsadvokatembetet, Oslo statsadvokatembeter, Oslo politidistrikt, Trøndelag politidistrikt, Vest politidistrikt og Politiets Fellesforbund går inn for generell bevæpning av politiet. Finnmark politidistrikt, Agder politidistrikt og Sør-Øst politidistrikt støtter mindretallets forslag om at våpenet bæres uladd. Riksadvokaten gir uttrykk for at tiden nå er inne for andre bevæpningsløsninger for norsk politi enn dagens fremskutte lagring. Etter deres syn bør norsk politi i fremtiden være bevæpnet i daglig tjeneste, men med tydelige reservasjoner (differensiering ut fra geografiske forskjeller mm.). Lignende synspunkter gir også Politidirektoratet og Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten uttrykk for.

Høringsinstansenes syn er nærmere beskrevet i Prop. 105 L (2018–2019) punkt 4.3.2.

2.3 Maktmiddelutvalgets rapport – Politiets bruk av maktmidler

Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte 15. februar 2022 et ekspertutvalg som skulle vurdere politiets bruk av maktmidler. Utvalget skulle blant annet oppdatere kunnskapsgrunnlaget om politiets bruk av maktmidler, og bygge videre på NOU 2017: 9. Maktmiddelutvalget la frem sin rapport 7. november 2022.

Flertallets vurdering av dagens bevæpningsmodell beskrives slik i rapportens punkt 9.2.2.1:

Etter flertallets vurdering er ikke dagens modell tilstrekkelig til å møte trusselbildet slik dette er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget. I møte med det rådende trusselbildet er politiet avhengig av å kunne reagere svært raskt, hvor dagens modell med fremskutt lagring i bil medfører en for stor forsinkelse i situasjoner hvor politiet har behov for å bruke skytevåpen. Flertallet har tolket kunnskapsgrunnlaget dithen at det er stor nok sannsynlighet for at det kan oppstå situasjoner hvor umiddelbar tilgang til skytevåpen kan være av avgjørende betydning, og at fremskutt lagring av skytevåpen i bil vil sørge for at terrorangrep og andre hendelser ikke blir avverget eller stanset tidsnok, som igjen kan føre til at menneskeliv går tapt. Med dagens modell mener flertallet at politiet er avskåret fra et viktig verktøy som politiet bør ha umiddelbar tilgang på, til enhver tid. Etter flertallets syn er det endringer i trusselbildet og terrorutviklingen siden 2017, som tilsier at dagens modell ikke er tilstrekkelig. Flertallet mener også at det er en svakhet ved dagens modell at perioder med midlertidig bevæpning, etterfulgt av perioder uten bevæpning, skaper unødvendig uforutsigbarhet, samt at ordningen kan være byråkratisk og arbeidskrevende. Politiet er tjent med forutsigbare rammer for hvilke maktmidler de har tilgjengelig, noe dagens modell ikke gir i tilstrekkelig grad.

Utvalgets flertall (fem medlemmer) anbefalte innføring av generell bevæpning, mens mindretallet (tre medlemmer) anbefalte videreføring av dagens bevæpningsmodell.

Flertallets begrunnelse for innføring av generell bevæpning er utdypet i rapporten punkt 9.3.2.1. Flertallet vurderte at en modell med generell bevæpning ville være bedre egnet til å møte dagens trusselbilde, som det er grunn til å tro vil vedvare. Etter flertallets syn har det vært en negativ utvikling i trusselbildet siden 2017, og flertallet mente det er en styrke ved generell bevæpning at politiet til enhver tid er rustet til å reagere på det uforutsette. Utvalgets flertall fremhevet blant annet at data fra periodene med midlertidig bevæpning og data fra sammenlignbare land, viser at det ikke skytes mer dersom politiet er bevæpnet. Etter flertallets syn ville bevæpning av politiet også ha begrensede negative effekter.

Mindretallet mente at dagens modell er et velfungerende kompromiss mellom på den ene siden ønsket om et mest mulig sivilt politi som speiler samfunnets overordnede idealer om at staten skal bruke minst mulig makt mot befolkningen, og på den andre siden det til enhver tids rådende trusselbildet. Etter mindretallets vurdering er det ingen nye opplysninger i rapportens kunnskapsgrunnlag som tilsier generell bevæpning i dag, og det ble ei heller vurdert å være et reelt behov for å innføre dette.

Utredningen ble sendt på høring 19. desember 2022 med høringsfrist 28. april 2023.

Av de 51 høringsinstansene som innga høringssvar, var det tolv høringsinstanser som støttet forslaget om innføring av generell bevæpning av politiet, mens seks høringsinstanser var imot dette forslaget. De som støttet generell bevæpning var Politidirektoratet, PST, Hovedverneombudet for politiet, Møre og Romsdal politidistrikt, Nordland politidistrikt, Norges Politilederlag i Parat, Oslo politidistrikt, Oslo statsadvokatembeter, Sør-Vest politidistrikt, Troms politidistrikt, Innlandet politidistrikt og Øst-politidistrikt. De som ikke støttet generell bevæpning var Advokatforeningen, Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Politiets utlendingsenhet, Sentralt ungdomsråd i Oslo og Utrykningspolitiet.