4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene om at anker skal framsettes direkte for Trygderetten og om seksmånedersfrist (med tilhørende forslag om tilsvar fra ankemotparten og veiledningsplikt for Trygderetten) har som formål å korte ned saksbehandlingstiden i klage- og ankesystemet.

At Trygderetten mottar ankeerklæringene vil medføre både økt saksmengde og nye oppgaver for Trygderetten. Først og fremst vil dette skyldes oppgaver Trygderetten tar over fra ankemotpartene. Ankemotpartene omgjør i dag en andel av sakene i forbindelse med forberedelse av ankene. Med direkte anke vil disse sakene mottas direkte av Trygderetten. I 2023 omgjorde Nav klageinstans, som er den klart største ankemotparten, 11,4 prosent av sakene i forbindelse med forberedelse av ankene, tilsvarende 366 saker. I tillegg til økt saksmengde, vil direkte anke også gi nye arbeidsoppgaver for Trygderetten og omtrent tilsvarende færre oppgaver for ankemotpartene.

Samtidig kan endringene også bidra til redusert tidsbruk i Trygderetten på noen områder. For det første vil krav til seks måneders saksbehandlingstid for anker isolert sett kunne medføre færre henvendelser fra brukere mens saken er til behandling i Trygderetten. I dag gjelder de fleste henvendelser fra brukere spørsmål om forventet saksbehandlingstid, og en kortere saksbehandlingstid kan føre til færre spørsmål om dette. Videre forventes omleggingen av ordningen å bidra til at selve behandlingen av anken i Trygderetten blir mer effektiv, primært fordi saksdokumentasjonen som mottas fra Arbeids- og velferdsetaten forventes å bli mindre omfattende, og fordi sakene sjeldnere vil ha utviklet seg mye etter at ankemotparten fattet sitt vedtak. I dag mottar Trygderetten svært omfattende dokumentasjon i saken, men med direkte anke er det bare dokumentasjon som anses som sentrale bevis som skal sendes fra ankemotparten sammen med et tilsvar.

De foreslåtte endringene vil medføre at ankemotpartene må gi et tilsvar innenfor en relativt kort tilsvarsfrist. Selv om arbeidet med et tilsvar trolig vil være likt dagens oversendelsesbrev, vil det kreve mer ressurser for ankemotpartene å håndtere en så vidt mye kortere tid til saksbehandling.

Mottak av ankeerklæringene vil for Trygderetten innebære at det må etableres en ny systemløsning for kommunikasjon med den ankende part. Trygderetten vil i tillegg utrede nærmere om det er behov for å tilrettelegge for fysisk oppmøte for brukerne i forbindelse med anke, og hvordan dette i så fall kan ivaretas på best mulig måte sett hen til veiledningsplikten.

Både Trygderetten og Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver i sine høringsinnspill at de må utarbeide nye systemløsninger før reglene om direkte anke, om tilsvarsfristen og seksmånedersfristen kan tre i kraft. Departementet tar derfor sikte på at disse endringene først trer i kraft 1. januar 2027. Dette vil også gi Trygderetten og Nav klageinstans tid til å bygge ned restanser før omleggingen.

Etter departementets vurdering vil effektiviseringstiltakene som trådte i kraft 1. juli 2024, se Prop. 53 L (2023–2024), bl.a. at retten som hovedregel skal settes med ett juridisk kyndig rettsmedlem, sammen med de foreslåtte endringene i denne proposisjon gi økt effektivitet i ankebehandlingen. Det vil derfor gi Trygderetten kapasitet til å håndtere en økt belastning innenfor gjeldende rammer på kort sikt. Saksinngangen for Trygderetten vil variere og er avhengig av Arbeids- og velferdsetatens prioriteringer og restansearbeid, og variasjonen vil kunne komme uavhengig av forslagene i denne proposisjon. Å si noe om de økonomiske og administrative konsekvensene for Trygderetten på lang sikt, er derfor vanskelig.

Samlet sett antas det at forslagene vil gi en noe økt økonomisk og administrativ byrde for Trygderetten, mens det for Arbeids- og velferdsetaten vil bety en moderat besparelse.

Forslaget om at Trygderetten kan tilkjenne sakskostnader dersom saken heves eller avvises, fordi ankemotparten har omgjort sitt vedtak til gunst for den ankende part, vil medføre en viss merkostnad. I løpet av et år er det antatt at det er et begrenset antall saker der dette er aktuelt sett opp mot antallet av Trygderettens kjennelser som ligger på over fire tusen per år. Når Trygderetten skal motta ankeerklæringene, vil antall saker hvor dette er tilfelle øke. Arbeids- og velferdsetaten omgjør rundt 300 til 400 ankesaker per år som etter gjeldende rett ikke oversendes til Trygderetten. En del av disse sakene vil antageligvis komme til Trygderetten, og den ankende parten vil i noen av disse sakene kunne få tilkjent sakskostnader i henhold til endringen som nå foreslås. I saker for Trygderetten er det rundt 50 til 60 prosent som benytter prosessfullmektig, slik at en eventuell dekning av sakskostnader kun vil være aktuelt i disse sakene.

Det vil være en viss økonomisk besparelse dersom Trygderetten får en hjemmel til å sende meldinger i ordinær post med mottakskvittering, da det antas at dette vil redusere antallet rekommanderte sendinger. Det er imidlertid usikkert hvilken besparelse dette vil gi, da dette avhenger av hvor stor andel av mottaksmeldingene som faktisk sendes i retur. Forslaget om at departementet skal godkjenne og registrere sidegjøremål, vil føre til noe administrativt arbeid i departementet og Trygderetten.

Etter departementets vurdering har ikke de andre forslagene administrative konsekvenser av betydning.