Prop. 135 L (2024–2025)

Endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

2.1 Oppfølging av NOU 2023: 11

Bakgrunnen for å nedsette utvalget som utarbeidet NOU 2023: 11 Raskt og riktig var at det over tid hadde vært lang samlet saksbehandlingstid gjennom hele klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og i Trygderetten. Departementet vurderte dette som en rettssikkerhetsutfordring. Lang saksbehandlingstid er problematisk både for den enkelte som har en sak i systemet, men også for den generelle tilliten til systemet. Det var derfor behov for en helhetlig gjennomgang av systemet.

I Prop. 53 L (2023–2024) Endringer i trygderettsloven (rettens sammensetning, aktiv saksstyring og krav til kjennelser) fulgte departementet opp en del av endringene i trygderettsloven som ble foreslått i utredningen. Det var blant annet at saker som hovedregel kan behandles av ett juridisk kyndig rettsmedlem, og at Trygderetten kan benytte forenklede begrunnelser ved alle slutningsformer. Departementet foreslo også en ny bestemmelse om aktiv saksstyring som slår fast at rettens administrator kan sette frister under saksbehandlingen. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 30. april 2024 og trådte i kraft 1. juli 2024.

I denne omgang følger departementet opp flere av utredningens øvrige forslag til endringer i trygderettsloven, med unntak av forslaget om at Trygderetten bør få status som særdomstol. Dette forslaget er fortsatt til vurdering i departementet.

Departementet har ikke identifisert EØS-rettslige forpliktelser eller andre internasjonale forpliktelser endringene kan komme i konflikt med. Trygderetten er en domstol etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) autonome domstolsbegrep. Departementet vurderer at Trygderettens saksbehandling etter endringene fremdeles vil oppfylle kravene til rettferdig rettergang som følger av EMK artikkel 6 og Grunnloven § 95. Kortere saksbehandlingstid innebærer at ankende parter får raskere tilgang til å få prøvd rettighetene sine.

2.2 Høringen

Den 25. november 2024 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet forslag til endringer i trygderettsloven på høring med frist for høringsinnspill 11. februar 2025. Høringen ble lagt ut på regjeringen.no. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barneombudet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)

  • Datatilsynet

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for e-helse

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

  • Domstolsadministrasjonen

  • Helfo

  • Helsedirektoratet

  • Helseklage – Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

  • Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Maritim pensjonskasse

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Skattedirektoratet

  • Språkrådet

  • Statens helsetilsyn

  • Statens pensjonskasse (SPK)

  • Statens sivilrettsforvaltning

  • Statsforvalterne

  • Trygderetten

  • Utdanningsdirektoratet (Udir)

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

  • Sámediggi – Sametinget

  • Sivilombudet

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Tromsø

  • Kommunene

  • Fylkeskommunene

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Den norske legeforening

  • Den norske dommerforening

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • JussBuss

  • Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

  • Kommunesektorens organisasjon KS

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Norges Juristforbund

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

  • Pensjonistforbundet

  • Redd Barna

  • Rettspolitisk forening

  • Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet har mottatt realitetsuttalelser fra følgende høringsinstanser:

  • Borgarting lagmannsrett

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Helseklage – Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

  • Nav-ombudet Agder/Agder fylkeskommune

  • Statens pensjonskasse

  • Trygderetten.

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Juridisk rådgiving for kvinner (JURK)

  • JussBuss

  • Kommunenes Landspensjonskasse (KLP)

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)

  • LO Norge

  • Pensjonistforbundet

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til lovforslagene i høringsnotatet eller ikke finner grunn til å avgi høringsuttalelse:

  • Forsvarsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Domstolsadministrasjonen

  • Helsedirektoratet

  • Skatteetaten

  • Språkrådet

Til forsiden