5 Merknader til de enkelte bestemmelsene

5.1 Endringer i privatskoleloven

Til § 2-4

Endringen i privatskoleloven § 2-4 andre ledd fjerde punktum fastslår at private skoler ikke skal ha klagerett på vedtak om pålagt skolebytte. Dette gjelder uavhengig av om en kommune eller fylkeskommune beslutter å flytte en elev eller velger å ikke gjøre det.

Hjemmelen for å pålegge en elev skolebytte følger av opplæringsloven § 13-2.

Endringen er omtalt i punkt 3.2.

Til § 3-6

Endringen i andre ledd fjerde punktum er en retting av begrepsbruk. Endringen viser at vilkåret er ment å gjelde alle tre formene for individuell tilrettelegging, og ikke bare individuelt tilrettelagt opplæring. Med individuell tilrettelegging menes tilrettelegging i form av personlig assistanse, jf. opplæringsloven § 11-4, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel, jf. opplæringsloven § 11-5 og individuelt tilrettelagt opplæring, jf. opplæringsloven § 11-6. At retten til slik tilrettelegging gjelder for elever i private skoler, følger av privatskoleloven § 3-6 første ledd.

Nytt femte ledd gjeninnfører at den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i vertskommunen skal hjelpe private skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Plikten tilsvarer plikten PPT har overfor offentlige skoler etter opplæringsloven § 11-13 andre ledd bokstav b. Plikten innebærer å gi konkret veiledning om utfordringer skolen har, og i tillegg bidra med kompetanse om tilrettelegging og inkludering. Det vises ellers til særmerknaden til opplæringsloven § 11-3 andre ledd bokstav c i Prop. 57 L (2022–2023) punkt 69.

Endringene er omtalt i punkt 3.4.1 og 3.4.2.

Til § 3-7

Endringen i tredje ledd andre punktum slår fast at departementet er klageinstans for vedtak om skyss, og erstatter tidligere tredje ledd tredje punktum. Endringen innebærer at det er samme instans som behandler klager på vedtak om skyss etter privatskoleloven og klager på vedtak om skyss etter opplæringsloven. Departementet kan delegere myndigheten etter de vanlige reglene om delegering.

Endringen er omtalt i punkt 3.3.

Til § 7-2 c

Bestemmelsen er ny. Første ledd slår fast at en privat skole som bryter regler i privatskoleloven, eller forutsetningen for godkjenningen kan ilegges overtredelsesgebyr. Ileggelse av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Forvaltningsloven § 46 gjelder for ileggelse av overtredelsesgebyr etter denne paragrafen.

Det er ikke adgang til å ilegge enkeltpersoner overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. Overtredelsesgebyret skal ilegges skolen. Det er et vilkår for å kunne ilegge overtredelsesgebyr at skolen eller noen som opptrer på vegne av skolen, forsettlig eller uaktsomt bryter reglene. Uaktsomhet skal her forstås som alminnelig (simpel) uaktsomhet. I utgangspunktet kan alle ansatte og innleide på skolen anses å opptre «på vegne av» skolen, men det må vurderes konkret. Dersom handlingen har et klart illojalt preg som skolen ikke kunne forutse, er dette et moment som kan tale for at handlingen ikke er gjort på vegne av skolen. I grensetilfeller har det betydning hva slags tilknytning vedkommende har på skolen. Det skal mer til for å kunne konkludere med at handlingen ikke er på vegne av skolen hvis vedkommende har en høy stilling enn hvis vedkommende har en underordnet stilling. Skyldkravet kan oppfylles av én eller flere enkeltpersoner som opptrer på vegne av skolen, inkludert anonyme gjerningspersoner. Skyldkravet kan også oppfylles gjennom summen av flere enkeltpersoners adferd, såkalte kumulative feil. Se nærmere om skyldkravet ved administrativ foretaksstraff i merknaden til § 46 og i punkt 6.4 i Prop. 81 L (2021–2022).

Ileggelse av overtredelsesgebyr er ikke begrenset til enkelte brudd, men bruken av en slik reaksjon må være forholdsmessig. Det vil si at reaksjonen må stå i forhold til bruddet. Dette betyr i praksis at det er ved mer alvorlige eller gjentagende brudd at det er aktuelt med overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyr skal utmåles i det enkelte tilfellet, men skal ikke overstige 3G. Maksimumsbeløpet vil bli fastsatt i forskrift med grunnlag i forskriftshjemmelen i § 7-2 c tredje ledd, jf. også fvl. § 44 andre ledd. De momenter som er trukket opp i fvl. § 46 andre ledd om overtredelsesgebyr for foretak, vil være relevante for den skjønnsmessige vurderingen av størrelsen på gebyret. Departementet presiserer at det skal mye til for at det vil være forholdsmessig å ilegge et overtredelsesgebyr på 3G, og at overtredelsesgebyr i den størrelsesorden må være forbeholdt de svært alvorlige eller gjentatte og alvorlige lovbruddene.

Andre ledd slår fast at ved vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr og gebyrets størrelse kan det også legges vekt på brudd på andre lover og forskrifter som svekker tilliten til skolen. Andre ledd gir ikke hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr, dersom vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Det er kun i vurderingen av om overtredelsesgebyr skal brukes som sanksjon og i utmålingen at det vil være relevant å vektlegge brudd på andre lover og forskrifter. En forutsetning for å kunne vektlegge brudd på andre lover og forskrifter er at forholdet må svekke tilliten til skolen.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om overtredelsesgebyr etter denne paragrafen. Maksimumsbeløpet for overtredelsesgebyret skal fastsettes i forskrift. I forskriften kan det og fastsettes hvilke momenter som kan eller skal legges vekt på ved eventuell ileggelse av overtredelsesgebyret, og andre omstendigheter i forbindelse med overtredelsesgebyret. Tredje ledd gir også departementet hjemmel til å fastsette i forskrift at departementet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift gitt med hjemmel i privatskoleloven.

Endringen er omtalt i punkt 3.1.

Til § 7-2 d

Denne paragrafen viderefører nåværende § 7-2 c, med tillegget «utvikle og forbetre» i første punktum. Detteer lagt til for å gi en mer presis beskrivelse av formålet med innrapporteringen av data og for at bestemmelsen skal harmonere med ordlyden i opplæringsloven § 25-4 første ledd. Bestemmelsen gir hjemmel for å fastsette forskrift med krav til innrapportering fra privatskolene til register over barn i grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven § 25-5.

Endringen er omtalt i punkt 2.7.

5.2 Endringer i barnehageloven

Til § 48

Første punktum er endret slik at det gjelder både kommunale og private barnehager. Det er også gjort en klargjøring av formålet med rapporteringen ved at ordene evaluere, utvikle og forbedre er tatt inn.

Andre punktum er endret. Pliktsubjektet er endret ved at «eier» er tatt ut. Videre er «regnskapsdata» tatt ut. Barnehageloven § 23 gir hjemmel til å fastsette regler om regnskap og rapportering fra private barnehager, og dette er gjort i forskrift om regnskapsplikt mv. for private barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven).

I fjerde punktum er ordene «og regnskapsdata» tatt ut, som følge av at slik rapportering er regulert i § 23.

Endringen er omtalt i punkt 2.7.

Til § 48 a

Bestemmelsen er ny og gir departementet hjemmel til å etablere et register med individdata om barn i barnehager. Bestemmelsen setter også rammer for registeret og gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om registeret i forskrift. Paragrafen gir supplerende rettsgrunnlag til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, for behandling av personopplysninger.

Første ledd første punktum gir departementet hjemmelsgrunnlag for å etablere et register.

Det framgår av første ledd andre punktum at registeret kan inneholde personopplysninger tilknyttet fødselsnummer eller andre personentydige identifikasjonsnummer. Med personentydige identifikasjonsnummer menes offisielle identitetsnummer knyttet til folkeregisteret, som per i dag er fødselsnummer eller D-nummer.

Andre ledd slår fast at registerets formål er å behandle personopplysninger som grunnlag for statistikk og forskning, for å kunne bidra til kunnskap om effekter av ulike tiltak og om utviklingen i barnehagesektoren. Behandling for statistiske formål innebærer at resultatet av behandlingen ikke er personopplysninger, men aggregerte data. Avgrensningen til statistikk og forskning innebærer også at personopplysningene ikke kan brukes som støtte for tiltak eller avgjørelser som gjelder en bestemt fysisk person, se personvernforordningens fortalepunkt 162.

Tredje ledd første punktum slår fast at registeret, det vil si den behandlingsansvarlige, bare kan behandle de opplysningene som er nødvendige for formålet. Dette er en presisering av kravet om at det må være nødvendig å behandle opplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e og av dataminimeringsprinsippet i artikkel 5 nr. 1 bokstav c.

Tredje ledd andre punktum må ses i sammenheng med formålsbegrensningen i tredje ledd første punktum. Tredje ledd tredje punktum er en presisering av at formålsbegrensningen innebærer at personopplysningene ikke kan brukes til saksbehandling knyttet til individ, jf. andre ledd.

Fjerde ledd innebærer at det er bare SSB som kan få utlevert personopplysninger fra registeret. SSB sin behandling av opplysningene vil være underlagt statistikkloven. Statistikkloven §§ 13 og 14 gir rammer for hvilken tilgang andre kan få til opplysninger hos SSB.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om registeret, om kommunenes rapporteringsplikt og om unntak fra taushetsplikt. Videre kan departementet gi forskrift om behandling av personopplysninger, herunder om behandlingsansvar, om hvilke opplysninger som skal inngå i registeret og om hvem, og om tilgang, viderebehandling og utlevering.

Bestemmelsen gir ikke regler om arkivering. Arkivloven regulerer hvilke opplysninger som Utdanningsdirektoratet må arkivere og etter hvert levere til Arkivverket.

Endringen er omtalt i punkt 2.6.3.

5.3 Endringer i opplæringsloven

Til § 25-4

Tillegget «utvikle og forbetre» er lagt til i første punktum for å gi en mer presis beskrivelse av formålet med innrapporteringen av data.

Endringen er omtalt i punkt 2.7.

Til § 25-5

Bestemmelsen er ny og gir departementet hjemmel til å etablere et register med individdata om barn i grunnskoleopplæring. Bestemmelsen setter også rammer for registeret og gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om registeret i forskrift. Paragrafen gir supplerende rettsgrunnlag til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, for behandling av personopplysninger.

Første ledd første punktum gir departementet hjemmelsgrunnlag for å etablere et register.

Det framgår av første ledd andre punktum at registeret kan inneholde personopplysninger tilknyttet fødselsnummer eller andre personentydige identifikasjonsnummer. Med personentydige identifikasjonsnummer menes offisielle identitetsnummer knyttet til folkeregisteret, som per i dag er fødselsnummer eller D-nummer.

Andre ledd slår fast at registerets formål er å behandle personopplysninger som grunnlag for statistikk og forskning for å kunne bidra til kunnskap om effekt av ulike tiltak og utviklingen i grunnskole- og opplæringssektoren. Behandling for statistiske formål innebærer at resultatet av behandlingen ikke er personopplysninger, men aggregerte data. Avgrensningen til statistikk og forskning innebærer også at personopplysningene ikke kan brukes som støtte for tiltak eller avgjørelser som gjelder en bestemt fysisk person, se personvernforordningens fortalepunkt 162.

Tredje ledd første punktum slår fast at registeret, det vil si den behandlingsansvarlige, bare kan behandle de opplysningene som er nødvendige for formålet. Dette er en presisering av kravet om at det må være nødvendig å behandle opplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e og av dataminimeringsprinsippet i artikkel 5 nr. 1 bokstav c.

Tredje ledd andre punktum må ses i sammenheng med formålsbegrensningen i tredje ledd første punktum. Tredje ledd tredje punktum er en presisering av at formålsbegrensningen innebærer at personopplysningene ikke kan brukes til saksbehandling knyttet til individ, jf. andre ledd.

Fjerde ledd innebærer at det er bare SSB som kan få utlevert personopplysninger fra registeret. SSB sin behandling av opplysningene vil være underlagt statistikkloven. Statistikkloven §§ 13 og 14 gir rammer for hvilken tilgang andre kan få til opplysninger hos SSB.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om registeret og om kommunenes rapporteringsplikt og om unntak fra taushetsplikt. Videre kan departementet gi forskrift om behandling av personopplysninger, herunder om behandlingsansvar, om hvilke opplysninger som skal inngå i registeret og om hvem, og om tilgang, viderebehandling og utlevering.

Bestemmelsen gir ikke regler om arkivering. Arkivloven regulerer hvilke opplysninger som Utdanningsdirektoratet må arkivere og etter hvert levere til Arkivverket.

Endringen er omtalt i punkt 2.6.3.