4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Etablering av individregistre over barn i barnehage og i grunnskoleopplæring

4.1.1 Konsekvenser for kommuner, barnehager og skoler

Departementet legger til grunn at forslaget om å etablere individregistre for barn i barnehage og grunnskoleopplæring ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet viser til punkt 2.6.4.2, hvor det blir vurdert at registrene bør ha personopplysninger om barn i barnehage og grunnskoleopplæring som i all hovedsak allerede er lagret i de oppvekstadministrative systemene som kommunene benytter i dag.

I punkt 2.6.4 foreslår departementet et vesentlig mindre omfang på registrene som skal opprettes, enn det som var foreslått i høringsnotatet. Etter departementets syn følger denne nedjusteringen opp flere av de viktigste innvendingene til vurderingen av de økonomiske og administrative sidene ved forslaget. Den nedskalerte løsningen, jf. punkt 2.6.4, er begrenset til personopplysninger som i stor grad allerede ligger inne i kommunenes skole- og barnehageadministrative systemer. Informasjon om bruk av moderasjonsordninger i barnehage og SFO er eksempler på personopplysninger som ligger inne i kommunens barnehage- og skoleadministrative systemer fordi det brukes i søknadsprosess for fakturering og tilskuddsberegning.

Flere av høringsinstansene har påpekt at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget er mer omfattende enn departementet la til grunn i høringen. I høringssvarene ble personopplysninger som utgår av vedtak, blant annet vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring eller særskilt språkopplæring, nevnt av flere, som spesielt ressurskrevende å rapportere.

Departementet har vært i kontakt med representanter fra et utvalg av kommuner som ga innspill i høringen. Hensikten med kontakten var å få en bedre forståelse av hvordan en eventuell nedskalering av forslaget som var på høring, kunne påvirke de økonomiske og administrative konsekvensene, og på hvilken måte. Tilbakemeldingen fra kommunene var at den nedskalerte løsningen vil være betydelig mindre ressurskrevende. Det opprinnelige forslaget i høringsnotatet krevde personopplysninger som i dag kun kan hentes ut manuelt. Den nedskalerte versjonen av registeret krever primært at det utarbeides en løsning for eksport av personopplysningene. Fagpersoner i kommunene departementet har vært i kontakt med har presisert at dette vil være relativt ukomplisert å organisere. De understreker også at eventuelle initialkostnader av å utarbeide en eksportløsning for personopplysningene, vil være lavere for den nedskalerte versjonen enn for det opprinnelige forslaget.

Det er ulik praksis i kommuners bruk av skole- og barnehageadministrative systemer, hvorav noen ivaretar rapporteringen med egne ordninger. Dette medfører at personopplysningene finnes i ulike fil- og dataformater. Departementet viser til at Utdanningsdirektoratet kan tilrettelegge for flere ulike formater, og vil også utarbeide en løsning for skoler som ikke benytter seg av skoleadministrative systemer. Dette gjelder både for offentlige skoler i noen kommuner og noen private skoler. Kostnaden ved å etablere et grensesnitt (API) for overføring av data mellom de administrative systemene og Utdanningsdirektoratets systemer vil dekkes av Utdanningsdirektoratet.

Det er også ulik praksis på kommunenivå i hvordan fraværstall hentes inn og brukes i det kommunale kvalitetsarbeidet. Informasjon om fravær som er registrert i de skoleadministrative systemene er ofte lite tilgjengelige for kommunene. Flere av leverandørene tilbyr analyseverktøy mot en ekstra kostnad. Utdanningsdirektoratet vil kunne dele aggregert fraværsstatistikk med skoleeiere gjennom Statistikkbanken og Analysebrettet. Denne løsningen vil medføre at kommunene som i dag manuelt sammenstiller fraværstall slipper å bruke ressurser på dette.

Registrering av skolefravær på individnivå vurderes som ressursbesparende sammenlignet med aggregert nivå, som per nå ofte rapporteres manuelt. Det vil på sikt bli lettere å tilrettelegge for automatisk overføring fra de administrative systemene fordi de er bygd opp av personopplysninger.

For å sikre enhetlig forståelse og registreringspraksis av fraværsopplysninger, må det klargjøres hvordan klokketimer skal omregnes til skoletimer og at både dokumentert og udokumentert fravær skal inkluderes. En veiledning for registrering av fraværsdata vil bli utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet utarbeider en løsning for å ta imot ulike dataformat, og dette begrenser vesentlig merarbeid for skoler og barnehager uten administrative systemer. På sikt vil også mer av rapporteringen automatiseres, da personopplysningene ikke må sammenstilles til aggregert nivå. I en innføringsfase kan det være behov for administrativ oppfølging lokalt, blant annet for å sikre enhetlig rapportering av fraværsdata.

Blant annet basert på tilbakemeldinger fra de kommunene som departementet har vært i kontakt med i etterkant av høringen, er departementets vurdering at den nedskalerte registerløsningen ikke vil gi vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommuner, barnehager og skoler. Personopplysningene som skal inn i registrene er data som kommunene allerede rapporterer på aggregert nivå.

Rapporteringskrav for kommuner og privatskoler vil bli regulert i forskrift, se punkt 2.6.3.5. Departementet vil fastsette forskriftsendringer og ta stilling til ikrafttredelsestidspunktet etter at lovendringen er vedtatt. I vurderingen av når rapporteringskravene skal tre i kraft, vil det være relevant å se hen til kommunene og skolenes forutsetninger for å innrapportere på en god og effektiv måte.

4.1.2 Konsekvenser for staten

Utdanningsdirektoratets nye rapporteringssystem (PIR) er bygd opp for å kunne innhente og lagre individdata. Utgifter til forvaltning og opprettelse av et API, som tillater ulike dataprogrammer å samhandle, samt utgifter knyttet til forvaltning, drift og infrastruktur for innhenting og lagring av disse registrene, finansieres innenfor rammen.

All utlevering av individdata skal skje fra SSB. Offentlige myndigheter kan søke om tilgang til data for bruk i statistiske resultater og analyser. Godkjente forskningsinstitusjoner kan søke om tilgang til forskningsformål. SSB behandler hver søknad konkret. Stor søking om tilgang til individdata kan resultere i perioder med økt saksbehandling. Det følger imidlertid av forskrift til statistikkloven § 3 at SSB kan kreve betaling for tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av data. SSB tar betalt for tiden som går med til saksbehandling, tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av data i det konkrete tilfellet. Av den grunn vurderes ikke forslaget å ha økonomiske konsekvenser for SSB.

4.2 Endringer i privatskoleloven

Å innføre en ekstra reaksjon i form av overtredelsesgebyr kan gi merarbeid for tilsynsmyndigheten i fastsettelse og utmåling av aktuell reaksjon. Likevel er det ingen endring i gjennomføringen av tilsynet og det vil også kunne lette jobben til tilsynsmyndigheten med å finne en reaksjon som passer til lovbruddet. Vurderingen blir derfor at det ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for tilsynsmyndigheten.

I og med at overtredelsesgebyr er en reaksjon med et straffelignende formål vil det potensielt kunne føre til noen flere klagesaker. Vedtak av de reaksjonene som allerede finnes regnes som enkeltvedtak det er klagerett på og det vil si at klageinstansen allerede behandler klager på reaksjoner mot privatskolene. Vi vurderer ikke at forslaget har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for klageinstansen.

Skolene må bruke frie midler, eventuelt midler som skriver seg fra foreldrenes betaling av skolepenger, til å betale eventuelle overtredelsesgebyr. Departementet legger til grunn at dette ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for skolene. Departementet viser i denne sammenheng til at eventuelle gebyrer vil være relativt lave, med en øvre ramme på 3G.

Forslagene som gjelder klagerett på vedtak om pålagt skolebytte og klageinstans på vedtak om skoleskyss i videregående skoler vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

De økonomiske og administrative konsekvensene som følger av forslagene knyttet til blant annet omarbeiding av informasjons- og veiledningsmateriale vil ikke være vesentlige, og vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme.