2 Nærings- og handelssamarbeid
Brasil er den største økonomien i Latin-Amerika og en viktig handels- og investeringspartner for Norge. Markedet er særlig viktig for norske selskaper som opererer innenfor petroleum, energi, maritim sektor, prosessindustri og sjømatnæringen. Mange store norske selskaper har investeringer i landet, og norsk kompetanse, erfaringer og løsninger er etterspurt.
Det norske eksportrettede virkemiddelapparatet er bredt satt opp i Brasil. Innovasjon Norge, Norges sjømatråd og Norwegian Energy Partners har alle tilstedeværelse i landet. Sammen med utenriksstasjonene samarbeider disse gjennom Team Norway for å kunne tilby et godt og koordinert tjenestetilbud til norsk næringsliv med interesser i Brasil.
Petroleums- og energisektoren.
Norges og Brasils petroleums- og energisektorer deler flere likhetstrekk. Begge landene har en betydelig andel av energiproduksjonen fra fornybare kilder, spesielt vannkraft. I tillegg har både Norge og Brasil omfattende olje- og gassvirksomhet, og Brasils olje- og gassektor er blant de største i verden. Brasil anser seg som et ledende land i den globale energiomstillingen samtidig som de søker en balansert videre leting og utnytting av sine betydelige olje- og gassressurser. Produksjonen forventes å øke, drevet av store investeringer og ny teknologi. Dette vil skape nye muligheter framover i et marked som allerede er ett av de viktigste for leverandører innen offshore-industri. Brasil har en stor andel biomasseenergi og økende bruk av vind- og solenergi. Landet er godt posisjonert for ytterligere vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. Nye regulatoriske rammeverk for lagring av CO2 i geologiske formasjoner og offshore energi-produksjon åpner for utviklingen av et marked for karbonfangst- og lagring, samt havvind.
Brasil vil fortsette å være en viktig partner for Norge og norsk næringsliv i lys av utviklingen av petroleumssektoren og fornybar energi. De betydelige inntektene fra disse næringene er viktige for utviklingen av det brasilianske samfunnet.
Maritim sektor.
Som ett av norsk skipsfarts viktigste markeder, er Brasil sentral for maritim sektor. Flere norske rederier er etablert i landet, hovedsakelig tilknyttet olje- og gassektoren, hvor om lag hvert fjerde fartøy på brasiliansk sokkel er norskkontrollert. Den brasilianske offshoreflåten har høy gjennomsnittsalder, og det forventes betydelige investeringer de neste årene. Brasil har også store ambisjoner innen havvind, og bygging og vedlikehold av havvindparker er et annet område der norske rederier har en ledende posisjon. Samlet kan dette by på muligheter for norske aktører, og for bilateralt samarbeid om blant annet kompetanse, digitalisering og grønn omstilling.
Prosessindustrien.
Brasil produserer mineraler som inngår i norsk prosessindustri. Norske selskaper produserer eksempelvis alumina og ammoniakk i Brasil, som henholdsvis benyttes som innsatsfaktor i aluminiumproduksjon i Norge og i produksjon av blant annet kunstgjødsel.
Sjømatsektoren.
Som det nest viktigste markedet for norsk klippfisk etter Portugal, er Brasil også et viktig marked for norsk sjømat. I 2024 utgjorde eksporten av klippfisk om lag 98 % av den totale norske sjømateksporten til landet. Norge og Brasil kom i 2024 til enighet om et nytt helsesertifikat for eksport av akvakulturprodukter til Brasil, noe som er et viktig steg på veien mot å sikre at Brasil også kan importere norsk laks. I 2024 ble det også enighet rundt vilkår for eksport av sild til Brasil. Det brasilianske sjømatmarkedet er regelstyrt og byråkratisk. Å sikre tilgang til markedet krever kontinuerlig oppfølging fra norske myndigheter i form av besvarelse av notifikasjoner, listeføring av virksomheter og regelverkstolkning. Norge har en konstruktiv bilateral dialog med brasilianske myndigheter og vurderer myndighetsdialog som vesentlig for ivaretakelsen av markedsadgangen for norsk sjømat til Brasil.
Styrking av bilateral dialog og rammevilkår for næringslivet.
Det er viktig for Norge å ha en nær bilateral dialog med Brasil og gode rammevilkår for norsk næringsliv som ønsker å operere i landet. Det handelspolitiske rammeverket for forholdet mellom Norge og Brasil er WTO-regelverket. I tillegg pågår det i skrivende stund forhandlinger om en handelsavtale mellom EFTA-statene og Mercosur-landene, som ved ferdigstillelse vil dekke handel med varer og tjenester, samt temaer som investeringer, immaterialrett, offentlige anskaffelser og handel og bærekraftig utvikling. Brasil anvender relativt høy toll på importerte varer, og potensialet for økt norsk vareeksport ved inngåelse av en handelsavtale er derfor stort. En avtale vil sørge for mer forutsigbarhet for norske tjenesteleverandører og investeringer, samt sikre at norske tjenesteytere sikres adgang til å levere tjenester innen en rekke sektorer på lik linje med brasilianske tjenesteytere.
For å gi norske selskaper økt forutsigbarhet overfor brasilianske skattemyndigheter og bedre legge til rette for å unngå dobbeltbeskatning, inngikk Norge og Brasil i 2022 en ny avtale som reviderer den gamle avtalen på dette feltet fra 1980. Den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2025.
Innenfor maritime spørsmål samarbeider Norge og Brasil godt bilateralt og internasjonalt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). For å strukturere den bilaterale dialogen, ble det i 2015 undertegnet en intensjonsavtale (MoU) om skipsfartssamarbeid. Under avtalen er det fremhevet temaer av felles interesse som internasjonal skipsfart, havnesamarbeid, maritimt regelverk, utdanning og kompetanse, digitalisering og grønn omstilling. Norske myndigheter ønsker tett dialog med Brasil under avtalen, samt under den bilaterale samarbeidsavtalen for klimavennlig skipsfart fra 2025 som har som mål å etablere en dekarbonisert rute mellom Brasil og Europa (se også kapittel 3).
Brasil og Norge har gjennom flere tiår hatt en gjensidig nyttig dialog om petroleumsforvaltning på myndighetsnivå. Forvaltning av petroleumsressurser og -inntekter vil fortsatt være sentrale temaer for videre samarbeid.
I dialogen med brasilianske myndigheter er rammeverket for markedsadgang for norsk sjømateksport til Brasil prioritert. Dette gjelder især veterinære, tekniske og øvrige handelshindre knyttet til Norges eksisterende markedsadgang for klippfisk, som er vårt viktigste sjømatprodukt til Brasil. Videre er laks og arbeidet med å etablere eksport av sild til Brasil sentralt.
For å styrke den overordnede, bilaterale dialogen med Brasil om nærings- og handelspolitiske spørsmål, vil regjeringen ta initiativ til at det gjennomføres faste møter i den etablerte bilaterale økonomiske kommisjonen mellom Norge og Brasil.
Samarbeid om grønn omstilling, klimavennlige løsninger, samt teknologi og forskning.
Brasil og Norge deler utfordringer knyttet til miljø- og klimaspørsmål, noe som står høyt på den politiske dagsordenen i begge land. Brasil har i økende grad fokus på grønn omstilling og samarbeid om klimavennlige løsninger, og ser til Norge og norske selskaper for løsninger og teknologi på dette feltet. I likhet med Norge har Brasil gode forutsetninger for å produsere fornybar energi.
Norske selskaper har kompetanse og erfaring som er etterspurt i Brasil. De har særlig relevant kompetanse innenfor lavutslippsteknologi for olje- og gassproduksjon, industriell avkarbonisering gjennom blant annet økt bruk av biometan og naturgass, samt innen energieffektivisering.
Den norske statsgarantiordningen for fornybar energi administreres av Norad, mens Norfund bidrar med risikovurdering. Norske selskaper kan benytte seg av denne ordningen, som skal mobilisere både offentlig og privat kapital. Formålet er å bidra til utvikling og bekjempe fattigdom, gjennom tilgang til fornybar energi, reduserte klimagassutslipp og ved å støtte opp om nasjonale agendaer for omstilling av energisystemer i grønn og fornybar energi.
Teknologi- og forskningssamarbeid, særlig innen petroleums- og energiforskning, er også svært viktig i forholdet mellom Brasil og Norge og for norsk næringsliv, og omtales nærmere i kapittel 4.
Boks 2.1 Energinæringene
Brasil er ett av de viktigste markedene for norske leverandørbedrifter i energisektoren. Landet har et betydelig potensial for økt produksjon av petroleum og fornybar energi, og norske selskaper kan bidra med etterspurt kompetanse og teknologi. Samtidig kan visse energiprosjekter medføre sosiale og miljømessige utfordringer som må håndteres. Norske myndigheter forventer at norske selskaper som opererer i Brasil følger internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv.
Raia-prosjektet i Campos-bassenget sørøst i Brasil inneholder store reserver av naturgass og olje. Produksjonen skal etter planen starte i 2028, og vil da kunne dekke opptil 15 % av Brasils totale gassetterspørsel. Prosjektet ligger på store havdyp som krever avansert teknologi for boring og produksjon. Prosjektet inkluderer en innovativ offshore gassbehandlingsløsning, som vil gjøre det mulig å levere gass direkte til det nasjonale nettet uten behov for videre prosessering på land. Det er forventet at prosjektet vil bidra til å fremme teknologisk innovasjon og utslippsreduserende løsninger.
Vindkraftkomplekset Ventos de Santa Eugênia i delstaten Bahia består av 14 vindparker og forventes å produsere rundt 2,3 TWh årlig – nok til å forsyne 1,17 millioner brasilianske husholdninger. Det planlegges for integrasjon av en solpark i løpet av 2025, noe som vil gjøre dette til Brasils første hybride energiprosjekt.
Solenergianlegget Mendubim i delstaten Rio Grande do Norte startet kommersiell drift i 2024. Anlegget forventes å produsere 1,2 TWh elektrisitet årlig, noe som tilsvarer forbruket til omtrent 600 000 brasilianske husholdninger.
Ansvarlig næringsliv.
Det er viktig at norsk-brasiliansk næringslivssamarbeid og handel bidrar til bærekraftig utvikling i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Dessuten forventes det at norske selskaper som opererer i Brasil følger internasjonalt anerkjente standarder for ansvarlig næringsliv, herunder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Dette innebærer blant annet at selskapene må gjennomføre aktsomhetsvurderinger, kartlegge deres påvirkning og samarbeide med interessenter for å ivareta sosiale og miljømessige forhold. Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven, må også oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger, rapportering og deling av informasjon.
Boks 2.2 Virkemiddelapparatet
Gjennom det norske virkemiddelapparatet tilbyr norske myndigheter låne- og garantiordninger, samt ulike støtteordninger for næringsliv som ønsker å etablere seg eller investere i utlandet. De mest sentrale aktørene er Innovasjon Norge, Eksportfinansiering Norge (Eksfin), Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet) og stiftelsen Norwegian Energy Partners (Norwep). Alle jobber for å fremme norsk næringsliv i prioriterte markeder. Dette gjøres gjennom tjenester som kompetanse, rådgivning, finansiering, profilering og tilgang til nettverk. Tjenestene leveres både av rådgivere i Norge og lokalt i prioriterte markeder i utlandet.
Innovasjon Norge er Norges offisielle organisasjon for å fremme eksport og investeringer internasjonalt, og skal i kraft av disse rollene bidra til bærekraftig vekst i internasjonale markeder for norsk næringsliv samt tiltrekke internasjonale investeringer til Norge.
Eksfin tilbyr lån og garantier i tråd med internasjonalt regelverk for eksportfinansiering. Dette gjøres primært på to måter: enten ved å finansiere utenlandske bedrifters kjøp av norske varer og tjenester, eller ved å finansiere norske eksportrettede investeringer i Norge eller i utlandet.
Sjømatrådet har som formål å maksimere eksportverdien på norsk sjømat gjennom økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i utlandet, samt bidra til økt etterspørsel og kunnskap om sjømat i Norge. Sjømatrådet skal også søke å utvikle nye og etablerte markeder, samt fremme og sikre omdømmet til norsk sjømat.
Norwep er en stiftelse etablert av NFD – Nærings- og fiskeridepartementet, ED – Energidepartementet, og UD – Utenriksdepartementet sammen med flere energibedrifter og bransjeorganisasjoner, og har om lag 340 bedriftspartnere innen alle deler av energinæringen. Stiftelsens oppdrag er å støtte internasjonaliseringen av norsk teknologi og løsninger for næringen.
Mål 2: Størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer, gjennom økt markedsadgang og samarbeid med Brasil.
Tilrettelegging for økt handel og investeringer.
Norge vil arbeide for å få i havn en handelsavtale mellom Mercosur og EFTA i tråd med norske interesser. Ved inngåelse vil norske myndigheter bidra til at norsk næringsliv er godt kjent med og utnytter mulighetene som ligger i avtalen. Ved etterspørsel fra norsk næringsliv vil også Norge styrke næringssamarbeid innenfor sektorer med gjensidig nytteverdi.
Effektiv og helhetlig innsats i virkemiddelapparatet som bistår norsk næringsliv i Brasil gjennom Team Norway vil fortsatt være viktig.
Styrket myndighetsdialog om nærings- og handelssamarbeid.
Norge vil styrke næringslivsdialogen med brasilianske myndigheter gjennom faste møter i den økonomiske kommisjonen mellom Norge og Brasil; tett dialog om markedsadgang for norsk sjømateksport; økt dialog rundt petroleumsforvaltning og felles muligheter og utfordringer innenfor utslippsreduksjoner, energiomstilling og klimavennlige løsninger; samt gjennom faste møter under samarbeidsavtalene for skipsfart.
Grønn omstilling og samarbeid om klimavennlige løsninger.
Norge vil fremme grønn omstilling og samarbeid om klimavennlige løsninger gjennom å aktivt bistå norske selskaper som har relevant kompetanse og teknologi som er etterspurt i Brasil.
Ansvarlig næringsliv.
Norske myndigheter oppfordrer til at norsk-brasiliansk næringslivssamarbeid følger internasjonalt anerkjente retningslinjer som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) samt prinsippene i ILOs kjernekonvensjoner.
