3 Forholdsregler under streik

3.1 Når streiken iverksettes

Streiken iverksettes når arbeidstakerne som har stått på navneliste i minst fire dager, legger ned arbeidet. Under konflikten kan hovedsammenslutningene når som helst varsle opptrapping ved å varsle nye områder og sende inn nye navnelister, også da med minst fire dagers varsel (se punkt 1.3.5). DFD mottar og videreformidler disse listene fortløpende til berørte departementer, som har ansvaret for å distribuere disse videre til underliggende virksomheter.

Ved en opptrapping av konflikten kan arbeidsgiver søke om unntak eller dispensasjon for nye navn eller søke om dispensasjon for arbeidstakere som allerede er i streik. Søknadene håndteres av arbeidsgiver, DFD og hovedsammenslutningene på samme måte som i dagene før første streikedato, se punkt 2.5 (unntak) og 2.6 (dispensasjon).

3.2 Arbeidstakere som er i streik

3.2.1 Ansettelsesforhold under arbeidsstans

Streik eller lockout medfører i praksis ikke at arbeidstakernes ansettelsesforhold opphører, men bare at partene midlertidig er løst fra sine plikter. Plassoppsigelsen innebærer med andre ord en suspensjon av de rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen. Når plassoppsigelsen får virkning har arbeidstakerne ikke arbeidsplikt og arbeidsgiverne har ikke plikt til å yte sine plikter etter arbeidsavtalen, som for eksempel lønn. Konflikten får derfor også betydning for arbeidstakernes rett til sykelønn, ferie og andre sosiale goder.

3.2.2 Opphør av lønn

De streikendes lønn skal stoppes så snart det praktisk lar seg gjøre. Arbeidstakerne skal ikke få utbetalt lønn når de er tatt ut i streik, men har krav på å få utbetalt opptjent lønn frem til plassfratredelsen. Arbeidstakere som blir gitt dispensasjon fra streiken, skal ikke trekkes for den perioden dispensasjonen er gitt for. Det minnes om at det alltid bør tas forbehold på lønnsoppgaven om at utbetaling av lønn og feriepengetillegg må betraktes som et forskudd/en foreløpig utbetaling og at det vil bli foretatt en endelig avregning når lønnsoppgjøret for den enkelte er endeling.

Særavtale om lønns- og personalopplysninger § 5 nr. 3, Gjør også at den enkelte arbeidsgiver kan kreve lister over medlemmer i forhandlingsberettiget organisasjon som omfattes av arbeidsstansen dersom dette er nødvendig for å får gjort en rettmessig lønnskjøring

3.2.3 Lønn som er utbetalt før streik

For månedslønte i staten utbetales lønn den 12. i hver måned for hele måneden.

Dersom det er utbetalt lønn for en måned hvor en arbeidstaker er i streik, må det normalt foretas et etterfølgende trekk for de dagene arbeidstakeren har vært fraværende og allerede har mottatt lønn for. Arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav f gir hjemmel for å trekke i lønn i ettertid dersom det ikke har vært praktisk mulig å gjennomføre lønnsstopp i forkant av en arbeidskamp. Lønnstrekket skal gjøres så snart det er praktisk mulig.

3.2.4 Pensjonsforhold

Medlemskapet i Statens pensjonskasse består også under arbeidskonflikten. Streikende arbeidstakere blir i denne sammenheng betraktet som om de er i permisjon uten lønn. Lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav d og permisjonsavtalen punkt 1 bokstav c bestemmer at permisjon på grunn av streik medregnes som tjenestetid for inntil tre år. Se Statens personalhåndbok punkt 23.1.3.

3.2.5 Sykepenger, fødselspenger mv.

Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger opphører under en arbeidsstans. Folketrygdloven § 8-31 regulerer hvordan folketrygden forholder seg til sykepenger under en streik, hvor det fremgår følgende:

Det vises også til at de sentrale partene normalt inngår en avtale som regulerer ulike spørsmål knyttet til streik, herunder sykmeldte. I avtalen fra 2024 var det fastsatt at arbeidstakere som er 100% sykemeldt på det tidspunkt streiken starter ikke skal tas ut i streik.

En arbeidstaker som er delvis sykmeldt før streiken iverksettes og som er tatt ut i streik, kan ha krav på sykepenger fra folketrygden. Arbeidsgiver skal ikke utbetale sykepenger for disse. Retten til sykepenger må vurderes etter reglene i folketrygdlovens kapittel 8. Det er folketrygden som er ansvarlig for å dekke inntektstapet i denne perioden.

Vi gjør oppmerksom på at streik kan få betydning for opptjening av rett til ytelser fra folketrygden. Arbeidstakere i streik anses ikke for å være i arbeid, se folketrygdloven kap. 14. Rett til foreldrepenger forutsetter eksempelvis pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden tar til, se folketrygdloven § 14-6.

3.2.6 Yrkesskade

Dersom en arbeidstaker som er i streik blir skadet har vedkommende ikke rett til yrkesskadedekning, verken etter hovedtariffavtalen eller folketrygdloven. Dersom en arbeidstaker har fått dispensasjon for å uføre arbeid under streiken, vil retten til yrkesskadedekning følge av folketrygdloven § 13-6.

3.2.7 Gruppeliv

Normalt inngår DFD og hovedsammenslutningene ofte en særskilt avtale om at arbeidstakerne er dekket av statens gruppelivsforsikring også i den tiden vedkommende deltar i arbeidskamp. Avtalen publiseres på regjeringen.no under siden for årets lønnsoppgjør.

3.2.8 Tjenestereise

Arbeidstaker som tas ut i streik under en tjenestereise, har som utgangspunkt ikke krav på reise- og kostgodtgjørelse eller nattillegg fra det tidspunkt streiken er iverksatt.

Reiseutgifter tilbake til tjenestestedet bør likevel godtgjøres, selv om tilbakereisen finner sted etter iverksettelsen av streiken. Spørsmål knyttet til tjenestereiser vil vanligvis bli regulert i en egen avtale mellom DFD og de berørte hovedsammenslutningene under meklingen.

3.2.9 Permisjoner

Arbeidstaker som er innvilget permisjon før en streik iverksettes har rett til å få gjennomført permisjonen, selv om uttaket av permisjonen skjer etter at streiken er iverksatt. Det samme gjelder de som allerede har permisjon på det tidspunkt aksjonen settes i verk. Ut over dette har ingen rett til permisjon så lenge vedkommende er omfattet av en streik.

3.2.10 Ferie

Ferie som er fastsatt før navnelistene for det første uttaket er overlevert, skal avvikles etter oppsatt plan. Det samme gjelder de arbeidstakere som alt er på ferie når streiken iverksettes. Når ferien er over, går disse arbeidstakerne ut i streik, dersom denne fremdeles pågår. Under lovlig arbeidskamp kan arbeidsgiver med hjemmel i ferieloven § 9 nr. 4 fastsette ferie og kreve den avviklet i samsvar med reglene i ferieloven §§ 6 og 7.

3.2.11 Kurs

Arbeidstakere som står på navnelistene og som deltar på kortvarige kurs på det tidspunkt streiken blir iverksatt, skal regnes som streikende. Arbeidstakere som har permisjon med eller uten lønn for å delta på langvarige kurs, vil derimot ikke være omfattet av streiken. Hvis kurset slutter mens streiken pågår, skal de som omfattes av denne, gå ut i streik.

3.2.12 Oppsigelser

I staten har man tatt det standpunkt at så lenge en arbeidsstans varer, har de arbeidstakerne som omfattes av plassoppsigelsen ikke anledning til å si opp sine stillinger individuelt. Individuelle oppsigelser kan derfor først gis med varsel fra arbeidsstansens opphør. Ved langvarige arbeidskonflikter må dette utgangspunktet antakelig modereres, slik at det åpnes for individuelle oppsigelser av arbeidsforholdet. For oppsigelser som er foretatt før plassoppsigelsen, fortsetter oppsigelsestiden å løpe også under konflikten.

3.2.13 Sluttattest

Arbeidstakere skal ikke gis sluttattest dersom vedkommende er i streik, se arbeidsmiljøloven § 15-17.

3.2.14 Annet arbeid

En arbeidstaker som er i streik kan ikke utføre annet arbeid hos samme arbeidsgiver. Streikende arbeidstakere må heller ikke ansettes hos andre statlige arbeidsgivere. Virksomheter som tar inn nye arbeidstakere må derfor, så lenge en konflikt varer, kreve at arbeidstakerne fremlegger sluttattest eller gir annen dokumentasjon for at vedkommende ikke er tatt ut i streik.

3.2.15 Tilbakelevering av nøkler, adgangskort og annet utstyr som tilhører arbeidsgiver

Arbeidstakere som er i streik skal levere nøkler og adgangskort til arbeidsplassen. Dette gjelder også redskap, biler og annet som tilhører arbeidsgiver og som er nødvendig for fortsatt drift av virksomheten. For eksempel vil en driftstekniker som tas ut i streik, ha plikt til å levere fra seg nøkler til virksomheten. Streikende skal også levere tilbake mobiltelefon, iPad og annet utstyr datautstyr som tilhører arbeidsgiver. Staten har uttalt at dersom en arbeidstaker beskattes for fordelen av bruken av arbeidsgivers mobiltelefon, er det ikke rimelig å kreve at mobiltelefonen leveres tilbake umiddelbart. Imidlertid må arbeidsgiver sørge for at ordningen med tilgang til arbeidsplassens e-post fjernes fra mobiltelefonen i den perioden arbeidstakeren er i streik. Tilsvarende gjelder arbeidstakers tilgang til arbeidsgivers datasystemer og arbeidsplassens e-post fra eget utstyr, via f.eks. fjerntilgang, fjernaksess mv.

Arbeidstakere som er i streik kan også ha plikt til å oppgi passord eller kodeord til PC, verdiskap mv., dersom arbeidsgiver ber om dette. Innsyn i arbeidstakers e-post eller arbeidstakers personlige områder i elektronisk utstyr som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon, er imidlertid begrenset av arbeidsmiljøloven § 9-5 med forskrift og personvernlovgivningen. Se Datatilsynets veileder for mer informasjon om innsyn i e-post og annet elektronisk lagret materiale.

Innsyn er bare lovlig dersom vilkårene i personvernforordningen og § 2 i forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materiale er oppfylt. I så fall må prosedyrekravene i forskriftens § 3 følges.

Tillitsvalgte som har 100 % permisjon etter hovedavtalen § 37 nr. 3 skal heller ikke under en streik ha tilgang til arbeidsgivers lokaler, nøkler, telefon med mer.

3.2.16 Arbeidstakers plikter før en konflikt

Arbeidstakere som tas ut i streik, plikter å utføre sitt arbeid fram til tidspunktet for plassfratredelsen, og plikter å forlate arbeidsplassen slik den vanligvis er når de forlater den. I særlige tilfeller har arbeidstaker også plikt til å gjøre arbeidsgiver/nærmeste overordnede oppmerksom på forholdsregler som må tas grunnet arbeidsstans, eventuelt utføre disse oppgavene.

3.2.17 Adgang til arbeidsplassen

Arbeidstakere som omfattes av arbeidsstans har ikke, uten arbeidsgivers samtykke, adgang til arbeidsplassen og virksomhetens øvrige lokaler, for eksempel kantine, toalett, møterom mv. så lenge streiken pågår.

3.2.18 Sosiale arrangementer

Streikende arbeidstakere skal ikke delta på sosiale arrangementer arrangert av arbeidsgiver. Arbeidsgiver bør derfor vurdere om slike arrangementer bør utsettes til etter at streiken er avsluttet eller avlyses.

3.2.19 Avtale om tariffmessige rettigheter m.m.

Ved varsel om streik i forbindelse med hovedtarifforhandling, vil det vanligvis bli inngått en egen avtale mellom DFD og de berørte hovedsammenslutningene. Avtalen vil kunne regulere forhold knyttet til tjenestereiser i inn- og utland, kurs, avspasering, fleksidager, permisjonsrettigheter og gruppelivsforsikring.

Protokollene blir publisert på regjeringen.no under siden for årets lønnsoppgjør.

3.3 Arbeidstakere som ikke er i streik

Streiken omfatter bare de arbeidstakerne det er levert plassoppsigelse for og som er navngitt i et varsel om plassfratredelse. Uorganiserte arbeidstakere og andre arbeidstakere som ikke er i streik skal ikke legge ned arbeidet.

3.3.1 Arbeid utført av streikende arbeidstakere etter dispensasjon

Streikende arbeidstakere som etter dispensasjon tillates å utføre sitt ordinære arbeid, gis betaling etter den tariffavtalen de er omfattet av og som gjaldt frem til 1. mai, med forbehold om regulering og godtgjørelse for faktisk utført arbeid. For øvrig gjelder ordinære lønns- og arbeidsvilkår dersom vedkommende arbeider etter dispensasjon.

3.3.2 Utgangspunkter for arbeidstakere som ikke er i streik

Arbeidstakere som ikke er i streik skal utføre sitt vanlige arbeid. Utgangspunktet for dem som er i arbeid under en lovlig streik i virksomheten, er at streiken verken innskrenker eller utvider deres arbeidsplikt. Plikten er i store trekk regulert i arbeidsavtalen, supplert med eventuell stillingsinstruks, og prinsipper om arbeidsgivers styringsrett. I dette ligger også at de på vanlig måte skal bruke delegert myndighet.

Under en arbeidskonflikt bør arbeidsgiver likevel være tilbakeholden med å fordele arbeidsoppgaver som skulle vært utført av de som er i streik til de ikke-streikende. Dette for å unngå at det blir reist spørsmål om slik fordeling kan oppfattes som streikebryteri. De rettslige grensene for hva arbeidsgiver kan pålegge den enkelte arbeidstaker som ikke er i streik av endrede arbeidsoppgaver, må vurderes konkret. Det er ikke alltid like lett å avgjøre helt nøyaktig hva som ligger til hver enkelt stilling i en virksomhet. Arbeidsoppgaver kan være en del av en stillings arbeidsområde uten å inngå i den daglige rutinen. Det må også tas høyde for at virksomheter kan være forskjellig organisert og at stillingsbetegnelser heller ikke har nøyaktig samme ansvars- og arbeidsområde fra sted til sted.

I punktene nedenfor redegjøres imidlertid for noen typetilfeller der DFD har mer generelle standpunkter.

3.3.3 Underordnet arbeidstaker

DFD er av den oppfatning at en underordnet arbeidstaker ikke kan pålegges å utføre deler av arbeidet til en streikende leder, for eksempel avgjøre saker som på grunn av omfang eller vanskelighetsgrad pleier å bli avgjort av den overordnede. Dette forutsetter at ansvaret ikke har blitt delegert før streiken er varslet gjennom navnelister, se punkt 3.3.5 nedenfor.

3.3.4 Overordnede arbeidstakere

DFD er av den oppfatning at arbeidstaker i overordnet stilling kan utføre det arbeid som vedkommendes underordnede til daglig utfører. «Underordnede» i denne sammenheng kan også være streikende ledere i et underliggende nivå, i og med at ansvars- og kontrollfunksjoner til ledere i streik tradisjonelt forskyves oppover.

Forutsetningen er at det foreligger et reelt lederansvar for den arbeidstakeren som er i streik. Også arbeidstakerens leder i rett linje må kunne utføre arbeid som direkte underordnede lenger nede i linjen normalt utfører. En overordnet arbeidstaker kan imidlertid ikke utføre arbeid som er underordnet en annen leder, kun det som ligger nedover i linjen. Det er imidlertid grunn til være noe tilbakeholdende med å pålegge arbeidstakere i overordnede stillinger å utføre streikendes arbeid. Siden oppfatningen av hva som representerer streikebryteri avviker mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, mener departementet at man bare bør pålegge overordnede arbeidstakere å utføre arbeid som underordnede i streik normalt utfører, når dette anses som strengt nødvendig. På samme måte bør arbeidsgiver også instruere arbeidstakere i overordnede stillinger om å være tilbakeholdende med å utføre slikt arbeid på frivillig basis.

3.3.5 Særlig om delegering fra overordnet

Dersom ansatte i ledende stillinger tas ut i streik, kan det oppstå spørsmål om underordnede arbeidstakere kan nekte å utføre delegerte arbeidsoppgaver, for eksempel med henvisning til at man ønsker å være nøytral.

Utgangspunktet er at en overordnet har adgang til å delegere myndighet til sine underordnede. Delegeringen står ved makt inntil den rettmessig er trukket tilbake. Underordnede vil ha både rett og plikt til å utføre arbeidsoppgavene i henhold til fullmaktene/instruksene.

3.3.6 Tilbakekall av fullmakter

Utgangspunktet i forvaltningsretten er at delegert myndighet når som helst kan kalles tilbake av den som har foretatt delegeringen. En overordnet som er tatt ut i streik, kan ikke uten videre foreta en lovlig tilbakekalling av fullmakter, i den hensikt å forsterke virkningen av streiken.

3.3.7 Alternative arbeidsoppgaver - omorganisering

Dersom arbeidstaker ikke kan utføre sine ordinære arbeidsoppgaver på grunn av streiken, kan arbeidsgiver pålegge vedkommende å utføre annet ikke-konfliktrammet arbeid som ligger innenfor rammen av arbeidsavtalen.

3.3.8 Oppdragstakere, utførelse av sideerverv mv.

Utgangspunktet er at det må varsles om plassfratredelse for hver stilling. Det er ikke tilstrekkelig at det varsles plassfratredelse bare for hovedstilling, dersom det er meningen at vedkommende også skal legge ned annet arbeid.

Arbeidstaker skal derfor utføre sitt arbeid i andre stillinger enn hovedstillingen så lenge ikke denne stillingen er tatt ut. Et praktisk eksempel er oppdrag som sensor. Utgangspunktet er at arbeidsoppgaver som sensor ikke kan utføres når denne oppgaven er en del av den streikerammede stillingen. Eksterne oppdrag som vedkommende har påtatt seg som oppdragstaker, kan gjennomføres som avtalt.

3.4 Streikevakter, streikekomiteer og tillitsvalgte mv.

3.4.1 Streikeforberedelse

Det å delta i en arbeidstakerorganisasjons interne informasjons- og planleggingsarbeid i forbindelse med oppstart eller iverksetting av en arbeidskonflikt, er ikke omfattet av tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter eller plikter etter hovedavtalen. Slikt arbeid utløser derfor ikke permisjonsrettigheter, og skal skje utenom arbeidstiden. Dersom organisasjonene ønsker å gjøre bruk av de tillitsvalgte, må disse tas ut i streik gjennom de ordinære plassoppsigelser og plassfratredelser.

3.4.2 Forholdsregler overfor tillitsvalgte under streiken

Er en hovedsammenslutning i streik, regnes alle tilsluttede organisasjoner å være tatt ut i streik i forhold til reglene om medbestemmelse. Dette betyr at tillitsvalgte i alle tilsluttede organisasjoner ikke skal delta i møter med arbeidsgiver så lenge streiken i deres hovedsammenslutning pågår.

Tillitsvalgte i organisasjoner som ikke er i streik skal ivareta sine oppgaver etter hovedavtalen. Arbeidsgiver skal imidlertid ikke kalle inn til eller avholde planlagte møter etter hovedavtalen og virksomhetens tilpasningsavtale så lenge en streik pågår, med mindre det er strengt nødvendig. Dette gjelder også for arbeidsgrupper der organisasjonene har utpekt sine representanter, for eksempel i omstillingsprosesser.

Dette innebærer at det bare unntaksvis bør gjennomføres møter med de organisasjonene som er tilsluttet en eller flere hovedsammenslutninger som ikke er i streik, enten det gjelder informasjon, drøfting eller forhandlinger.

DFD har også lagt til grunn at arbeidsgiver bør avlyse møter etter hovedtariffavtalen med tillitsvalgte i organisasjoner som ikke hører til en hovedsammenslutning som er i streik, med mindre det er strengt nødvendig.

Den konkrete vurderingen av om det er strengt nødvendig å gjennomføre møter, må gjøres av arbeidsgiver i den enkelte virksomhet basert på hvilken type sak det gjelder.

3.4.3 Ansattes representanter i innstillings- og ansettelsesråd

Deltakelse i innstillings- og ansettelsesråd er en tjenesteplikt. Slike oppgaver skal gjennomføres på vanlig måte, selv om den organisasjonen vedkommende er medlem av er tatt ut i streik. Dersom medlemmet er i streik møter vararepresentanten.

3.4.4 Verneombud

Verneombudene representerer alle ansatte i virksomheten. De er valgt for hele valgperioden fram til neste valg og skal ivareta sine oppgaver som verneombud. Dersom verneombudet tas ut i streik, må stedfortreder overta denne funksjonen. Dersom også stedfortreder er i streik vil det ikke være verneombud i den perioden streiken pågår.

3.4.5 Streikevakter og streikekomité

Under en streik vil organisasjonene ofte nedsette en streikekomité og utpeker streikevakter som skal ivareta de streikendes interesser. Streikekomitéen kan også kontrollere at ingen ulovlig utfører arbeidsoppgavene til arbeidstakere som er tatt ut i streik, dersom kontroll er stilt som vilkår for å innvilge dispensasjon. Se også første avsnitt i punkt 3.5.6 nedenfor om streikevakters adgang til arbeidsplassen.

Oppnevning som medlem av streikekomiteen gir ikke rett til permisjon etter hovedavtalen.

Streikekomiteen har ikke rett til å benytte kontorplass som arbeidsgiver har stilt til disposisjon for tillitsvalgte, til arbeid i streikekomiteen. Streikende har ikke adgang til arbeidsplassen eller virksomhetens lokaler uten samtykke fra arbeidsgiver.

Dersom arbeidsgiver likevel finner det hensiktsmessig å gi tillitsvalgte et streikekontor må de tillitsvalgte selv skaffe nødvendig utstyr, som PC osv.

3.4.6 Streikevakters adgang til arbeidsplassen

Streikevakter har ikke adgang til arbeidsplassen uten arbeidsgivers samtykke. Dersom det er gitt dispensasjon, kan arbeidstakerorganisasjonene stille vilkår om adgang til arbeidsplassen for å føre nødvendig kontroll med hvilke arbeidsoppgaver som blir utført.

Dersom streikevakter eller medlemmer av streikekomiteen forsøker å hindre arbeidstakere som står utenfor konflikten i å utføre egne arbeidsoppgaver, bør arbeidsgiver ta dette opp med den tillitsvalgte. En tillitsvalgt skal verken bidra til eller medvirke til ulovlige konflikter, se hovedavtalen § 35 nr. 6. Streikevaktene skal heller ikke hindre publikum i å komme inn i virksomheten. Det er også forbundet med straffansvar, se straffeloven §§ 155 og 156, å hindre andre i å utføre lovlig arbeid.

3.4.7 Arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgiver er ansvarlig for forholdene på arbeidsplassen, ledelsen av arbeidet og for arbeidstakerne som ikke er i streik. De streikende kan ikke gripe inn i arbeidsgivers styringsrett overfor arbeidstakere som ikke streiker. Styringsretten omfatter også arbeidstakere som utfører arbeid etter dispensasjon. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge arbeidstakerne andre arbeidsoppgaver enn dem som følger av dispensasjonen.