2 Forholdsregler før arbeidskonflikt

2.1 Varsel om streik: Håndtering av områdevarsel og navnelister

Områdevarsel og navnelister sendes fra hovedsammenslutningene til DFD. DFD videresender dette til departementene som har underliggende virksomheter som er omfattet av varselet. Departementene har ansvaret for å videresende områdevarsel og navnelister til sine berørte virksomheter.

Dersom det er ført opp arbeidstakere i navnelistene som ikke kan tas ut i streik (se punkt 2.4 nedenfor) skal arbeidsgiver i den aktuelle virksomheten melde fra om dette til tillitsvalgte i virksomheten. DFD trenger ikke å få beskjed om feiloppføringer. DFD avklarer med hovedsammenslutningene om andre arbeidstakere skal strykes fra listene.

Det er kun de medarbeiderne i virksomheten som har et tjenstlig behov for innsyn i navnelistene som skal ha tilgang. Det betyr at bare medarbeidere som i kraft av sin stilling, sine arbeidsoppgaver eller lignende skal ha tilgang, for eksempel personalleder, HR-medarbeidere mv.

2.2 Plan for drift av virksomheten under en streik

Under en streik forstyrres virksomhetens drift, og deler av den kan helt eller delvis slutte å fungere. Det er derfor viktig at den enkelte statlige virksomhet utarbeider en plan som skal sikre fortsatt drift av virksomheten under en arbeidskonflikt, og som kan dempe skadevirkningene av konflikten. Det kan være fornuftig å tidlig avklare flest mulig av de problemstillinger som erfaringsmessig dukker opp under en konflikt, i stedet for å vente til konflikten er i gang.

Planen må gi svar på blant annet følgende spørsmål:

• Hvem er ansvarlig for virksomhetens drift under streiken?
• Hvem skal ha kontakt med representanter for arbeidstakerne i virksomheten?
• Hvordan bør kontakten med arbeidstakerorganisasjonene foregå?
• Hvem skal ha ansvaret for informasjon overfor publikum?
• Hvem skal ha ansvaret for kontakten med overordnet departement og DFD?
• Hvem har ansvaret for å utarbeide konsekvensvurderinger og sende melding til Statens helsetilsyn i vedkommende fylke for forhold som gjelder liv og helse?
• Hvilke av virksomhetens funksjoner må opprettholdes under streiken? Hvilke forutsetninger må være til stede for at nødvendige funksjoner opprettholdes? Hvilke arbeidstakere må det søkes unntak for ved eventuell streik?
• Hvem kan lovlig utføre de streikendes oppgaver?
• Hvilke alternative arbeidsoppgaver kan man sette ikke-streikende arbeidstakere til å utføre? Se punkt 3.3.
• En beredskapsplan for hvordan virksomheten skal håndtere spørsmål om eventuelt streikebryteri, streikevaktenes stilling, stans i lønnsutbetaling og lignende spørsmål som kan dukke opp i forbindelse med en eventuell streikesituasjon.

Planen må være tilpasset virksomheten. I større statlige virksomheter kan det være hensiktsmessig at den enkelte ansvarlige arbeidsgiverrepresentanten utarbeider en plan for sin enhet, med utgangspunkt i enhetens oppgaver og ressurser. En samlet plan for virksomheten bør også utarbeides. Alle arbeidstakere, også de som kan bli berørt av en fremtidig arbeidsstans, har plikt til å delta i utarbeidelsen av en slik plan. Det er vanlig at departementene etterspør slike planer fra sine underliggende virksomheter.

2.3 Informasjonsvirksomhet

En arbeidskonflikt handler ikke bare om hvordan lønns- og arbeidsvilkår skal være. Det er også en kamp om oppmerksomhet og det bildet som skapes av konflikten i de ulike nyhets- og informasjonsmediene. Det er viktig å håndtere informasjonsarbeidet på en god måte.

Publikum vil som regel ikke kjenne til de ulike sidene av en arbeidskonflikt, eller hvordan en streik påvirker tjenestetilbud og service. Alle parter i en arbeidskonflikt vil, gjennom ulike informasjonskanaler, forsøke å påvirke opinionen. Den informasjon som gis om arbeidskonflikten må derfor være saklig og balansert.

Under både hovedtariffoppgjør og mellomoppgjør skal DFD sørge for oppdatert informasjon om forhandlingene mellom hovedsammenslutningene og DFD. DFD informerer på regjeringen.no under siden for årets lønnsoppgjør.

Departementene som har underliggende virksomheter som er omfattet av arbeidskonflikten, må ivareta sitt tilsynsansvar og være spesielt oppmerksom på landsdekkende virksomheter. Virksomhetene som er omfattet av en arbeidskonflikt må, eventuelt i samråd med sitt departement, sørge for å ha en informasjonsstrategi og beredskap som dekker virksomheten på landsbasis og som klargjør virkningene av arbeidsstansen innenfor eget arbeids- og ansvarsområde.

Det bør opplyses om hvilke av virksomhetens aktiviteter som fortsetter uforstyrret, og hvilke funksjoner som innskrenkes eller stopper opp på grunn av arbeidsstansen. Det bør også opplyses om avdelinger som er stengt, om midlertidige tiltak som er etablert, om hvordan en kan få hjelp i en nødssituasjon mv.

Dersom konflikten er begrenset til én virksomhet (for eksempel ved demonstrasjons- eller sympatiaksjoner) er det denne virksomheten som må stå for informasjonen både innad og utad. Dersom det er tvil om streiken er lovlig eller ulovlig, må dette tas opp med DFD.

Virksomhetens informasjonsstrategi ved arbeidskonflikter bør forberedes i god tid før hovedtariffoppgjørene, og utformes i samråd med den øverste ledelsen for virksomheten og overordnet departement.

De enkelte virksomheter som er berørt av en arbeidskonflikt bør oppnevne en ansvarlig for å gi informasjon om virkningene av arbeidsstansen lokalt og hvordan den utvikler seg. Det er spesielt viktig å ha god og oppdatert informasjon om virkningene av arbeidsstansen for tjenestetilbud og service og hvordan den enkelte bruker blir påvirket av dette, for eksempel om visse tjenestetilbud må reduseres eller stenges.

De ansatte i en virksomhet som er berørt av en streik må også få tilstrekkelig informasjon om virkningene av arbeidsstansen på deres arbeidsplass, og om hvordan den vil påvirke deres egen arbeidssituasjon og muligheten for å yte service.

Arbeidsgiver er ansvarlig for den interne informasjonen i virksomheten. Informasjon bør gis både skriftlig og muntlig. Ofte vil det være behov for å gjenta informasjonen.

2.4 Arbeidstakergrupper som ikke kan tas ut i streik

Streik er et akseptert, lovlig og beskyttet virkemiddel ved arbeidskonflikter i norsk arbeidsliv. Det er arbeidstakerorganisasjonene selv som avgjør hvilke medlemmer de vil ta ut i streik, innenfor rammen av de varsler som er sendt ut. Medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon innebærer at organisasjonene har fullmakt til å bestemme hvem som skal delta i streik.

Det er imidlertid enkelte arbeidstakergrupper som ikke har streikerett eller som hovedsammenslutningene av ulike grunner ikke kan ta ut i streik:

• Arbeidstakergrupper som ikke har streikerett. Dette omfatter embetsmenn og militært ansatte (punkt 2.4.1 og 2.4.2)
• Arbeidstakergrupper som er unntatt fra streik. Dette omfatter øverste leder i virksomheten og øverste leder av personalfunksjonen (punkt 2.5.3)
• Arbeidstakere som er 100 % sykmeldte eller har permisjon (punkt 2.5.4)
• Arbeidstakere som er uorganiserte eller som tilhører en organisasjon som ikke er omfattet av konflikten (punkt 2.5.5)

2.4.1 Embetsmenn

Embetsmenn har ikke streikerett, se tjenestetvistloven § 22 nr. 5. Dette er fordi embetsmenn ikke kan si opp sitt arbeidsforhold, og dermed heller ikke velge å legge ned arbeidet. Embetsmenn må søke om avskjed, noe som i tilfelle kan nektes av Kongen. Om denne begrensningen også gjelder ved kortvarige demonstrasjonsaksjoner, er derimot mer tvilsomt. Uansett kan embetsmenn ikke under noen omstendighet delta i aksjoner som strider med deres lojalitetsplikt.

Embetsmenn er både de som er utnevnt av Kongen og de som er konstituert av Kongen, jf. definisjonen i statsansatteloven § 1 andre ledd. Ansatte som tjenestegjør midlertidig i embetsstillinger uten å være konstituert av Kongen, kan tas ut i streik med mindre vedkommende er omfattet av hovedavtalen § 47. Det vil si at en ansatt som er departementskonstituert i et embete kan tas ut i streik. Arbeidsgiver bør vurdere om det likevel er grunnlag for å søke om unntak for ansatte som fungerer embetsstilling, jf. hovedavtalen § 48. Søknad om unntak behandles i punkt 2.5 i dette heftet.

2.4.2 Militært ansatte

Det er antatt at militært ansatte ikke har adgang til å streike. Begrunnelsen for dette er det militære tjenesteforholdets spesielle karakter. Militært ansatte er imidlertid bare avskåret fra å bruke kampmidler. Det er full frihet til både å forhandle om inngåelse av tariffavtaler og til å megle dersom partene ikke kommer til enighet. Hvis ikke meklingen skulle føre fram, må tvisten avgjøres av Rikslønnsnemnda, se tjenestetvistloven § 26 a.

2.4.3 Øverste leder i virksomheten og øverste leder av personalfunksjonen

Dersom ledere tas ut i streik vil det kunne medføre at virksomheten blir uten nødvendig ledelse. I hovedavtalen § 47 er det derfor bestemt at øverste leder i virksomheten og øverste leder av personalfunksjonen ikke skal tas ut i streik. Virksomhetsbegrepet er definert i hovedavtalen § 3 nr. 2.

Det er gjort unntak for øverste leder av personalfunksjonen for å sikre at den som har det løpende og funksjonelle ansvaret for personalfunksjonen i virksomheten kan fortsette å ivareta dette ansvaret under en streik.

DFD har lagt til grunn at øverste leder av personalfunksjonen er den som i sin stilling har ansvar for saker knyttet til ansettelser og oppsigelser, lønnsfastsetting ved ansettelse, lønnsforhandlinger, partssamarbeid og forhandlinger etter hovedavtalen og virksomhetens tilpasningsavtale. Dette er normalt en HR-leder i virksomheten.

Ved en arbeidskonflikt skal arbeidsgiver drøfte med organisasjonene hvilke arbeidstakere det skal søkes unntak for. Denne drøftingen, som er hjemlet i hovedavtalen § 48, er en oppgave som tilligger den som i sin stilling ivaretar personalfunksjonen i virksomheten og som dermed må være unntatt fra streik, jf. hovedavtalen § 47.

2.4.4 Ansatte i permisjon og sykmeldte

DFD inngår normalt en avtale (protokoll) med Hovedsammenslutningene om prinsipielle spørsmål vedrørende en eventuell streik. I punkt 6 i avtalen fra 2024 var det fastsatt at arbeidstakere som er 100% sykmeldt på det tidspunkt streiken starter ikke skal tas ut i streik. Arbeidstakere som er delvis sykmeldt kan tas ut i streik. Uttaket gjelder da for hele stillingen.

Dersom en arbeidstaker som er 100 % sykmeldt er oppført på navnelistene, anses dette som en feiloppføring.

2.4.5 Organisasjonstilknytning

Hovedsammenslutningene kan bare ta ut egne medlemmer i streik, og uorganiserte arbeidstakere kan derfor ikke omfattes av streiken. Kravet om organisasjonstilknytning innebærer at arbeidstakere må være innmeldt i organisasjonen på en slik måte at de omfattes av både plassoppsigelsen og varselet om plassfratredelse når streiken begynner.

Dersom et medlem eller en underavdeling av en organisasjon melder seg ut av organisasjonen, blir de ikke fritatt fra sine forpliktelser etter tariffavtalen, se tjenestetvistloven § 13 andre ledd. Et medlem kan derfor ikke ved å melde seg u, hindre at organisasjonen tar vedkommende ut i streik, dersom de var innmeldt på tidspunktet for plassoppsigelsen. Utmelding kan først skje etter at tvisten er avgjort. Reglene for innmelding og utmelding av en organisasjon vil være fastsatt i organisasjonens vedtekter. Vedtektene i de aktuelle organisasjonene kan være ulike med hensyn til virkningstidspunktet for utmelding.

2.4.6 Lovbestemte oppgaver

Det kan reises spørsmål om det er tillatt å ta arbeidstakere som utfører lovbestemte oppgaver ut i streik. I en streik gjelder selvsagt fortsatt lovgivningen. På den annen side begrenser det ikke uten videre arbeidstakeres streikerett at det er lovbestemte oppgaver disse utfører. Utførelsen av lovbestemte oppgaver må i slike tilfeller tilpasses streikesituasjonen og det faktum at man ikke har arbeidstakere til å utføre oppgavene. Imidlertid kan enkelte arbeidsfunksjoner tenkes å være av en slik samfunnsmessig betydning at arbeidstakere må unntas fra streik av hensyn til tredjemanns interesser.

2.5 Søknad om unntak

2.5.1 Unntak «for andre arbeidstakere», jf. hovedavtalen § 48 nr. 1 og 2.

Hovedavtalen § 48 nr. 1 og 2 åpner for at arbeidsgiver før streiken iverksettes, kan søke om at enkelte arbeidstakere unntas fra streiken. Arbeidstakere som innvilges unntak skal ikke streike og forblir unntatt fra streiken så lenge arbeidskonflikten pågår. De sentrale partene er enige om at virksomhetene ikke skal søke om unntak før navnelistene foreligger. Det kan ikke søkes om unntak for arbeidstakere som ikke er oppført på navnelistene. Det kan søkes om unntak når det leveres nye navnelister i forbindelse med en eventuell opptrapping av konflikten.

Det kan også søkes om dispensasjon for enkelte arbeidstakere. Dette følger av hovedavtalen § 48. nr. 3. Søknad om dispensasjon omtales i punkt 2.6 nedenfor.

2.5.2 Drøfting

Etter at navnelistene er mottatt (men før streiken er iverksatt) skal arbeidsgiver drøfte med de streikende organisasjoner med forhandlingsrett om hvilke arbeidstakere det skal søkes om unntak for. Det følger av hovedavtalen § 48 nr. 1, som har denne ordlyden:

Arbeidsgiver skal ta kontakt med de lokale tillitsvalgte eller streikekomiteen for den eller de organisasjonene det er levert navnelister for. Under drøftingen skal partene søke å bli enige om hvilke arbeidstakere/funksjoner det skal søkes om unntak for.

Hovedsammenslutningene vil ikke behandle unntakssøknader som ikke har vært drøftet.

2.5.3 Hvilke arbeidstakere det kan søkes om unntak for

Hovedavtalen § 48 nr. 2 fastsetter at det kan søkes om unntak for:

• øverste leder i driftsenheten eller annen nødvendig dekning av ledelsesfunksjonen og personalfunksjonen,
• arbeidstakere som må være til stede for å avverge fare for liv, helse eller hindre at eiendom, materiell, utstyr mv. blir ødelagt og
• arbeidstakere som må være til stede av samme årsaker som nevnt i strekpunkt to i forbindelse med driftens avslutning og gjenopptakelse

Det må gjøres en grundig vurdering før man søker om unntak etter hovedavtalen § 48 nr. 2. Det er en høy terskel for å gjøre unntak fra streik. Det må påregnes at virksomhetens drift går ned til et absolutt minimum under en streik. Det må også påregnes at tredjemann kan bli rammet under en konflikt. Dette kan være brukere av tjenester, private virksomheter, studenter osv. Dersom en akutt situasjon oppstår, vil det være mulig å fremme søknad om dispensasjon.

Enhver streik vil nødvendigvis ha konsekvenser. Normale og tilsiktede virkninger som fører til ulemper på et akseptabelt nivå, skal det ikke søkes unntak for. Hvilke konsekvenser det er tale om, omfanget av disse og hvem som rammes, må vurderes. Dersom en streik vil ramme uforholdsmessig hardt eller utilsiktet kan grunnlaget for en søknad om unntak være til stede. Sentralt i en slik vurdering står hensynet til å beskytte liv og helse og å ivareta sikkerhet. Også alvorlige følger for tredjemann kan gi grunnlag for en søknad om unntak.

Ved vurderingen av om det skal søkes om unntak for arbeidstaker i «ledelsesfunksjonen og personalfunksjonen», må det blant annet legges vekt på om vedkommende har personaladministrativt arbeid. Det må også legges vekt på om stillingen innebærer at vedkommende har som sitt arbeid å være arbeidsgivers representant under drøftinger og forhandlinger med de tillitsvalgte i virksomheten.

I tillegg til konkrete unntakssøknader skal ansvarlig leder i virksomheten vurdere kort og langsiktige virkninger av en eventuell streik ut fra det omfang som er varslet, og virkningene av en eventuell utvidelse av streiken. På dette punktet vises det til PM som utarbeides av DFD om arbeidsgivers håndtering av arbeidskonflikter ved en eventuell streik.

2.5.4 Saksbehandling

DFD har utarbeidet et standardskjema for søknader om unntak, som skal benyttes. Standardskjema er tilgjengelig på regjeringen.no under siden for årets lønnsoppgjør.

Søknadene sendes på e-post til streikeberedskapen i DFD med kopi til overordnet departement. Overordnet departement bør fortløpende vurdere om unntakene det søkes om er i samsvar med hovedavtalen. DFD vil fremme søknader om unntak dersom de er nødvendige og vel begrunnet i henhold til regelverket.

Det er svært viktig å være nøkterne i søknadene. Søknadene må være konkrete på arbeidsområder og hvilke følger det kan få å la en funksjon stå ubemannet.

Informasjon som er taushetsbelagt eller underlagt sikkerhetsinstruks må ikke fremgå av søknadene. Hvordan streiken merkes i virksomhetene er opplysninger som er ment for departementene, ikke for de streikende organisasjoner. Dersom dette likevel er helt nødvendig bør virksomheten ta kontakt med DFD på forhånd.

2.6 Søknad om dispensasjon

Det kan søkes om dispensasjon for arbeidstakere som må være til stede for å avverge fare for liv og helse, eller for å hindre at eiendom, materiell, utstyr mv. blir ødelagt eller går tapt. Dette følger av hovedavtalen § 48 nr. 3, som har denne ordlyden:

En arbeidstaker som gis dispensasjon på grunn av forhold som nevnt i hovedavtalen § 48. nr. 3, gis fritak fra streiken for den perioden det er innvilget dispensasjon. Dette betyr at arbeidstaker i denne perioden kan gjenoppta arbeidet innenfor rammen av dispensasjonen.

Vurderingen av om det kan være grunnlag for å søke om dispensasjon er i hovedsak basert på de samme kriteriene som for unntakssøknader. Det vises til punkt 2.5.3.

2.6.1 Saksbehandling

Søknader om dispensasjon utfylles etter standardskjema, som sendes DFD. Standardskjema er tilgjengelig på regjeringen.no under siden for årets lønnsoppgjør. Dispensasjonssøknader skal behandles så raskt som mulig. Bruk av standardskjema bidrar til en effektiv behandling.

Når DFD mottar en dispensasjonssøknad, videresendes søknaden til den aktuelle hovedsammenslutningen for behandling. Det er hovedsammenslutningene alene som avgjør både om og hvor lenge en dispensasjon innvilges, innenfor rammen av søknaden. Hovedsammenslutningene vil normalt ikke behandle dispensasjonssøknader som ikke har vært drøftet med lokal tillitsvalgt eller streikekomité.

En dispensasjonssøknad må være nødvendig og vel begrunnet i henhold til regelverket. Søknaden være konkret på arbeidsområder og hvilke følger det kan få å la en funksjon stå ubemannet. Søknaden må også spesifisere hvilket tidsrom det søkes om dispensasjon for.

Det bør som hovedregel skrives ett navn per søknad, men dersom det er nødvendig kan flere navn oppgis i samme søknad. Det må ikke føres opp flere navn i samme søknad dersom de er organisert i ulike hovedsammenslutninger. I slike tilfeller kan søknaden ikke videresendes for behandling.

Det vises for øvrig til punkt 2.5.4.

2.6.2 Erstatningsansvar ved unnlatelse av å søke dispensasjon og unntak

I utgangspunktet har arbeidsgiver ikke en plikt til å søke om dispensasjon eller unntak fra en streik. Dersom arbeidsgiver unnlater å søke dispensasjon, med den følge at tredjemann påføres tap pga. streiken, medfører dette som hovedregel ikke erstatningsansvar for virksomheten. Unntaksvis kan det tenkes situasjoner hvor det oppstår påregnelige og meget vesentlige skadefølger på person, dyr, gjenstand eller rettighet. I slike tilfeller kan virksomheten pådra seg et erstatningsansvar, dersom det ikke treffes nødvendige tiltak for å avverge skaden, som for eksempel å søke om dispensasjon.

2.6.3 Ikke ensidig dispensasjon

En arbeidstakerorganisasjon kan ikke ensidig trekke tilbake en plassoppsigelse for en konkret arbeidstaker eller midlertidig utsette iverksettelsen av en arbeidskamp. Arbeidstakere som det er gitt plassoppsigelse for, kan ikke uten arbeidsgivers samtykke gjenoppta arbeidet. De arbeidstakerne som er tatt ut i streik av organisasjonene skal delta i streiken og kan ikke arbeide, med mindre det er gitt dispensasjon for det.