1 Innledning

1.1 Bakgrunn

I 2023 vedtok Stortinget en ny valglov som skjerper og tydeliggjør kravene til utformingen av valglokalene.

Kravet til universelt utformede valglokaler og at velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp erstatter kravet i den tidligere valgloven om at stemmingen skulle foregå i et tilgjengelig lokale og kravet til tilrettelegging. Kravet til universell utforming gjaldt for valglokaler før ny valglov trådte i kraft og er nå tatt inn i valgloven av pedagogiske årsaker.

Velgere med funksjonsnedsettelse bør ha den samme valgfriheten som andre velgere når det gjelder hvilket lokale de ønsker å stemme i og når de ønsker å stemme. Likeverdighet og valgfrihet for den enkelte velger er sentrale hensyn bak reglene om universell utforming. Krav til universell utforming av valglokaler og valgutstyr er likevel ikke alltid tilstrekkelig for å gi alle velgere mulighet til å stemme ved valg. Valgloven har derfor også supplerende løsninger som assistanse ved stemmingen, hjemmestemming, stemming på helse- og omsorgsinstitusjon og stemming umiddelbart utenfor valglokalet. Det er viktig å understreke at flest mulig velgere, uavhengig av funksjonsevne, skal ha tilgang til å stemme i et valglokale, slik at supplerende løsninger som dette ikke erstatter valgstyrets plikt til å sørge for universell utforming av valglokaler og valgutstyr.

Universell utforming er grunnleggende for å kunne legge til rette for bred demokratideltakelse, og retten til deltakelse i demokratiet gjelder uavhengig av funksjonsevne. Norge er også internasjonalt forpliktet til å legge til rette for at alle med stemmerett får muligheten til å stemme.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 25 gir «[e]nhver borger» rett og anledning til «å avgi stemme […] ved frie periodiske valg som skal bygge på alminnelig og lik stemmerett […]». Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) tilleggsprotokoll 1 artikkel 3 pålegger videre Norge å avholde frie og hemmelige valg og slik legge til rette for «at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget av den lovgivende forsamlingen». Disse bestemmelsene gjelder som norsk lov med forrang foran annen lovgivning, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. I tillegg er Norge forpliktet etter FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Artikkel 9 oppstiller en plikt til å sørge for tilgjengelighet. Artikkel 29 oppstiller videre en plikt til «å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta fullt ut og på en effektiv måte i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre, enten direkte eller gjennom fritt valgte representanter, herunder ved at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett og mulighet til å avgi stemme […]». Det innebærer blant annet at fremgangsmåter, lokaler, utstyr og materiell som benyttes i forbindelse med valg skal være hensiktsmessige, tilgjengelige og lette å forstå og bruke.

1.2 Formålet med veilederen

Kravet om universell utforming i lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) § 17 og lov 16. juni 2023 nr. 62 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 6-7 er generelt og skjønnspreget. Likestillings- og diskrimineringsloven § 17 fjerde ledd fastsetter at plikten til universell utforming er oppfylt der «virksomheten oppfyller krav til universell utforming i lov eller forskrift». Slike regler er fastsatt i forskrift 5. november 2024 nr. 2662 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften). Formålet med å forskriftsfeste de konkrete kravene til universell utforming er å tydeliggjøre plikten, slik at det blir enklere for kommunene å følge den. Denne veilederen sammenstiller kravene i regelverket, og skal bidra til å gjøre det klarere for kommunene hvilken fysisk tilrettelegging av valglokalene og valgutstyret som er nødvendig ved forberedelsen og gjennomføringen av valget.

Det vil ikke være mulig å ivareta alle brukerforutsetninger gjennom universell utforming. Valgloven har derfor, som nevnt i punkt 1.1, også regler som gir rett til assistanse ved stemmingen, stemming på helse- og omsorgsinstitusjoner, hjemmestemming og stemming umiddelbart utenfor valglokalet. Disse reglene vil departementet komme tilbake til i andre veiledere.