2 EFTAs frihandelsforhandlinger med Kosovo

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Kosovo ble lansert i juni 2022. Sveits opptrådte som talsperson på vegne av EFTA-statene. Det ble avholdt fire forhandlingsrunder og flere ekspertmøter mellom forhandlingsrundene. Forhandlingene ble avsluttet i september 2024.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen, og Norge har hatt talspersonansvaret for forhandlingene om handel med landbruksvarer, opprinnelsesregler og handelsfasilitering. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer, etater og direktorater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer, etater og direktorater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten

• Kapittelet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om immaterielle rettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner, og forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Forhandlingsresultatet er i overensstemmelse med føringer gitt i mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmål under forhandlingene vært avklart fortløpende mellom departementene og i forberedelsesmøter til hver enkelt forhandlingsrunde. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner, EFTAs konsultative komité og EFTAs parlamentariske komité.

2.2 Norges handel med Kosovo

Varehandelen mellom Norge og Kosovo er relativt beskjeden, men i stadig vekst. I 2023 var den totale handelen mellom landene på rundt 375 millioner kroner. Norsk eksport bestod i all hovedsak av kjøretøy mens Norge importerer stål og jern, aluminium, tekstiler, såpe, møbler og kaffe/te/krydder fra Kosovo. Kosovo markerer seg som en tjenesteøkonomi og det er antatt at tjenestehandelen også er voksende, særlig innen IKT-relaterte tjenester. Det er forventet at Kosovos tettere integrering med EU og ikrafttredelsen av frihandelsavtalen vil styrke samhandelen mellom Norge og Kosovo.

2.3 Forholdet mellom Norge og Kosovo

Kosovo erklærte sin uavhengighet 17. februar 2008. Norge anerkjente Kosovos selvstendighet 28. mars 2008 og etablerte en ambassade i Prishtina samme år. Ambassaden ble lagt ned 31. juli 2023, og Kosovo er i dag sideakkreditert fra ambassaden i Ankara. Kosovo er representert i Norge med en ambassade i Oslo.

Det bilaterale forholdet mellom Norge og Kosovo er godt. Siden krigen i Kosovo på slutten av 1990-tallet, har Norge hatt tett kontakt med kosoviske myndigheter og organisasjoner. Flere enn 6 000 nordmenn deltok i det norske militære bidraget i Kosovo frem til 2020, og opp mot 20 000 personer i Norge har familiebakgrunn fra Kosovo.

Norge støtter prinsipielt opp om Kosovos ambisjoner om økt internasjonal anerkjennelse, herunder medlemskap i internasjonale organisasjoner når staten innfrir betingelsene for dette.

2.4 Norsk bistand

Norge har i perioden fra 1999 til 2023 bidratt med en milliar kroner i øremerket bistand for Kosovo. I tillegg kommer norsk bistand til Kosovo gjennom ulike regionale og globale programmer. Disse bidragene har støttet arbeidet med å bygge opp institusjoner, en rettsstat, demokrati, sosioøkonomisk utvikling og respekt for grunnleggende menneskerettigheter og et fungerende sivilsamfunn i Kosovo.

Norge har støttet prosjekter for økt effektivitet og transparens ved domstolene i Kosovo, vært en viktig bidragsyter til jobbskaping innen IKT og grønn energi gjennom opprettelsen av Innovation Centre Kosovo, og finansiert prosjekter for bevaring av religiøs kulturarv i Kosovo. Statens Kartverk har bidratt i å etablere et adresseregister og styrket kompetansen innen kartverket i Kosovo.

I de senere årene har norsk bistand til Kosovo hatt som overordnet målsetting å støtte Kosovos integrasjon i europeiske samarbeidsstrukturer og bidra til stabilitet. Norge har bidratt gjennom finansiering av eksperter til strategisk viktige institusjoner, støttet infrastrukturutvikling gjennom EUs Western Balkans Investment Framework (WBIF), og støttet Kosovos reformagenda gjennom blant annet støtte til Europarådets handlingsplan i Kosovo. Støtte til et sterkt og uavhengig sivilsamfunn har hele veien vært et satsingsområde. I 2023 bidro Norge med 23,8 millioner kroner øremerket til ulike prosjekter i Kosovo.

2.5 Den økonomiske utviklingen i Kosovo

Mange av de økonomiske makroindikatorene for Kosovo går i riktig retning. Veksten i 2023 var 3,3 pst og inflasjonen 4,9 pst. Økonomien er samtidig liten og svært avhengig av overføringer fra diasporaen og det internasjonale samfunnet. Lite av produksjonen er eksportorientert, og uformell sektor utgjør fremdeles en stor del av økonomien.

2.6 Den politiske utviklingen i Kosovo

Kosovo har langt på vei bygget en stat bestående av fungerende institusjoner siden krigen i 1998–99 og selvstendighetserklæringen i 2008. Selv om FNs sikkerhetsråd i 1999 vedtok å overføre det sivile styret av Kosovo til FN gjennom resolusjon 1244, forholder stater som har anerkjent Kosovo seg i dag til statens valgte regjering. Den NATO-ledede fredsbevarende styrken KFOR er imidlertid fremdeles garantisten for sikkerheten i Kosovo med et mandat som utgår av resolusjon 1244.

Kosovo har siden krigen i 1999 vært sterkt provestlig, og det er bred enighet i Kosovo om at europeisk og euroatlantisk integrasjon er det eneste alternativet for staten. Et viktig mål for Kosovo er å oppnå økt internasjonal anerkjennelse og medlemskap i internasjonale organisasjoner, herunder FN, EU, NATO og Europarådet. Kosovo søkte om medlemskap i Europarådet 12. mai 2022 og EU-medlemskap 15. desember 2022. Det største hinderet for medlemskap er at mange land, herunder fem EU-medlemsstater (Kypros, Hellas, Romania, Spania og Slovakia) ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat. Veien mot økt internasjonal anerkjennelse går gjennom en normalisering av forholdet til Serbia, som avstod jurisdiksjon over Kosovo i lys av resolusjon 1244 i 1999, men uten å anerkjenne Kosovos uavhengighet. Normalisering av forholdet mellom Kosovo og Serbia vil kunne gi positive ringvirkninger for Kosovos medlemskap i internasjonale organisasjoner.

Den EU-ledede normaliseringsdialogen mellom Kosovo og Serbia er den viktigste rammen for normaliseringsprosessen. Kosovo og Serbia ble i februar og mars 2023 enige om hovedpunktene, i hovedsak bygd på avtalene fra 2013 og 2015. Et viktig moment i avtalene er Kosovos forpliktelse til å etablere et «forbund for de serbiske majoritetskommunene» (ASM) i Kosovo. EU har stilt normalisering av forholdet mellom Kosovo og Serbia som en forutsetning for EU-medlemskap, men i skrivende stund er det ingen fremgang å spore når det gjelder gjennomføring av normaliseringsavtalene.

Fraværet av fremgang i normaliseringsprosessen har påvirket sikkerhetssituasjon i Nord-Kosovo negativt. I 2022 trakk kosovoserbere seg fra de kosoviske institusjonene i Nord-Kosovo, etterfulgt av flere alvorlige sikkerhetshendelser i 2023 og 2024.

Vetëvendosje-bevegelsen ledet av statsminister Albin Kurti vant parlamentsvalget i 2021, med lovnader om å gjennomføre omfattende reformer og ta et oppgjør med korrupsjon og nepotisme. Utfallet av parlamentsvalget 9. februar 2025 er i skrivende stund ikke klart.