2 Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Republikken Kosovo

Fortale

Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det sveitsiske edsforbund (EFTA-statene)

og

Republikken Kosovo

hver enkelt stat heretter kalt «part» eller samlet kalt «partene»,

SOM ERKJENNER at det er et felles ønske å styrke båndene mellom partene ved å etablere nære og varige forbindelser,

SOM ØNSKER å skape gunstige vilkår for å utvikle og diversifisere handelen mellom partene og for å fremme handelsmessig og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse på grunnlag av likhet, gjensidig nytte, likebehandling og folkerett,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på prinsippene og reglene etter Marrakech-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen) og de øvrige avtalene som er forhandlet fram innenfor rammen av den, og derved medvirke til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER sin oppslutning om demokratiet, rettsstaten, menneskerettighetene og de grunnleggende friheter i samsvar med folkerettens prinsipper, slik de er nedfelt blant annet i De forente nasjoners pakt og Verdenserklæringen om menneskerettighetene,

SOM HAR SOM MÅL å skape nye arbeidsplasser, heve levestandarden og sikre et godt vern av helse, miljø og sikkerhet,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER at de forplikter seg til å søke å nå målet om en bærekraftig utvikling, og som i den forbindelse anerkjenner betydningen av en samstemt og gjensidig støttende handels-, miljø- og arbeidslivspolitikk,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å gjennomføre denne avtalen i tråd med målet om å bevare og verne om miljøet gjennom god miljøstyring og å fremme en best mulig utnyttelse av verdens ressurser i samsvar med målet om en bærekraftig utvikling,

SOM MINNER OM sine rettigheter og forpliktelser i henhold til multilaterale miljøavtaler de er part i, og om respekt for grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, herunder prinsippene fastsatt i relevante konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) som de er part i,

SOM ERKJENNER at det er viktig å skape forutsigbarhet for partenes handelsinteresser,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER at de forplikter seg til å fremme inkluderende økonomisk vekst ved å sikre like muligheter for alle,

SOM BEKREFTER at de forplikter seg til å forebygge og bekjempe korrupsjon i internasjonal handel og internasjonale investeringer og å fremme prinsippene om åpenhet og god offentlig styring,

SOM ERKJENNER at god foretaksledelse og foretakenes samfunnsansvar er viktig for en bærekraftig utvikling, og som bekrefter at de har som mål å stimulere foretak til i så måte å følge internasjonalt anerkjente retningslinjer og prinsipper, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, OECDs prinsipper for foretaksledelse og UN Global Compact-initiativ,

SOM ER OVERBEVIST om at denne avtalen vil styrke foretakenes konkurranseevne i globale markeder og skape vilkår som stimulerer de økonomiske forbindelsene og handels- og investeringsforbindelsene mellom partene,

ER ENIGE OM, for å nå ovennevnte mål, å inngå følgende frihandelsavtale (avtalen):

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1.1

Formål

• 1. Partene oppretter herved et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier og på respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med sikte på å fremme velstand og en bærekraftig utvikling.

• 2. Formålet med denne avtalen er

  • a) å liberalisere handelen med varer i samsvar med artikkel XXIV i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994),

  • b) å liberalisere handelen med tjenester i samsvar med artikkel V i Generalavtalen om handel med tjenester (GATS),

  • c) på gjensidig grunnlag å styrke investeringsmulighetene,

  • d) å forhindre, fjerne eller minske unødige tekniske handelshindringer og unødige veterinære og plantesanitære tiltak,

  • e) å fremme konkurranse i partenes økonomier, særlig hva angår de økonomiske forbindelser dem imellom,

  • f) å sikre tilstrekkelig og effektivt vern av immaterielle rettigheter, i samsvar med internasjonale standarder,

  • g) å sikre at internasjonal handel utvikles på en slik måte at den bidrar til målet om en bærekraftig utvikling, og at dette målet innarbeides og kommer til uttrykk i partenes handelsforbindelser, og

  • h) å medvirke til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2

Geografisk virkeområde

• 1. Med mindre noe annet er fastsatt i vedlegg I (Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid), får denne avtalen anvendelse på

  • a) en parts landterritorium, indre farvann og sjøterritorium samt luftrommet over partens territorium, i samsvar med folkeretten, og

  • b) en parts eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, i samsvar med folkeretten.

• 2. Denne avtalen får ikke anvendelse på det norske territoriet Svalbard, med unntak av handel med varer.

Artikkel 1.3

Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser regulert av denne avtalen

• 1. Denne avtalen får anvendelse på handelsforbindelsene og de økonomiske forbindelsene mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og Republikken Kosovo på den andre siden. Denne avtalen får ikke anvendelse på de økonomiske forbindelsene mellom de enkelte EFTA-statene, med mindre noe annet er fastsatt i denne avtalen.

• 2. I samsvar med tolltraktaten av 29. mars 1923 mellom Sveits og Liechtenstein skal Sveits representere Liechtenstein i spørsmål som omfattes av den.

Artikkel 1.4

Forholdet til andre internasjonale avtaler

• 1. Partene stadfester prinsippene og reglene etter WTO-avtalen og de øvrige avtalene som er forhandlet fram innenfor rammen av den, og som de er part i, samt enhver annen internasjonal avtale de er part i.

• 2. Dersom en part anser at en annen parts opprettholdelse eller opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, ordninger for grensehandel eller andre preferanseavtaler endrer handelsregimet som er fastsatt ved denne avtalen, kan den be om konsultasjoner. Parten som inngår en slik avtale, skal gi den anmodende parten tilstrekkelig anledning til konsultasjon.

Artikkel 1.5

Oppfyllelse av forpliktelser

• 1. Hver part skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er nødvendige for å oppfylle sine forpliktelser etter denne avtalen.

• 2. Hver part skal sikre at alle forpliktelser etter denne avtalen overholdes av dens respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter og av ikke-statlige organer når disse utøver offentlig myndighet delegert til dem av sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter.

Artikkel 1.6

Åpenhet

• 1. Hver part skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak som får generell anvendelse hos dem, samt sine respektive internasjonale avtaler dersom de kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 2. Partene skal omgående besvare konkrete spørsmål og på anmodning gi hverandre opplysninger om forhold nevnt i nr. 1.

• 3. Ingen bestemmelse i denne avtalen skal tolkes slik at en part kan pålegges å utlevere konfidensiell informasjon dersom dette vil hindre rettshåndheving eller på annen måte være i strid med offentlighetens interesser eller være til skade for en markedsdeltakers rettmessige forretningsinteresser.

• 4. Ved motstrid mellom denne artikkelen og bestemmelser om åpenhet i andre deler av denne avtalen, skal sistnevnte ha forrang i den grad det foreligger motstrid.

Kapittel 2

Handel med varer

Artikkel 2.1

Virkeområde

Dette kapittelet får anvendelse på handel med varer mellom partene.

Artikkel 2.2

Importavgifter

• 1. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal partene anvende importavgifter på varer med opprinnelse i en annen part i samsvar med vedlegg I (Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid) og vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgifts forpliktelser).

• 2. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal ingen part innføre noen nye importavgifter eller øke dem som allerede anvendes på varer med opprinnelse i en annen part i samsvar med partens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser.

• 3. I denne avtalen menes med «importavgifter» tollavgifter, skatter eller andre avgifter uansett art som ilegges i forbindelse med innførsel av varer, med unntak av dem ilagt i samsvar med

  • a) artikkel III i GATT 1994, herunder dens fortolkningsnoter,

  • b) artikkel 2.16 (Subsidier og utjevningstiltak), 2.17 (Antidumping), 2.18 (Globale beskyttelsestiltak) eller 2.19 (Bilaterale beskyttelsestiltak), eller

  • c) artikkel VIII i GATT 1994, herunder dens fortolkningsnoter.

Artikkel 2.3

Eksportavgifter

Ingen part skal vedta eller opprettholde tollavgifter, skatter eller andre avgifter i forbindelse med eksport av varer til en annen part.

Artikkel 2.4

Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Opprinnelsesreglene og reglene for administrativt samarbeid er fastsatt i vedlegg I (Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid).

Artikkel 2.5

Fastsettelse av tollverdi1

Artikkel VII i GATT 1994 og del Ⅰ i Avtalen om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.6

Klassifisering av varer

Klassifiseringen av varer skal være i samsvar med Den internasjonale konvensjonen om det harmoniserte systemet for beskrivelse og koding av varer (Det harmoniserte systemet) eller (HS), med de regelmessige endringer som foretas innenfor rammeverket til Verdens tollorganisasjon.

Artikkel 2.7

Tekniske endringer

• 1. Partene skal, som følge av endringer i HS-nomenklaturen eller andre tekniske endringer i en parts tolltariff, endre vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser).

• 2. Endringer som omfattes av nr. 1 skal utføres uten å svekke eksisterende tollavgiftsforpliktelser eller produktspesifikke regler. Følgelig skal tollavgiften som gjelder for de tilsvarende varene under et nytt varenummer, være lik eller lavere enn tollavgiften for det tilsvarende opprinnelige varenummeret og eventuelle andre avtalte tollavgiftsforpliktelser, for eksempel nedtrappingsperioder, skal ikke forringes. Produktspesifikke regler som gjelder for de tilsvarende varene under den nye HS-klassifiseringen, skal være like strenge eller mindre strenge enn den produktspesifikke regelen i den tilsvarende opprinnelige HS-klassifiseringen.

• 3. I vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser) skal versjonen av det harmoniserte systemet og årstallet angis.

Artikkel 2.8

Veterinære og plantesanitære tiltak

• 1. Med hensyn til veterinære og plantesanitære tiltak får WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og plantesanitære tiltak anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Partene skal styrke sitt samarbeid på området veterinære og plantesanitære tiltak, med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av deres respektive systemer og å lette adgangen til deres respektive markeder.

• 3. På anmodning fra en part som anser at en annen parts veterinære eller plantesanitære tiltak sannsynligvis vil skape, eller har skapt, en handelshindring, eller at den andre parten ikke har oppfylt sine forpliktelser etter denne artikkelen, skal det holdes konsultasjoner med sikte på å finne en løsning som begge parter kan godta. Konsultasjonene skal finne sted innen 30 dager etter mottak av anmodningen og kan holdes ved bruk av enhver metode som de konsulterende partene er blitt enige om. Gjelder saken bedervelige varer, skal konsultasjoner mellom de vedkommende myndighetene holdes uten unødig opphold. Den blandede komité skal underrettes om dette.

• 4. På anmodning fra en part skal partene uten unødig opphold bli enige om en ordning der de gir hverandre behandling med hensyn til veterinære og plantesanitære tiltak som hver av dem gir Den europeiske union.

• 5. Partene skal utveksle navn på og adresser til kontaktpunkter med veterinær og plantesanitær ekspertise for å lette kommunikasjonen og utvekslingen av informasjon.

Artikkel 2.9

Tekniske forskrifter

• 1. Med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger, får WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Partene skal styrke sitt samarbeid på området tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurdering med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av sine respektive systemer og lette adgangen til sine respektive markeder.

• 3. På anmodning fra en part som anser at en teknisk forskrift, standard eller samsvarsvurderingsprosedyre til en annen part sannsynligvis vil skape, eller har skapt, en handelshindring, skal det holdes konsultasjoner med sikte på å finne en løsning som begge parter kan godta. Konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, og kan gjennomføres på en hvilken som helst måte som de konsulterende partene blir enige om. Den blandede komité skal underrettes om dette.

• 4. På anmodning fra en part skal partene uten unødig opphold bli enige om en ordning der de gir hverandre samme behandling med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger som hver av dem gir Den europeiske union.

• 5. Partene skal utveksle navn på og adresser til kontaktpunkter for denne artikkelen for å lette kommunikasjonen og utvekslingen av informasjon.

• 6. Omfanget av partenes forpliktelser til å underrette om utkast til tekniske forskrifter skal reguleres av bestemmelsene i TBT-avtalen. Republikken Kosovo skal underrette EFTA-statene om utkast til tekniske forskrifter, utkast til nasjonale standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer.

Artikkel 2.10

Importlisensiering

WTO-avtalen om importlisensieringsprosedyrer får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.11

Kvantitative restriksjoner

• 1. Artikkel XI i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. En part som iverksetter et tiltak i samsvar med artikkel XI nr. 2 i GATT 1994, skal omgående underrette Den blandede komité. En underretning som er gitt av en part i samsvar med artikkel XI i GATT 1994, skal anses som likeverdig med en underretning etter denne avtalen.

• 3. Alle tiltak som anvendes i samsvar med denne artikkelen, skal være av begrenset varighet, ikke-diskriminerende og transparente, og må ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å rette opp omstendigheter beskrevet i artikkel XI nr. 2 i GATT 1994, og må ikke skape unødige hindringer for handelen mellom partene.

Artikkel 2.12

Gebyrer og formaliteter

Artikkel VIII i GATT 1994, herunder dens fortolkningsnoter, får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger, og med forbehold for artikkel 7 (Gebyrer og avgifter) i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.13

Nasjonal behandling ved intern skattlegging og regulering

Artikkel III i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen,med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.14

Handelsfasilitering

Bestemmelsene om handelsfasilitering er fastsatt i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.15

WTO-avtalen om landbruk

WTO-avtalen om landbruk får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.16

Subsidier og utjevningstiltak

• 1. Artikkel VI og XVI i GATT 1994 og WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Før en part setter i gang en undersøkelse for å fastslå eksistensen, omfanget og effekten av en angivelig subsidie i en annen part, slik det er fastsatt i artikkel 11 i WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak, skal parten som vurderer å sette i gang undersøkelsen, skriftlig underrette parten hvis produkter er gjenstand for undersøkelse, og gi en frist på 45 dager for konsultasjoner med sikte på å finne en løsning som begge parter kan godta. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene som fremmer og mottar anmodningen om konsultasjoner, blir enige om noe annet.

Artikkel 2.17

Antidumping

• 1. Partene skal avstå fra å iverksette antidumpingprosedyrer i henhold til artikkel VI i GATT 1994 og avtalen om gjennomføring av artikkel VI i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (antidumpingavtalen) mot hverandre, med mindre det foreligger bevis for at dumping finner sted.

• 2. Når en part mottar en behørig dokumentert henvendelse, og før det igangsettes en undersøkelse om en annen parts import, skal parten umiddelbart skriftlig underrette den andre parten hvis varer angivelig blir dumpet, og gi en frist på 45 dager til konsultasjon for å finne en løsning som begge parter kan godta. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene som fremmer og mottar underretningene, blir enige om noe annet, innen 20 dager etter at underretningen er mottatt.

• 3. Dersom en part anvender antidumpingtiltak, skal tiltaket avvikles senest tre år etter at det ble innført.

• 4. En part skal ikke igangsette en antidumpingundersøkelse med hensyn til den samme varen fra den samme parten før tidligst ett år etter at et antidumpingtiltak er avviklet, eller etter at det er truffet avgjørelse om at antidumpingtiltak ikke skal anvendes eller skal oppheves.

• 5. «De minimis»-marginen nevnt i artikkel 5.8 i antidumpingavtalen skal være 5 %, uttrykt som en prosentandel av eksportprisen. Dumpingimporten skal anses som ubetydelig, og det skal ikke iverksettes tiltak, dersom importvolumet fra en part utgjør 5 % eller mindre av den totale importen av samme vare.

• 6. Det skal ikke iverksettes antidumpingundersøkelse med mindre anmodningen er fremmet av eller på vegne av innenlandsk industri. Anmodningen skal anses for å være fremmet «av eller på vegne av innenlandsk industri» dersom den støttes av innenlandske produsenter med en produksjon som til sammen utgjør mer enn 50 prosent av den totale produksjonen av tilsvarende varer som produseres av den innenlandske industrien. Med «innenlandsk industri» menes i denne artikkelen innenlandske produsenter av tilsvarende varer som et samlet hele. Dersom anmodningen fremmes eller støttes av en bransjeorganisasjon, er det kun produksjonen til de medlemmene som støtter anmodningen, som tas med i beregningsgrunnlaget.

• 7. Når antidumpingmarginer innføres, vurderes eller gjennomgås i henhold til artikkel 2, 9.3, 9.5 og 11 i antidumpingavtalen, uavhengig av sammenligningsgrunnlag etter artikkel 2.4.2 i antidumpingavtalen, skal alle individuelle marginer, både positive og negative, medregnes i gjennomsnittet.

• 8. Dersom en part beslutter å anvende en antidumpingavgift, skal parten anvende regelen om «lavere sats» dersom en slik lavere tollavgiftssats vil være tilstrekkelig til å oppveie skaden for den innenlandske industrien.

• 9. Fem år etter ikrafttredelsen av denne avtalen skal Den blandede komité gjennomgå om det er behov for å opprettholde adgangen til å anvende antidumpingtiltak seg imellom. Dersom partene etter den første gjennomgangen beslutter at denne adgangen skal opprettholdes, skal Den blandede komité deretter gjennomgå saken på nytt hvert annet år.

Artikkel 2.18

Globale beskyttelsestiltak

• 1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til globale beskyttelsestiltak skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Når en part treffer tiltak etter disse WTO-bestemmelsene, skal den, i samsvar med forpliktelsene etter WTO-avtalene, unnta import av produkter med opprinnelse i en eller flere parter dersom slik import i seg selv ikke volder eller truer med å volde alvorlig skade.

• 2. En partpart som har til hensikt å iverksette definitive globale beskyttelsestiltak mot en eller flere partparter, skal underrette dem om det og tilby konsultasjoner. Den skal gi en frist på 45 dager fra datoen for tilbudet for å holde konsultasjoner, før den eventuelt iverksetter definitive globale beskyttelsestiltak.

• 3. En partpart som iverksetter globale beskyttelsestiltak, skal anvende dem på en slik måte at samhandelen påvirkes minst mulig.

Artikkel 2.19

Bilaterale beskyttelsestiltak

• 1. Dersom, som et resultat av redusering eller fjerning av en tollavgift etter denne avtalen, ethvert produkt med opprinnelse i en partpart importeres inn på en annen partparts territorium i en slik økt mengde, i absolutte tall eller i forhold til den innenlandske produksjonen, og under slike forhold at det i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade for innenlandsk industri som produserer tilsvarende eller direkte konkurrerende produkter på den importerende partpartens territorium, kan den importerende partparten treffe bilaterale beskyttelsestiltak i den grad det er absolutt nødvendig for å rette opp eller hindre skaden, med forbehold for nr. 2 til 10.

• 2. Bilaterale beskyttelsestiltak skal treffes kun dersom det foreligger klare bevis for at økt import har voldt eller truer med å volde alvorlig skade ifølge en undersøkelse gjennomført i samsvar med prosedyrene fastsatt i WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

• 3. Parten som har til hensikt å treffe et bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til denne artikkelen, skal umiddelbart, og i alle tilfeller før den treffer et tiltak, underrette de øvrige partpartene. Underretningen skal inneholde alle relevante opplysninger, herunder bevis for at økt import har voldt eller truer med å volde alvorlig skade, en nøyaktig beskrivelse av det aktuelle produktet og det planlagte tiltaket samt planlagt dato for innføring, forventet varighet og tidsplan for en gradvis avvikling av tiltaket. En partpart som kan være berørt av det bilaterale beskyttelsestiltaket, skal tilbys kompensasjon i form av en stort sett likeverdig handelsliberalisering med hensyn til import fra enhver slik partpart.

• 4. Dersom vilkårene fastsatt i nr. 1 er oppfylt, kan den importerende partparten treffe tiltak som består i å øke tollavgiftssatsen for produktet til et nivå som ikke overstiger det laveste av

  • (a) tollavgiftssatsen etter bestevilkårsprinsippet (MFN-satsen) som gjelder på det tidspunktet det bilaterale beskyttelsestiltaket treffes, eller

  • (b) den gjeldende MFN-satsen på dagen umiddelbart før ikrafttredelsen av denne avtalen.

• 5. Bilaterale beskyttelsestiltak skal ikke ha mer enn ett års varighet. Under helt spesielle omstendigheter og etter vurdering av Den blandede komité kan tiltak treffes for et samlet tidsrom av høyst tre år. Et bilateralt beskyttelsestiltak skal ikke anvendes på nytt ved import av et produkt som tidligere har vært gjenstand for et slikt tiltak.

• 6. Den blandede komité skal senest 30 dager etter at den har mottatt underretning, undersøke de opplysningene som er gitt i henhold til nr. 3, med sikte på å legge til rette for en løsning som begge parter kan godta. Dersom det ikke lykkes å finne en slik løsning, kan den importerende partparten innføre et bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til nr. 4 for å løse problemet, og, dersom det ikke oppnås enighet om kompensasjon, kan partparten hvis produkt er gjenstand for beskyttelsestiltaket, iverksette kompensasjonstiltak. De øvrige partpartene skal umiddelbart underrettes om det bilaterale beskyttelsestiltaket og kompensasjonstiltaket. Ved valg av bilaterale beskyttelsestiltak og kompensasjonstiltak skal det gis prioritet til tiltak som griper minst mulig forstyrrende inn i gjennomføringen av denne avtalen. Parten som treffer kompensasjonstiltak, skal anvende tiltaket bare så lenge det er absolutt nødvendig for å oppnå stort sett likeverdig virkning på handelen, og under alle omstendigheter bare så lenge det bilaterale beskyttelsestiltaket i henhold til nr. 4 varer.

• 7. Ved avvikling av det bilaterale beskyttelsestiltaket skal tollavgiftssatsen være satsen som ville vært anvendt hadde det ikke vært for tiltaket.

• 8. I kritiske omstendigheter der forsinkelse vil medføre skade som det vil være vanskelig å rette opp, kan en partpart treffe et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til en foreløpig påvisning av at det foreligger klare bevis for at økt import i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade for innenlandsk industri. Parten som har til hensikt å treffe et slikt tiltak, skal umiddelbart underrette de øvrige partpartene om dette. Prosedyrene angitt i nr. 2 til 6, herunder for kompensasjonstiltaket, skal være iverksatt innen 30 dager etter at underretningen er mottatt. Enhver kompensasjon skal være basert på den totale anvendelsesperioden for det midlertidige bilaterale beskyttelsestiltaket og for det bilaterale beskyttelsestiltaket.

• 9. Et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak skal avvikles senest innen 200 dager. Anvendelsesperioden for ethvert slikt midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak skal regnes som en del av varigheten, og enhver forlengelse, av det bilaterale beskyttelsestiltaket, fastsatt i henholdsvis nr. 4 og 5. Enhver økning av tollavgiftssatsene skal refunderes omgående dersom undersøkelsen omtalt i nr. 2 ikke konkluderer med at vilkårene i nr. 1 er oppfylt.

• 10. Fem år etter ikrafttredelsen av denne avtalen skal partpartene gjennomgå om det er behov for å opprettholde adgangen til å treffe beskyttelsestiltak seg imellom. Etter gjennomgangen kan partpartene avgjøre om de vil fortsette å anvende denne artikkelen. Dersom partpartene etter den første gjennomgangen beslutter at denne adgangen skal opprettholdes, skal Den blandede komité deretter gjennomgå saken på nytt hvert annet år.

Artikkel 2.20

Statlige handelsforetak

Artikkel XVII i GATT 1994 og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.21

Generelle unntak

For dette kapittelets formål får artikkel XX i GATT 1994 og dens fortolkningsnoter anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.22

Sikkerhetsunntak

For dette kapittelets formål får artikkel XXI i GATT 1994 dens fortolkningsnoter anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.23

Betalingsbalanse

• 1. En part som har, eller som står i umiddelbar fare for å få, alvorlige problemer med betalingsbalansen, kan i samsvar med vilkårene fastsatt i GATT 1994 og i WTO-avtalen om bestemmelsene om betalingsbalanse i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994, innføre handelsrestriksjoner som skal være av begrenset varighet og ikke-diskriminerende, og som ikke må være mer omfattende enn det som er nødvendig for å rette opp situasjonen i betalingsbalansen.

• 2. Den parten som iverksetter et tiltak etter denne artikkelen, skal omgående underrette Den blandede komité.

Artikkel 2.24

Preferanseutnyttelse

• 1. For å overvåke hvordan denne avtalen fungerer, og beregne graden av preferanseutnyttelse, skal partene årlig utveksle importstatistikk og tollavgiftssatser i henhold til denne avtalen og MFN-satser.2

• 2. Importstatistikk omfatter all import fra den aktuelle parten, herunder handelsverdier og -volumer oppført på det mest detaljerte nivået i den nasjonale tariffstrukturen. Partene skal utveksle separate statistikker for import fra de andre partpartene

  • (a) som nyter godt av preferansetollbehandling i henhold til denne avtalen,

  • (b) som nyter godt av andre reduserte tollavgiftssatser, eller

  • (c) etter MFN-tollavgiftssatser.

  Partene skal utveksle importstatistikk over handelen med de enkelte partene. Importstatistikken skal gjelde tre siste tilgjengelige årene

• 3. Tollavgiftssatsene som utveksles, skal inneholde preferansetollavgiftssatser i henhold til denne avtalen samt anvendte MFN-satser. De skal gjelde for samme år som importstatistikken.

• 4. På anmodning skal partene utveksle ytterligere informasjon og forklaringer til denne datautvekslingen på engelsk.

• 5. Utvekslingen av importstatistikk og tollavgiftssatser skal starte året etter det første hele kalenderåret etter ikrafttredelsen av denne avtalen.

• 6. Uten hensyn til nr. 1 og 2 skal ingen part være forpliktet til å utveksle opplysninger som er fortrolige i henhold til nasjonale lover og forskrifter.

Artikkel 2.25

Gjennomgangsklausul

Fem år etter ikrafttredelsen av denne avtalen skal partene, på anmodning fra en part, foreta en gjennomgang av bestemmelsene om handel med varer og undersøke mulighetene for ytterligere liberalisering av handelen med varer, herunder muligheten for ytterligere tollavgiftsreduksjoner. Ved gjennomgangen skal det tas hensyn til handelsmønsteret mellom partene, sensitiviteten ved slike varer og utviklingen av den enkelte partens landbrukspolitikk.

Artikkel 2.26

Underkomité for handel med varer

• 1. Det nedsettes herved en underkomité for handel med varer (heretter kalt «underkomiteen»).

• 2. Underkomiteens mandat er beskrevet i vedlegg VII (Mandatet til underkomiteen for handel med varer).

Kapittel 3

Handel med tjenester

Artikkel 3.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på tiltak partene treffer som har innvirkning på handel med tjenester, og som treffes av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter og myndigheter samt av ikke-statlige organer når disse utøver myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Det får anvendelse på alle tjenestesektorer.

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på lufttrafikk, herunder innenlands og internasjonale lufttransporttjenester, uansett om det dreier seg om ruteflyging eller ikke-regelbundet flyging, eller på tilknyttede tjenester til støtte for lufttrafikk, med unntak av følgende:

  • a) Reparasjons- og vedlikeholdstjenester for luftfartøyer

  • b) Salg og markedsføring av lufttransporttjenester

  • c) Tjenester for databaserte reservasjonssystemer

  • d) Bakketjenester, og

  • e) Lufthavnsdrift

• 3. Artikkel 3.4 (Bestevilkårsbehandling), 3.5 (Markedsadgang) og 3.6 (Nasjonal behandling) får ikke anvendelse på nasjonale lover og forskrifter som regulerer offentlige organers anskaffelse av tjenester som er kjøpt inn for offentlige formål uten henblikk på kommersielt videresalg eller på bruk i ytelse av tjenester for kommersielt salg.

Artikkel 3.2

Innlemmelse av bestemmelser fra GATS

Når en bestemmelse i dette kapittelet fastslår at en bestemmelse i GATS blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet, skal begrepene brukt i GATS-bestemmelsen forstås slik:

• a) med «medlem» menes part,

• b) med «bindingsliste» menes en bindingsliste omtalt i artikkel 3.18 (Bindingslister over spesifikke forpliktelser) og inntatt i vedlegg VIII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser), og

• c) med «spesifikk forpliktelse» menes en spesifikk forpliktelse i en bindingsliste omtalt i artikkel 3.18 (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 3.3

Definisjoner

• 1. Følgende definisjoner i artikkel I i GATS blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet:

  • a) «handel med tjenester»,

  • b) «tjenester», og

  • c) «en tjeneste som ytes under utøvelse av statsmyndighet».

• 2. I dette kapittelet:

  • a) betyr «tjenesteyter» enhver person som yter eller søker å yte en tjeneste,3

  • b) betyr «fysisk person fra en annen part» en fysisk person som i henhold til den andre partens lovgivning

    • (i) er borger av den andre parten, men oppholder seg på territoriet til en part eller på territoriet til en hvilken som helst medlemsstat i WTO, eller

    • (ii) har fast opphold i den andre parten, men oppholder seg på territoriet til en part, dersom denne andre parten gir personer med fast opphold i det vesentlige samme behandling som den gir sine egne borgere, med hensyn til tiltak som berører handelen med tjenester. Dersom en tjeneste ytes gjennom fysiske personers tilstedeværelse (type 4), omfatter denne definisjonen en person som har fast opphold i denne andre parten, men som oppholder seg på territoriet til en part eller på territoriet til en medlemsstat i WTO,

  • c) betyr «juridisk person fra en annen person» en juridisk person som enten

    • (i) er opprettet eller på annen måte organisert i henhold til den andre partens lovgivning, og som driver en vesentlig forretningsvirksomhet på territoriet til

      • aa) en part, eller

      • bb) en medlemsstat i WTO og er eid eller kontrollert av fysiske personer fra den andre parten eller av juridiske personer som oppfyller alle vilkårene etter punkt i) aa), eller

    • (ii) når det gjelder yting av en tjeneste gjennom kommersiell tilstedeværelse, er eid eller kontrollert av

      • aa) fysiske personer fra den andre parten, eller

      • bb) juridiske personer fra den andre parten som nevnt under punkt c) i).

• 3. Følgende definisjoner i artikkel XXVIII i GATS blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet:

  • a) «tiltak»,

  • b) «ytelse av en tjeneste»,

  • c) «tiltak medlemmene treffer som har innvirkning på handel med tjenester»,

  • d) «kommersiell tilstedeværelse»,

  • e) en tjenestes «sektor»,

  • f) «annet medlems tjeneste»,

  • g) «tjenesteyter med monopol»,

  • h) «tjenesteforbruker»,

  • i) «person»,

  • j) «juridisk person»,

  • k) «eid», «kontrollert» og «tilsluttet», og

  • l) «direkte skatter».

Artikkel 3.4

Bestevilkårsbehandling

• 1. Uten at det berører tiltak truffet i samsvar med artikkel 3.9 (Anerkjennelse), og med unntak for det som er fastsatt i dens liste over unntak fra bestevilkårsklausulen i vedlegg IX (Lister over MFN-unntak), skal hver part med hensyn til ethvert tiltak som har innvirkning på ytelse av tjenester, uten opphold og uten vilkår gi en annen parts tjenester og tjenesteytere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandlingen den gir tilsvarende tjenester og tjenesteytere fra en ikke-part.

• 2. Behandling i henhold til andre eksisterende eller framtidige avtaler som en part har inngått, og i samsvar med kravene i artikkel V nr. 1 eller artikkel V bis bokstav a), med de nødvendige tilpasninger, i GATS, skal ikke omfattes av bestemmelsen i nr. 1.

• 3. Dersom en part inngår en avtale i samsvar med kravene i artikkel V nr. 1 eller artikkel V bis bokstav a), med de nødvendige tilpasninger, i GATS, skal vedkommende part på anmodning fra en annen part gi sistnevnte tilstrekkelige muligheter til å forhandle seg fram til de samme fordelene som er gitt i nevnte avtale.

• 4. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal tolkes slik at det hindrer en part i å tildele eller gi tilgrensende land fordeler for å legge til rette for utveksling som er begrenset til tilstøtende soner, av tjenester som både produseres og forbrukes lokalt.

Artikkel 3.5

Markedsadgang

Artikkel XVI i GATS får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.6

Nasjonal behandling

Artikkel XVII i GATS får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.7

Tilleggsforpliktelser

Artikkel XVIII i GATS får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.8

Innenlandsk regulering

• 1. Hver part skal sikre at alle tiltak med generell anvendelse som har innvirkning på handel med tjenester, håndheves på en rimelig, objektiv og upartisk måte.

• 2. Hver part skal opprettholde eller opprette, så snart det er praktisk mulig, domstoler, voldgiftsretter eller forvaltningsdomstoler eller tilsvarende prosedyrer som sørger for, på anmodning fra en berørt tjenesteyter fra en annen part, omgående gjennomgang av og, dersom det er berettiget, omgjøring av forvaltningsvedtak som har innvirkning på handel med tjenester. Når slike prosedyrer ikke er uavhengige av det organet som er betrodd det aktuelle forvaltningsvedtaket, skal parten sikre at prosedyrene i realiteten innebærer en objektiv og upartisk gjennomgang.

• 3. Dersom det kreves tillatelse fra en part for å yte en tjeneste, skal vedkommende myndigheter hos denne parten innen en rimelig frist etter at det er innlevert en søknad som anses for å være fullstendig i henhold til partens nasjonale lover og forskrifter, underrette søkeren om utfallet av søknaden. På anmodning fra søkeren skal vedkommende myndighet hos parten uten unødig opphold opplyse om søknadens status.

• 4. Hver part skal sikre at tiltak som gjelder kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisensieringskrav og -prosedyrer i alle tjenestesektorer, baseres på objektive og åpne kriterier, slik som kompetanse og evne til å yte tjenesten.

• 5. For å sikre at tiltak som gjelder kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisensieringskrav og -prosedyrer, ikke utgjør unødige hindringer for handelen med tjenester, skal Den blandede komité treffe en beslutning med sikte på å innlemme i denne avtalen eventuelle retningslinjer som utarbeides innenfor WTO i samsvar med artikkel VI nr. 4 i GATS. Partene kan også, enten i fellesskap eller bilateralt, bli enige om å utarbeide flere retningslinjer.

  • a) I sektorer der en part har påtatt seg spesifikke forpliktelser, i påvente av ikrafttredelsen av en beslutning i henhold til nr. 5 om å innlemme WTO-retningslinjer for disse sektorene og, dersom partene er enige om det, retningslinjer utarbeidet i fellesskap eller bilateralt innenfor rammen av denne avtalen i henhold til nr. 5, skal parten ikke anvende kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisensieringskrav og -prosedyrer som opphever eller svekker slike spesifikke forpliktelser på en måte som

    • (i) er mer byrdefull enn nødvendig for å sikre tjenestens kvalitet, eller

    • (ii) når det dreier seg om lisensieringsprosedyrer, i seg selv innebærer en restriksjon på ytelsen av tjenesten.

  • (b) For å kunne avgjøre om en part opptrer i samsvar med forpliktelsen etter bokstav a), skal det tas hensyn til relevante internasjonale organisasjoners4 internasjonale standarder som anvendes av den parten.

• 6. Hver part skal sørge for egnede prosedyrer for å verifisere kompetansen til yrkesutøvere fra en annen part.

Artikkel 3.9

Anerkjennelse

• 1. For å kunne oppfylle sine relevante standarder eller kriterier for autorisasjon, lisensiering eller sertifisering av tjenesteytere, skal hver part behørig vurdere enhver anmodning fra en annen part om å anerkjenne gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt hos den andre parten. Slik anerkjennelse kan være basert på en avtale eller ordning med den andre parten eller på annen måte gis på frittstående grunnlag.

• 2. Når en part, gjennom en avtale eller ordning, anerkjenner gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt på territoriet til en ikke-part, skal vedkommende part gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å forhandle om tiltredelse til en slik avtale eller ordning, enten den allerede er trådt i kraft eller skal tre i kraft på et senere tidspunkt, eller til å forhandle seg fram til en tilsvarende avtale eller ordning med vedkommende part. Når en part gir slik anerkjennelse på frittstående grunnlag, skal den gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å godtgjøre at også gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt på territoriet til denne andre parten, bør anerkjennes.

• 3. Enhver slik avtale eller ordning eller anerkjennelse på frittstående grunnlag skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i WTO-avtalen, særlig artikkel VII nr. 3 i GATS.

Artikkel 3.10

Bevegelsesfrihet for fysiske personer

• 1. Denne artikkelen får anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som er tjenesteytere fra en part, og fysiske personer fra en part som er ansatt av en tjenesteyter fra en part, i forbindelse med ytelse av en tjeneste.

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som søker adgang til en parts arbeidsmarked, og heller ikke på tiltak som angår nasjonalitet, bosetning eller sysselsetting på permanent grunnlag.

• 3. Fysiske personer som omfattes av en spesifikk forpliktelse, skal ha adgang til å yte tjenesten i samsvar med vilkårene for den forpliktelsen.

• 4. Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke hindre en part i å anvende tiltak for å regulere innreise til eller midlertidig opphold på sitt territorium av fysiske personer fra en annen part, herunder tiltak som er nødvendige for å beskytte partens grenser og sikre en ordnet grensepassering for fysiske personer, forutsatt at slike tiltak ikke anvendes på en måte som tilsidesetter eller svekker fordelene som tilkommer en part i henhold til vilkårene for en spesifikk forpliktelse.5

Artikkel 3.11

Åpenhet

Artikkel III nr. 1 og 2 og artikkel III bis i GATS får anvendelse og innlemmes herved i denne avtale og gjøres til en del av den.

Artikkel 3.12

Monopoler og tjenesteytere med enerett

Artikkel VIII nr. 1, 2 og 5 i GATS får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.13

Forretningsmetoder

Artikkel IX i GATS får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.14

Betalinger og overføringer

• 1. Med unntak for omstendigheter som er nevnt i artikkel 3.15 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part.

• 2. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal berøre partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen om Det internasjonale valutafond (IMF), herunder bruk av valutamessige tiltak som er i samsvar med nevnte avtale, forutsatt at en part ikke innfører restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser med hensyn til slike transaksjoner, med unntak for artikkel 3.15 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) eller med mindre IMF ber om det.

Artikkel 3.15

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

• 1. Partene skal bestrebe seg på å unngå å iverksette restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen.

• 2. Artikkel XII nr. 1 til 3 i GATS får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

• 3. En part som innfører eller opprettholder slike restriksjoner, skal omgående underrette Den blandede komité.

Artikkel 3.16

Subsidier

• 1. Dersom en part anser at en annen parts subsidier er til skade for den selv, kan den be om konsultasjoner ad hoc med vedkommende part i slike saker. Den anmodede parten skal innlede slike konsultasjoner.

• 2. Partene skal gjennomgå eventuelle ordninger som er avtalt i henhold til artikkel XV i GATS, med sikte på å innlemme dem i dette kapittelet.

Artikkel 3.17

Unntak

Artikkel XIV og artikkel XIV bis nr. 1 i GATS får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.18

Bindingslister over spesifikke forpliktelser

• 1. Hver part skal i en bindingsliste føre opp de spesifikke forpliktelsene den påtar seg i henhold til artikkel 3.5 (Markedsadgang), 3.6 (Nasjonal behandling) og 3.7 (Tilleggsforpliktelser). For sektorer der slike forpliktelser er inngått, skal hver bindingsliste nærmere angi følgende:

  • (a) vilkår for og begrensninger på markedsadgang,

  • (b) vilkår og kvalifikasjoner for nasjonal behandling,

  • (c) tilsagn i forbindelse med tilleggsforpliktelser nevnt i artikkel 3.7 (Tilleggsforpliktelser), og

  • (d) der det er hensiktsmessig, tidsramme for gjennomføring av slike forpliktelser og ikrafttredelsesdatoen for slike forpliktelser.

• 2. For tiltak som er uforenlige med både artikkel 3.5 (Markedsadgang) og 3.6 (Nasjonal behandling), får artikkel XX nr. 2 i GATS anvendelse.

• 3. Partenes bindingslister over spesifikke forpliktelser er oppført i vedlegg VIII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 3.19

Endring av bindingslister

Partene skal på skriftlig anmodning fra en part holde konsultasjoner for å vurdere om en spesifikk forpliktelse i den anmodende partens bindingsliste over spesifikke forpliktelser bør endres eller oppheves. Konsultasjonene skal finne sted innen tre måneder etter at anmodningen er mottatt. Under konsultasjonene skal partene søke å sikre at det opprettholdes et generelt nivå på gjensidig fordelaktige forpliktelser som ikke er mindre gunstige for handelen enn det som var fastsatt i vedlegg VIII (bindingslisten over spesifikke forpliktelser) før konsultasjonene ble innledet. Endringer av bindingslisten over spesifikke forpliktelser er underlagt fremgangsmåtene i artikkel 7.1 (Den blandede komité) og 9.2 (Endringer).

Artikkel 3.20

Gjennomgang

Partene skal, med mål om å liberalisere samhandelen med tjenester ytterligere, minst hvert femte år, eller oftere dersom de blir enige om det, gjennomgå sine bindingslister over spesifikke forpliktelser og lister over unntak fra bestevilkårsklausulen (MFN-unntak), idet de særlig tar hensyn til eventuelle uavhengige liberaliseringer og pågående arbeid i regi av WTO. Den første gjennomgangen skal finne sted senest fem år etter at denne avtalen er trådt i kraft.

Artikkel 3.21

Vedlegg

Følgende vedlegg utgjør en integrert del av dette kapittelet:

• (a) vedlegg VIII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser),

• (b) vedlegg IX (Liste over MFN-unntak),

• (c) vedlegg X (Finansielle tjenester),

• (d) vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester), og

• (e) vedlegg XII (Bevegelsesfrihet for fysiske personer).

Kapittel 4

Immaterialrettslig vern

Artikkel 4.1

Immaterialrettslig vern

• 1. Partene skal gi og sikre et tilstrekkelig, effektivt og ikke-diskriminerende vern av immaterielle rettigheter og fastsette tiltak for å sikre disse rettighetene mot inngrep, herunder etterligning og piratkopiering, i samsvar med dette kapittelet og vedlegg XIII (Immaterialrettslig vern) og de internasjonale avtalene det vises til der.

• 2. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir sine egne borgere. Unntak fra denne forpliktelsen skal være i samsvar med de materielle bestemmelsene i artikkel 3 og 5 i WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen).

• 3. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir borgere fra en ikke-part. Unntak fra denne forpliktelsen skal være i samsvar med de materielle bestemmelsene i TRIPS-avtalen, særlig artikkel 4 og 5.

• 4. På anmodning fra en part skal Den blandede komité gjennomgå dette kapittelet og vedlegg XIII (Immaterialrettslig vern), med sikte på å styrke vernet ytterligere og å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes faktiske beskyttelsesnivåer for immaterielle rettigheter.

Kapittel 5

Konkurranse

Artikkel 5.1

Konkurranseregler

• 1. Følgende atferd hos foretak er uforenlig med denne avtalens virkemåte i den grad den kan ha betydning for samhandelen mellom partene:

  • a) avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden mellom foretak, som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, og

  • b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling på en parts territorium eller på en vesentlig del av det.

• 2. Nr. 1 får anvendelse også på virksomheten til offentlige foretak og foretak som partene har gitt sær- eller eneretter, i den grad anvendelsen av disse bestemmelsene verken faktisk eller juridisk hindrer foretakene i å utføre de særlige offentlige oppgavene som er tillagt dem.

• 3. Dette kapittelet skal ikke berøre hver parts handlefrihet til å utvikle, opprettholde og håndheve sine konkurranselover og -forskrifter.

• 4. Denne artikkelen skal ikke tolkes slik at den skaper noen direkte forpliktelser for foretak.

Artikkel 5.2

Samarbeid

• 1. Partene skal samarbeide og konsultere hverandre i forbindelse med konkurransebegrensende atferd som nevnt i nr. 1 i artikkel 5.1 (Konkurranseregler), med mål om å bringe slik atferd eller den negative virkningen den har på handelen, til opphør.

• 2. Samarbeidet kan omfatte utveksling av relevant informasjon som partene har tilgang til. Ingen part plikter å utlevere informasjon som etter partens egne nasjonale lover og forskrifter er konfidensiell.

Artikkel 5.3

Konsultasjoner

• 1. Dersom en part, etter samarbeid eller konsultasjoner i samsvar med artikkel 5.2 (Samarbeid), anser at en bestemt atferd fortsetter å påvirke handelen i betydningen etter nr. 1 i artikkel 5.1 (Konkurranseregler), kan parten anmode om konsultasjoner i Den blandede komité.

• 2. De berørte partene skal gi Den blandede komité all bistand og tilgjengelig informasjon som den trenger for å undersøke saken og, der det er hensiktsmessig, eliminere den påklagede atferden.

• 3. Den blandede komité skal innen 60 dager etter at anmodningen er mottatt, undersøke den informasjonen som er gitt, for å legge til rette for en løsning av saken som begge parter kan godta.

Artikkel 5.4

Tvisteløsning

Ingen part kan benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 8 (Tvisteløsning) i noen sak som oppstår i forbindelse med dette kapittelet.

Kapittel 6

Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 6.1

Kontekst og formål

• 1. Partene minner om Stockholm-erklæringen om det menneskelige miljø fra 1972, Rio-erklæringen om miljø og utvikling fra 1992, Agenda 21 om miljø og utvikling fra 1992, handlingsplanen for en bærekraftig utvikling vedtatt i Johannesburg i 2002, ILOs erklæring fra 1998 om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, som endret i 2022, ministererklæringen vedtatt av De forente nasjoners økonomiske og sosiale råd i 2006 om å skape full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle, ILOs erklæring fra 2008 om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering, som endret i 2022, ILOs hundreårserklæring fra 2019 om framtidens arbeidsliv, sluttdokumentet fra Rio+20 i 2012 med tittelen «The Future We Want» og FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling fra 2015.

• 2. Partene skal fremme bærekraftig utvikling, som omfatter økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Alle tre er gjensidig avhengige og gjensidig forsterkende. De understreker nytten av å samarbeide om handels- og investeringsrelaterte aspekter ved arbeids- og miljøspørsmål som ledd i en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

• 3. Partene forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel og investering samt sine prioriterte økonomiske forbindelser på en slik måte som gagner alle og bidrar til en bærekraftig utvikling.

Artikkel 6.2

Rett til å regulere og opprettholde vernenivå

• 1. Idet de anerkjenner hver parts rett, med forbehold for bestemmelsene i denne avtalen, til selv å fastsette nivået for sitt miljø- og arbeidervern og i tråd med dette å vedta ny eller endre eksisterende relevant lovgivning, politikk og praksis, skal partene arbeide for å sikre at deres respektive lovgivning, politikk og praksis tilrettelegger for og fremmer et høyt miljø- og arbeidervernnivå i samsvar med de standarder, prinsipper og avtaler som er nevnt i dette kapittelet. Hver part skal bestrebe seg på å ytterligere styrke vernet som følger av slik lovgivning, politikk og praksis.

• 2. Når partene utformer og gjennomfører tiltak som gjelder miljø eller arbeidsforhold, og som påvirker handelen og investeringsvirksomheten dem imellom, skal de ta hensyn til vitenskapelig, teknisk og annen informasjon som er tilgjengelig, samt relevante internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger.

Artikkel 6.3

Opprettholdelse av vernenivå ved anvendelse og håndheving av lover, forskrifter og standarder

• 1. Ingen part skal unnlate å effektivt håndheve sine egne miljø- og arbeidslivslover, -forskrifter eller -standarder på en måte som har innvirkning på handelen eller investeringsvirksomheten mellom partene.

• 2. Ingen part skal svekke eller senke miljø- eller arbeidervernnivået fastsatt i partens lover, forskrifter eller standarder utelukkende i den hensikt å søke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet i den parten, eller på annen måte å stimulere til handel eller investeringer.

• 3. Ingen part skal gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike fra, slike lover, forskrifter eller standarder i den hensikt å stimulere til investeringer fra en annen part eller å søke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet i den parten.

Artikkel 6.4

Internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

• 1. Partene forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel og investering på en slik måte at det bidrar til full og produktiv sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår for alle.

• 2. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, herunder forpliktelsene med hensyn til de grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet som gjenspeiles i ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet fra 1998, som endret i 2022. De forplikter seg til å respektere, fremme og gjennomføre prinsippene om de grunnleggende rettighetene, det vil si

  • a) foreningsfrihet og reell anerkjennelse av retten til å føre kollektive forhandlinger,

  • b) avskaffing av alle former for tvangsarbeid,

  • c) effektiv avskaffing av barnearbeid,

  • d) avskaffing av forskjellsbehandling ved ansettelse og i yrke og

  • e) et trygt og sunt arbeidsmiljø.

• 3. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, om effektivt å gjennomføre ILO-konvensjonene de har ratifisert, og om kontinuerlig og konsekvent å arbeide for ratifisering av de grunnleggende ILO-konvensjonene og tilknyttede protokollene, de prioriterte konvensjonene samt de andre konvensjonene som ILO har klassifisert som ajourførte.

• 4. Partene anerkjenner betydningen av de strategiske målene i ILOs agenda for anstendig arbeid, slik de gjenspeiles i ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering fra 2008, endret i 2022 (ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering).

• 5. Partene forplikter seg til å

  • (a) utvikle og styrke tiltak for sosial trygghet og anstendige arbeidsvilkår for alle, herunder med hensyn til trygd, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, lønn og inntekt, arbeidstid og andre arbeidsvilkår,

  • (b) fremme sosial dialog og trepartssamarbeidet og

  • (c) bygge og opprettholde et velfungerende arbeidstilsynssystem.

• 6. Hver part skal sikre at det finnes tilgjengelige forvaltningsprosesser og rettslige skritt for å muliggjøre effektive tiltak mot overtredelser av arbeidslivsrettigheter som omtalt i dette kapittelet.

• 7. Partene bekrefter, som fastsatt i ILO-erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering, at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen ikke skal påberopes eller på annen måte brukes som et legitimt komparativt fortrinn, og at arbeidslivsstandarder ikke skal brukes til proteksjonistiske handelsformål.

Artikkel 6.5

Inkluderende økonomisk utvikling og like muligheter for alle

• 1. Partene anerkjenner viktigheten av å innlemme et kjønnsperspektiv i fremmingen av en inkluderende økonomisk utvikling og at kjønnsresponsiv politikk er sentralt for å gi alle en bedre mulighet til å delta i økonomien og internasjonal handel med mål om å oppnå bærekraftig økonomisk vekst.

• 2. Partene bekrefter på nytt at de forplikter seg til å gjennomføre i sin lovgivning, politikk og praksis de internasjonale avtalene som gjelder likestilling mellom kjønnene eller ikke-diskriminering, og som de er part i.

Artikkel 6.6.

Multilaterale miljøavtaler og internasjonal miljøstyring

• 1. Partene anerkjenner at multilaterale miljøavtaler og internasjonal miljøstyring er viktig som det internasjonale samfunnets svar på globale eller regionale miljøutfordringer og understreker behovet for å styrke den gjensidige støtten mellom handels- og miljøpolitikk.

• 2. Partene bekrefter sin tilslutning til miljøprinsippene som gjenspeiles i de internasjonale instrumentene nevnt i artikkel 6.1 (Kontekst og formål).

• 3. Partene bekrefter på nytt at de forplikter seg til i sin lovgivning, politikk og praksis effektivt å gjennomføre de multilaterale miljøavtalene som de er part i.

Artikkel 6.7

Bærekraftig skogforvaltning og tilknyttet handel

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av skoger og tilknyttede økosystemer med mål om å redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold som følge av avskoging og skogforringelse, herunder fra arealbruk og arealbruksendring på grunn av landbruks- og gruvevirksomhet.

• 2. I henhold til nr. 1 skal hver av partene

  • (a) sikre effektiv rettshåndheving og forvaltningspraksis i skogsektoren,

  • (b) fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger og relaterte økosystemer,

  • (c) gjennomføre tiltak for å bekjempe ulovlig hogst og fremme utviklingen og bruk av instrumenter som viser at tømmeret er lovlig, for å sikre at bare tømmer som kommer fra en lovlig kilde, omsettes mellom partene,

  • (d) fremme effektiv bruk av konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES), særlig med hensyn til trearter, og

  • (e) samarbeide i saker som gjelder bevaring og bærekraftig forvaltning av skoger, mangrove og torvmark, der det er relevant, eventuelt gjennom eksisterende bilaterale avtaler, og i de relevante multilaterale forumene som de deltar i, særlig gjennom FNs samarbeidsinitiativ om reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD+), slik Parisavtalen fra 2015 (Parisavtalen) oppmuntret til.

Artikkel 6.8

Handel og klimaendringer

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å søke å oppnå målene i De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring («klimakonvensjonen») og Paris-avtalen for å håndtere den presserende trusselen fra klimaendringer, og at handel og investering spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 skal hver av partene

  • (a) effektivt gjennomføre sine respektive forpliktelser etter klimakonvensjonen og Paris-avtalen,

  • (b) fremme bidraget fra handel og investering til omstillingen til en lavutslippsøkonomi og til en utvikling som er motstandsdyktig mot klimaendringer, og

  • (c) samarbeide bilateralt, regionalt og i internasjonale forum, alt etter hva som er relevant, om handelsrelaterte klimaendringssaker.

Artikkel 6.9

Handel og biologisk mangfold

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig med bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene

• 2. I henhold til nr. 1 skal hver av partene

  • (a) fremme, dersom det er relevant, oppføring av dyre- og plantearter i vedleggene til CITES når en art er utrydningstruet eller kan bli utrydningstruet,

  • (b) gjennomføre effektive tiltak for å bekjempe transnasjonal organisert flora- og faunakriminalitet gjennom hele verdikjeden, herunder overfor ikke-parter,

  • (c) styrke innsatsen for å forebygge eller kontrollere innføring og spredning av invaderende fremmede arter, i forbindelse med handelsaktiviteter, og

  • (d) samarbeide, der det er relevant, om saker som omhandler handel og bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, herunder initiativer for å redusere etterspørselen etter ulovlige produkter av ville dyr og planter.

Artikkel 6.10

Handel og bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av levende ressurser og økosystemer i havet, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 skal hver av partene

  • (a) gjennomføre omfattende, effektive og transparente politikker og tiltak for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske), og å ha som mål å utelukke produkter fra UUU-fiske fra handelsstrømmer,

  • (b) i sin lovgivning, politikk og praksis effektivt å gjennomføre de internasjonale avtalene som de er part i,

  • (c) fremme bruk av relevante internasjonale retningslinjer, herunder FAOs frivillige retningslinjer for ordninger for fangstdokumentasjon,

  • (d) samarbeide bilateralt og i relevante internasjonale forum i kampen mot UUU-fiske, ved blant annet å legge til rette for utveksling av informasjon om UUU-fisking,

  • (e) oppfylle målene fastsatt i FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling om fiskerisubsidier, herunder ved å forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet, og å fjerne subsidier som bidrar til UUU-fiske, og

  • (f) fremme utviklingen av bærekraftig og ansvarlig akvakultur.

Artikkel 6.11

Handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer

• 1. Partene anerkjenner betydningen av bærekraftig landbruk og matsystemer og handelens rolle i å nå dette målet. Partene gjentar at de har en felles forpliktelse til å rette seg etter FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling og til å nå dens mål for bærekraftig utvikling.

• 2. I henhold til nr. 1 skal hver av partene

  • (a) fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel,

  • (b) fremme bærekraftige næringsmiddelsystemer, og

  • (c) samarbeide, der det er relevant, om saker som omhandler handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer, herunder gjennom utveksling av informasjon, erfaringer og god praksis, gjennom dialog om deres respektive prioriteringer og gjennom rapportering om framskritt som er gjort med hensyn til å oppnå bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer.

Artikkel 6.12

Fremming av handel og investering som er gunstig for en bærekraftig utvikling

• 1. Partene anerkjenner den viktige rollen handel og investering spiller når det gjelder å fremme en bærekraftig utvikling i alle dens dimensjoner.

• 2. I henhold til nr. 1 påtar partene seg å

  • (a) fremme og legge til rette for utenlandske investeringer i, handel med og spredning av varer og tjenester som bidrar til en bærekraftig utvikling, herunder varer og tjenester som omfattes av ordninger for økologisk, rettferdig eller etisk handel,

  • (b) fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for bærekraftig utvikling som gir økt åpenhet og sporbarhet gjennom hele forsyningskjeden,

  • (c) håndtere ikke-tollavgiftsbaserte hindringer for handel i varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling,

  • (d) fremme bidraget fra handel og investering til en ressurseffektiv og sirkulær økonomi,

  • (e) fremme bærekraftig innkjøpspraksis og

  • (f) oppmuntre til samarbeid mellom foretak i forbindelse med varer, tjenester og teknologi som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Artikkel 6.13

Ansvarlig forretningsdrift

Partene forplikter seg til å fremme ansvarlig forretningsdrift, herunder ved å oppmuntre til relevante praksiser, for eksempel ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. I denne forbindelse anerkjenner partene betydningen av internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, ILOs trepartserklæring om prinsipper for multinasjonale selskaper og sosialpolitikk, FNs Global Compact og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Artikkel 6.14

Samarbeid

• 1. Partene skal arbeide for å styrke sitt samarbeid om handels- og investeringsrelaterte arbeids- og miljøspørsmål av felles interesse som omtalt i dette kapittelet, både bilateralt og i de internasjonale forumene de deltar i.

• 2. Hver part kan, der det er relevant, invitere partene i arbeidslivet eller andre berørte parter til å bidra til å identifisere mulige samarbeidsområder.

Artikkel 6.15

Gjennomføring og konsultasjoner

• 1. Partene skal utpeke kontaktpunkter med sikte på å gjennomføre dette kapittelet.

• 2. Gjennom kontaktpunktene omtalt i nr. 1 kan en part be om konsultasjoner med en annen part i enhver sak som omfattes av dette kapittelet. Konsultasjonene skal foregå i Den blandede komité. De berørte partene skal gjøre sitt ytterste for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning i saken og kan søke råd fra relevante organisasjoner, organer eller eksperter.

• 3. Partene kan anvende artikkel 8.2 (Velvillig mellomkomst, forlik eller megling) og 8.3 (Konsultasjoner) i kapittel 8 (Tvisteløsning).

• 4. Partene kan ikke benytte voldgiftsprosedyrene i kapittel 8 (Tvisteløsning) i saker som omfattes av dette kapittelet.

• 5. Partene skal gi sine interessenter muligheten til å kommentere og komme med anbefalinger om gjennomføringen av dette kapittelet.

Artikkel 6.16

Ekspertpanel

• 1. Dersom de berørte partene ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning gjennom konsultasjoner i henhold til artikkel 8.3 (Konsultasjoner) i kapittel 8 (Tvisteløsning) på en sak som omfattes av dette kapittelet, kan en berørt part anmode om opprettelse av et ekspertpanel. Artikkel 8.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel) og 8.5 (Voldgiftspanelets forhandlinger) i kapittel 8 (Tvisteløsning) skal få anvendelse med de nødvendige tilpasninger, med mindre annet er fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Paneldeltakerne skal ha relevant sakkunnskap, herunder innenfor internasjonal handelsrett og internasjonal arbeidsrett eller miljørett. De skal være uavhengige, handle etter sin egen overbevisning og ikke motta instruksjoner fra noen organisasjon eller regjering i spørsmål som gjelder konflikten, eller være tilsluttet en parts regjering.

• 3. Ekspertpanelet bør innhente opplysninger eller råd fra relevante internasjonale organisasjoner eller organer. Alle innhentede opplysninger skal framlegges for de berørte partene, slik at de kan uttale seg.

• 4. Ekspertpanelet skal framlegge en foreløpig rapport med sine resultater og anbefalinger for de berørte partene senest 90 dager etter at ekspertpanelet er opprettet. En berørt part kan sende skriftlige merknader til ekspertpanelet om dennes foreløpige rapport innen 14 dager etter mottak av rapporten. Etter å ha vurdert slike skriftlige kommentarer kan ekspertpanelet endre den første rapporten og foreta ytterligere undersøkelser det anser som hensiktsmessig. Ekspertpanelet skal legge fram en endelig rapport for de berørte partene innen 30 dager etter mottak av den foreløpige rapporten. Den endelige rapporten skal offentliggjøres.

• 5. De berørte partene skal diskutere hensiktsmessige tiltak for å gjennomføre den endelige rapporten fra ekspertpanelet. Slike tiltak skal meddeles de andre partene innen tre måneder etter at den endelige rapporten ble framlagt, og skal overvåkes av Den blandede komité.

• 6. Alle frister i denne artikkelen kan endres ved en omforent avtale mellom de berørte partene.

• 7. Når et ekspertpanel anser at det ikke er i stand til å overholde en frist det er pålagt etter denne artikkelen, skal det skriftlig underrette de berørte partene og angi hvor mye ytterligere tid det trenger. Den ytterligere tiden bør ikke overstige 30 dager.

• 8. Ekspertpanelets kostnader skal dekkes av de berørte partene med like store andeler. Hver berørt part skal bære sine egne sakskostnader og andre kostnader som den pådrar seg i forbindelse med ekspertpanelet. Ekspertpanelet kan beslutte at kostnadene skal fordeles ulikt idet det tar hensyn til de særlige omstendighetene ved saken.

• 9. Dersom det oppstår et prosedyrespørsmål, kan ekspertpanelet etter konsultasjoner med de berørte partene vedta en egnet framgangsmåte.

Artikkel 6.17

Gjennomgang

Dette kapittelet skal gjennomgås jevnlig innenfor rammen av Den blandede komité, idet det tas hensyn til partenes respektive deltakelsesprosesser og institusjoner. Partene skal diskutere framgangen som er gjort for å nå målene fastsatt i dette kapittelet, og skal vurdere relevante internasjonale utviklinger for å identifisere områder der ytterligere innsats kan bidra til å nå disse målene.

Kapittel 7

Bestemmelser om institusjonene

Artikkel 7.1

Den blandede komité

• 1. Partene oppretter med dette Den blandede komité EFTA-Republikken Kosovo (Den blandede komité), som skal bestå av representanter for hver part.

• 2. Den blandede komité skal

  • (a) overvåke og gjennomgå gjennomføringen av denne avtalen,

  • (b) fortløpende vurdere muligheten for en ytterligere avvikling av handelshindringer og andre restriktive tiltak som berører samhandelen mellom partene,

  • (c) ha oppsyn med en eventuell videre utvikling av denne avtalen,

  • (d) føre tilsyn med arbeidet til alle underkomiteer og arbeidsgrupper som er opprettet i henhold til denne avtalen,

  • (e) bestrebe seg på å løse tvister som kan oppstå i forbindelse med fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen, og

  • (f) behandle eventuelle andre spørsmål som kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 3. Den blandede komité kan beslutte å nedsette underkomiteer eller arbeidsgrupper for å bistå komiteen i utførelsen av dens oppgaver. Med mindre noe annet er fastsatt i denne avtalen, skal underkomiteene og arbeidsgruppene arbeide på grunnlag av et mandat fastsatt av Den blandede komité.

• 4. Den blandede komité kan treffe beslutninger som fastsatt i denne avtalen. I andre saker kan Den blandede komité gi anbefalinger.

• 5. Den blandede komité kan

  • a) vurdere og anbefale endringer av denne avtalen for partene, og

  • b) beslutte å endre ethvert vedlegg eller tillegg til denne avtalen.

• 6. Den blandede komité skal treffe beslutninger og gi anbefalinger ved enighet. Den blandede komité kan vedta beslutninger og gi anbefalinger om saker som gjelder bare én eller flere av EFTA-statene på den ene siden og Republikken Kosovo på den andre siden. I dette tilfellet skal enigheten omfatte bare disse partene, og beslutningen eller anbefalingen skal gjelde bare for dem.

• 7. Dersom en representant for en part i Den blandede komité har godtatt en beslutning med forbehold om oppfyllelse av internrettslige krav, skal beslutningen tre i kraft den dag den siste parten som er underlagt slike krav, underretter depositaren om at dens interne krav er oppfylt, med mindre annet er avtalt. Den blandede komité kan bestemme at beslutningen skal tre i kraft for de partene som har underrettet depositaren om at deres internrettslige krav er oppfylt, forutsatt at Republikken Kosovo er en av disse partene.

• 8. Den blandede komité skal komme sammen innen ett år etter at denne avtalen er trådt i kraft. Deretter skal den komme sammen ved behov, men vanligvis hvert annet år. Komiteens møter skal ledes i fellesskap av én av EFTA-statene og Republikken Kosovo.

• 9. Hver av partene kan på et hvilket som helst tidspunkt, ved skriftlig underretning til de øvrige partene, be om at det holdes et ekstraordinært møte i Den blandede komité. Et slikt møte skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, med mindre partene blir enige om noe annet.

• 10. Den blandede komité skal fastsette sin egen forretningsorden.

Kapittel 8

Tvisteløsning

Artikkel 8.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse ved løsning av tvister om fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen.

• 2. Tvister i tilknytning til samme sak som oppstår innenfor rammen av både denne avtalen og WTO-avtalen, kan avgjøres i det forum som foretrekkes av parten som har inngitt klage.6 Når et forum er valgt på denne måten, utelukkes bruk av det andre.

• 3. Ved anvendelse av nr. 2 skal tvisteløsningsprosedyrer etter WTO-avtalen anses for å være valgt når en part anmoder om at det opprettes et panel i henhold til artikkel 6 i WTO-avtalen om regler og prosedyrer ved tvisteløsning, mens tvisteløsningsprosedyrer etter denne avtalen skal anses for å være valgt når en part anmoder om voldgift i henhold til nr. 1 i artikkel 8.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel).

Artikkel 8.2

Velvillig mellomkomst, forlik eller megling

• 1. Velvillig mellomkomst, forlik og megling er frivillige prosedyrer som anvendes dersom partene i tvisten er enige om det. De kan innledes og, på anmodning fra en part i tvisten, avsluttes på et hvilket som helst tidspunkt. De kan fortsette mens forhandlingene i et voldgiftspanel opprettet i samsvar med dette kapittelet pågår.

• 2. Forhandlinger som omfatter velvillig mellomkomst, forlik og megling, skal være fortrolige og skal ikke berøre rettighetene til partene i tvisten i eventuelle andre forhandlinger.

Artikkel 8.3

Konsultasjoner

• 1. Partene skal til enhver tid bestrebe seg på å bli enige om fortolkningen og anvendelsen av denne Avtale, og skal gjennom samarbeid og konsultasjon gjøre alt de kan for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på ethvert spørsmål som tas opp i samsvar med denne artikkelen.

• 2. En part kan skriftlig anmode en annen part om konsultasjoner dersom den anser at et tiltak er uforenlig med denne avtalen. Parten som ber om konsultasjoner, skal samtidig gi de øvrige partene skriftlig underretning om anmodningen. Parten som anmodningen er rettet til, skal besvare anmodningen innen ti dager etter at den er mottatt. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene som fremmer og mottar anmodningen om konsultasjoner, blir enige om noe annet.

• 3. Konsultasjonene skal begynne innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Konsultasjoner i hastesaker, herunder saker som gjelder lett bedervelige varer, skal begynne senest 15 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Dersom parten som anmodningen er rettet til, ikke svarer innen 10 dager eller ikke innleder konsultasjoner innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt, eller innen 15 dager i hastesaker, har parten som fremmer anmodningen, rett til å be om at det opprettes et voldgiftspanel i samsvar med artikkel 8.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel).

• 4. Partene i tvisten skal legge fram tilstrekkelig informasjon, slik at det kan foretas en fullstendig undersøkelse for å avklare om tiltaket er uforenlig med denne avtale eller ikke, og skal behandle fortrolige opplysninger som utveksles i løpet av konsultasjonene, på samme måte som parten som legger fram opplysningene.

• 5. Konsultasjonene skal være fortrolige og skal ikke berøre rettighetene til partene i tvisten ved eventuelle andre behandlinger av saken.

• 6. Partene i tvisten skal underrette de øvrige partene om en eventuell omforent løsning av saken.

Artikkel 8.4

Opprettelse av et voldgiftspanel

• 1. Dersom en tvist ikke løses gjennom konsultasjonene omtalt i artikkel 8.3 (Konsultasjoner) innen 60 dager, eller 30 dager i hastesaker, herunder saker som gjelder lett bedervelige varer, etter at anmodningen om konsultasjoner ble mottatt av den innklagede parten, kan parten som har inngitt klage, be om at det opprettes et voldgiftspanel ved skriftlig anmodning til den innklagede parten. En kopi av anmodningen skal sendes de øvrige partene, slik at de kan avgjøre om de vil delta i voldgiftsprosessen.

• 2. Anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel skal angi det konkrete tiltak som ønskes vurdert, og inneholde et kort sammendrag av det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen.

• 3. Voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer, som skal oppnevnes i samsvar med Den faste voldgiftsdomstolens regler for voldgiftsbehandling fra 2012 (PCA-reglene av 2012), med de nødvendige tilpasninger. Datoen for opprettelse av voldgiftspanelet skal være dagen da lederen oppnevnes.

• 4. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet innen 20 dager etter at anmodningen om opprettelse av voldgiftspanelet er mottatt, skal voldgiftspanelets mandat være

  «undersøke, i lys av relevante bestemmelser i denne avtalen. saken det vises til i anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 8.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel), og trekke en konklusjon om rettslige og faktiske forhold samt grunngi den og eventuelt gi anbefalinger med hensyn til løsning av tvisten og gjennomføring av avgjørelsen.»

• 5. Dersom flere enn én part ber om at det opprettes et voldgiftspanel i tilknytning til samme sak, eller dersom anmodningen omfatter flere enn én innklaget part, bør det, såfremt det lar seg gjøre, opprettes ett enkelt voldgiftspanel for å behandle klager som gjelder samme sak.

• 6. En part som ikke er part i tvisten, skal ved skriftlig underretning til partene i tvisten ha rett til å legge fram skriftlige innlegg for voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg, herunder vedlegg, fra partene i tvisten, møte i forhandlinger og avgi muntlige innlegg.

• 7. Når det er mulig, skal voldgiftspanelet nevnt i artikkel 8.8 (Gjennomføring av panelets sluttrapport) og 8.9 (Kompensasjon og oppheving av fordeler) omfatte de samme panelmedlemmene som la fram sluttrapporten. Dersom et medlem av det opprinnelige voldgiftspanelet ikke er tilgjengelig, skal det oppnevnes en erstatter i samsvar med utvelgingsprosedyren som ble fulgt ved oppnevningen av det opprinnelige medlemmet.

Artikkel 8.5

Voldgiftspanelets forhandlinger

• 1. Med mindre noe annet er angitt i denne avtalen eller avtalt mellom partene i tvisten, skal voldgiftspanelets forhandlinger føres i samsvar med PCA-reglene av 2012, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Voldgiftspanelet skal undersøke saken det har fått seg forelagt i forbindelse med anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel, på bakgrunn av relevante bestemmelser i denne avtalen fortolket i samsvar med folkerettens regler for tolkning.

• 3. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Voldgiftspanelets møter skal holdes i Haag og være åpne for allmennheten, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 4. Det skal ikke være kontakt mellom en av partene alene og voldgiftspanelet om spørsmål som er under behandling.

• 5. Alle dokumenter eller opplysninger som en part legger fram for voldgiftspanelet, skal samtidig sendes av den part til den andre parten i tvisten. Skriftlige innlegg, anmodninger, underretninger eller andre dokumenter skal anses som mottatt når de er blitt levert til mottakeren gjennom diplomatiske kanaler.

• 6. Partene skal behandle fortrolig opplysninger lagt fram for voldgiftspanelet som er merket fortrolig av parten som har gitt opplysningene.

• 7. Voldgiftspanelets avgjørelser skal treffes ved stemmeflertall blant medlemmene. Ethvert medlem kan avgi separate uttalelser i saker der det ikke foreligger enstemmighet. Et voldgiftspanel skal ikke bekjentgjøre hvilke medlemmer som står bak flertalls- eller mindretallsuttalelser.

Artikkel 8.6

Voldgiftspanelets rapporter

• 1. Voldgiftspanelet bør legge fram for partene i tvisten en foreløpig rapport som inneholder panelets konklusjoner og avgjørelser, senest 90 dager etter at voldgiftspanelet er opprettet. En part i tvisten kan inngi skriftlige merknader til voldgiftspanelet innen 14 dager etter at den foreløpige rapporten er mottatt. Voldgiftspanelet bør framlegge en sluttrapport for partene i tvisten innen 30 dager etter mottak av den foreløpige rapporten.

• 2. Sluttrapporten, samt enhver rapport som legges fram etter artikkel 8.8 (Gjennomføring av panelets sluttrapport) og 8.9 (Kompensasjon og oppheving av fordeler), skal sendes partene. Rapportene skal offentliggjøres, med mindre partene i tvisten beslutter noe annet.

• 3. Enhver avgjørelse som voldgiftspanelet treffer etter en bestemmelse i dette kapittelet, skal være endelig og bindende for partene i tvisten.

Artikkel 8.7

Utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

• 1. Dersom partene i tvisten er enige om det, kan voldgiftspanelet når som helst utsette sitt arbeid for et tidsrom som ikke overstiger tolv måneder. Dersom et voldgiftspanels arbeid blir utsatt i mer enn tolv måneder, bortfaller voldgiftspanelets myndighet til å behandle tvisten, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 2. En part som har inngitt klage, kan trekke klagen på et hvilket som helst tidspunkt før den foreløpige rapporten legges fram. En slik tilbaketrekking berører ikke partens rett til å inngi ny klage om samme saksforhold på et senere tidspunkt.

• 3. Partene i tvisten kan når som helst bli enige om å avslutte forhandlingene i voldgiftspanelet opprettet i henhold til denne avtalen ved skriftlig å underrette voldgiftspanelets leder i fellesskap.

• 4. Et voldgiftspanel kan på et hvilket som helst tidspunkt før sluttrapporten avgis, foreslå for partene i tvisten å forsøke å avgjøre tvisten på minnelig vis.

Artikkel 8.8

Gjennomføring av panelets sluttrapport

• 1. Den innklagede parten skal omgående etterkomme avgjørelsen i sluttrapporten. Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme den umiddelbart, skal partene i tvisten bestrebe seg på å bli enige om en rimelig frist for å gjøre dette. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 45 dager etter at sluttrapporten er lagt fram, kan en part i tvisten be det opprinnelige voldgiftspanelet om å fastsette en rimelig frist i lys av de spesielle omstendighetene i saken. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 60 dager etter at anmodningen er mottatt.

• 2. Den innklagede parten skal underrette den andre parten i tvisten om de tiltakene som er truffet for å etterkomme avgjørelsen i sluttrapporten, og gi en detaljert beskrivelse av hvordan tiltaket sikrer at avgjørelsen etterleves, som skal være tilstrekkelig til at den andre parten i tvisten kan vurdere tiltaket.

• 3. Dersom det foreligger uenighet med hensyn til om det er gjennomført tiltak for å etterkomme avgjørelsen i sluttrapporten, eller om det gjennomførte tiltaket er i samsvar med avgjørelsen, skal uenigheten på anmodning fra en av partene i tvisten avgjøres av det samme voldgiftspanelet før det kan søkes om kompensasjon eller fordeler kan oppheves i samsvar med artikkel 8.9 (Kompensasjon og oppheving av fordeler). Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse senest 90 dager etter at anmodningen er mottatt.

Artikkel 8.9

Kompensasjon og oppheving av fordeler

• 1. Dersom den innklagede parten unnlater å etterkomme en avgjørelse fra voldgiftspanelet som omtalt i artikkel 8.8 (Gjennomføring av panelets sluttrapport) eller underretter parten som har inngitt klage, om at den ikke har til hensikt å etterkomme avgjørelsen i panelets sluttrapport, skal denne parten, dersom parten som har inngitt klage, ber om det, innlede konsultasjoner med sikte på å oppnå enighet om en kompensasjon begge parter kan godta. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 20 dager etter at anmodningen er mottatt, skal parten som har inngitt klage, ha rett til å oppheve anvendelsen av fordeler som er gitt etter denne avtalen, men bare i samme omfang som fordelene som berøres av tiltaket som voldgiftspanelet mener er uforenlig med denne avtalen.

• 2. Ved vurderingen av hvilke fordeler som skal oppheves, bør parten som har inngitt klage, først søke å oppheve anvendelsen av fordeler i samme sektor eller sektorer som berøres av tiltaket som voldgiftspanelet mener er uforenlig med denne avtalen. Dersom parten som har inngitt klage, mener det ikke er praktisk mulig eller ikke har den tiltenkte virkning å oppheve fordeler i samme sektor eller sektorer, kan vedkommende part oppheve fordeler i andre sektorer.

• 3. Parten som har inngitt klage, skal senest 30 dager før opphevingen får virkning, underrette den innklagede parten om hvilke fordeler den har til hensikt å oppheve, om grunnene til opphevingen og om når opphevingen blir iverksatt. Den innklagede parten kan innen 15 dager etter at nevnte underretning er mottatt, anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om å avgjøre om de fordelene som parten som har inngitt klage, har til hensikt å oppheve, har samme omfang som de som berøres av tiltaket som anses å være uforenlig med denne avtalen, og om den foreslåtte opphevingen er i samsvar med nr. 1 og 2. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 45 dager etter at anmodningen er mottatt. Ingen fordeler skal oppheves før voldgiftspanelets avgjørelse foreligger.

• 4. Kompensasjon og oppheving av fordeler skal være midlertidige tiltak og skal anvendes av parten som har inngitt klage, bare inntil tiltaket som anses å være uforenlig med denne avtalen, er trukket tilbake eller er endret slik at det er brakt i samsvar med denne avtalen, eller inntil partene i tvisten har løst tvisten på annet vis.

• 5. På anmodning fra en av partene i tvisten skal det opprinnelige voldgiftspanelet avgjøre om eventuelle gjennomføringstiltak truffet etter opphevingen av fordeler er i samsvar med sluttrapporten og, på bakgrunn av en slik avgjørelse, om opphevingen av fordeler bør avsluttes eller endres. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt.

Artikkel 8.10

Frister

• 1. Alle frister nevnt i dette kapittelet kan forlenges ved en omforent avtale mellom partene i tvisten eller, på anmodning fra en part i tvisten, av voldgiftspanelet.

• 2. Dersom et voldgiftspanel anser at det ikke er i stand til å overholde en frist det er pålagt etter dette kapittelet, skal det skriftlig underrette partene i tvisten og angi hvor mye ytterligere tid det trenger. Den nødvendige ytterligere tiden bør ikke overstige 30 dager.

Artikkel 8.11

Kostnader

Kostnadene ved voldgiften skal dekkes av partene i tvisten med like store andeler. Hver part i tvisten skal bære sine egne sakskostnader og andre kostnader som den pådrar seg i forbindelse med voldgiften. Voldgiftspanelet kan beslutte at kostnadene skal fordeles ulikt idet det tar hensyn til de særlige omstendighetene ved saken.

Kapittel 9

Sluttbestemmelser

Artikkel 9.1

Vedlegg og tillegg

Vedleggene og tilleggene til denne avtalen utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 9.2

Endringer

• 1. Enhver part kan legge fram forslag til endring av denne avtalen for Den blandede komité, som så skal vurdere forslagene og gi sine anbefalinger.

• 2. Med mindre noe annet er fastsatt i artikkel 7.1 (Den blandede komité), skal endringer av denne avtalen være underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.

• 3. Med mindre partene er enige om noe annet, skal endringer tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og Republikken Kosovo har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument etter at minst én EFTA-stat og Republikken Kosovo har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren, skal endringen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at vedkommende stat har deponert sitt instrument.

• 4. Endringer vedrørende spørsmål som angår bare én eller flere EFTA-stater og Republikken Kosovo, skal avgjøres av de berørte partene.

• 5. Endringstekstene samt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres hos depositaren.

• 6. En part kan anvende en endring midlertidig, med forbehold for dens internrettslige krav. Depositaren skal underrettes om midlertidig anvendelse av endringer.

Artikkel 9.3

Tiltredelse

• 1. Enhver stat som blir medlem av EFTA, kan tiltre denne avtalen på de vilkårene som partene og den tiltredende staten blir enige om.

• 2. For en tiltredende stat skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at den tiltredende staten og den siste parten har deponert sine instrumenter for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av tiltredelsesvilkårene.

Artikkel 9.4

Oppsigelse og opphør

• 1. Hver part kan si opp denne avtalen ved skriftlig underretning til depositaren. Oppsigelsen får virkning seks måneder etter at depositaren har mottatt underretningen.

• 2. Dersom Republikken Kosovo sier opp denne avtalen, opphører avtalen å gjelde samme dag oppsigelsen trer i kraft.

• 3. Enhver EFTA-stat som trer ut av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund, skal ipso facto opphøre å være part i denne avtalen samme dag som uttredelsen trer i kraft.

Artikkel 9.5

Ikrafttredelse

• 1. Denne avtalen skal være underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos depositaren.

• 2. Denne avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og Republikken Kosovo har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren.

• 3. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument etter at minst én EFTA-stat og Republikken Kosovo har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren, skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at vedkommende stat har deponert sitt instrument.

• 4. En part kan anvende denne avtalen midlertidig, med forbehold for dens internrettslige krav. Depositaren skal underrettes om midlertidig anvendelse av denne avtalen.

Artikkel 9.6

Depositar

Norges regjering skal fungere som depositar.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i [STED] den [DATO], i ett originaleksemplar på engelsk, som skal deponeres hos depositaren, som skal oversende bekreftede kopier til alle partene.