3 Forslag til endringer i inndelingsloven

3.1 Sørsamisk navn på Innlandet fylke

3.1.1 Forslaget i høringen

Fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune vedtok i møte 6. juni 2023 å sende på høring forslag til valg av samisk navn på Innlandet, Innlandet fylke og Innlandet fylkeskommune. Høringsfristen var 15. september 2023.

Forslaget var likelydende med Stedsnavntjenestens forslag:

3.1.2 Høringsinstansenes innspill

Innlandet fylkeskommune sendte saken på høring til en lang rekke organisasjoner og kunngjorde den også på fylkeskommunens hjemmeside.

Fylkeskommunen mottok høringssvar fra fire instanser. Alle instansene hadde merknader til forslagene:

• Engerdal kommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Mjøsa og omegn sameforening

• Svahken Sijte (Elgå reinbeitedistrikt i Engerdal)

Alle høringsinstansene støttet forslaget om å vedta et samisk navn på Innlandet fylke og de framlagte navneforslagene fikk også støtte.

Innlandet fylkeskommune opplyser at de også har vært i dialog med flerkulturelt råd om denne saken over tid, og alle de fire fylkeskommunale medvirkningsrådene ble invitert til å levere høringsuttalelser. Ingen av rådene uttalte seg i saken.

3.1.3 Departementets vurderinger

Regjeringen har som mål at samene skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samiske språk, samisk kultur og tradisjoner.

De samiske språkene som er mest i bruk i Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Disse språkene er anerkjent som minoritetsspråk i Norge, og har beskyttelse gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt. Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk har vern etter del III i Minoritetsspråkpakten. Alle språk som er omfattet av minoritetsspråkpakten har rettigheter etter del II i pakten. Bestemmelsene i del III er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur.

Ifølge UNESCO er nordsamisk regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. Fylkestinget i Innlandet fylkeskommune har med stort flertall gått inn for en endring til tospråklig fylkesnavn (norsk og sørsamisk). De fire høringsinstansene som har uttalt seg om navnevalget, støtter forslaget. Departementet vurderer at kravene om konsultasjon i sameloven § 4-4 med dette er ivaretatt.

Innlandet fylkeskommune viser i søknaden til sine to samarbeidsavtaler med Sametinget: En overordnet avtale og en egen avtale om kulturminnevern. Den overordnede avtalen har som hovedformål å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. I avtalen er det presisert at fylkeskommunen har et særskilt ansvar for sørsamisk, og at den sammen med Sametinget skal sørge for å realisere hovedformålet og utvikle det sørsamiske språket. Et sørsamisk navn på Innlandet og fylkeskommunen er framhevet som et viktig tiltak for å følge opp den overordnede samarbeidsavtalen.

Når det gjelder forslaget om et samisk navn på Innlandet fylke, presiserte Sametingets stedsnavntjeneste innledningsvis at de vanligvis gir tilrådninger til skrivemåten av samiske stedsnavn som har historisk forankring og at deres anliggende ikke er å konstruere samiske stedsnavn. Etter dialog med Statens Kartverk og Språkrådet, ble det bestemt at stedsnavntjenesten skulle gi en tilrådning om et samisk parallellnavn. Forslaget ble et sørsamisk navn på fylket, siden fylkets nordlige del ligger innenfor det sørsamiske området. Høringen av stedsnavntjenestens navneforslag ble bifalt av de fire som ga høringssvar, hvorav to samiske organisasjoner.

Norges internasjonale forpliktelser, Grunnloven §108, Stortingets vedtakelse av sameloven og opprettelsen av Sametinget er alle signaler om nasjonale myndigheters vilje til likestilling av samisk og norsk språk og bevaring av etnisk identitet. Bruk av samiske betegnelser er viktig når det gjelder å hevde samisk språk og bevare etnisk identitet. Flerspråklige kommune- og fylkesnavn i områder der samisk språk og kultur ikke står så sterkt, vil være av betydning i denne sammenhengen.

Et sørsamisk navn på Innlandet fylke er et viktig signal om at fylkeskommunen tar sitt ansvar for samiske språk og samiske saker alvorlig. Departementet legger også vekt på at det fra ulike hold har vært etterspurt et offisielt samisk navn på fylkeskommunen. Det er viktig for departementet at fylkestinget selv kommer fram til et samisk parallellnavn, som fylkestinget mener har god lokal forankring. Departementet viser her til omtalen av det fylkeskommunale selvstyret i punkt 2.3.2 og legger avgjørende vekt på Innlandet fylkeskommunes ønske og begrunnelse for å velge et sørsamisk navn.

Departementet har derfor kommet til at Innlandet fylke bør gis et tospråklig norsk og sørsamisk fylkesnavn.

Navneformene norsk og sørsamisk er likestilte. I offisiell skriftlig og muntlig kommunikasjon skal den norske navneformen tas med der norsk språk brukes, mens den samiske navneformen skal tas med der samisk språk brukes. Ved offentlig skilting, i logoer og på offentlige organers brevpapir mv., skal derimot begge navneformer benyttes.

Fylkesnavn er egennavn. Begreper som «fylke», «fylkeskommune» og lignende inngår ikke i selve navnet. Fylkesnavnet fastsettes derfor i kasusformen nominativ. Genitivsformen for Innlandet fylke er Sisdajven fylhke. Innlandet fylkeskommune er Sisdajven fylhkentjïelte.

Hensikten med tospråklige kommunenavn har vært å likestille samisk og norsk. Det samme er tilfelle med tospråklige fylkesnavn.

Når det gjelder rekkefølgen på den samiske og norske formen av fylkesnavnet, har Innlandet fylkesting ikke angitt noe om rekkefølgen. I inndelingsloven § 29 er alle fylker som har parallellnavn oppført med det norske navnet først. Departementet mener derfor at det er naturlig å ha den samme rekkefølgen for Innlandet fylke: Innlandet eller Sisdajve.

Det bør overlates til Kongen å fastsette tidspunktet for ikrafttredelse av endringsloven.

3.2 Nordsamisk og sørsamiske navn på Nordland fylke

3.2.1 Forslaget i høringen i 2019

Som nevnt i punkt 2.2.2 ba Nordland fylkeskommune i brev 13. august 2019 om en tilrådning om valget av samisk navn på fylket fra Sametinget. Sametinget ga i brev 21. august 2019 sin foreløpige tilrådning om parallellnavn for Nordland fylke på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk, slik skjemaet nedenfor viser:

Nordland fylkeskommune sendte deretter Sametingets foreløpige tilrådning ut på høring 3. september 2019 til følgende mottakere:

• Beiarn kommune

• Bodø kommune

• Evenes kommune

• Fauske kommune

• Hamarøy kommune

• Hattfjelldal kommune

• Narvik kommune

• Rana kommune

• Tysfjord kommune

• Vefsn kommune

• Árran julevsáme guovdásj / lulesamisk senter

• Duoddara Ráfe – Pitesamisk senter

• Sijti Jarnge – Samisk kultur- og utviklingssenter i Hattfjelldal

• Stormen bibliotek

• Várdobáiki – Samisk senter

Høringsfristen var på to måneder.

Fylkeskommunen mottok høringssvar fra tre instanser, som alle hadde merknader til forslagene:

• Tysfjord kommune

• Vefsn kommune

• Árran julevsáme guovdásj / lulesamisk senter

Nordland fylkeskommune mener at det ikke er nødvendig å ha en ny bred høring av forslaget om et nord- og sørsamisk navn på fylkeskommunen nå. Fylkeskommunen viser for det første til den tidligere høringen av samiske parallellnavn. Etter deres mening er det ikke nødvendig på nytt å konsultere fylkeskommunens medvirkningsorganer. Nordland fylkeskommune anser det heller ikke naturlig å konsultere berørte samiske interesser etter sameloven § 4-4. Fylkeskommunen viser til at lulesamisk navn på Nordland fylke er allerede vedtatt i henhold til inndelingsloven, og begrunnelsen for å søke om et nordsamisk og et sørsamisk navn vedrører praktisering av valgt samisk språk der gjeldende språk er naturlig i området.

3.2.2 Høringsinstansenes innspill i 2019

Vefsn kommune hadde ingen kommentarer til forslaget fra samisk stedsnavnstjeneste på skrivemåten av navnet «Nordland» på henholdsvis sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Kommunen uttalte videre:

Vefsn kommune har videre merket seg at fylket foreslår at det er den lulesamiske navneforma «Nordlánda fylkkasuohkan» blir brukt som offisielt navn på fylkeskommunen. Vefsn kommune har ikke gjort seg opp noen egen mening om hvilken status de ulike samiske navneformene skal ha. Vi mener likevel at det sørsamiske Nordlaante / Nordlaanten fylhke / Nordlaanten fylhkentjïelte bør brukes ved skilting av fylkets / fylkeskommunens bygninger i det sørsamiske området på Helgeland, og tilsvarende ved skilting av veger som krysser fylkesgrensa inn mot Helgeland.

Tysfjord kommune støttet fylkestingets vedtak om at det offisielle samiske navnet skal være det lulesamiske Nordlánda fylkkasuohkan. Om nordsamisk og sørsamisk språkform uttalte kommunen:

Nå viser fylkeskommunen til at det både er nordsamisk og sørsamisk språk innen fylkeskommunens geografiske område. Vi mener det er naturlig at det nye fylket Troms og Finnmark har nordsamisk språkform, og at Trøndelag har sørsamisk språkform. På den måten er de tre offisielle samiske språkene ivaretatt i de tre nordligste fylkene. Alternativt vil måtte være at de tre nordligste fylkene bruker alle de tre offisielle samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, der nordamisk språk kommer først i Troms og Finnmark, lulesamisk først i Nordland og sørsamisk først i Trøndelag.

Árran julevsáme guovdásj / lulesamisk senter støttet også forslaget til det offisielle lulesamiske navnet på Nordland fylke. Senteret støttet videre at fylkeskommunen ville fremheve betydning av at også nordsamisk og sørsamisk språkområde er representert innenfor Nordland fylke.

3.2.3 Departementets vurderinger

Regjeringen har som mål at samene skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samiske språk, samisk kultur og tradisjoner.

De samiske språkene som er mest i bruk i Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Disse språkene er anerkjent som minoritetsspråk i Norge, og har beskyttelse gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt.

Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk har vern etter del III i Minoritetsspråkpakten. Alle språk som er omfattet av minoritetsspråkpakten har rettigheter etter del II i pakten. Bestemmelsene i del III er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur.

Ifølge UNESCO er nordsamisk regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk.

Fylkestinget i Nordland fylkeskommune har med stort flertall gått inn for en endring fra tospråklig fylkesnavn (norsk og lulesamisk) til firespråklig fylkesnavn som inkluderer nord- og sørsamisk. Under henvisning til navneprosessen i 2018 har det ikke vært en ny åpen høring om ytterligere to samiske navn på Nordland fylke. Bakgrunnen for dette er at spørsmålet om et nordsamisk og et sørsamisk navn på fylket var aktuelt den gangen også.

I sin foreløpige tilrådning i 2019 fremmet Sametinget tre offisielle samiske navn på Nordland fylke; sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Forslagene ble sendt ut på en bred høring samme år. Ingen av høringsinstansene hadde innsigelser mot navneforslagene og Sametingets stedsnavnkonsulenter ga en endelig tilrådning med de samme forslagene uten å konkludere med hvilket av disse som burde velges som offisielt samisk navn på fylket. Departementet vurderer at denne prosessen oppfyller kravene om konsultasjon i sameloven § 4-4.

Da fylkeskommunen vedtok et offisielt lulesamisk parallellnavn, vektla den at utvalget i NOU 2016: 18 Hjertespråket støttet dette navnevalget. Utvalgets begrunnelse var at Nordland var det eneste fylket der det var aktuelt å fastsette et offisielt lulesamisk navn.

Samtidig viste Nordland fylkeskommune til at den var opptatt av at både nordsamisk og sørsamisk navneform skulle benyttes i informasjonen fra fylkeskommunen. Begge disse språkgruppene ville dermed være ivaretatt. Departementet skrev i Prop. 88 L (2020–2021) Endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk) at dersom Nordland fylkeskommune på et senere tidspunkt skulle ønske å få fastsatt offisielle navn på sørsamisk og nordsamisk, ville departementet i utgangspunktet være positiv til det.

I saksframlegget peker fylkeskommunen på at

Forskrift om stadnamn har klare grenser for hvordan navnene skal brukes. Vedtaket som er fattet i 2018, gjelder kun lulesamisk navn på Nordland. Nord- og sørsamisk navn på Nordland fylke ikke er klarert for bruk, og navnene kan ikke benyttes etter dagens forskrift. Dette gjelder også logoer, hjemmesider, brevpapir, skilting av bygninger og fylkes- og riksgrenser mv.

Fylkesrådet i Nordland fylkeskommune viser til at det er viktig med nord- og sørsamisk språk på skilting i tillegg til gjeldende vedtak om lulesamisk. Nordland er et langstrakt fylke som i tillegg til lulesamisk også har nord- og sørsamisk naturlig innenfor sine fylkesgrenser.

Etter sameloven er de samiske språkene og norsk likeverdige språk, og sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte språk etter bestemmelsene i sameloven kapittel 3. Nordland fylkeskommune er en del av forvaltningsområdet for samiske språk etter samelovens språkregler, som blant annet innebærer at befolkningen gis rett til bruk av samisk overfor offentlige organer. Sametinget bevilger et fast tilskudd til tiltak i språkområdet.

Norges internasjonale forpliktelser, Grunnloven §108, Stortingets vedtakelse av sameloven og opprettelsen av Sametinget er alle signaler om nasjonale myndigheters vilje til likestilling av samisk og norsk språk og bevaring av etnisk identitet. Det kulturvernet som ligger i bruk av samiske betegnelser, er viktig når det gjelder å hevde samisk språk og bevare etnisk identitet. Parallelle kommune- og fylkesnavn i områder der samisk språk og kultur står sterkt, vil være av betydning i denne sammenhengen.

Et nord- og sørsamisk navn på Nordland fylke, i tillegg til det lulesamiske, er et viktig signal om at Nordland fylkeskommune tar sitt ansvar for samiske språk og samiske saker alvorlig. Departementet legger også vekt på at det fra ulike hold har vært etterspurt både et nordsamisk og et sørsamisk offisielt navn på fylkeskommunen for å ivareta et reelt behov for informasjon, skilting mv.

Det er viktig for departementet at fylkestinget selv kommer fram til samiske parallellnavn, som fylkestinget mener har god lokal forankring. Departementet viser her til omtalen av det fylkeskommunale selvstyret i punkt 2.3.2 og legger avgjørende vekt på Nordland fylkeskommunes ønske og begrunnelse for å velge to nye parallellnavn.

Departementet har derfor kommet til at Nordland fylke bør gis to nye offisielle samiske navn; nordsamisk og sørsamisk i tillegg til det norske og lulesamiske fylkesnavnet.

Navneformene norsk og lulesamisk er likestilte. Det samme vil gjelde de to nye samiske navnene, nord- og sørsamisk. I offisiell skriftlig og muntlig kommunikasjon skal den norske navneformen tas med der norsk språk brukes, mens de samiske navneformene skal tas med der samisk språk brukes. Ved offentlig skilting, i logoer og på offentlige organers brevpapir mv., skal derimot norsk og det samiske navnet som er aktuelt for området og adressaten benyttes.

Fylkesnavn er egennavn. Begreper som «fylke», «fylkeskommune» og lignende inngår ikke i selve navnet. Fylkesnavnet fastsettes derfor i kasusformen nominativ. Genitivsformen er på lulesamisk Nordlánda fylkka, sørsamisk Nordlaanten fylhke og nordsamisk Nordlándda fylka. Nordland fylkeskommune er på lulesamisk Nordlánda fylkkasuohkan, på sørsamisk Nordlaanten fylhkentjïelte og på nordsamisk Nordlándda fylkkasuohkan.

Hensikten med parallelle kommunenavn har vært å likestille samisk og norsk. Det samme er tilfellet med flerspråklige fylkesnavn.

Når det gjelder rekkefølgen på de samiske og den norske formen av fylkesnavnet, har Nordland fylkesting ikke angitt noe om rekkefølgen. I inndelingsloven § 29 er Nordland – i likhet med de andre fylkene som har samisk parallellnavn – oppført med det norske navnet først. Departementet mener derfor at det er naturlig fortsatt å ha den samme rekkefølgen for Nordland fylke som tidligere. Det norske navnet står først og deretter det lulesamiske, så følger i alfabetisk rekkefølge nordsamisk og sørsamisk: Nordland eller Nordlánnda eller Nordlánda eller Nordlaante.

Det bør overlates til Kongen å fastsette tidspunktet for ikrafttredelse av endringsloven.