3 Forslaget om å gjøre allmenngjøringsloven gjeldende på Svalbard

3.1 Forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotat 18. desember 2020 å gjøre allmenngjøringsloven og ferieloven gjeldende på Svalbard. I samsvar med norsk lovgivningspraksis på Svalbard foreslo departementet at lovene gjøres gjeldende på hele øygruppen. Ferieloven er blitt gjort gjeldende på Svalbard gjennom ny forskrift 26. november 2021 nr. 3291 om anvendelse av ferieloven på Svalbard, som trådte i kraft 1. januar 2022. Denne endringen omtales ikke i proposisjonen. Forslaget om å gi allmenngjøringsloven anvendelse på Svalbard følges opp her.

3.2 Høringsinstansenes syn

Samtlige av høringsinstansene som har gitt merknader, støtter forslaget om å gjøre lovene gjeldende, og de er enige i departementets beskrivelse av endringene i næringslivet på Svalbard. Blant arbeidstakerorganisasjonene skriver LO, Akademikerne og Negotia at de støtter forslaget.

LO, Negotia og Svalbard Arbeiderparti mener allmenngjøringsforskriftene bør gjøres gjeldende på Svalbard fra det tidspunktet allmenngjøringsloven trer i kraft. LO skriver at dette er viktig for å hindre at de uheldige forholdene på Svalbard får fortsette å utvikle seg. Negotia påpeker at dersom dette ikke gjøres vil man kunne risikere at tariffavtaler på Svalbard ikke blir allmenngjort. Bakgrunnen er at en fagforening med innstillingsrett vil måtte begjære allmenngjøring for de enkelte allmenngjorte forskriftene i den enkelte bransje. Hvis det er bransjer med få eller ingen organiserte på Svalbard, vil en slik begjæring i praksis ikke bli forelagt Tariffnemnda.

NHO er enig i departementets vurdering av at dagens allmenngjøringsforskrifter ikke bør få automatisk virkning når lovendringen trer i kraft. Det pekes på at grunnlaget for allmenngjøring i en konkret situasjon og bransje eller nærmere angitt geografisk sted, beror på vilkårene i allmenngjøringsloven § 5. NHO påpeker videre at det bør presiseres i forarbeidene at en eventuell allmenngjøring også skal vurderes opp mot Svalbardtraktatens bestemmelser.

Direktoratet for Arbeidstilsynet, Jussbuss og Visit Svalbard støtter forslaget og har ingen særlige merknader.

Sysselmesteren på Svalbard er enig i forslagene og viser til at dette er et resultat av langvarige diskusjoner om rammene for arbeidslivet på Svalbard. Sysselmesteren understreker viktigheten av tilstrekkelig veiledning om regelverket i forbindelse med ikrafttredelsen, og påpeker at de vil bidra i dette arbeidet i samråd med ansvarlig myndighet.

3.3 Departementets vurdering og forslag

Det framgår av allmenngjøringsloven § 2 nr. 4 at loven ikke gjelder på Svalbard. Dette er ikke nærmere kommentert i forarbeidene til loven. Loven trådte i kraft 1. januar 1994. På den tiden var de fleste arbeidstakerne på Svalbard knyttet til gruvedriften eller ansatt i offentlige virksomheter og dermed dekket av tariffavtaler, og det ble neppe ansett nødvendig å gjøre loven gjeldende for øygruppen.

Næringslivet på Svalbard har endret seg. Antall sysselsatte innenfor reiseliv, kultur, forskning og bygg har økt, og det er et betydelig større innslag av utenlandsk arbeidskraft. Arbeidslivet preges av mange ad hoc- og sesongbaserte virksomheter. Både Sysselmesteren og Arbeidstilsynet har uttrykt bekymring for utviklingen. Det må derfor kunne legges til grunn at næringslivet på Svalbard møter de samme utfordringene som på fastlandet, og departementet mener det er behov for tiltak for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv også her. Per i dag er det allmenngjort lønns- og arbeidsvilkår innenfor ni bransjer på fastlandet, og flere av bransjene finnes på Svalbard. Det er særlig stor aktivitet innenfor byggevirksomhet, hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen.

I stortingsmeldingene for Svalbard, St.meld. nr. 22 (2008–2009), Meld. St. 32 (2015–2016) og Meld. St. 26 (2023–2024), framheves det at lovgivningen er et viktig virkemiddel for norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard og for å fremme målsetningene i Svalbardpolitikken. I St.meld. nr. 22 (2008–2009) legges det vekt på at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt det som gjelder på fastlandet, med mindre det er tungtveiende grunner som taler mot lik regulering. Det påpekes at flere forhold, særlig det faktum at Longyearbyen utvikles i retning av tilsvarende lokalsamfunn på fastlandet, gjør dette ønskelig, jf. punkt 4.3.2 i meldingen. I den påfølgende Meld. St. 32 (2015–2016) framgår det at de prinsippene for lovgivningen som ble beskrevet i meldingen fra 2008–2009, bør videreføres, og at det skal vurderes løpende om den lovgivningen som gjelder på fastlandet, også skal gis anvendelse på Svalbard. I den siste Meld. St. 26 (2023–2024) viderefører regjeringen linjen fra tidligere stortingsmeldinger om Svalbard hvor det er slått fast at det rettslige rammeverket skal være mest mulig likt som på fastlandet og at lovgivning som hovedregel skal gis anvendelse og håndheves likt for hele øygruppen. På denne bakgrunn er det vurdert om flere lover og regler, blant annet på arbeidslivsfeltet, burde gjøres gjeldende på Svalbard.

Anvendelse av allmenngjøringsloven på Svalbard vil etter departementets vurdering medføre at flere ansatte på Svalbard sikres visse grunnvilkår. På denne måten legges det til rette for trygge og stabile arbeidsvilkår for de ansatte. Dette vil både styrke den enkeltes rettigheter i arbeidslivet og gi grunnlag for et velfungerende og seriøst arbeidsliv med konkurranse på like vilkår. Departementet opprettholder forslaget om å gjøre allmenngjøringsloven gjeldende på Svalbard.

Tre av høringsinstansene tar som nevnt til orde for at allmenngjøringsforskriftene gis automatisk anvendelse på Svalbard når endringene i allmenngjøringsloven trer i kraft. Departementet gjør oppmerksom på at kompetansen til å fatte vedtak om allmenngjøring er lagt til Tariffnemnda, jf. allmenngjøringsloven § 5. Hvorvidt det er grunnlag for allmenngjøring i en gitt bransje eller et nærmere angitt geografisk sted, beror dessuten på en konkret vurdering av om vilkårene i allmenngjøringsloven § 5 er oppfylt. Allmenngjøringsforskriftene som er vedtatt med hjemmel i dagens allmenngjøringslov, gjelder derfor ikke automatisk for øygruppen fra det tidspunktet allmenngjøringsloven trer i kraft på Svalbard.

Det legges til grunn at forskrifter om allmenngjøring av de enkelte tariffavtalene på Svalbard vurderes opp mot Svalbardtraktatens bestemmelser om likebehandling, se omtale ovenfor i punkt 2.2.1. Ved spørsmål om tolkning av Svalbardtraktatens bestemmelser kan Utenriksdepartementet som ansvarlig fagdepartement, gi uttalelse.

Direktoratet for Arbeidstilsynet har i dialogen med departementet etter høringen gitt uttrykk for at det kan bli utfordrende å følge opp etterlevelsen av allmenngjøringsforskriftene i Barentsburg. For eksempel kan det by på utfordringer å følge opp brudd på allmenngjøringsforskriftene, særlig ved eventuell ileggelse av overtredelsesgebyr og tvangsinndrivelse av krav. Arbeidstilsynets erfaring fra tilsyn på Svalbard er at virksomhetene som opererer i Barentsburg, i all hovedsak hører hjemme i Russland og Ukraina, og at disse per i dag også betaler sine ansatte lønn etter russisk og ukrainsk målestokk. Kostnader og prisnivå i Barentsburg er så langt kjent også tilpasset østeuropeisk nivå.

I samsvar med norsk lovgivningspraksis på Svalbard opprettholder departementet forslaget om at loven gjøres gjeldende på hele øygruppen, inkludert Barentsburg og Pyramiden. Regjeringen vil imidlertid foreta en nærmere vurdering av om ikrafttredelsen av loven bør utsettes for deler av øygruppen.