3 Programområde 03 Internasjonal bistand
Kap. 140 Utanriksdepartementet
Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 100, post 01
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga på posten som følgje av et anslag på verknad av lønnsoppgjeret for 2024. Sjå nærmare omtale i nysalderingsproposisjonen frå Finansdepartementet.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 17,2 mill. kroner
Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
Post 01 Driftsutgifter
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga på posten som følgje av et anslag på verknad av lønnsoppgjeret for 2024. Sjå nærmare omtale i nysalderingsproposisjonen frå Finansdepartementet.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 7,1 mill. kroner
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast
Ansvaret for evaluering av norsk bistand skal flyttast frå Norad til Norec med verknad frå 1. januar 2025. Norad har eit mindreforbruk på posten som følgje av redusert aktivitet i ei periode med omstilling og førebuing av flytting til Norec.
Det blir gjort framlegg om å redusere løyvinga med 2,6 mill. kroner mot ei tilsvarande auke på kap. 144 Norsk senter for utviklingssamarbeid (Norec), post 1 Driftsutgifter.
Kap. 144 Norsk senter for utviklingssamarbeid (Norec)
Post 1 Driftsutgifter
Ansvaret for evaluering av norsk bistand skal flyttast frå Norad til Norec med verknad frå 1. januar 2025. Norec har i 2024 hatt meirkostnadar på 1 mill. kroner i lønn til nye medarbeidarar og 1,6 mill. kroner til å førebu drift for den nye evalueringsavdelinga (rekrutteringskostnadar, IKT-utstyr og -løyver m.m.). Sjå òg omtale under kap. 141, post 21.
I tillegg blir det gjort framlegg om å auke løyvinga på posten som følgje av et anslag på verknad av lønnsoppgjeret for 2024. Sjå nærmare omtale i nysalderingsproposisjonen frå Finansdepartementet.
Til saman blir det gjort framlegg om å auke løyvinga med om lag 3,6 mill. kroner.
Kap. 151 Fred, tryggleik og globalt samarbeid
Post 71 Globale sikkerheitsspørsmål og nedrusting, kan overførast
Som ledd i å styrkje evna i utviklingsland til å fylgje dei internasjonale påboda for nedrusting og ta del i relevante internasjonale fora, gjerast det framlegg om å auke støtta gjennom ei avtale med FN-kontoret for nedrustingssaker (UNODA). Støtta går til innsats gjennom eininga for støtte til implementering av konvensjonen om forbod mot biologiske våpen og toksinvåpen. Støtta vil bidra til å heve kompetanse for fredeleg bruk av biologisk vitskap i utviklingsland.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 4 mill. kroner.
Post 73 FN og globale utfordringar, kan overførast
Regjeringa gjer framlegg om å styrkje fondet for stadlege koordinatorar i FN (Resident Coordinator – RC-fondet). Fondet er viktig for å følgja opp FNs generalsekretær sitt initiativ til FN-reform for å nå berekraftsmåla og gjera det multilaterale systemet meir inkluderande, representativt og effektivt. Det vellykka Framtidstoppmøtet under høgnivåveka av FN si generalforsamling i september 2024 stadfesta brei tverregional støtte til multilateralt samarbeid fokusert på reform, tilgang til finansiering og ein meir heilskapleg innsats for å oppnå berekraftsmåla. FNs generalsekretær understrekar betydninga av RC-fondet for å styrkje FN si innsats på landnivå.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 50 mill. kroner.
Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjonar m.m., kan overførast
Det er enkelte endringar i kontingentutgiftene for 2024, i hovudsak grunna endra valutakurs. Dette gjeld mellom anna utgifter for FN sine fredsbevarande operasjonar, Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE), Verdas helseorganisasjon (WHO), FN sin organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og FN sitt miljøprogram (UNEP).
Det blir gjort framlegg om å redusere løyvinga med 13,5 mill. kroner.
Kap. 153 Flyktningar, fordrivne og vertssamfunn
Post 72 Berekraftige løysinger og vertssamfunn
Det blir gjort framlegg om å auke Noreg si støtte til berekraftige løysingar for lokalbefolkning, flyktningar og fordrivne i Libanon og Syria. Situasjonen for desse gruppene er forverra som følgje av krigføringa i Libanon. Framlegget inneber også å auke programstøtte til FNs organisasjon for palestinske flyktningar (UNRWA). I revidert nasjonalbudsjett for 2024 auka Noreg støtta til organisasjonen sin humanitære innsats i Gaza og Libanon. UNRWA er pressa både politisk og økonomisk, difor gjer regjeringa fremlegg om å auke programstøtta. Denne kan nyttas til å støtte opp under organisasjonens arbeid for palestinarar i heile regionen. Ein mindre del av auken vil bli nytta til andre flyktningkriser, mellom anna knytta til Sudan og rohyingaene sin situasjon.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 85 mill. kroner.
Kap. 159 Regionløyvingar
Post 70 Midtausten, kan overførast
Regjeringa gjer framlegg om å auke løyvinga grunna situasjonen i Palestina. Auken vil mellom anna gå til budsjettstøtte til palestinske myndigheiter for å støtte opp om grunnlaget for ein levedyktig palestinsk stat. Myndigheitene har fleire månaders etterslep på utbetaling av løn. Auken gjer det mogleg å betale løn til mellom anna lærarar og helsepersonell. Den norske støtta vil òg gå til styrking av helsesektoren og naudsynt helsemateriell, mellom anna medisinar.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 102 mill. kroner.
Post 72 Afghanistan, kan overførast
Ei vidare forverring av den humanitære situasjonen og menneskerettane til det afghanske folket held fram å ha konsekvensar nasjonalt og regionalt, so vel som globalt. Det gjeld òg mogeleg fare for spreiing av terror og auka migrasjon. For ei kritisk tid under vinteren vil det gje eit viktig signal og lindre liding å gje meir støtte til internasjonale organisasjonar og fond som støtter matsikkerheit og helsetenester i Afghanistan.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 50 mill. kroner.
Post 73 Ukraina og naboland, kan overførast
Styrking av Nansen-programmet
Regjeringa gjer framlegg om å auke støtta til Ukraina med 5 mrd. kroner i 2024 fordelt med 1,5 mrd. kroner til sivil støtte og 3,5 mrd. kroner til militær støtte. Dermed vert Noreg sitt totale bidrag gjennom Nansen-programmet for Ukraina på 27 mrd. kroner i 2024. Med det nye forslaget vil den sivile støtta auke til 10 mrd. kroner, og den militære støtta til 17 mrd. kroner.
Energiforsyninga i Ukraina er hardt ramma av Russlands angrep og folket står framfor ein ny hard vinter. Auken skal nyttast til å sikre kraftforsyninga i Ukraina og utbetre stabiliteten i straumnettet. Auka humanitær bistand vil redusere dei menneskelege lidingane.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 1 500 mill. kroner.
Norfunds investeringar i Ukraina
Det blir òg gjort framlegg om å flytte 250 mill. kroner frå denne posten til to nye postar under kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 77 Norfund – Ukraina risikokapital og post 97 Norfund – Ukraina kapitalinnskot, slik at Norfund kan gjere investeringar i Ukraina som ein del av Nansen-programmet. Sjå meir omtale under kap. 162, post 77 og 97.
Post 75 Afrika, kan overførast
Det blir gjort framlegg om auka støtte til matsikkerheit i Sudan gjennom å styrke landbruk og matsystem i samarbeid med lokale bønder og lokalbefolkning. Kanalar som FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs humanitære landfond og sivile samfunnsorganisasjonar har både kapasitet og absorberingsevne til å levera på dette oppdraget. Desse samarbeider med lokale partnarar inne i Sudan, og norsk støtte kan samstundes bidra til å styrke kapasiteten til aktørar i Sudan.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 80 mill. kroner.
Post 76 Asia, kan overførast
Den kritiske konfliktsituasjonen i Myanmar er forsterka gjennom året og er ytterlegare forverra grunna flaum.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 12 mill. kroner til matsikkerheit og helse.
Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overførast
Det blir gjort framlegg om å auke støtta til Haiti og Colombia. Haiti er eitt av verdas fattigaste land og støtta vil brukast til å redusere svolt. I Colombia vil midlane bidra til varige fredsløysingar, samt tiltak for å trygge og fremme menneskerettar.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 11,7 mill. kroner.
Kap. 160 Helse
Post 70 Helse, kan overførast
Regjeringa gjer framlegg om å auke støtta til helse. Auken vil gjere det mogleg å oppretthalde planlagde betalingar til programma på posten. Det vil skape ein meir pårekneleg budsjettsituasjon i 2025, jf. omtalen i Utanriksdepartementets budsjettproposisjon for 2025.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 100 mill. kroner.
Kap. 161 Utdanning, forsking og offentlege institusjonar
Post 50 Noregs forskingsråd – utviklingsområdet
På grunn av forseinkingar i etableringa av nytt Senter for internasjonal økonomi blir midlar avsette til dette formålet ikkje utbetalte i 2024. Løyvinga kan dermed omdisponerast til annan bistand.
Det blir gjort framlegg om å redusere løyvinga med 7,5 mill. kroner.
Post 70 Utdanning, kan overførast
Regjeringa gjer framlegg om å auke støtta til utdanning. Auken vil gjere det mogleg å oppretthalde planlagde betalingar til programma på posten, mellom anna innanfor jenters utdanning og utdanning i kriser og konflikt.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 100 mill. kroner.
Post 73 Styresett og offentlege institusjonar, kan overførast
Det blir gjort framlegg om å auke finansieringa av tiltak innanfor programma Anti-korrupsjon og godt styresett, Digitalisering for utvikling og Skatt for utvikling. Den auka løyvinga vil gjere det mogleg å oppretthalde planlagde aktivitetar i programma, samstundes som partnarar får eit ekstra løft for sine bidrag fram mot den fjerde Finansiering for utvikling-konferansen i 2025. Tiltaka er viktige for å bidra til å styrkje integritet i offentleg forvaltning, mobilisere nasjonale ressursar for berekraftig utvikling og redusere ulikskap.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 39 mill. kroner.
Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
Post 70 Berekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, kan overførast
Regjeringa gjer framlegg om å auke løyvinga på posten. Auken vil bidra til å vidareføra strategiske partnarskap med næringslivet, inkl. ei fornya rammeavtale med NHO, og bidra til å betre rammevilkåra for næringsutvikling samt å auke kapitalmobiliseringa frå privat sektor. Løyvinga vil gjere det mogleg å oppretthalde planlagde aktivitetar i år og skape ein meir pårekneleg budsjettsituasjon neste år.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 40 mill. kroner.
Post 71 Matsikkerheit, fisk og landbruk, kan overførast
Organisasjonen Crop Trust er ein del av finansieringsstrategien for Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressursar for mat og landbruk. Noreg er ein pådrivar for å vareta biologisk mangfald innanfor matsikkerheit. Regjeringa gjer framlegg om auka støtte til Crop Trust sitt fond til sikring av internasjonal diversitet av frø. Eit auka norsk bidrag til fondet kan føre til at fleire givarland kjem inn.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 25,9 mill. kroner.
Post 72 Fornybar energi, kan overførast
Regjeringa gjer framlegg om å auke støtta til fornybar energi. Auken vil bidra til langsiktige satsingar for eksisterande avtalar retta mot økt tilgang til moderne energi i Afrika sør for Sahara. Tiltak retta mot kommersielle løysingar som kan bidra til å utløyse investeringar i regi av privat sektor vil vere særleg aktuelle.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 100 mill. kroner.
Post 77 Norfund – Ukraina risikokapital
Det blir gjort framlegg om å flytte 125 mill. kroner frå kap. 159 Regionløyvingar, post 73 Ukraina og naboland, til denne posten. Løyvinga skal dekke risikokapital for Norfund sitt nye Ukraina-fond som utgjer 50 pst. av total kapitaltilførsel til fondet. For mål for og bruk av løyvinga, sjå omtale under post 97 Norfund – Ukraina kapitalinnskot.
Det blir gjort framlegg om å løyve 125 mill. kroner på posten.
Post 97 Norfund – Ukraina kapitalinnskot
Det blir gjort framlegg om å flytte 125 mill. kroner frå kap. 159 Regionløyvingar, post 73 Ukraina og naboland, til denne posten. Løyvinga dekker tilførsel av ny investeringskapital til eit nytt Ukraina-fond som blir oppretta i 2024 og forvalta av Statens investeringsfond for næringsverksemd i utviklingsland (Norfund). Norfund er Noregs viktigaste instrument for å investere i verksemder som bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Norfund har til no hatt to mandat, utviklingsmandatet og forvaltninga av Klimainvesteringsfondet.
Russland sin angrepskrig mot Ukraina held fram og har ført til enorme materielle skader på bustader, skular, vegar og energiinfrastruktur. Ukraina treng derfor investeringar for å byggje opp att det russiske angrep har øydelagt, og for å byggje opp samfunnet i eit fritt og sjølvstendig Ukraina.
Løyvinga skal bidra til å nå følgande mål:
-
Det er skapt berekraftig næringsverksemd i Ukraina.
-
Det er skapt jobbar i Ukraina.
Norfund sine investeringar i Ukraina vil vera langsiktige og vil basere seg på Norfundloven og eigen instruks for dette investeringsmandatet. Ukraina-fondet skal medverke til utvikling av berekraftig næringsverksemd og jobbskaping i Ukraina. Fondet skal bidra til investeringar som elles ikkje ville blitt gjennomført som følge av den høge risikoen i Ukraina. Fondet skal nytte verkemiddel som eigenkapital, lån og garantiar for å nå dette målet. Fondet vil utnytte den investerings- og marknadskompetansen som Norfund har opparbeidd seg over tid, og vil ved behov auke kompetansen på dette investeringsområdet. Fondet vil investere med utgangspunkt i dagens forretningsområde: Fornybar energi, finansiell inkludering, vekstkraftige verksemder, slik som investeringar i verdikjeda for landbruk og grøn infrastruktur. Sjå òg omtale under kap. 159 Regionløyvingar, post 73 Ukraina og naboland.
Det blir gjort framlegg om å løyve 125 mill. kroner på posten.
Kap. 163 Klima, miljø og hav
Post 70 Miljø og klima, kan overførast
Regjeringa gjer framlegg om å støtte Det globale naturfondet (Global Biodiversity Framework Fund) under Den globale miljøfasiliteten (Global Environment Facility) som vart oppretta i etterkant av det 15. partsmøtet i naturmangfaldskonvensjonen i 2022, der Naturavtalen vart vedteken. Det globale naturfondet vart oppretta for å bidra til at utviklingsland kan medverke til å gjennomføre Naturavtalen og støttar prosjekt som bevarar og gjenopprettar verdas biologiske mangfald. Støtte til fondet er særs viktig både som eit bidrag til å støtte opp om gjennomføringa av Naturavtalen i utviklingslanda, og som eit politisk signal til utviklingsland om at Noreg står ved sine forpliktingar frå det 15. partsmøtet i naturmangfaldskonvensjonen, der det vart einstemmig vedteke å auke finansieringa til natur.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 150 mill. kroner.
Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjonar og gjeldslette
Overgang frå gjeldsbrev til kontantbidrag i IDA, Afrikafondet og Asiafondet
Norske gåvebidrag til givarlandspåfyllingar i kjernefonda for dei fattigste landa i Verdsbanken (IDA), Afrikabanken (Afrikafondet) og Asiabanken (Asiafondet) vert løyva gjennom gjeldsbrev (promissory notes). Det vert skrive ut eitt gjeldsbrev kvart år i dei fleirårige påfyllingsperiodane. Dei nemnde tre multilaterale utviklingsbankane trekk suksessivt på desse gjeldsbreva over ni, ti og elleve år.
Gjeldsbrevordninga er forvaltningsmessig og administrativt krevjande. Utviklingsbankane føretrekk at givarland går over til kontantbidrag, slik som med nesten all anna norsk bistand. Mange givarland har avvikla sine gjeldsbrevordningar, for heller å bidra gjennom årlege kontantinnbetalingar. Dette inneber ei vesentleg forenkling. I IDA brukar no 38 av dei 57 givarlanda kontantbidrag.
Ved overgang til kontantinnbetalingar vil utviklingsbankane få raskare tilgang på givarbidraga. Dette aukar realverdien av desse. Som godtgjering får givarland to opsjonar. Ein kan få godskrive eit påslag, ut over forplikta og innbetalt beløp. Dette gjev auka givarandel i fonda og auka stemmerett. Alternativt kan givarlanda få ein rabatt, utan tap av stemmevekt. Bruk av godtgjering eller rabatt vert nedfelt i dei juridisk bindande avtalane med bankane. Rabatt trekkast frå ved utbetalingstidspunktet.
Regjeringa vil frå 2025 innføre overgang frå gjeldsbrev til kontantbidrag, med raskast mogleg avvikling av gjeldsbrevordninga. Dette vil fyrst gjelde givarlandspåfyllinga i Asiafondet (ADF14), for perioden 2025–2028, dernest påfyllingane i IDA (IDA21) og Afrikafondet (AfDF17), begge for perioden 2026–2028. Til ADF14 har Noreg gitt tilsegn, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Utanriksdepartementet. Overgang frå gjeldsbrev til kontantbidrag vil bli avtalt med Asiabanken, før avtaleinngåing våren 2025.
Ved overgang frå gjeldsbrev til kontantbidrag kan aktive gjeldsbrev anten verte trekte ned til null over den avtala trekkperioden, eller trekkast heilt ned gjennom ein eingongsoperasjon. Regjeringa ynskjer å unngå overgangsperiodar med parallelle innbetalingsformer og vil difor trekke ned aktive gjeldsbrev i sin heilskap gjennom eingongsoperasjonar i 2025. Ved slike operasjonar ventast òg ein rabatt, som attendeførast til Noreg. Regjeringa vil komme attende til Stortinget om den budsjettekniske handsaminga av slike rabattar i revidert nasjonalbudsjett for 2025.
Norsk oppfylging av bankane sin bruk av fondsmidlar vil fylgje etablerte system, òg etter ei slik omlegging. Desse er basert på rapporteringskrav for kvart enkelt fond som det er multilateral semje om.
Kap. 179 Flyktningtiltak i Noreg
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Nye overslag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet tilseier at flyktningutgiftene i Noreg under desse departementa som kan godkjennast som internasjonal bistand (ODA) blir lågare i år enn budsjettert etter revidert nasjonalbudsjett for 2024 (RNB 2024).
Løyvinga i RNB 2024 var basert på eit planleggingstal på 34 000 flyktningar og asylsøkjarar til Noreg i 2024, inkludert 29 000 frå Ukraina under ordninga om midlertidig kollektiv beskyttelse. Utlendingsdirektoratets planleggingstal er no redusert til at det vil kome 22 000 til Noreg i år, der 18 000 kjem inn under ordninga for midlertidig kollektiv beskyttelse. Det blir i denne samanhengen vist til nærmare omtale i dei respektive departementa sine budsjettproposisjonar.
Det blir gjort framlegg om å redusere løyvinga på posten med 928,6 mill. kroner som omprioriterast til anna bistand.