2 Forslag under det enkelte departement

2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Under programområde 02 Utenriksforvaltning foreslås det å øke bevilgningene med 549,4 mill. kroner samlet. Økningen har i hovedsak sammenheng med innføringen av en ny periode for EØS-finansieringsordningene samt endringer i pliktige bidrag.

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 8,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland. Stortinget har vedtatt å utvide Nansen-programmet for 2025 og det er behov for å styrke arbeidet med styring og oppfølging av midlene. Se nærmere omtale under kap. 159, post 73.

Fullmakt til å inngå ny festeavtale mellom Norge og Folkerepublikken Kina for Norges ambassadeanlegg i Beijing

Norge har siden 1967 hatt en vederlagsfri festeavtale på tomten til ambassadeanlegget i Beijing. Festeavtalen utløper i desember 2027. Kinesiske myndigheter har nå tilbudt Norge en ny festeavtale for anlegget. Det er viktig at avtalen signeres i 2025 for å sikre stabil og sikker tilstedeværelse i Kina, i et ambassadeanlegg som følger norske standarder. Eiendommer som brukes som utenriksstasjon er gjenstand for særskilt regulering under kinesisk rett. Den nye festeavtalen får virkning fra 1. desember 2027 for en periode på 70 år. Festeavgiften på tomten er fastsatt til 248 mill. kinesiske renminbi (RMB), tilsvarende om lag 353 mill. kroner avhengig av valutakurs. Beløpet utbetales som et engangsbeløp i 2027.

Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til inngåelse av ny festeavtale mellom Norge og Folkerepublikken Kina for Norges ambassadeanlegg, jf. forslag til romertallsvedtak, under Andre fullmakter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 50 mill. kroner. Bevilgningen dekker utgifter til større anskaffelser i eiendomsprosjekter. Reduksjonen skyldes i hovedsak at eiendomsprosjekter på utenriksstasjoner i Europa er prioritert fremfor prosjekter på utenriksstasjoner i utviklingsland. Flere av eiendomsprosjektene i utviklingsland er også i en tidlig gjennomføringsfase, mens de største utgiftene påløper i sluttfasen av prosjektene. Dette har medført terminforskyvninger av utgifter som frigjør midler inneværende år innenfor den delen av bevilgningen som telles som en andel av bistandsbudsjettet. Deler av reduksjonen omprioriteres til økt støtte til blant annet kvinners og skeives rettigheter, ytringsfrihet og Syria under programområde 03.

Kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår en midlertidig økt bevilgning til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) for å styrke DEKSAs kapasitet til å understøtte PSTs arbeid med forebygging og etterforskning av overtredelser av sanksjonsregelverket. Saksomfanget og behovet for veiledning på eksportkontroll- og sanksjonsfeltene har økt betydelig som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. For å motvirke at dette fører til økt saksbehandlingstid, foreslår regjeringen å styrke beslutningsstøtte gjennom utredninger fra Forsvarets forskningsinstitutt, som vil gi grunnlag for mer effektiv saksbehandling og kunnskapsbaserte vurderinger og vedtak. Bevilgningen vil også bli benyttet til ekstern juridisk bistand til gjennomgang av rutiner mv. etter innføring av nytt saksbehandlerverktøy samt ny forvaltningslov.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Post 70 Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Nordområdene og Antarktis.

Det er et merbehov på posten som følge av inngåelse av nye tilskuddsavtaler med kulturaktørene i nord, herunder tiltak som Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), Pikene på Broen, Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) og Riddu Riddu.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Post 70 Pliktige bidrag

Det er et merbehov på posten som følge av endringer i valutakurser og økning i kontingenter. De fleste pliktige bidragene utbetales i utenlandsk valuta, først og fremst euro og amerikanske dollar. Siden statsbudsjettet for 2025 ble utarbeidet har den norske kronen svekket seg noe mot disse valutaene, derfor øker noen av bidragene sammenlignet med Saldert budsjett 2025.

I tillegg vedtok flere av organisasjonene budsjettene sine etter at statsbudsjettet for 2025 ble utarbeidet. Det medfører endringer iblant annet Norges pliktige bidrag til EFTA og EFTA-organer. Det pliktige bidraget til Nordisk ministerråd øker vesentlig sammenlignet med Saldert budsjett 2025 grunnet endret fordelingsnøkkel for Norge på grunn av utviklingen i BNI relativt til de øvrige landene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 176,8 mill. kroner.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

Utbetalingsprognoser mottatt etter at statsbudsjettet for 2025 ble vedtatt viser en stor økning i behovet for midler under EØS-finansieringsordningene. Prognosene er basert på mottakerlandenes rapportering fra februar 2025. Størst er økningen i Polen og Latvia. I tillegg er det en endring i forholdet mellom EØS-finansieringsordningen, som deles med Island og Liechtenstein, og den norske finansieringsordningen. Det medfører et merbehov på post 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021 og et mindrebehov på post 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021. Størrelsen på behovet under post 77 har gjort det nødvendig å ta i bruk overskridelsesfullmakten for kap. 117 EØS-finansieringsordningene for å kunne utbetale Norges forpliktelser.

Bevilgningen på kap. 117, post 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021 foreslås økt med 165 mill. kroner til 460 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 117, post 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021 foreslås redusert med 73 mill. kroner til 261 mill. kroner.

Post 79 (Ny) EØS-finansieringsordningen 2021-2028, kan overføres

Post 80 (Ny) Den norske finansieringsordningen 2021-2028, kan overføres

Norge, Island og Liechtenstein ble enige med EU om en ny EØS-finansieringsordning (2021–2028) som Stortinget ratifiserte høsten 2024, jf. Prop. 119 S (2023–2024) og Innst. 21 S (2024–2025) om samtykke til ratifikasjon av avtaler mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge om en EØS-finansieringsordning for perioden mai 2021–april 2028, avtale mellom Norge og EU om en norsk finansieringsordning for perioden mai 2021–april 2028 og tilleggsprotokoll til avtalen. Norge skal til sammen bidra med 3,268 mrd. euro (tilsvarende om lag 37,2 mrd. kroner) til sosial og økonomisk utjevning til de 15 fattigste landene i EU og det foreslås derfor en tilsagnsfullmakt for EØS-finansieringsordningene, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Det foreslås å opprette to nye poster med stikkord «kan overføres» for ny periode for EØS-finansieringsordningene.

Rammeforhandlinger (MOU) med flere mottakerland pågår og de første avtalene ble undertegnet 23. april med Polen. Etter hvert som avtalene med mottakerlandene blir undertegnet, vil landene i henhold til avtalene kunne be om å få dekket sine administrative utgifter samt noen utgifter knyttet til de bilaterale fondene og utviklingen av programmene. Foreløpige anslag tilsier at dette kan beløpe seg til samlet om lag 280 mill. kroner. Det inkluderer også noen utgifter ved sekretariatet for EØS-midlene i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO).

Det foreslås en bevilgning på ny post 79 EØS-finansieringsordningen 2021-2028 på 150 mill. kroner i 2025.

Det foreslås en bevilging på ny post 80 Den norske finansieringsordningen 2021-2028 på 130 mill. kroner i 2025.

Da det er knyttet stor usikkerhet til dette anslaget, foreslås det en fullmakt til overskridelse for å kunne være i stand til å betale Norges forpliktelser i henhold til avtalen. En fullmakt på 10 pst. av foreslått bevilgning (beregnet til 100 mill. kroner) på begge finansieringsordninger som dekker post 77, 78, 79 og 80 vil være tilstrekkelig, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72, 73 og 76

Bevilgningen på posten foreslås økt med 42,7 mill. kroner mot en reduksjon på henholdsvis 35 mill. kroner på post 70 Nordområdene og Antarktis, 2,7 mill. kroner på post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og 5 mill. kroner på post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet for utgifter som gjelder drift og ikke tilskudd.

Midler fra post 70 vil bli benyttet til å understøtte norske interesser i Arktis og Antarktis i en viktig periode der regjeringen fornyer nordområdepolitikken og er i ferd med å legge frem en ny nordområdestrategi. Flyttingen gjør det blant annet mulig å imøtekomme behov på dette området fra departementer og etater som har avtaler med UD.

Midler fra post 71 gjelder bidrag til NATOs kompetansesenter for cybersikkerhet (CCDCOE) og finansiering av en avtale med NUPI om forskning på transatlantisk sikkerhetspolitikk.

Fra post 72 flyttes midler som gjelder NorNed-samarbeidet om faglig støtte for nedrustning og ikke-spredning og Norges innsats for oppfølgingen av Biologi- og toksinvåpenkonvensjonen (BWC), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og tilstøtende arbeid. Se også omtale under post 70, 71 og 72.

Som følge av reetableringen av tilskuddsordningen Russland jf. Prop. 1 S (2024–2025) og Innst. 7 S (2024–2025), foreslås det i tillegg at post 21 tilføres stikkord «kan nyttes under post 76». Ved å tilføye stikkordet kan utgiftsbruken under de to postene sees mer under ett, og bidra til at midlene kan brukes på en mer effektiv måte.

Til sammen foreslås bevilgningen på posten økt med 42,7 mill. kroner.

Post 70 Nordområdene og Antarktis, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 35 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 21 Spesielle driftsutgifter. I en fase der regjeringen fornyer nordområdepolitikken og er i ferd med å legge frem en ny nordområdestrategi er det behov for å benytte en større andel av midlene under post 21. Se nærmere omtale under post 21.

I tillegg foreslås det å flytte 3 mill. kroner til kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål, se nærmere omtale under kap. 115, post 70.

Til sammen foreslås bevilgningen på posten redusert med 38 mill. kroner

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,7 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 21 Spesielle driftsutgifter. Flyttingen gjelder midler til cybersikkerhet og transatlantisk sikkerhetspolitikk. Se nærmere omtale under post 21.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 21 Spesielle driftsutgifter, der det er et merbehov til arbeid for nedrustnings- og ikke-spredningstiltak. Se nærmere omtale under post 21.

I tillegg foreslås det å flytte 6 mill. kroner til post 76 Russland, som en følge av opphør i det bilaterale atomsikkerhetsarbeidet med Russland. Se nærmere omtale under post 76.

Til sammen foreslås bevilgningen på posten redusert med 11 mill. kroner.

Post 76 Russland, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet som følge av opphør i det bilaterale atomsikkerhetsarbeidet med Russland. Midlene skal styrke arbeidet med å sikre russlandskompetanse og støtte russisk sivilsamfunn.

Post 77 Norges forskningsråd – utenriksområdet, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,6 mill. kroner. Forskningsrådet estimerer bevilgningsbehovet for 2025 til 51,4 mill. kroner, som betyr en utgiftsøkning på 0,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Økningen har sammenheng med overgang til bruttobudsjettering per 1. januar.

Post 78 Initiativ om humanitære konsekvenser av kjernevåpen, kan overføres

I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2025, jf. Innst. 7 S (2024–2025), ble det opprettet en ny tilskuddspost for initiativ om humanitære konsekvenser av kjernevåpen. Det foreslås at post 78 tilføyes stikkordet «kan overføres». Utbetalingstakten til prosjekter som mottar tilskudd fra post 78 kan være usikker, stikkordsfullmakten vil bidra til at midlene kan brukes på en mer effektiv måte.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Det er regjeringens målsetting å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Bistandsbudsjettet foreslås redusert med 927,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett, til 57,1 mrd. kroner i 2025. Dette tilsvarer 1 pst. av BNI-anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025, en reduksjon fra 1,01 pst. i Saldert budsjett 2025. Hoveddelen av reduksjonen skyldes lavere flyktningutgifter i Norge som refunderes over bistandsbudsjettet. Oppdaterte anslag fra Beregningsgruppen for utenriksforvaltningen (BGU) tilsier at det vil komme færre flyktninger fra Ukraina under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse enn tidligere lagt til grunn. Resten av reduksjon kommer av en anslagsendring for bevilgningsbehovet til Norges forskningsråd i 2025 og en justering av Utenriksdepartementets driftsutgifter tilknyttet større anskaffelser i eiendomsprosjekter ved utenriksstasjonene i utviklingsland.

Regjeringen foreslår også å omprioritere 259 mill. kroner for å kunne øke deler av bistanden som er hardest rammet av andre lands kutt, på områder der Norge kan gjøre en viktig forskjell i tråd med våre interesser. Dette gjelder blant annet kvinners rett til å bestemme over egen kropp, kampen for menneskerettigheter som ytringsfrihet i Øst- og Sørøst-Europa og LHBT+ og støtte til gjenoppbyggingen av Syria etter Assad-regimets fall.

I tillegg vil avviklingen av dagens gjeldsbrevordning og overgang til kontantbidrag gi en økt inntekt på bistandsbudsjettet på anslagsvis 230 mill. kroner i 2025. Med ny ordning får utviklingsbankene raskere tilgang på giverbidragene, og dermed økt realverdi av pengene. Økt realverdi gjør at Norge får tilbakebetalt en «rabatt» i forbindelse med overgangen.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland. Stortinget har vedtatt å utvide Nansen-programmet for 2025 og det er behov for økt innsats i arbeidet med forvaltning av atomsikkerhet gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Se nærmere omtale under kap. 159, post 73. Bevilgningen foreslås redusert med 7,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1720 Forsvaret, post 01 Driftsutgifter under Forsvarsdepartementet. Dette for å dekke Utenriksdepartementets andel av utgifter til Afghanistanutvalget.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 6,5 mill. kroner.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland. Stortinget har vedtatt å utvide Nansen-programmet for 2025 og det er behov for å styrke arbeidet med forvaltningen av den sivile støtten. Se nærmere omtale under kap. 159, post 73.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,4 mill. kroner. Økningen vil bli benyttet til å dekke økte pensjons- og forsikringsforpliktelser for personer som rekrutteres som junior- og senioreksperter til FN og utviklingsbankene samt økte annonsekostnader i forbindelse med rekrutteringer til internasjonale organisasjoner.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Det er et merbehov i 2025 som følge av endringer i valutakurser og økning i kontingenter. De fleste pliktige bidragene utbetales i utenlandsk valuta, først og fremst euro og amerikanske dollar. I tillegg ble de pliktige bidragene til blant annet FN, Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon (ILO), Europarådet og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) høyere enn antatt som følge av at organisasjonene vedtar budsjettene etter at statsbudsjettet for 2025 ble utarbeidet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 24,2 mill. kroner.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Post 70 Menneskerettigheter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til arbeid for LHBT+ personers menneskerettigheter og deres beskyttelse. Midlene omprioriteres fra annen bistand. Dette arbeidet er hardt rammet av globale kutt og motarbeides aktivt i mange land. Økt finansiell støtte er nødvendig for å opprettholde internasjonalt menneskerettighetsarbeid for skeive. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 30 mill. kroner til arbeid for ytringsfrihet i Europa. Midlene innrettes blant annet mot innsatser i Øst- og Sørøst-Europa samt Sentral-Asia, og koordineres tett med støtte fra EU. Undersøkende journalistikk, frie medier, inkludert redaktørstyrte medier, opplever store utfordringer i Europa. Den økte støtten vil bidra til økt motstandskraft til demokratier under press.

Til sammen foreslås bevilgningen på posten økt med 50 mill. kroner.

Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Post 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner til kjernestøtte til Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Midlene omprioriteres fra annen bistand. IOMs kjernestøtte er viktig for å styrke organisasjonens oppfølging og kontroll med sin prosjektvirksomhet. Organisasjonen har fått redusert sine bidrag betydelig som følge av nedtrapping av USAs bistand.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 70 Midtøsten, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 37,9 mill. kroner for å støtte økonomisk gjenoppbygging og en vellykket politisk overgang etter Assad-regimets fall, til et mer inkluderende samfunn i Syria. Midlene omprioriteres fra annen bistand. Det er stor mangel på elektrisitet som er en viktig forutsetning for gjenoppbygging. Støtten er planlagt benyttet til reparasjoner og vedlikehold av kraftverk for å bedre strømforsyningen.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 152, post 70 Menneskerettigheter. Reduksjonen er et ledd i nedtrappingen og konsolideringen av norsk bistand til Vest-Balkan. Midlene skal benyttes til økt støtte til ytringsfrihet i Øst- og Sørøst-Europa. Se nærmere omtale under kap. 152, post 70.

Post 73 Ukraina og naboland, kan overføres

Russlands krig mot Ukraina er den største sikkerhetspolitiske krisen i Europa i vår tid. Nansen-programmets sivile del er det største programmet i norsk bistandshistorie. Ved etableringen av Nansen-programmet i 2023 ble det vedtatt at behov for driftsmidler vurderes på nytt ved større endringer i beløp og innhold for programmet. Stortinget vedtok i desember 2024 å utvide Nansen-programmet til 2030 og øke støtten til minst 154,5 mrd. kroner. 24. april vedtok Stortinget å øke den militære støtten for 2025 med ytterligere 50 mrd. kroner, som øker rammen for programmet til minst 204,5 mrd. kroner. Erfaringene etter tre år med krig og to år med Nansen-programmet, viser at det er behov for ytterligere kapasitet både i Utenriksdepartementet, ved ambassaden i Kyiv, i Norad og i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å håndtere det vedvarende høye aktivitetsnivået og kompleksiteten i oppgavene.

Utvidelsen av Nansen-programmet innebærer store bevilgninger til et land i krig med betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon. Det kreves økte ressurser både for å sikre god og forsvarlig forvaltning av midlene, samt håndtere den sikkerhetspolitiske krisen og følge opp den politiske og økonomiske støtten gjennom Nansen-programmet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14,2 mill. kroner mot en økning på henholdsvis 8,4 mill. kroner på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, 4,8 mill. kroner på kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), post 01 Driftsutgifter og 1 mill. kroner på kap. 140 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter til DSA. Midlene skal benyttes til å styrke forvaltning og oppfølging av Nansen-programmet.

I 2024 vedtok Stortinget at Norfund skal investere i Ukraina, jf. Prop. 24 S (2024–2025). Regjeringen foreslår en videreføring av midler til Norfunds nye Ukraina-fond i 2025 og foreslår å flytte 250 mill. kroner til kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, post 77 Norfund – Ukraina risikokapital og post 97 Norfund – Ukraina kapitalinnskudd, jf. omtale under disse postene.

Til sammen foreslås bevilgningen på posten redusert med 264,2 mill. kroner.

Redegjørelse for arbeidet med korrupsjonsrisiko i Nansen-programmet

Da partiene på Stortinget 28. november 2024 ble enige om å utvide Nansen-programmet for 2025, understreket alle partiene betydningen av god kontroll og revisjon med så store bevilgninger til et land i krig med betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon. Regjeringen varslet at den ville komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for dette arbeidet og gjøre en vurdering av ytterligere tiltak i dialog med Stortinget.

Regjeringen har nulltoleranse mot økonomiske misligheter og stiller tydelige krav til kontroll og revisjon av all norsk støtte.

Gjennom Nansen-programmet yter Norge omfattende støtte til Ukraina. Håndtering av risiko er beskrevet i Prop. 44 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2023 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (nytt Nansen-program for Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger), Meld. St. 8 (2023–2024) Nansen-programmet for Ukraina og Prop. 107 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (økt militær støtte til Ukraina).

Korrupsjonsrisiko er utfordrende for både norsk og internasjonal støtte til Ukraina. Risikoen forsterkes av at Ukraina er i krig og mottar svært omfattende sivil og militær støtte. Utover risiko for korrupsjon, identifiserte regjeringen i Prop. 44 S (2022–2023) flere risikoer forbundet med støtte til Ukraina, blant annet risiko for feilinvesteringer, risiko forbundet med at militær støtte kan misbrukes eller komme på avveie, makroøkonomisk risiko og risiko for at humanitær innsats politiseres. Regjeringen vurderte imidlertid da, som nå, at Norge vil løpe en enda større risiko ved å ikke støtte Ukraina i landets forsvarskamp mot Russlands aggresjon. Ukraina kjemper for sitt eget land, men også for Europas sikkerhet og et verdenssamfunn bygget på folkerett og demokratiske verdier. Det legges derfor til grunn en høyere risikoaksept enn normalt, i lys av behovet for å gi Ukraina omfattende og nødvendig støtte raskt.

Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet følger opp underliggende etaters kontroll og styring av risiko som del av den ordinære etatsstyringen.

Sivil bistand

Det politiske grunnlaget for Nansen-programmet er avtalen inngått 16. februar 2023 mellom alle partiene på Stortinget. I den politiske avtalen ble det lagt til grunn at de foretrukne kanalene for Norges støtte skal være etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner og partnere, med dokumentert evne til å kontrollere og levere resultater, god kapasitet og gode kontrollsystemer. 86 pst. av norsk sivil bistand til Ukraina går derfor gjennom organisasjoner som Verdensbanken, Den europeiske banken for gjennoppbygging og utvikling (EBRD), FN og de største humanitære organisasjonene.

Disse organisasjonene har nulltoleranse for økonomisk mislighold. Norge stiller også krav til at organisasjonene har systemer som forebygger, avdekker og håndterer økonomiske og andre misligheter på en god måte. Dette ansvaret ligger hos de multilaterale organisasjonene. Norge arbeider både gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse. Norge er representert i styrene i de multilaterale organisasjonene, og følger opp arbeidet med forebygging og håndtering av korrupsjon i disse foraene.

Styrene i de multilaterale utviklingsbankene blir løpende orientert om bankenes rutiner for kontroll og oppfølging av korrupsjonsrisiko i Ukraina. I tillegg følges korrupsjonsrisiko opp i hvert enkelt fond i de multilaterale utviklingsbankene som Norge støtter.

Norge stiller krav til og følger med på hvordan FN-organisasjonene håndterer misligholdssaker og samarbeider med andre land om reaksjoner når det er aktuelt. Regelmessig oppfølging fra Norad styrker risikostyring og internkontroll hos partnerne.

UD har delegert ansvar for tilskuddsforvaltningen av størstedelen av den sivile støtten over Nansen-programmet til Norad. Risikostyring er en helt sentral del av forvaltningen, både i UD og Norad.

Norad arbeider kontinuerlig med å styrke håndteringen av korrupsjonsrisiko i Nansen-programmet. Korrupsjonsrisiko i Ukraina er kartlagt og overvåkes. Norad gjennomfører løpende risikovurderinger av våre partneres kontrollsystemer.

Norad gjennomførte i oktober 2024 en gjennomgang av risikostyringen i forvaltningen av midler til sivil støtte gjennom Nansen-programmet. Denne gjennomgangen samt Riksrevisjonens rapport om UD og Norads håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av bistanden (Dokument 3:4 (2024–2025)), har bidratt til en forsterket innsats for risikostyring i Norad og Nansen-programmet. Blant annet har Norad etablert et risikoregister for kartlegging av korrupsjonsrisiko og røde flagg tilknyttet avtaler og partnere.

Norads internrevisjon håndterer alle varslingssaker som gjelder mistanke om økonomiske misligheter. Alle kan varsle, og både UD og Norad har en dedikert varslingsepost, webside og ekstern varslingskanal som er tilgjengelig globalt.

Riksrevisjonen er i gang med en forvaltningsrevisjon av den sivile norske støtten til Ukraina fra starten av fullskalainvasjonen i 2022 og ut 2025. Håndtering av risiko, arbeidet med anti-korrupsjon og gode kontrollrutiner for bruken av midlene er sentrale problemstillinger.

Militær støtte

Forsvarsdepartementet forvalter den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet, foretar kontroll og følger opp styring av risiko relatert til støtten.

Den militære støtten gis i form av donasjoner av materiell fra forsvarssektoren, anskaffelser av materiell for donasjon fra industrien, støtte gjennom internasjonale samarbeidsmekanismer samt trening og opplæring av ukrainsk personell. I tillegg gis det støtte til tiltak for økt industriproduksjonskapasitet i Norge og Ukraina.

Forsvarsdepartementets internrevisjon har gitt rådgivning og gjennomført revisjon av Nansen-programmet med søkelys på internkontroll og risikostyring. Dette legger til rette for å forbedre departementets kapasitet og kompetanse til å iverksette og videreutvikle systemer for kontroll og risikostyring av den militære støtten.

Varslingssaker som gjelder mistanker om økonomiske misligheter for Forsvarsdepartementet og Forsvarsmateriell blir håndtert av Forsvarsdepartementets internrevisjon. Forsvaret har en sentral varslingsenhet som håndterer slike saker i Forsvaret. Sakene av prinsipiell art blir likevel overført fra Forsvaret til Forsvarsdepartementets internrevisjon.

Regjeringen har siden høsten 2024 vektlagt tiltak til støtte for ukrainsk forsvarsindustri og økt produksjonskapasitet i Ukraina. Stortinget er i brev av 15. november 2024 informert om at slike tiltak innebærer større risiko enn andre tiltak for militær støtte gjennom Nansen-programmet. Forsvarsdepartementet har derfor lagt særskilt vekt på kontroll og sporbarhet forbundet med slike tiltak.

Høsten 2024 underskrev Norge og Ukraina en avtale om materiellsamarbeid, som slår fast nødvendigheten av eksportkontroll, anti-korrupsjonsarbeid, beskyttelse av intellektuelle rettigheter, transport, logistikk og trening.

Støtte til reformarbeidet og kapasitetsbygging

Ukraina søker medlemskap i EU og større euro-atlantisk integrasjon. Ukraina har gjennomført vesentlige reformer mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, særlig i årene etter 2014. Dette arbeidet har Norge støttet.

Gjennom Nansen-programmet støtter Norge reformarbeid og kapasitetsbygging i offentlig og privat sektor og hos sivile samfunnsaktører i Ukraina. Støtten gis blant annet gjennom Verdensbanken, Europarådet, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og Forsvarsdepartementets Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS). Dette inkluderer også støtte til folkeopplysning mot korrupsjon, påvirkningsarbeid og gravejournalistikk. På denne måten bidrar Norge til rettsreform, nasjonal ressursmobilisering og forebygging av korrupsjon. Dessuten gis støtte til rådgivning om hvordan ukrainske forsvarsmyndigheter selv kan forebygge korrupsjon. Norske leverandører som ønsker å etablere seg i Ukraina får også tilgang på rådgivning for å redusere risikoen for korrupsjon.

Det er besluttet å etablere en stilling som spesialutsending for politisaker ved ambassaden i Kyiv fra høsten 2025. Dette vil gi et bedre grunnlag for å følge utviklingen og det økonomiske kriminalitetsbildet i Ukraina med internasjonale forgreininger. Denne stillingen kommer i tillegg til styrkingen av forsvarsattachekontoret ved ambassaden i Kyiv, som gir et godt grunnlag for å ivareta dialog med og oppfølging av norsk militær støtte med ukrainske forsvarsmyndigheter og industri.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

Post 70 Utdanning, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 68 mill. kroner for å øke bevilgninger til annen bistand. Det er beregnet et mindrebehov på 18 mill. kroner for NORHED-programmet i år, og utbetaling av 50 mill. kroner av avtalt bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) som har god likviditet, utsettes til 2026. Det foreslås å omprioritere midlene til økt støtte til blant annet kvinners og skeives rettigheter, ytringsfrihet og Syria.

Post 71 Forskning, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8,5 mill. kroner som følge av at planlagt første utbetaling av ny fase med Science Granting Councils Initiative (SGCI III), et partnerskap med 17 nasjonale forskningsråd i Afrika sør for Sahara, er utsatt til 2026. Det foreslås å omprioritere midlene til økt støtte til blant annet kvinners og skeives rettigheter, ytringsfrihet og Syria.

Post 74 Norges forskningsråd – utviklingsområdet, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 56 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at Forskningsrådet estimerer et lavere behov for utbetalinger i 2025 på bakgrunn av overgang til bruttobudsjettering per 1. januar.

I tillegg foreslås det å rammeoverføre 2 mill. kroner fra posten til Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke driftsutgifter for forskningsdelen av en norsk-indisk forsknings- og næringslivskonferanse som planlegges avholdt i 2025.

Til sammen foreslås bevilgningen på posten redusert med 58 mill. kroner.

Kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner som omprioriteres til økt støtte til blant annet kvinners og skeives rettigheter, ytringsfrihet og Syria. I tillegg foreslås det å flytte 50 mill. kroner fra matrelatert klimatilpasning til kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima. Midlene skal benyttes som bidrag til Climate Risk and Early Warning Systems (CREWS), som også kan telles som klimatilpasning. Se også omtale under kap. 163, post 70.

Til sammen foreslås bevilgningen på posten redusert med 150 mill. kroner.

Post 77 (Ny) Norfund – Ukraina risikokapital

Det foreslås å bevilge 125 mill. kroner på posten mot tilsvarende reduksjon på kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland. Bevilgningen dekker risikokapital for Norfunds nye Ukraina-fond som utgjør 50 pst. av total kapitaltilførsel til fondet. For mål og bruk av bevilgningen, se omtale under post 97 Norfund – Ukraina kapitalinnskudd.

Post 97 (Ny) Norfund – Ukraina kapitalinnskudd

Det foreslås å bevilge 125 mill. kroner på posten mot tilsvarende reduksjon på kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland. Bevilgningen dekker tilførsel av ny investeringskapital til et nytt Ukraina-fond som ble opprettet av Stortinget i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 jf. Prop. 24 S (2024–2025) og Innst. 82 S (2024–2025). Fondet forvaltes av Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Norfund er Norges viktigste instrument for å investere i virksomheter som bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon i utviklingsland.

Ukraina har behov for investeringer for å bygge opp igjen det som russiske angrep har ødelagt, og for å bygge opp samfunnet i et fritt og selvstendig Ukraina. Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Det er skapt bærekraftig næringsvirksomhet i Ukraina.

• Det er skapt jobber i Ukraina.

Norfunds investeringer i Ukraina vil være langsiktige og vil basere seg på Norfundloven og egen instruks for dette investeringsmandatet. Ukraina-fondet skal bidra til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet og jobbskaping i Ukraina. Fondet skal bidra til investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført som følge av den høye risikoen i Ukraina. Fondet skal benytte virkemidler som egenkapital, lån og garantier for å nå dette formålet. Fondet vil utnytte den investerings- og markedskompetansen som Norfund har opparbeidet seg over tid, og vil ved behov øke kompetansen på dette investeringsområdet. Fondet vil investere med utgangspunkt i dagens forretningsområder: Fornybar energi, finansiell inkludering, bærekraftige virksomheter, slik som investeringer i verdikjeden for landbruk og grønn infrastruktur. Se også omtale under kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Post 70 Miljø og klima, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk. Midlene vil gå til Climate Risk and Early Warning Systems (CREWS) og kan telles som klimatilpasning. Dette flergiverfondet finansierer investeringer i varslingssystemer for ekstremvær i de minst utviklede land og små øystater. Det overordnede målet for CREWS er å støtte innsats i disse landene for å øke produksjonen av vær- og klimatjenester, samt styrke landenes kapasitet til å utvikle og kommunisere effektiv tidlig varsling av ekstremvær for å beskytte liv, levekår og eiendom. Se også omtale under kap. 162, post 71.

Kap. 164 Likestilling

Post 70 Likestilling, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner til økt støtte til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Midlene omprioriteres fra annen bistand. Dette vil særlig gjelde tiltak for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Kunnskap om og tilgang til prevensjon og trygg abort er en integrert del av Norges internasjonale arbeid for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling. Global innsats for SRHR er hardt rammet av kutt og opplever koordinert politisk motstand fra flere land. Økt støtte vil bidra til å videreføre innsats som redder liv og styrker kvinners mulighet til å leve frie og likeverdige liv. Denne økningen foreslås kanalisert gjennom sivilt samfunn, med ungdom som en særlig målgruppe.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Bevilgningen foreslås økt med 36,5 mill. kroner i kjernestøtte til FNs befolkningsprogram (UNFPA). Midlene omprioriteres fra annen bistand. UNFPA er Norges viktigste partner i arbeidet for SRHR og den største aktøren globalt. UNFPA er hardt rammet av kutt. Økningen vil redusere skadevirkningene av disse kuttene. Støtten til UNFPA vil komplimentere støtten til SRHR over post 70 slik at ulike aktører kan støttes for maksimal effekt på landnivå.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Avvikling av gjeldsbrevordningen

Norske gavebidrag til giverlandspåfyllingene i fondene for de fattigste landene i Verdensbanken (IDA), Afrikabanken (Afrikafondet) og Asiabanken (Asiafondet), har vært formalisert gjennom gjeldsbrev. De tre multilaterale utviklingsbankene trekker suksessivt på disse gjeldsbrevene over henholdsvis ni, ti eller elleve år, selv om påfyllingsperiodene normalt er på kun tre år. Stortinget ble i nysalderingen for 2024 (Prop. 24 S (2024–2025)) orientert om at regjeringen planlegger å gjennomføre overgang fra gjeldsbrev til kontantbidrag, med avvikling av gjeldsbrevordningen i 2025. Utviklingsbankene foretrekker at giverland går over til kontantbidrag, slik som med nesten all annen norsk bistand. Mange giverland har allerede avviklet sine gjeldsbrevordninger til fordel for årlige bidrag.

Ved overgang til kontantbidrag vil utviklingsbankene få raskere tilgang på giverbidragene. Dette øker realverdien av bidragene. Som godtgjørelse for dette får giverland to opsjoner. Man kan få godskrevet et påslag, utover forpliktet og innbetalt beløp. Dette gir økt giverandel og økt stemmerett. Alternativt kan giverlandene få en rabatt uten tap av stemmevekt. Med rabatt forstås i denne sammenheng avslag som giverne får som følge av raskere innbetaling av giverbidrag ved kontantbidrag fremfor nedbetaling av gjeldsbrev over flere år. Regjeringen fremmer med dette forslag om overgang til kontantbidrag og avvikling av gjeldsbrevordningen, jf. forslag til nytt romertallsvedtak. Dette innebærer at dagens fullmakt til at Utenriksdepartementet kan fravike bevilgningsreglementet når vi utsteder gjeldsbrev, jf. Prop. 1 S (2024–2025), ikke vil bli benyttet når gjeldende gjeldsbrevordning avvikles.

Regjeringen vil informere Stortinget om status for avviklingen av gjeldsbrevordningen i Prop. 1 S for 2026.

Overgang fra gjeldsbrev til kontantbidrag for nye påfyllinger til IDA, Afrikafondet og Asiafondet

For Asiafondet (AsDF) vil overgangen fra gjeldsbrev til kontantbidrag gjennomføres i forbindelse med avtaleinngåelse i år for Norges bidrag til AsDF for perioden 2025–2028 (AsDF14). For AsDF14 har Norge gitt tilsagn om støtte, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025), og avtalen vil inngås innen 1. juli 2025. Det foreslås å endre beløpet i fullmakten fra 262,15 mill. kroner til 248,71 mill. kroner fordi overgang til kontantbidrag gir Norge en rabatt som reduserer beløpet. Det foreslås ikke å endre bevilgningen på kap. 172, post 71 fordi innsparingen i 2025 vil brukes til å dekke mindre økninger for noen av de andre tiltakene på posten på grunn av svekket norsk krone. Se forslag til romertallsvedtak.

For de kommende påfyllingene til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA21) for 2026–2028 og Afrikafondets AfDF17 for 2026–2028 gjennomføres overgangen i forbindelse med avtaleinngåelse, planlagt medio 2025 for IDA21 og våren 2026 for AfDF17. For IDA21 er påfyllingsforhandlingene avsluttet og det vises til omtale og anmodning om fullmakt for nytt norsk bidrag under post 70, inkludert rabatt knyttet til IDA21 ved overgang til kontantbidrag. For AfDF17 er det pågående forhandlinger og anmodning om fullmakt til norsk tilsagn til AfDF17 vil derfor fremmes i statsbudsjettet for 2026, inkludert rabatt knyttet til denne påfyllingen.

Håndtering av aktive gjeldsbrev for tidligere påfyllinger til IDA, Afrikafondet og Asiafondet

Ved overgang fra gjeldsbrev til kontantbidrag vil aktive gjeldsbrev fra tidligere inngåtte forpliktelser trekkes helt ned, det vil si nedbetales, i 2025, med tilhørende engangsrabatt som tilfaller Norge fordi utviklingsbankene får raskere tilgang på midlene, jf. omtale over. Rabattbeløpene er av bankene estimert til 2,4 mill. kroner for Asiafondet, i underkant av 60 mill. kroner for IDA og om lag 170 mill. kroner for Afrikafondet. Beløpene er anslag, endelige beløp avhenger blant annet av markedsrente og utbetalingstidspunkt.

I nysalderingen for 2024 står det at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til budsjetteknisk håndtering av engangsrabatten i RNB 2025. I lys av norske budsjettprinsipper og hvordan utviklingsbankene håndterer disse rabattene innenfor sine regelverk, foreslår regjeringen at det samlede beløpet på anslagsvis 230 mill. kroner inntektsføres på en egen inntektspost, jf. omtale under kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 06 Tilbakebetaling ifm. avvikling av gjeldsbrevordningen. Med dette forslaget vil det samlede rabattbeløpet tilbakeføres til statskassen.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Påfylling til IDA21

Det gjennomføres normalt giverlandspåfyllinger i Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA (International Development Association), hvert tredje år. Nåværende IDA20 løper til 30. juni 2025. Forhandlinger om den 21. giverlandspåfyllingen av IDA (IDA21) pågikk gjennom hele 2024 og ble konkludert under tilsagnsmøtet i Seoul, Sør-Korea, i desember 2024. IDA21 starter opp 1. juli 2025, men bevilgningsbehovet vil først oppstå i perioden 2026–2028. Det er derfor ikke behov for en bevilgningsendring i RNB, men fordi avtalen med Verdensbanken må inngås innen 15. desember 2025 ber regjeringen Stortinget om fullmakt til å forplikte Norges IDA21-bidrag nå, jf. forslag til romertallsvedtak.

Ved det avsluttende giverlandsmøtet avga Norge et tilsagn til IDA21 på 5 024 mill. kroner, en økning på 50 pst. fra IDA20, med forbehold om Stortingets samtykke. Selve bevilgningsbehovet vil bli om lag 538 mill. kroner lavere enn tilsagnsbeløpet på grunn av overgang fra gjeldsbrev til kontantbidrag, jf. omtale over. Norge var blant de giverlandene som løftet sitt bidrag aller mest og bidro med dette til at man oppnådde en rekordstor påfylling på 100 mrd. USD for den neste treårsperioden. Under Verdensbankens styrebehandling av IDA21 i mars 2025 stemte USA avstående, og tok forbehold om Biden-administrasjonens tilsagn på 4 mrd. USD. I Trump-administrasjonens budsjettforslag til Kongressen primo mai inngår 3,2 mrd. USD til IDA21, men det er usikkert hva Kongressen vil vedta. Storbritannias bidrag er også fortsatt til vurdering.

Regjeringen vurderer forhandlingsresultatet som sterkt og robust. Det svarer svært godt på Norges utviklingspolitiske prioriteringer, herunder på klima og klimatilpasning, vesentlig økt tilgang på energi i Afrika, styrket matsikkerhet, kvinner og likestilling, nasjonal ressursmobilisering, styrking av private investeringer, subsidiert finansiering og gavebistand til gjeldsrammede land, fremme av ansvarlig gjeldsforvaltning og støtte til sårbare stater. Regjeringen vurderer IDA, som er den klart største og viktigste multilaterale finansieringskanalen for de fattigste landene, særlig i Afrika, som leveringsdyktig og resultatorientert. IDA gir også mye utvikling og fattigdomsbekjempelse for pengene, ved at den gjennom sin unike finansieringsmodell gir 4 dollar i finansiering for hver dollar fra giverlandene. Et stort bidrag til IDA21 vil også medvirke til et løft i Norges kjernebidrag til multilaterale institusjoner, i en stadig mer fragmentert bistandsverden. Regjeringen ber om at Stortinget samtykker til et bidrag til IDA21 i samsvar med avgitt tilsagn, og at det inngås juridisk bindende avtale om dette høsten 2025.

Se også omtale under post 73 om IDA21 og konsekvenser for gjeldslette.

Kjøp av hybridkapital i IBRD

I statsbudsjettet for 2025 bevilget Stortinget 250 mill. kroner til kjøp av hybridkapital i Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). IBRD er institusjonen i Verdensbanken som gir lån på gunstige vilkår og rådgivningstjenester til mellominntektsland og kredittverdige lavinntektsland for kamp mot fattigdom, ulikhet og globale utfordringer. Med dette vil Norge bidra til løsninger for å mobilisere midler til fattigdomsbekjempelse og til globale utfordringer som matsikkerhet, pandemi, konflikt og klima. Hybridkapital er et låneinstrument strukturert slik at det norske bidraget regnes som egenkapital, og som Verdensbanken dermed kan bruke til å innhente kapital i det private markedet. Gjennom denne mobiliseringen av privat kapital, vil det norske bidraget utløse opp til 2 mrd. kroner i utviklings- og klimafinansiering over det neste tiåret. Gitt at hybridkapital er et evigvarende lån og regnes som egenkapital (kjernebidrag), vil norsk innbetaling også skje i forkant av behov. Det foreslås derfor et nytt romertallsvedtak. Hele beløpet utbetales som en engangsutbetaling i 2025.

Post 73 Gjeldslette, kan overføres

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser under de multilaterale gjeldsletteinitiativene «Heavily Indebted Poor Countries Initiative» (HIPC) fra 1996, og «Multilateral Debt Relief Initiative» (MDRI) fra 2005, for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner. Norge er politisk forpliktet til å delta i disse store internasjonale spleiselagene frem til 2044 og 2054 for henholdsvis Verdensbanken og Afrikabanken. For hver giverlandspåfylling i Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) og Afrikafondet i Afrikabanken, inngår Norges bidrag til HIPC i Norges totale forpliktelse gjennom de treårige påfyllingsperiodene. Parallelt med hver slik giverlandspåfylling må alle land omgjøre sine politiske MDRI-forpliktelser til juridisk bindende forpliktelser, for tre nye år, som ligger 10 til 12 år frem i tid. Dette gjøres for at utviklingsbankene skal ha størst mulig sikkerhet for at midlene vil bli innbetalt, med robust tidshorisont. Utvidelsen av Norges juridisk bindende forpliktelser nedfelles i romertallsvedtak XIII (sist frem til henholdsvis 2033 og 2035). Det foreslås derfor å utvide dagens fullmakt i forbindelse med giverlandspåfyllingen for IDA21 om at Norge, samtidig som det inngås bindende avtale om Norges ordinære giverbidrag til IDA21, kan utstede en bindende forpliktelse til IDA for Norges bidrag til Det internasjonale gjeldsletteinitiativet (MDRI) i perioden fra og med 2034 til og med 2036. Se forslag til romertallsvedtak XXXVIII.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I henhold til OECD/DACs retningslinjer kan visse førsteårsutgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge klassifiseres som bistand (ODA). Ansvaret for flyktningtiltak i Norge ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og budsjetteres over disse departementenes budsjetter. Bevilgningen under kap. 179, post 21 benyttes til å refundere beregnet ODA-andel av utgiftene til de fem departementene.

Bevilgningen for 2025 var basert på et anslag om 22 000 flyktninger og asylsøkere til Norge i 2025, inkludert 16 000 fra Ukraina under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Utlendingsdirektoratets planleggingstall er nå redusert til at det vil komme 18 200 til Norge i år, der 12 000 faller inn under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Anslagene er usikre. Se nærmere omtale under de respektive departementene.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 843,7 mill. kroner.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Utlendingsdirektoratets oppdaterte prognoser for utlendingssaker ved utenriksstasjonene viser at antallet søknader om visum øker sammenlignet med anslaget som lå til grunn i Saldert budsjett 2025.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner.

Post 06 (Ny) Tilbakebetaling ifm. avvikling av gjeldsbrevordningen

Regjeringen foreslår at Norge avvikler ordningen med gjeldsbrev og går over til kontantbidrag ved påfyllinger til fondene for de fattigste landene i Verdensbanken (IDA), Afrikabanken (Afrikafondet) og Asiabanken (Asiafondet), jf. omtale under kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette. Samtidig foreslår regjeringen også at aktive gjeldsbrev fra tidligere inngåtte forpliktelser trekkes helt ned, det vil si nedbetales, i 2025, med tilhørende engangsrabatt som tilfaller Norge.

Rabattbeløpene er av bankene estimert til 2,4 mill. kroner for Asiafondet, i underkant av 60 mill. kroner for IDA og om lag 170 mill. kroner for Afrikafondet. Beløpene er anslag, endelige beløp avhenger blant annet av markedsrente og utbetalingstidspunkt. Det foreslås å opprette en ny inntektspost under Utenriksdepartementet for tilbakebetalingen av disse engangsrabattene i 2025. Tilbakebetaling av bistandsmidler rapporteres som negativ bistand i rapporteringen til OECD for Norges offisielle utviklingsbistand (ODA).

Det foreslås en bevilgning på 230 mill. kroner på posten for 2025.

Andre saker

Statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland – unntak, justeringer og presiseringer

Regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2023–2024) å etablere en ny statlig garantiordning på 5 mrd. kroner for fornybar energi i utviklingsland, og Stortinget vedtok dette i tråd med Innst. 7 S (2023–2024). I forbindelse med forslag til garantifullmakt for 2025 foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) enkelte unntak, justeringer og presiseringer av ordningens innretning. Stortinget sluttet seg til forslagene i Innst. 7 S (2024–25). Unntakene gjelder krav i bestemmelser om økonomistyring i staten kapittel 8 og er nødvendige for at garantiordningen kan levere på formålet om økte investeringer i fornybar energi i lav- og mellominntektsland. Regjeringen ønsker å presisere ytterligere grunnlaget for unntakene som er omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) når det gjelder retningslinjer for statlige garantiordninger som ble fremlagt for Stortinget i Nasjonalbudsjettet 1983 (kapittel 10). Dette gjelder først og fremst hovedvilkårene for statsgaranti omtalt i punkt 10.2.1-3 i meldingen, om henholdsvis selvfinansierende ordning, garantiform og risikofordeling. Disse retningslinjene danner grunnlaget for de aktuelle kravene i bestemmelser om økonomiregelverket for staten.

Det er vedtatt at ordningen skal være garantipremiefinansiert. Det legges opp til at ordningen skal gå i balanse på lang sikt gjennom risikopremier og administrasjonsgebyrer som gjenspeiler risikoen og administrasjonskostnadene ved ordningen, herunder Norads utgifter til administrasjon og Norfunds arbeid knyttet til risiko og prising. Garantipremier vil innbetales løpende som en årlig premie (alternativt ved etablering) fra garantimottakeren over garantiperioden. Det vil imidlertid ta tid før ordningen har tilstrekkelige inntekter gitt at utstedelse av garantier med tilhørende garantipremier vil utstedes over flere år. Da deler av ordningens drift og administrasjon i oppstartsfasen dekkes fra Utenriksdepartementets kap. 140 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, samt at søkere av ordningen kan motta subsidier, vil imidlertid ikke ordningen fullt ut være selvfinansierende.

Retningslinjene for statlige garantiordninger som er fremlagt for Stortinget, har som et hovedvilkår at staten stiller seg som simpel kausjonist, ved at garantier forfaller først når långiver kan dokumentere manglende betalingsevne hos låntaker. Garantier innenfor den nye ordningen skal imidlertid gis sammen med eller til multilaterale banker og kommersielle banker som i hovedsak krever selvskyldner- eller påkravsgarantier. Ved selvskyldnerkausjon forfaller garantien når hovedfordringen er misligholdt, og ved påkravsgaranti inntrer kausjonistens betalingsplikt ved påkrav når hovedforpliktelsen formelt skulle forfalt. Med bakgrunn i dette vil garantiordningen derfor kunne fravike hovedvilkåret om simpel kausjon der dette er hensiktsmessig for å nå ordningens mål.

Unntaket fra hovedvilkåret om pro-rata risikodeling i retningslinjene har to aspekter. Det medfører både (i) unntak fra pro-rata risikodeling mellom staten og øvrige långivere og garantister ved at disse ikke må delta på linje med Norad i den enkelte finansiering (prosjekt). Kravet oppfylles ved at en eller flere profesjonelle tredjeparter påtar seg en andel av den gjenværende risikoen i finansieringen (prosjektet). Statens ansvar skal normalt begrenses til maksimalt 50 pst. av tapene. Videre innebærer unntaket fra pro-rata risikodeling (ii) at staten kan påta seg førstetapsfasiliteter, det vil si at Norad tar hele eller deler av risikoen under en garanti før andre risikotagere kreves, oppad begrenset til 10 pst av garantiordningens totale ramme.

Garantiordningen startet pilotperioden på fem år i 2025. Den første garantiavtalen med en multilateral utviklingsbank (MDB) var planlagt signert i mai 2025. Tidslinjen har blitt endret på grunn av endret politikk hos andre sentrale givere. Det er pågående forhandlinger med MDB-er om transaksjoner som ventelig vil resultere i signering i 2025.

For private aktører ble det publisert en åpen utlysning i november 2024. På basis av utlysningen forhandles det om konkrete transaksjoner som det siktes mot at skal signeres mot slutten av 2025 og i 2026.

2.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingen i Kunnskapsdepartementet av styringssystemet RETHOS, de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfag, har gått over fra en prosjektfase til fast drift. Det foreslås derfor å flytte bevilgningen på 1 mill. kroner til driftsutgifter fra kap. 275, post 21 til kap. 200, post 01.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Post 21 Spesielle driftsutgifter

For at Forskningsrådet skal gjennomføre en evaluering av Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) i 2025, foreslås det å flytte 125 000 kroner fra posten til kap. 285, post 21.

For å legge til rette for økt bruk av forsøk i forvaltningen vil regjeringen etablere en veiledningstjeneste organisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB). For å bidra til opprettelse og drift av tjenesten i SSB foreslås det å flytte 1 mill. kroner fra posten til Finansdepartementets kap. 1620, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,1 mill. kroner.

Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Post 03 Inntekter fra fremleie

I 2024 ble det opprettet en budsjettpost for inntekter fra fremleie av deler av Kunnskapsdepartementets lokaler i Tollbugata 12 til annen statlig virksomhet. Inntektene på posten tilfaller statskassen. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3200, post 03 med 0,5 mill. kroner.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten ble ikke fullt ut prisjustert i 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner.

Kap. 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre

I Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet ble tilskuddet til Stiftelsen 10. august flyttet til kap. 224, post 70. For å opprettholde stiftelsens undervisningstilbud foreslås det en ettårig økning i bevilgningen på 1,5 mill. kroner.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Det foreslås å redusere bevilgningen med 92,5 mill. kroner som følge av et lavere anslag for antall elever som utløser tilskudd enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det er et redusert anslag for både antall flyktninger fra Ukraina og antall ordinære flyktninger.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner som følge av tidligere innflytting ved Romerike fengsel, Ullersmo avdeling. De første plassene ved Ullersmo planlegges tatt i bruk fra november/desember 2025.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 85,1 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak redusert anslag for antall elever som utløser tilskudd, jf. kap. 225, post 64.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 11 mill. kroner for å finansiere andre tiltak på departementets område.

Innenfor handlingsrommet på posten, foreslås det å tildele 12 mill. kroner til et ettårig tilskudd til bøker på skolebibliotek og 5 mill. kroner til KS for å gjennomføre prosjektet «Nasjonal personvernkonsekvensvurdering (DPIA) av Microsoft-produkter i skolen». DPIA-prosjektet er under prosjektporteføljen SkoleSec, og midlene skal brukes til oppstart og gjennomføring av DPIA for Microsoft 365, samt til veiledning, samordning og nettverks- og kompetanseutvikling.

Post 65 Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam

Av gjeldende bevilgning på 115 mill. kroner på posten i 2025, går 45 mill. kroner til skolemiljøteam. Tilskudd til skolemiljøteam skal bidra til at skoler i større grad forebygger mobbing og annen negativ utvikling, og at skoler der behovet er særlig stort, får tett oppfølging. Skolemiljøteamene kan også ha barnehager som målgruppe. Det foreslås å øke bevilgningen til ordningen med skolemiljøteam med 10 mill. kroner, til totalt 55 mill. kroner i 2025.

Post 71 Norges forskningsråd – Tilskudd til vitensentre

Som følge av overgangen til bruttobudsjettering av Norges forskningsråd ble ikke midler til talentsentrene ved seks av vitensentrene utbetalt i 2024. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Post 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning

I statsbudsjettet for 2025 ble det lagt til grunn feil fordeling av elever i tilskuddsmodellen for private grunnskoler. Det foreslås å øke bevilgningen med 13,3 mill. kroner for å rette opp denne feilen. Det foreslås videre å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner knyttet til overgangsordningen for private grunnskoler på grunn av oppdatert elevtall.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 17,6 mill. kroner.

Post 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner knyttet til overgangsordningen for private grunnskoler i utlandet på grunn av oppdatert elevtall.

Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

Den tysk-norske skolen i Oslo får et tilskudd som følger av artikkel 4 (1) i den bilaterale skoleavtalen mellom Norge og Tyskland. Tilskuddet blir gitt per elev og regnes ut på samme måte som tilskuddet til private skoler som er godkjent etter privatskoleloven, men med 54,4 pst. av satsen. I tillegg får skolen et særtilskudd som ikke følger av avtalen, over samme post på budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Skolen har de siste årene hatt store økonomiske utfordringer, blant annet på grunn av en flytteprosess som har blitt dyrere enn forventet. Tyskland er en viktig samarbeidspartner i Europa og skolen står i en særstilling i et utenrikspolitisk perspektiv. Regjeringen foreslår derfor å øke særtilskuddet med 8 mill. kroner for å bidra til videre drift av skolen.

Kunnskapsdepartementet har også satt i gang et arbeid med å fastsette et tilskuddsregelverk for særtilskuddet skolen mottar. Det tas sikte på at det nye tilskuddsregelverket trer i kraft høsten 2025.

Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av reduserte inntekter fra kurs og konferanser de siste årene ble inntektskravet under kap. 3230, post 02 redusert med 4,3 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 230, post 01 i nysaldert budsjett for 2024. Dette tilsvarer 4,4 mill. kroner i 2025. Inntektskravet under kap. 3230, post 01 foreslås dermed redusert med 4,4 mill. kroner, mot en tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 230, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for at Statped skal videreføre og videreutvikle elevkurs for punktskriftbrukere og for hørselshemmede som ikke bruker tegnspråk.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Statpeds produksjon av læremidler for tegnspråklige. Tiltaket er en oppfølging av NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet, og anmodningsvedtak 481 fra Stortinget av 20. februar 2025 om å øke satsingen på tegnspråklige læremidler. Det kommer nærmere beskrivelse av oppfølging av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026).

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner.

Kap. 3230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Post 02 Salgsinntekter mv.

Som følge av reduserte inntekter fra kurs og konferanser de siste årene ble inntektskravet under kap. 3230, post 02 redusert med 4,3 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 230, post 01 i nysaldert budsjett for 2024. Dette tilsvarer 4,4 mill. kroner i 2025. Inntektskravet under kap. 3230, post 01 foreslås dermed redusert med 4,4 mill. kroner, mot en tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 230, post 01.

Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner for å finansiere andre tiltak på departementets område.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Svalbard folkehøgskole mottar et ekstra tilskudd fordi det er dyrere å drifte folkehøyskole på Svalbard enn på fastlandet. Folkehøgskolen er en del av norsk Svalbardpolitikk og bidrar til å befeste norsk bosetting i Longyearbyen. For å bidra til at skolen har en økonomisk bærekraftig drift foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 01 Driftsutgifter

Det er besluttet at sekretariatsfunksjonen for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning skal overføres fra Universitets- og høyskolerådet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 275, post 70. Midlene skal dekke kostnader til sekretariatet og driftsmidler til komiteen. Komiteen forvalter selv egne driftsmidler.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det er udisponerte midler på posten grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2024. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 54,8 mill. kroner. Bevilgningen på posten ble prisjustert for høyt i 2025. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med ytterligere 0,8 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 55,6 mill. kroner.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er udisponerte midler på posten grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2024. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 6,6 mill. kroner.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler, kan nyttes under post 70

Griegakademiet

Et nytt bygg for Griegakademiet ved Universitetet i Bergen har vært prosjektert og blitt kvalitetssikret for videre fremdrift. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med den årlige budsjettprosessen. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 260, post 50 med 10 mill. kroner i tråd med realistisk budsjettering.

Egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener

Regjeringen foreslo i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 å endre reglene for egenbetaling slik at også statlige universiteter og høyskoler kunne ta egenbetaling fra studenter som tar opp igjen eksamener de har bestått, jf. Innst. 12 S (2024–2025) og Prop. 1 S (2024–2025).

På bakgrunn av høringen av endringer i universitets- og høyskoleloven går regjeringen ikke videre med forslaget, jf. Prop. 118 L (2024–2025).

Bevilgningen på kap. 260 er redusert som følge av regjeringens opprinnelige forslag. Reduksjonen utgjør 22,3 mill. kroner i 2025 og fullt opptrappet 44,6 mill. kroner fra og med 2026. Budsjettreduksjonen i 2025 ble fordelt mellom statlige universiteter og høyskoler på post 50 og private høyskoler på post 70 på bakgrunn av faktiske gjentak av beståtte eksamener i 2022. Når statlige universiteter og høyskoler likevel ikke skal kunne ta egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener, er en slik fordeling ikke lenger hensiktsmessig. Det foreslås at reduksjonen i stedet fordeles andelsmessig etter størrelsen på rammebevilgningen til statlige og private universiteter og høyskoler. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260, post 50 med 2,7 mill. kroner og tilsvarende øke den på kap. 260, post 70.

Virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinsk senter fra Universitetet i Bergen

Helse Bergen HF og Universitetet i Bergen har inngått en avtale om virksomhetsoverføring av rettsmedisinsk senter fra universitetet til Helse Bergen HF med virkning fra 1. januar 2025. Avtalen innebærer at Helse Bergen HF skal få kompensert 6 mill. kroner til lønn og drift i forbindelse med virksomhetsoverføringen. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 260, post 50 med 6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732, post 70.

Oppsummering

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 18,7 mill. kroner.

Post 70 Private høyskoler, kan nyttes under post 50

Som følge av at regjeringen foreslår at de statlige institusjonene ikke skal kunne ta egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener, foreslås det å fordele bevilgningsreduksjonen på 22,3 mill. kroner som en generell reduksjon mellom både de statlige og private institusjonene. Det foreslås å øke bevilgningen på post 70 med 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 50. Se omtale under post 50.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Utbetaling av tilskudd til studentsamskipnadene som har fått tilsagn til byggeprosjekter blir gjort i tråd med fremdriften i prosjektene. Gjeldende bevilgning på posten er 806,6 mill. kroner. Det er overført 256,3 mill. kroner på posten fra 2024 til 2025 slik at disponibelt beløp er 1 062,9 mill. kroner. Prognosene fra Husbanken viser at utbetalingene av tilskudd vil være 1 366,5 mill. kroner i 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 303,6 mill. kroner.

Det er videre behov for å redusere tilsagnsfullmakten fra 1 818,7 mill. kroner til 1 149,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsfullmakten i 2025 skal dekke utbetalinger til gitte tilsagn i 2026 og senere år mens bevilgningen på kap. 270, post 75 skal dekke utbetaling i 2025.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en engangsbevilgning på 8,5 mill. kroner for å øke NOKUTs kapasitet til å raskere behandle søknader og redusere køen av søknader om akkreditering fra fagskoler og universiteter og høyskoler. NOKUT skal særlig prioritere behandling av søknader knyttet til militære utdanningstilbud.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 8,5 mill. kroner til 143,6 mill. kroner.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) betaler årlig Norges godtgjørelse til de andre nordiske landene for den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til høyere utdanning. I tråd med «Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om adgang til høyere utdanning» justeres det enkelte lands årlige bidrag til det nordiske samarbeidet basert på antallet studenter bosatt i det landet som studerer i andre nordiske land. HK-dir har i 2025 fått tildelt 77,3 mill. kroner til formålet. Den faktisk innbetalte kontingenten utgjorde 62,4 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 14,9 mill. kroner.

Det er udisponerte midler på posten grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2024. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 16,2 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning, kan overføres

Det er udisponerte midler på posten grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2024. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 40,1 mill. kroner.

Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

Post 50 Virksomhetskostnader

Sigma2 er et statlig selskap eid av Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt, og har det strategiske og operasjonelle ansvaret for den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og lagring av vitenskapelig data i Norge. De drifter det nasjonale lagringssystemet NIRD (National e-Infrastructure for Research Data) som gir forskere tilgang til tjenester for vitenskapelige disipliner som krever ressurser for sikker lagring, bearbeiding og publisering av forskningsdata. Det er behov for økt kapasitet for lagring og sikring av data i Norge blant annet som følge av økende uro i verden. Det foreslås en engangsbevilgning til Sigma2 på 20,2 mill. kroner i 2025 for å øke kapasiteten til nasjonal lagring og sikring av data som er viktig for norsk forskning.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 20,2 mill. kroner til 463 mill. kroner.

Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Drift av RETHOS

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av kap. 200, post 01 knyttet til at arbeidet med RETHOS har gått over fra en prosjektfase til fast drift. Se omtale under kap. 200, post 01.

Landrapport fra OECD

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner for å gi OECD et oppdrag om å skrive en landrapport om hvordan høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning i Norge på best mulig vis kan bidra til økt produktivitet og konkurransekraft.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Det er besluttet å overføre sekretariatsfunksjonen for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning fra Universitets- og høgskolerådet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Det foreslås derfor å flytte 3 mill. kroner fra posten til kap. 256, post 01. Midlene skal dekke kostnader til sekretariatet og driftsmidler til komiteen. Komiteen forvalter selv egne driftsmidler.

Klagenemnd og sekretariat for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner

Det er besluttet å opprette en klagenemnd for klager på vedtak fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om godkjenning av utenlandsk utdanning og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på Kunnskapsdepartementets område, med virkning fra 1. januar 2026. Sekretariatet til nemnden legges til Klagenemndssekretariatet under Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på Nærings- og fiskeridepartementets kap. 912, post 01 for å dekke etableringskostnader for det nye sekretariatet.

Konkurransen Unge Forskere

Det foreslås å flytte ansvaret for Konkurransen Unge Forskere fra Forskningsrådet til Akademiet for yngre forskere (AYF). Det foreslås derfor å redusere tilsagnsfullmakten på kap. 285, post 72 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 275, post 70.

Oppsummering

Det foreslås redusere bevilgningen på posten med 2,7 mill. kroner.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 01 Driftsutgifter

Nettoføringsordningen for merverdiavgift

I forbindelse med overgangen til bruttobudsjettering av Forskningsrådet ble det i fastsettelsen av driftsbevilgningene, post 01 og 21, ikke tatt høyde for effekten av at Forskningsrådet fra og med 2025 inngår i nettoføringsordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 49 mill. kroner tilsvarende estimert merverdiavgift som skal føres på sentral utgiftspost.

Nasjonale fagevalueringer og forskningsmidler

Norges forskningsråd har en rekke oppgaver knyttet til nasjonale fagevalueringer og allmennrettet og særskilt forskningsformidling som finansieres med bevilgningen over kap. 285, post 72. Ettersom dette er permanente driftsoppgaver for Forskningsrådet, bør bevilgningen budsjetteres på driftspost. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 285, post 01 med 21,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285, post 72.

Diverse oppdrag

I forbindelse med overgangen til bruttobudsjettering av Forskningsrådet ble midler til nye oppdrag til Forskningsrådet lagt til kap. 285, post 21. Etter innspill fra Forskningsrådet, mener regjeringen at midler til alle slike oppdrag bør flyttes til post 21. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 285, post 01 med 31,1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 285, post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 58,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Nettoføringsordningen for merverdiavgift

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner ettersom Forskningsrådet fra og med 2025 inngår i nettoføringsordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen. Se omtale under kap. 285, post 01.

Driftsmidler til arbeid med talentsentre

Fra 2024 har Norges forskningsråd tatt over forvaltningen av talentsentre ved seks av vitensentrene. Ved en feil ble det i 2025 ikke bevilget driftsmidler til Forskningsrådet for forvaltningen av ordningen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner.

Svalbardkonferansen

Kunnskapsdepartementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å bidra i gjennomføringen av Svalbardkonferansen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner for å dekke Forskningsrådets kostnader i forbindelse med konferansen, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kapittel 285, post 72.

Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

Forskningsrådet skal gjennomføre en evaluering av Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,1 mill. kroner for å dekke Forskningsrådets kostnader i forbindelse med evalueringen, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 201, post 21.

Diverse oppdrag

I forbindelse med overgangen til bruttobudsjettering av Norges forskningsråd ble midler til nye oppdrag for Forskningsrådet flyttet til post 21. Etter innspill fra Forskningsrådet mener regjeringen at midler til alle slike oppdrag bør flyttes til post 21. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 285, post 21 med 31,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285, post 01.

FoU-strategi for likestilling

Forskningsrådet har fått i oppdrag å være sekretariat for en interdepartemental arbeidsgruppe som arbeider med å utvikle en tverrsektoriell FoU-strategi for likestilling, ikke-diskriminering og mangfold og ta oppdrag som inngår som en del av arbeidet med å utvikle strategien, samt oppfølging av denne. Det foreslås å flytte 1,6 mill. kroner fra Kultur- og likestillingsdepartementets kap. 351, post 21 for å dekke Forskningsrådets utgifter til arbeidet.

Nye oppdrag fra Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet vil gi Forskningsrådet nye oppdrag for å understøtte koblinger mellom FoU på sivil og militær side. Oppdragene vil innebære å utvikle kunnskapsgrunnlag for nye FoU-satsinger i langtidsplanen for forsvarssektoren og gi bedre innsikt i forsvarsrelevant FoU i Forskningsrådets portefølje. Det foreslås å flytte 2,1 mill. kroner fra Forsvarsdepartementets kap. 1760, post 45 for å dekke Forskningsrådets utgifter til dette.

HelseOmsorg21-monitor

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å utrede muligheten for å inkludere kjønnsvariabler i HelseOmsorg21-monitoren. Det foreslås å flytte 2,5 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets kap. 780, post 70 for arbeidet med utvikling av monitoren, inkludert oppdraget om kjønnsvariabler.

Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL)

Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har sammen det daglige ansvaret for oppfølging av norsk deltakelse i DIGITAL. Det foreslås å flytte 1 mill. kroner fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kap. 1541, post 22 til Forskningsrådets drift av nasjonalt koordineringspunkt for DIGITAL.

Norsk-indisk forsknings- og næringslivskonferanse

Utenriksdepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å bidra til at forskning inngår som en integrert del av en norsk-indisk forsknings- og næringslivskonferanse som planlegges i sammenheng med et nordisk-indisk statsministertoppmøte våren 2025. Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra Utenriksdepartementets kap. 161, post 74 for å dekke Forskningsrådets driftsutgifter til arbeid med konferansen.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 38,9 mill. kroner.

Post 71 Strategiske forskningsprioriteringer, kan overføres

For å overvåke og forstå viktige prosesser i Polhavet og klimaet i Arktis, er det avgjørende med måleinstrumenter som observasjonsbøyer og riktig kommunikasjonsutstyr for å samle dataene. For å sørge for stabil og viktig datainnsamling er det behov for investeringer i denne typen forskningsinfrastruktur. Det foreslås å bidra til slik datainnsamling med en engangsbevilgning til infrastruktur på kap. 285, post 71 på 10 mill. kroner i 2025.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner til 2 960,9 mill. kroner.

Post 72 Langsiktig, grunnleggende forskning, kan overføres

Svalbardkonferansen

Forskningsrådet skal bidra i gjennomføringen av Svalbardkonferansen i 2025. Det foreslås å flytte 0,7 mill. kroner fra bevilgningen på posten til kap. 285, post 21. Se også omtale under kap. 285, post 21.

Konkurransen Unge Forskere

Det foreslås å flytte ansvaret for Konkurransen Unge Forskere fra Forskningsrådet til Akademiet for yngre forskere (AYF). Det foreslås derfor å redusere tilsagnsfullmakten på kap. 285, post 72 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 275, post 70. Se også omtale under kap. 275, post 70.

Nasjonale fagevalueringer og forskningsmidler

Norges forskningsråd har en rekke oppgaver knyttet til nasjonale fagevalueringer og allmennrettet og særskilt forskningsformidling som finansieres med bevilgningen over kap. 285, post 72. Ettersom dette er permanente driftsoppgaver for Forskningsrådet, bør bevilgningen budsjetteres på driftspost. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 21,5 mill. kroner, mot en økning på kap. 285, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 22,2 mill. kroner.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 288, post 21 med 3,5 mill. kroner for å dekke Ukrainas deltakelse i den store europeiske samfunnsundersøkelsen European Social Survey (ESS).

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Norge er gjennom sin deltakelse i en rekke ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner forpliktet til å betale kontingent. Kap. 288, post 72 dekker norsk deltakelse i:

• Den europeiske organisasjonen for kjerneforskning (CERN)

• Det europeiske molekylærbiologiske laboratorium (EMBL)

• European Molecular Biology Conference (EMBC)

• European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)

• International Agency for Research on Cancer (IARC)

Kunnskapsdepartementet har mottatt endelig informasjon om kontingentene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene for 2025. Budsjettene for de fleste organisasjonene var ikke fastsatt da statsbudsjettet for 2025 ble lagt frem, men ble først vedtatt rett før årsskiftet. Basert på de mottatte kontingentkravene for 2025 foreslås det å øke bevilgningen med 23,3 mill. kroner.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Det foreslås å øke bevilgningen med 22,7 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra Europakommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Det foreslås å øke bevilgningen med 70,1 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra Europakommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 75 UNESCO-kontingent

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner, som følge av oppdatert kontingentanslag. Se også omtale under kap. 3288, post 04.

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Kontingenten til International Agency for Research on Cancer (IARC) utløser rett til refusjon av ODA-utgifter. Norge kan regnskapsføre 51 pst. av kontingenten som bistandsmidler. En justering av kontingenten til IARC fører til en økning i refusjonen på 0,2 mill. kroner.

Kontingentforpliktelsen for norsk medlemskap i UNESCO utløser rett til refusjon av ODA-godkjente utgifter på 60 pst. Økte utgifter til kontingent til UNESCO fører til en økning i refusjonen på 0,2 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 0,4 mill. kroner.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,6 mill. kroner grunnet endret periodisering av Lånekassens prosjektmidler tilknyttet prosjektet Fremtidens innkreving i regi av Skatteetaten.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 82,3 mill. kroner som følge av anslagsendringer. Endringene skyldes i hovedsak redusert anslag for lån som kan gjøres om til stipend (omgjøringslån) basert på for høy inntekt eller formue.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 98,3 mill. kroner som følge av anslagsendringer. Bevilgningsbehovet er redusert for blant annet barnestipend og inntektsavhengig stipend, mens bevilgningsbehovet til tilleggsstipendet for personer med nedsatt funksjonsevne, flyktningstipend, og utstyrsstipend er økt.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 13,6 mill. kroner, i hovedsak som følge av redusert anslag for antall mottakere av stipend til skolepenger i utlandet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner som følge av at lån til flygerutdanning videreføres uten endring. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 14,3 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker kostnadene ved å gi rentefrie lån i studietiden, og rentestøtten er dermed et uttrykk for hvor mye staten subsidierer lånedelen av støtteordningene. Det foreslås å øke bevilgingen med 22,5 mill. kroner grunnet en høyere anslått portefølje av ikke-rentebærende lån.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner som følge av at lån til flygerutdanning videreføres uten endring.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 22,9 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 145 mill. kroner. Endringen skyldes hovedsakelig et økt anslag for avskrivning av gjeld for uføre og økt anslag for sletting av renter grunnet rentenivået i 2024.

Post 74 Tap på utlån

Det foreslås å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner. Endringen skyldes et lavere anslag for låntakere som permanent blir overført til Statens innkrevingssentral.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Grunnet høyere utlån enn tidligere anslått og et økt anslag for forsinkelsesrenter og renters rente foreslås det å øke bevilgningen på posten med 495 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2025 ble det vedtatt å bevilge 628 mill. kroner i økt utlån som følge av en ny låneordning i Lånekassen: Kompetanselånet. Arbeidet med utrullingen av Kompetanselånet er forsinket og det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 628 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 26,3 mill. kroner som følge av at lån til flygerutdanning videreføres uten endring.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 106,7 mill. kroner.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgingen med 0,5 mill. kroner grunnet høyere anslag for kvotestudenter som får ettergitt studielån.

Post 29 Termingebyrer

Det foreslås å redusere bevilgingen med 0,2 mill. kroner grunnet et lavere anslag for antall termingebyrer.

Post 89 Purregebyrer

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,6 mill. kroner på bakgrunn av observert økt antall purringer.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

På bakgrunn av regnskapstall for 2024 foreslås det å nedjustere anslaget for innbetalte avdrag med 481,4 mill. kroner. Utover dette anslås en økning i rettighetsbaserte avskrivninger på 108,9 mill. kroner, mens anslaget for tap reduseres med 56,5 mill. kroner. Øvrige endringer reduserer bevilgningsbehovet med 39,2 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 468,2 mill. kroner

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Det foreslås å redusere bevilgningen med 255,5 mill. kroner i hovedsak som følge av en lavere andel omgjøring til lån og stipend ved oppnådde studiepoeng enn tidligere lagt til grunn.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 452,1 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økninger i påløpte og innbetalte renter.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner som følge av at lån til flygerutdanning videreføres uten endring.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 451,7 mill. kroner.

Andre saker

Tilskudd til studieforbund

Sommeren 2024 gikk studieforbundet AOF Norge konkurs. Deler av virksomheten ble tatt over av Akademiet Utdanning AS og LO. I Prop. 1 S (2024–2025) foreslo Kunnskapsdepartementet derfor å videreføre tilskuddet i 2025, på samme nivå som i 2024. Dermed kan et nytt studieforbund få tilskudd uten at det går utover de tre andre studieforbundene. Det er fremdeles uklart hvem som eventuelt vil overta den delen av virksomheten som fikk tilskudd over kap. 254, post 70. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med en ny vurdering i forbindelse med nysalderingen for 2025.

Justering av kostnadsrammen for midler til utstyr og inventar i Nytt vikingtidsmuseum som følge av valutakursendringer

Midler til utstyr og inventar (brukerutstyrsprosjektet) i Nytt vikingtidsmuseum har en kostnadsramme på 337 mill. kroner (estimert prisnivå per 1. juli 2025). Prosjektet er planlagt ferdigstilt før sommeren 2027. Statsbygg gjennomfører prosjektet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og Universitetet i Oslo ved Kulturhistorisk museum er brukerne. Statsbygg har estimert at om lag 80 pst. av kostnadene i brukerutstyrsprosjektet vil bli betalt i utenlandsk valuta som innebærer et estimert valutatap på 68 mill. kroner med dagens valutakurser.

Det foreslås at kostnadsrammen for prosjektet blir justert årlig for valutakursendringer, både valutatap og -gevinst, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget innebærer å øke kostnadsrammen med 5,4 mill. kroner, til 342,4 mill. kroner i 2025, tilsvarende realisert valutatap per 1. januar 2025. Valutakursene som lå til grunn for kostnadsrammen, per 15. oktober 2017, blir referansekurs for de årlige justeringene av kostnadsrammen.

Økt kostnadsramme for NTNU Campussamling

Byggeprosjektet NTNU Campussamling har en kostnadsramme på 7 793 mill. kroner (estimert prisnivå per 1. juli 2025). Byggeprosjektet består av syv delprosjekter, seks bygg og ett infrastrukturprosjekt. I tillegg kommer brukerutstyr med en ramme på 622 mill. kroner. Siste delprosjekt er planlagt ferdigstilt i 2030. Statsbygg er byggherre og NTNU er bruker.

Etter planen skulle Institutt for kunst og medievitenskap (IKM) og deler av Institutt for musikk (IMU) inn i delprosjekt P4. NTNU og Statsbygg har utredet muligheten for i stedet å samle hele IMU i delprosjekt P4, som vil gi en bedre løsning for NTNU. Dette innebærer en merkostnad som NTNU vil dekke innenfor uendret rammebevilgning. Endringen medfører et behov for å øke kostnadsrammen for NTNU Campussamling med 76 mill. kroner. Med denne endringen vil ikke IKM få plass i bygget. NTNU vil derfor, innenfor uendret rammebevilgning, dekke kostnadene for å innplassere IKM på Gløshaugen. Dette vil ikke være en del av byggeprosjektet NTNU Campussamling.

Sintef leier i dag arealer av NTNU i et statlig bygg som skal rives for å gi plass til delprosjekt P6 (Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag). For å erstatte de lokalene som skal rives, oppføres et nytt bygg P2 (Institutt for materialteknologi). Sintef skal leie lokaler av NTNU i P2, og skal yte et investeringsbidrag på 65 mill. kroner for å tilpasse bygget til sitt behov.

Det foreslås derfor å øke kostnadsrammen for byggeprosjektet NTNU Campussamling med henholdsvis 76 mill. kroner og 65 mill. kroner til 7 934 mill. kroner (estimert prisnivå per 1. juli 2025). Endringen medfører ikke økt finansiering over statsbudsjettet.

Fremdrift i utviklingen av nytt teknisk system for Samordna opptak

Det er forsinkelser i prosjektet med å utvikle et nytt IT-system for Samordna opptak for bruk i opptaket til grunnutdanninger ved universitet og høyskoler (UHG) for 2026, jf. omtale i Prop. 118 S (2022–2023).

Som følge av dette vil det første UHG-opptaket i ny teknisk løsning bli utsatt til 2027. Opptaket i 2026 vil bli gjennomført i det eksisterende systemet. Denne endringen påvirker ikke gjennomføringen av øvrige opptak innenfor gjeldende prosjektperiode. Prosjektet Fremtidens opptak vil ferdigstilles med en skalerbar og fleksibel opptakstjeneste til universiteter, høyskoler og fagskoler innen 2027. Prosjektet planlegges ferdigstilt innenfor gjeldende kostnadsrammer.

2.3 Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene ved strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner i 2025.

Bevilgningen utgjør 58,2 mill. kroner i Saldert budsjett 2025. I tillegg er 35,4 mill. kroner av ubrukt bevilgning på posten i 2024 overført til 2025, slik at disponibel bevilgning på posten utgjør 93,6 mill. kroner i 2025.

Strømstøtten utbetales etterskuddsvis på bakgrunn av søknader fra frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal dekke utgifter for fjerde kvartal 2024 og de tre første kvartalene i 2025. Basert på de faktiske utbetalingene for fjerde kvartal 2024, samt oppdaterte prognoser for utbetalinger for de tre første kvartalene i 2025, anslås bevilgningsbehovet å være 40,2 mill. kroner lavere enn disponibel bevilgning. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med tilsvarende beløp.

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til statsstipendiater.

Som følge av at stipendiater er trådt ut av ordningen ved naturlig avgang, forventes utgiftene på posten å bli lavere enn budsjettert i 2025. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 1,8 mill. kroner.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten med tilhørende tilsagnsfullmakt gjelder tilskudd til byggeprosjekter under ordningen for nasjonale kulturbygg.

I 2021 fikk Den Nationale Scene i Bergen tilsagn om statlig tilskudd på til sammen 608,4 mill. kroner til oppgradering av den statlig eide teaterbygningen i Bergen sentrum. Med bakgrunn i at det vil påløpe merutgifter ved å gjennomføre prosjektet i tråd med dagens krav til bærekraft og universell utforming og håndtering av usikkerhet, foreslås det å øke det statlige tilsagnet til prosjektet med 100 mill. kroner. De økte utgiftene vil tidligst komme til utbetaling i 2027.

Vedtatt tilsagnsfullmakt på posten for 2025 er på 631,3 mill. kroner. Med bakgrunn i ovenstående foreslås tilsagnsfullmakten økt til 731,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen gjelder driftstilskudd til institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet.

Tilskuddet til Teater Vestland foreslås økt med 1 mill. kroner til dekning av ekstraordinære utgifter teateret har hatt i forbindelse med innflytting i nye lokaler. Bevilgningen på posten foreslås økt med tilsvarende beløp.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Bevilgningen på posten med tilhørende tilsagnsfullmakt skal finansiere forskning om kultur- og mediesektoren.

Det er for 2025 vedtatt en bevilgning på på 21,1 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 123,2 mill. kroner, jf. Innst. 14 S (2024–2024) og Prop. 1 S (2024–2025) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

I proposisjonen var det lagt til grunn at Forskningsrådet kunne gi tilsagn til nye prosjekter innenfor en samlet ramme på 26 mill. kroner i 2025. Med bakgrunn i at det er behov for å sette i gang et forskningsprosjekt knyttet til museumssektoren, foreslås det nå at Forskningsrådet gis adgang til å gi tilsagn om midler til nye prosjekter innenfor en samlet ramme på 31 mill. kroner i 2025. Forslaget innebærer ingen endringer i vedtatt bevilgning for 2025, da utgiftene ved prosjekter først vil påløpe i senere budsjettår. Forslaget innebærer heller ingen endring i tilsagnsfullmakten, da den utvidete tilsagnsrammen i 2025 dekkes av udisponerte avsetninger fra tidligere år.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

På denne posten ytes det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak, herunder til bibliotektjeneste i fengsler.

Høsten 2025 opprettes det 76 nye fengselsplasser ved Romerike fengsel, Ullersmo avdeling. Flere fengselsplasser innebærer økte utgifter til bibliotektjeneste i fengslet. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 0,1 mill. kroner.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk filminstitutt.

I statsbudsjettet for 2025 er det under kap. 334, post 50, satt av 5 mill. kroner til å opprette en prøveordning under Norsk filminstitutt til innkjøp av dataspill. Deler av utgiftene ved tiltaket skal etter sin art føres som driftsutgifter. Bevilgningen på kap. 334, post 01, foreslås som følge av dette økt med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 334, post 50, jf. omtale nedenfor.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til film- og dataspillfeltet.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 334, post 01, jf. omtale over.

Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgifter for sekretariatet og godtgjørelse til nemndsmedlemmer, vitner og sakkyndige.

Under Diskrimineringsnemnda er det etablert et lavterskeltilbud for behandling av saker som gjelder forbud om gjengjeldelse etter varsling. Som følge av at nemnda har hatt en økning i slike saker til behandling, foreslås bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner.

Diskrimineringsnemnda har videre hatt til behandling et stort antall saker knyttet til funksjonsnedsettelse, herunder saker om universell utforming av IKT. Det er behov for å redusere etterslepet i behandlingen av disse sakene, som blant annet handler om universell utforming av læremidler til skolebarn. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 352, post 21, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,5 mill. kroner.

Kap. 351 Likestilling

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Norges Forskningsråd i oppdrag å være sekretariatet for en interdepartemental arbeidsgruppe som arbeider med å utvikle en tverrsektoriell FoU-strategi for likestilling, ikke-diskriminering og mangfold. For å dekke utgiftene ved oppdraget foreslås bevilgningen redusert med 1,6 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 285, post 21 på Kunnskapsdepartementets budsjett, jf. omtale ovenfor.

For å dekke utgifter til en nasjonal veiledningsfunksjon om ekstremisme under NAV Grünerløkka foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 605, post 01 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, jf. omtale nedenfor.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 1,2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kapittel 353, post 50, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 3,8 mill. kroner.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen på posten finansierer forsknings- og utviklingstiltak innen området nedsatt funksjonsevne.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap 350, post 01 ovenfor.

Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Post 50 Basisbevilgning

Bevilgningen på posten skal finansiere Likestillings- og diskrimineringsombudets driftsutgifter.

I regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer (2025–2030) er et av tiltakene utprøving av en egen veiledningstjeneste i Nord-Norge. Veiledningstjenesten skal ha særlig kompetanse på samiske forhold og problemstillinger, men også yte tjenester til andre aktuelle grupper/personer og veilede på alle diskrimineringsgrunnlag. For å dekke utgiftene ved tiltaket foreslås bevilgningen på posten økt med 1,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kapittel 351, post 21, jf. omtale ovenfor.

Andre saker

Kultur som næring – tilbakeføring av midler

I årene 2017 til 2024 ble det på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett bevilget midler til tiltak som skulle bidra til å styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft. Midlene ble bevilget på kap. 325 Allmenne kulturformål, post 71 Kultur som næring. Flere av tiltakene som det var bevilget midler til, ble gjennomført i regi av Innovasjon Norge, som del av et flerårig oppdrag øremerket tiltak for kulturell og kreativ næring. Oppdraget til Innovasjon Norge er avviklet i statsbudsjettet for 2025.

Det gjenstår restmidler i Innovasjon Norge fra avsetninger i tidligere år. De ubenyttede midlene kommer blant annet fra låne- og tapsgarantiordninger som ikke er kommet til utbetaling, samt fra utsettelser av eksportprogram som det ikke var mulig å gjennomføre under pandemien. Siden oppdraget til Innovasjon Norge nå er avviklet, vil ubrukte midler tilbakeføres til statskassen som tilfeldige inntekter (kap. 5309, post 29). Samlet utgjør de ubenyttede midlene 74,1 mill. kroner.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Da Justis- og beredskapsdepartementet raskt måtte flytte fra regjeringskvartalet til lokaler i Nydalen etter terrorangrepet i 2011, ble det gjennomført omfattende spesialtilpasninger, primært sikringstiltak. Sikringstiltakene var nedbetalt i 2024. Som følge av dette fikk departementet redusert husleiekostnad, og bevilgningen ble redusert med 56,7 mill. kroner fra og med 2024. Nye beregninger fra Statsbygg viser at det er lagt til grunn et for høyt nedtrekk i husleiekostnadene for 2025. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.

Prognosen for inntekter fra Financial Mechanism Office (FMO) / EØS og kantinen i departementet er lavere enn budsjettert, grunnet redusert aktivitet. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner, med en parallelljustering på kap. 3400, post 01 med samme beløp.

Totalt foreslås det en økning på posten med 6,4 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

Norges forskningsråd (NFR) har fra 2025 innført bruttobudsjettering. På grunnlag av ny budsjettmodell har NFR kommunisert at de ikke får utbetalt 10 mill. kroner som ble bevilget av departementet til NFR i 2025 til forskning på forebygging av vold og overgrep i nære relasjoner. Midlene for 2025 omdisponeres derfor tilbake til post 23 og brukes til forskning på samme tema.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det har blitt varslet økning i kontingentene til European Union Agency for Cybersecurity (ENISA) og Group of States against Corruption (GRECO). For ENISA er det avregning av programmets kostnader i 2023 som er årsaken til økningen. GRECO kontingenten har økt som et resultat av forhandlinger i Europarådet.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 750 000 kroner.

Post 73 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

Norges forskningsråd (NFR) har fra 2025 innført bruttobudsjettering. På grunnlag av ny budsjettmodell har NFR kommunisert at de ikke får utbetalt 10 mill. kroner som ble bevilget av departementet til NFR i 2025. Midlene omdisponeres derfor tilbake til post 23 og brukes til forskning på samme tema.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Prognosen for inntekter fra Financial Mechanism Office (FMO) / EØS og kantinen i departementet er lavere enn budsjettert, grunnet redusert aktivitet.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner, mot en justering på kap. 400, post 01 med samme beløp.

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1 og kap. 411, post 1

Hurtigere behandling av straffesaker i Agder, Oslo og Øst politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år

Nye lovendringer som skal sikre raskere reaksjoner for unge lovbrytere, trådte i kraft 1. desember 2024. Det er bevilget midler i 2025 til en særskilt innsats for hurtigere behandling av straffesaker i Agder, Oslo og Øst politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år. Bevilgningen skal legge til rette for en særskilt innsats for tingrettene i straffesakskjeden i de tre politidistriktene. Det er derfor behov for å også styrke Asker og Bærum tingrett, da tingretten behandler saker fra Oslo politidistrikt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 925 000 kroner. Tiltaket har en helårseffekt på 1,9 mill. kroner fra og med 2026. Se også omtale under kap. 433, post 01.

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2025 ble lagt frem, og det er ikke tatt høyde for det i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2024 og er beregnet til å utgjøre 73 mill. kroner for perioden 1. oktober 2024 til 31. desember 2025, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 73 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410, post 01 med 73,9 mill. kroner.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 431, post 1

Nye plasser ved Ullersmo – tidligere innflytting

Oslo fengsel har store bygningsmessige svakheter. Regjeringen konkluderte derfor høsten 2022 med at dagens Oslo fengsel skal erstattes gjennom en tredelt løsning: 76 nye fengselsplasser ved Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, 130 nye fengselsplasser ved Innlandet fengsel, Ilseng avdeling og 144 fengselsplasser på dagens tomt på Grønland i Oslo. De nye plassene ved Ullersmo vil bli ferdig raskere enn planlagt, og det er mulig å fremskynde innflyttingen av innsatte. Dette vil bidra til bedre forhold for de innsatte. De første plassene ved Ullersmo planlegges nå tatt i bruk fra november/desember 2025. En avvikling av plasser i Oslo fengsel og oppstart av nye plasser ved Ullersmo vil innebære merkostnader for kriminalomsorgen.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i 2025. I tillegg vil det påløpe 1,8 mill. kroner under Kunnskapsdepartementet og 100 500 kroner under Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rettshjelp til innsatte

Stortinget har til behandling Prop. 103 L (2024–2025), som blant annet gjelder utvidelse av prioriterte sakstyper i rettshjelpsloven. Forslaget inkluderer å utvide retten til rettshjelp til å omfatte vurdering av og klage på vedtak om hel utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven. Forutsatt at forslaget vedtas, tar regjeringen sikte på at bestemmelsene om rettshjelp til innsatte i prioriterte sakstyper kan tre i kraft 1. juli 2025.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner.

Oppsummering

Det foreslås samlet å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 10 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Brukerutstyrsprosjekt ifm. utvidelse av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 6 S (2022–2023) ble det vedtatt startbevilgning til å etablere netto 76 nye plasser ved Romerike fengsel, avd. Ullersmo. Det ble også vedtatt egen kostnadsramme på 89,1 mill. kroner til brukerutstyr (2023-kroner). Plassene skulle i utgangspunktet tas i bruk i mars 2026, men på grunn av god fremdrift i prosjektet vil de første plassene tas i bruk allerede i slutten av 2025. Dette innebærer også at resterende kostnad for brukerutstyrsprosjektet påløper i 2025. På grunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 7,9 mill. kroner.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Post 01 Driftsutgifter

Økt klasseopptak KRUS, en klasse ved heltidsstudiet (25 aspiranter) og to klasser (50 aspiranter) ved nytt desentralisert studie

Kriminalomsorgen står i en utfordrende bemanningssituasjon. I tillegg har Kriminalomsorgsdirektoratet estimert en fremtidig underdekning i antall fengselsbetjenter, i hovedsak grunnet en økning i naturlige avganger (pensjon). Det er derfor et behov for å utdanne flere fengselsbetjenter. Direktoratet har utredet at det vil være behov for å øke opptaket med 75 plasser årlig (fra dagens 175 til et opptak på 250).

Bemannings- og rekrutteringsutfordringene gjelder fengsler i hele landet, noe som understreker behovet for å tiltrekke seg og benytte seg av potensiell og nødvendig arbeidskraft i større deler av landet. Regjeringen ønsker derfor å gjøre studietilbudet mer fleksibelt, slik at det er mulig å bo i distriktene og samtidig gjennomføre utdanningen. Regjeringen foreslår å løse dette gjennom et desentralisert studietilbud. Det vil også møte rekrutteringsutfordringene på kort sikt, ettersom studiene vil kombineres med jobb i kriminalomsorgen. 50 av de 75 nye plassene skal ivaretas gjennom et desentralisert nett- og samlingsbasert studietilbud.

Ettersom fengselsbetjentutdanningen er lønnet, vil økt opptak innebære økte lønnskostnader fra 2025. Det vil også påløpe kostnader til ansettelse av personale for forberedelse og etablering av det desentraliserte studiet, i tillegg til innkjøp av nødvendig IT- og kontorutstyr.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40,6 mill. kroner i 2025. Ettersom det tas opp nye studenter hver høst og gjennomføringstiden er på to år (tre år i det desentraliserte studiet), vil kostnadene være høyere i de påfølgende år, med en kostnad på 88,5 mill. kroner i 2026, 124,4 mill. kroner i 2027 og en varig helårskostnad på 156,6 mill. kroner fra og med 2028.

Kap. 433 Konfliktrådet

Post 01 Driftsutgifter

Hurtigere behandling av straffesaker i Agder, Oslo og Øst politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år

Nye lovendringer som skal sikre raskere reaksjoner for unge lovbrytere, trådte i kraft 1. desember 2024. I tillegg er det bevilget midler til en særskilt innsats for hurtigere behandling av straffesaker i Agder, Oslo og Øst politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år. Konfliktrådet har i 2024 opplevd en sterk vekst i bruk av ungdomsreaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, spesielt i Oslo, men også i Øst og Agder. For å sikre at konfliktrådet har tilstrekkelig kapasitet til å bidra inn i den særskilte innsatsen for hurtigere behandling av straffesaker i Agder, Oslo og Øst politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år, er det behov for å styrke kapasiteten i Konfliktrådet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner. Forslaget har en helårseffekt på 5,3 mill. kroner fra og med 2026. Se også omtale under kap. 410, post 01.

Kap. 440 Politiet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 og kap. 443, post 1

Implementering av asyl- og migrasjonspakten

EU har vedtatt flere rettsakter på asyl- og migrasjonsområdet som handler om styrket kontroll og saksbehandling for irregulære migranter og asylsøkere. Norge blir bundet av noen av disse rettsaktene. Det vises til omtale under kap. 490. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 76,6 mill. kroner.

Pass og ID-kort

Som følge av redusert etterspørsel etter pass og ID-kort, forventes det i år lavere produksjon av ID-dokumenter enn planlagt. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 71,3 mill. kroner. Inntektssiden foreslås redusert med 195,9 mill. kroner.

Styrke innsatsen til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet

Det foreslås å styrke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet i Oslo. Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet vil også bidra til trygghet i hele byen, også de som ikke er på vei inn i en kriminell løpebane. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6 mill. kroner.

Internet Governance Forum (IGF) 2025

IGF er et forum for diskusjon om internettforvaltning og teknologi og skal arrangeres av Norge i juni. Politiet vil få økte utgifter i forbindelse med møtet. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1541, post 22.

Korrekt postbruk – flytting av midler ifm. grunnfinansiering i politiet

Jf. Prop. 1 S (2024–2025) er det bevilget midler over kap. 440, post 01 for å styrke grunnfinansieringen i politiet. Fordi bevilgningen til politiets virksomhet gis over flere kapitler, må forholdsmessige deler av beløpet flyttes til kap. 441, 442, 443 og 448. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 52,2 mill. kroner mot tilsvarende samlet økning på henholdsvis kap. 441, 442, 443 og 448.

Korrekt postbruk – hurtigspor til påtalemyndigheten i politiet

På kap. 440, post 01 er det i 2025 bevilget midler til etablering av hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. For å oppnå ønsket effekt av tiltaket er det behov for å fordele en større andel av midlene til påtalemyndigheten i politiet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 443, post 01.

Tiltak mot menneskehandel

I samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet arbeides det med tiltak mot menneskehandel, blant annet å styrke tilskuddet til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det er Helsedirektoratet som forvalter midlene. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på Helse- og omsorgsdepartementets kap. 765, post 75.

Schengen IT – driftskostnader for SIS recast, Interoperabilitet og Eurodac i politiet

Driftskostnadene i prosjektperioden for Schengen IT-prosjektene SIS recast, Interoperabilitet og Eurodac i politiet foreslås flyttet fra kap. 440, post 46 til kap. 440, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 56,9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 440, post 46.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 12,5 mill. kroner.

Post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning

Implementering av asyl- og migrasjonspakten

Det vises til omtale under kap. 490, post 01 om forslag til økt bevilgning til implementering av asyl- og migrasjonspakten. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,7 mill. kroner.

Registrering av ordinære asylsøkere

Høsten 2024 ble ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina strammet inn. Innstramningen fører til at flere saker må behandles individuelt. Dette er mer ressurskrevende enn å behandle saker etter ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. I tillegg har de variable kostnadene knyttet til behandling av ordinære asylsaker økt. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 25 med 20,8 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 25 med 23,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I henhold til fremdriftsplanen for prosjektet Fremtidens innkreving i årene 2022–2027 er politiets tildeling til prosjektet for 2025 på 20,8 mill. kroner. Det er endringer i periodiseringen av tildelingen. For 2025 er det ventet utgifter tilsvarende 14 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 440, post 45 med 6,8 mill. kroner.

Post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres

Endring i investeringsfullmakter for Schengen IT-prosjekter

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2025 fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret til investeringsprosjekter for implementering av Schengen IT-systemer i politiet og UDI, på kap. 440, post 46 og kap. 490, post 46. Forsinkelser i EUs sentrale systemutvikling og endringer i EUs- krav til systemene har påvirket gjennomføringen i Norge og ført til økte kostnader. Etter anbefalinger fra en ekstern kvalitetssikring av Schengen IT-prosjektene til politiet og UDI, foreslås det at den felles kostnadsrammen for UDI og politiet som omfatter IT-systemene SIS recast, VIS recast, Eurodac og Interoperabilitet (IO) økes fra 2 187 mill. kroner (2023-prisnivå) til 2 680 mill. kroner (2025-prisnivå), jf. forslag til vedtak om økning i eksisterende investeringsfullmakt. Disse IT-systemene var opprinnelig planlagt innført innen utgangen av 2025. Prosjektperioden er nå ventet å vare frem til 2030.

Det foreslås også at det etableres en ny felles kostnadsramme for implementering av systemene Entry/Exit (EES) og European Travel Information and Authorisation System (ETIAS) på 880 mill. kroner (2025-prisnivå), jf. forslag til vedtak om ny investeringsfullmakt. Disse prosjektene har tidligere ikke hatt kostnadsramme. Systemene skulle opprinnelig leveres innen utgangen av 2023, og anslås nå ferdigstilt innen utløpet av 2026 på grunn av forsinkelsene i EU.

Schengen IT- investeringskostnader for SIS, VIS, Eurodac og IO i politiet

Forsinkelser i sentral systemutvikling i EU fører til kostnadsforskyvning knyttet til de nasjonale prosjektene Schengen informasjonssystem (SIS), Interoperabilitet (IO), Visuminformasjonssystemet (VIS) og det europeiske fingeravtrykksystemet Eurodac i politiet i 2025. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 127,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning senere år.

Schengen IT- driftskostnader for SIS recast, Interoperabilitet og Eurodac i politiet

Driftskostnadene i prosjektperioden for Schengen IT-prosjektene SIS recast, Interoperabilitet og Eurodac i politiet foreslås flyttet til kap. 440, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på post 46 med 56,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440, post 01.

Schengen IT- investeringskostnader for EES/ETIAS i politiet

Forsinkelser i sentral systemutvikling i EU fører til kostnadsforskyvning knyttet til politiets arbeid med IT-systemene Entry/Exit System (EES) og European Travel Information and Authorisation System (ETIAS). Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 40,4 mill. kroner, mot en tilsvarende oppjustering senere år.

Schengen IT- endret periodisering for Kystvakten og Småbåtregisterets tilknytning til SIS

I Saldert budsjett for 2025 er det bevilget 5,8 mill. kroner til arbeidet med Kystvaktens tilgang til SIS og Småbåtregisterets utveksling av informasjon med SIS i 2025. Arbeidet er forsinket på grunn av behov for å avklare roller og ansvar tilknyttet løsningene som skal utvikles. På denne bakgrunn foreslås det å redusere posten med 5,8 mill. kroner mot tilsvarende økning senere år.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 46 med 230,3 mill. kroner.

Post 48 Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres

Det er gjort justeringer i tildelingen fra EUs grense- og visumfinansieringsordning (BMVI) i 2025. Endringene gjelder blant annet endret periodisering for BMVI-støtte til Schengen IT-prosjektet for Interoperabilitet i politiet og en tildeling fra BMVI til gjennomføring av asyl- og migrasjonspakten i 2025 i politiet og UDI. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 8,9 mill. kroner.

Post 73 Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres

Det er bevilget 703,6 mill. kroner til politiets andel av Norges internasjonale kontingentforpliktelser for 2025. Det gjelder blant annet Norges kontingent til Frontex, politiets andel av kontingentene til EUs IT-byrå (eu-LISA) og Norges bidrag til EUs grense- og visumfinansieringsordning (BMVI). På bakgrunn av endret valutakurs og regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 26,4 mill. kroner.

Kap. 3440 Politiet

Post 01 Gebyr – pass og ID-kort

Som følge av redusert etterspørsel etter pass og ID-kort er det i år ventet at det vil bli utstedt færre ID-dokumenter enn planlagt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 195,9 mill. kroner. Se også omtale under kap. 440, post 01.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Oppdaterte prognoser tilsier at gebyrinntektene for utlendingssaker blir noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025. Økningen skyldes en forventet økning i saksinngangen i søknader om arbeidstillatelse og statsborgerskap.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 806 000 kroner.

Kap. 441 Politidirektoratet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1

Jf. Prop. 1 S (2024–2025) er det bevilget midler over kap. 440, post 01 for å styrke grunnfinansieringen i politiet. Fordi bevilgningen til politiets virksomhet gis over flere kapitler, må forholdsmessige deler av beløpet flyttes til kap. 441, post 01. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 441, post 01 med 6,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Kap. 442 Politihøgskolen

Post 01 Driftsutgifter

Jf. Prop. 1 S (2024–2025) er det bevilget midler over kap. 440, post 01 for å styrke grunnfinansieringen i politiet. Fordi bevilgningen til politiets virksomhet gis over flere kapitler, må forholdsmessige deler av beløpet flyttes til kap. 442, post 01. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 442, post 01 med 11,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1

Korrekt postbruk – flytting av midler ifm. grunnfinansiering i politiet

Jf. Prop. 1 S (2024–2025) er det bevilget midler over kap. 440, post 01 for å styrke grunnfinansieringen i politiet. Fordi bevilgningen til politiets virksomhet gis over flere kapitler, må forholdsmessige deler av beløpet flyttes til kap. 443, post 01. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 443, post 01 med 33,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Korrekt postbruk – hurtigspor til påtalemyndigheten i politiet

På kap. 440, post 01 ble det bevilget midler til etablering av hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. For å bruke riktig budsjettpost foreslås det å øke bevilgningen på kap. 443, post 01 med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 443, post 01 med 38,1 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 01 Driftsutgifter

Aktivitetsnivået i PST har vært høyt i 2025, noe som henger sammen med den sikkerhetspolitiske situasjon og trusselbildet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 444, post 01 med 10 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å øke bestillingsfullmakten som gjelder for kap. 444, post 45 i 2025 med 8 mill. kroner, fra 25 mill. kroner til 33 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Generaladvokatembetet ble avviklet sommeren 2024, og de ansatte er flyttet til Den høyere påtalemyndighet og Forsvaret. Bevilgningen til Den høyere påtalemyndighet er økt med 225 000 kroner som følge av lønnsoppgjøret i 2024. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 445, post 01 med 235 000 kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 446, post 01. Se også omtale under kap. 446, post 01.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

I Saldert budsjett 2025 fikk Generaladvokatembetet tildelt 235 000 kroner i forbindelse med lønnsoppgjøret for 2024. Generaladvokatembetet ble avviklet sommeren 2024, og de ansatte er flyttet til Den høyere påtalemyndighet og Forsvaret. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 446, post 01 med 235 000 kroner til 0 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 445, post 01.

Kap. 448 Grensekommissæren

Post 01 Driftsutgifter

Jf. Prop. 1 S (2024–2025) er det bevilget midler over kap. 440, post 01 for å styrke grunnfinansieringen i politiet. Fordi bevilgningen til politiets virksomhet gis over flere kapitler, må forholdsmessige deler av beløpet flyttes til kap. 448, post 01. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 448, post 01 med 850 000 kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

I Saldert budsjett 2025 er det satt av midler til et gradert konsept for regjeringens innsats i krise og krig. Bevilgningen foreslås i den forbindelse økt med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under Forsvarsdepartementets kap. 1710, post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I Saldert budsjett 2025 er det satt av midler til et gradert konsept for regjeringens innsats i krise og krig. Bevilgningen foreslås i den forbindelse økt med 43 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under Forsvarsdepartementets kap. 1710, post 01.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Ordinær redningshelikoptertjeneste

Som følge av økte valutakurser foreslås det å øke bevilgningen til driften av den sivile redningshelikopterbasen i Tromsø med 4,7 mill. kroner.

Flyværtjenesten på Bjørnøya

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 454, post 01 med 775 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 480, post 50 Svalbardbudsjettet. Omdisponeringen skal delfinansiere flyværtjenester som leveres fra Meteorologisk institutt på Bjørnøya.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 454, post 01 med 3,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Anskaffelse av redningshelikoptre

Justis- og beredskapsdepartementet inngikk i desember 2013 kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre. Anskaffelsen er nå gjennomført og nye SAR Queen-helikoptrene er satt i drift på alle seks redningsbasene. I tillegg til de nye redningshelikoptrene, omfatter kostnadsrammen utgifter til blant annet bygningsmessige tilpasninger ved redningshelikopterbasene og tilpasning av landingsmulighetene ved enkelte sykehus.

På grunn av forsinkelser i prosjektet ble en rekke kostnader skjøvet fra 2024 til 2025. Utgiftene som ble forskjøvet fra 2024 til 2025 knytter seg til avtalen med helikopterleverandøren, oppgradering av landingsplasser ved sykehus, eiendom, bygg og anlegg, IKT og kommunikasjonsutstyr. Utgiftene øker også noe i 2025 som følge av høyere valutakurser. Forsinkelser i prosjektet medfører dagbøter til helikopterleverandøren, i tillegg til at innføringsprosjektet i Forsvaret avvikles etter at siste base ble satt i drift oktober 2024. På bakgrunn av ovennevnte forhold foreslås det å øke bevilgningen på posten med 418,5 mill. kroner.

Ny redningshelikopterbase i Bodø

Som følge av at flyplassen i Bodø flyttes, skal det bygges en ny redningshelikopterbase ved den nye lufthavnen. Det er behov for å gjøre tilpasninger i prosjektet for ny redningshelikopterbase til hovedprosjektet om flytting av Bodø lufthavn. Tilpasningene skal gi en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av prosjektene sett under ett. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 16,1 mill. kroner. Se nærmere omtale av prosjektet for bygging av ny redningshelikopterbase i Bodø under overskriften Andre saker.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 454, post 45 med 434,6 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen omfatter utgifter til å engasjere private selskap, for eksempel helikopterselskap og frivillige redningsorganisasjoner i konkrete redningstilfeller. Videre omfatter bevilgningen refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten, til forbruk og erstatning av tapt materiell med videre. Forbruket på posten er vanskelig å beregne, siden utgifter varierer med antall redningsaksjoner. Utgiften på posten har vært stigende over flere år, som følge av en generell økning i antall hendelser, samt en økning i bruk av ressurser til maritime søk og redning.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Fjerning av ulovlige bilder fra nett

Ulovlig deling av private bilder på nett er et betydelig problem, særlig blant barn og unge. I dag finnes det ikke et hjelpetilbud for fjerning av bilder på nett, det gis kun råd til barn og unge om hvordan de selv kan forsøke å fjerne bilder fra nettet. Norge er et av få land i Europa som ikke har et tilbud med dedikerte ansatte som tar direkte kontakt med tjenestetilbyderne for å få fjernet bildene på vegne av barn og unge. Et lignende tilbud bør derfor etableres i Norge. Midlene foreslås forvaltet av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

Kap. 461 Advokattilsynet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten dekker utgifter til Advokattilsynet som lønn, husleie og andre administrative kostnader knyttet til driften av Advokattilsynet. Da Prop. 1 S (2024–2025) ble lagt frem, var utgifts- og inntektskapitlene til Advokattilsynet basert på foreløpige prognoser for daværende Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, som endret navn til Advokattilsynet da advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025.

Advokattilsynets oppdaterte prognoser for 2025 er basert på Tilsynsrådet for advokatvirksomhets årsregnskap for 2024, herunder vurderinger av nivået på oppsparte midler, samt Advokattilsynets forventede aktiviteter i 2025. Da Prop. 1 S (2024–2025) ble lagt frem ble det lagt til grunn at Advokattilsynets driftsutgifter i 2025 skulle være på 51,5 mill. kroner. De oppdaterte prognosene fra Advokattilsynet tilsier at driftsutgiftene kan reduseres til 48,3 mill. kroner. Det er samsvar mellom inntekts- og utgiftssiden.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 461, post 01 med 3,2 mill. kroner.

Kap. 3461 Advokattilsynet

Post 01 Bidrag fra advokater og forvalterordning

Driften av Advokattilsynet finansieres av bidrag fra advokater. Bidraget for 2025 er satt til 4 500 kroner per advokat. Advokattilsynet mottar også innbetalinger etter refusjonskrav under forvalterordningen, jf. advokatloven § 46 andre ledd, refusjonskrav fra bokettersyn, jf. advokatloven § 45 andre ledd, og gebyr for forsinket betaling, jf. advokatloven § 60 andre ledd. Oppdaterte beregninger viser at Advokattilsynets forventede inntekter i 2025 er på 48,3 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3461, post 01 med 3,2 mill. kroner.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven kap. 9 og 9a. I tillegg føres det utgifter knyttet til bruk av sakkyndige og tolk. Utgiftene er regelstyrt og knyttet til antall behandlede straffesaker og omfanget av disse.

I 2024 var det en markant økning i innkomne straffesaker til tingrettene og gjennomsnittskostnadene per sak øker. Det er forventet tilsvarende økning i 2025.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 466, post 01 med 92,7 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til bearbeiding av manuskripter og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend.

Det er en økning i kunngjøringer av forskrifter etter opplæringsloven. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 467, post 01 med 2,7 mill. kroner.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til advokat, sakkyndige om meddommere med flere der det er gitt fri sakførsel etter reglene i rettshjelploven.

Stortinget har til behandling Prop. 103 L (2024–2025) som blant annet gjelder utvidelse av prioriterte sakstyper i rettshjelpsloven. Forutsatt at forslaget vedtas, tar regjeringen sikte på at rettshjelp til innsatte i prioriterte sakstyper kan tre i kraft 1. juli 2025.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Stortingets rettferdsvederlagsordning er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i sitt møte med det offentlige i forhold til andre på samme tid, kan søke om skjønnsmessig kompensasjon.

Det er variasjoner i utbetalingene som følge av at vederlagsutbetalingene varierer ut fra sakenes alvorlighetsgrad.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 471, post 73 med 1,3 mill. kroner.

Kap. 475 Bobehandling

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfeller hvor boet eller den som begjærer konkurs ikke dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter etter konkursloven § 73. Det er domstolene som belaster posten.

Utgiftene på posten er konjunkturavhengige. Det er forventet en økning i antall konkurser.

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 475, post 01 med 15,6 mill. kroner.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Endring av postomtalen på Svalbardbudsjettet kap. 0019 post 01 – Meteorologisk institutt – husleie Bjørnøya og Hopen

Det foreslås at posten kan benyttes til også å dekke utgiftene Meteorologisk institutt har til drift av bygningene på Bjørnøya og Hopen. Forslaget innebærer at Meteorologisk institutt kan bruke bevilgingen også på andre driftsutgifter knyttet til bygningene på Bjørnøya og Hopen, herunder strøm.

Endring av postomtalen på Svalbardbudsjettet kap. 0006 post 01 – Sysselmesterens transporttjeneste

Flyværtjenester fra Meteorologisk institutt på Bjørnøya er avgjørende for å kunne gjennomføre søk- og redningsoppdrag i nordområdene. Tjenesten har ikke lenger ekstern finansiering, og det foreslås derfor at Sysselmesteren på Svalbard kan bestille denne tjenesten. Det foreslås at svalbardbudsjettet kap. 0006, post 01 også kan benyttes til kjøp av flyværtjenester som er nødvendig for redningsberedskapen på Svalbard, og mellom Svalbard og fastlandet. Kostnaden for tjenesten er totalt 1,6 mill. kroner (halvårseffekt), og det foreslås at 775 000 kroner omdisponeres fra kap. 454, post 01 til kap. 480, post 50, og at 775 000 kroner fra kap. 0006 post 01 disponeres til formålet. Se også omtalen under kap. 454 post 01.

Støtte til reduserte strømpriser i Longyearbyen – kap. 0003 post 50 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

Regjeringen tar sikte på å innføre Norgespris for strøm for fastlandet fra 1. oktober 2025. I den sammenheng er det også naturlig å legge til rette for reduserte strømpriser for husholdningene på Svalbard. Det foreslås å øke bevilgningen med 4,7 mill. kroner. Tilskuddet gis til Longyearbyen lokalstyre slik at strømprisen for husholdninger kan settes til 1,2 kr/kWt. For nærmere omtale av Norgespris for strøm, se vises det til Energidepartementets kap. 1820, post 77.

Styrket beredskap og drift av Sysselmesteren – kap. 0005 post 01 Sysselmesteren

Økte kostnader og behov knyttet til blant annet beredskap gjør at det er behov for å styrke Sysselmesteren på Svalbard. Regjeringen foreslår å omdisponere 5 mill. kroner på svalbardbudsjettet fra kap. 0006 post 01 – Sysselmesterens transporttjeneste for å styrke beredskap og drift av Sysselmesteren på Svalbard.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 480, post 50 med 5,5 mill. kroner.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Implementering av asyl- og migrasjonspakten

EU har vedtatt flere rettsakter på asyl- og migrasjonsområdet i en samlet regelverkspakke som handler om styrket kontroll og saksbehandling for irregulære migranter og asylsøkere. Norge blir bundet av noen av disse rettsaktene. Arbeidet med forberedelsene og implementeringen må foregå i 2025 for å kunne rekke å sette rettsaktene i verk i juni 2026. Arbeidet med implementeringen i henholdsvis politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) har kostnader på totalt 137,7 mill. kroner i 2025. I tillegg er det planlagt å dekke 28,7 mill. kroner fra EUs grense- og visumfond (BMVI) over kap. 440, post 48.

Det totale bevilgningsbehovet i 2025 er oppsummert i tabellen.

Se mer informasjon under kap. 490, post 30, kap. 440, post 01, 25 og 48, samt kap. 491, post 01.

De vesentlige kostnadene for implementering av regelverkene i 2025 knytter seg til følgende:

• Screeningforordningen, hvor bevilgningsbehovet i hovedsak er knyttet til IT-systemutvikling i Politidirektoratet (POD) og UDI og forprosjekt bygningstekniske tilpasninger ved Nasjonalt ankomstsenter.

• Asyl- og migrasjonshåndteringsforordningen (AMMR), hvor bevilgningsbehovet er knyttet til utrednings-/implementeringsarbeid og restansenedbygging av Dublin-saker i POD, UNE og UDI, IT-systemtilpasninger i POD og UDI og variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i Politiets utlendingsenhet (PU).

For å legge til rette for implementeringen av asyl- og migrasjonspakten foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 490, post 01 med 22,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Som følge av reduksjon i antall ankomster i 2025, anslås det et mindrebehov til drift av asylmottak på 270,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 490, post 21 med 270,5 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Det er et redusert behov for tolketjenester i forbindelse med vedtakssamtaler som følge av at prognosene for antall ankomster har gått ned, sammenlignet med prognosen som lå til grunn for budsjettet.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 490 post. 22 med 5,7 mill. kroner.

Post 30 (Ny) Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker ombygging av Nasjonalt Ankomstsenter i Råde i Østfold. Som en del av implementeringen av asyl- og migrasjonspakten og i forbindelse med etablering av ny screeningforordning, som er omtalt under kap. 490, post 01, er det behov for bygningsmessige tilpasninger på Nasjonalt Ankomstsenter.

Regjeringen foreslår derfor å bevilge 33,6 mill. kroner på posten.

Post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres

Som følge av prisutvikling har UDI et merbehov på 3 mill. kroner i 2025 på post 46. Behovet tar utgangspunkt i en ny periodisering av styringsrammen for prosjektene VIS recast, Eurodac og Interoperabilitet (IO). Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 490, post 46, med 3 mill. kroner i 2025.

Det vises til omtale under kap. 440, post 46, herunder forslag om endring i kostnadsramme for Schengen IT-systemene SIS recast, VIS recast, Eurodac og IO i politiet og UDI, samt etablering av kostnadsramme for Schengen IT-systemene EES og ETIAS i politiet og UDI.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Det er anslått et mindrebehov på posten på 41,6 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i all hovedsak en reduksjon i antall mottak og kapasitet i mottak, og redusert prognose for bruk av alternativ mottaksplassering.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 490, post 60, med 41,6 mill. kroner i 2025.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Det er anslått et mindrebehov på posten på 15 mill. kroner som følge av redusert prognose for belegg i mottak.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 490, post 70 med 15 mill. kroner i 2025.

Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

I budsjettet for 2025 ligger det til grunn en prognose på 1 000 tilbakevendinger. Prognosen for antall tilbakevendinger har økt til 4 450 i 2025. I tillegg har prognosen for antall personer som reiser med assistert retur økt, noe som gir et merbehov på 3 mill. kroner i 2025.

Økninger i antall personer som reiser tilbake til hjemlandet vil føre til reduserte utgifter til blant annet innkvartering i asylmottak, se mer informasjon under kap. 490, post 21 med flere. Økning i tilbakevendinger og assistert retur vil også redusere utgifter til integrering og opplæring over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettposter.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen på posten med 61,6 mill. kroner i 2025.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres

Det er anslått et merbehov på posten som skyldes at ankomstprognosen for blant annet overføringsflyktninger har økt, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 490, post 75, med 2 mill. kroner.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3490, post 01, med 1,2 mill. kroner i 2025 fordi antall returer og andelen returer til ODA-land har økt. I tillegg har kostnadene knyttet til avtalen med International Organization for Migration (IOM) om assisterte returer økt noe. Se omtale under kap. 490, post 72.

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3490, post 03, med 3,7 mill. kroner blant annet som følge av økt ankomstprognose for overføringsflyktninger for 2025 (basert på endringer på kap. 490, post 01 og 75).

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3490, post 04, med 800 mill. kroner. Dette skyldes redusert anslag for belegget i mottak som beskrevet under kap. 490, post 21, 60 og 70. I tillegg har andelen ODA-godkjente utgifter blitt redusert.

Økningen i andel personer i mottak som har mer enn ett års botid i mottak bidrar til at reduksjonen i de ODA-godkjente mottaksutgiftene er høyere enn reduksjonen i de totale utgiftene til innkvartering av asylsøkere.

Post 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3490, post 07, med 5,7 mill. kroner som følge av en reduksjon i behov for tolketjenester (basert på endring på kap. 490, post 22).

Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3490, post 08, med 49,3 mill. kroner som følge av økt prognose på tilbakevending (basert på endring på kap. 490, post 72).

Kap. 491 Utlendingsnemnda

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

For å sikre implementeringen av asyl- og migrasjonspakten foreslås det å øke bevilgningen på kap. 491, post 01 med 2 mill. kroner. Se omtale under kap. 490, post 01.

Andre saker

Håndtering av asylankomster

Jf. Prop. 1 S (2024–2025) er det satt av 75 mill. kroner til politiets håndtering av asylankomster og registrering av asylsøkere i 2025. En mulig konsekvens av begrenset bevilgning til registreringskapasitet er oppgitt å blant annet være lengre ventetid før registrering. For å unngå unødvendig bruk av venteinnkvartering og sikre en effektiv håndtering av ankomster må politiet tilpasse kapasiteten til det reelle behovet, også ved å omprioritere ressurser internt i etaten.

Økte kostnader til bygging av ny redningshelikopterbase i Bodø

I Meld. St. 20 (2022–2023) Nasjonal transportplan 2022–2023 (NTP) ble det prioritert 3,1 mrd. 2021-kroner til prosjektet «flytting av Bodø lufthavn». Prosjektet gir følgekostnader for staten, blant annet flyttekostnader for redningshelikoptertjenesten. Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 6 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Justis- og beredskapsdepartementet, en egen kostnadsramme for å bygge ny redningshelikopterbase ved ny lufthavn i Bodø.

Nye foreløpige kostnadsanslag for byggingen av ny redningshelikopterbase ved Bodø lufthavn viser betydelige økte kostnader. Anslagene er usikre og skal revideres. Som følge av forsinkelser i prosjektet er det hittil påløpt kun en mindre del av gjeldende ramme, til sammen om lag 25 mill. kroner. De nye beregningene tilsier imidlertid at den gjeldende kostnadsrammen på 609 mill. kroner sannsynligvis vil bli overskredet dersom prosjektet fullføres. Dette skyldes blant annet tilpasninger til hovedprosjektet for flyttingen av lufthavnen i Bodø, tilpasninger på tomta der basen skal bygges og justeringer i selve byggeprosjektet. Det er iverksatt et arbeid med å identifisere kutt og forenklinger. Det legges blant annet til rette for et effektivt samspill mellom prosjekt ny lufthavn Bodø og prosjekt ny redningshelikopterbase, som vil gi en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av prosjektene sett under ett.

Konsekvensene av å eventuelt stanse prosjektet vil være store. Dagens redningshelikopterbase ligger innenfor et område som skal utvikles til næringsformål. Fortsatt redningshelikopterdrift på dagens base anses derfor ikke som et realistisk alternativ. Av beredskapsmessige hensyn er det heller ikke vurdert å legge ned redningshelikopterbasen i Bodø.

Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte, og det tas sikte på å foreslå en oppdatert kostnadsramme i Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet.

2.5 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 553 Regional og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Bevilgningen går til fylkeskommunene som gir oppdrag til Innovasjon Norge og Siva for en portefølje av næringsrettede virkemidler, med mål om innovasjon og næringsutvikling lokalt og regionalt. Virkemidlene inkluderer låne- og tilskuddsordninger, veiledning og nettverk.

Næringsutvikling i Finnmark

Som følge av krigen i Ukraina, og nedgangen i fiskekvotene, står lokalsamfunnene og næringslivet i Finnmark i en krevende situasjon. Det har derfor i flere omganger blitt bevilget ekstra midler over kap. 553, post 61 til tiltak i regionen, blant annet med mål om et sterkere og mer diversifisert næringsliv. Situasjonen i Finnmark er fortsatt krevende, men det finnes lyspunkter. Forsterket innsats for mobilisering hos Innovasjon Norge Arktis, og bedre samarbeid mellom Innovasjon Norge, kommunene, næringshagene og lokale banker, gir resultater. Det er nå mer gründeraktivitet og flere nye prosjekter i utviklings- og søknadsfasen. Dette har ført til at de ekstraordinære bevilgningene til Finnmark er brukt opp.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, for å finansiere den økte innsatsen og aktiviteten hos Innovasjon Norge i Finnmark. Økningen sees i sammenheng med virkemiddelet utviklingstilskudd for Finnmark jf. nedenfor.

Utviklingstilskudd for Finnmark

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det opprettet et nytt bedriftsrettet virkemiddel forvaltet av Innovasjon Norge: utviklingstilskot for Aust-Finnmark, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024). Det kan gis tilskudd til investerings- og bedriftsutviklingsprosjekter. Prosjektenes betydning for lokalsamfunnene skal vektlegges, og det er krav til bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men ikke til innovasjonshøyde. Tilskuddet var opprinnelig forbeholdt bedrifter og investeringsprosjekter i kommunene i Øst-Finnmark.

I lys av nedgangen i fiskeriene som følge av reduksjon av fiskekvotene ble det i nysaldert budsjett for 2024 åpnet for at tilskuddet også kan brukes i fiskeriavhengige kystkommuner.

Det har vært noe usikkerhet blant kommunene etter utvidelsen av virkeområdet for tilskuddet om hvilke kommuner som er omfattet. Det er derfor et behov for å klargjøre tildelingskriteriene. Bedrifter i alle kommuner i Finnmark kan søke om støtte til investeringsprosjekter som skal bidra til omstilling og utvikling i kommuner i Finnmark i sentralitetsklasse 5 og 6. Øvrige tildelingskriterier ligger fast.

Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Kap. 553 post 63 omfatter tilskudd til norsk deltakelse i grenseregionale Interreg-program. Programmene forvaltes av fylkeskommunene på norsk side, i samarbeid med grenseregioner i samarbeidslandene.

Kolarctic-programmet, hvor Nord-Norge inngikk på norsk side, inkluderte også nord-vest Russland. Programmet ble stoppet av Europakommisjonen etter Russlands invasjon av Ukraina. Ved behandlingen av budsjettet for 2023 vedtok Stortinget å overføre midlene som var avsatt til Kolarctic-programmet i 2021 og 2022 til andre Interreg-programmer på samme budsjettpost, jf. Prop. 1 S (2022–2023) og Innst. 16 S (2022–2023).

Kolarctic-programmet er nå avsluttet. Finnmark fylkeskommune melder at det fortsatt gjenstår 4 mill. kroner fra en bevilgning til programmet i foregående programperiode (2014–2020). Det foreslås å benytte de gjenværende midlene til Interreg-programmet Aurora, for å øke innsatsen i Nord-Norge.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til eksternt finansierte prosjekter i Internasjonalt reindriftssenter (ICR). Prosjektene skal være selvfinansierte. Inntektene føres på kap. 3563, post 02.

Siden 2022 har ICR hatt en kraftig økning i større internasjonale, eksternt finansierte prosjekter, med støtte fra blant annet fra FN og EU. Siden flere av disse aktørene avventer med å utbetale deler av støtten til prosjektene er avsluttet, og prosjektrevisjon er behandlet, har det ført til at deler av inntektene ikke har blitt innbetalt samme år som utgiftene har påløpt. ICR har dermed fått relativt store merutgifter, mot tilsvarende økning i inntektene påfølgende år. Det ventes at denne typen prosjekter blir stadig mer relevant i årene fremover.

For at ICR skal kunne videreføre sin virksomhet og oppfylle sitt samfunnsoppdrag, foreslås det at Internasjonalt reindriftssenter gis fullmakt til å starte opp prosjekter for inntil 5 mill. kroner før finansiering i sin helhet er innbetalt, forutsatt at ICR har fått bindende tilsagn om tilskudd fra eksterne parter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Pensjonskostnader

I Prop. 1 S (2024–2025) for Kommunal- og distriktsdepartementet ble det anslått en negativ vekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader på om lag 500 mill. kroner utover anslått lønnsvekst. Anslaget inkluderte ikke effekten av ny offentlig AFP som ble innført fra 1. januar 2025. Det ble varslet at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2025 ville komme tilbake med oppdatert anslag for merkostnadene til pensjon inkludert effekten av ny offentlig AFP. Det ble videre varslet at regjeringen ville ta utgangspunkt i oppdatert anslag for merkostnader til pensjon for å dekke en økning i disse, men også ville gjøre en samlet vurdering av kommunesektorens økonomi.

Kommunal- og distriktsdepartementet har nå laget et oppdatert anslag på merkostnader til pensjon i 2025 blant annet basert på opplysninger fra pensjonsleverandørene. Tallene inkluderer effekten av ny offentlig AFP. Tall innhentet fra KLP inkluderer i tillegg effekten av nye regler for personer med særaldersgrenser.

Beregningene viser en merkostnad i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i 2025 på om lag 3,6 mrd. kroner utover anslått lønnsvekst. Sammenlignet med anslaget i Prop. 1 S (2024–2025) er økningen om lag 4,1 mrd. kroner.

På bakgrunn av dette foreslås det en bevilgningsøkning i 2025 på 4,1 mrd. kroner. Økningen fordeles med 3,7 mrd. kroner på kommunene og 0,4 mrd. kroner på fylkeskommunene, jf. kap. 572, post 60.

Vaksinasjonsprogrammet for voksne – omlegging av systemet for egenbetaling

Det foreslås å redusere bevilgningen med 55 mill. kroner knyttet til omlegging av systemet for egenbetaling i vaksinasjonsprogrammet for voksne, tilsvarende de reduserte utgiftene for kommunene samlet sett. Omleggingen innebærer at kommunene ikke blir fakturert for vaksinene de bestiller fra Folkehelseinstituttet og at egenbetalingen ved korona- og pneumokokkvaksine (inntil 25 pst.) blir beregnet samlet for vaksine og vaksinasjon. Forslaget er provenynøytralt og innebærer ikke endringer i forutsetningen om inntil 25 pst. egenbetaling på vaksine og vaksinasjon mot pneumokokk og korona. Satsen på egenbetalingen blir ikke påvirket av omleggingen.

Se nærmere omtale under kap. 710, post 23 og kap. 3710, post 03 under Helse- og omsorgsdepartementet.

Kompensasjon for reduserte skatteinntekter (jordbrukskonto)

Regjeringen foreslår å innføre en kontoordning for jordbruket fra 1. januar 2025. Ordningen gir mulighet til å utsette skatt. Årets overskudd fra jordbruket kan overføres på kontoen, og det må betales skatt av minst 85 pst. av kontoens saldo hvert år. Forslaget har et samlet påløpt og bokført provenytap på om lag 570 mill. kroner i 2025. Det foreslås at kommunene kompenseres for deres andel av innføringen av jordbrukskonto. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 205 mill. kroner.

Se nærmere omtale i kapittel 4 i Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Oppsummering

Bevilgningen på posten foreslås økt med i alt 3 850 mill. kroner.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Pensjonskostnader

Det vises til omtale under kap. 571, post 60. Det foreslås å øke bevilgningen med 400 mill. kroner.

Kompensasjon til Oslo kommune for pensjon til beredskapshjem

Stortinget har endret lov om pensjonsordning for oppdragstaker i beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem, jf. Prop. 5 L (2024–2025) og Innst. 89 L (2024–2025). Endringen trer i kraft 1. juli 2025 og gir beredskapshjem i Oslo kommune rett til medlemskap i Statens pensjonskasse. Kostnaden for denne lovendringen har en beregnet helårseffekt på om lag 4 mill. kroner. Oslo kommune kompenseres gjennom en særskilt fordeling (tabell C) på kap. 572, post 60.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner, tilsvarende halvårseffekten av lovendringen.

Kompensasjon for reduserte skatteinntekter (jordbrukskonto)

Det vises til omtale under kap. 571, post 60. Det foreslås at fylkeskommunene kompenseres for deres andel av innføringen av jordbrukskonto. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 45 mill. kroner.

Oppsummering

Bevilgningen på posten foreslås økt med i alt 447 mill. kroner.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Effektive plan- og byggesaksprosesser er sentralt for å holde kostnader og tidsbruk nede. Det er også sentralt for å dempe negative effekter av etterspørselssvingninger. DiBK har over tid jobbet med forenklinger som bidrar til mer effektiv ressursbruk i kommuner og hos utbyggere, men det er fortsatt behov for og potensiale for forenklingstiltak i alle ledd av plan- og byggesaksprosessen.

Det foreslås å øke bevilgningen til DiBK med 10 mill. kroner til arbeidet med digitalisering av plan- og byggesaksprosessene og digital tilrettelegging og forenkling av regelverket. Midlene fordeles med 5 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 22. Midlene skal gå til å automatisere byggesaksprosesser, blant annet kommunens vedtak om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest for byggeprosjekter. Se også omtale under post 22.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

Bevilgningen skal finansiere utredninger og samarbeids- og kommunikasjonsaktiviteter som bidrar til kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bygningspolitiske temaer.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner. Se nærmere omtale under kap. 587, post 01.

Kap. 2412 Husbanken

Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker utbetaling av nye lån, i tillegg til beregnede, opptjente, ikke betalte renter på lånene. I tillegg til å bidra til å nå boligpolitiske mål, kan lånerammen bidra til å stimulere til aktivitet i byggenæringen. Husbanken gir startlån, lån til utleieboliger, lån til boligkvalitet og lån til studentboliger. Startlån utbetales i hovedsak det året tilsagn gis, mens de andre lånene blir utbetalt over flere år.

For å stimulere til bygging og oppgradering av boliger, foreslås det å øke lånerammen med 1 mrd. kroner, fra 32 til 33 mrd. kroner i 2025, jf. forslag til romertallsvedtak. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 70,4 mill. kroner.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 356 mill. kroner som følge av anslagsendringer. Regnskapet for 2024 viser at en større andel av lånerammen ble benyttet til andre lån enn startlån, enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2025. Siden disse lånene blir utbetalt senere enn startlån, blir utbetalingene høyere i 2025 enn tidligere anslått.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 426,4 mill. kroner.

Kap. 5312 Husbanken

Post 90 Avdrag

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag og andre innbetalinger, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap.

Bevilgningen er blant annet basert på anslag på regnskap for 2024. Endelige regnskap viser at ordinære avdrag og ekstraordinære innbetalinger ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Hovedårsaken til dette er at flere har forlenget låneperioden og søkt om avdragsfrihet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 1 820 mill. kroner.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner som følge av økning av lånerammen fra 32 til 33 mrd. kroner, jf. kap. 2412, post 90.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 1 819,6 mill. kroner.

Kap. 5615 Husbanken

Post 80 Renter

Posten omfatter betalte renter på lån, opptjente ikke betalte renter og rentestøtte.

Det foreslås å øke bevilgningen med 39 mill. kroner som følge av noe høyere utlånsportefølje og høyere gjennomsnittsrente i porteføljen enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 1,4 mill. kroner som følge av forslaget om økning av lånerammen fra 32 til 33 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 2412, post 90.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 40,4 mill. kroner.

Kap. 595 Statens kartverk

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

Bevilgningen dekker Kartverkets utgifter til lønn og andre faste driftsutgifter.

Kartverket har driftsansvaret for den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten PRIMAR. En liten del av inntektene fra salg av elektroniske sjøkart dekker drift og utvikling gjennom Kartverket, mens hoveddelen utbetales til medlemslandene som royalties. Inntekter som skal dekke drift og utvikling føres på kap. 3595, post 02, mens utgiftene dekkes over kap. 595, post 01 og post 21. Royaltiesinntekter som utbetales til Kartverket føres også på kap. 3595, post 02. Royaltiesinntektene dekker utgifter til å produsere og forvalte norske sjøkart over kap. 595, post 01 og 21.

Medlemslandene i PRIMAR-samarbeidet ønsker å øke utviklingsarbeidet knyttet til elektroniske sjøkart. Det foreslås derfor en parallell økning av inntektene og utgiftene knyttet til drift og utvikling på 13,2 mill. kroner.

I tillegg er det en økning i royalitiesinntektene på 8,5 mill. kroner, som benyttes til å dekke utgifter til produksjon og forvaltning av norske sjøkart.

Samlet sett foreslås det å øke bevilgningen over kap. 595, post 01 med 13,2 mill. kroner og kap. 595, post 21 med 8,1 mill. kroner. Inntektene over kap. 3595, post 02 foreslås økt med 23,1 mill. kroner. Se også omtale under kap. 595, post 21 og kap. 3595, post 02.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Bevilgningen dekker i hovedsak Kartverkets tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Det foreslås å øke bevilgningen med 8,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 595, post 01.

Kap. 3595 Statens kartverk

Post 01 Gebyrinntekter tinglysing

På posten føres inntekter knyttet til gebyr for rettsregistrering av boretter og tinglysing i fast eiendom.

Saldert budsjett for 2025 er 464,7 mill. kroner. Kartverket anslår nå at gebyrinntektene vil ligge på om lag 484 mill. kroner, grunnet høyere aktivitet i boligmarkedet. Det foreslås å øke bevilgningen med 19,3 mill. kroner.

Post 02 Salg og abonnement m.m.

På posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket. Det foreslås å øke bevilgningen med 21,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 595, post 01.

Andre saker

Bostøtte – boutgiftstak

Formålet med bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. I saldert budsjett for 2025 er det bevilget 4 062 mill. kroner til ordningen. Det er i dag en grense for hvor høye boutgifter som kan inngå i beregningen av bostøtte, omtalt som boutgiftstak. Husstander som har boutgifter over boutgiftstaket, får ikke beregnet bostøtte for den delen som overstiger taket. Boutgiftstakene varierer ut ifra antall personer i husstanden og hvilken kommune man bor i.

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til at det i forbindelse med budsjettforliket om revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble gitt følgende flertallsmerknad, jf. Innst. 447 S (2023–2024):

«Flertallet viser til enighet om at regjeringen i det videre arbeidet med å forenkle og forbedre bostøtteordningen skal utrede endringer i boutgiftstaket innen revidert nasjonalbudsjett 2025. Flertallet mener boutgiftstaket i større grad bør gjenspeile de faktiske boutgiftene i landet, for eksempel med utgangspunkt i SSBs leiemarkedsundersøkelse.»

Kommunal- og distriktsdepartementet har i samråd med Husbanken utredet mulige endringer i innretningen på boutgiftstaket i bostøtten, blant annet med utgangspunkt i SSBs leiemarkedsundersøkelse og geografisk variasjon basert på SSBs sentralitetsindeks. Regjeringen vil vurdere dette videre i den ordinære budsjettprosessen.

2.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 300,9 mill. kroner.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil starte et arbeid for å sikre at folketrygdens regelverk er tilpasset behovene for digitalisering og forenkling. Dette vil være et krevende arbeid som vil ta tid og kreve ressurser, og som medfører behov for å øke bevilgningen til departementet.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten er 96 mill. kroner.

Norge (og de andre EØS/EFTA-statene) har deltatt fra oppstarten av European Labour Authority (ELA) som observatører i styret. Siden forordningen nå er tatt inn i EØS-avtalen og Stortinget ga sitt samtykke 1. april 2025, jf. Prop. 8 LS (2024–2025), Innst. 182 S (2024–2025), vil Norge kunne delta fullt ut i det operative arbeidet til ELA. Dette innebærer at en del av utgiftene som hittil har vært ført på kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv., post 70 Tilskudd skal overføres til post 21 Spesielle driftsutgifter da det dreier seg om utgifter av mer driftsmessig karakter.

Bevilgningen under kap. 601, post 21 foreslås økt med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 601, post 70.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Bevilgningen på posten er 29,2 mill. kroner.

I Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028 er det enighet om å videreføre satsingen på kunnskapsutvikling fra forrige avtale (IA-FoU programmet og statistikkforum), samtidig som det i 2025 og 2026 skal gjennomføres en bred kunnskapsinnhenting om årsaker til utviklingen i sykefraværet og behovet for nye tiltak.

Videre er det behov for midler til å igangsette flere utviklingsarbeider i 2025, herunder systemutvikling, for å støtte opp under tiltakene i avtalen. Dette inkluderer blant annet arbeid med å vurdere alternative måter å tilby bedriftstiltaket HelseIArbeid på og utviklingskostnader knyttet til sykefraværsoppfølgingen, herunder å utvikle en digital løsning for å søke tilskudd til ekspertbistand og kreve refusjon.

En rekke av de avtalte virkemidlene i ny IA-avtale vil ha økonomiske konsekvenser som først kommer i 2026, og de vil dermed medføre behov for å omprioritere ressurser til dette formålet innenfor rammen til oppfølgingen av IA-avtalen. Når nærmere avklaringer foreligger, vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige bevilgningsendringer.

Det foreslås å øke bevilgningen med 55,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 65,1 mill. kroner.

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser tilknyttet internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen på posten går til å dekke departementets andel av Norges bidrag til EUs programmer og byråer. Utgiftene vil variere fra år til år i programperioden. I 2025 er utgiftene noe lavere enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett.

Det vises til omtale under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv., post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 601, post 70 med 1,9 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 601, post 21 knyttet til ELA.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 601, post 70 med 4,7 mill. kroner.

Post 75 (Ny) Tilskudd til bærekraftig sykmelding, kan overføres

Det foreslås å opprette en ny post 75 Tilskudd til bærekraftig sykmelding. Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til tilskudd til prosjektet «Bærekraftig sykmelding».

I Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028 er det enighet om å etablere et samarbeidsprosjekt med den norske legeforening om bærekraftig sykmelding. Formålet med prosjektet er å styrke fastlegens rolle i sykefraværsarbeidet og øke helsekompetansen i befolkningen.

Prosjektet innebærer å igangsette tiltak rettet mot både fastlege og pasientene. Tiltaket omfatter både bevisstgjøring og opplæringstiltak rettet mot fastlegene om deres sykmeldingspraksis, og tiltak for å øke pasientenes bevissthet og forståelse av sykefravær. Målet er at dialogen mellom lege og pasient om sykmelding skal bli bedre, og på den måten bidra til færre, kortere og mer graderte sykmeldinger.

Midlene til prosjektet vil bli gitt som tilskudd til Den Norske Legeforening. I tillegg til å dekke kostnader til utvikling av kommunikasjon, undervisning og informasjonsmateriell, skal midlene også benyttes til opplysningskampanjer, praksiskompensasjon for deltakende fastleger og administrativ oppfølging av prosjektet. Prosjektet vil bli evaluert, og det vil bli utviklet kriterier for hvordan resultatene av prosjektet skal måles. Kostnadene er anslått til 8,7 mill. kroner i 2025, og 16 mill. kroner i årene 2026–2028.

Det foreslås en bevilgning på 8,7 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 15 061,2 mill. kroner.

Det er endringer på posten som trekker i ulik retning. I sum øker forslag til bevilgning med i underkant av 1 mill. kroner.

Fremtidens innkreving

Som følge av endret periodisering og at deler av bevilgningen opprinnelig ikke inkluderte kompensasjon for merverdiavgift, foreslås bevilgningen i 2025 økt med 20,3 mill. kroner.

Styrking av arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme, foreslås det å styrke arbeidet med kompetanseheving i arbeids- og velferdsforvaltningen om radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er lokalisert en egen veiledningsfunksjon på feltet ved NAV Grünerløkka. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under Kultur- og likestillingsdepartementets kap. 351 Likestilling, post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter. Se også omtale under kap. 351, post 21.

Endringer under Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen)

Forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte er avviklet fra 1. januar 2025, se også kap. 2650 Sykepenger, Post 76 Tilskudd til ekspertbistand, kan overføres. Midlene til administrativ oppfølging av deltakere i forsøket har vært bevilget under driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten (26,5 mill. kroner).

Som en oppfølging av IA-avtalen 2025–2028, vurderes det å igangsette et nytt forsøk med forsterket oppfølging av sykmeldte med uklare jobbutsikter. Målgruppen for forsøket er sykmeldte arbeidstakere med lave og uklare jobbforventninger som har behov for en tettere og mer forutsigbar oppfølging enn det de får fra Arbeids- og velferdsetaten i dag.

Forslaget innebærer å utvikle og prøve ut oppfølgingsmetodikk som er tilpasset denne målgruppen. Kartlegging og karriereveiledning blir sentrale elementer. Formålet er å redusere omfanget av gjentagende sykefravær, gjennom mer forutsigbarhet og systematikk i oppfølgingen og mer aktiv bruk av arbeidsrettede tiltak og andre virkemidler. Prosjektperioden er fra 2025 til 2028, hvor 2025 vil være et oppstartsår med forberedelser knyttet til utvikling av metodikk og kursopplegg, samt opplæring av veiledere på lokale Nav-kontor i opplæringsmetodikken. Kostnader i 2025 er anslått til 8,6 mill. kroner. Selve forsøket vil kunne komme i gang i 2026, og vil medføre behov for å omprioritere ressurser til dette formålet innenfor rammen til oppfølgingen av IA-avtalen. Når nærmere avklaringer foreligger, vil departementet komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige bevilgningsendringer.

Parallelljustering

Det vises til omtale under kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Administrasjonsvederlag. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3605, post 01 med 2,6 mill. kroner mot en tilsvarende parallelljustering under kap. 605, post 01.

Forprosjekt utbetalingsløsning

Det er i 2025 bevilget midler til forprosjekter for modernisering av pensjons- og utbetalingsløsningene. For pensjonsløsningene er forprosjektet gjennomført, mens forprosjektet for utbetalingsløsningene etter planen skal gjennomføres høsten 2025, med ferdigstillelse tidlig i 2026. Departementet vil på bakgrunn av nærmere fremdrift i forprosjektet for utbetalingsløsningene komme tilbake til eventuelle behov for justering av bevilgningen.

Forslag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Bevilgningen på posten er 11,5 mill. kroner.

Det er en mindreinntekt på posten blant annet som følge av feil i beregningsgrunnlaget for inntektene.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner mot en tilsvarende parallelljustering under kap. 605, post 01.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 18,8 mill. kroner.

Posten skal dekke utbetalinger til visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert anslag foreslås det å redusere bevilgningen.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 12 825,7 mill. kroner.

Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter. Tilskuddet til Statens pensjonskasse foreslås redusert med 346,7 mill. kroner til 12 479 mill. kroner. Utgiftene til pensjon mv. inkludert administrasjonskostnader anslås til i underkant av 39,1 mrd. kroner, mens inntekter fra premiebetalende virksomheter, medlemsinnskudd mv. anslås til i underkant av 26,6 mrd. kroner.

Inntektene nedjusteres med 238 mill. kroner. Anslagsendringen skyldes i hovedsak netto reduksjon i anslaget for premieinntekter, i hovedsak som følge av at anslaget for vekst i Grunnbeløpet fra 1. mai 2025 er høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Utgiftene nedjusteres med til sammen 584,7 mill. kroner. Anslagsendringen skyldes i hovedsak at anslaget for utbetalte alderspensjoner, uførepensjoner og AFP-pensjoner er redusert som følge av at utbetalte pensjoner ved inngangen til 2025 var på et lavere nivå enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2025.

Bevilgningen foreslås redusert med 346,7 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Bevilgningen på kap. 2470, post 24 foreslås videreført med -20 mill. kroner. Det foreslås følgende justeringer på underpostene:

Post 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Driftsinntektene er budsjettert med 790 mill. kroner. Inntektene foreslås økt med 10 mill. kroner, til 800 mill. kroner. Økningen skyldes at pensjonsgivende årslønn for medlemmer av SPK, som legges til grunn ved fakturering av administrasjonspremien som SPKs medlemsvirksomheter skal betale, er noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2025.

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Driftsutgiftene er budsjettert med 637 mill. kroner. Utgiftene foreslås redusert med 12 mill. kroner til 625 mill. kroner. Reduksjonen motsvares av en økning av utgifter som skal aktiveres og dermed utgiftsføres på post 45, jf. omtale under post 24.5 og post 45.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Det er budsjettert med 3 mill. kroner for 2025. Anslaget økes med 1 mill. kroner til 4 mill. kroner.

Post 24.5 Til investeringsformål

Bevilgningen på underposten er 55 mill. kroner. Underposten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30. Avsetningen til investeringer foreslås økt med 21 mill. kroner til 76 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470, post 45 og kap. 5470, post 30.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten er 179 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 21 mill. kroner som følge av at avsetningen til egenfinansierte investeringsutgifter under kap. 2740, underpost 24.5 er økt med tilsvarende beløp. Noe av økningen i bevilgningen skal dekke høyere kostnader for prosjektet nytt IKT-system for boliglånsordningen i SPK.

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten er 55 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 21 mill. kroner jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5 og post 45.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 70 (Ny) Forsøk med ungdomsprogramytelse, kan overføres

I Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd skrev regjeringen at den ville iverksette et forsøk med et nytt arbeidsrettet ungdomsprogram med rett til en statlig finansiert ytelse, hvor nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår. Dette ble først fulgt opp i saldert budsjett for 2025, der det ble bevilget 30 mill. kroner over kap. 605, post 01 til utvikling av ny saksbehandlingsløsning i Arbeids- og velferdsetaten. Forslag om et forsøk med ungdomsprogram ble sendt på offentlig høring i mars, med høringsfrist 16. mai.

Forsøket skal undersøke om et fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og en alternativ inntektssikring, uten medisinske inngangsvilkår, vil bidra til at flere unge oppnår en stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er uheldig at arbeidsavklaringspenger, som er en helserelatert ytelse, kan fremstå som den eneste muligheten unge uten rett til dagpenger har for en forutsigbar og god inntektssikring. For stor vekt på helse som inngangsvilkår for inntektssikring kan medføre at oppfølgingsarbeidet av de unge i stor grad preges av de unges begrensninger fremfor deres ressurser.

Et ungdomsprogram vil gi Nav-kontoret et nytt verktøy rettet mot unge med utfordringer. Målgruppen for forsøket er personer med nedsatt arbeidsevne som anses å kunne komme over i arbeid eller utdanning i løpet av ett år, og andre registrerte ledige med betydelige behov for bistand for å komme i arbeid. Inntak til programmet skal skje etter en individuell vurdering. Maksimal varighet for deltakelse i programmet skal som hovedregel være ett år uten mulighet for gjentatt deltakelse. Programmet skal være på tilnærmet fulltid og stille høye krav til arbeidsrettet aktivitet. Det innebærer krav om å delta i arbeidsmarkedstiltak eller andre arbeidsrettede aktiviteter tilpasset den enkeltes behov. Siden et vesentlig formål med forsøket vil være å etablere et alternativ til arbeidsavklaringspenger, vil ytelsesnivået tilsvare minstesatsene for arbeidsavklaringspenger. For å motta ytelsen må de avtalte aktivitetene i programmet gjennomføres.

For å kunne starte opp forsøket fra høsten 2025 foreslår regjeringen at 20 mill. kroner omdisponeres fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 70. Midlene skal gå til å finansiere ungdomsprogramytelsen. Ytelsen vil være rammestyrt. Det er beregningsteknisk lagt til grunn om lag 300 mottakere av ytelsen i gjennomsnitt per måned i perioden september– desember 2025.

Forsøket skal evalueres. Basert på evalueringen skal det senest innen fire år besluttes om programmet skal videreføres. Utgiftene vil i noen grad kunne bli motvirket av at mange deltakere alternativt ville ha mottatt andre ytelser. Det er et mål at programmet skal få flere unge i jobb og færre på uføretrygd.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Bevilgningen på posten er på 8 384,6 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetaten har innført en ny refusjonsløsning for lønnstilskudd, som gjør at tilskuddet betales ut til arbeidsgivere raskere enn før. Som følge av dette vil en større del av tiltaksaktiviteten komme til utbetaling i 2025 og en mindre del i 2026 enn opprinnelig lagt til grunn. Tilsvarende lå til grunn for deler av merforbruket på posten i 2024, noe som reduserer bevilgningsbehovet i 2025. Samlet foreslår departementet å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 142,1 mill. kroner. Samtidig foreslås det å redusere tilsagnsfullmakten for aktivitet i 2025 som kommer til utbetaling i 2026 med 333,1 mill. kroner, jf. forslag om romertallsvedtak. Endringene påvirker ikke tiltaksgjennomføringen i 2025.

For å kunne finansiere den nye ungdomsprogramytelsen foreslås det å omdisponere 20 mill. kroner fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 70. Se omtale under kap. 634, post 70. Samtidig er det anslått at innføringen av en ny ungdomsprogramytelse vil redusere utgiftene til tiltakspenger innenfor kap. 634, post 76 med rundt 2 mill. kroner i 2025. Det medfører reelt sett at midlene til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 18 mill. kroner.

Videre foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet at inntektsførte trekk av tiltakspenger under kap. 3634, post 85 blir inntektsført under kap. 634, post 76. Inntektene reduserer utgiftene under post 76 med 5 mill. kroner i 2025. Se omtale under kap. 3634, post 85.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 117,1 mill. kroner.

Det foreslås videre at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået inn i 2026 økes med 411,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Bevilgningen på posten er på 2 222,1 mill. kroner.

Det foreslås at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i 2026 økes med 29,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet, kan overføres

Bevilgningen på posten er på 142 mill. kroner.

Det foreslås at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i 2026 økes med 3,6 mill. kroner jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Bevilgningen er på 5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner. Bakgrunnen er at inntektsførte trekk av tiltakspenger nå går til reduksjon av utgifter under kap. 634, post 76.

Kap. 635 Ventelønn

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 0,1 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2025 foreslås bevilgningen økt med 30 000 kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Bevilgningen på posten er på 0,1 mill. kroner.

På bakgrunn av forsinkelser i innbetalingene av ventelønn fra 2024 foreslås bevilgningen økt med 0,1 mill. kroner.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 901,7 mill. kroner.

Det er behov for å utforme og iverksette tiltak som kan bidra til å sikre mer seriøse og anstendige arbeidsforhold for sesongarbeidskraft i jordbruks- og gartnerinæringen. Et treparts bransjeprogram for jordbruks- og gartnerinæringen vil være et viktig tiltak for få mulighet til sammen å utvikle verktøy og hjelpemidler som både klargjør og sikrer at arbeidsgiver og arbeidstaker overholder lov- og avtaleverk. Bransjeprogrammet vil gi deltakerne en arena for å løfte frem bransjens særegenheter og behov, og hvor fokuset hos deltakerne vil være å nå frem med omforente initiativ og tiltak. Det er Arbeidstilsynet, som allerede i dag administrerer fire andre treparts bransjeprogram, som vil administrere dette bransjeprogrammet.

Landbruks- og matdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet samarbeider om tiltaket og det foreslås å bruke totalt 1,5 mill. kroner på dette i 2025, hvorav 0,75 mill. kroner av dette beløpet dekkes innenfor etatens ramme.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 640, post 01 med 0,75 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under Landbruk- og matdepartementets kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres.

Kap. 646 Pionérdykkere i Nordsjøen

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Bevilgningen på posten er 1,3 mill. kroner.

Den planlagte avviklingen av Dykkerkontakten er fremskyndet, noe som fører til en reduksjon i driftsutgifter i 2025.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.

Kap. 647 (Ny) Kompensasjonsordning for oljepionerene

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til Stortingets vedtak 220 av den 17. desember 2024. Vedtaket ble gjort ved behandling av Dokument 8:16 S (2024–2025), Innst. 101 S (2024–2025), og det ble bestemt at det skal etableres en kompensasjonsordning for oljepionerene i tråd med anbefalingene i NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.

Basert på Stortingets vedtak tar Arbeids- og inkluderingsdepartementet sikte på å etablere og beskrive innrammingen av en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene i statsbudsjettet for 2026.

Til revidert nasjonalbudsjett 2025 fremmes forslag om nødvendig bevilgning til administrative forberedelser som må være på plass for at ordningen skal kunne starte opp i 2026. Blant annet må det etableres et sekretariat med nødvendig IKT-støtte, rutiner og prosesser for rask, sikker og effektiv håndtering av søknader og utbetalinger. Personvern vil være et viktig moment i denne sammenhengen. I tillegg må det på plass rutiner for å bistå søkere som eventuelt tar kontakt med spørsmål om ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kroner.

Kap. 660 Krigspensjon

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 19 mill. kroner

Anslaget på posten nedjusteres hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig ytelse er justert ned.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 65 mill. kroner

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig ytelse er justert opp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 4,4 mill. kroner.

Bevilgningen omfatter statens tilskudd til dekning av underskudd i trygden i henhold til statsgarantien.

Bevilgningen for 2025 var basert på et underskudd i trygden på 12,7 mill. kroner, anslått likviditetsfond på 8,3 mill. kroner ved inngangen til 2025 og dermed 4,4, mill. kroner i statstilskudd. Nytt anslag for trygden er likviditetsfond på 13,8 mill. kroner ved inngangen til 2025 og et overskudd på 2,6 mill. kroner som tilføres likviditetsfondet. Det er dermed ikke behov for statstilskudd i 2025. Endringen i trygdens resultat skyldes hovedsakelig høyere inntekter fra omsetningsavgift og lavere utgifter til pensjoner sammenlignet med saldert budsjett.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,4 mill. kroner. Jf. forslag til romertallsvedtak kan midlertidig likviditetsbehov eller eventuelt underskudd i trygden utgiftsføres uten bevilgning på posten.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 4 340 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres som følge av at gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse er justert opp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad

Post 70 Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 420 mill. kroner.

Det er gjort endringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere og samlet sett nedjusteres anslaget.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 260 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres som følge av økt anslag både for gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse.

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Bevilgningen på posten er 22 909,6 mill. kroner.

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd. Prognosen for antall fordrevne fra Ukraina som det er behov for å bosette i 2025 er redusert, noe som fører til en reduksjon i antall personer som utløser førsteårs integreringstilskudd i 2025. Videre er det en reduksjon i andelen av de bosatte som forventes å utløse ekstratilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 804,3 mill. kroner.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2 170,7 mill. kroner.

Ved bosetting av enslige mindreårige mottar kommunene et særskilt tilskudd, i tillegg til integreringstilskuddet. Prognosen for antall enslige mindreårige som utløser det særskilte tilskuddet fra og med andre bosettingsår er redusert sammenlignet med saldert budsjett. Samtidig er det en økning i prognosen for antall enslige mindreårige som bosettes i 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 181,3 mill. kroner.

Post 62 Kommunale integreringstiltak

Bevilgningen på posten er på 337,6 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,2 mill. kroner fra tilskuddsordningen for kvalifisering av beboere i integreringsmottak som følge av at antall integreringsmottak er redusert fra to til ett. Ved en feil ble ikke tilskudd til kvalifisering av beboere i integreringsmottak utbetalt i 2024. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 5,9 mill. kroner i 2025. Til sammen gir det et økt bevilgningsbehov på 1,7 mill. kroner.

Posten omfatter fra 2024 også tilskudd til en pilotordning for personer som returnerer fra ufrivillig utenlandsopphold og har store hjelpebehov, men som ikke fyller kriteriene for å få en plass i det ordinære bo- og støttetilbudet. Det har vist seg å være utfordrende for kommunene å etablere de planlagte plassene i pilotordningen. For å tilrettelegge for bedre utnyttelse, er ordningen gjort noe mer fleksibel, blant annet med hensyn til bruk av boliger.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,7 mill. kroner.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen på posten er 2 025,4 mill. kroner.

Hovedårsaken til endringen er en reduksjon i utbetaling av persontilskudd for personer uten kollektiv beskyttelse. Videre er det en reduksjon i prognosen for antall personer som får innvilget kollektiv beskyttelse som følge av krigen i Ukraina og kommer inn i målgruppen for ettårig norskopplæring, samt en reduksjon i etterslep av tilskudd for fordrevne som kom inn i målgruppen i 2024. Samtidig er prognosen for antall fordrevne fra Ukraina som vil delta i utvidet norskopplæring økt. Samlet sett er bevilgningsbehovet på posten redusert.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 55,3 mill. kroner.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Bevilgningen på posten er 1,6 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,6 mill. kroner. Årsaken er en reduksjon i prognosen for antall personer i målgruppen for tilskuddet.

Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten er 68,7 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,4 mill. kroner. Årsaken er en økning i prognosen for antall personer i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 14 315 mill. kroner.

Andelen ledige med dagpenger har vært uvanlig lav de siste årene, sammenlignet med tidligere perioder med tilsvarende lav ledighet. Etter pandemien har ledigheten vært lav, og flere har nå opparbeidet seg nye rettigheter til dagpenger. I de første månedene av 2025 har andelen helt og delvis ledige med dagpenger økt kraftig. På bakgrunn av dette anslås det flere dagpengemottakere enn opprinnelig lagt til grunn i Saldert budsjett 2025. Videre er anslaget for gjennomsnittlig ytelse per mottakere oppjustert som følge av høyere vekst enn ventet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 005 mill. kroner.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Bevilgningen på posten er på 27 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2025 foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner.

Post 72 Innkreving av forskutterte dagpenger

Bevilgningen på posten er på 45 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2025 foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 980 mill. kroner.

Lønnsgarantiordningen er en statlig ordning som, på visse vilkår, dekker arbeidstakernes utestående krav på lønn mv. når arbeidsgiver går konkurs. Det anslås at utgiftene til ordningen vil bli noe høyere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2025. Det skyldes i hovedsak høyere antall ansatte berørt av konkurs og et høyt antall restanser.

Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Post 70 Dividende

Bevilgningen på posten er på 230 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2025 foreslås bevilgningen økt med 70 mill. kroner.

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 1 660 mill. kroner.

På bakgrunn færre mottakere av overgangsstønad og lavere gjennomsnittlig ytelse per mottaker foreslås bevilgningen redusert med 75 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 77 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2025 foreslås bevilgningen redusert med 15 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 13 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2025 foreslås bevilgningen redusert med 4 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 62 220 mill. kroner.

Høyere utgifter enn ventet i 2024 medfører en anslagsendring i 2025 på 525 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Dette skyldes i hovedsak at lønnsveksten og det trygdefinansierte sykefraværet ble høyere enn ventet. Anslagene for vekst i sykepenge-grunnlaget (lønnsveksten) i 2025 er nedjustert sammenlignet med forutsetningene som lå til grunn for Saldert budsjett 2025. Dette trekker utgiftsanslaget noe ned.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 490 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 940 mill. kroner.

Høyere utgifter enn ventet i 2024 medfører en anslagsendring i 2025 på 40 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Dette skyldes at det trygdefinansierte sykefraværet ble høyere enn ventet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 3 520 mill. kroner.

Høyere utgifter enn ventet i 2024 øker anslaget for 2025. Merutgiftene i 2024 skyldes høyere volumvekst og lønnsvekst enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025. Høyere anslått volumvekst i 2025 trekker utgiftsanslaget opp med om lag 470 mill. kroner. Lavere anslått lønnsvekst i 2025 trekker anslaget noe ned.

Det foreslås å øke bevilgningen med 590 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 3 520 mill. kroner.

Det ytes feriepenger til arbeidstakere både av sykepenger (post 70) og pleie-, opplærings- og omsorgspenger (post 72). Samlet ble utgiftene til disse ytelsene i 2024 høyere enn anslått, noe som øker anslaget for feriepenger i 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ekspertbistand, kan overføres

Bevilgningen på posten er 97,5 mill. kroner.

Forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte er avviklet fra 1. januar 2025. Bevilgningen til tilskudd til forsøket (46,3 mill. kroner) foreslås omdisponert til andre tiltak og formål i Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028, jf. nærmere omtale under kap. 601, post 22, kap. 601, post 75 (ny) og kap. 605, post 01.

Navnet på posten justeres fra «Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte» til «Tilskudd til ekspertbistand».

Det foreslås å redusere bevilgningen med 46,3 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 50 160 mill. kroner.

Sammenlignet med Saldert budsjett 2025 anslås det nå en økning på i gjennomsnitt 2 800 mottakere. Dette skyldes økt tilgang til ordningen. Økt antall mottakere gir en merutgift i forhold til Saldert budsjett 2025 på om lag 870 mill. kroner. Økt anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker gir videre en merutgift på om lag 260 mill. kroner, hvorav et høyere anslag for folketrygdens grunnbeløp i 2025 utgjør 150 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 130 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 139 mill. kroner.

Høyere utgifter enn ventet i 2024 og økt anslag for volumveksten i 2025, øker anslaget for utgiftene på posten i 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Bevilgningen på posten er 490 mill. kroner.

Lavere utgifter enn ventet i 2024 og redusert anslag for volumveksten i 2025, reduserer anslaget for utgiftene på posten i 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 132 618 mill. kroner.

Veksten i antall mottakere har vært høyere enn antatt, og dette økter utgiftsanslaget med 782 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Flere mottakere enn ventet skyldes hovedsakelig økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Det er også ventet noe lavere avgang fra uføretrygd enn tidligere antatt.

Endret anslag for grunnbeløpet øker anslaget med 405 mill. kroner. Høyere underliggende vekst i gjennomsnittlig ytelse enn forventet i 2024 trekker anslaget opp, mens lavere i vekst enn ventet i 2025 trekker anslaget i motsatt retning.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1 253 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 68 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2024 og utviklingen så langt i 2025 tilsier høyere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 19 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 30 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2024 og utviklingen så langt i 2025 tilsier lavere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 852,7 mill. kroner.

Det er ventet noe høyere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025. Det skyldes hovedsakelig høyere vekst enn ventet i antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse i 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,3 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2 522 mill. kroner.

Det er ventet høyere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025, hovedsakelig som følge av en større økning i antall mottakere i 2024 enn forventet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 38 mill. kroner.

Post 72 Stønad til servicehund

Bevilgningen på posten er 10,3 mill. kroner.

Det var et mindreforbruk på posten i 2024. Dette skyldes blant annet at flere hunder først ble klare mot slutten av 2024, og at utgiftene dermed ikke ble kostnadsført før i 2025. For å dekke de økonomiske forpliktelsene inngått i 2024, er det behov for å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner i 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Bevilgningen på posten er 139,2 mill. kroner.

Det er ventet noe høyere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Bevilgningen på posten er 809,7 mill. kroner.

Det var en uvanlig høy vekst i leveranse av biler i andre halvår av 2024, noe som gjør at anslaget for 2025 har økt sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Samtidig er det ventet lavere volumvekst i 2025 enn tidligere anslått, hvilket trekker anslaget noe ned.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 175,3 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 5 148,1 mill. kroner.

Det er ventet høyere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025, hovedsakelig som følge av høyere volumvekst enn ventet i 2024 og høyere forventet volumvekst i 2025 enn tidligere anslått.

Det foreslås å øke bevilgningen med 251,9 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Bevilgningen på posten er 490,8 mill. kroner.

Det er ventet noe lavere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 2 874,8 mill. kroner.

Det er ventet noe lavere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025, hovedsakelig som følge av lavere forventet volumvekst i 2025 enn tidligere anslått.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14,8 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

Bevilgningen på posten er 1 082,9 mill. kroner.

Det er ventet høyere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2025, hovedsakelig som følge av høyere volumvekst i 2024 enn ventet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 57,1 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom

Bevilgningen til alderspensjon er samlet på 335 878 mill. kroner. Anslagene er samlet sett justert ned med 1 618 mill. kroner. Redusert anslag for antall alderspensjonister gir en reduksjon på om lag 748 mill. kroner. Endret anslag for effekt av pensjonsreguleringen som følge av endrede anslag for pris- og lønnsvekst i 2024 og 2025 gir en reduksjon i anslaget på 808 mill. kroner, mens redusert anslag for underliggende vekst i gjennomsnittlig alderspensjon gir en reduksjon på 62 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 95 980 mill. kroner.

Anslaget på posten nedjusteres som følge av redusert anslag for både gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 300 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 194 460 mill. kroner.

Anslaget på posten nedjusteres som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig antall mottakere.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 700 mill. kroner.

Post 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 34 790 mill. kroner. Anslaget på posten nedjusteres hovedsakelig som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 430 mill. kroner.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 10 648 mill. kroner.

Posten dekker flere ulike tillegg. Særtillegg og pensjonstillegg utgjør om lag 56 pst. av posten. For disse tilleggene justeres gjennomsnittlig antall mottakere ned og gjennomsnittlig ytelse opp, og samlet sett justeres anslaget ned med 115 mill. kroner. Det er også gjort justeringer av øvrige tillegg.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 188 mill. kroner.

Kap. 2680 Etterlatte

Post 70 Omstillingsstønad mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 700 mill. kroner.

Det er gjort endringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere og samlet sett oppjusteres anslaget.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Post 71 Barnepensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 690 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres som følge av økt anslag for både gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Det foreslås å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.

Post 74 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 0,2 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2024 og utviklingen så langt i 2025 tilsier lavere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025. Anslaget på posten justeres ned.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner.

Post 75 Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2,5 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2024 og utviklingen så langt i 2025 tilsier lavere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025. Anslaget på posten justeres ned.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Post 70 Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 325 mill. kroner.

Anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere oppjusteres, både for stønad til gravferd og båretransport.

Det foreslås å øke bevilgningen med 55 mill. kroner.

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bevilgningen på posten er 768,5 mill. kroner.

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne.

På bakgrunn av forventede innbetalinger av refusjoner anslås det at inntektene på posten i 2025 vil utgjøre 840,5 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 72 mill. kroner.

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Bevilgningen på posten er 1 492 mill. kroner.

Det er anslagsendringer på posten for ulike inntekter. Dette gjelder blant annet at inntekter fra Helfos innkrevingsarbeid opprinnelig ble vurdert for høyt.

Til sammen foreslås det å redusere bevilgningen med 62 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler mv.

Bevilgningen på posten er 110 mill. kroner.

Ulike inntekter som føres på posten trekker i ulik retning. Inntekter fra gjeldsoppgjør har gått betydelig ned, mens inntekter fra salg av biler og innbetaling av dagbøter har vært økende.

Til sammen foreslås det å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Deler av Helseteknologiordningen er basert på søknader og utbetalinger til kommuner, og skal derfor budsjetteres på kap. 701, post 60. Det foreslås å flytte 18,6 mill. kroner fra kap. 701, post 21 til kap. 701, post 60.

Bevilgningen på posten foreslås videre redusert med 5,5 mill. kroner som følge av mindrebehov til digital samhandling. 0,5 mill. kroner flyttes til Statens Helsetilsyn for oppfølging av restanser hos Statsforvalterne, se videre omtale under kap. 748, post 21. Videre går 5 mill. kroner til utprøving av kommunal nettlege, se videre omtale under kap. 760, post 21.

Til sammen foreslås bevilgningen redusert med 24,1 mill. kroner.

Det foreslås å omdisponere 5 mill. kroner innenfor posten til utprøving av kommunal nettlege, jf. nærmere omtale av dette tiltaket under kap. 760, post 21.

Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Det foreslås å flytte 18,6 mill. kroner fra kap. 701, post 21 til kap. 701, post 60, se omtale under kap. 701, post 21.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen foreslås redusert med 29,3 mill. kroner som følge av endring i prognoser for Norges deltakelse i programmer og prosjekter i regi av EU. Endringen følger av at langtidsbudsjettet for EUs helseprogram EU4Health har blitt redusert.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner som følge av endret prognose for nye vaksineavtaler, forventet etterspørsel og lagerhold.

Bestillingsfullmakten for 2025 på post 21 foreslås økt fra 173,1 mill. kroner til 255 mill. kroner. Oppdatert prognose tilsier at Folkehelseinstituttet ved utgangen av 2025 vil ha forpliktelser ut over gitte bevilgninger på til sammen 255 mill. kroner. Prognoseendringen skyldes blant annet Norges deltakelse i europeisk fellesanskaffelse av beredskapsavtaler for vaksinedoser mot pandemisk influensa som overlapper nåværende nasjonal avtale. Prognoseendringen skyldes også økt etterspørsel etter vaksiner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 16,4 mill. kroner som følge av endret prognose for nye vaksineavtaler, forventet etterspørsel og lagerhold.

Bestillingsfullmakten for 2025 på post 21 foreslås økt fra 47,4 mill. kroner til 100 mill. kroner. Oppdatert prognose tilsier at Folkehelseinstituttet ved utgangen av 2025 vil ha forpliktelser ut over gitte bevilgninger på til sammen 100 mill. kroner. Prognoseendringen skyldes økt salg og dermed også økt behov for bestilling av vaksiner.

Post 23 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 13,8 mill. kroner knyttet til omlegging av systemet for egenbetaling i voksenvaksinasjonsprogrammet. Det foreslås at kommunene ikke faktureres for vaksinene de bestiller fra Folkehelseinstituttet. Endringen innebærer at egenbetalingen ved korona- og pneumokokkvaksine (inntil 25 pst.) beregnes samlet for vaksine og vaksinasjon. Hensikten er å ivareta hensynet til konfidensielle vaksinepriser, slik at vaksineprisen ikke fremkommer indirekte ved kommunenes innkjøp av vaksine. Forslaget er provenynøytralt og innebærer ikke endringer i forutsetningen om inntil 25 pst. egenbetaling på vaksine og vaksinasjon mot pneumokokk og korona.

Satsen på egenbetalingen blir ikke påvirket av omleggingen. Satsen på egenbetalingen vil bli endelig fastsatt i veileder til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram mv. Se også omtale under kap. 3710, post 03 og kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 19,7 mill. kroner som følge av endret prognose, herunder konsekvenser av ny avtale for innkjøp av sesonginfluensa høsten 2024 med 4 års varighet og oppdatert estimat for anskaffelse av pneumokokkvaksine som vil gjelde fra 2025.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 5,9 mill. kroner.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen foreslås redusert med 7,1 mill. kroner som følge av endret prognose for nye vaksineavtaler, forventet etterspørsel og lagerhold.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 41,2 mill. kroner som følge av omlegging av beregningen av egenbetaling i voksenvaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 710, post 03.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 48,3 mill. kroner.

Kap. 714 Folkehelse

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner som følge av redusert bevilgning til prosjektet psykisk helse, folkehelse og livsmestring i skolen. Prosjektet kan gjennomføres på kortere tid og med en lavere budsjettramme enn opprinnelig antatt. Midlene foreslås omdisponert til utprøvingen av nettlege i kommunene. Se nærmere omtale under kap. 760, post 21.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgningen til Direktoratet for strålevern og atomberedskap, jf. omtale under kap. 747, post 01.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen til Folkehelseinstituttets kompetanse innenfor biosikring og bioberedskap med 3 mill. kroner, herunder bevilgningen til prosjektering av en nasjonal overvåkingsfunksjon for biologiske trusler, jf. omtale under kap. 745, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 16 mill. kroner.

Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgning under kap. 714, post 22 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5572, post 74. Merinntektene følger av inntekter fra aktører som har registrert e-sigaretter for innførsel og salg i Norge. Eventuelle merinntekter vil medføre økte tilsynskostnader, og det er derfor nødvendig med merinntektsfullmakt under posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner forbundet med virksomhetsoverføring av rettsmedisinsk tjeneste fra Universitetet i Bergen til Helse Bergen HF med virkning fra 1. januar 2025. Midlene rammeoverføres fra Kunnskapsdepartementet og kap. 260, post 50 reduseres med tilsvarende beløp. Midlene utbetales til Helse Vest RHF, rettsmedisin ved Helse Bergen HF.

Bevilgningen foreslås økt med 8,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 732, poster 72–75. Endringen er en teknisk justering som sikrer korrekt fordeling av prisomregningene på postene inneværende år, jf. brev til Stortinget av 10. november 2024 om retting i Prop. 1 S (2024–2025) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Bevilgningen foreslås økt med 0,35 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 781, post 21. Omdisponeringen skal hensynta endrete ansvarsforhold knyttet til abortnemnder fra 1. juni 2025.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 14,6 mill. kroner.

Post 71 Resultatbasert finansiering

I fordelingen av tilskuddet for 2025 er det data for 1. tertial 2024 som ligger til grunn. Ifm. revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det før første gang gjennomført en avregning, der data for hele foregående år ble benyttet. Det bidrar til en sterkere kobling mellom endring i resultat og utbetaling enn i den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering.

Oppdatering av datagrunnlaget for 2024 tilsier følgende endringer i fordelingen mellom de regionale helseforetakene, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2024–2025):

• Helse Sør-Øst: -21,3 mill. kroner

• Helse Vest: 29,9 mill. kroner

• Helse Midt-Norge: -6,3 mill. kroner

• Helse Nord: -2,3 mill. kroner

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 2,7 mill. kroner til dekningen av økte utgifter ved egenandelsfritak i psykisk helsevern og rusbehandling, jf. omtale under kap. 732, post 76.

Bevilgningen foreslås redusert med 4,4 mill. kroner som følge av korrigering av prisomregning, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 7,1 mill. kroner.

Det vises videre til omtale om pensjon i de regionale helseforetakene i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2024, se kap. 732, post 72 i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 23 S (2024–2025). Stortinget vedtok ny avtalefestet pensjon (AFP) 12. april 2024. AFP skal bli en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden. Det ble varslet at regjeringen skulle komme tilbake med en vurdering av konsekvensene av Stortingets vedtak for de regionale helseforetakene, inkludert de tolv ideelle sykehusene med langsiktige driftsavtaler med de regionale helseforetakene, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Regjeringen har kommet til at det er hensiktsmessig å endre helseforetaksloven slik at Helse- og omsorgsdepartementet kan fastsette egne regler for regnskapsføring av pensjon i helseforetakene. Det vises til Prop. 145 LS (2024–2025) for forslag til lovendring.

Regjeringen fremmet forslag om endringer i pensjonsreglene for arbeidstakere med særaldersgrense, jf. Prop. 102 LS (2024–2025). Disse endringene vil også ha betydning for pensjonsforpliktelsene i helseforetakene.

Regjeringen vil komme tilbake til budsjettmessig håndtering av planendringer som følge av ny offentlig AFP og nye pensjonsregler for arbeidstakere med særaldersgrenser i nysalderingen av inneværende års statsbudsjett. Da vil også endelige pensjonspremier og pensjonskostnader for 2025 være avklart.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner til dekningen av økte utgifter ved egenandelsfritak i psykisk helsevern og rusbehandling, jf. omtale under kap. 732, post 76.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,6 mill. kroner som følge av korrigering av prisomregning, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 2,6 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner til dekningen av økte utgifter ved egenandelsfritak i psykisk helsevern og rusbehandling, jf. omtale under kap. 732, post 76.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kroner som følge av korrigering av prisomregning, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1,9 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner til dekningen av økte utgifter ved egenandelsfritak i psykisk helsevern og rusbehandling, jf. omtale under kap. 732, post 76.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner som følge av korrigering av prisomregning, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1,6 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Saldert budsjett 2024 la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst. ut over anslått aktivitetsnivå i 2023 per 1. tertial 2023. Den faktiske aktiviteten i 2023 ble 0,2 prosentpoeng høyere enn dette og saldert budsjett for 2023 ga dermed rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst.

Oppdaterte analyser for hele årsaktiviteten i 2024 tilsier at aktiviteten ble lavere enn det som ble lagt til grunn i Prop. 23 S (2024–2025), tilsvarende om lag 42 mill. kroner. Aktivitetsveksten i 2024 anslås nå til 2 pst. fra faktisk nivå i 2023.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2024 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2025, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.

Fra 1. januar 2025 er det innført aldersbestemt egenandelsfritak innen psykisk helsevern, jf. omtale i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025). Sykehusene kompenseres for dette gjennom ISF-refusjonen. Egenandelsfritaket er innrettet slik at det gjelder til og med det året pasienten fyller 26 år. For å hensynta økte utgifter til egenandelsfritaket foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 732, poster 72–75.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Aktivitet 2024

Saldert budsjett 2024 på 4 187,6 mill. kroner la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst. utover et anslått aktivitetsnivå i 2023 som la til grunn regnskapstall per mai i 2023. Regnskapet for 2024 viser at utbetalingene ble 4 661 mill. kroner. Dette er 161 mill. kroner høyere enn budsjett etter Stortingets behandling av Prop. 23 S (2024–2025), jf. Innst. 94 S (2024–2025).

Aktivitet 2025

Saldert budsjett 2025 la til rette for en vekst tilsvarende 1,8 pst. utover anslag for aktivitetsnivået i 2024, som var basert på regnskapstall per mai i 2024. Saldert budsjett for 2025 er 4 463 mill. kroner. Prognosen for 2025, basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2025, anslår en samlet aktivitetsvekst på om lag 14 pst., eller 867 mill. kroner. Anslaget er usikkert.

Den høye utgiftsveksten skyldes særlig vekst i refusjonene til laboratorieanalyser. Disse refusjonene ble nedjustert fra 2025, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen nøye og vil vurdere en videre nedjustering fra 2026. Det vises også til omtale på kap. 2711, post 76.

Bevilgningen foreslås økt med 867 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har anledning til å ta opp driftskreditt for til enhver tid å ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere betaling av pensjonspremier til pensjonsleverandørene. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Hensyntatt Prop. 23 S (2024–2025) og Saldert budsjett 2025, har de regionale helseforetakene en driftskredittramme på 31 711 mill. kroner ved utgangen av 2025.

Helseforetakene er i Saldert budsjett 2025 gitt anledning til å bruke 2 000 mill. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2025. Det er ventet en stor økning i premiefondene til helseforetakene i 2025. Det foreslås derfor å øke bruken av premiefond i 2025 med 5 600 mill. kroner fra 2 000 mill. kroner i saldert budsjett til 7 600 mill. kroner. Hensyntatt effekten av at det ikke svares arbeidsgiveravgift ved bruk av premiefond, gir den økte bruken av premiefond en samlet likviditetslettelse på 6 390 mill. kroner. Helseforetakenes samlede innvilgede driftskredittramme foreslås satt ned tilsvarende. Dette gir en samlet driftskredittramme for de regionale helseforetakene på 25 321 mill. kroner ved utgangen av 2025.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Helsedirektoratet er systemeier og lisenshaver for Health Term. Bevilgningen på 1 mill. kroner for drift av systemet ble ved en inkurie tildelt Folkehelseinstituttet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 745, post 01.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at inntektene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 47 mill. kroner.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til styrking av Folkehelseinstituttets kompetanse innenfor biosikring og bioberedskap, herunder prosjektering av en nasjonal overvåkingsfunksjon for biologiske trusler.

Formålet er å fange opp biologiske trusler som grunnlag for varsler om hendelser og risikovurderinger til myndigheter på tvers av sektorer. Tiltaket skal føre til en bedre nasjonal kunnskap om biosikring og bioberedskap, bedre beredskap for utbrudd og pandemi, og en bedre evne til å oppdage, vurdere og håndtere hendelser som skyldes tilsiktet og utilsiktet bruk av biologiske stoffer.

Det foreslås å flytte 10 mill. kroner til prosjektet HPV hjemmetest i livmorhalskreftscreening-programmet fra kap. 745, post 01 til kap. 745, post 21. Se nærmere omtale under kap. 745, post 21.

Fra 2024 ble Kreftregisteret en del av Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal fakturere Helse Sør-Øst RHF for kostnader til tarmscreeningprogrammet og det foreslås derfor at bevilgningen økes fra 48,8 mill. kroner til 92,8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning i inntektene på kap. 3745, post 02. Tildelingen til tarmscreeningprogrammet er ved en inkurie bevilget på kap. 745, post 01, i stedet for kap. 745, post 21. Regjeringen foreslår at tildelingen i sin helhet blir overført til kap. 745, post 21.

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner knyttet til drift av programmet Health Term til kap. 740, post 01, se omtale under kap. 740, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 56,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 745, post 01 til kap. 745, post 21. I 2024 ble det samlet bevilget 26 mill. kroner til prosjektet HPV hjemmetest for å gi et tilbud til de som ikke deltar i livmorhalskreftscreening som anbefalt. Av disse er 10 mill. kroner knyttet til prosjektkostnader i Kreftregisteret. I Prop. 1 S (2024–2025) ble prosjektmidlene plassert på Folkehelseinstituttets driftskapittel kap. 745, post 01.

Det vises til omtale av finansieringen av tarmscreeningprogrammet under kap. 745, post 01. Regjeringen foreslår at tildelingen på 48,8 mill. kroner på kap. 745, post 01 flyttes til kap. 745, post 21, og i tillegg økes med ytterligere 44 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3745, post 02.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 102,8 mill. kroner.

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 44 mill. kroner, som følge av tilsvarende økte utgifter over kap. 745, post 21. Se nærmere omtale under kap. 745, post 21.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 714, post 21. I forbindelse med avvikling og opprydning etter atomvirksomhet i Norge, er det nødvendig å styrke DSAs kapasitet til å håndtere nye funn og akutte situasjoner ved atomanleggene, blant annet gjennom tiltak innen digital infrastruktur for å forbedre sikkerhet i eksisterende atomberedskapssystemer. Tiltakene skal også bidra et kontinuerlig forbedringsarbeid i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner slik at Statens Helsetilsyn kan etablere et prosjekt for å bistå Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus med å håndtere situasjonen med store restanser på helseområdet. Det omdisponeres 0,5 mill. kroner fra kap. 701, post 21, 3 mill. kroner fra kap. 765, post 72 og 4 mill. kroner fra kap. 2755, post 70. Se nærmere omtale under disse postene.

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 70 og 71

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til utprøving av kommunal nettlege. Videre foreslås det å omdisponere 10 mill. kroner fra kap. 714, post 21 og 5 mill. kroner fra kap. 701, post 21. I tillegg foreslås 7 mill. kroner omdisponert innenfor bevilgningen på kap. 760, post 21 til samme formål.

Sammen med gjeldende bevilgning på posten på 18 mill. kroner, jf. Innst. 11 S (2024–2025), og 5 mill. kroner over kap. 701, post 21, vil samlet disponering til utprøving av kommunal nettlege utgjøre 50 mill. kroner i 2025.

Helsedirektoratet skal sørge for utprøving av ordningen i maksimalt 10-20 kommuner. Kommunenes kostnader vil bli finansiert gjennom tilskudd, takstrefusjoner fra folketrygden og egenandeler fra pasientene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i nysalderingen til høsten med korrekt postbruk, når regnskapstall fra nettleger for en periode foreligger. Fordeling av kostnadene avhenger av størrelsen på nettlegevirksomhetene og antall konsultasjoner. Høringsnotat med utkast til forskrift om forsøksordning med nettlege vil sendes på høring snarlig. I høringsnotatet vil finansiering og innretning av tjenesten beskrives nærmere.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 60 Kompetanse, rekruttering og innovasjon

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 760, post 71 øker tilsvarende. Tilskudd til gruppeveiledning for leger som er under spesialisering i allmennmedisin er for 2025 budsjettert på kap. 760, post 60. Det er i saldert budsjett lagt til grunn at Helsedirektoratet skulle overta forvaltningen av ordningen. Det er nå avklart at tilskudd til gruppeveiledning, som er en obligatorisk del av spesialistutdanningen i allmennmedisin, fortsatt skal håndteres av Legeforeningen og ikke flyttes til Helsedirektoratet. Midlene avsatt til gruppeveiledning skal dermed til Legeforeningens utdanningsfond og 10 mill. kroner foreslås flyttet til post 71.

Bevilgningen til tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning foreslås økt med 27 mill. kroner, hvorav totalt 9 mill. kroner omdisponeres fra kap. 765, post 21 og kap. 770, post 21. Det ble i Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 11 S (2024–2025), bevilget 564,9 mill. kroner til tilskudd til Nasjonal ALIS og veiledning. Tilskuddet gis etterskuddsvis. Rekordmange leger har fått ALIS-avtale. Med den foreslåtte økningen er bevilgningen for 2025 estimert til å dekke perioden fra og med september 2024 til og med mai 2025. Inneværende tilskuddsperiode settes derfor til 1. september 2024–31. mai 2025. Tilskuddsordningen er rammestyrt, og tilskuddet til den enkelte mottaker vil i fremtiden måtte avkortes dersom samlet søknadsbeløp overstiger gjeldende bevilgning til ordningen. Det vil for tilskuddsperioden fra 1. juni 2025 gjøres endringer i tilskuddsregelverket for ordningen.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 17 mill. kroner.

Post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 194 mill. kroner som følge av at tilsagnsrammen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser ikke ble fullt utnyttet i 2024. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. I Saldert budsjett 2025 er det lagt til grunn full utnyttelse av tilsagnsrammen i 2024 på 3 000 mill. kroner. Regnskapstallene viser at det ble innvilget tilsagn om tilskudd på 2 445,5 mill. kroner. Utbetalingsprofilen tilsier at 35 pst. av tilsagnsrammen utbetales det andre året.

Ved opprettelsen av nytt kap. 760 i Prop. 1 S (2024–2025) ble posten ved en inkurie ikke gitt stikkordet «kan overføres». Bevilgningen på posten er summen av forventede utbetalinger av innvilgede tilsagn om tilskudd i det aktuelle budsjettåret. Utbetalingsprofilen er ikke nøyaktig og det er nødvendig å kunne overføre ubrukt bevilgning fra et år til et annet, for å kunne dekke gjenstående forpliktelser som kommer til utbetaling senere enn budsjettert. Det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres».

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8,8 mill. kroner som følge av mindreforbruk på tilskuddsordningen til lindrende enheter. Bevilgningen over ny budsjettpost kap. 2755, post 73 foreslås økt med tilsvarende beløp, se omtale der.

Videre foreslås det at 1 mill. kroner disponeres til å øke bevilgningen til Hospice Sangen innenfor posten, for å dekke utgifter til pasientreiser.

Post 71 Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak, kan nyttes under post 21

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til gruppeveiledning for leger som er under spesialisering i allmennmedisin, mot at bevilgningen på kap. 760, post 60 reduseres tilsvarende. Se nærmere omtale på post 60.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Det foreslås å flytte 2,5 mill. kroner fra kap. 765, post 21 til kap. 765, post 74 til implementering av nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge. Det vises til nærmere omtale på post 74.

Bevilgningen foreslås redusert med 6,5 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 760, post 60 øker tilsvarende. Bevilgningen på posten dekker spesielle driftsutgifter til ulike tiltak og politiske prioriteringer innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. Det er udisponerte midler på posten som foreslås disponert til å dekke merbehov til ALIS, jf. nærmere omtale på kap. 760, post 60.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 9 mill. kroner.

Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner, som følge av at det er mindreforbruk på tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud innen psykisk helse- og rusfeltet mv. Midlene foreslås omdisponert til Statens helsetilsyn for oppfølging av restanser hos Statsforvalterne. Se nærmere omtale under kap. 748, post 21.

Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 765, post 21. Det er bevilget midler til implementering av nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge i statsbudsjettet for 2025. For å styrke implementeringsarbeidet og realisering av innholdet i veilederen foreslås det at 2,5 mill. kroner flyttes til Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP)/Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU). Sentrene jobber for å øke kompetansen og kvaliteten i tjenestene som jobber med barn og unges psykiske helse.

Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å styrke de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sitt arbeid mot menneskehandel.

Kap. 770 Tannhelsetjenester

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 760, post 60 øker tilsvarende. Bevilgningen på posten dekker spesielle driftsutgifter til ulike tiltak og politiske prioriteringer innen tannhelsetjenestene. Det er udisponerte midler på posten som foreslås disponert til å dekke merbehov til ALIS, jf. nærmere omtale på kap. 760, post 60.

Kap. 780 Forskning

Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på Kunnskapsdepartementets kap. 285 post 21. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å utrede muligheten for å inkludere kjønnsvariabler i HelseOmsorg21-monitoren. Rammeoverføringen av midler skal gå til arbeidet med utvikling av monitoren, inkludert oppdraget om kjønnsvariabler.

Det foreslås å øke bevilgningen med 38,2 mill. kroner, i tråd med de anslåtte forpliktelser som forventes å komme til kontant utbetaling i 2025.

Det foreslås å redusere tilsagnsrammen med 30 mill. kroner i inneværende år. Forskningsrådet skal foreta en større samlet utlysning av forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet i tråd med regjeringens Kvinnehelsestrategi i 2026, og departementet vil foreslå en tilsvarende økning i tilsagnsrammen for 2026.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 35,7 mill. kroner.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Bevilgningen foreslås redusert med 0,35 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 732, post 70. Omdisponeringen skal hensynta endrede ansvarsforhold knyttet til abortnemnder fra 1. juni 2025.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 18,9 mill. kroner.

Post 71 Psykologhjelp

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 34,9 mill. kroner.

Post 72 Tannbehandling

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 33 mill. kroner.

Ved stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023) ble regjeringen bedt om å sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet. Det foreslås å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 929.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 36,5 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 163,6 mill. kroner.

Den sterke utgiftsveksten skyldes vekst i refusjonene til laboratorieanalyser. Disse refusjonene ble nedjustert fra 2025, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere en videre nedjustering fra 2026. Det vises også til omtale under kap. 732, post 77.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 784,9 mill. kroner.

Post 71 Legeerklæringer

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 72 Egenandelstak

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 149,3 mill. kroner.

Som følge av Helfos praktisering av lovkravet om direkte oppgjør, har noen pasienter urettmessig betalt egenandel som de ikke har fått godskrevet på egenandelstaket. For perioden 1. januar 2022 til 31. januar 2024 utgjør det 2 575 pasienter. Disse pasientene har krav på tilbakebetaling. Helfos beregninger tilsier et beløp på rundt 1,05 mill. kroner samlet. I tillegg skal det beregnes renter.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 49 mill. kroner.

Post 70 Allmennlegehjelp

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 108,1 mill. kroner.

Det foreslås å omdisponere 4 mill. kroner fra introduksjonsavtaler, til kap. 748, post 21 til Statens helsetilsyn for oppfølging av restanser hos statsforvalterne. Se nærmere omtale under kap. 748, post 21.

Til sammen foreslås bevilgningen økt med 104,1 mill. kroner.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Post 72 Jordmorhjelp

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Kiropraktorbehandling

Det ble i Prop. 1 S (2024–2025) foreslått å avvikle folketrygdens refusjonsordning til kiropraktorbehandling fra 1. januar 2025, jf. påfølgende forslag til lovendring, se Prop. 39 L (2024–2025). I Innst. 175 L (2024–2025) ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om en minimumstakst som gir grunnlag for å fortsette datagrunnlaget i KPR. Formålet er å opprettholde systemene slik at data kan samles inn i påvente av en mer langvarig løsning for datainnsamling i tråd med ny forskrift. Det foreslås å videreføre folketrygdfinansieringen for kiropraktorer med 4 kroner per takst fra 1. januar 2025. Forslaget anslås å ha en årlig kostnad på 8,8 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 8,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 760, post 70.

I tillegg anslår Helsedirektoratet at det vil være om lag 12 mill. kroner i utbetalinger inneværende år som følge av etterslep i refusjonsutbetalinger fra 2024, ettersom behandlerne sender refusjonskrav etterskuddsvis.

Posten foreslås på denne bakgrunn bevilget med 20,8 mill. kroner i 2025.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 11 mill. kroner.

Kap. 2756 Andre helsetjenester

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 155 mill. kroner.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2024 og utgiftsutviklingen per februar 2025 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 65 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Bevilgningen foreslås økt med 10,8 mill. kroner. Statens andel av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet er i 2025 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2024, før ekstraordinære poster. I 2024 ble overskuddsandelen 90,3 mill. kroner. Dette er 10,8 mill. kroner høyere enn budsjettert.

Andre saker

Overføring av finansieringsansvar for legemidler til de regionale helseforetakene

Det tas sikte på å overføre finansieringsansvaret for legemidler ved alvorlig, fremskreden Parkinsons sykdom og legemidler til forebygging av alvorlige nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av RS-virus hos barn, fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2026. En nærmere konkretisering av legemidler og beløp som foreslås overført vil fremgå av Prop. 1 S (2025–2026) for Helse- og omsorgsdepartementet.

2.8 Barne- og familiedepartementet

Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker støtte til adoptivforeldre som har fått samtykke av norske adopsjonsmyndigheter til å adoptere barn fra utlandet. Det er anslått et behov for adopsjonsstøtte tilsvarende 5 mill. kroner for 2025. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 1,2 mill. kroner.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftene til kontantstøtte i 2025 er anslått til 740 mill. kroner. Anslaget er oppjustert med 20,9 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes noen flere kontantstøttemottakere enn tidligere lagt til grunn.

I forbindelse med endringer i kontantstøtteloven fra 1. august 2024, var en utilsiktet konsekvens at kontantstøttemottakere fikk rett til kontantstøtte for samme måned som barnet begynner i barnehage. Den utilsiktede endringen ble rettet opp med virkning fra 1. januar 2025, i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 29 L (2024–2025). Denne korrigeringen gir isolert sett om lag 55 mill. kroner lavere budsjettanslag på posten enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 20,9 mill. kroner.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftene til barnetrygd i 2025 er anslått til 28 770 mill. kroner. Anslaget er oppjustert med 83 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes hovedsakelig lavere innsparingseffekt enn ventet av innstramningen i reglene for etterbetaling av barnetrygd.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 83 mill. kroner.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 62 og post 71

Det skal settes i gang et målrettet samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge. Som del av arbeidet har regjeringen besluttet å etablere en innsatsgruppe for inkludering, med Forskningsrådet som vertskap. For å starte etableringen av innsatsgruppen i inneværende år, foreslås det å benytte 0,9 mill. kroner av gjeldende bevilgning på posten til formålet.

Tilbudet Sammen på vei hadde et mindreforbruk i 2024 på 0,8 mill. kroner som er overført til 2025. Midlene er postert på kap. 846, post 21. Finansiering av Sammen på vei er i saldert budsjett for 2025 flyttet til kap. 854, post 21. Det foreslås å redusere kap. 846, post 21 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 854, post 21.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,8 mill. kroner.

Post 62 Utvikling i kommunene

Det foreslås å øke bevilgningen med 9 mill. kroner til å styrke innsatsen i utvalgte kommuner med særlige utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. Midlene skal nyttes til å tilby skreddersydd innsats og tett oppfølging av enkeltbarn og -ungdommer og deres familier. Innsatsen skal legge til rette for samarbeid mellom ulike tjenester og tilbud i nærmiljøet, som skole, familie, fritid og barnevern mm. Med bakgrunn i utfordringsbildet, foreslås det å gi tilskuddet til Oslo, Bergen og Trondheim for å igangsette arbeidet fra 1. oktober 2025. Kommunene skal tilby én-til-én-oppfølging av enkeltungdom og tett oppfølging av grupper av barn og ungdom og deres familier, som har forhøyet risiko og påbegynt kriminalitet.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 9 mill. kroner.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til utviklingstiltak, i hovedsak tidsavgrensede prosjekter, på barnevernsområdet.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 854, post 61. Bevilgningsøkningen skal bidra til implementeringsstøtte for grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet i flere kommuner.

Finansiering av Sammen på vei ble i 2025 flyttet til kap. 854, post 21. Det gjenstår midler til tiltaket på kap. 846, post 21, som ble overført fra 2024. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner på kap. 854, post 21 mot en tilsvarende reduksjon kap. 846, post 21.

Bevilgningen foreslås videre justert ned med 3,8 mill. kroner, fordi utviklingstiltak, særlig i tilknytning til oppfølgingen av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), ikke vil ha aktivitet som planlagt i 2025.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72

Bevilgningen dekker utgifter til kompetansehevende tiltak for barnevernet. Som en del av regjeringens satsing for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet er det i 2025 bevilget 18 mill. kroner til opprettelse av team som skal arbeide med det spesialiserte hjelpetiltaket multisystemisk terapi (MST) på posten. Deler av denne bevilgningen skal gå til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) for kvalitetssikring av teamene på kap. 854, post 72. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 854, post 72. Av midlene som er fordelt til Oslo, på kap. 854, post 61, foreslås det at 0,2 mill. kroner flyttes til Bufdirs/Bufetats kvalitetssikringsrolle for dette teamet på kap. 854, post 23.

I 2025 skal det igangsettes forsøk med veiledet førsteår i det kommunale barnevernet. Det er planlagt å utbetale stimuleringstilskudd for inntil ti forsøkskommuner. For å sikre rett postbruk, foreslås en økning på 0,6 mill. kroner på kap. 854, post 61 mot en tilsvarende reduksjon på kap. 854, post 23.

Bevilgningen foreslås videre justert ned med 6,9 mill. kroner, grunnet oppgaver på kompetanseområdet som ikke vil ha full aktivitet som planlagt i 2025.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 9,9 mill. kroner.

Post 61 Utvikling i kommunene, kan nyttes under post 72

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingsprosjekter og andre tiltak i regi av kommuner og statsforvalterne. Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner grunnet ferdigstilling av utviklingsarbeid knyttet til grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet mot tilsvarende økning på kap. 854, post 21 for å bidra til effektiv implementeringsstøtte.

På posten er det satt av 8 mill. kroner til opprettelse av team som skal arbeide med det spesialiserte hjelpetiltaket multisystemisk terapi (MST) i Oslo, jf. også omtale under post 23. Det foreslås at 0,2 mill. flyttes til Bufdirs/Bufetats kvalitetssikringsrolle for dette teamet på kap. 854, post 23. I tillegg foreslås det at 1,3 mill. kroner skal gå til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) for kvalitetssikring av team på kap. 854, post 72.

Tverrfaglig helsekartlegging skal identifisere hjelpe- og helsebehov hos barn som flyttes ut av hjemmet. For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å øke bevilgningen til Oslo kommune sitt arbeid med tverrfaglig helsekartlegging på kap. 854, post 61 med 1,9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 855, post 01.

I 2025 skal det igangsettes forsøk med veiledet førsteår i det kommunale barnevernet. Målet med forsøket er å gi kunnskap om hensiktsmessig innretning av veiledning for nytilsatte. Det er planlagt å utbetale stimuleringstilskudd for inntil ti forsøkskommuner. Kommunene er foreløpig ikke rekruttert. Bufdir skal velge ut kommuner som ivaretar geografisk spredning, størrelse og faglige kriterier. For å sikre rett postbruk foreslås en økning på 0,6 mill. kroner på kap. 854, post 61, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 854, post 23.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Bevilgningen dekker blant annet tilskudd til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse (SPK) trådte i kraft 1. januar 2025. NUBU er fristilt medlem av SPK. Det er anslått en engangskostnad som vil måtte regnskapsføres i 2025. Som følge av dette foreslås bevilgningen økt med 10,7 mill. kroner.

Jf. omtale på post 23 og post 61, foreslås bevilgningen økt med 3,9 mill. kroner til NUBUs arbeid med kvalitetssikring av MST-team.

I 2025 er det bevilget 43 mill. kroner til oppfølging av kommunene på fosterhjemsområdet på kap. 855, post 01. En del av dette skal gå til NUBUs arbeid for å gi kommunale fosterhjem bedre tilgang til spesialiserte hjelpetiltak. Det foreslås derfor en økning på kap. 854, post 72 på 3,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 855, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 18,2 mill. kroner.

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Kostnadene til drift av institusjonsbarnevernet har økt i senere år, og sterk kostnadsvekst har i flere tilfeller ført til at Stortinget har måttet øke bevilgningen underveis i året. Det er også tilfellet i år, hvor Bufetat ligger an til å overskride bevilgningen fra saldert budsjett. Samlet på kap. 855, post 01 og post 22, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til statlig forvaltning av barnevernet grunnet flere barn, økte priser og økt bemanning med 585 mill. kroner.

Regjeringen mener utviklingen med økende utgifter og store utfordringer i institusjonsbarnevernet er alvorlig, og jobber aktivt med å forbedre styringen og få kontroll på utgiftsveksten. Dette gjøres blant annet gjennom å følge opp områdegjennomgangen av statlig barnevern og kvalitetsløftet i barnevernet som regjeringen la frem i Prop. 83 L (2024–2025). Regjeringen har også nedsatt et ekspertutvalg som vurderer organiseringen av det statlige barnevernet. Det er videre behov for klarere rammer om samarbeidet mellom staten og kommunene, og for å legge bedre til rette for at kommersielle aktører også skal kunne bygge langsiktig kapasitet.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Bevilgningen på posten dekker lønn og sosiale kostnader til ansatte i Bufetat. Andre vesentlige utgifter er utgifter til leie og drift av barnevernsinstitusjoner, til opplæring og til varer og tjenester.

Bufetat har i løpet av 2024 økt bemanningen i de statlige institusjonene, som medfører utgifter i inneværende år ut over bevilgningen i Saldert budsjett 2025. Økt bemanning er gjennomført for å blant annet unngå brudd på bistandsplikten og gjøre Bufetat i stand til å ta imot flere barn i institusjoner etaten selv drifter. Det er i akuttinstitusjonene bemanningen har blitt økt mest, fordi det er her utfordringene med å ivareta bistandsplikten har vært størst. Som følge av lovpålagte kompetansekrav har også andelen ansatte med fagutdanning i institusjonene økt. Dette bidrar også til å øke lønnsutgiftene i de statlige institusjonene.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på post 01 med 65 mill. kroner, for delvis å hensynta at utgiftsbehovet som følge av økte lønnsutgifter er høyere enn bevilgningen. Flere barn vil kunne ivaretas i statlige institusjoner i 2025 som følge av den økte bemanningen, sammenlignet med anslag for gjeldende budsjett. Bufetat må innrette det statlige institusjonstilbudet innenfor den foreslåtte bevilgningen og gjennomføre nødvendige innsparinger i 2025. En bevilgningsøkning på posten i 2025 er midlertidig, og etaten må planlegge for å fra 2026 holde seg innenfor et budsjett på nivå med saldert budsjett for 2025.

For å sikre korrekt postbruk foreslås det å redusere bevilgningen til tverrfaglig helsekartlegging på kap. 855, post 01 med 1,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 854, post 61.

I 2025 er det bevilget 43 mill. kroner til oppfølging av kommunene på fosterhjemsområdet på kap. 855, post 01, for å følge opp Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu. En del av dette skal gå til arbeidet til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) med å gi kommunale fosterhjem bedre tilgang til spesialiserte hjelpetiltak. Det foreslås derfor en reduksjon på 3,6 mill. kroner på kap. 855, post 01 mot en tilsvarende økning på kap. 854, post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 59,5 mill. kroner.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Posten dekker kjøp av private barnevernstiltak i det statlige barnevernet. Dette omfatter både kjøp av ideelle og kommersielle leverandører.

Etter flere år med nedgang i aktiviteten i institusjonsbarnevernet, har aktiviteten økt noe siden 2022. Det forventes nå at flere barn vil ha behov for institusjonsplassering også i 2025. Kapasiteten i Bufetats egne institusjoner er krevende å skalere til endringer i aktivitet på kort sikt. De fleste av plasseringene må anskaffes fra private når aktiviteten øker, noe som i hovedsak betyr flere enkeltkjøp. Dette selv om kapasiteten er økt noe i Bufetats egne institusjoner, jf. omtale på post 01.

Prisene på tiltak fra private leverandører har økt i senere år. Prisene er nå høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Regjeringen ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører, men det vil også være behov for private kommersielle aktører i statlig barnevern i tiden fremover. Det skal derfor legges til rette for at aktørene kan bygge langsiktig kapasitet, for å nå de overordnede målene om å ivareta bistandsplikten, øke beredskapen og bedre kostnadskontroll.

Totalt foreslås det å øke bevilgningen til kjøp av private barnevernstjenester med 520 mill. kroner.

I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2024–2025), Innst. 14 S (2024–2025), hadde flertallet i familie- og kulturkomiteen følgende merknad: «Flertallet foreslår å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen på kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, post 22 Kjøp av private barnevernstjenester. Bevilgningen øremerkes etableringsstøtte for barnevernsinstitusjoner i regi av ideelle aktører.». Bevilgningen dekker kjøp av barnevernstjenester for å oppfylle den lovbestemte bistandsplikten. Bevilgningen dekker også kjøp av barnevernstiltak uten bistandsplikt som kjøp av private fosterhjem og plasser i ideelle sentre for foreldre og barn. Den budsjettmessige situasjonen i det statlige barnevernet for å kunne ivareta bistandsplikten og sikre et forsvarlig tilbud, jf. omtale av forslag til bevilgningsøkning over, gjør at departementet ikke har kunnet prioritere å igangsette etableringsstøtte i 2025.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 520 mill. kroner.

Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Inntektene på posten kommer fra kommunale egenandeler for tiltak i det statlige barnevernet.

Det er forventet høyere inntekter fra kommunale egenandeler til det statlige barnevernet enn anslått i saldert budsjett for 2025. Økningen skyldes i hovedsak flere oppholdsdager i institusjon enn lagt til grunn i saldert budsjett, jf. omtale under kap. 855 post 01. Bevilgningen ble i 2025 økt med 9 mill. kroner for å styrke Bufetats fag- og tiltaktsstøtte i tråd med Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu. Det jobbes i 2025 med å utvikle tiltakene, men det forventes likevel ikke å komme noen inntekter før i 2026, som gjør at det forventes mindreinntekter på 9 mill. kroner på posten.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 104 mill. kroner.

Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 22 Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1

Bevilgningen på posten dekker kjøp av plasser i private omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Bevilgningen i saldert budsjett legger til rette for kjøp av i gjennomsnitt 148 private plasser per døgn. Det anslås nå et behov for å kjøpe i gjennomsnitt 127 private plasser per døgn, en nedgang på 21 plasser sammenlignet med gjeldende budsjett. Prisnivået på plassene er imidlertid noe høyere enn lagt til grunn til saldert budsjett.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 25,2 mill. kroner.

Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan ifølge OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er kun utgifter det første året som kan ODA-godkjennes.

Som følge av reduksjon i anslaget for kjøp av plasser i private omsorgssentre, jf. omtale under kap. 856, post 22, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 14 mill. kroner.

Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn og andre driftsutgifter i Bufdir og Bufetats senter for administrasjon og utvikling.

Lov- og konvensjonsansvaret og forvaltningsansvaret for barnebortføringsloven med tilhørende konvensjoner ble overført fra Justis og beredskapsdepartementet til Barne- og familiedepartementet med virkning fra 1. januar 2024. Dette medførte også overføring av midler til reiseutgifter til kontaktdommere i Haag-nettverket. Disse midlene skal ligge hos Bufdir på kap. 858, post 01.

Ved en feil ble ikke Barne- og familiedepartementets ramme økt i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 15 000 kroner.

Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Posten blir benyttet til å finansiere prosjekter, utredninger og tiltak med særlig relevans for forbrukerområdet. Det er mindreutgifter knyttet til enkelte tiltak og prosjekter som finansieres fra posten. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten i inneværende år med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 881, post 21 for å delfinansiere utviklingen av Digital gravferdsmelding.

Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten skal dekke utgifter til forskning og utviklingstiltak på tros- og livssynsområdet og innenfor feltet gravplasser, kremasjon og gravferd. I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2024–2024) ble bevilgningen økt med 5 mill. kroner til videreutvikling av Digital gravferdsmelding. For å bedre finansieringen av Digital gravferdsmelding, foreslås det å øke bevilgningen på posten i inneværende år med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 865, post 21.

Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Utgiftene til foreldrepenger ved fødsel i 2025 er anslått til 28 440 mill. kroner. Anslaget er oppjustert med 940 mill. kroner fra saldert budsjett. Det skyldes hovedsakelig flere fødsler og høyere lønnsvekst enn tidligere anslått.

Navs praksis skal videre legges om i tilfeller der en person kun mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) på tidspunktet for uttak av foreldrepenger. Bakgrunnen er at Trygderetten ved to tilfeller har satt Navs praksis til side og benyttet reglene for beregning av sykepenger, som er hovedregelen i loven. Nav skal også starte etterbetalinger for saker tilbake til 2019. Utgiftene til foreldrepenger anslås på sikt å øke med 10 mill. kroner i året som følge av endret praksis. Etterbetalinger er samlet sett anslått å gi merutgifter på kap. 2530, post 70 på om lag 60 mill. kroner. Utgifter til foreldrepenger for nye saker er anslått til 1 mill. kroner i 2025 og utgifter til etterbetalinger er anslått til 9 mill. kroner i 2025.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 950 mill. kroner. Det gir en bevilgning på 28 450 mill. kroner.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Utgiftene til engangsstønad ved fødsel og adopsjon i 2025 er anslått til 590 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 25 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes at det forventes noe færre mottakere av engangsstønad enn tidligere anslått.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 25 mill. kroner.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Utgiftene til feriepenger av foreldrepenger i 2025 er anslått til 725 mill. kroner. Anslaget er oppjustert med 60 mill. kroner fra saldert budsjett. Feriepengene opparbeides på grunnlag av på utbetalte foreldrepenger foregående år. Økningen skyldes høyere utgifter til foreldrepenger i 2024 på grunn av flere foreldrepengemottakere enn tidligere antatt i 2024, samt en økning i hvor stor andel av foreldrepengene som utbetales som feriepenger.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 60 mill. kroner.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Utgiftene til foreldrepenger ved adopsjon i 2025 er anslått til 21 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 7 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes at det har vært en nedgang i antall adopsjoner og at det derfor forventes færre mottakere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 7 mill. kroner.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til Prop. 27 S (2024–2025) og omtale om overføring av eierskapet i Flytoget fra Nærings- og fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet. Det foreslås rammeoverføring til Samferdselsdepartementet på grunn av økt arbeidsmengde. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 0,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det vises til Stortingets behandling av Innst. 174 S og Prop. 47 S (2024–2025). Stortinget vedtok 25. mars 2025 anskaffelse av nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen fra Space Norway innenfor en kostnadsramme på 2 835 mill. kroner. Det vil være behov for tett oppfølging fra departementet for å legge til rette for kostnadskontroll i prosjektet, og for å utarbeide en løsning for fremtidig eierskap og finansiering av sambandet. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke bevilgingen med 1 mill. kroner.

Det er satt av 1,4 mill. kroner innenfor bevilgningen til finansiering av Norges deltakelse i OECDs arbeid med havøkonomi gjennom prosjektet «Ocean Monitor». Oppfølgingen av prosjektet og utbetaling til OECD er lagt til Norges forskningsråd. Det foreslås derfor å flytte 1,4 mill. kroner fra post 21 til kap. 920, post 72.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 900, post 75.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 2,4 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

I saldert budsjettet for 2025 er det bevilget 4,15 mill. kroner til forvaltning av lånegarantiordningen i Eksportfinansiering Norge. Det viser seg at utgiftene til administrasjon kan dekkes av ubenyttede midler som er bevilget i tidligere år. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 4,15 mill. kroner.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

I saldert budsjett for 2025 er det bevilget 9 mill. kroner til refusjon av utgifter til pålagte miljøtiltak i Raufoss Industripark. Tiltaket gjelder opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss ASA og følger av pålegg fra Miljødirektoratet. Refusjonene i 2025 er nå anslått til 7,6 mill. kroner. Hovedårsaken til reduksjonen er nedjusterte anslag knyttet til særskilte prosjekter i 2025, og at utgiftene fordeles over flere år. Bevilgningen foreslås redusert med 1,4 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 900, post 21. Omdisponeringen skyldes behov for å kunne imøtekomme flere søknader om tilskudd til prosjekter som er vesentlige i nærings- og fiskeripolitikken. Midlene benyttes blant annet til støtte til samarbeidsarenaer mellom aktører i næringslivet, samfinansiering av utredninger, informasjonstiltak, internasjonale organisasjoner og utprøving av tiltak.

Kap. 902 Justervesenet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 109 000 kroner, til 0. Dette skyldes at Justervesenet ikke lenger leverer IT-tjenester til Norsk akkreditering. Det er derfor ikke lenger behov for bevilgning på posten. Det foreslås tilsvarende reduksjon av inntektene under kap. 3902, post 04.

Kap. 3902 Justvervesenet

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 109 000 kroner til 0, jf. omtale under kap. 902, post 21.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Skatteetatens budsjett i 2026. Økningen skyldes behov for nødvendige tilpasninger i Løsøreregisteret i prosjektet Fremtidens innkreving i 2025.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsbehovet knyttet til prosjektet for ny registerplattform (BRsys) i 2025 ser ut til å bli lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025. Det skyldes overføringer av midler fra 2024 som følge av lavere utgifter enn budsjettert knyttet til produksjonssetting av saksbehandlingsløsning for enkeltpersonforetak, som første leveranse innenfor Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Som følge av dette foreslås bevilgningen redusert med 9 mill. kroner.

Videre ser bevilgningsbehovet knyttet til prosjektet Brukervennlige registertjenester (BVR) ut til å bli lavere enn budsjettert. Det skyldes overføringer av midler fra 2024 og forsinkelser i prosjektet. Forsinkelsene må ses i sammenheng med at utvidet prosjektperiode BRsys har medført endring i prosjektplaner og utvidet prosjektperiode også for BVR. Endringene innebærer at prosjektet forlenges med ett år, ut 2028, og dermed at bevilgningsbehovet fordeles over flere år. Bevilgningen foreslås redusert med 19,3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 28,3 mill. kroner.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet for 2025 vil bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Med revidert tiltaksplan for Løkken gruver, er kunnskapsgrunnlaget oppdatert, og prioritering av tiltak er endret slik at noe vil bli gjennomført i 2026 istedenfor i 2025.

I 2025 planlegges det prosjektering av rehabilitering av nordre survannsnett, flytting av silomasser (farlig avfall) til godkjent deponi, samt starte overvåkning av bekker/grøfter ved Fagerlivatn som er et anbefalt tiltak i revidert tiltaksplan. I 2026 planlegges det utførelse av rehabilitering av nordre survannsnett samt fortsatt overvåkning av bekker. Det er fremdeles noe usikkerhet knyttet til tidspunkt for gjennomføring av tiltak som følge av damrehabilitering (sikkerhetstiltak på hjemfalt damanlegg) som kan påvirke miljøtilstanden i området.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 4 mill. kroner.

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet for 2025 er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2025. Opprinnelig bevilgningsbehov tok utgangspunkt i å gjennomføre trinn 1 av den helhetlige tiltaksplanen i to steg, i henholdsvis 2024 og 2025. Steg 1 ble gjennomført i 2024, men nytt kunnskapsgrunnlag viser at øvre gruveområde ikke bidrar like mye til forurensning av området som tidligere antatt. Dette innebærer at det er behov for overvåking og effektmåling av vannmengder knyttet til steg 1, for å tilpasse tiltak og sikre rett dimensjon for steg 2. På bakgrunn av dette forskyves noe av bevilgningsbehovet fra 2025 til 2026. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 10 mill. kroner.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 01 Driftsutgifter

Staten ved Norsk nukleær dekommisjonering (NND) overtok 1. april 2025 anlegg og personell knyttet til atomreaktoren i Halden fra Institutt for energiteknikk (IFE). På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 135,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 908, post 70.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen finansierer oppryddingsprosjekter i regi av Norsk nukleær dekommisjonering (NND) og Institutt for energiteknikk (IFE). For store deler av prosjektporteføljen er det krav om å gjennomføre omfattende alternativvurderinger, utredninger og sikkerhetsvurderinger for å oppfylle krav som stilles av blant annet Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det er videre utfordringer med sikkerhetsklarering av innleide ressurser og spesialiserte anskaffelser. IFE må prioritere bruken av nøkkelressurser strengt for å komme i samsvar med krav og pålegg.

Etter gjennomgang av prosjektporteføljen og vurdering av fremdrift og prioriteringer foreslås bevilgningen redusert med 72 mill. kroner.

Post 30 Opprydding Søve, kan overføres

Det foreslås å gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontrakter for inntil 40,5 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver. Det er en økning på 4,5 mill. kroner fra saldert budsjett.»

Post 60 Tilskudd til kommuner

Tilskuddsordningen er rettet mot kommuner som er eller planlegger å bli vertskommune for atomanlegg. Ett av tilsagnene gitt i 2024 med planlagt utbetaling i 2024, ble ikke utbetalt før i januar 2025. For å kunne opprettholde aktiviteten i 2025, foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 01

Tilskuddet skal dekke utgiftene til drift av atomanleggene som Institutt for energiteknikk (IFE) har ansvaret for. Det vises til omtale under kap. 907 og forslag om å flytte 135,1 mill. kroner til NND som følge av overføring av anlegg og personell knyttet til atomreaktoren i Halden.

Av tilskuddet i 2024 var 22,8 mill. kroner ubenyttet. Disse midlene er overført til 2025 og reduserer årets bevilgningsbehov.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 157,9 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

IFE har de siste årene gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser innenfor eiendom, bygg og anlegg for atomanleggene, for digital sikkerhet og organisatorisk sikkerhet. IFE har levert handlingsplaner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) med nødvendige tiltak for å følge opp ROS-analysene. I tillegg kommer nye trusselvurderinger som forsterker behovene for sikringstiltak. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 39,4 mill. kroner.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Det er inngått avtale mellom staten og IFE om lån på 120 mill. kroner for å finansiere flytting av laboratorier og infrastruktur ut av det konsesjonsbelagte området på Kjeller. I årene 2022–2024 er det utbetalt 24 mill. kroner. I Saldert budsjett 2025 ble det bevilget 65 mill. kroner til formålet. Oppdatert fremdriftsplan tilsier at det vil bli utbetalt 35 mill. kroner i 2025. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner.

Kap. 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk

Post 80 Renter

I 2022 ble det inngått avtale med Institutt for energiteknikk om lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Renten på lånet tilsvarer gjennomsnittlig tremåneders NIBOR fra foregående år med et påslag på 1,5 prosentenheter. Lavere utbetaling av lån i 2025 innebærer at anslåtte renteinntekter blir lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det vises til omtale under kap. 908, post 72.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,3 mill. kroner.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Utdanningsinstitusjoner og kurssentre utsteder årlig om lag 12 000 ferdighetssertifikater på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Det foreslås at Sjøfartsdirektoratet utsteder samtlige ferdighetssertifikater fra og med 15. august 2025. Endringen sikrer at sertifikater oppbevares hos en statlig aktør med en langsiktig forvaltning, og at sertifikatene blir tilgjengelig digitalt på samme måte som andre kvalifikasjonsbevis. Endringen medfører økte gebyrinntekter. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 3,4 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 3910, post 02, jf. omtale.

Regjeringen har besluttet at staten skal overta eierskapet og forvaltningen av kystradiotjenesten når avtalen med Telenor utløper 31. desember 2025. Sjøfartsdirektoratet vil overta oppgavene som i dag ligger i Telenor Kystradios Lisens- og sertifikatenhet, herunder lisenshåndtering, utstedelse av radiooperatørsertifikater og fagansvar for ulike kurs. Det foreslås at bevilgningen til Sjøfartsdirektoratet økes med 8,7 mill. kroner for å dekke merutgifter i 2025 knyttet til virksomhetsoverdragelsen av kystradiotjenesten.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 12,1 mill. kroner.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 02 Maritime personellsertifikater

Det vises til omtale under kap. 910, post 01 om utstedelse av sertifikater. Det foreslås at bevilgningen økes med 3,4 mill. kroner.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Driftsutgifter

Det er besluttet å opprette en klagenemnd for klager på vedtak fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om godkjenning av utenlandsk utdanning og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på Kunnskapsdepartementets område, med virkning fra 1. januar 2026. Det er videre besluttet at nemndas sekretariat skal legges til Klagenemndssekretariatet. Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å dekke etableringskostnader for sekretariatet, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 275, post 70, jf. omtale under denne posten.

Regjeringen foreslår at enkeltvedtak fattet av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som gjelder strømstønad eller Norgespris, kan påklages til Energiklagenemnda. Energiklagenemnda vil på denne bakgrunn potensielt få økt saksmengde og økte utgifter til å behandle flere klagesaker. Det foreslås å tilføre 1 mill. kroner til Klagenemndssekretariatet for å bistå Energiklagenemnda.

Som følge av endringer i pengespilloven har det vært en økning i antall saker til behandling i Lotterinemnda. Det er derfor behov for økt kapasitet i nemndas sekretariat ut 2025 for å redusere etterslepet i saksbehandlingen, og saksbehandlingstiden. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen økt med 0,75 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,25 mill. kroner.

Klagenemndssekretariatet har påbegynt en prosess for å anskaffe en ny leieavtale, som følge av at leieavtalen for sekretariatets nåværende lokaler går ut i mai 2026. Det legges opp til søk etter lokaler med noe større kapasitet enn etatens nåværende lokaler, for å ta høyde for at Klagenemndssekretariatet kan få ansvar for å levere sekretariats tjenester til flere nemnder. Som omtalt over, er det allerede vedtatt at Klagenemndssekretariatet vil få ansvar for å levere sekretariatstjenester til ny nemnd på Kunnskapsdepartementets område.

Kap. 916 Kystverket

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Kystverket har ansvaret for den statlige slepeberedskapen. I 2019 overtok Forsvaret det operative ansvaret for slepeberedskapen, mot at Kystverket finansierer to innleide kystvaktfartøy. Kystverket betaler i dag om lag 170 mill. kroner i året for leie og drift av de to fartøyene.

Utgiftene til drift av de to fartøyene har vist seg å være høyere enn beregnet da Forsvaret overtok det operative ansvaret.

Bevilgningen foreslås økt med 99,1 mill. kroner for å sørge for drift av de to kystvaktfartøyene Kystverket finansierer i 2025.

Post 22 Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46

Bevilgningen foreslås økt med 156,8 mill. kroner mot en økning i inntektsbevilgningen på kap. 5574, post 77 på 155,7 mill. kroner. Endringen skyldes økt aktivitet i lostjenesten.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å øke bestillingsfullmakten på posten med 545 mill. kroner, til 1 193 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Kystverket innehar en fullmakt om å kunne forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning på posten med inntil 648 mill. kroner. I fullmakten er det ikke forutsatt at kontrakt på entreprisen i prosjektet Vardø fiskerihavn skulle inngås i 2025. Vardø fiskerihavn skal lyses ut i 2025 i tråd med omtale i Prop. 1 S (2024–2025).

Det gjennomføres nå ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet innseiling Borg havn. Regjeringen vil komme tilbake til den videre oppfølgingen av prosjektet når denne prosessen er ferdigstilt.

Post 46 Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22

Bevilgningen skal dekke anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til sjøtrafikksentraler og lostjenesten. Behovet for slike anskaffelser vil være lavere enn tidligere beregnet, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 12,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 5574, post 77.

Post 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten på posten fordi Kystverkets handlingsrom til å gjennomføre utbetalinger i tråd med bevilgningen begrenses av at tilsagnsfullmakten er for lav. For å kunne forvalte ordningen effektivt må tilsagnsfullmakten tilsvare summen av inneværende års og neste års bevilgning.

Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten med 74 mill. kroner, til 250 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Fiskeridirektoratet deltar gjennom FangstID-programmet i prosjekter med finansiering fra Norges forskningsråd og Horizon Europe. FangstID-programmet har fått økt prosjektstøtte, og det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3917, post 01.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften trekkes fra førstehåndsomsetningen til fiskerne og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap. På bakgrunn av oppdatert anslag for inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, foreslås bevilgningen økt med 14,9 mill. kroner.

Post 23 Prisråd for havbruk

Posten dekker særskilte utgifter knyttet til driften av Prisrådet for havbruk, inkludert Fiskeridirektoratets sekretariatsoppgaver og klagesaksbehandling. Det er bevilget 12,4 mill. kroner for 2025. Etter om lag ett års drift av Prisrådet og sekretariatsfunksjonen har Fiskeridirektoratet mer informasjon om hvilke utgifter som må forventes i 2025. IT-relaterte utgifter foreslås økt med 6,2 mill. kroner, utgifter knyttet til prisrådets medlemmer med 1 mill. kroner og utgifter til klagesaksenheten med 0,1 mill. kroner. Økte IT-relaterte kostnader knyttes i hovedsak til nødvendig utarbeidelse av automatisk rapporteringsløsning. Fiskeridirektoratets sekretariatsoppgave foreslås redusert med 0,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 6,9 mill. kroner.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Diverse inntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 917, post 01.

Post 13 (Ny) Inntekter fra salg av oppdrettstillatelser

Posten gjelder inntekter knyttet til salg av nye tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret mot vederlag. Fiskeridirektoratet har mottatt inntekter i forbindelse med konvertering av utviklingstillatelser på 65,1 mill. kroner. Det foreslås derfor å bevilge 65,1 mill. kroner på posten. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. nærmere omtale under kap. 919, post 60.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten dekker kommuner og fylkeskommuners andel av inntektene fra salg av ny tillatelseskapasitet til oppdrett, samt provenyet fra produksjonsavgiften på oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. I Saldert budsjett 2025 ble det lagt til grunn et beregningsteknisk anslag på inntekter fra produksjonsavgiften på 1 244 mill. kroner. Endelige inntekter fra produksjonsavgiften utgjør 1 358,6 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner dekker Fiskeridirektoratets forvaltning av ordningen. Videre er det mottatt inntekter fra salg av nye oppdrettstillatelser på 108,6 mill. kroner siden forrige utbetaling gjennom posten i 2024. Kommunal sektors andel av inntekter fra salg av nye oppdrettstillatelser er 55 pst. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med til sammen 171,3 mill. kroner.

Det pågår fremdeles noe saksbehandling knyttet til tildelingsrunden av nye tillatelser i 2024. For å legge til rette for at kommunal andel av eventuelle merinntekter utbetales raskt, foreslås en merinntektsfullmakt slik at utbetalingene tilsvarer forholdsmessig inntekter fra tildelingene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Midlene går til en tilskuddsordning for å finansiere bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. På bakgrunn av oppdatert anslag foreslås bevilgningen økt med 0,8 mill. kroner.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres

I 2024 lyste Forskningsrådet ut 438 mill. kroner over posten til Innovasjonsprosjekter i næringslivet – Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Ved årsslutt viser endelige vedtakstall at det ble tildelt 180 mill. kroner i 2024, som er 82,8 mill. lavere enn først estimert. Isolert sett reduserer dette inngående udekkede forpliktelser på posten (tilsagn som ikke er utbetalt, og det foreslås derfor å øke tilsagnsrammen for 2025 med 82,8 mill. kroner, for å opprettholde det planlagte tildelingsnivået fra 2024-utlysningen.

Det stilles 40 mill. kroner til disposisjon for Forskningsrådet for å sikre nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i pilar 1 i European Chips Act. Midlene ble bevilget på kap. 924 post 70 for 2025. Det foreslås at midlene overføres til kap. 920 ved at tilsagnsramme og tilsagnsfullmakt for post 70 økes med 40 mill. kroner, mens bevilgningen på kap. 924, post 70 reduseres med 40 mill. kroner. Det forventes ikke at noe av midlene utbetales i 2025, og bevilgningen på kap. 920 foreslås dermed ikke økt.

Samlet foreslås det å øke tilsagnsrammen for 2025 med 122,8 mill. kroner for å opprettholde planlagt tildelingsnivå. For å opprettholde nivået på tilsagnsfullmakten, reduseres utgående uforpliktede avsetninger i 2024 med 82,8 mill. kroner. Det forventes ikke at endringen vil påvirke estimerte utbetalinger på posten i særlig grad fordi tilsagnsrammen har vært inkludert i tidligere leverte prognosetall, og det kun er snakk om en forskyvning av tildelingstidspunkt fra siste halvår 2024 til 2025. Bevilgningen foreslås derfor beholdt uendret, og tilsagnsfullmakten endres kun med 40 mill. kroner tilknyttet Chips Act, til 2 878 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 900, post 21 om finansiering av Norges deltakelse i OECDs arbeid med havøkonomi gjennom prosjektet «Ocean Monitor». På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,4 mill. kroner.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Bevilgningen i saldert budsjett på 276,2 mill. kroner i kontingent til Den europeiske romorganisasjonen (European Space Agency, ESA) for 2025 var basert på foreløpige plan- og budsjettdokumenter fra European Space Agency (ESA). Endelig budsjett ble vedtatt av ESA i desember 2024 og innebærer et kostnadsnivå som er 30 000 euro lavere enn det som lå til grunn for saldert budsjett, det vil si et samlet budsjett på 24,14 mill. euro. Utviklingen i valutakurs siden statsbudsjettet for 2025 ble vedtatt tilsier derimot at bevilgningsbehovet er økt til 285,3 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 9,1 mill. kroner som følge av dette.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Det er bevilget 499,5 mill. kroner til internasjonal romvirksomhet i 2025. Bevilgningen dekker ESAs industrirettede romprogrammer, Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space, i tillegg til Radarsat-avtalen. Midlene utbetales i hovedsak i euro og dollar. Det ble avsatt 40 mill. euro til ESAs industrirettede programmer. Etter at ESAs budsjett ble klart i desember 2024, viste det seg at estimatet var for lavt. Samtidig har Norge fått tilbakebetalt midler fra ESA som et resultat av flytting av midler mellom ulike programmer og renteinntekter fra 2023. Netto utgjør dette et redusert bevilgningsbehov på 4,5 mill. euro, som tilsvarer om lag 53,2 mill. kroner.

Resterende utbetalinger til ESA-programmene vil ut fra ovenstående utgjøre 35,5 mill. euro for 2025. Også kostnader knyttet til EASP-avtalen betales i euro og utgjør om lag 3,2 mill. euro. per år. Estimerte valutakostnader på de resterende ESA-utbetalingene og EASP-avtalen utgjør et økt bevilgningsbehov på 12,7 mill. kroner. Valutajustering knyttet til økning i dollarkursen for betaling av Radarsat-avtalen for inneværende år utgjør 0,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 31,4 mill. kroner.

Forlengelse av Radarsat-avtalen

Norge har i en årrekke benyttet seg av bilder fra den kanadiske radarsatellitten Radarsat. Fordi Radarsat-avtalen gir kostnadseffektiv tilgang til satellittbilder av områder andre satellitter i begrenset grad dekker, spesielt i nordområdene, er det flere norske etater som har god nytte av bildene. Det foreslås derfor at avtalen videreføres for første halvår 2026. Den foreslåtte forlengelsen koster totalt 750 000 dollar eller om lag 8,3 mill. kroner og må betales høsten 2025. For å dekke inn merutgiftene foreslås det at departementene som representerer de største brukerbehovene, sammen finansierer forlengelsen, fordelt med 7,46 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet og 0,83 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet.

Videreføring av EASP-avtalen for femårsperioden 2026-2030

Esrange Andøya Special Project (EASP) er en avtale mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge, samt den mellomstatlige organisasjonen European Space Agency (ESA). Nåværende avtaleperiode løper ut 2025 og vil fornyes automatisk dersom ikke oppsigelse fra avtalepartene foreligger innen 1. juli 2025. Avtalen er et samarbeid om finansiering av forsknings- og oppskytingsfasilitetene ved Andøya Space AS i Nordland og Esrange i Kiruna. Avtalen gir medlemslandenes offentlige forskningsinstitusjoner prioritet til å bruke fasilitetene. Inntektene fra EASP er avgjørende for driften av Andøya Space og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning blant annet for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Det foreslås en fullmakt til å forplikte staten til EASP-avtalen for en ny femårsperiode 2026–2030, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 EUs romprogrammer

I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 579,7 mill. kroner til deltakelse i EUs romprogram. Midlene skal dekke nåværende og gamle forpliktelser, medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs romprogram og i EUs byrå for romprogrammet.

Utbetalinger gjøres i august hvert år. EU sender oppdatert budsjett flere ganger i året, sist i desember 2024. Endelig budsjett vedtas i juni/juli, men det ventes ingen større endringer.

Det foreslås å øke bevilgningen med 22 mill. kroner.

Kap. 923 Havforsypkningsinstituttet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Best mulig utnyttelse av ressursgrunnlaget i nordlige kyst- og havområder krever kunnskap om bestandene, både gjennom utvikling av metodikk for bestandsestimeringer og mer kunnskap om interaksjonen mellom ulike bestander. Det er blant annet behov for å forbedre overvåking og rådgiving av kongekrabbe og utvikling av metodikken for torsk, hyse, snabeluer og vanlig uer. Videre er det behov for mer forskning for å forstå tilbakegangen i rekrutteringen og gytebestanden til skreien, og å forske på samspillet mellom sild og lodde i Barentshavet. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, til Havforskningsinstituttets arbeid med ovennevnte.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 917, post 22. På grunn av endret anslag for inntektene fra fiskeriforskningsavgiften foreslås det å øke bevilgningen med 26,8 mill. kroner.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Oppdragsinntekter

Oppdragsinntektene til Havforskningsinstituttet motsvares av en utgiftsbevilgning på kap. 923, post 21. Bevilgningene på de to postene skal være like når det tas hensyn til merverdiavgift. Blant annet på grunn av at Norges forskningsråd fra 2025 er omfattet av nettoføringsordningen for mva. er det behov for å justere inntektsbevilgningen slik at den er i tråd med utgiftsbevilgningen.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 3 mill. kroner.

Post 02 Oppdragsinntekter forskningsfartøy

Oppdragsinntektene knyttet til forskningsfartøyvirksomheten til Havforskningsinstituttet motsvares av utgiftsbevilgningen på kap. 923, post 23. Bevilgningene på de to postene skal være like når det tas hensyn til mva. De siste årene er det inngått avtaler om drift av forskningsfartøy med virksomheter som er utenfor nettoføringsordningen, uten at bevilgningen er tilsvarende justert. Det er derfor behov for å justere inntektsbevilgningen slik at den er i tråd med utgiftsbevilgningen.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen økt med 2,2 mill. kroner.

Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Chips Act

Det ble øremerket 40 mill. kroner til norsk deltakelse i European Chips Act på posten i saldert budsjett. Midlene er nå stilt til disposisjon for Forskningsrådet som i samråd med øvrige deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet skal sikre at helheten av aktivitetene under pilar 1 i European Chips Act ivaretas på en god måte. Midlene foreslås derfor overført til kap. 920, post 70 der det vil være behov for å øke tilsagnsramme og tilsagnsfullmakt i 2025. Det vises til nærmere omtale under kap. 920, post 70.

Valutajustering av EU-programmer

På grunn av valutakursendringer er det behov for å øke tilskuddet til InvestEU, inkludert deltakelse i InvestEU-portalen, og til EUs indre marked. Tilskudd til programmene er i Saldert budsjett 2025 estimert til henholdsvis 24,3 og 6,2 mill. euro, til sammen 30,5 mill. euro. Bevilgningen var basert på valutakurs per 3. juni 2024, som ga et bevilgningsbehov på om lag 347,9 mill. kroner. Basert på valutakurs per 5. mars 2025 vil bevilgningsbehovet eksklusive Chips Act øke til 360,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 12,6 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 27,4 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten knyttet til InvestEU var basert på at det ved utgangen av 2025 gjensto å betale 85,952 mill. euro i tapsavsetning i programperioden. Med valutakurs per 3. juni 2024 ga det en tilsagnsfullmakt på 978,9 mill. kroner. Basert på valutakurs per 5. mars 2025 er det behov for å øke fullmakten til 1 016 mill. kroner, en økning på 37,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I perioden 2022–2024 er det gitt til sammen 45,6 mill. kroner i tilskudd til polarforskningsprogrammet Go North. I forbindelse med overgang til bruttobudsjettering av Norges forskningsråd ble midler som ikke har blitt utbetalt, 10,5 mill. kroner, tilbakeført til statskassen ved slutten av 2024. For å dekke gjenstående utbetalinger knyttet til programmet, foreslås det å øke bevilgningen med 10,5 mill. kroner.

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 96 Salg av aksjer

Salg av aksjene i Aker Solutions ASA

Nærings- og fiskeridepartementet solgte i januar 2025 statens 30 092 943 aksjer i Aker Solutions ASA etter fullmakt fra Stortinget til å kunne redusere eierskapet helt eller delvis. Salget ble gjennomført som en auksjonsprosess mot institusjonelle investorer og ga et samlet salgsproveny på om lag 963 mill. kroner. Det tilsvarer 32 kroner per aksje. Nærings- og fiskeridepartementet har med dette solgt seg helt ut av Aker Solutions ASA.

Salg av aksjene i Eksportfinans ASA

Eksportfinans ASA ble etablert i 1962 for å tilby langsiktig finansiering av norske eksport-kontrakter. Eksportfinans har ikke gitt nye utlån siden 2012, da Eksportkreditt Norge AS (nå Eksportfinansiering Norge) overtok ansvaret for å yte nye statlig støttede eksportkreditter. Eksportfinans’ virksomhet går i dag ut på å forvalte en eksisterende portefølje av eiendeler, gjeld og forpliktelser i samsvar med inngåtte avtaler. Selskapet arbeider med en planmessig og kontrollert nedbygging av eiendeler og gjeld.

Staten eier 15 pst. av aksjene i Eksportfinans. Staten ervervet sin eierandel gjennom en rettet emisjon i 2001. Foruten staten er de største eierne DNB Bank ASA med 40 pst., Nordea Bank AB Norway Branch med 23 pst., Danske Bank med 8 pst. og Sparebanken Øst med 5 pst. Eksportfinans holder til i Oslo og hadde 19 ansatte per utgangen av 2024.

DNB Bank ASA (DNB) har tilbudt å kjøpe alle aksjene i selskapet som eies av alle øvrige eiere for 18 940 kroner per aksje. Dette verdsetter egenkapitalen i selskapet til 4 999 mill. kroner, tilsvarende 100 pst. av bokført egenkapital per 31. desember 2024. Totalt vil staten motta 750 mill. kroner for aksjene ved aksept av dette tilbudet.

Som det fremgår av eierskapsmeldingen Meld. St. 6 (2022–2023), har staten ingen særskilt begrunnelse for å være eier i Eksportfinans, og statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Styret har vurdert tilbudet fra DNB og anbefaler aksjonærene å akseptere tilbudet. I sin vurdering har styret blant annet lagt vekt på at tilbudskursen tilsvarer bokført egenkapital per 31. desember 2024, noe som etter styrets oppfatning er rimelig («fair») for aksjonærene fra et finansielt perspektiv. Styret anser det ikke som sannsynlig at det vil fremsettes andre tilbud på selskapets aksjer enn tilbudet DNB har fremsatt, slik at det reelle alternativet for aksjonærene slik styret ser det, er å beholde aksjene gjennom selskapets nedbyggingsfase. I denne perioden forventer styret fortsatt lav egenkapitalavkastning og økende operasjonell risiko. Dette vil etter styrets oppfatning være et mindre attraktivt alternativ for aksjonærene enn å akseptere tilbudet.

ABG Sundal Collier ASA har bistått Nærings- og fiskeridepartementet i vurderingen av tilbudet. De har, basert på en analyse av finansielle prognoser, verdsettelse av statens eierpost og en vurdering av mulige synergier for kjøper (DNB) og dennes betalingsevne, konkludert med at tilbudet og prisen som er tilbudt vurderes å være rimelig («fair») fra et finansielt perspektiv.

Samtlige øvrige aksjonærer har akseptert tilbudet.

Regjeringen legger vekt på at staten ikke har en særskilt begrunnelse for eierskapet i Eksportfinans, og at selskapets virksomhet genererer lav avkastning på egenkapitalen (om lag 2 pst. årlig). Nåverdien av statens eierandel i selskapet bestemmes i praksis i stor grad av hvor raskt egenkapitalen som er bundet opp i selskapet, kan deles ut til eierne. Det krever i praksis enten en avvikling eller en løsning der en av eierne overtar selskapet. Regjeringen kan ikke se at det finnes andre løsninger som kan forventes å gi større verdi for staten som eier enn å akseptere DNBs tilbud. DNBs tilbud synes å være det alternativet som best bidrar til statens mål med eierskapet.

Et salg av statens aksjer vil gi et salgsvederlag på 750 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med til sammen 1 688 mill. kroner. I tillegg foreslås en fullmakt fra Stortinget om salg av statens aksjer i Eksportfinans ASA, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Post 71 (Ny) Tilskudd til energitiltak

Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ga i mars 2024 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning av ulike alternativer for fremtidig energiforsyning i Longyearbyen og en tilstandsvurdering av eksisterende infrastruktur med tilhørende kapitalbehov. I etterkant har Nærings- og fiskeridepartementet søkt om og fått unntak fra KVU og KS1 for videre utredning energiinfrastrukturen på kort sikt fordi det ikke foreligger relevante konseptuelle alternative. Finansdepartementet forutsetter imidlertid at det gjennomføres KVU og KS1 for utredning av langsiktig energiløsning.

Svalbard Energi AS (SEAS) har i dag ansvaret for energiforsyningen i Longyearbyen. SEAS er 100 pst. eid av Longyearbyen lokalstyre. I etterkant av at Store Norske fikk nevnte oppdrag har regjeringen fremlagt Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard, der det blant annet fremgår at regjeringen har som intensjon at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen, for eksempel gjennom Store Norske, og avklare ansvaret for energiforsyningen så snart som mulig. Longyearbyen lokalstyre har også vedtatt å gå i dialog med staten for å avklare ansvaret for energiforsyningen med intensjon om at ansvaret så raskt som mulig skal overføres til staten.

Store Norske har identifisert flere forhold ved dagens energisystem som tilsier at det er behov for å iverksette tiltak for å etablere en forsvarlig og sikker energiforsyning i Longyearbyen. Det er også påpekt et betydelig vedlikeholdsetterslep på distribusjonsnettet for strøm og fjernvarme. Med bakgrunn i dette, og for å kunne beregne tilhørende kapitalbehov, har Store Norske utarbeidet et styringsdokument og kostnadsanslag for de identifiserte tiltakene og den tekniske oppgraderingen. Dette gjennomgår nå en ekstern kvalitetssikring (KS2) i tråd med kravene i statens prosjektmodell. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når kvalitetssikringen er sluttført.

Store Norske viser til at oppgraderingen av dagens energiforsyning anses som tidskritisk og at arbeidet bør påbegynnes så tidlig som mulig. Styret tilrår derfor at det i 2025 settes i gang prosjekter som blant annet innebærer oppstart av arbeidet med prosjektering og regulering. Dette vil kreve bruk av eksterne rådgivere i tillegg til ansatte i Store Norske. Det vil også være behov for å involvere SEAS i dette arbeidet. Forprosjektene er anslått å koste 12 mill. kroner. Store Norske har ikke midler til selv å finansiere dette, og styret har derfor anmodet Nærings- og fiskeridepartementet om 12 mill. kroner i tilskudd til å dekke kostnader relatert til dette.

For å opprettholde nødvendig fremdrift i arbeidet med å etablere en forsvarlig og sikker energiforsyning i Longyearbyen er det Nærings- og fiskeridepartementets vurdering at Store Norske må settes i stand til å gjennomføre de ovennevnte tiltakene. Dersom staten ikke kompenserer kostnadene vil konsekvensen være at de nevnte planlagte aktiviteter ikke gjennomføres.

Det foreslås derfor å bevilge 12 mill. kroner i tilskudd til Store Norske for å dekke kostnader til forprosjekter for oppgraderingen av energiforsyningen i Longyearbyen

Kap. 952 Investinor AS

Post 51 (Ny) Tapsfond såkornkapital

Det vises til nærmere omtale av de ulike årganger og ordninger med såkornfond under Resultatrapport 2021 i Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet. Høsten 2024 og våren 2025 gikk de to siste, av opprinnelig åtte fond ut av ordningene med fond etablert i perioden 2006–2008. Til sammen fire landsdekkende og fire distriktsrettede såkornfond med privat og offentlig kapital ble etablert under ordningene, som også benevnes som bølge II. Bølge II-ordningene ble etablert på bakgrunn av behandlingen av statsbudsjettet for 2003 og 2005. Ordningene skulle opprinnelig være avsluttet i 2023, men jf. Innst. 391 S og Prop. 114 S (2018–2019) og omtale i Prop. 117 S (2019–2020) har Investinor fått fullmakt til å inngå avtaler med eierne av fondene om tiltak for å ivareta verdier i fondene, herunder å utsette datoen for avslutning av fondene. Se nærmere omtale i Prop. 25 S (2023–2024) av fond som har gått ut av ordningene tidligere.

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen var å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjennom å øke tilgangen på kompetent kapital og kompetanse. Målgruppen for de landsdekkende såkornfondene er innovative prosjekter, herunder prosjekter fra universiteter og høyskoler i hele landet.

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen var å tilføre kunnskapsbedrifter lokalisert i næringssvake områder med stort vekstpotensial en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Statens midler til fondene skulle risikoavlaste og utløse privat kapital og kompetanse. Målgruppen for de distriktsrettede såkornfondene var bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene som er truet med avfolkning. Fondene var derfor geografisk begrenset til å investere innenfor det til enhver tid definerte distriktspolitiske virkeområdet.

Det var private investorer som eide fondene, og staten deltok gjennom å gi ansvarlige lån. Samlet ble det lånt ut 1 256 mill. kroner av en samlet låneramme på 1 309,7 mill. kroner og bevilget 337,5 mill. kroner til tapsfond til å dekke eventuelle tap på lånene. Rentene på lånene var satt til 6-måneders NIBOR + 2,09 prosentenheter (landsdekkende) og 6-måneders NIBOR + 0,59 prosentenheter (distriktsrettet).

Samlet har fondene investert i 137 enkeltbedrifter. Bedriftene har fått tilført 1,25 mrd. kroner med offentlig såkornkapital og 8,4 mrd. kroner fra de private investorene i fondene og andre private investorer. Samlet hadde bedriftene over 1 700 ansatte målt på tidspunktet bedriftene ble solgt av såkornfondene. Over halvparten var ansatt i bedrifter under den distriktsrettede ordningen. 11 av bedriftene har hatt flere enn 50 ansatte. Fire av de åtte forvalterne under ordningene har klart å etablere nye tidligfasefond. Investinors sluttrapport for ordningene konkluderer med at ordningen har vært samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette er også i tråd med en evaluering av Investinor fra 2022 og vurderingene til uavhengige eksperter som har gått gjennom. Medregnet tapsfondet hadde avkastingen vært 1,04 pst. siden starten av ordningene. På grunn av innretningen på ordningene får staten kun renter på lånene fra fondene som har positiv avkastning. Samtidig har alle fondene kunnet belaste staten for deler av tap i enkelttransaksjoner, og staten har blitt påført tap i den grad fondene ikke har kunnet betale tilbake hovedstolen. Ved utgangen av 2024 var det kun fondene Midvest 1 og 2 som ikke var gått ut av ordningen. Dette har medført at 1 120,5 mill. kroner av lånene er gjort opp, hvorav 766,5 mill. kroner er tilbakebetalt fra fondene, 295 mill. kroner er ført mot tapsfond og 59 mill. kroner er dekket gjennom særskilte bevilgninger til tap utover tapsfond tidligere. Gjenstående lån knyttet til de to siste såkornfondene, som ble avsluttet i februar 2025, var på 31 mill. kroner. I tillegg gjenstår det lån på 105 mill. kroner knyttet til tilfeller hvor fond tidligere ikke har kunnet innfri lånene, og hvor Investinor har vurdert det hensiktsmessig å sikre statens verdier ved å overta eierandeler i åtte porteføljeselskaper.

Midvestfondene som gjøres opp i 2025, har ikke tilgjengelig likviditet til å tilbakebetale lånene nå, men fondene, som tidligere er slått sammen til ett fond, sitter på aksjeposter som kan muliggjøre tilbakebetaling av lån og renter senere. Investinor har tatt pant i disse aksjene. Det er dermed uoppgjorte renter knyttet til såkornfondene som avsluttes i 2025. I tillegg er det uoppgjorte renter fra det ene såkornfondet som ble avsluttet i 2024, jf. omtale i Prop. 27 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Samlet beløper de uoppgjorte rentene under ordningen seg til om lag 88 mill. kroner.

Når det gjelder det gjenstående lånet på 105 mill. kroner, er det nylig konstatert tap i to selskaper som gjør at til sammen 35 mill. kroner ikke kan ventes tilbakebetalt. I tillegg er det estimerte verdiendringer i de øvrige selskapene på minus 25 mill. kroner.

Ved oppgjør av den første bølgen med såkornfond valgte staten å nedskrive hele det gjenstående lånet under ordningen da ordningen ble avsluttet, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2014. Samtidig ble det overtatt eierandeler i selskaper hvor Innovasjon Norge, som tidligere forvaltet såkornordningene, og Investinor til nå har gjenvunnet deler av disse verdiene for staten. Ved tidligere oppgjør av bølge II-fond er det også overtatt eierandeler i enkelte selskaper, men til forskjell fra tidligere har staten ikke nedskrevet gjelden for denne uoppgjorte andelen av lånene.

Det foreslås å følge praksis fra oppgjøret av bølge I ved avslutningen av bølge II-ordningen. Det vil si at hele den gjenstående hovedstolen under ordningen nedskrives. Dette tilsvarer 136 mill. kroner og avskrives renter for 88 mill. kroner. Samtidig gjenstår det 58 mill. kroner i tidligere bevilget tapsfond under ordningen, jf. forslag til inntektsbevilgning under kap. 3952, post 51. Samlet tilsier dette en bevilgning på 166 mill. kroner til å dekke tap på lån utover tapsfond.

Dersom Investinor realiserer verdier i de gjenstående selskapene som Investinor har overtatt eierandeler i, skal inntektene tilbakeføres til staten.

Kap. 3952 Investinor AS

Post 90 (Ny) Tilbakeført kapital, såkornfond

Det vises til omtale under kap. 952, post 51. Det foreslås en bevilgning på 136 mill. kroner knyttet til tilbakeført kapital fra resterende såkornfond i bølge II.

Kap. 5628 (Nytt) Renter fra Investinor AS

Post 80 Renter fra såkornfond

Det vises til omtale under kap. 952, post 51 om avvikling av resterende såkornfond i bølge II. Samlet beløper de uoppgjorte rentene under ordningen seg til om lag 88 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 88 mill. kroner knyttet til utestående renter på gjenstående såkornfond i bølge II.

Kap. 954 Petoro AS

Post 70 Tilskudd til administrasjon

Staten gjennomførte i desember 2024 kjøp av deltakerandeler i sentral gassinfrastruktur. Transaksjonen innebar at staten ble eneeier i Gassled og har en eierandel på henholdsvis 81,3 pst. og 90 pst. i Nyhamna og Polarled. Det økte statlige eierskapet i sentral gassinfrastruktur er lagt til SDØE-ordningen, med Petoro AS som forvalter og rettighetshaver.

Bevilgningen for 2025 ble økt med 23 mill. kroner for å sette Petoro i stand til å ivareta de nye oppgavene knyttet til forvaltning av eierskapet i den sentrale gassinfrastrukturen på en forsvarlig måte. Statens kjøp anses som en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljøloven, og ansatte i selgerselskapene, med tilstrekkelig tilknytning til den overførte del av virksomheten, hadde dermed rett til å bli ansatt i Petoro med samme lønnsvilkår som tidligere. I Prop. 27 S (2024–2025) orienterte departementet om risikoen forbundet med virksomhetsoverdragelse. Det ble lagt vekt på at Petoro har en liten organisasjon med relativt få ansatte, og at det ville være krevende for Petoro å håndtere dette innenfor gjeldende bevilgning. Det ble derfor varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle budsjettmessige konsekvenser ved en overføring av ansatte til Petoro. Flere ansatte fra selgerselskapene har valgt å ikke utøve reservasjonsretten og har derfor fått overført sitt arbeidsforhold til Petoro. Dette innebærer at Petoros bevilgning for 2025 ikke lenger er tilstrekkelig. Underdekning i administrasjonstilskuddet anslås til 17,8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 17,8 mill. kroner.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

I Saldert budsjett 2025 er det bevilget 126,3 mill. kroner og gitt en tilsagnsfullmakt på 423,8 mill. kroner til Innovasjon Norge til dette formålet. Ved utgangen av 2024 var tilsagnsfullmakten under ordningen bundet opp med 594,3 mill. kroner i tilsagn. Innovasjon Norges siste utbetalingsprognoser viser at det er risiko for at bevilgningen for 2025, samt overført midler fra 2024 ikke vil være tilstrekkelig til å dekke de utbetalingene som forventes å komme i 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner og samtidig redusere tilsagnsfullmakten med samme beløp. Tilsagnsfullmakt for 2025 vil da bli redusert til 645 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 53 (Ny) Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler

Innovasjon Norge skal tilbakebetale til statskassen midler tilsvarende annullerte tilsagn i 2024 på en rekke koronatiltak finansiert over kap. 2421, post 50 i 2020 og 2021.

Noen av disse midlene holdes tilbake for å dekke kostnader knyttet til oppfølging av gjenværende, ikke utbetalte tilsagn om ekstraordinært innovasjonstilskudd, omstillingstilskudd til reiselivsnæringen mv.

Det foreslås en bevilgning på 73,85 mill. kroner som fordeler seg på de ulike koronaordningene som vist i tabellen under.

Post 70 Låneprovisjoner

Innovasjon Norge tok opp mindre nye innlån i statskassen i 2024 enn anslått. Låneprovisjonen i 2024 utgjorde i underkant av 67,3 mill. kroner. Dette skal innbetales til staten i 2025. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 2,7 mill. kroner.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Som følge av reviderte renteanslag og estimater for Innovasjon Norges innlånsportefølje for 2025 foreslås det å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres med innlån fra statskassen hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen i påfølgende år. Netto rentemargin for regnskapsåret 2024, som skal innbetales i 2025, er budsjettert til 23 mill. kroner. Det faktiske beløpet ble knapt 15,1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 7,9 mill. kroner.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Det er satt et krav om at Innovasjon Norges egenkapitalandel for lavrisikolåneordningen skal være på 10,5 pst. Alt overskytende overskudd når egenkapitaldekning på 10,5 pst. er nådd, skal tilbakeføres til staten. Overskuddet for 2024, som skal innbetales i 2025, ble budsjettert til 70 mill. kroner, mens årsregnskapet viser et overskudd på om lag 254 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak lavere rentekostnader enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås økt med 184 mill. kroner.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 30 Investeringer

Bevilgningen foreslås økt med 5 400 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig høyere utbyggings- og driftsinvesteringer relatert til økt eierandel i gassinfrastruktur samt utbyggingsinvesteringer på Snøhvit og økt produksjonsboring på flere felt.

Post 31 (Ny) Kjøp av eierandeler

I 2024 ble det utbetalt om lag 13 129 mill. kroner på denne posten til kjøp av eierandeler i gasstransportsystemet fra norsk sokkel, jf. omtale i Prop. 27 S (2024–2025). Endringer i statsbudsjettet 2024 under Nærings- og fiskeridepartementet. Det fremgår av proposisjonen at sluttføring av transaksjonene med et pro et contra-oppgjør for kontantstrømmene for månedene november og desember 2024 ville bli gjort så snart de var klare i 2025 og regnskapsført på kap. 2440. Transaksjonene er ferdigstilt, og det er blitt innbetalt om lag 2 046 mill. kroner i 2025. Bevilgningen foreslås som følge av dette budsjettert med -2 046 mill. kroner. Totalt utgjorde statens oppkjøp av eierandeler om lag 11 082 mill. kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 24 Driftsresultat

Anslaget på underpost 24.1 Driftsinntekter foreslås økt med 32 590 mill. kroner. Økningen skyldes høyere gassprisforutsetninger og økte tariffinntekter som følge av økt eierandel i gassinfrastruktur.

Anslaget på underpost 24.2 Driftsutgifter foreslås økt med 600 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig økte produksjonskostnader relatert til økt eierskap i gassinfrastrukturen, som delvis motvirkes av lavere tariffutgifter som følge av eliminering og reduserte kostnader knyttet til kjøp av tredjepartsgass som følge av lavere tredjepartsvolum.

Anslaget på underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader foreslås økt med 100 mill. kroner. Økningen skyldes modning av leteplaner fra operatør.

Anslaget på underpost 24.4 Avskrivinger foreslås økt med 1 400 mill. kroner. Økningen er relatert til økt eierandel i gassinfrastruktur.

Anslaget på underpost 24.5 Renter av statens kapital foreslås økt med 100 mill. kroner.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat økes med 30 390 mill. kroner.

Post 30 Avskrivninger

Bevilgningen foreslås økt med 1 400 mill. kroner.

Forslagene på kap. 2440 og 5440 innebærer at netto kontantstrøm fra SDØE øker med 28 490 mill. kroner, til 254 600 mill. kroner.

Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 24 Driftsresultat

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) fikk en forskyvning av 3,1 mill. kroner fra 2024 til 2025 som følge av at lønnsoppgjøret i staten for 2024 ble avklart sent på året og merutgiftene derfor ikke kom til utbetaling før i 2025. Av merutgiftene gjelder 2,1 mill. kroner forvaltning av garantiordningene, som også øker driftsinntektene fra ordningene tilsvarende, og 1 mill. kroner forvaltning av eksportkredittordningen.

På denne bakgrunn foreslås driftsresultat under post 24 økt med netto 1 mill. kroner til 106,771 mill. kroner.

Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

Post 71 Tilbakeføring fra avviklede garantiordninger

Det er vedtatt at Eksfin skal overføre overskuddslikviditet for gammel alminnelig ordning og gammel særordning for 2023 på til sammen 28,8 mill. kroner. Fra 2025 har Nærings- og fiskeridepartementet lagt om praksis slik at all tilgjengelig overskuddslikviditet skal overføres de enkelte årene. Eksfin har anslått at tilgjengelig overskuddslikviditet for 2024 og 2025 er 25 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 25 mill. kroner.

Post 85 Inntekter fra avviklede midlertidige ordninger

På posten føres inntekter fra avviklede midlertidige ordninger. Bevilgningen foreslås økt med 463,2 mill. kroner, se tabellen under for oversikt over endringer under ulike ordninger. Det vises til Meld. St. 3 (2024–2025) for utestående garantiansvar per 31.12.2024 for de ulike ordningene.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Fiskeriforskningsavgiften med tilhørende utgiftsposter beregnes som 1,35 pst. av førstehåndsverdien av villfanget fisk. Fiskeridirektoratet har lagt frem oppdatert anslag for førstehåndsverdien for 2025. Det oppdaterte anslaget innebærer økte inntekter på 42,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgingen med 42,5 mill. kroner.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal finansiere utgiftspostene; kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kap. 919 Diverse fiskeformål, post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, samt kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking.

Det vises til forslag om bevilgningsøkninger under disse postene.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Kontrollavgiften er på 0,22 pst. av førstehåndsomsetningen av villfanget fisk til norske fiskefartøy over 15 meter. Basert på oppdaterte anslag foreslås det å øke bevilgningen med 5,6 mill. kroner.

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Det vises til omtale under kap. 916, post 22 og post 46. Bevilgningen foreslås økt med til sammen 155,7 mill. kroner.

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 85 Utbytte

Basert på opplysninger fra selskapene anslås det at utbytteinntektene i 2025 blir 28,8 mrd. kroner fra selskaper utenom Equinor, sammenlignet med 28,7 mrd. kroner i Saldert budsjett 2025, jf. tabellen under. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene utenom Equinor anslås å bli 19,5 mrd. kroner, sammenlignet med 18,5 mrd. kroner i Saldert budsjett 2025. Anslag for utbytter fra de børsnoterte selskapene er basert på styrenes forslag til utbytte for regnskapsåret 2024.

Utbyttene fra de unoterte selskapene anslås til 9,3 mrd. kroner, sammenlignet med 10,2 mrd. kroner i Saldert budsjett 2025. For Baneservice, Statkraft og Posten Bring er utbytteanslagene redusert på grunn av svakere resultater enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2025. For Nammo er utbytteanslaget redusert fordi selskapet har behov for å styrke kapitalstrukturen.

Bevilgningen foreslås økt med 81,2 mill. kroner.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Post 85 Utbytte

Equinor betaler utbytte fire ganger i året. I løpet av et kalenderår betales utbyttet for 3. og 4. kvartal fra foregående kalenderår, samt 1. og 2. kvartal i inneværende kalenderår. Styret fastsetter utbytte for 1. til og med 3. kvartal (etter fullmakt fra generalforsamlingen), general-forsamlingen fastsetter utbyttet for 4. kvartal.

Equinors utbytte for tredje kvartal 2024 er et ordinært utbytte på 0,35 USD per aksje og et ekstraordinært utbytte på 0,35 USD per aksje. Equinors styre har foreslått et ordinært utbytte for fjerde kvartal 2024 på 0,37 USD per aksje. For budsjettformål legges det til grunn 0,37 dollar per aksje i ordinært utbytte for 1. og 2. kvartal 2025. Det innebærer et samlet utbytte på 1,81 dollar per aksje til utbetaling i 2025. Med en valutakurs på 11,2 NOK/USD for 3. kvartal 2024 og 11,1 NOK/USD for 4. kvartal 2024 og 1. og 2. kvartal 2025 gir det en utbetaling på om lag 37,8 mrd. kroner i 2025. Anslaget i Saldert budsjett 2025 var om lag 27,8 mrd. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mrd. kroner.

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak om innsyn i hvem som eier forvaltningsregistrerte aksjer

Ved behandling av Innst. 2 S (2023–2024) fattet Stortinget 4. desember 2023 følgende anmodningsvedtak nr. 84 (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen våren 2024 utforme regler som gir innsyn i utenlandske eiere av norske verdipapirregistrerte aksjer.»

Reglene i allmennaksjeloven § 4-5 annet ledd om innsyn i forvalterregistrerte aksjer trådte i kraft 1. februar 2025. Fra samme dato trådte det også i kraft forskrift 17. november 2024 nr. 2804 om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer.

Forskriften har nærmere bestemmelser om slikt innsyn. Forskriften fastsetter blant annet at selskapet må legge frem opplysningene i forbindelse med selskapets generalforsamling.

Med dette anser Næring- og fiskeridepartementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Anmodningsvedtak om innsyn i eierskap i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

Ved behandling av Innst. 2 S (2023–2024) fattet Stortinget 4. desember 2023 følgende anmodningsvedtak nr. 85 (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.»

Reglene i allmennaksjeloven § 4-5 annet ledd om innsyn i forvalterregistrerte aksjer trådte i kraft 1. februar 2025. Fra samme dato trådte det også i kraft forskrift 17. november 2024 nr. 2804 om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer. Forskriften har nærmere bestemmelser om slikt innsyn. Forskriften fastsetter regler for raskere og enklere innsyn i aksjeeierbøker og aksjeeierregistre, inkludert krav om at opplysninger skal være gratis tilgjengelig og leveres elektronisk innen tre dager.

Med dette anser Næring- og fiskeridepartementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.

2.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Staten ved Landbruks- og matdepartementet eier Sikkilsdalseter i Nord-Fron kommune. I mars medførte et kraftig uvær betydelige skader på bygningsmassen, som må utbedres. Flere av bygningene er fredet etter Kulturminneloven, noe som stiller høye krav til at skadeutbedringen skjer i samsvar med antikvariske prinsipper.

Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

I 2021 ble det innført en midlertidig ordning for å dekke ekstraordinære strømkostnader for primærprodusenter i jordbruk, veksthus og vanningsanlegg. Nye anslag basert på terminpriser fra mars 2025 tilsier at kostnadene til strømstønad reduseres sammenlignet med det som først var lagt til grunn i Saldert budsjett 2025.

Bevilgningen foreslås redusert med 30,4 mill. kroner.

Post 82 (Ny) Tilleggsareal for vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt, kan overføres

Staten har i forbindelse med meglingsavtalene mellom Sør-Fosen sijte og Fosen vind, og Nord-Fosen sijte og Roan vind, forpliktet seg til å skaffe til veie et tilleggsareal for vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. NIBIO har utredet aktuelle områder, og kommet med en klar anbefaling om området Håmmålsfjellet-Sålekinna. Regjeringen jobber videre på grunnlag av denne anbefalingen. Det skal gjennomføres en konsekvensutredning for bruken av området som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn for en eventuell reguleringsplanprosess for området, og for vurdering av avbøtende tiltak. Det må gjennomføres forhandlinger om beiteleieavtaler med grunneiere og fjellstyrer i området, og det må gis konsesjon til reindrift.

Det foreslås å opprette en ny post, kap. 1142, post 82 Tilleggsareal for vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt med en bevilgning på 100 mill. kroner for å dekke diverse i forbindelse med etablering av tilleggsareal for Fosen reinbeitedistrikt. Utgiftene vil blant annet kunne omfatte tiltak for de berørte kommunene, kjøp av konsulenttjenester til konsekvensutredning og reguleringsplanprosess, avbøtende tiltak samt inngåelse av leieavtaler med grunneiere og fjellstyrer. Det foreslås også at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».

Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom alminnelige forsikringsordninger, og bevilgningen skal dekke utbetalinger fra ordningen. Tilsagn om erstatning for naturskader blir gitt med en frist for oppretting på tre år og utbetaling av erstatning skjer når skaden er rettet opp. Det er derfor også knyttet en tilsagnsfullmakt til posten.

Værhendelsene i 2023 og 2024 har ført til at naturskadeordningen har mottatt langt flere søknader om erstatning enn i et normalår. Informasjonstiltak, utvikling, drift og vedlikehold av IKT-systemer samt nødvendig forlengelse av midlertidige stillinger for å opprettholde saksbehandlingskapasiteten fører til større kostnader enn det som er lagt til grunn i tidligere prognose.

Bevilgningen foreslås økt med 17 mill. kroner, til 153,3 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten økes med 18,4 mill. kroner til 177,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Norsk jordbruks- og gartnerinæring har behov for sesongarbeidskraft. Det er liten tilgang på norsk arbeidskraft til de aktuelle arbeidsoppgavene. Arbeidstilsynet har imidlertid i sin risikobaserte kontroll av jordbruks- og gartnerinæringen funnet en rekke brudd på bestemmelsene iblant annet arbeidsmiljøloven og den allmenngjorte tariffavtalen. Det er derfor behov for å gjennomføre tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen.

Et treparts bransjeprogram for jordbruks- og gartnerinæringen vil være viktig for å få mulighet til sammen å utvikle verktøy og hjelpemidler som både klargjør og sikrer at arbeidsgiver og arbeidstaker overholder lov og avtaleverk. Bransjeprogrammet vil gi deltakerne en arena for å løfte frem bransjens særegenheter og behov, og hvor fokuset hos deltakerne vil være å nå frem med omforente initiativ og tiltak.

Det foreslås en reduksjon på posten på 750 000 kroner, mot en tilsvarende økning på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettkapittel 640, post 01 (Arbeidstilsynet) for å finansiere tiltaket i 2025, jf. omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Utbytte fra Statskog SF for 2024 er satt til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Landbruks- og matdepartementet. Årsregnskapet for 2024 viser et resultat etter skatt på 44,6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner, til 33,5 mill. kroner.

Andre saker

Overdragelse av Syverud gård i Ås kommune

Staten ved Landbruks- og matdepartementet eier Syverud gård i Ås kommune. Departementet har ikke lenger faglige behov for eiendommen, og regjeringen foreslår at eiendommen kan overdras til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som har faglige behov for den. NMBU har benyttet eiendommen vederlagsfritt siden 1950-tallet og har behov for utearealene for å gjennomføre undervisning og forskning. Det foreslås overdragelse uten vederlag, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 5,8 mill. kroner.

For å dekke økte utgifter til blant annet eksterne oppdrag foreslås en økning på 4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1300, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre foreslås en økning på 0,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under Nærings- og fiskeridepartementet, i forbindelse med at Samferdselsdepartementet overtok forvaltningen av eierskapet i Flytoget AS. For å dekke Samferdselsdepartementets utgifter til ekstern bistand ved opprettelse og administrasjon av låneordningen for Norske tog AS foreslås en økning på 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1358 Norske tog AS.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1300, post 01 Driftsutgifter, for å dekke økte utgifter til blant annet eksterne oppdrag.

Post 22 (Ny) Utgifter ved kjøp av obligasjonsgjeld i Norske tog AS

Det foreslås å bevilge 7,1 mill. kroner til Samferdselsdepartementets utgifter til ekstern juridisk og finansiell bistand i forbindelse med tilbakekjøp av Norske togs obligasjonsgjeld. Det vises til nærmere omtale under kap. 1358 Norske tog AS.

Det er usikkert hvor mye av Norske togs obligasjonsgjeld staten vil kunne kjøpe tilbake. Utgiftene til den finansielle bistanden vil bestå av et honorar der størrelsen avhenger av hvor mye gjeld som blir kjøpt tilbake. Det foreslås derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1300, post 22, med inntil 27,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 (Ny) Kjøp av obligasjonsgjeld i Norske tog AS

Det foreslås å bevilge 2 200 mill. kroner til tilbakekjøp av Norske togs obligasjonsgjeld, jf. omtale under kap. 1358 Norske tog AS.

Det er usikkert hvor mye av Norske togs obligasjonsgjeld staten vil kunne kjøpe tilbake. For å dekke den resterende obligasjonsgjelden foreslås det derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1300, post 90, med inntil 6 750 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Post 71 Norges forskningsråd, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,3 mill. kroner som følge av lavere anslag for utbetalinger fra Norges forskningsråd i 2025.

Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 165,2 mill. kroner for å dekke behov for økt tilskudd til bygging av ny lufthavn i Bodø og ved Mo i Rana. I begge prosjektene planlegges redusert fremdrift fra 2024 delvis hentet inn i 2025. Fremdriften i prosjektene er fortsatt usikker. For ny lufthavn ved Mo i Rana er det avdekket ustabilitet i grunnen der terminalen skal bygges. For flytting av Bodø lufthavn skyldes usikkerheten at entreprisen for terminalbygget er i en fase der planlegging og fastsettelse av kostnader gjennomføres i samspill med entreprenør.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 120 mill. kroner. Statens vegvesen har gjennomført digitaliserings- og utviklingstiltak til en lavere kostnad enn opprinnelig anslått, blant annet ved at etaten har brukt en større andel interne ressurser i stedet for konsulenter.

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Bevilgningen foreslås økt med 306,9 mill. kroner.

For å ta vare på eksisterende veiinfrastruktur er det særlig behov for utbedring av rekkverk, asfalt og elektronisk utstyr langs veiene. Dekkemålinger viser at tilstanden på veidekket varierer mellom landsdeler, og at den er dårligere i Midt- og Nord-Norge enn i resten av landet. Dekkelegging i disse to landsdelene vil derfor bli prioritert. Det er videre behov for å sette i gang konkrete vedlikeholdstiltak spesielt i Midt- og Nord-Norge, noe som også kan bidra til å forbedre militær mobilitet.

Det er knyttet en fullmakt til posten til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret. Den gjør det mulig å inngå flerårige kontrakter. Det foreslås å øke fullmakten på posten slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser økes med 620 mill. kroner til 22 200 mill. kroner. Rammen som forfaller hvert år foreslås økt med 220 mill. kroner til 7 770 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 70 mill. kroner. Utgiftene til blant annet konsulenter blir lavere på grunn av gjennomførte tiltak for å erstatte disse med egne ansatte, reduserte lønnsutgifter samt digitaliserings- og utviklingstiltak som er gjennomført til en lavere kostnad enn opprinnelig planlagt. Dette er en innsparing i 2025 som ikke påvirker bevilgningsbehovet i 2026.

Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres

Det foreslås ingen bevilgningsendringer på posten, men orienteres om en sak.

Orientering om justering av administrativ innretning av tilskuddet til tryggere skoleveier og nærmiljøer

I Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet fremgår det at tilskuddet utbetales til fylkeskommuner, uavhengig av om endelig tilskuddsmottaker er kommune eller fylkeskommune. Av hensyn til effektiv og hensiktsmessig gjennomføring i 2025 har Samferdselsdepartementet åpnet for at Statens vegvesen i 2025 utbetaler tilskudd direkte til både fylkeskommuner og kommuner. Det innebærer at Statens vegvesen skal forholde seg til både fylkeskommuner og kommuner ved innhenting av dokumentasjon og utbetaling av tilskudd. Med endringen unngår fylkeskommunene krevende ekstraarbeid som mellomledd for kommunale tiltak.

Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 60 mill. kroner.

Det har pågått en rettstvist om kompensasjon til ferjerederiene for CO₂-avgift for flytende naturgass (LNG) i riksveiferjedriften, jf. omtale i Prop. 20 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Samferdselsdepartementet. Høyesteretts ankeutvalg besluttet 17. januar 2025 å avvise statens anke i saken, og lagmannsrettens dom av 26. september 2024 er dermed rettskraftig. Dommen innebærer økt kompensasjon til ferjerederiene Fjord1 AS og Torghatten AS på til sammen 310,5 mill. kroner for perioden 2018–2024. Videre innebærer prinsippene fra dommen også økt kompensasjonsnivå i 2025. Beregnet merbehov i 2025 som følge av dommen er til sammen 323 mill. kroner.

Flere mindre andre forhold medfører et redusert behov som er anslått til 263 mill. kroner. Blant annet ble det i budsjettet for 2025 tatt høyde for signering av ny kontrakt for driften av E39 Mortavika–Arsvågen med en delutbetaling i 2025. Statens vegvesen vurderer det nå som lite sannsynlig at en eventuell kontraktsinngåelse medfører økte kostnader i 2025. I tillegg vil lavere kompensasjonsnivå på riksvei 85 Bognes–Lødingen og lavere sanksjonsnivå for avvik på riksvei 13 Hjelmeland–Nesvik–Skipavik bidra til lavere behov.

Dommen i saken om CO₂-avgift for flytende naturgass (LNG) øker statens forpliktelser i kommende budsjettår. Dagens kontrakt for drift av ferjesambandet E39 Mortavika–Arsvågen i Rogaland løper ut ved årsslutt i 2025, og Statens vegvesen jobber for å sørge for videre drift av sambandet frem til E39 Rogfast åpner for trafikk. Det foreslås derfor å øke fullmakten til å pådra forpliktelser for riksveiferjedriften ut over budsjettåret for rammen for forpliktelser som forfaller hvert år med 400 mill. kroner til 4 000 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 330 mill. kroner.

Anleggsarbeidene for Fornebubanen i Oslo og Akershus og Bussveien på Nord-Jæren er forsinket, og for Metrobuss i Trondheim blir blant annet to delprosjekter ikke startet opp som planlagt i 2025. Dette reduserer behovet for statlige midler i 2025 med henholdsvis 100 mill. kroner, 120 mill. kroner og 110 mill. kroner.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

Det foreslås å redusere bevilgningen med 314,5 mill. kroner.

Togoperatører betaler Bane NOR SF for tjenestene de bruker under sportilgangsavtalene. Ved endringer i avgiftene justeres statens vederlag til persontogselskapene og Bane NOR gjennom bevilgningen på henholdsvis kap. 1352, postene 70 og 71. Reduksjonen på post 70 gjelder blant annet lavere anslag for infrastrukturavgifter fra togoperatører fordi Statens jernbanetilsyn har pålagt Bane NOR SF å stanse innkrevingen av påslag på avgiftene. Det vises til omtale under post 71.

Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70

Det foreslås å øke bevilgningen med 300 mill. kroner. Økningen er knyttet til at Bane NORs inntekter fra infrastrukturavgifter i 2025 reduseres, sammenlignet med det som ble lagt til grunn for statsbudsjettet 2025, jf. omtale under kap. 1352, post 70.

Samferdselsdepartementet er i dialog med Jernbanedirektoratet og Bane NOR om å vurdere eveventuelle endringer i ytelsesordningen. Ordningen innebærer at forstyrrelser i togtrafikken utløser økonomiske reaksjoner, enten fra infrastrukturforvalter (Bane NOR) eller fra togoperatørene, avhengig av hvem/hva som er årsak til forstyrrelsen. Formålet med eventuelle endringer er å gi sterkere insentiver til økt driftsstabilitet, og dermed redusere togoperatørenes tap ved stengt infrastruktur, for eksempel gjennom å øke satsene for kompensasjon. Eventuelle endringer dekkes innenfor bevilgningen på posten.

Post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer

Det foreslås å øke bevilgningen med 66,8 mill. kroner for å øke innsatsen på fornying og mindre investeringstiltak på jernbanen. Forslaget skal bidra til økt fornying, og dermed bedre driftsstabilitet og sikkerhet, hovedsaklig på Nordlandsbanen. Aktuelle tiltak er blant annet ras- og skredsikring, fyllingsstabilisering, skinnesliping, utskifting av baliser og drenering.

Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74

Det foreslås ingen bevilgningsendringer på posten, men det orienteres om to saker.

Likviditetstilførsel til Bane NOR SF

I tråd med omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet kan bevilgningen på post 73, også brukes til drift og vedlikehold (post 71) og fornying og investeringer (post 72) når dette vurderes å gi best måloppnåelse.

I 2025 planlegger Bane NOR å bruke 228 mill. kroner av likviditetstilførselen over post 73 til å opprettholde og intensivere planlagt vedlikehold og fornying av jernbanen. Det vises til omtale under post 70 om at Bane NORs inntekter fra kjøreveisavgifter reduseres i 2025, og at statens vederlag til Bane NOR justeres tilsvarende over, post 71. I tillegg vil Bane NOR tape inntekter knyttet til kommersiell togtrafikk. Gjennom bruk av likviditetstilførselen over post 73 unngås det at dette inntektsbortfallet får konsekvenser for vedlikeholdsinnsatsen på jernbanen i 2025.

Prognosen for investeringer i jernbanen er om lag 10,9 mrd. kroner i 2025, av en bevilgning på 11,1 mrd. kroner. Bane NORs produksjonsgjeld til staten ved inngangen til 2025 var om lag 6,5 mrd. kroner. Som følge av at om lag 0,2 mrd. kroner av likviditetstilførselen til investeringer, planlegges brukt til vedlikehold og fornying, anslås produksjonsgjelden å være på samme nivå ved utgangen av 2025. Produksjonsgjelden er differansen mellom likviditetstilførselen fra staten til foretaket og faktisk gjennomført produksjon.

Status for innføring av nytt signalsystem (ERTMS)

Et nytt moderne signalsystem på jernbanen (ERTMS) vil gi en mer driftsstabil, sikker og robust jernbane. Innføringen av ERTMS er kompleks med mange avhengigheter og omfatter investeringer i infrastrukturen, ombygging av tog og utvikling av ny programvare parallelt. I desember 2024 ble ERTMS tatt i bruk på strekningen Roa–Gjøvik på Gjøvikbanen.

Utrullingen av ERTMS er forsinket sammenlignet med opprinnelig plan. For å få bedre kontroll på risikoen i prosjektet var det behov for å gå gjennom hele ERTMS-programmet på nytt. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet. Bane NOR lager nå en ny plan for utrullingen av ERTMS – Nasjonal signalplan. Denne ble ikke ferdig innen utgangen av 2024 som planlagt, men skal nå være ferdig sommeren 2025. Den nye planen skal blant annet gi bedre oversikt over sammenhengen mellom utrullingen av ERTMS og nye tilbudsforbedringer samt redusere avhengighetene mellom disse. Det har også vært et mål å begrense de negative økonomiske konsekvensene og opprettholde dagens togtilbud under utrullingen av ERTMS. Det er fortsatt risiko knyttet til fremdrift og kostnader i prosjektet. Ny plan innebærer endringer for innføring av enkelte tilbudsforbedringer sammenlignet med tidligere planer. Vestfoldbanen er neste strekning som får ERTMS, med planlagt åpning av ny infrastruktur høsten 2026 og tilbudsforbedring fra desember 2026.

Post 74 Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 110,5 mill. kroner.

Bevilgningen dekker tilskudd til Norske tog AS for halvparten av ombyggingskostnadene av ERTMS-utstyr ombord på togene selskapet eier. På grunn av forsinkelser i ERTMS-prosjektet er budsjettbehovet i 2025 lavere enn tidligere lagt til grunn. Det vises til omtale av status for innføring av nytt signalsystem (ERTMS) under kap. 1352, post 73.

Post 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner. Forslaget legger til rette for å øke støtten til godsoverføring fra vei til bane, gjennom en økning av støttesatsene for både diesel- og elektriske lokomotiver.

Tilskuddsordningen er innrettet mot transportformene kombitransport og vognlast, der konkurransen mot veitransport er sterkest. Tilskudd utbetales basert på netto tonnkilometer gods kjørt på bane. Støttesatsene for diesel og elektriske lokomotiver er innrettet slik at driftsformene med lavest påvirkning på miljøet får høyest sats i tilskuddsordningen (elektrisk drift). Når moderne diesellokomotiver fases inn, reduseres miljøulempen ved dieseldrift. Det har skjedd en betydelig utskiftning av gammelt dieselmateriell siden opprinnelig sats ble fastsatt, noe som tilsier å øke støttesatsen også for diesellokomotiver.

Post 77 (Ny) Kompensasjon til godstogselskaper etter uforutsette hendelser

Det foreslås å bevilge 70 mill. kroner for å kompensere godstogselskaper for tapte inntekter etter at Dovrebanen ble stengt for gjennomgående togtrafikk 21. januar 2025. Otta bru ble stengt på grunn av opphoping av is og høy vannstand i elveløpet, som førte til at vannet gravde seg inn i elvebredden, og det ble registrert bevegelser i brua. Bane NOR SF satte raskt i verk avbøtende tiltak som begrenset skadeomfanget. Deretter ble brua reparert og landkaret justert. Dovrebanen ble gjenåpnet for gjennomgående trafikk 4. april 2025.

Stengingen medførte tap for aktører som frakter gods på jernbane. Godstransporten fra Oslo til Trondheim og videre til Bodø, og fra Oslo til Åndalsnes var i perioden i stor grad stanset.

Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i godstransport på jernbane, da det er mer miljøvennlig og bidrar til økt trafikksikkerhet, sammenlignet med å frakte gods på vei. Det foreslås derfor en midlertidig støtteordning rettet mot de berørte godsselskapene for å kompensere dem for tap av inntekter ved stengingen av Otta bru. Ordningen må godkjennes av ESA før støtte kan utbetales.

Regjeringen følger situasjonen for godstogselskapene og vil vurdere ytterligere tiltak dersom situasjonen tilsier det. Det vises til omtale på kap. 1352, post 71 av arbeidet med å vurdere endringer i ytelsesordningen, og forslag på kap. 1352, post 75 om å øke støttesatsen for gods kjørt på jernbane.

Kap. 1353 Vygruppen AS

Post 96 (Ny) Aksjer

Det foreslås å bevilge 617,9 mill. kroner i forbindelse med at eierskapet til Flytoget AS (Flytoget) er overført fra staten ved Samferdselsdepartementet til Vygruppen AS (Vy).

Forvaltningen av statens eierskap i Flytoget ble 1. juli 2024 overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet. Tilbringertjenesten til/fra Oslo lufthavn, Gardermoen, blir en del av ordinære togtilbudet senest fra 2028. For å legge til rette for en god oppstart av det nye rutetilbudet ble eierskapet til Flytoget overført fra Samferdselsdepartementet til Vy 31. mars 2025. Flytoget er nå et datterselskap av Vy. Selskapets togmateriell ble overført til Norske tog AS før Vy og Flytoget ble slått sammen, jf. omtale under kap. 1358, post 96.

Statens innskutte kapital i Flytoget var på 970 mill. kroner (historisk kost) som fordeles mellom Vy og Norske tog ved tingsinnskudd. Med utgangspunkt i verdsettelsen av Flytoget er det anslått at materiellet utgjør 36,3 pst. av verdien i selskapet, og at restverdien i selskapet utgjør 63,7 pst. Det innebærer at Norske tog og Vy tilføres teknisk henholdsvis 352,1 mill. kroner og 617,9 mill. kroner gjennom tingsinnskudd av aksjer. Transaksjonene innebærer at aksjekapitalen i Flytoget blir 0, jf. omtale under kap. 4355, post 96.

Kap. 1358 Norske tog AS

Ny finansieringsmodell

I Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet ble det varslet om regjeringens intensjon om å legge om finansieringsmodellen for Norske tog AS, med sikte på en endelig beslutning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 og med virkning fra 1. juli 2025. I ny finansieringsmodell erstattes lånene som Norske tog tar opp i det private kapitalmarkedet, med statslån. Etter at Prop. 1 S (2024–2025) ble lagt frem, har Samferdselsdepartementet arbeidet videre med å avklare innretningen av den nye finansieringsmodellen.

Formålet med ny modell er i første rekke å oppnå besparelser for staten ved at staten kan låne penger til en lavere kostnad enn Norske tog. Besparelsen er anslått til 1–2 mrd. kroner i perioden 2025–2036.

Norske tog har frem til nå lånt penger i det private kapitalmarkedet for å anskaffe og forvalte persontogmateriell. Materiellet leies ut til togoperatørene, og leieinntektene dekker blant annet finansieringskostnader for lånene. Operatørenes inntekter, og dermed betalingsevnen for leie av materiellet, stammer dels fra billettinntekter og dels fra statens kjøp av persontransporttjenester, som finansieres av bevilgningen på kap. 1352, post 70 Kjøp av persontransport med tog. Anslagsvis 75 pst. av Norske togs utleieinntekter stammer fra operatørenes billettinntekter. Ettersom 75 pst. av Norske togs utleieinntekter stammer fra et kommersielt marked, legger regjeringen til grunn at 75 pst. av nye lån og egenkapitaltilskudd bevilges på 90-post («under streken»). Resterende 25 pst. bevilges på 70-post («over streken»). Med ny finansieringsmodell vil staten på sikt bli eneste långiver til Norske tog.

Regjeringen har lagt til grunn at den nye finansieringsmodellen ikke skal innebære endringer i den etablerte modellen for togoperatørenes leiepris. Videre skal lånene gis på markedsmessige vilkår. Det innebærer at Norske togs samlede finansieringskostnader ikke blir endret som følge av omleggingen. Kravet om markedsmessige vilkår innebærer også at det bør gjennomføres tredjepartsvurdering av kredittverdigheten til selskapet som grunnlag for nye lån. Prinsippene knyttet til vurdering av risiko og lånestruktur (renteform, avdrag, løpetid mv.) endres ikke sammenlignet med dagens modell. Når staten blir eneste långiver til Norske tog, er det imidlertid ikke behov for å gi statsgarantier for restverdisikring for nye, fremtidige togmateriellanskaffelser.

Finansieringsbehovet til nytt togmateriell endrer seg mye gjennom året, blant annet påvirket av valutakurs, uforutsette hendelser hos leverandører mv. Det er derfor viktig at den nye finansieringsmodellen gir fleksibilitet slik at Norske tog kan tilføres midler for å kunne håndtere endringer i løpet av året. Regjeringen foreslår derfor at selskapet tilføres en driftskreditt på 1 mrd. kroner. Driftskreditten bevilges med samme fordeling over og under streken (25/75 pst.) som nye lån og egenkapitaltilførsel. Driftskreditten settes på en konto i Norges Bank som selskapet kan trekke på ved kortsiktig likviditetsbehov. Trekk må betales tilbake med renter innen 12 måneder.

Det foreslås videre å tilføye stikkordet «kan overføres» på kap. 1358, postene 70 og 90, det vil si budsjettpostene for lånebevilgningene. I tillegg foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen på de to postene ved endringer i låneforutsetninger som er av ikke-prinsipiell betydning, som for eksempel pris- og valutakursendringer, begrenset oppad til 1 mrd. kroner per år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Samferdselsdepartementet får utgifter til ekstern bistand til å opprette og administrere låneordningen. Dette gjelder blant annet juridiske tjenester, oppfølging av trekkanmodninger fra Norske tog, utstedelse av betalingsnotiser, rapportering av lånedata mv. I tillegg er det behov for bistand til å fastsette markedsmessig rente for nye lån mv. Regjeringen foreslår derfor å øke departementets driftsbevilgning med 1 mill. kroner til å dekke dette, jf. omtale under kap. 1300, post 01.

Avtale mellom staten og selskapet om finansieringsmodellen, herunder avtale om driftskreditt, signeres i ekstraordinær generalforsamling etter at Stortinget har behandlet forslaget om ny finansieringsmodell. Ny finansieringsmodell vil tre i kraft fra 1. juli 2025. Regjeringen vil i vedtektene til Norske tog presisere at selskapet fremover kun kan ta opp nye lån fra staten.

Norske tog har i dag ti utestående obligasjonslån. Total utestående obligasjonsgjeld er p.t. 8 950 mill. kroner. Lånene forfaller til ulike tidspunkt i perioden november 2025 til mars 2038. I Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet varslet departementet om at dersom finansieringsordningen legges om, vil det etableres mekanismer som gjør det mulig for selskapet å tilby innfrielse av eksisterende lån før forfall. Ved å kjøpe tilbake obligasjonsgjeld før forfall kan statens utgifter reduseres. Hvor stor besparelse staten oppnår avhenger blant annet av hvor mange obligasjonseier som ønsker å selge, og hvilke tilbud staten velger å akseptere

Regjeringen legger til grunn at tilbakekjøpene gjennomføres som en engangshendelse i 2025, etter planen i august/september 2025. Ethvert tilbakekjøp skal gjøres på kommersielt grunnlag og være lønnsomt for staten. Regjeringen legger opp til offentlig tilbakekjøp i henhold til et likebehandlingsprinsipp for obligasjonseierne. Samferdselsdepartementet vil stå for tilbakekjøpene.

I tillegg til selve tilbakekjøpene vil Samferdselsdepartementet ha utgifter til ekstern juridisk og finansiell bistand. For å håndtere usikkerheten om størrelsen på tilbakekjøpet, og dermed de samlede utgiftene, foreslår regjeringen både bevilgninger og en overskridelsesfullmakt som tar høyde for at hele porteføljen kan kjøpes tilbake dersom det anses hensiktsmessig. I forslaget er det lagt til grunn en bevilgning på 2 200 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 6 750 mill. kroner, som dekker totalt utestående beløp på 8 950 mill. kroner, jf. kap. 1300, post 90. Kjøpene finansieres i sin helhet «under streken», da de utelukkende omfatter gjeld som i dag er i private aktørers eie. Det samme legges til grunn for statlig refinansiering av eksisterende lån som ikke kjøpes tilbake nå, jf. kap. 1358, post 92. Det foreslås videre en bevilgning på 7,1 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen for finansiell rådgivning og juridisk bistand i forbindelse med tilbakekjøpene i 2025, jf. omtale under kap. 1300, post 22.

Det er ventet å bli behov for å refinansiere eksisterende lån i det private kapitalmarkedet som forfaller i andre halvår 2025. Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 000 mill. kroner til formålet over kap. 1358, post 92.

Post 70 (Ny) Lån, kan overføres

Det foreslås å bevilge 214,1 mill. kroner for å dekke andelen av Norske togs lånebehov i andre halvår 2025 som føres «over streken». Det foreslås videre en fullmakt til å overskride bevilgningen på denne posten og post 90 Lån («under streken») med inntil 1 000 mill. kroner ved endringer i låneforutsetninger som er av ikke-prinsipiell betydning, jf. forslag til romertallsvedtak.

Norske tog gjennomførermidtlivsoppgraderinger av togtype 72. Dette er et pågående prosjekt uten fastsatt kostnadsramme. Det foreslås derfor en fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår og gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning på denne posten og post 90 Lån for togmateriell Norske tog AS eier, innenfor en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på 601 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 (Ny) Egenkapitaltilskudd

Det foreslås å bevilge 14,4 mill. kroner for å dekke andelen av Norske togs egenkapitalbehov i andre halvår 2025 som føres «over streken».

Post 86 (Ny) Driftskreditt

Det foreslås å bevilge 250 mill. kroner for å dekke opprettelsen av en driftskreditt på 1 000 mill. kroner for Norske tog, hvorav 25 pst. føres på post 86 «over streken».

Post 90 (Ny) Lån, kan overføres

Det foreslås å bevilge 642,4 mill. kroner for å dekke andelen av Norske togs lånebehov i andre halvår 2025 som føres «under streken». Det foreslås videre en fullmakt til å overskride bevilgningen, jf. omtale under kap. 1358, post 70.

Post 91 (Ny) Driftskreditt

Det foreslås å bevilge 750 mill. kroner for å dekke opprettelsen av en driftskreditt på 1 000 mill. kroner for Norske tog, hvorav 75 pst. føres på post 91 «under streken».

Post 92 (Ny) Refinansiering av eksisterende lån

Det foreslås å bevilge 2 000 mill. kroner til å refinansiere eksisterende lån til Norske tog.

Post 96 (Ny) Aksjer

Det foreslås å bevilge til sammen 395,2 mill. kroner i økt aksjekapital i Norske tog AS.

Ny finansieringsmodell

I forbindelse med ny finansieringsmodell for Norske tog er det behov for å øke egenkapitalen i selskapet med 43,1 mill. kroner. Dette skal dekke andelen av Norske togs egenkapitalbehov i andre halvår 2025 som føres «under streken».

Overføring av togmateriell

Med virkning fra 1. april 2025 ble Flytogets togmateriell overført til Norske tog AS på ekstraordinære generalforsamlinger i selskapene 7. februar 2025. Transaksjonen ble gjennomført ved å øke aksjekapitalen i Norske tog med 352,1 mill. kroner gjennom et tingsinnskudd. Det vises til omtale under kap. 1353, post 96 og kap. 4355, post 96.

Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn

Post 01 Gebyrer

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner som følge av at det fra 1. juli 2025 innføres et saksbehandlingsgebyr for Statens jernbanetilsyns behandling av søknader om godkjenning av jernbanekjøretøy. Søknader kan i dag sendes enten til Statens jernbanetilsyn eller til European Union Agency for Railways (ERA). Når søknader sendes til sistnevnte, må søkerne betale et gebyr, mens Statens jernbanetilsyn hittil ikke har krevd gebyr.

For å reflektere at inntektene nå stammer fra flere gebyrbelagte tjenester, foreslås navnet på posten endret til «Gebyrer».

Kap. 4355 (Nytt) Flytoget AS

Post 96 (Ny) Tilbakebetaling av aksjekapital

Det foreslås å bevilge 970 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 1353, post 96 og kap. 1358, post 96.

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak om å gjøre ladeinfrastruktur for ferjer mv. tilgjengelig for andre

Stortinget vedtok 21. november 2024 anmodningsvedtak nr. 35 og 36:

«Stortinget ber regjeringa sette i gang eit arbeid der ein vurderer korleis og på kva måte infrastruktur på land for etablerte elektriske ferjer eller andre maritime fartøy kan gjerast tilgjengeleg for annan sjø- og landtransport, gjerne gjennom kommersielle lade- og landstraumaktørar.»

«Stortinget ber regjeringa sikre at det for komande offentlege anbod for kommersielle ferjer og hurtigbåtar blir vurdert korleis el-infrastrukturen kan tilgjengeleggjerast for andre brukarar, og stille krav om dette i dei komande anboda.»

Det redegjøres samlet for oppfølgingen av de to vedtakene.

Som det går frem av omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet, ble muligheter og effekter av å tilpasse og åpne ladeinfrastrukturen for ferjer for annen sjøtransport og tyngre kjøretøy vurdert i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036. Statens vegvesen pekte da på en rekke utfordringer ved et slikt tiltak. Videre går det frem at departementet i supplerende tildelingsbrev nr. 4 for 2024 ba Statens vegvesen se nærmere på saken.

For lading av fartøyer konkluderer Statens vegvesen med at etablert ladeinfrastruktur for ferjer er uegnet for annen sjøtransport. Det er vurdert at tilsvarende også gjelder for hurtigbåter, der utviklingen innen elektrifisering ligger noe etter ferjedriften. Etablert ladeinfrastruktur er ikke standardisert, men er tilpasset de aktuelle fartøyene. Å åpne anleggene ville dessuten medført forstyrrelser i ferjetrafikken og båtrutene.

Også for tyngre kjøretøy må det ofte etableres ny infrastruktur. Det er ikke alltid mulig. Arealer ved ferjekaier er ofte begrenset, og det er mye trafikk når ferja kommer og går. Å legge til rette for lading vil medføre at trafikken øker ytterligere og påvirke trafikksikkerheten negativt. Hurtigbåtkaier er i utgangspunktet tilpasset passasjerer, ikke kjøretøy, og er ikke egnet for lading av bil. Det er heller ingen automatikk i at det er ledig effekt i strømnettet når ferja ikke er der for å lade, fordi det kan være behov for å lade andre ferjebatterier mens ferja er i overfart.

Samferdselsdepartementet oppfatter at begge anmodningsvedtakene har til hensikt å øke lademulighetene for landtransport og sjøtransport og deler Stortingets ambisjoner på dette området. Når Stortinget peker særlig på å gjøre ladepunkter tilgjengelig for ferjer og hurtigbåter, legger departementet til grunn at det henger sammen med at en ønsker å utnytte allerede etablert ladeinfrastruktur. Men utredningene fra Statens vegvesen viser at det som regel må etableres ny infrastruktur hvis den skal brukes av flere, og at et generelt krav om at ladeinfrastrukturen for ferjer og hurtigbåter skal gjøres tilgjengelig for andre brukere kan bli kostbart og praktisk vanskelig. Regjeringen har dessuten tatt flere grep for å møte Stortingets ambisjoner om et godt ladetilbud for elektrisk sjø- og landtransport, som også gjør det mulig med lading på ferje- og hurtigbåtkai hvis dette er formålstjenlig.

Statens vegvesen har i dokumentet Tungbilpakken: Hvile- og rasteplasser for tunge kjøretøy langs riksvei presentert arbeidet for å oppfylle tungbilpakken i Nasjonal transportplan 2025–2036. Her har vegvesenet identifisert behovet for ladeplasser og trukket frem prioriterte strekninger samt redegjort for hvordan nasjonale og europeiske mål for hvile- og ladeplasser for tunge kjøretøy langs riksveier skal nås. Viktige momenter i vurderingene av hvor ladeplassene skal plasseres, er både å sikre tilstrekkelig lademuligheter, og at avstanden mellom ladepunktene ikke blir for stor. Statens vegvesen har sett både på muligheter på eksisterende døgnhvileplasser og rasteplasser, men også på muligheter for å utnytte andre arealer. Det er også mulig å vurdere om områder knyttet til enkelte ferjekaier er egnet. På den måten vil vurderingen av hvor det bør etableres nye ladeplasser for tungtransporten være en del av en helhetlig plan.

Gjennom Enova er det ordninger for å støtte etablering av ladeinfrastruktur både for tungtransport på vei og for sjøtransport. I programmet Underveislading for tunge kjøretøy tilbyr Enova støtte til utbygging av offentlig tilgjengelige ladestasjoner for tyngre kjøretøy. Programmet ble etablert i juni 2023. Ved utgangen av 2024 var det gitt tilsagn om 48 offentlige ladestasjoner, med til sammen 276 ladepunkter. De fleste stasjonene skal bygges langs veistrekninger som i dag er sterkt trafikkerte av tung godstrafikk, men det er også gitt tilskudd til ladestasjoner i mindre trafikkerte områder. Enova vil i 2025 fortsette støtten til ladestasjoner for tunge kjøretøy. Det er konkurranse om midlene, og søknadene rangeres etter kostnadseffektivitet. Det er ikke noe i ordningen som er til hinder for at Enova kan støtte et ladetilbud på en ferjekai hvis det søkes om dette, og det er praktisk mulig og andre kriterier er oppfylt. For å gjøre det mulig å søke om støtte for å etablere ladestasjoner på begge sider av et ferjesamband, blir veistrekninger med ferjeovergang delt opp når Enova vurderer avstanden mellom ladestasjonene. Hittil har det ikke vært søknader knyttet til ferjekaier, noe som indikerer at kommersielle ladeoperatører ikke vurderer disse som praktiske eller attraktive steder for ladestasjoner for tungbil.

Enova har også lansert programmet Ladeanlegg for fartøy der aktører som ønsker å etablere og eie et allment tilgjengelig ladeanlegg for fartøyer i Norge kan søke om støtte. Første søknadsfrist var i mars 2025. Også i dette programmet er det konkurranse om midlene. Det er et krav at infrastrukturen skal etableres i en norsk havn eller et havneanlegg som er allment tilgjengelig, blant annet eventuelle egnede ferje- og hurtigbåtkaier.

Samferdselsdepartementet vurderer at disse tiltakene oppfyller intensjonen i de to anmodningsvedtakene.

Oppfølging av anmodningsvedtak om tilskuddsordning for langdistansebusser

Stortinget fattet 21. juni 2024 anmodningsvedtak nr. 918:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 gi en vurdering av en eventuell tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud.»

I Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet redegjorde departementet for at det i dag fins både kommersielle og fylkeskommunale langdistansebusser, og at en tilskuddsordning som retter seg mot et særskilt rutetilbud ikke vil være i samsvar med ansvarsdelingen i sektoren og hovedprinsippene for finansiering av kollektivtransporten. Videre ble det opplyst at en slik tilskuddsordning ville være vanskelig å administrere, særlig med tanke på grensegangen mot de kommersielle ekspressbussene. Departementet ville imidlertid foreta en nærmere vurdering av å innføre en eventuell tilskuddsordning og komme tilbake til Stortinget.

I Innst. 146 (2024–2025) ba flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, regjeringen ferdigstille sin vurdering innen revidert nasjonalbudsjett 2025.

Samferdselsdepartementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 14 for 2024 Jernbanedirektoratet, i samråd med Statens vegvesen, i oppdrag å utrede en mulig tilskuddsordning for langdistansebusser på strekninger uten togtilbud eller tilsvarende kommersielle alternativ. Jernbanedirektoratet skal levere sin rapport i oktober 2025, og departementet vil da vurdere om det er hensiktsmessig og mulig å etablere en slik ordning. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Orientering om nedleggelse av nedre del av Brevikbanen

Brevikbanen er en jernbanestrekning på rundt ti kilometer som går mellom Eidanger og Brevik i Telemark fylke. Det har ikke vært togtrafikk på nedre del av banen (om lag 1,5 kilometer) på mange år, og den er i svært dårlig stand. Å sette den i stand vil medføre høye investeringskostnader, samtidig som markedsgrunnlaget er begrenset. Det tas derfor sikte på at nedre del av strekningen tas ut av det nasjonale jernbanenettet og frigis til andre formål. Etterbruk av banestrekningen vurderes på vanlig måte av Bane NOR som infrastruktureier i dialog med lokale myndigheter.

2.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 3,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1400, post 21 til Klima- og miljødepartementets arbeid med plastforurensning. Midlene skal finansiere faste stillinger og tilhørende driftskostnader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 3,2 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1400, post 01, for å finansiere arbeidet med plastforurensning. Midlene skal finansiere faste stillinger og tilhørende driftskostnader.

Samtidig foreslås posten økt med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1400, post 76, for å følge opp arbeidet med matsvinnloven, herunder utredning og utforming av nærmere forskrifter som skal supplere og utfylle loven.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,2 mill. kroner.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1400, post 21, for å følge opp arbeidet med matsvinnloven, herunder utredning og utforming av nærmere forskrifter som skal supplere og utfylle loven.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen på posten dekker kontingenter til deltakelse i internasjonale meteorologiske organisasjoner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 13,7 mill. kroner i hovedsak som følge av reduksjoner i kontingenten for EUMETSAT og endringer i valutakurser.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1420, post 31, for å finansiere to faste årsverk i Statens naturoppsyn som skal arbeide med naturrestaurering. Arbeidsomfanget med naturrestaurering har økt vesentlig som følge av at Stortingets bevilgninger til naturrestaurering har nær tredoblet seg på tre år, fra om lag 36 mill. kroner i 2023 til om lag 110 mill. kroner i 2025-budsjettet.

Videre foreslås posten økt med 2,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 60, for å øke kapasiteten til saksbehandling av tilskuddsordningen Natursats. Ordningen gir tilskudd til kommuner for utarbeiding av kommunaldelplan for naturmangfold, til revidering av slik plan, til å gå gjennom eldre arealplaner og vurdere om disse er i tråd med oppdatert kunnskap (såkalt planvask), og til lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen. Bevilgning og søknadsmengde under Natursats er økt fra 3 mill. kroner i 2023 til 118 mill. kroner i 2025-budsjettet. Se også omtale av omdisponeringene under kap. 1420, post 31 og kap. 1420, post 60.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,6 mill. kroner.

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,8 mill. kroner som tilsvarer tilbakebetaling fra Forsvarsbygg for at forsvaret skal beholde eierskapet til Vigdel fort i Sola kommune, jf. tilsvarende økning for tilsvarende inntektspost under kap. 4420 post 40. Eiendommen var i prosess for å bli et statlig sikret friluftslivsområde, men på bakgrunn av forsvarssituasjonen har Forsvaret et fornyet behov for området.

Post 31 Tiltak i verneområder og naturrestaurering, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1420, post 01, for å styrke Statens naturoppsyns arbeid med naturrestaurering, jf. omtale under kap. 1420, post 01.

Post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til tilskuddsordningen Natursats. Ordningen gir tilskudd til kommuner for utarbeiding av kommunaldelplan for naturmangfold, til revidering av slik plan, til å gå gjennom eldre arealplaner og vurdere om disse er i tråd med oppdatert kunnskap (såkalt planvask), og til lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen. En del av tiltakene det er gitt tilsagn til så langt i 2025 vil pågå i to til tre år før ferdigstillelse. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 30 mill. kroner, samtidig som det opprettes en tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen på posten foreslås ytterligere redusert med 2,4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1420, post 01, for å øke Miljødirektoratets kapasitet til saksbehandling av ordningen Natursats, jf. omtale under kap. 1420, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 32,4 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

Bevilgningen på posten ble i forliket om statsbudsjett for 2025 økt med 100 mill. kroner til tilskuddsordningen Klimasats. Ordningen innebærer at kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyens lokalstyre kan søke om støtte for å dekke deler av kostnaden til ulike klimaprosjekter. Prognoser viser at dette ikke vil komme til utbetaling i 2025. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 100 mill. kroner mot tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten, jf. forslag til romertallsvedtak

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 11,5 mill. kroner for å dekke forventede utbetalinger i 2025 til tidligere gitte tilsagn.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

Som følge av forsinkelser knyttet til oppryddingsprosjektet ved Knaben gruver til 2026, foreslås bestillingsfullmakten økt med 4 mill. kroner, slik at ny samlet ramme for nytt og gammelt ansvar skal ikke overstiger 9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Avfallssorteringsanlegget Miljøservice Eide AS i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal gikk konkurs i november 2020. Det er fortsatt lagret store mengder avfall på tomten etter avviklet drift. Regjeringen foreslår at det innenfor gjeldende bevilgning på posten kan benyttes 26,3 mill. kroner for å sikre en forsvarlig opprydding av avfall over bakken på forurenset tomt i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal.

Post 76 Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 70,2 mill. kroner, som følge av opptrapping av avgiftssats på utslipp under innsatsfordelingen og feilestimering av innlevering av volum. I tillegg oppstod det før årsskiftet forsinkelser med destruksjon av en tank med HFK og PFK, noe som medfører at en refusjonsutbetaling på om lag 30 mill. kroner blir gjennomført i 2025, og ikke i 2024.

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,8 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1420, post 85, for kompensasjon til stiftelsen Nasjonalt villakssenter, jf. omtale under kap. 1420, post 85.

Videre foreslås posten redusert med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1471, post 01, til informasjonssikkerhetstiltak hos Norsk Polarinstitutt, jf. omtale under kap. 1471, post 01.

Samlet foreslås posten redusert med 1,4 mill. kroner.

Post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur og verdensarv, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1420, post 80. Midlene skal benyttes til kompensasjon for omstillingskostnader og ekstraarbeid i forbindelse med å omlegge stiftelsen Nasjonalt villakssenter.

Stiftelsen Nasjonalt villakssenter ble etablert i 2019, og har siden fått midler øremerket i de årlige budsjettene over kap. 1420, post 85. For å sikre tilstrekkelig kvalitet på besøkssentre for villaks, og for å følge opp regjeringens arbeid med reduksjon i antall øremerkede tilskuddsmottakere, ble det igangsatt en prosess for å autorisere besøkssentre for villaks. Denne prosessen ble varslet i Prop. 1 S (2023–2024). Det ble i mai 2024 utlyst autorisasjon av fire besøkssentre for villaks, og fire sentre ble autorisert i desember 2024. Som en konsekvens av omleggingen utgikk tilskuddet til Nasjonalt villakssenter, og beløpet er flyttet til de autoriserte besøkssentrene for villaks. Det vil på denne bakgrunn utbetales en kompensasjon til stiftelsen Nasjonalt villakssenter for omstillingskostnader og ekstraarbeid i forbindelse med å omlegge stiftelsen. Kompensasjonen vil utgjøre 1,8 mill. kroner, hvorav 0,8 mill. kroner er den foreslåtte økningen i bevilgningen og 1 mill. kroner er eksisterende midler på posten.

Kap. 1425 Fisketiltak

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Postens bevilgning foreslås redusert med 2,4 mill. kroner grunnet lavere anslag for inntekter til Statens fiskefond, som finansierer utgiftsposten, jf. omtale under kap. 5578, post 72.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner som inndekning til informasjonssikkerhetstiltak hos Norsk Polarinstitutt, jf. omtale under kap. 1471, post 01.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner som inndekning til transport, logistikk og drift av forskningsstasjonen Troll på Antarktis, jf. omtale under kap. 1471, post 21.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 74,3 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag for inntekter fra eksterne oppdrag, jf. kap. 4471, post 03.

Bevilgningen foreslås videre økt med 5,6 mill. kroner til informasjonssikkerhetstiltak hos Norsk Polarinstitutt for å lukke sårbarheter, jf. omtale av omdisponering under kap. 1420, post 80 og kap. 1429, post 73. Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner for styrket forskningsledelse og forskningsnærvær på Svalbard, herunder flere forskere.

De foreslåtte økningene er nødvendige for at Norsk Polarinstitutt skal kunne videreføre aktiviteten sin, slik at de kan ivareta samfunnsoppdraget knyttet til kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis.

Videre foreslås det en forlengelse av Radarsat-avtalen til første halvdel av 2026, jf. omtale under kap. 922, post 71 under Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås på denne bakgrunn å rammeoverføre 0,8 mill. kroner til kap. 922, post 71 for å dekke Klima- og miljødepartementets andel av kostnaden for forlengelse av avtalen.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 85 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 21,3 mill. kroner til transport, logistikk og drift av forskningsstasjonen Troll på Antarktis, jf. omtale av omdisponering under kap. 1432, post 50.

Forskningsstasjonen er avhengig av årlige anløp med logistikkfartøy for forsyninger av mat, drivstoff og materiell. Dette er en krevende logistikkoperasjon hvor alle forsyninger losses direkte fra fartøyet opp på en høy og dynamisk iskant, som er svært utfordrende på grunn av ustabil iskant, sterk strøm og passerende isfjell. Det er nødvendig med et større forsyningsfartøy, som gjør det mulig å bruke et annet losseområde med mer skjermet beliggenhet, men høyere iskant. Dette vil øke leveringssikkerheten for stasjonen, og gi en betydelig og helt nødvendig reduksjon av risikoen ved losseoperasjonen, både for fartøyet og for Norsk Polarinstitutts personell. Videre er det behov for å styrke bevilgningen på posten knyttet til drift av forskningsstasjonen Troll.

Kap. 1481 Klimakvoter

Post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 142 mill. kroner som følge av justerte prognoser for kvotekjøp inneværende år. Det ble ikke inngått flere kjøpskontrakter for kvoter i 2024 gjennom Verdensbankfondet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF).

Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 9 S (2024–2025) en fullmakt på 8,2 mrd. kroner for kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6. I løpet av 2025 vil det bli inngått en avtale med Asiabankens fond for kvotekjøp under Climate Action Catalyst Fund (CACF) med inntil 50 mill. USD, som dekkes av fullmakten. Fondet skal jobbe for utslippsreduksjoner i Asia og Stillehavsregionen under Parisavtalens artikkel 6, og bidra til å utstede kvoter som Norge kan kjøpe. Innenfor gjeldende bevilgning på posten vil det i 2025 bli utbetalt 29 mill. kroner til fondet, som dekker nødvendige administrasjons- og programutviklingskostnader.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 73 Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Frivillig bidrag til Klimakonvensjonens sekretariat foreslås økt med 10 mill. kroner i 2025 innenfor uendret bevilgning på posten. Midlene belastes Klima- og skoginitiativets budsjettramme i 2025. Midlene skal brukes til Klimakonvensjonens arbeid med å forberede klimatoppmøtet i 2025 som holdes i Belem i Brasil.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 40 (Ny) Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder

Det foreslås en bevilgningen på 4,8 mill. kroner, som tilsvarer tilbakebetaling fra Forsvarsbygg for at forsvaret skal beholde eierskapet for Vigdel fort i Sola kommune, jf. tilsvarende økning for motsvarende utgiftspost under kap. 1420 post 30. Eiendommen var i prosess for å bli et statlig sikret friluftslivsområde, men på bakgrunn av forsvarssituasjonen har Forsvaret et fornyet behov for området.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 03 Inntekter fra diverse tjenesteyting

Bevilgningen på posten foreslås økt med 74,3 mill. kroner. Dette skyldes oppdaterte anslag for inntekter fra oppdragsfinansiert forskning. Det foreslås en tilsvarende økning av tilhørende utgifter, jf. kap. 1471, post 01.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 01 Salgsinntekter

Inntekter fra kvotesalg i 2025 anslås til 2 357 mill. kroner. Dette er 777 mill. kroner lavere enn det som ligger i saldert budsjett for 2025. Årsaken til reduksjonen er nesten utelukkende at Norge får auksjonere færre klimakvoter, fordi flere klimakvoter skal tas ut av kvotemarkedet og settes inn på markedsstabiliseringsreserven enn lagt til grunn ved beregningen til saldert budsjett. I tillegg er kvoteprisen noe lavere og kronen har svekket seg mot euroen, sammenlignet med antakelsene til saldert budsjett.

Bevilgningen på posten foreslås dermed redusert med 777 mill. kroner.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 72 Fiskeravgifter

Som følge av oppdaterte anslag om innbetalte fiskeravgifter, foreslås det at kap. 5578, post 72 reduseres med 2,4 mill. kroner, med tilsvarende nedjustering av motsvarende utgifter under kap. 1425, post 70.

Andre saker

Avvikling av Bjørnøen AS

Statens eierskap i Bjørnøen AS forvaltes i dag av Klima- og miljødepartementet. Staten eier samtlige aksjer i selskapet.

Bjørnøen AS eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya, og er administrativt underlagt Kings Bay AS, som også leverer forvaltningstjenester til Bjørnøen. Selskapene har samme styre og administrerende direktør. Utover administrerende direktør har Bjørnøen AS ingen ansatte. Selskapet har ingen oppgaver utover å ivareta eiendomsretten til grunn og kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Staten er eier av Bjørnøen AS for å ivareta statens eierinteresser til grunnen på Bjørnøya, jf. Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (eierskapsmeldingen).

Staten er den største grunneieren på Svalbard, og eier ved Nærings- og fiskeridepartementet i overkant av 98 pst. av all grunn direkte. Gjennom eierskapet i Bjørnøen AS eier staten indirekte grunnen på Bjørnøya. I Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard (Svalbardmeldingen) står det at regjeringen vil vurdere om Kings Bay AS’ og Bjørnøen AS’ eiendomsrett til grunnen på Bjørnøya skal overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, for å samle den statlige forvaltningen av grunnen på Svalbard.

Regjeringen foreslår å avvikle Bjørnøen AS. Selskapets eiendeler, det vil si særlig grunnen på Bjørnøya, kulturminner og bygninger som eies av Bjørnøen AS, vil da tilfalle Klima- og miljødepartementet som forvalter statens eierskap i selskapet. Formålet med avvikling er å samle den statlige forvaltningen av grunnen på Svalbard i Nærings- og fiskeridepartementet. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå selskapets eiendommer og verdier, og overføre ansvaret for forvaltning av grunnen til Nærings- og fiskeridepartementet. Klima- og miljødepartementet er ikke kjent med noen utestående forpliktelser i Bjørnøen AS. Fordeling av øvrige verdier og eiendeler vil skje i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet, for å finne den mest hensiktsmessige løsningen for forvaltningen av dette, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.13 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner for å sikre at departementet har tilstrekkelig med ressurser og tilgang på kompetanse til å følge opp gjennomføringen av nytt regjeringskvartal.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen dekker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap og gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter. Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner for å gjøre rom for andre prioriteringer.

Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Det er behov for å flytte husleiemidler fra fellesareal for departementene til interne areal disponert av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, slik at fordelingen blir korrekt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 18,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på post 22, jf. omtale under post 22.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon har en presset driftssituasjon. For å sikre tilstrekkelig handlingsrom for å gjennomføre nødvendige driftsaktiviteter, er det behov for å omdisponere midler knyttet til energikostnader og generelle utviklingsmidler. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 19,9 mill. kroner mot en reduksjon av post 22 med 9,9 mill. kroner og post 45 med 10 mill. kroner, jf. omtale under post 22 og post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 65 000 kroner til dekning av Departementenes digitaliseringsorganisasjons lisenser for Jobbnorge, jf. omtale under kap. 1515, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 38,8 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter

Bevilgningen dekker husleie for fellesareal for departementene og avtalen til statsforvaltningen med Kopinor.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 28,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på post 01, jf. omtale under post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 426 000 kroner i forbindelse med fordeling av priskompensasjon mellom Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon for 2025, jf. omtale under kap. 1515, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 29,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader til tjenesteleveranser innenfor tjenesteområdene HR-tjenester, fasilitetstjenester, inkludert anskaffelser, og vakt- og resepsjonstjenester.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på post 01, jf. omtale under post 01.

Kap. 4510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 03 Brukerbetaling

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 4515, post 02, jf. omtale under kap. 4515, post 02.

Kap. 1511 Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal

Post 30 Ombygging av Ring 1, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til ombyggingen av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1) for å ivareta nødvendig sikkerhet for nytt regjeringskvartal, samt utgifter til arbeid Statens vegvesen utfører på vegne av Statsbygg i tilknytning til prosjektet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 153 mill. kroner som følge av økt likviditetsbehov til riving av hovedbrannstasjonen i Oslo og bergarbeider i Kjeller 2 i nytt regjeringskvartal, som Statens vegvesen utfører på vegne av Statsbygg.

Kap. 1512 Diverse fellestjenester

Post 27 Sak- og arkivløsning, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til innføring av ny sak- og arkivløsning for Statsministerens kontor, departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Ny sak- og arkivløsning skal legges på den nye IKT-plattformen, som tidligst er klar i 2027. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har derfor stanset videre innføring av ny sak- og arkivløsning. Inntil ny felles IKT-plattform er på plass, må departementene fortsatt benytte dagens sak- og arkivløsninger. På kort sikt er det behov for nødvendige tilpasninger og oppgraderinger av dagens løsninger. Videre vurderer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i samråd med Departementenes digitaliseringsorganisasjon og de øvrige departementene hva som bør gjøres på lengre sikt når ny felles IKT-plattform er klar. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 13,9 mill. kroner.

Kap. 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for Departementenes digitaliseringsorganisasjon. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til digitale fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

For å gi Departementenes digitaliseringsorganisasjon tilstrekkelig handlingsrom til å etablere nye tjenester knyttet til prosjekt for sikker teknisk infrastruktur, foreslås det å øke bevilgningen med 13,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på post 45, jf. omtale under post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 426 000 kroner i forbindelse med fordeling av priskompensasjon mellom Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon, jf. omtale under kap. 1510, post 22.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 65 000 kroner som følge av omdisponering til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjons for lisenser for Jobbnorge, jf. omtale under kap. 1510, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 13,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader til tjenesteleveranser innenfor digitale tjenester.

Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal, som omhandler å få på plass nødvendig IKT-utstyr i nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, har ubrukte midler som i hovedsak skyldes at kostnadene knyttet til anskaffelse av ugradert og lavgradert IKT-nettverksutstyr har blitt mindre enn først estimert. Det foreslås å redusere bevilgningen med 35,7 mill. kroner mot en økning på post 01 med 13,5 mill. kroner, jf. omtale under post 01.

Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet (Programmet) eies og styres i dag av Forsvarsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i fellesskap. Budsjettmidlene til Programmet er bevilget på Forsvarsdepartementets kap. 1700, post 22. Programmet er per andre kvartal 2025 inne i en ny fase – gjennomføringsfasen – hvor det anskaffes og etableres en ny felles IKT-plattform for departementsfellesskapet. I henhold til plan inngås det kontrakter om anskaffelse av nye løsninger for felles IKT-plattform i mai 2025. Som følge av at Programmet er inne i gjennomføringsfasen med anskaffelse og etablering av en ny felles IKT-plattform, som senere skal overtas og driftes av Departementenes digitaliseringsorganisasjon, er det behov for å endre og tydeliggjøre styringsstrukturen for Programmet. Det foreslås at hele ansvaret for eierstyringen og oppfølgingen av Programmet, endringstrinn 1, 2 og 3, inkludert budsjettmidlene til Programmet, overføres fra Forsvarsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fra og med 1. juli 2025. Videre legger Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet opp til at Programmet skal plasseres organisatorisk i Departementenes digitaliseringsorganisasjon fra og med 1. juli 2025. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil være programeier. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 438,9 mill. kroner mot en reduksjon på 360 mill. kroner på kap. 1700, post 22 og 78,9 mill. kroner på kap. 1740, post 01.

Det vises til Prop. 18 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Forsvarsdepartementet om at Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet kan iverksette Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet, med en kostnadsramme på 1 392 mill. 2023-kroner for endringstrinn 1 og 2. Det vises videre til Prop. 1 S (2024–2025) for Forsvarsdepartementet. Som følge av at ansvaret overføres fra Forsvarsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, må Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet få fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjektet Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 403,2 mill. kroner.

Kap. 4515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 02 Brukerbetalinger

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 4510, post 03, jf. omtale under kap. 4510, post 03.

Kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

Norsk havteknologisenter har et lavere likviditetsbehov enn det som ble bevilget i saldert budsjett. Årsaken er forsinkelser i prosjektet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 200 mill. kroner.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten dekker midler til kunstnerisk utsmykking av statlige bygg under oppføring. Midlene blir disponert av Kunst i offentlige rom (KORO). Midler til gjennomføring av konkurransen om det permanente, nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet er bevilget over posten.

KORO fikk i 2022 i oppdrag å gjennomføre en konkurranse og utvikle et forprosjekt med sikte på å etablere det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet. I april 2025 kåret juryen Matias Faldbakkens verk «En opprettholdelse» som vinner. Forprosjektet ferdigstilles sommeren 2025. For å starte detaljprosjektering og forberedelser til bygging av minnestedet, er det behov for 20 mill. kroner andre halvår 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme etter fullført forprosjekt. Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Posten har videre et økt likviditetsbehov på 26,5 mill. kroner som følge av at det pågår flere store byggeprosjekter som skal ha kunstnerisk utsmykking.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 46,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og bistå i anskaffelsen av brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr til byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningen gjelder også nødvendige sikringstiltak på Nationaltheatret.

Norsk havteknologisenter har et lavere likviditetsbehov enn det som ble bevilget i saldert budsjett. Årsaken er forsinkelser i prosjektet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 400 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen gjelder midler til prosjektering av prioriterte ordinære byggeprosjekter frem til fullført forprosjekt.

Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt stengte midlertidig 1. mars 2024 etter en brannteknisk gjennomgang som viser at opphold i bygget representerer en fare for liv og helse. Det er viktig å få etablert en langsiktig løsning for erstatning av fengslet. I Prop. 1 S (2024–2025) for Justis- og beredskapsdepartementet vises det til at det i 2025 skal brukes 11 mill. kroner på forprosjektering av nytt kvinnefengsel i 2025, fordelt på 6 mill. kroner under kriminalomsorgen og 5 mill. kroner under Statsbygg. Ved en inkurie inngår ikke bevilgningen til Statsbygg i saldert budsjett for 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Forprosjekt for nytt bygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet ble satt i gang i 2021. Kostnadsestimatet for prosjektet har økt. Noen arealer blir derfor tatt ut av prosjektet. Det foreslås å øke bevilgningen med 26 mill. kroner for å omprosjektere prosjektet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 31 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen gjelder oppstart av nye byggeprosjekter innenfor statens husleieordning. Som følge av økt likviditetsbehov for byggetrinn 2 del I av nytt regjeringskvartal, foreslås det å øke bevilgningen med 120 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen gjelder kjøp av eiendom. Det er bevilget 307,5 mill. kroner til kjøp av Møllergata 23 og 25 til nytt regjeringskvartal. Kjøpesummen ble om lag 260 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 47,5 mill. kroner.

Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Det er midler i ordningen som ikke er fordelt, blant annet som følge av at beløpet det er søkt om ikke fullt ut har samsvart med tilsagnsrammen. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 0,5 mill. kroner.

Kap. 1541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen benyttes til tiltak for å gjennomføre og utvikle IT- og ekompolitikken.

Norge deltar Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) i perioden 2021–2027. Norges forskningsråd har sammen med Innovasjon Norge og Digitaliseringsdirektoratet det løpende ansvaret for oppfølging av norsk deltakelse i DIGITAL. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 285, post 21 for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader knyttet til koordineringsaktivitetene.

Som følge av at Norge skal arrangere Internet Governance Forum 2025 (IGF) er det bevilget 119,9 mill. kroner på posten til utgifter knyttet til arrangementet. Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 Politiet, post 01 Driftsutgifter til dekning av politiets utgifter under arrangementet.

Innenfor bevilgningen på posten dekkes Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets medlemskontingent til Digital Norway – Toppindustrisenteret med 3 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det foreslås en engangsøkning av tilskuddet på 0,5 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning. Økningen er knyttet til at Digital Norway skal lede sekretariatet til ekspertgruppen for ansvarlig utvikling og bruk av KI-assistenter. Tilskuddet må ses i sammenheng med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets samarbeidsavtale med Digital Norway.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner.

Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har rollen som koordinerende markedstilsyn etter KI-forordningen og som nasjonal koordinator etter Digital Services Act (DSA). Det er behov for omfattende bistand fra virksomheten i arbeidet med å implementere disse forordningene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner til arbeidet som skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal gjøre i andre halvår 2025.

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Bevilgningen skal bidra til å styrke beredskapsevnen og gjøre ekomnettene mer robuste, blant annet på grunn av mer ekstremvær, et endret trusselbilde og økt avhengighet til elektronisk kommunikasjon og digitale tjenester på tvers av alle sektorer. Det er nødvendig å gjennomføre styrkingstiltak på eksisterende fibersamband til Svalbard. Bevilgningen foreslås derfor økt med 8,1 mill. kroner.

Kap. 1560 Tariffavtalte avsetninger mv.

Forhandlinger mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten, som parter i hovedtariffoppgjøret i det statlige tariffområdet i 2024, ligger til grunn for forslag til avsetninger på kap. 1560, post 21 og 70.

Ved hovedtariffoppgjøret for tariffperioden 2024–2026 ble det fremforhandlet til sammen 37 mill. kroner til medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling og omstillingsarbeid i staten, jf. hovedtariffavtalene pkt. 5.3 og 5.4. På grunn av tvister i hovedtariffoppgjøret i 2024 og Rikslønnsnemndas kjennelse, som ble avgitt i november 2024, ble det ikke bevilget midler på post 21 og 70 i 2024 i forbindelse med lønnsproposisjonen som normalt, og heller ikke i statsbudsjettet for 2025. Den største delen av den tariffavsatte avsetningen skal utbetales i 2025, jf. forslagene nedenfor.

Post 21(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen er i hovedsak brukt til anskaffelser i forbindelse med de sentrale partenes satsinger på forsknings-, utviklings- og utredningsoppdrag. Dette er prosjekt der partene har felles interesser, blant annet knyttet til regel- og avtaleverket til staten.

Av den tariffavtalte avsetningen vil 35 mill. kroner bli utbetalt i 2025, herunder 2 mill. kroner på denne posten. Det foreslås derfor en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen gjelder tilskudd til kompetanse- og omstillingsarbeid. Tilskuddet skal legge til rette for god praktisering av tillitsvalgtes medbestemmelse, utvikle og effektivisere staten, og dessuten fremme et godt samarbeid mellom ledelsen og medarbeiderne, og mellom partene i virksomheten. Det gjennomføres utviklingsprosjekter og regionale samarbeidskonferanser.

Av den tariffavtalte avsetningen vil 35 mill. kroner bli utbetalt i 2025, herunder 33 mill. kroner på denne posten. Det foreslås derfor en bevilgning på 33 mill. kroner.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Bevilgningen dekker tilskudd til opplæringstiltak for tillitsvalgte til organisasjonene i staten innenfor blant annet organisasjons- og tillitsvalgtarbeid, miljø- og vernearbeid, sykefravær, medbestemmelse, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi mv. Bevilgningen brukes i samsvar med særavtalen om opplærings- og utviklingsmidler (avtale om OU-midler).

Det vises til omtale av forhandlinger, tvister i hovedtariffoppgjøret og Rikslønnsnemndas kjennelse under kap. 1560, post 21 og 70 ovenfor. Bevilgningen ble økt med 14,2 mill. kroner i 2024, jf. Prop. 34 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsforhandlingane i det statlege tariffområdet 2024) og Innst. 91 S (2024–2025). Til dekning av utgiftene i 2025 foreslås det å øke bevilgningen med 14,2 mill. kroner.

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Virksomheter som er medlemmer i Statens pensjonskasse skal betale en aktuarisk beregnet premie (arbeidsgiverandel), slik det gjøres i privat sektor. Tjenestemannsorganisasjonene betaler ikke arbeidsgiverandel for ansatte som har ulønnet permisjon fra statlig virksomhet for å ha verv eller være ansatt i en slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtalen betaler organisasjonene kun 2 pst. medlemsinnskudd. For å synliggjøre statens årlige bidrag til tjenestemannsorganisasjonene på pensjonsområdet, budsjetteres disse premiekostnadene på en egen post i statsbudsjettet. Posten inkluderer også arbeidsgiveravgift.

Statens pensjonskasse fakturerer utgiftene halvårlig og etterskuddsvis. For tjenestemannsorganisasjonene består premieprognosen for 2025 derfor av fakturert premie for 2. halvår 2024 og premieprognose for 1. halvår 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 16 mill. kroner. Økningen skyldes at den faktiske premien for 2. halvår 2024 var høyere enn estimert, hovedsakelig på grunn av lønnsendringer.

Kap. 1565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av kostnadene dekkes av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 4565, post 01.

Administrasjonskostnadene anslås å utgjøre 56 mill. kroner i 2025, en reduksjon på 5 mill. kroner fra saldert budsjett for 2025. Kostnadene reduseres som følge av at det nå legges til grunn en lavere pris for forvaltning av løpende lån. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker forventede utbetalinger av nye lån i Statens pensjonskasse, og beregnede, men ikke betalte renter på lånene. Som følge av at det legges til grunn flere utbetalte lån, anslås det nå at utbetalte lån vil utgjøre 9 100 mill. kroner i 2025. Anslaget inkluderer 184 mill. kroner i beregnede opptjente renteinntekter ved utgangen av 2025. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 500 mill. kroner.

Kap. 4565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Bevilgningen gjelder innbetaling av gebyrer fra låntakerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l.

Som følge av at det legges til grunn flere utbetalte lån og en høyere utlånsportefølje enn i saldert budsjett for 2025, anslås gebyrinntektene å utgjøre 50 mill. kroner i 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4 mill. kroner, jf. kap. 1565, post 01.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

På posten budsjetteres forventede innbetalinger av ordinære og ekstraordinære avdrag, innfrielser av boliglån og tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året.

På bakgrunn av utviklingen den siste tiden forventes det at gjennomsnittlig innfridd beløp, forventede ordinære avdrag og ekstraordinære avdrag økes sammenlignet med det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2025. Det legges nå til grunn en innbetaling på 19 300 mill. kroner i 2025, inkludert om lag 208 mill. kroner i tilbakeføring av beregnede opptjente renter ved inngangen til 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 800 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Bevilgningen gjelder renteinntekter og opptjente, ikke betalte renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Renter av boliglånsordningen anslås til 3 951 mill. kroner i 2025. Dette er en økning på 7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Økningen skyldes at anslaget for gjennomsnittlig låneportefølje er noe høyere enn det som ble anslått i saldert budsjett for 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7 mill. kroner.

Andre saker

Arkivverkets lokaler på Kongsberg

Arkivverkets lokaler på Kongsberg overføres fra kap. 2445 Statsbygg til kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål. Eiendommen har en bokført verdi på 24,7 mill. kroner, og føres ut av Statsbyggs balanse ved å redusere aktiva med motpost gjeld. I tillegg til at Arkivverket fortsetter å bruke bygget, legges det til rette for en forsvarlig oppbevaring av deler av de kongelige samlinger.

Byggeprosjekter i reklamasjonsfasen og sluttoppgjør

Sluttoppgjøret i byggeprosjekter starter når bygningen blir overført til bruker. I tillegg varer reklamasjonsfasen i fem år etter at bygget er ferdig. Dette medfører at det kan inngås forpliktelser utover budsjettåret i flere år etter at bygget er ferdig og overlevert bruker.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i 2024 og 2025 ikke hatt fullmakt til å forplikte utover budsjettåret for ordinære byggeprosjekter i reklamasjonsfasen og sluttoppgjør for prosjekter som ble ferdigstilt før 2024. Årsaken er omlegging av investeringsfullmakt i Prop. 1 S (2023–2024). Før 2024 var forpliktelser utover budsjettåret for reklamasjonsfase og sluttoppgjør inkludert i de årlige investeringsfullmaktene, men ved omleggingen av investeringsfullmakten falt dette ved en feil ut. Det foreslås derfor at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet får fullmakt til å inngå forpliktelser utover budsjettåret for ferdigstilte byggeprosjekter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Studenthybler ved brann- og redningsskolen i Tjeldsund

Da Stortinget vedtok kostnadsramme og oppstart for byggeprosjektet nye studenthybler ved brann- og redningsskolen i Tjeldsund i nysalderingen for 2023 var fullmakt om å forplikte staten utover budsjettåret uteglemt. Det foreslås derfor at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet får en slik fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilsagnsramme Norges forskningsråd

Bevilgningen på kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, post 71 Forskningsmidler til Norges forskningsråd dekker departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges forskningsråd. Forskningsrådet har fra og med 2025 gått over fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering. Posten budsjetteres derfor med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Tilsagnsrammen angir rammen for nye tilsagn i det vedkommende budsjettåret.

For å opprettholde aktivitetsnivået i 2025 er tilsagnsrammen økt med 8,6 mill. kroner fra 113,2 mill. kroner til 121,8 mill. kroner. Vedtatt bevilgning på posten på 83,2 mill. kroner og tilsagnsfullmakten på 231,2 mill. kroner påvirkes ikke av dette.

Oppfølging av anmodningsvedtak 625 (2023–2024) – inkludere flere med funksjonshindre og hull i CV-en i arbeidslivet i staten

Stortinget fattet 7. mars 2024 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere flere mennesker med funksjonshindre og flere mennesker med hull i CV-en i arbeidslivet i staten, inkludert tiltak i statens arbeidsgiverpolitikk samt tiltak for å bygge ned samfunnsskapte funksjonshindre og diskriminering, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

For regjeringen er det viktig å redusere utenforskap og få til økt inkludering. Regjeringen arbeider kontinuerlig med dette. For å følge opp anmodningsvedtaket har regjeringen vurdert tiltak som kan bidra til at flere mennesker med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en blir ansatt i staten. Det har vært holdt møte med både paraplyorganisasjonene for personer med funksjonsnedsettelse og hovedsammenslutningene i staten for innspill til regjeringens arbeid med oppfølging av anmodningsvedtaket. Det har også vært dialog med Arbeidsgiverrådet i staten.

Den statlige arbeidsgiverpolitikken skal blant annet legge til rette for inkludering og mangfold. Regelverket åpner for bruk av moderat kvotering av personer med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en ved ansettelser i staten. I staten er det også etablert et traineeprogram for personer med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en, og som har høyere utdanning. Traineeprogrammet er en del av statens satsing for å inkludere personer i denne målgruppen. Ledige stillinger lyses ut rettet mot kvalifiserte søkere i målgruppen. Det er videre gitt et unntak fra utlysningsplikten dersom statlige virksomheter vil ansette personer med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en med lønnstilskudd fra NAV i en midlertidig stilling. Slik kan personer i målgruppen få arbeidserfaring og kvalifisere seg for videre arbeid, samtidig som statlige virksomheter har mulighet til å ta deres arbeidskraft i bruk.

Regjeringen vil styrke arbeidet med å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en i arbeidslivet i staten gjennom aktiv formidling av de mulighetene statlige virksomheter har til å føre en inkluderende rekrutteringspraksis, og lete etter kompetanse blant hele befolkningen. Parallelt med dette vil regjeringen arbeide for at statlige virksomheter i forbindelse med utlysning av ledige stillinger går kritisk gjennom hvilke krav som stilles til kvalifikasjoner. Regjeringen anser det som viktig at virksomhetene, samtidig som de skal søke etter den kompetanse som er nødvendig for å løse samfunnsoppdraget, ikke stiller unødvendige krav som kan virke ekskluderende, særlig for enkelte utsatte grupper. Regjeringen ønsker å revitalisere traineeprogrammet gjennom aktiv promotering overfor de statlige virksomhetene for å gjøre det bedre kjent og øke bruken. Traineeordningen skal også evalueres. Evalueringen skal munne ut i enkelte anbefalinger knyttet til hvordan programmet kan benyttes mer. Selv om faste hele stillinger er en viktig målsetning, vil Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet undersøke om utlysning av deltidsstillinger i større grad kan bidra til at mennesker med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en kan bli ansatt i staten. Enkelte i målgruppen vil kunne ha behov for dette. Dersom mulighet for deltid synliggjøres i utlysningen, vil vi se om det kan bidra til at flere i målgruppen søker og kan bli ansatt i staten. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal sammen med hovedsammenslutningene i staten gjennomføre en større evaluering av mangfolds- og inkluderingsarbeidet i det statlige tariffområdet.

Videre finner regjeringen det naturlig å se dette anmodningsvedtaket i sammenheng med arbeidsmarkedsmeldingen, jf. Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd og Innst. 150 S (2024–2025). I stortingsmeldingen fremmer regjeringen flere tiltak for økt deltakelse i arbeidslivet for personer som i dag står utenfor. Blant annet skal traineeprogrammet i staten evalueres, og det skal legges til rette for å øke bruken av systematisk samarbeid og strategiske partnerskap mellom Arbeids- og velferdsetaten og virksomheter i offentlig sektor. I stortingsmeldingen omtales også vurdering av kravene som stilles i utlysningstekster til stillinger og bruk av deltid som virkemidler for økt inkludering og sysselsetting.

Arbeidet for å bygge ned samfunnsskapte funksjonshindre og diskriminering er et løpende arbeid med å gjøre ulike deler av samfunnet mer universelt utformet, og bedre legge til rette for mennesker med funksjonsnedsettelse. I den forbindelse nevnes særlig handlingsplanen Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge 2021–2025, strategidokumentet Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 og Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handler om å bli høyrt og sett.

Anmodningsvedtak nr. 625 (2023–2024) anses med dette som fulgt opp.

Statens lederlønnssystem

Om lag 250 av statens øverste ledere er tilknyttet statens lederlønnssystem, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, samt toppledere i større etater og institusjoner, statsforvaltere og politimestere. Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Ordningen kopler resultater og lønn tettere sammen, og legger til rette for økt mobilitet i lederstillingene.

Det er besluttet at taket på 2 mill. kroner, som har vært stående uendret siden 2015, skal justeres tilsvarende rammen for frontfaget. Det nye lønnstaket på statens lederlønnssystem er med virkning fra 2024 på 2 104 000 kroner. Dette er et ledd i oppfølging av lederlønnsutvalgets anbefalinger. Lederlønnsutvalget ble oppnevnt av forrige regjering for å foreta en gjennomgang av statens lederlønnssystem.

2.14 Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 01 Driftsutgifter

I kongelig resolusjon av 15. november 2024 ble det fattet vedtak om å overføre ansvaret for IKT-tjenesten ved Statsministerens kontor til Forsvarsdepartementet, ved Statens Graderte Plattformtjenester (SGP). Fra og med 2025 er det overført fire ansatte fra SMK til SGP. For å dekke lønnskostnadene til de overførte årsverkene foreslås det å redusere kap. 20, post 01 med 6 mill. kroner, mot tilsvarende økning av kap. 1740, post 01.

Kap. 21 Statsrådet

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget vedtok 20. juni 2024 å øke godtgjørelsen til blant annet regjeringens medlemmer med virkning fra 1. mai 2024. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærer og statsrådenes politiske rådgivere tilsvarende. Merutgiftene i 2025 som følge av disse endringene er 8,2 mill. kroner og det foreslås å øke bevilgningen på kap. 21, post 01 med dette beløpet.

Kap. 41 Stortinget

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Stortinget ga 20. februar 2025 sitt samtykke til at det gjennomføres et forprosjekt for rehabilitering av Stortingets tilbygg mot Akersgata (vedtak 486, jf. Innst. 131 S (2024–2025)). Stortinget ba samtidig om at Stortingets presidentskap sørger for at det fremmes forslag til bevilgning til forprosjektet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

I nevnte innstilling er forprosjektet av Statsbygg estimert til å koste 52 mill. kroner. Stortingets interne prosjektkostnader kommer i tillegg, og er estimert til å koste 20 mill. kroner for forprosjektfasen. Totale kostnader ved forprosjektet er da estimert til 72 mill. kroner. Av dette vil 9,7 mill. kroner påløpe i 2025, mens resterende beløp påløper i 2026 og 2027.

Det foreslås følgelig å øke bevilgningen under kap. 41, post 45 med 9,7 mill. kroner. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak på rammen for forprosjektet, det vil si 72 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

I tråd med vedtak i Stortingets presidentskap foreslås posten økt med 3 mill. kroner til 258,3 mill. kroner.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

I tråd med vedtak i Stortingets presidentskap foreslås posten økt med 4,6 mill. kroner til 23,4 mill. kroner.

Kap. 3041 Stortinget

Post 01 Salgsinntekter

I tråd med vedtak i Stortingets presidentskap foreslås posten økt med 0,3 mill. kroner til 6,5 mill. kroner.

Post 03 Leieinntekter

I tråd med vedtak i Stortingets presidentskap foreslås posten økt med 1,4 mill. kroner til 3,8 mill. kroner.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 9 mill. kroner for å dekke uforutsette merutgifter i SSB, jf. omtale under kap. 1620, post 01. Inndekningen muliggjøres blant annet av lavere kapasitet til gjennomføring av prosjekter og utredninger enn tidligere lagt til grunn.

Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 95 (Ny) Fondskapital

Statens obligasjonsfond ble opprettet i mars 2020 som et tiltak i møte med pandemien for å bidra til likviditet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet. Det ble ved opprettelsen av fondet lagt til grunn at det skulle være et midlertidig tiltak. Avvikling av fondet ble omtalt i Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, herunder at Folketrygdfondet var bedt om å lage en plan for avvikling for godkjenning av departementet. Finansdepartementet godkjente i 2022 en plan om at fondet skulle avvikles i løpet av 2025. Markedsforholdene gjorde at avviklingen kunne skje raskere enn planlagt, og fondets investeringer i obligasjonsmarkedet ble avviklet mot slutten av 2024.

Regjeringen går inn for å avvikle Statens obligasjonsfond. Loven om Statens obligasjonsfond ble etablert som rammelov for beredskapsformål, og vil derfor ikke bli opphevet. Alle fondets midler er nå plassert i Norges Bank som et kontolån til staten. Ved utgangen av 2024 var 50 957 244 841 kroner plassert på denne kontoen. Det legges opp til at innestående på fondets konto overføres til statens foliokonto i etterkant av Stortingets behandling av denne proposisjonen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette inntektsposten «Post 95 Fondskapital» og bevilge denne med 50 957,2 mill. kroner i 2025.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 03 Saksbehandlingsgebyr

Det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner. Økningen skylds økte gebyrinntekter som følge av overføring av oppgaver fra Oslo Børs.

Kap. 1610 Tolletaten

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,443 mill. kroner jf. omtale under kap. 4610, post 04.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det er i 2025-budsjettet satt av 78 mill. kroner til arbeidet med Treff-satsingen i Tolletaten, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Finansdepartementet. Det er senere blitt klart at prosjektperioden for satsingen må forlenges til 30. juni 2027. I lys av høringssvar, tilbakemeldinger og dialog med næringslivsaktørene og faktisk bruk av Digitoll er det besluttet at plikt til å oppfylle melde- og opplysningsplikten digitalt innføres fra 1. februar 2026. Deretter avvikles direktekjøring og det innføres plikt til å sende inn deklarasjon før eller ved grensepassering 1. september 2026. Det er gjort en oppdatert usikkerhetsanalyse som viser at verken styringsramme eller kostnadsramme må økes som følge av forlengelsen. Bevilgningsmessig vil det være behov for endringer i periodiseringen. Tolletaten vil i 2025 kunne klare seg med overførte midler og egenfinansiering. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 78 mill. kroner, mot en tilsvarende økning i 2026 og 2027.

Kap. 4610 Tolletaten

Post 02 Andre inntekter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner på grunn av økning i auksjonsinntekter.

Post 04 Diverse refusjoner

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner. Reduksjon skyldes at Tolletaten har redusert og til dels fjernet deltakeravgiften på arrangementer og kurs. Det er merinntektsfullmakt på posten, og kap. 1610, post 01 reduseres derfor tilsvarende.

Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås en økning av bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner som følge av økte refusjoner av print- og datatjenester i 2025, jf. omtale under kap. 4618, post 03.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner som inndekning for økt bevilgning til Skatteklagenemnda, jf. omtale under kap. 1619, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618, post 01, med 4 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Det er i 2025 bevilget 250 mill. kroner i oppstartsbevilgning til steg 2 av programmet Fremtidens innkreving. Gjeldende prognose og gjennomføringsplan for 2025 viser at behovet for midler i 2025 er høyere enn gjeldende bevilgning for i år. For å sikre hensiktsmessig fremdrift i programmet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner. Ettersom programmet er satt opp med en Design-to-cost (DTC)-ramme påvirker endringen ikke kostnadsrammen og innebærer ikke økte kostnader, verken for steg 2 eller for programmet samlet sett.

Kap. 1619 Skatteklagenemnda

Post 01 Driftsutgifter

Som opplyst også i forbindelse med nysalderingen for 2024, jf. Prop. 36 S (2024–2025), har det vist seg at Skatteklagenemnda har store utfordringer med å få ned restansenivået innenfor dagens bevilgning. Aktivitetsnivået i nemnda er høyere enn tidligere forutsatt, og for å opprettholde dagens bemannings- og aktivitetsnivå er det behov for en tilleggstildeling også i 2025. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner gjennom omdisponering fra Skatteetatens kap. 1618, post 01.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 03 Andre inntekter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner. Posten omfatter blant annet refusjoner for print- og datatjenester som blir utført for andre statlige virksomheter. Den nye ordningen hvor refusjoner faktureres direkte fra ekstern leverandør er forsinket. Den gamle ordningen hvor Skatteetaten må inntektsføre refusjoner må derfor videreføres noe inn i 2025. Det er merinntektsfullmakt på posten og økningen innebærer at også kap. 1618, post 01 økes tilsvarende.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten redusert med 60 mill. kroner. Inntektene på denne posten kommer i stor grad av tvangsinnfordring, og er avhengig av at etaten finner utleggsobjekt.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

På grunnlag av regnskapsutviklingen og nedgang i antall krav i 2024 foreslås bevilgningen på posten redusert med 100 mill. kroner.

Post 89 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner. Økningen skyldes også at det i 2025-budsjettet ikke ble tatt høyde for at tvangsmulkt etter OTP-loven fra 2025 skal føres på denne posten.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 01 Driftsutgifter

Skatteberegningsmodellen LOTTE

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner for å ivareta SSBs behov for å opprettholde ressursinnsatsen til å utføre beregninger i skatteberegningsmodellen LOTTE.

SSBs flytting på Kongsvinger

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å dekke merkostnader i forbindelse med SSBs flytting på Kongsvinger.

Veiledningsmiljø for forsøk i offentlig forvaltning

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,4 mill. kroner for å opprette en veiledningstjeneste i SSB, for forsøk i offentlig forvaltning. Tiltaket skal lette planleggingen av forsøk gjennom i en tidlig fase å gi forvaltningsorganet veiledning om de særlige praktiske, metodiske, juridiske og etiske spørsmål forsøk kan reise.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1620, post 01 med 10 mill. kroner. Økningen dekkes gjennom en omdisponering på 9 mill. kroner fra kap. 1600, post 21 og 1 mill. kroner fra kap. 201, post 21.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås økt med 574 mill. kroner til 17 000,2 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er økte renter.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås redusert med 1 970 mill. kroner, til 61 847 mill. kroner. Reduksjonen skyldes Norges Banks tilbakekjøp av obligasjoner høsten 2024 som forfaller i 2025.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer samt til uforutsette utgifter.

Bevilgningsbehovet til inntektsoppgjør mv. er usikkert og avhenger av utfallet av lønnsforhandlingene. I lys av at lønnsvekstanslaget for 2025 nå er lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2025, foreslås bevilgningen redusert med 200 mill. kroner.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 96 Finansposter overført til fondet

Over tid har det faktiske oljekorrigerte underskuddet, slik det fremkommer i statsregnskapet, i gjennomsnitt blitt mindre enn det som har vært anslått i budsjettene, jf. omtale i Gul bok 2025. Det har ført til at det er blitt overført mer midler fra Statens pensjonsfond utland enn det som er nødvendig for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Siden det ikke har vært noen mekanisme som korrigerer for slike avvik, har disse midlene blitt stående på konto i Norges Bank. Det har ført til en økning i statens kontantbeholdning og en tilsvarende reduksjon i likviditeten i banksystemet. Fra 1996 til 2023 akkumulerte dette seg til 82,1 mrd. kroner, hensyntatt at det ble tilbakeført 70 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland i 2022. Resterende midler ble foreslått tilbakeført i statsbudsjettet for 2025, og bevilgningen på posten er derfor 82,1 mrd. kroner.

Statsregnskapet for 2024 viser et oljekorrigert underskudd på 331,7 mrd. kroner, jf. Meld. St. 3 (2024–2025) Statsrekneskapen 2024. Det er 14,7 mrd. kroner mindre enn i nysaldert budsjett. I tråd med omtalen i Gul bok 2025 innføres en ny, årlig korreksjonsmekanisme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 14,7 mrd. kroner, til 96,8 mrd. kroner.

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

I saldert budsjett for 2025 er det ført opp 18 974 mill. kroner på kap. 5351, post 85. Bankens representantskap fastsatte 20. februar 2025 endelig beløp til 30 102,8 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 11 128,8 mill. kroner.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt og formuesskatt mv.

Det vises til kapittel 4 i Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga der regjeringen foreslår å innføre en kontoordning for jordbruket fra 1. januar 2025. Ordningen gir mulighet til å utsette skatt. Årets overskudd fra jordbruket kan overføres på kontoen, og det må betales skatt av minst 85 pst. av kontoens saldo hvert år. Provenytapet anslås til 570 mill. kroner påløpt og bokført i 2025. Provenytapet fordeles mellom stat og kommuner.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 50 mill. kroner

Post 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

Det vises til omtale under post 70.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 100 mill. kroner

Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Innføring av redusert merverdiavgiftssats på 15 pst. for vann og avløp er utsatt fra 1. mai 2025 til 1. juli 2025 for å unngå unødvendige administrative kostnader for kommunene.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 670 mill. kroner.

Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Avgift på elektrisk kraft

Det vises til forslagene i Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga om å redusere elavgiften med 4,4 øre per kWh og å innføre et fritak i elavgiften for elektrisk kraft fra fornybare energikilder, og som brukes på næringsområdet hvor den er produsert (delingsordning).

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 733 mill. kroner.

Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

Post 70 CO₂-avgift

Redusert sats for kvotepliktig innenriks sjøfart og utenriks sjøfart

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025 punkt 10.9.4 vedrørende forslag om å redusere CO₂-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktig innenriks sjøfart samt forslag om å innføre CO₂-avgift for utenriks sjøfart med redusert sats.

De reduserte satsene har ikke trådt kraft i påvente av avklaringer fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om de er i samsvar med statsstøtteregelverket. Siden spørsmålet ikke er avklart, kan det ikke budsjetteres med at de reduserte satsene trer i kraft i 2025.

Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 410 mill. kroner.

Refusjonsordning for CO₂-avgift for flydrivstoff kjøpt fra Forsvarets tankanlegg

Det vises til forslag i Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga om å innføre en ordning med refusjon av CO₂-avgift for flydrivstoff som er kjøpt fra Forsvarets tankanlegg med full sats, men der brukeren er berettiget til fritak eller lav sats. Forslaget får halvårsvirkning i 2025. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 6 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 416 mill. kroner.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Det foreslås å øke posten med 10,1 mill. kroner. Anslaget er i tråd med forutsetningene i Prop. 1 S, justert med faktiske tall for lønnskompensasjon og belastningen for merverdiavgift i 2024.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

Post 80 Renter av statens faste kapital

På denne posten inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forvaltningsbedrifter (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5603, post 80 økt med 1 mill. kroner.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Renten på foliokontoen i Norges Bank beregnes på grunnlag av renten banken får på sine utenlandske krav. Renten fastsettes for ett kvartal av gangen.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 565 mill. kroner, til 7 900 mill. kroner. Reduksjonen skyldes både lavere rente enn lagt til grunn for saldert budsjett og lavere anslått kontantbeholdning.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 80,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes lavere rente enn lagt til grunn for saldert budsjett.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 159,6 mill. kroner, til 3 003,6 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedjustering av driftskredittrammen, men effekten motvirkes delvis av høyere driftskredittrente enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

I Saldert budsjett 2025 er det ført opp 64,4 mill. kroner på kap. 5692, post 85.

Bankens styre har for 2025 anbefalt et utbytte på 76 mill. euro, hvorav 21,5 pst. eller 16,3 mill. går til Norge. Basert på eurokursen per 4. april tilsvarer det om lag 190 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 125,6 mill. kroner.

Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 71 Trygdeavgift

Det vises til omtalen under kap. 5501 post 70.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 170 mill. kroner.

2.15 Forsvarsdepartementet

Å sørge for trygghet for folk i Norge er regjeringens viktigste oppgave. For litt over ett år siden la regjeringen frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for perioden 2025–2036, jf. Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Planen er lagt frem mot et dystert sikkerhetspolitisk bakteppe og innebærer et historisk løft for å trygge Norge. Når verden er urolig, må Norge ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet. Vi må bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og nasjonal beredskap. Langtidsplanen, som ble enstemmig vedtatt på Stortinget, legger til grunn en samlet økning på 632 mrd. kroner (2025-prisnivå) til forsvaret av Norge de neste 12 årene.

I revidert budsjett for 2025 foreslår regjeringen nødvendige endringer i forsvarsbudsjettet for å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor. Regjeringen foreslår å omdisponere 65 mill. kroner innenfor forsvarsbudsjettet til å videreutvikle Etterretningstjenesten og å styrke situasjonsforståelsen. Forslaget inngår i den nødvendige moderniseringen og videreutviklingen av tjenesten. Regjeringen foreslår videre 80 mill. kroner til å forsere den planlagte personellopptrappingen i langtidsplanen, og 50 mill. kroner til å forsere investeringstiltak i personellrelaterte bygg, eiendom og anlegg.

Den usikre og dynamiske sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa med krigen i Ukraina og Russlands aggressive opptreden, samt økt usikkerhet knyttet til den nye administrasjonen i USA, tilsier at vi bør legge til rette for at Forsvaret kan opprettholde planlagt aktivitetsnivå i 2025. Regjeringen foreslår derfor en økning i bevilgningen til Forsvaret for å håndtere økte driftsutgifter, som dekkes inn gjennom omprioriteringer på forsvarsbudsjettet og tilleggsbevilgninger.

I 2025 blir NATOs nye luftoperasjonssenter (CAOC) opprettet i Norge, foreløpig i lokaler i tilknytning til Bodø lufthavn. Regjeringen foreslår en ekstraordinær bevilgningsøkning på 438 mill. kroner i 2025 slik at etableringen av midlertidig luftoperasjonssenter ikke går på bekostning av det planlagte aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025 eller andre satsinger i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Det foreslås omprioriteringer fra investeringsbudsjettet for å dekke inn nødvendige utgiftsøkninger på andre områder. Investeringsnivået er fortsatt historisk høyt og den foreslåtte reduksjonen på investeringsbudsjettet vurderes å ha håndterbare konsekvenser for gjennomføringen av planlagte investeringer i år. Regjeringen er opptatt av at det er balanse mellom investering og drift gjennom tolvårsperioden, slik at Forsvaret både har god operativ evne og samtidig gjennomfører den planlagte strukturutviklingen. Regjeringen vil komme tilbake til dette i de årlige statusrapporteringene om langtidsplanen.

I forbindelse med Innst. 227 S (2024–2025) til Prop. 107 S (2024–2025) vedtok Stortinget å øke den militære støtten til Ukraina i 2025 med 50 mrd. kroner ut over de 22,5 mrd. kroner som var satt som ramme for den militære støtten i Nansen-programmet i Saldert budsjett 2025. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det omdisponeringer og tekniske endringer knyttet til den militære støtten til Ukraina i Nansen-programmet, i hovedsak knyttet til donasjoner av materiell.

For å etablere et midlertidig luftoperasjonssenter for NATO (CAOC), forsere den planlagte personellopptrappingen i langtidsplanen og investeringer i eiendom bygg og anlegg, og sikre teknisk infrastruktur i det nye regjeringskvartalet foreslår regjeringen å øke forsvarsbudsjettet med 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Videre øker forsvarsbudsjettet med 0,6 mrd. kroner for å kompensere for økte valutautgifter i større investeringsprosjekter. Samtidig fører økte donasjoner til Ukraina og andre tekniske endringer som rammeoverføringer til andre departementer til at utgiftsrammen på forsvarsbudsjettet samlet reduseres med 3,2 mrd. kroner. I tillegg foreslås det en rekke omdisponeringer innenfor forsvarsbudsjettet med bevilgningsmessige konsekvenser for flere budsjettposter.

Med regjeringens foreslåtte endringer vil forsvarsbudsjettet i 2025 bli 171,6 mrd. kroner, inkludert militær støtte til Ukraina. Forslaget innebærer at Norge vil bruke anslagsvis 3,3 pst. av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål i 2025. Forsvarsutgiftene som andel av BNP ved slutten av året vil avhenge av hva som til slutt blir de regnskapsførte forsvarsutgiftene og den faktiske utviklingen i norsk økonomi.

Forslagene til endrede bevilgninger over forsvarsbudsjettet er nærmere omtalt under de enkelte budsjettpostene under.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter i tillegg til blant annet utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjon, Norges faste delegasjon til NATO og forsvarsråder, forsvarsattachéer og militærrådgivere. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 21,2 mill. kroner knyttet til behov for økt kapasitet i Forsvarsdepartementet som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen, gjennomføringen av langtidsplanen og tillitsreformen F24 i forsvarssektoren (12,5 mill. kroner), juridisk bistand i en rettssak (7,5 mill. kroner) og økte utgifter til deltakelse i arbeidet med evaluering av etterretningstjenesteloven (1,1 mill. kroner).

Videre foreslås bevilgningen økt med totalt 40,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1740, post 01 blant annet som følge av at Forsvarsdepartementet overtar ansvar for oppgradering og drift av graderte møterom i Forsvarets ledelsesbygg fra Statens graderte plattformtjenester (35,3 mill. kroner). Resten av økningen er knyttet til øvrige IKT-formål, herunder overføring av ett årsverk fra Statens graderte plattformtjenester til Forsvarsdepartementet (5,5 mill. kroner).

Det foreslås en økning av bevilgningen på 14,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1700, post 79, knyttet til Norges forsvarsattacheer i Kyiv og administrative utgifter til Forsvarsdepartementets Ukraina-arbeid.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner knyttet til et prosjekt om oppbygging av byråkratkompetanse på Vest-Balkan, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 71.

Videre foreslås det en økning i bevilgningen på 1,6 mill. kroner for å styrke forvaltningsoppgavene i NATO Science and Technology Organization, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 78.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 60,3 mill. kroner.

Økt bestillingsfullmakt

Som følge av et høyt aktivitetsnivå i Forsvarsdepartementet og behov for kjøp av varer og tjenester, foreslås det å øke bestillingsfullmakten på kap. 1700, post 01, med 11 mill. kroner fra 34 mill. kroner til 45 mill. kroner.

Post 22 IKT-virksomhet, kan overføres

Bevilgningen dekker budsjettmidlene til Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet (Programmet), som i dag eies og styres av Forsvarsdepartementet (FD) og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i fellesskap.

Regjeringen foreslår at hele ansvaret for eierstyringen og oppfølgingen av Programmet, endringstrinn 1,2 og 3, inkludert budsjettmidlene til Programmet, overføres fra FD til DFD fra og med 1. juli 2025. Videre legger DFD opp til at Programmet skal plasseres organisatorisk i Departementenes digitaliseringsorganisasjon fra og med 1. juli 2025. DFD vil være programeier.

Regjeringen foreslår derfor å rammeoverføre 360 mill. kroner fra kap. 1700, post 22 til DFD på kap. 1515, post 45, jf. omtale på kap. 1515, post 45 under DFD.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

Bevilgningen dekker uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1700, post 71.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,7 mill. kroner for å gi tilskudd til Frigjøringskonvoien 2025 som er en begivenhet som skal feire 80-årsjubileet for frigjøringen av Norge, samt en mindre økning av utgiftene til forvaltningen av NATO Innovasjonsfond.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,8 mill. kroner til tilskuddsordningen for forskning og utvikling innen sikkerhetspolitikk, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 117 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1760, post 45. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 1,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1700, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 118,6 mill. kroner.

Økt tilsagnsfullmakt

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter ligger an til å øke fremover. I tillegg inngås avtalene i fremmed valuta og er gjenstand for svingninger. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1700 post 78 fra 120 til 155 mill. kroner.

Post 79 Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 1 og 47, kap. 1720, post 1 og kap. 1760, post 1 og 45

Posten omfatter den militære støtten til Ukraina i Nansen-programmet.

Fratrekk som følge av donasjoner fra forsvarssektoren

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 090,4 mill. kroner som følge av donasjoner fra forsvarssektoren i 2025. Donasjoner inngår i den samlede rammen for Nansen-støtten, men trekkes fra bevilgningsbehovet. I Saldert budsjett 2025 la regjeringen til grunn en ambisjon om å donere materiell fra forsvarssektoren til en verdi av minimum 2 mrd. kroner, og det ble derfor lagt til grunn et bevilgningsfratrekk på 2 mrd. kroner i påvente av donasjoner i løpet av året. I tråd med omtalen i Prop. 107 S (2024–2025) legger regjeringen opp til at Norge skal bidra til oppbyggingen av en skalerbar ukrainsk styrke på størrelse med en brigade i samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene. En vesentlig del av Norges bidrag til brigaden vil være donasjoner av mekanisk materiell og mineryddingssystemer til en samlet verdi av 5 755 mill. kroner. I tillegg er det så langt i 2025 donert materiell for om lag 175 mill. kroner gjennom den maritime koalisjonen og donert materiell som ikke skal gjenanskaffes til en verdi av 160 mill. kroner. Dette innebærer et samlet fratrekk for donasjoner i 2025 på 6 090,4 mill. kroner, hvorav 5 913 mill. kroner gjelder materiell som skal gjenanskaffes i kommende år. Sett i sammenheng med nedtrekket som allerede er tatt høyde for i Saldert budsjett 2025 på 2 mrd. kroner blir nedtrekket 4 090,4 mill. kroner i regjeringens forslag til revidert budsjett.

Forsvarets militære støtte til Ukraina

Det foreslås å redusere bevilgningen med 780,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01. Midlene er blant annet knyttet til understøttelse av allerede donert norsk materiell, tiltak gjennom den maritime kapabilitetskoalisjonen, økte administrative utgifter i Forsvaret knyttet til forvaltning av Ukraina-støtten, utgifter til Norges bidrag i NATO Security Assistance and Training for Ukraine, tiltak for læring og operativ utvikling knyttet til den militære støtten i Nansen-programmet, og istandsetting av materiell for donasjon.

Øvrige saker

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 728 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1760, post 45. Midlene skal blant annet nyttes til anskaffelser av militært materiell for donasjon, donasjoner gjennom den maritime kapabilitetskoalisjonen, innovasjonsprosjekter og utgifter til læring og utvikling knyttet til den militære støtten i Nansen-programmet. Det foreslås også å øke bevilgningen for håndtering av prisutvikling i gjenanskaffelsesprosjekter med 13,6 mill. kroner mot en tilvarende reduksjon som omtalt på kap. 1760, post 45.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 23,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1760, post 01. Midlene skal nyttes til å styrke Forsvarsmateriells arbeid med oppfølging av donasjoner og annen militær støtte til Ukraina.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 14,5 mill. kroner mot en tilvarende økning på kap. 1700, post 01, knyttet til Norges forsvarsattacheer i Kyiv og administrative utgifter til Forsvarsdepartementets Ukraina-arbeid.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7 623,2 mill. kroner.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 1 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner knyttet til salg av tjenester fra Forsvarsdepartementets internrevisjonsavdeling til Forsvarshistorisk museum.

Post 85 (Ny) Aksjeutbytte

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner knyttet til forventet utbetaling av aksjeutbytte fra Rygge 1 AS i 2025.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftninger og utvikling av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg.

I saldert budsjett for 2025 det satt av 59 mill. kroner til prosjekt for sikker teknisk infrastruktur. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 492,2 mill. kroner.

Sikker teknisk infrastruktur er et anlegg som skal støtte statens evne til å håndtere kriser og uønskede hendelser. Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstilt 1. juli 2024, med en kostnadsramme på 2 177,7 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2024. Kostnadsrammen ble økt i desember 2024, til 2 445 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2025. Bakgrunnen for økningen var forsinkelser i prosjektet.

Prosjektet er nå ytterligere forsinket, og forventes ferdigstilt mot slutten av 2025. Forsinkelsen innebærer økte kostnader. Prosjektet har nylig gjennomgått ekstern kvalitetssikring. I tråd med anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer foreslår regjeringen en kostnadsramme på 3 194 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2025, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 224,3 mill. kroner, som gjelder endringer i husleie, mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 4710, post 01.

I Saldert budsjett 2025 er det satt av midler til et gradert konsept for regjeringens innsats i krise og krig. Bevilgningen foreslås redusert med totalt 51,6 mill. kroner knyttet til en rammeoverføring til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett på kap. 451 post 45 (43 mill. kroner), og kap. 451 post 01 (2 mill. kroner) samt en reduksjon på 5,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1740, post 01 og en reduksjon på 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på 1720, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 30,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720 post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 13 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 621 mill. kroner.

Ny bestillingsfullmakt

Det foreslås å opprette en bestillingsfullmakt tilknyttet posten slik at Forsvarsbygg kan inngå forpliktelser for senere budsjettår til vedlikeholdsprosjekter. Det foreslås totalt 500 mill. kroner i bestillingsfullmakt for å inngå innkjøpsavtaler og kontrakter før produksjonsstart. Dette vil legge til rette for effektiv produksjon første kvartal i 2026.

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Regjeringen har fattet beslutning om å etablere NATOs tredje luftoperasjonssenter (CAOC). Endelig lokalisering av operasjonssenteret er ikke avgjort, men uavhengig av endelig lokalisering vil regjeringen etablere en midlertidig CAOC inne på Bodø lufthavn. For å realisere midlertidig CAOC må arealer kjøpes tilbake fra Avinor og ett bygg må erverves. Videre vil Forsvarsbygg klargjøre lokalene og starte prosjekteringsarbeidet for endelig lokalisering. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 318 mill. kroner knyttet til tiltaket.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til å gjennomføre investeringer i personellrelatert eiendom, bygg og anlegg raskere enn det som var planlagt i langtidsplanen.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 368 mill. kroner.

Det er en tett sammenheng i langtidsplanen mellom investeringer i materiell og i eiendom, bygg og anlegg. Regjeringen foreslår at kap. 1710, post 47, tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 1760, post 45» og at kap. 1760, post 45 tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 1710, post 47». Det vil bidra til at bevilgningen til disse formålene kan ses mer helhetlig for å kunne tilpasse seg endrede forutsetninger og fremdrift for prosjekter gjennom budsjettåret.

Ny bestillingsfullmakt

Det foreslås å opprette en bestillingsfullmakt tilknyttet posten for å dekke kontraktsforpliktelser med utbetaling i senere budsjettår, for prosjekter som ikke har fått en kostnadsramme fra Stortinget. Frem til nå har flerårige forpliktelser for vedlikehold/prosjekter der det ikke foreligger en kostnadsramme fra Stortinget vært håndtert gjennom enten å inngå kontrakter kun for budsjettåret eller at produksjon for senere år er dekket gjennom opsjoner i inngåtte avtaler.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen en bestillingsfullmakt på 6,1 mrd. kroner på posten. Beregningene er basert på estimater fra Forsvarsbygg med utgangspunkt i gjeldende kunnskap om fremdriften og den eksisterende produksjonsplanen.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 1 Driftsinntekter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 224,3 mill. kroner som følge av endring i leieforhold, arealendring og økning i innleide objekter. Endringen gir tilsvarende økte utgifter for Forsvarsbygg, jf. omtale på kap. 1710, post 01.

Kap. 1720 Forsvaret

Post 1 Driftsutgifter

Siden budsjettet for 2025 ble lagt frem har noen forutsetninger endret seg. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blant annet ført til økt etterspørsel etter militært materiell og derigjennom økte priser på store deler av de varene og tjenestene som Forsvaret har behov for. Videre fører det økte aktivitetsnivået i Forsvaret de senere årene til økt behov for vedlikehold for å kunne opprettholde beredskapsevnen, spesielt for aldrende systemer som er planlagt erstattet i langtidsplanen. I tillegg har en økning i alliert aktivitet i Norge i 2025 ført til et større behov for styrkebeskyttelse under aktivitetene. For å legge til rette for at Forsvaret kan opprettholde planlagt aktivitet og beredskap i 2025 i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen, foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 2 346,7 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 780,1 mill. kroner knyttet til den militære støtten til Ukraina i Nansen-programmet mot en tilsvarende reduksjon som omtalt på kap. 1700, post 79.

Det vises til omtale under kap. 1710, post 47. I Forsvaret er det behov for å etablere et datarom, med tilhørende IKT, for en midlertidig tilrettelegging av NATOs luftoperasjonssenter (CAOC). Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 120 mill. kroner.

Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en oppbemanning på om lag 4 600 flere ansatte frem mot 2036. For å styrke evnen til å planlegge, understøtte og gjennomføre forsvarsløftet frem mot 2036 foreslår regjeringen å forsere oppbemanningen med om lag 65 årsverk i 2025. Dette kommer i tillegg til personelløkningen for 2025 som langtidsplanen legger opp til, og muliggjør en personelloppbygning på om lag 360 årsverk totalt i 2025. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 43,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1791, post 01, knyttet til håndtering av et merforbruk i Redningshelikoptertjenesten (RHT) i 2024 hvor det ble tilført 41 mill. kroner til RHT fra kap. 4720, post 1, og overføring av en IKT-funksjon (2,2 mill. kroner).

Det foreslås å øke bevilgningen med 39,6 mill. kroner knyttet til endret fordeling av midler til økt vedlikehold av eiendom, bygg og anlegg, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1735, post 21(-27 mill. kroner), kap. 1710, post 01 (-13 mill. kroner) og økning på kap. 1791, post 01 (0,4 mill. kroner).

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 01, for å håndtere at Forsvaret har fått økte utgifter som følge av priskompensasjon i Forsvarsbygg.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 01, knyttet til deltakelse i NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence i Tallinn (0,8 mill. kroner), overføring av ni årsverk fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret i forbindelse med tillitsreformen i forsvarssektoren F24 (11,7 mill. kroner) og Institutt for forsvarsstudiers ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen til Afghanistan-utvalget (7,5 mill. kroner).

Knyttet til interne endringer i Forsvaret foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1735, post 21.

Regjeringen foreslår en økning av bevilgningen på posten på totalt 12,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 4720, post 01. Merinntektene og -utgiftene er knyttet til økt ramme for avtale med Kystverket om slepeberedskap (14,4 mill. kroner) og reduserte inntekter fra Joint Warfare Center (JWC) grunnet overgang til ny modell der JWC direktefakturerer Forsvarsbygg (-2 mill. kroner).

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 922, post 71. Endringen er knyttet til en rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for kjøp av satellittdata fra Radarsat. Det vises til omtale under kap. 922, post 71, under NFD.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på Utenriksdepartementets (UD) kap. 140, post 21, knyttet til UDs andel av utgiftene til Afghanistan-utvalget. Det vises til omtale under kap. 140, post 21 under UD.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon som omtalt på kap. 1710, post 01.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 3,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1700, post 73.

Det foreslås en reduksjon på til sammen 26,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1760, post 01, som følge av at Forsvarsmateriell overtar ansvaret for strategiske anskaffelser (-128,6 mill. kroner) og at Cyberforsvaret overtar enkelte IKT-kapasiteter (102,4 mill. kroner) fra Forsvarsmateriell.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 135,4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1760, post 45 knyttet til gevinster for effektivisering (-295,4 mill. kroner), overføring av budsjettmidler til drift av ny satellitt (110 mill. kroner) og militær støtte til Moldova (50 mill. kroner). Støtten dreier seg om materiellstøtte kanalisert gjennom NATO-koordinerte prosjekter, utdanning av moldovsk militært personell og finansiell støtte til sikker infrastruktur.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 319 mill. kroner.

Økt bestillingsfullmakt

Med bakgrunn i økt satsing på å bygge opp beredskapsbeholdninger og forsyningslagre, samt lang ledetid på militært materiell, foreslås det å øke fullmaktene til å inngå forpliktelser som går ut over budsjettåret. I tillegg til dette brukes i større grad direkteanskaffelser fra industrien i forbindelse med støtten til Ukraina som også bidrar til å trekke opp behovet for fremtidige forpliktelser. Regjeringen foreslår derfor en økning av bestillingsfullmakten med 4 mrd. kroner, fra 14 650 mill. kroner til 18 650 mill. kroner.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med totalt 2,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1700, post 01.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 1 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Knyttet til fordeling av husleieutgifter foreslås det å redusere bevilgningen med 27 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01. Knyttet til interne endringer i Forsvaret foreslås det å redusere bevilgningen med 10,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01.

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten med 65 mill. kroner. Dette vil øke situasjonsforståelse og inngår i den nødvendige moderniseringen og videreutviklingen av tjenesten. Det dreier seg om å øke tjenestens kapasitet, fornye eksisterende evner og utvikle nye evner. Etterretningstjenesten må fortsatt kunne møte Forsvarets og norske myndigheters behov i en sikkerhetspolitisk virkelighet som er farligere og mer sammensatt enn på mange tiår. Raskt økende datamengder og stor dynamikk både i teknologi og leveransekrav gjør at en digital transformasjon av etterretningsproduksjon og formidling er høyt prioritert. Trusler i det digitale rom utfordrer i stadig større grad Norge og norske interesser.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 27,6 mill. kroner.

Kap. 1740 Statens graderte plattformtjenester

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1740, post 45

Posten dekker bevilgning til drift av Statens graderte plattformtjenester. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 78,9 mill. kroner knyttet til en rammeoverføring til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1515, post 45.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 25 mill. kroner for merutgifter knyttet til opprettelse av ny etat. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon om omtalt på kap. 1710, post 01.

Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 40,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt under kap. 1700 post 01.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 21 mill. kroner for midler som opprinnelig var avsatt til leie av nytt datautstyr. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1740, post 45 for å bevilgningsfinansiere utstyret, jf. omtale under kap. 1740, post 45. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 6 mill. kroner knyttet til rammeoverføring av årsverksutgifter fra Statsministerens kontor kap. 20, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 104,2 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at kap. 1740, post 01, gis stikkordet «kan nyttes under kap. 1740, post 45» for å ta høyde for endrede utgifter til investeringer.

Økt bestillingsfullmakt

Det vises til forslaget om bevilgningsfinansiering av datautstyr til Statens graderte plattformtjenester på kap. 1740, post 45. Det vil ved utløpet av 2025 gjenstå forpliktelser knyttet til allerede inngåtte avtaler. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på kap. 1740, post 01, på 90 mill. kroner for forpliktelser knyttet til eksisterende leieavtaler utover budsjettåret.

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det har tidligere vært praksis at Forsvarsdepartementet har leid datautstyr til drift av graderte tjenester. Utstyret har ikke blitt levert tilbake til leverandør siden det er blitt benyttet til gradert informasjon. Regjeringen foreslår å bevilgningsfinansiere anskaffelse av datautstyr. Dette vil gi lavere samlede kostnader sammenlignet med å leie utstyret. Statens graderte plattformtjenester skal anskaffe datautstyr for anslagsvis 120 mill. kroner i 2025. Det foreslås at beløpet bevilges på en egen investeringspost som får stikkordet «kan overføres» for å ta høyde for eventuelle periodiseringsendringer for gjennomføring av investeringer. Samlet foreslås det å bevilge 120 mill. kroner på posten.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringsutgifter til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Forsvarsmateriell har fått en betydelig økt oppdragsmengde som følge av ny langtidsplan. Regjeringen mener det vil være nødvendig med en styrking av etatens kapasitet til å gjennomføre investeringsprosjekter samt andre prioriterte formål i 2025. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 70 mill. kroner til formålet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 34,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45. Økningen består av flytting av 23,3 mill. kroner knyttet til tiltak i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sitt sikkerhetsfaglige råd og 11,6 mill. kroner knyttet til en teknisk endring i midlene til forskning og utvikling hos NSM fra kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 26,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon som omtalt på kap. 1720, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 23,8 mill. kroner knyttet til militær støtte til Ukraina mot en tilsvarende reduksjon om omtalt under kap. 1700, post 79.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner knyttet til lønnsutgifter i prosjektstillinger. Videre foreslås det en økning på 0,2 mill. kroner knyttet til Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) sikkerhetsgodkjenning av graderte informasjonssystemer.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 158 mill. kroner.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter i Norge når dette er nødvendig. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner knyttet til forsinket oppstart og godkjenning av tre kaier i Maritime Capability Programme Plan og oppgradering av rørledningene til Rygge flystasjon.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1700, post 79 og kap. 1710, post 47

Knyttet til militær støtte til Ukraina foreslås det å øke bevilgningen med 2 728 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon som omtalt på kap. 1700, post 79.

Det foreslås å øke bevilgningen med 621,8 mill. kroner knyttet til valutajustering av store investeringsprosjekter over 1 mrd. kroner. Dette er som følge av at kronen har svekket seg sammenlignet med forutsetningene som ble lagt til grunn for Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å øke bevilgningen med 117 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 78, knyttet til utgifter i forbindelse med innovasjonsprosjekter for støtte til Ukraina.

Det foreslås å rammeoverføre 2,1 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21. Rammeoverføringen skal øke driftsbevilgningen til oppdrag i Forskningsrådet for å understøtte koblinger mellom FoU på sivil og militær side.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 13,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1700, post 79, knyttet til justert anslag for utgifter til håndtering av prisutvikling i gjenanskaffelsesprosjekter for donert materiell til Ukraina.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 34,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1760, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 135,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon som omtalt på kap. 1720, post 01.

I Saldert budsjett 2025 ble det lagt til grunn utbetalinger til gjenanskaffelser av donert materiell for 1 389,2 mill. kroner. Utbetalingsplanen for 2025 er oppdatert og utgiftene er forventet redusert i 2025 grunnet forsinket leveranse i et enkeltprosjekt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 484,4 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2 541,6 mill. kroner for håndtering av merbehov på andre kapittel og poster som omtalt i innledningen.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 525,6 mill. kroner.

Det er en tett sammenheng i langtidsplanen mellom investeringer i materiell og i eiendom, bygg og anlegg. Regjeringen foreslår at kap. 1710, post 47 tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 1760, post 45» og at kap. 1760, post 45 tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 1710, post 47». Det vil bidra til at bevilgningen til disse investeringene kan ses mer helhetlig for å kunne tilpasse seg endrede forutsetninger og fremdrift for prosjekter gjennom budsjettåret.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 160 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes først og fremst forsinket oppstart og godkjenning av tre kaier i Maritime Capability Programme Plan og oppgradering av rørledningene til Rygge flystasjon.120 mill. kroner er en utgiftsreduksjon med tilsvarende inntektsreduksjon på kap. 4760 post 48. Resterende 40 mill. kroner er et mindrebehov på posten.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 1 Driftsinntekter

Regjeringen foreslår å øke bevilgingen på posten med 17 mill. kroner som følge av at Forsvarsmateriell har mottatt inntekter fra royalties fra Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo Raufoss AS, Thales Norway AS, Gudbrandsdal Industrier AS, Tuci OU og Sysint AS.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 120 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 48, som følge av forsinket oppstart og godkjenning av tre kaier i Maritime Capability Programme Plan og oppgradering av rørledningene til Rygge flystasjon.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner mot en tilvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 43,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 42,8 mill. kroner.

Andre saker

Status for gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren

Gjennom behandlingen av Innst. S 426 (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 prioriterte Stortinget trygghet for befolkningen i en mer usikker tid.

Første prioritet i langtidsplanen er å få det Forsvaret vi har til å virke. Langtidsplanen legger opp til å øke lagerbeholdningene og forsyningsberedskapen, virksomhetenes driftsrammer og Forsvaret tilføres mer personell. Bygningsmassen, IKT-infrastrukturen og den digitale grunnmuren i Forsvaret moderniseres og kapasiteten til mottak og fremføring av allierte forsterkningsstyrker øker. Gjennom å få dagens struktur til å fungere bedre, legges samtidig grunnlaget for videre vekst. Innenfor den planlagte styrkingen av Forsvaret prioriteres satsinger innenfor fire hovedområder; økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret gjennom flåteplanen av 2024, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. De fire hovedsatsingene er godt i gang og skal gjennomføres parallelt. Det vedtatte forsvarsbudsjettet for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), realiserer det første store budsjettløftet på 15,5 mrd. kroner, i tråd med prioriteringene i langtidsplanen.

I overgangen fra planlegging til gjennomføring, vil regjeringen realisere de politisk vedtatte ambisjonene på en mest mulig effektiv måte. Siden langtidsplanen ble lagt frem har det skjedd betydelige endringer i våre omgivelser. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Det er også andre endringer i rammebetingelsene som påvirker planen, blant annet høy prisvekst og lange ledetider på militært materiell som slår inn på investerings- og driftsbudsjettene, ny teknologi og nye krav fra NATO til Norge.

Regjeringen vil i den kommende stortingsmeldingen om gjennomføringen av langtidsplanen redegjøre for status, fremdrift, utfordringer og risiko, i tråd med Stortingets vedtak XIV til Innst. 426 S (2023–2024). Utfordringsbildet som tegnes opp i den årlige statusrapporteringen vil følges opp gjennom tiltak og prioriteringer i den ordinære budsjettprosessen.

Tilskudd i Nansen-programmet – militær støtte til Ukraina

Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av nysalderingen 2024 (Innst. 84 S (2024–2025) til Prop. 19 S (2024–2025)) et unntak for Forsvarsdepartementet fra Stortingets vedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd så nært opp mot oppgjørstidspunktet som mulig. Unntaket som ble vedtatt i forbindelse med nysalderingen gjaldt kun for 2024. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen et tilsvarende vedtak for budsjettåret 2025.

Gitt at det er tidlig i året og Stortinget nylig vedtok en økning av Nansen-programmet med 50 mrd. kroner, foreligger det ikke en fullstendig oversikt over hvilke tilskuddsmottakere et slikt unntak vil være aktuelt for. Regjeringen foreslår derfor en mer overordnet ordlyd i denne proposisjonen som ikke nevner enkeltmottakere, men som ivaretar behovet for utbetaling av tilskudd i tråd med omtalen i Forsvarsdepartementets Prop. 19 S (2024–2025). Et slikt unntak legger opp til nødvendig fleksibilitet i tråd med prinsippene i Nansen-programmet, men avgrenses slik at det kun gjelder utbetalinger hvor det er påkrevd for å gjennomføre nødvendige donasjoner av materiell, kapasitet og tjenester til støtte for Ukraina, i henhold til avtale eller regelverk for den enkelte donasjon, fond, eller finansieringsmekanisme. Se forslag til romertallsvedtak.

Økt fullmaktsgrense for oppstart av eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter

Regjeringen viser til romertallsfullmakt V, pkt. 5 i, jf. Innst. 7 S (2024–2025) til Prop. 1 S (2024–2025) der Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innredning) med en kostnadsramme under 500 mill. kroner. Det foreslås å øke beløpet til 1 000 mill. kroner. Dette vil gi likebehandling av eiendom, bygg og anlegg-investeringer og materiellinvesteringer ved at Stortinget først tar stilling til kostnadsramme når prosjektet er omfattet av statens prosjektmodell. Endringen vil gi Forsvarsdepartementet større handlingsrom til å vurdere oppstart av eiendom, bygg og anlegg-prosjekter basert på en helhetlig vurdering av investeringsporteføljen av materiell- og eiendom, bygg- og anleggs-prosjekter. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Økt bestillingsfullmakt kap. 1760, post 44 og 48

Grunnet en sterkt voksende portefølje med flere nye store prosjekter, foreslår regjeringen å øke bestillingsfullmaktene knyttet til kap. 1760, post 44 og 48. Særlig godkjenningen av Maritime Capability Programme Plan har ført til at Norges portefølje har økt. Norge har også sendt inn «Urgent request» på prosjekt «Restore spureline to Rygge airbase». Ved godkjenning av prosjektene vil Forsvarsmateriell mot slutten av året inngå store kontrakter som krever økt fullmakt fra Stortinget til å inngå forpliktelser for senere budsjettår.

Regjeringen foreslår å øke bestillingsfullmakten på kap. 1760, post 44, fra 370 mill. kroner til 440 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bestillingsfullmakten på kap. 1760, post 48, fra 870 mill. kroner til 1 280 mill. kroner.

Informasjon om interne endringer på kap. 1720 Forsvaret

Tabellen under viser forsvarssjefens (FSJ) planlagte tildelinger til driftsenhetene på kap. 1720, post 01 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2025, relativt til opprinnelig plan for 2025.

De viktigste interne endringene kommer som følge av:

• Overføring av avdelinger fra Forsvarets logistikkorganisasjon til grenene som følge av tillitsreformen i forsvarssektoren F24

• Fordeling av avsetning til internasjonal virksomhet fra «Norske styrker i utlandet» til avdelingene

• Fordeling av avsetning til personellopptrapping fra Forsvarsstaben til avdelingene

Videre er det fordeling av disponeringer som er foreslått under omtale av kap. 1720, post 01 og post 71.

Inkludert omdisponeringer mellom kapitler og poster på Forsvarsdepartementets budsjettområde, foreslås bevilgningen på kap. 1720 tilført 3 316,7 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1720, postene 01 og 71.

Informasjonssak om SOTG

Det skal etableres en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon innen utgangen av 2026, jf. omtale i kap. 3.1.8 i Prop. 1 S (2024–2025) for Forsvarsdepartementet. Som det fremgår av denne omtalen, skal den operative evnen gradvis øke i perioden etter 2026. Ved utgangen av 2026 vil den nye skvadronen være i stand til oppdragsløsning. I en overgangsfase vil avdelingen operere ut fra både Ramsund og Haakonsvern i påvente av ferdigstillelse av nødvendig eiendom, bygg og anlegg i Ramsund. Samtidig vil øving og trening fortsette, og bidra til stadig økning av avdelingens kapasitet. Full operativ evne vil først oppnås når alle innsatsfaktorer er på plass, og enheten får øvd og trent tilstrekkelig sammen.

Resultat av FoU-ordningen «Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi»

Regjeringen arbeider med å forbedre gjeldende tilskuddsordninger, og vil i løpet av 2025 evaluere gjeldende FOU-ordning om samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Samarbeidsordningen er et sentralt tiltak i den forsvarsindustrielle strategien og er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Forsvarsdepartementet legger opp til å evaluere dagens ordning og utarbeide en forskrift for ordningen. I påvente av evaluering og forskrift vil midler til FoU-samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien tildeles som enkeltstående tilskudd. Følgende mottakere vil tildeles enkeltstående tilskudd i 2025.

2.16 Energidepartementet

Kap. 1800 Energidepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner til delvis inndekning for økte administrative utgifter på kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat i forbindelse med innføring av Norgespris.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner. Økningen har sammenheng med oppdatert anslag over utbetalingsbehov og valutajusteringer, hovedsakelig knyttet til bidraget til ACER og IEA.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Driftsutgifter

Innføring av Norgespris og strømstønad for fjernvarme vil medføre behov for å forberede, gjennomføre og følge opp ordningene, jf. omtale under ny post 78 Norgespris for fjernvarme. I denne sammenhengen må det blant annet etableres administrative rutiner og utvikles IT-løsninger for inn- og utbetalinger, informasjon og veiledning til husholdninger, boligselskaper og fjernvarmeselskaper mv., tilsyn og kontroll, og behandling av klagesaker på tilsvarende måte som for strømstønadsordningen og Norgespris for strøm, jf. omtale under post 26. Det arbeides med å avklare hvilke aktører som skal administrere ordningene for fjernvarme, og det er i den sammenheng behov for å øke bevilgningen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil få i oppgave å forberede, gjennomføre og følge opp ordningen med Norgespris for strøm, jf. omtale under ny post 77 Norgespris for strøm. Dette vil medføre behov for økt bevilgning til bistand til utvikling av tekniske løsninger for inngåelse av avtale om Norgespris, IT-løsninger for inn- og utbetalinger, informasjonsarbeid, samt tilsyn og kontroll. Videre vil RME behandle klager og forespørsler som følge av innføringen av Norgespris.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner.

Post 62 Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft

Innbetalt produksjonsavgift fra landbasert vindkraft for 2024 fordeles og utbetales av NVE til vertskommunene i 2025. For 2024 var avgiftssatsen 2,3 øre/kWh, og det ble innbetalt 332,9 mill. kroner. Det er en reduksjon på 38,1 mill. kroner fra Saldert budsjett 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 38,1 mill. kroner.

Post 75 Strømstønadsordning, overslagsbevilgning

Bevilgningen til strømstønadsordningen skal dekke utbetaling av stønad for strømforbruk fra desember 2024 til og med november 2025. Med utgangspunkt i gjennomførte utbetalinger så langt i 2025 og terminpriser per mars 2025, anslås bevilgningsbehovet for strømstønadsordningen redusert med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025.

Videre anslås bevilgningsbehovet for ordningen å reduseres med ytterligere om lag 400 mill. kroner i 2025, som følge av at en andel av strømkundene antas å bytte over fra dagens strømstønadsordning til Norgespris for månedene oktober og november. Se nærmere omtale under ny post 77 Norgespris for strøm. Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger har vært på høring. Energidepartementet vil snarlig fremme en lovproposisjon for Stortinget, med forslag til innretning av ordningene.

Videre foreslår regjeringen å sette forbrukstaket for strømstønadsordningen til 4 000 kWh per måned per målepunkt, tilsvarende forbrukstaket for Norgespris for strøm for boliger, jf. omtale under post 77. Like forbrukstak for ordningene vil gjøre det enklere for husholdningene å gjøre vurderinger mellom de to ordningene. Under gjeldende strømstønadsordning er forbrukstaket 5 000 kWh per måned per målepunkt. Reduksjonen i forbrukstak under strømstønadsordningen reduserer isolert sett utgiftene under ordningen lite. Det tas sikte på at endringen trer i kraft fra og med 1. oktober.

Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget for strømstønadsordningen. Statens faktiske utgifter avhenger av faktiske strømpriser og husholdningenes forbruk, samt hvor mange husholdninger som velger Norgespris for strøm.

Samlet anslås utbetalinger under strømstønadsordningen i 2025 nedjustert med 1,4 mrd. kroner til 3,4 mrd. kroner. Anslaget er usikkert.

Som følge av innføringen av Norgespris for strøm, foreslås det å endre navn på post 75 fra «Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter» til «Strømstønadsordning». Norgespris for strøm budsjetteres på ny post 77 Norgespris for strøm.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,4 mrd. kroner.

Post 77 (Ny) Norgespris for strøm, overslagsbevilgning

For å gi husholdninger i hele landet forutsigbarhet for strømutgiftene i en tid med volatile og tidvis svært høye priser, foreslås det å innføre Norgespris for strøm.

Forslaget om Norgespris er innrettet som en statlig finansiert ordning som innebærer at den enkelte nettkunde avregnes mot en fast pris per kWh. Regjeringens forslag omfatter nettkunder med egen strømmåler som er rettmessig registrert som husholdningskunde eller fritidsboligkunde. Det foreslås at ordningen avgrenses mot næringskunder. For husholdninger vil Norgespris være et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Også for fritidsboliger vil ordningen være valgfri. Ordningens innretning vil lovfestes. Energidepartementet vil snarlig fremme en lovproposisjon for Stortinget, med forslag om innretning av ordningene.

Om ordningen

Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger har vært på høring. Forslag om Norgespris innebærer at den enkelte nettkunde avregnes mot en fast pris per kWh. Når spotprisen i kundens prisområde er høyere enn Norgesprisen mottar kunden en støtte fra staten lik differansen mellom Norgespris og spotpris. Når spotprisen er lavere enn Norgesprisen avregnes kunden for differansen mellom Norgespris og spotpris. Beregningene gjøres time for time, og multipliseres med tilhørende forbruk i den enkelte time. Summen av dette vil dermed kunne innebære både ut- og innbetalinger fra og til staten. Beløpet som kunden enten mottar eller får som tillegg på regningen er beskrevet som et «prissikringsbeløp». Prissikringsbeløpet vil variere med utviklingen i spotprisen, og husholdningen vil etter avregning stå overfor en fast pris eksklusive merverdiavgift og andre avgifter. Nettleie, avgifter og påslag fra kraftleverandøren kommer i tillegg.

Forslaget innebærer at prissikringsbeløpet vil mottas eller innbetales månedlig. Nettselskapet skal beregne beløpet. Inn- og utbetalinger til og fra nettkunden vil skje etterskuddsvis, for påløpt forbruk i foregående måned. Prissikringsbeløpet skal enten trekkes fra eller legges til på kundens nettleiefaktura. Dersom prissikringsbeløpet er positivt og høyere enn kundens månedlige nettleie, utbetales differansen til kunden. Hvis prissikringsbeløpet er negativt, skal beløpet kreves inn. I tilfeller der kunden har felles faktura for strøm og nettleie fra kraftleverandør (gjennomfakturering), skal prissikringsbeløpet fremgå på fellesfakturaen.

Forslaget innebærer at prissikringsbeløpene vil nettoavregnes mellom staten, nettselskapene og kundene. Bruttobudsjettering og bruttoregnskapsføring av de månedlige prissikringsbeløpene som blir netto utbetalt eller netto innbetalt til/fra nettselskap samlet for en måned, vil ikke gi en hensiktsmessig eller fullstendig oversikt over alle bruttobeløp som er overført mellom nettselskapene og kundene og mellom nettselskapene og staten. Som følge av dette, foreslås det en fullmakt til å nettoføre ut- og innbetalinger av prissikringsbeløp som følger av avregning måned for måned på budsjettposten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslaget innebærer videre at husholdninger kan velge å inngå avtale om Norgespris for boliger og/eller fritidsboliger inntil ett kalenderår av gangen, og at kundens målepunkt for strøm bindes til avtalen ut kalenderåret dersom man velger å tegne en slik avtale. Kundens målepunkt vil være bundet i inntil 15 måneder dersom avtalen om Norgespris er inngått i perioden fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026. Det foreslås at nivået på Norgespris justeres 1. januar og gjelder for ett kalenderår av gangen, med unntak av i 2025–2026. Fra og med 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 foreslås det en Norgespris på 40 øre/kWh eksklusive avgifter, jf. forslag til romertallsvedtak. Prisen etter avgifter, nettleie og påslag i avtalen med kraftleverandøren vil være høyere, og variere avhengig av hvor i landet man bor. Eksempelvis har Finnmark, Troms og Nordland fritak fra å betale merverdiavgift.

Første justering av Norgesprisen vil skje med virkning fra 1. januar 2027. Prisjusteringen i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet på strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta formålet med ordningen, som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen.

I høringsnotatet om forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger ble det presenterte tre alternative forbrukstak for Norgespris og strømstønadsordningen på henholdsvis 5 000 kWh, 4 000 kWh og 3 000 kWh per måned per målepunkt for boliger. For fritidsboliger ble det presentert alternative forbrukstak på 1 500 kWh, 1 000 kWh og 500 kWh per måned per målepunkt.

Regjeringen foreslår et forbrukstak på 4 000 kWh per måned per målepunkt for boliger og et forbrukstak på 1 000 kWh per måned per målepunkt for fritidsboliger. Regjeringen foreslår like forbrukstak for Norgespris og strømstønadsordningen. Dette vil gjøre det enklere for kundene å vurdere hvilken av de to ordningene de skal velge. Det vises til omtale under post 75.

Regjeringen anerkjenner at et lavt tak kan gi sterkere insentiver til energieffektivisering og strømsparing hos flere husholdninger i perioder der markedsprisen er høyere enn Norgesprisen eller over innslagspunktet i strømstønadsordningen. Samtidig vil et lavt tak i større grad kunne ramme enkelte husholdninger med et høyt nødvendighetsforbruk. I gjennomsnitt er det en positiv sammenheng mellom inntektsnivå og strømforbruk. Samtidig er det stor variasjon i strømforbruket på alle inntektsnivåer. Regjeringens forslag til forbrukstak balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen.

I høringen av forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, mente mange høringsinstanser at forbrukstaket for boliger bør settes til 3 000 kWh eller lavere. Samtidig mente enkelte høringsinstanser som representerer forbrukerne, samt en rekke privatpersoner, at taket bør settes til 4 000 eller 5 000 kWh.

Regjeringen vektlegger at et tak på 4 000 kWh for boliger gir husholdningene forutsigbarhet, og i stor grad vil sørge for at forbruket til de aller fleste boliger på vinterstid dekkes. Samtidig gir et tak på 4 000 kWh sterkere insentiv til energieffektivisering og strømsparing for husholdningene med høyest forbruk.

I 2024 hadde 9 pst. av alle norske husholdninger et forbruk som oversteg taket på 4 000 kWh i én eller flere måneder. I 2023 var gjennomsnittlig årlig forbruk for husholdninger 15 700 kWh per år og 1 308 kWh per måned. Blant fritidsboligene hadde 49 pst. et forbruk som oversteg 1 000 kWh i én eller flere måneder i løpet av 2024. I 2023 var gjennomsnittlig årlig forbruk for fritidsboliger 5 100 kWh per år. Det er naturlig at taket for fritidsboliger settes lavere enn for boliger, gitt graden av nødvendighet, forbruksnivå og -mønster.

Kostnadsanslag

Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget for Norgespris. Statens utgifter og inntekter vil avhenge av hvor mange som velger ordningen, utviklingen i strømpriser og strømforbruk. Anslagene er derfor beheftet med stor usikkerhet.

Når det gjelder andelen som velger Norgespris, tilsier strømpriser basert på terminpriser fra mars 2025 at det er større sannsynlighet for at husholdninger i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) vil velge Norgespris. Hvor stor andel av husholdningene som vil velge Norgespris eller fortsette med strømstønad er usikkert, og avhenger blant annet av preferansene til husholdninger i ulike deler av landet, hvor aktive husholdningene er i valg av type strømstønad og forventninger om fremtidige strømpriser. Det må også forventes en viss treghet med tanke på eventuelt valg av Norgespris, ettersom kundene ikke automatisk får Norgespris. Dette taler for at en lavere andel velger Norgespris i 2025 enn i 2026 og eventuelt senere år. De samme forutsetningene og antakelsene om forbrukernes handlingsmønster gjelder også for fritidsboliger. For fritidsboliger avhenger valg av Norgespris trolig også av andelen strømforbruk som skjer på sommeren og på vinteren. Ettersom strømstønad ikke er et alternativ for fritidsboliger, legges det imidlertid til grunn at andelen av fritidsboliger som velger Norgespris er høyere enn andelen av boliger.

I kostnadsanslaget for 2025 er det på usikkert grunnlag lagt til grunn at 60 pst. av boligene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) inngår avtale om Norgespris i 2025. For fritidsboliger er det lagt til grunn at 80 pst. av fritidsboligene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) inngår avtale om Norgespris i 2025. For Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) er det lagt til grunn at ingen boliger eller fritidsboliger vil velge Norgespris i 2025.

I tillegg til usikkerheten om andelen strømkunder som velger Norgespris fremfor dagens strømstønadsordning, er det usikkerhet om utviklingen i strømpriser og strømforbruk frem i tid. Ordningen vil innebære økte utgifter for staten i timer hvor strømprisen er over Norgespris, og inntekter i timer hvor strømprisen er under Norgespris. Forholdet mellom inntekter og utgifter vil også variere mellom prisområdene.

Samlet sett anslås innføring av Norgespris for strøm på 40 øre/kWh eksklusive merverdiavgift og andre avgifter å innebære et bevilgningsbehov på netto om lag 1 200 mill. kroner i 2025. Av dette er om lag 1 120 mill. kroner knyttet til boliger og 80 mill. knyttet til fritidsboliger. Det ventes ingen innbetalinger under ordningen i 2025. Bevilgningsanslaget er gjort med bakgrunn i husholdningenes forbruksprofil fra 2024 og anslag på strømpriser for 2025 basert på terminpriser fra mars 2025. Anslaget er usikkert. På usikkert grunnlag anslås netto utbetalinger til Norgespris i 2026 til om lag 6,6 mrd. kroner.

Som følge av at husholdningskunder med Norgespris ikke får strømstønad, anslås bevilgningen til strømstønadsordningen redusert med om lag 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1820, post 75. Dette gjør at innføring av Norgespris i 2025 netto anslås å koste om lag 800 mill. kroner mer enn kun å videreføre strømstønadsordningen.

I år der spotprisen er relativt sett lav gjennom hele året, kan statens utgifter bli lavere. Dette kan for eksempel være tilfelle i år med mye nedbør (våtår) som øker det norske kraftoverskuddet i kombinasjon med høy produksjon av solkraft og vindkraft i landene rundt oss. Motsatt vil statens utgifter øke i år der spotprisen er relativt høy gjennom hele året. Dette kan være tilfelle i for eksempel år med kalde vintre eller år med mindre tilsig enn i et normalår (tørrår).

Det foreslås en bevilgning på 1 200 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utbetaling i forbindelse med Norgespris for strømforbruk fra oktober til og med november 2025. Strømbruk for desember 2025 vil utbetales i 2026 på samme måte som for strømstønadsordningen.

Post 78 (Ny) Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning

For å bidra til å redusere utgiftene til oppvarming for husholdningskunder av fjernvarmeanlegg foreslås det å innføre Norgespris og strømstønad til husholdninger som bruker fjernvarme. Forslaget innebærer at ordningene for fjernvarme får om lag samme innretning som Norgespris for strøm og strømstønadsordningen, jf. post 75 og ny post 77. Norgespris for fjernvarme vil også være tilgjengelig for fritidsboliger. Ordningene for fjernvarme skal lovfestes. Energidepartementet vil snarlig fremme en lovproposisjon for Stortinget, med forslag om innretning av ordningene.

Om ordningen

Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger har vært på høring. Forslaget innebærer at fjernvarmekundene kan velge mellom å inngå avtale om Norgespris, som innebærer at kunden avregnes mot en referansepris på strøm på 40 øre/kWh eksklusive avgifter for fjernvarme eller motta en strømstønad per kWh fjernvarme tilsvarende 90 pst. av strømpris som overstiger 75 øre/kWh eksklusive avgifter. En forskjell fra ordningene som foreslås for strøm, er at støtten for fjernvarme ikke vil bli beregnet time for time, men for et gjennomsnitt per måned. Bakgrunnen er at mange fjernvarmekunder avregnes månedlig eller sjeldnere. På samme måte som for strøm, vil strømstønad være standard ordning for alle fjernvarmekunder. Dersom kunden ønsker Norgespris, må kunden gjøre et aktivt valg. Etter energiloven skal prisen for fjernvarme ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Fjernvarmepris skal dekke kostnader knyttet til både varmeleveranse og til distribusjon (rørnett). Dette er forskjellig fra strømprisen som kun dekker strømleveransen, mens nettleien dekker distribusjonen av strøm. Endelig fjernvarmepris til kunden vil derfor normalt være høyere enn strømpris.

På samme måte som for Norgespris på strøm, kan prissikringsbeløpet for fjernvarme også medføre netto innbetalinger i perioder. Bruttobudsjettering og bruttoregnskapsføring av de månedlige prissikringsbeløpene, vil ikke gi en hensiktsmessig eller fullstendig oversikt over alle bruttobeløp som er overført mellom fjernvarmeselskapene og kundene og mellom fjernvarmeselskapene og staten. På samme måte som for Norgespris på strøm, foreslås det derfor en fullmakt til å nettoføre ut- og innbetalinger av prissikringsbeløp som følger av avregning måned for måned på budsjettposten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilsvarende ordningene for strøm, innebærer forslaget at husholdninger kan velge å inngå avtale om Norgespris for inntil ett kalenderår av gangen. Kundens energimåler for fjernvarme vil bindes til avtalen ut kalenderåret dersom man velger å tegne en slik avtale. Det foreslås at nivået på Norgespris justeres 1. januar og gjelder for ett kalenderår av gangen, med unntak av i 2025–2026. Fra og med 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 foreslås det en Norgespris på 40 øre/kWh eksklusive avgifter, jf. forslag til romertallsvedtak. Første justering av Norgesprisen vil skje med virkning fra 1. januar 2027.

Det foreslås et forbrukstak på 3 500 kWh per måned for Norgespris og strømstønad til husholdninger som bruker fjernvarme, det vil si noe lavere enn for strøm. Differansen i størrelsen på forbrukstakene begrunnes med at fjernvarmekunder også bruker strøm, blant annet til belysning, elektriske apparater mv. Det finnes også enkelte fritidsboliger som er knyttet til fjernvarmenettet. Det tas sikte på at forbrukstaket for fjernvarme i fritidsboliger settes til 1 000 kWh per måned, tilsvarende Norgespris på strøm.

Kostnadsanslag

Anslag for utgifter ved Norgespris som retter seg mot husholdningers fjernvarmeforbruk i boliger og fritidsboliger er usikre. Statens utgifter og inntekter vil avhenge av hvor mange som velger ordningen, utviklingen i strømpriser og faktisk fjernvarmeforbruk.

Når det gjelder andelen velger Norgespris for fjernvarme, tilsier strømpriser basert på terminpriser fra mars 2025 at det er større sannsynlighet for at husholdninger i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) vil velge Norgespris. Hvor stor andel av husholdninger som vil velge Norgespris er usikkert. Av samme grunner som beskrevet under Norgespris for strøm under post 77, legges det til grunn at husholdninger og fritidsboligeiere i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) ikke vil velge Norgespris for fjernvarme.

Det anslås på usikkert grunnlag at 70 pst. av fjernvarmekundene i Sør-Norge vil velge Norgespris, mens alle husholdninger og fritidsboligeiere i Midt- og Nord-Norge vil beholde strømstønadsordningen for fjernvarme. Som følge av antatt treghet med tanke på eventuell innmelding i Norgesprisordningen, legges det til grunn en høyere andel for Sør-Norge i 2026. At flere fjernvarmekunder enn strømkunder anslagsvis vil velge Norgespris begrunnes med at det i de fleste tilfeller er boligselskap (borettslag o.l.) som vil ta beslutning om inngåelse av Norgespris for fjernvarme. Videre er fjernvarme et produkt som kun brukes til oppvarming. Forbruket er klart høyest i vinterhalvåret når strømprisene normalt er høyere. Dette kan tilsi at en større andel fjernvarmekunder vil velge Norgespris sammenlignet med strømkunder.

Som grunnlag for beregning av overslagsbevilgningen er det benyttet strømprisanslag basert på terminpriser for strøm fra mars 2025 og tall fra SSBs fjernvarmestatistikk for levert fjernvarme til husholdninger i 2023. Med bakgrunn i ovennevnte forutsetninger, anslås bevilgningsbehovet ved Norgespris for fjernvarme for 2025 til om lag 65 mill. kroner. Av dette er hoveddelen knyttet til husholdninger fordi svært få fritidsboliger bruker fjernvarme. Det ventes ingen innbetalinger under ordningen i 2025. For 2026 anslås bevilgningsbehovet på usikkert grunnlag til knappe 370 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner. Bevilgningen vil dekke utbetaling av Norgespris for fjernvarme fra oktober til november 2025. Norgespris for fjernvarme for desember 2025 vil utbetales i januar 2026 på samme måte som for strøm.

Post 79 (Ny) Strømstønad for fjernvarme, overslagsbevilgning

Jf. omtale under ny post 78 foreslås det å innføre strømstønad til husholdninger som bruker fjernvarme, tilsvarende strømstønadsordningen for strøm. Energidepartementet vil snarlig fremme en lovproposisjon for Stortinget om Norgespris og strømstønad til husholdninger, med forslag om innretning av ordningene.

I 2025 vil strømstønad for fjernvarme tilsvare 90 pst. av strømpris som overstiger 75 øre/kWh eksklusive avgifter. Til forskjell fra ordningene for strøm vil strømstønad for fjernvarme beregnes som et gjennomsnitt per måned, istedenfor per time. Dette skyldes at mange fjernvarmekunder avregnes månedlig eller sjeldnere.

Ettersom den gjennomsnittlige fjernvarmeprisen i oktober og november ikke antas å overstige terskelverdien på 75 øre/kWh eksklusive avgifter, antas det heller ikke utbetaling av strømstønad til fjernvarmekunder i 2025. Anslaget er imidlertid usikkert. På dette grunnlag fremmes forslag til fullmakt til å utgiftsføre eventuell utbetaling av strømstønad i 2025 uten bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak.

På samme måte som strømstønadsordningen under post 75, vil strømstønadsordningen for fjernvarme være en lovfestet ordning og dermed ha stikkordet «overslagsbevilgning», jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

I tråd med kravet til realistisk budsjettering foreslås det å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 12 mill. kroner til 954 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak forskyvninger til senere år.

Forskyvningen medfører isolert sett at tilsagnsfullmakten på posten må øke tilsvarende. Ettersom Forskningsrådet har nedjustert rammen for nye tilsagn i 2025 er det kun behov for at tilsagnsfullmakten økes med 1 mill. kroner til 4 151 mill. kroner i 2025, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på 4 151 mill. kroner.

Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Konsernets overskudd etter skatt for 2024, justert for endring i saldo for mer- og mindreinntekt etter skatt, utgjør 1 218 mill. kroner. For regnskapsåret 2024 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 051 mill. kroner. Reduksjonen i konsernets overskudd skyldes i hovedsak økte systemdriftskostnader.